EKSPORTEN I APRIL 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EKSPORTEN I APRIL 2012"

Transkript

1 JLR/ Innovasjon Norge Kontaktperson: John L. Rogne EKSPORTEN I APRIL 2012 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall MÅNEDSTALL April 2012 Verdiendring fra april 2011 Mill NOK Prosent I alt uten skip og plattformer ,6 - Råolje ,2 - Naturgass ,6 - Kondensater ,0 - Andre varer (trad. varer) ,2 AKKUMULERTE TALL Jan.-april 2012 Verdiendring fra jan.-april 2011 Mill NOK Prosent I alt uten skip og plattformer ,0 - Råolje ,8 - Naturgass ,2 - Kondensater ,6 - Andre varer (trad. varer) ,0 Fallende vareeksporten i april Samlet vareeksport (utenom skip) falt med 1,6 prosent i april, sammenlignet med samme måned i fjor. Holder vi råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten (tradisjonell vareeksport) var det en nedgang på 8,2 prosent. Hele påska var i april både i 2011 og i år, og måneden hadde 18 virkedager begge år. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted-/teknologiindustri) har hatt store svingninger i eksportverdien fra måned til måned. For hele 2011 er det en nedgang på 6,0 prosent. Så langt i år hadde denne gruppen en økning på 9,2 prosent og i april var det en økning på 10,3 prosent, sammenlignet med april i fjor. Blant annet ser det ut til at leveransene til koreanske verft har bidratt til denne økningen. Svingninger fra måned til måned kan skyldes store enkeltskipninger. Det kan også være skifte mellom eksport og leveranser til norsk sokkel eller produksjon for lager (større konstruksjoner). Eksportverdien for raffinerte oljeprodukter (som inngår i fastlandseksporten) økte i 2011 med 21,7 milliard kroner eller 44,4 prosent. I april 2012 var det en nedgang på 1,6 milliarder kroner eller 20,9 prosent, til 6,2 milliarder kroner, sammenlignet med april i fjor. Så langt i 2012 er det en økning på 2,8 milliarder kroner eller 11,5 prosent. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, falt den øvrige fastlandseksporten med 3,8 prosent i april, og hittil i år er nedgangen 0,5 prosent. Todelingen mellom det som har med olje, gass å gjøre og resten av eksporten har vært tydelig. Statistisk sentralbyrås ordrestatistikk for industrien viste 3,5 prosent nedgang i ordreinngangen fra 4. kvartal 2011 til 1. kvartal 2012, etter 10 og 16,7 prosent nedgang de to foregående kvartalene. Ordreinngangen økte med 3,0 prosent for eksportmarkedet, men var 9,8 prosent lavere enn kvartalet før for hjemmemarkedet. Dette ga samlet noe nedgang i ordrereserve fra 4. kvartal til 1.kvartal, men reduksjonen var vesentlig mindre enn i de to foregående kvartalene. Produsenter av skip og plattformer økte ordrereserven igjen i 1. kvartal, etter en midlertidig nedgang i 4. kvartal. For denne gruppen økte reservene også i de tre første kvartalene i 2011, og den er nå 20,8 prosent over nivået i 1. kvartal i fjor. For alle grupper var ordrereserven for eksportmarkedet i 1. kvartal ,7 prosent høyere enn i 1. kvartal For hjemmemarkedsmarkedet har det vært en økning i reserven på vel 14 prosent det siste året. Stekest økning i ordrereserven siste år er det maskinindustrien som har med 44 prosent økning. Stekest nedgang i reserven sisre året er det kjemisk og farmasøytisk industri og metallindustrien som har, med henholdsvis 65 og 16 prosent lavere reserver i 1. kvartal 2012.

2 2 Industriproduksjonen (fastlandet) hadde (sesongkorrigert) en nedgang på 0,5 prosent fra februar til mars. Sammenlignes tremånedersperioden januar-mars, med tremånedersperiode før, var det 0,4 prosent økning i produksjonen. Fra 2010 til 2011 økte industriproduksjonenn med 1,11 prosent. Som figuren viser, har veksten i produksjonsvolumet de siste månedene flatet ut, etter markert økning fra sommeren 2009 til sommeren Metallvareindustri, maskinindustri og bygging av skip økte produksjonen med henholdsvis; 3,1, 5,7 og 3,0 prosent i Veksten her knyttes til de rekordhøye nvesteringene i olje- og gassvirksomhet. Indeksen for omsetningen i industrien, som er basert på verditall, har over tid har vist sterkere vekst. Denne er vist i påfølgende figur. Forskjellen mellom omsetnings- og produksjonsindeksen ligger i at den første er basert på verdi i løpende priser, mens produksjonsindeksen i prinsippet skal vise volumutviklingen. Endring i lagerbeholdning (spesielt for varer under arbeid som akkumulerer stor verdi) kan også gi forskjeller. Sammenligner vi omsetningen de tre siste måneder (til og med mars med tremånedersperioden før, var det en økning i omsetningen i industrien på 3,0 prosent (sesongkorrigert). For eksportindustrien var det 1,1 prosent økning, mens det var 4,1 prosent økning for hjemmemarkedsindustrien. Ser vi utenfor Norges grenser, var det i eurolandene og i hele EU en nedgang i industriproduksjonen fra februar til mars på 0,3 og 0,4 prosent. De 17 eurolandene hadde nedgang i industriproduksjonen på 2,2 prosent siste året (fra mars 2011 til mars 2012). For alle 27 EU-landene var nedgangen 1,9 prosent. I Norge var produksjonen i mars i år 0,8 prosent lavere enn i mars i fjor(fastlandsindustrien). De aller siste månedenee har det vært stagnasjon og nedgang i industriproduksjonenn i Europa, og spesielt svak utvikling i sør, med hele 8,5 prosent nedgang i Hellas. Sverige og Finland hadde også en svak utvikling det siste året med en nedgang på 3,8 og 6,1 prosent, som er blant de svakere i EU.

3 3

4 4 Industriproduksjon - Januar 2005-des Kilde: SSB - Produksjonsindekser Industri I januar ble det eksportert 10,4 milliarder standard kubikkmeter gass. Det høyeste måneds- kvantum som er registrert. I april var eksportvolumet 8,8 standard kubikkmeter, en økning på 2,1 milliarder fra april i fjor. I februar og mars var volumene 10,0 og 10,3 kubikkmeter. I kroner utgjorde naturgasseksporten 24,2 millioner i januar, 22,9 milliarder februar, 24,0 milliarder i mars og 20,4 milliarder i april. Det siste er 43,6 prosent høyere enn i april i fjor. Økningen relateres blant annet til kald vinter og vår i Europa. For hele 2011 var det en økning i verdien av gasseksporten på 13,2 prosent. NOK per fat Råoljepris JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Råoljeprisen har etter en utflating på et høyt nivå i 2011, økt ytterligere i staren av Den falt litt tilbake i april med et gjennomsnitt på 695 kroner fatet. I mars passerte månedsprisen 700 kroner, og satte ny månedsrekord med et gjennomsnitt på 723 kroner per fat. I februar var gjennomsnittlig råoljepris 692 kroner fatet, opp fra 670 kroner i januar. Antall produserte fat falt fra 44,2 millioner i februar til 42,5 millioner i mars og 38,4 millioner i april, etter å ha økt fra 39,8 millioner i januar. Sammenlignet med april 2011, er det en nedgang i antall fat på 9,6 millioner (20,0 prosent).

5 5 Inngangen til en vedlikeholdsperiode har bidratt til lavere eksportvolum i april. I januar 2011 falt produksjonen med 1,9 millioner fat fra måneden før, til 50,3 millioner fat, i februar ytterligere ned til 40,7 millioner, men i mars og april opp igjen til henholdsvis 44 og 48 millioner fat. I mai falt produksjonen til rundt 38 millioner fat, og holdt seg på samme nivå i juni. I juli økte produksjonen igjen til 45,8 millioner fat, for så å falle til 42,3 millioner fat i august, 41,5 millioner i september, 37,2 millioner i oktober, knapt 41 millioner fat i november og 45,9 millioner i desember. Det siste var 9 prosent lavere enn i desember Råoljeprisen har nå passert den gamle månedsrekorden på 704 kroner fatet fra juli Etter den rekorden falt oljeprisen kontinuerlig i resten av 2008, for igjen å øke gjennom Prisutviklingen fra 2010 og utover er vist i figuren over. De langsiktige prisutsiktene for olje er mer usikre. På kort og mellomlang sikt kan en konjunkturnedgang gi lavere priser, og på lengre sikt vil utvikling av alternativer, som skiferbasert olje- og gassproduksjon i USA kunne påvirke markedet. Det er i ferd med å skje et teknologisk gjennombrudd på dette området, og USA har svært store forekomster. Dette kan gi betydelig produksjon av både olje og gass. En brems for denne utviklingen kan være miljøutfordringer knyttet til konsekvenser for blant annet grunnvann. Omfattende nedstengning av atomkraftanlegg vil også kunne påvirke olje- og gassetterspørselen. Etter langvarig stans med kontroll og oppgradering er Japan nå klar for å starte opp igjen de to første atomkraftverkene, etter jordskjelvet og nedstengning av samtlige verk. En ventet heving av levestandarden i Asia de nærmeste tiårene vil øke enegietterspørselen. På kort sikt kan også uro i oljeproduserende land i midt østen og boikott av Iran bety strammere marked og økt pris. Eksport av råolje og naturgass utgjorde hele 63,7 prosent av samlet vareeksport (eks. skip) i april. Tar vi også med de raffinerte energiproduktene og elektrisk strøm, øker denne andelen til 72,9 prosent. I april i fjor var andelene 61,1 og 71,8 prosent, og for hele 2010 var disse andelene 57,7 og 64,7 prosent og hele ,3 og 68,3 prosent. Dette viser at energi er i ferd med å få en stadig viktigere rolle i norsk eksport, drevet av den sterke prisutviklingen på olje og oljeprodukter de siste årene. Bakerst i denne rapporten er en tabell som viser Statistisk sentralbyrås foreløpige regnskap for samlet utenrikshandel og utenriksregnskap i Eksportprisene Prisindeksene for utenrikshandelen utarbeides kvartalsvis, og for samlet fastlandseksporten var det, etter økning på 3,4 prosent fra fjerde kvartal 2011 til 1. kvartal i år likevel en nedgang på 1,6 prosent fra 1. kvartal i Volumindeksen har gått motsatt, og falt med 0,6 prosent fra 4. til 1. kvatal, men har økt med 7,0 prosent fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Figurene viser den sesongkorrigerte pris og volumutviklingen (utenom skip) for vareeksporten, vareeksporten utenom råolje og naturgass (fastlandseksporten) og vareimporten. Alle indeksene startet på 100 i år Volumet av samlet vareeksport (utenom skip) har som vi ser ikke økt de siste 11 årene (Indeksen ligger fortsatt omtrent på 100). Fastlandseksporten har økt med nær 40 prosent, og importvolumet har økt med 63 prosent siden Vi ser nå en utflating i volumet for fastlandseksporten.

6 6 Prisbildet har i motsetning til volumutviklingenn vært gunstig for Norge. Ferdigvarene vi importererr har hattt en svak prisutvikling, mens oljen, metallene og fisken vi eksporterer har vært gjennom en god periode når det gjelder priser. Det viser figuren med prisindekser. Her er også utgangspunktet 100 i 2000 for de tre seriene. Vi ser at importprisene i sum bare har økt med 11 prosent de siste 10 årene. Prisutviklingen for de enkelte varegrupper Fra 1. kvartal 2011 til 1. kvartal 2012 falt prisindeksen for fiskeeksporten med 17,1 prosent, og siste kvartal var fallet 0,6 prosent. For raffinerte mineraloljeprodukter har prisindeksen økt med 16,6 prosent siste året, fra 1. kvartal i fjor, og med 11,1 prosent fra fjerde kvartal i fjor. Strømprisen (for

7 7 eksport) var hele 42,6 prosent lavere enn i første kvartal 2011, men 10,4 prosent over 4. kvartal. Kjemiske produkter har hatt en prisnedgangg på 4,7 prosent siste året og 5,4 prosent siste kvartal. Teknologi-/verkstedindustri har hatt en nesten flat prisutvikling gjennom 2010 og 2011, Fra 1. kvartal 2011 til 1. kvartal 2012 økte prisene med 2,5 prosent, etter en økning på hele 3,3 prosent det siste kvartalet. For denne gruppen falt volumindeksen med 7,3 prosent fra 4. kvartal 2011 til første kvartal i år, men var fortsatt 6,2 prosent over 1. kvartal i fjor. For møbeleksportørenee falt prisene med 0, 4 prosent siste året (fra første kvartal 2011), etter å ha økt med 2,1 prosent siste kvartal. For klær viser tilsvarende prisindeks en nedgangg på hele 23,6 prosent siste kvartal og 14,8 prosent siste året Gruppen tekniskee og vitenskapelige instrumenter hadde 3,5 prosent prisøkning siste året, etter en nedgang på 3,33 prosent siste kvartal. I volum falt møbeleksporten med 8,1 prosent fra 1. kvartal 2011, etter en økning på 12,8 prosent siste kvartal. Eksporten av klær falt med 5 prosent fra 4. kvartal i fjor og er omtrent på samme nivaå som i første kvartal For instrumentgruppen var det en volumøkning på 5,8 prosent siste kvartal og 1,6 prosent siste år.

8 8 Kilde: OECD Det internasjonale bildet viser fortsatt moderat prisvekst. For OECD landene falt årsveksten fra 2,8 prosent i februar til 2,7 prosent i mars. Økningen i energi- og matprisene, som har bidratt til å øke den samlede prisstigningen utvikler seg nå svakere. Lav kapasitetsutnyttelse bidrar også fortsatt til å begrense prisveksten. Figuren viser at pristrenden i OECD landene (utenom matvarer og energi) fortsatt er moderat, og at økningen i begynnelsen av 2011 har flatet ut, slik at den underliggende prisstigningen fortsatt er relativt moderat. Stigningstakten har falt litt og er nå rundt 1,9 prosent, etter å ha beveget seg opp gjennom Konsumprisene i industrilandene (Advanced Economies) steg med 2,7 prosent i I USA steg de med 3,2 prosent, mens de falt med 0,3 prosent i Japan, og i eurolandene økte de med 2,7 prosent i I de nye vekstøkonomiene (Emerging and Developing Economies) økte prisveksten fra 6,1 prosent i 2010 til 7,2 prosent i I Kina økte konsumprisveksten fra 3,3 prosent i 2010 til 5,4 prosent i 2011, mens konsumprisveksten i India falt fra 12,0 prosent i 2010 til 9,1 prosent i Moderat prisvekst i utlandet og sterk krone, tilsier at prisimpulsene fra utlandet fortsatt er svake. Etter 0,1 prosent økning fra 4. til 1. kvartal, er importprisindeksen for gruppen bearbeidede varer fortsatt bare 2,1 prosent over nivået ett år tidligere, og 3,7 prosent under toppnivået ved årsskiftet 2008/2009. Valutakursutviklingen Bedriftenes konkurranseevne og lønnsomhet er følsom for endringer i valutakurser. De siste årene har det vært store endringer i kronekursen, spesielt mot USD. I perioder med nedgang i oljeprisen har kronen også svekket seg markert overfor euro. Den store uroen knyttet til gjeldsproblemene i Hellas Irland og flere andre euroland har ledet til en markert svekkelse av euroen. I krisetider søkes det mot valutaer som USD, som betraktes som trygg havn. Utsikter til ny oppgang gir mindre risikoaversjon, og da vil investorer igjen bevege seg bort fra USD, slik at denne svekkes. Samtidig pekes det på at råvareeksporterende lands valutaer styrker seg når det er utsikt til ny oppgang. I denne sammenheng nevnes valutaene til land som Australia, New Zealand, Canada og Norge.

9 9 NOK/USD og NOK/Euro 10,0 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 ' USD EUR 7,62 15.mai 5,93 15.mai Fra april 2011 til april 2012 har dollar styrket seg med 6,2 prosent, mens euro svekket seg med 3,0 prosent mot kroner. Ser vi tre år tilbake og sammenligner med april 2009, da en dollar ble notert til 6,67 kroner, har den svekket seg med 13,8 prosent, til 5,75 kroner. Euroen har med en gjennomsnittskurs på 7,57 i april 2012, svekket seg med 13,9 prosent mot norske kroner, i løpet av denne treårsperioden. Fra gjennomsnittet i april og fram til 15. mai 2012 registrerer vi en styrking av dollarkursen til 5,93. Samtidig har også eurokursen gått opp til 7,62. Fra bunnpunktet for dollar, da kronen var på sitt sterkeste i mai 2008 og frem til desember 2008, steg dollarkursen (månedsgjennomsnitt) fra 5,05 til 7,01 kroner (opp 39 %), og euro fra 7,87 til 9,40 kroner (opp 19,6%). Etter vendepunkt, like før årsskiftet , har kronen styrket seg markert. Tendensen har vært styrking av kronen i forhold til euro, blant annet som følge av stigende oljepris og høyere rente enn i utlandet, og i senere tid også eurokrisen. Norges Bank hevet styringsrenten fra 2,00 til 2,25 prosent 12. mai Senere ble styringsrenten holdt uendret på de månedlige rentemøtene fram til 14. desember. Da ble kursen lagt markert om og styringsrenten ble satt ned med 0,5 prosentpoeng, til 1,75 prosent, og videre med 0,25 prosentpoeng til 1,50 prosent den 14. mars. Det er først og fremst en vedvarende lavkonjunktur internasjonalt, spesielt i Europa, og lav rente der, som er Norges Banks begrunnelse. Til bildet hører lav prisstigning hjemme og svært sterk kronekurs. Samtidig påpeker Norges Bank at utviklingen i innenlandsk forbruk er litt svakere enn ventet. Det samme gjelder prisstigningen. Svakere eksportetterspørsel og økt usikkerhet i finansmarkedene påvirker utsiktene i andre deler av verden, herunder flere fremvoksende økonomier, sier Norges Bank videre i sin begrunnelse for rentebeslutningen. Banken sier videre at styringsrenten bør ligge i intervallet 1-2 prosent fram til neste rentemøte 20. juni, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Avtagende usikkerhet, høyere vekst og økt inflasjon kan føre til at renten blir satt opp, mens forverring av den europeiske gjeldskrisen, for sterk krone eller andre forstyrrelser, kan gi ytterligere rentesenking. I Europa og USA tilsier den svake aktivitetsutvikling fortsatt lavt rentenivå. Den europeiske sentralbanken (ECB) reduserte på møtene både i november og desember styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, slik at den nå er 1,0 prosent. På siste møte annonserte også banken likviditetsoperasjoner med tre års løpetid, reservekravet ble redusert fra 2 til 1 prosent, og kravet til sikkerhet fra bankene i likviditetsoperasjoner ble lempet. ECB, Federal Reserve, Bank of England, Bank of Japan, The Swiss National Bank og Bank of Canada annonserte 30. November at de senker rentene på dollarlikviditet til bankene. Bank of England har fortsatt å holde sin rente uendret på 0,5 prosent. Det samme har USA gjort, mens Kinas sentralbank i september hevet renten for femte gang på åtte måneder. Konjunkturavmatningen merkes nå også i Kina og presset i boligmarkedet har også avtatt. I februar 2012 var boligprisene i Beijing og Shanghai 0,4 prosent lavere enn for ett år siden.

10 10 Den amerikanske sentralbanken har senere gitt signaler om at den vil holde styringsrenten nær null det neste to årene. Tredje august satte den sveitsiskee sentralbanken, Swiss National Bank (SNB), ned sin styringsrente fra 0,25 prosent til tilnærmet null, samtidig som de forsøker å øke mengdenn av France i sirkulasjon, ved å kjøpe tilbake egne obligasjoner i markedet. Bakgrunnen var en ti prosent styrking av franckursen mot euro i kjølvannet av gjeldskrisen i EU. Sveits slutter seg dermed til USA og Japan som nullrenteland. Den sveitsiskee sentralbanken kunngjorde 6. september at den med umiddelbar virkning ikke lenger vil tillate at sveitserfranc (CHF) styrker seg utover en grense på 1,20 i forhold til euro. Det er CHF sin rolle som trygg havn i en turbulent periode som har gitt en massiv overvurdering av sveitserfrancen, i følge sentralbanken. SNB sier at de vil håndheve den satte grensen med den ytterste besluttsomhet, og er beredt til å kjøpe utenlandsk valuta i ubegrensede mengder. Selv en kurs på 1,20 er uttrykk for en sterk franc, og sentralbanken gir uttrykk for at valutaen bør svekke seg over tid. De antyder derfor at ytterligere tiltak kan bli truffet, av hensyn til den sveitsiske økonomien, faren for deflasjon og eksportindustriens konkurranseevne. Den sveitsiske styringsrenten var da som nevnt allerede tilnærmet null. Så langt synes dettee å ha vært vellykket (men sentralbanksjefen har etter press valgt å fratre sin stilling, fordi hans kone tjente en halv million kroner på valutaspekulasjon i ukene rundt iverksettingen av tiltaket). Fra mars i 2011 til mars 2012 økte konsumprisene i euro-landenee økt med 2,7 prosent (og i helee EU med 2,9 prosent), som er over sentralbankens 2,0 prosent mål. Årsveksten fra 2010 til 2011 var 2,7 prosent for euroområdet, og 3,1 prosent for hele EU. Økningen i oljeprisen bidrar nå til økt prisvekst. Prisveksten i Norge er fortsatt moderat, og godt under sentralbankens 2,5 prosent mål. Fra februar til mars falt indeksen med 0,1 prosent. Fra mars i fjor til mars i år har konsumprisindeksen økt med 0,8 prosent. Årsveksten i konsumprisene fra 2010 til 2011 var 1,2 prosent. Markedsutviklingen OECD presenterte sin halvårlige Economic Outlook (No. 90) 28. november. Anslaget for den samlede veksten i OECD-landene i 2011 ble der justert ned fra 2,3 prosent i mai til 1,9 prosent i november. Utsiktene for den globale økonomien hadde forverret seg betydelig mellom disse prognosetidspunktene. Veksten avtar i industrilandene (advanced economies) og flere euroland er allerede inne i en mild resesjon. Neste år anslår OECD veksten i euroområdet til beskjedne 0,2 prosent. OECD er som regel optimister, siden deres oppgave er å bidra til vekst. Behovet for strukturelle reformer, for å stimulere til bærekraftig vekst understrekes. De ti punktenee under er en forkortet utgave av OECDs eget sammendrag av november rapporten.

11 11 Mer enn noen gang er utviklingen i verdensøkonomien nå avhengig av enkelthendelser, spesielt politiske beslutninger knyttet til eurokrisen og budsjettpolitikken i USA. Usikkerheten rundt dette er stor, og OECD sine prognoser viser et hangler igjennom alternativ, med fravær av treffsikre og besluttsomme tiltak. Med denne advarsel, og med markert tap av tillit knyttet til gjeldsutviklingen i euroområdet og USAs låste finanspolitikk, innebærer dette svært svak vekst i OECD landene i nær framtid, og allerede mild resesjon i euroområdet. OECD venter at dette vil bli fulgt av en svært gradvis oppgang. Arbeidsledigheten som følger en slik utvikling vil forbli på et høyt nivå ut 2013 og inflasjonspresset vil være negativt i de fleste regioner. Dette krever at dagens pengepolitiske stimulanser videreføres i lang tid, og for områder som eurolandene anbefales ytterligere pengepolitiske stimulanser. Det er lagt til grunn at budsjettene konsolideres i de fleste OECD land. For USA i noe mindre grad enn nåværende vedtak tilsier, for ikke å hemme veksten for mye. I euroområdet omtrent som planene viser, men for Japan er det antatt at budsjettunderskuddet midlertidig øker som følge av gjenoppbyggingen etter jordskjelvkatastrofen. Svakere vekst i de nye vekstøkonomiene og eksportoverskudd i de oljeproduserende landene, har bidratt til at rebalanseringen av betalingsbalanseunderskudd mellom land har stoppet opp. Krisen i euroområdet utgjør en betydelig nedsiderisiko. Smitteeffekt knyttet til frykt for mislighold av statsgjeld har økt, og kostnadene ved fornying av statsgjeld kan overstige det de utsatte landene kan leve med. Det er fare for at dette kan resultere i stek resesjon i eurolandene, med store negative konsekvenser for global økonomi. For å stoppe smitten må bankene framstå som tilstrekkelig solide, og med overbevisende evne, kapasitet og vilje til å sikre normal finansiering til akseptabel rente, for ellers kredittverdige stater. OECD understreker at dette også stiller krav til mottagerne om reformer. En stor nedside risiko ligger i at USA internt ikke blir enig om å begrense de omfattende allerede vedtatte budsjettinnstramningene. Vesentlig sterkere budsjettinnstramninger enn OECD prognoserer for USA, kan lede landet inn i en resesjon som pengepolitikk alene ikke kan motvirke. OECDs strategiske tilrådinger for å møte økonomisk tilbakeslag omfatter landspesifikke politiske tiltak. Tiltak som raskt kan gjennomføres, dersom den økonomiske utviklingen viser seg å bli svakere enn forutsatt: Budsjettstimulanser understøttet av bedre rammer for finanspolitikken, som muliggjør aktiv politikk, og tillit som gjør pengepolitiske stimulanser mulig, der det er rom for det. I tillegg strukturelle reformer som øker veksten, reduserer arbeidsledigheten og øker tilliten til økonomien generelt og bankene spesielt. Det internasjonale pengefondet (IMF) publiserte ny utgave av World Economic Outlook 17. april, med undertittelen Growth Resuming, Dangers Remain. Etter et markert tilbakeslag i 2011 styrkes nå gradvis utsiktene, men nedsiderisikoen for at det kan gå svakere enn IMF venter er knyttet til flere forhold. Et er oppblomstring av euro-krisen, et annet er økt uro som reduserer oljetilbudet og gir enda høyere oljepris. Et tredje er svakere vekst i Kina og et fjerde er uventet stram finanspolitikk i USA. Det kan også gå bedre en forutsatt, dersom den geopolitiske utviklingen blir harmonisk, budsjettpolitikken ikke for stram og tilliten generelt øker og stimulerer nye investeringer. I forhold til de nedjusterte vekstanslagene IMF publiserte i Januar, etter redusert vekst sist høst, gjør de nå en forsiktig oppdatering av vekstanslagene. For verden under ett med 0,2 prosentpoeng for 2012 og 0,1 prosentpoeng for De reviderte vekstanslag til IMF viser at verdensøkonomien vokser med 3,5 prosent i 2012 og 4,1 prosent i veksten for Tyskland er anslått til 0,6 prosent i år og 1,5 prosent neste år. For Frankrike er vekstanslagene 0,5 og 1,0 prosent, og for Italia minus 1,9 og minus 0,3 prosent. For Spania venter IMF nå vekst på minus 1,8 prosent i år og 0,1 prosent i Anslagene til IMF viser at utviklingen kjennetegnes av en todeling, der utviklingen går med to forskjellige hastigheter i ulike deler av verden. Svak vekst i industrilandene (Advanced economies), 1,4 og 2,0 prosent vekst i år og neste år, som ikke er nok til å redusere arbeidsledigheten. På den andre siden, vil utviklingsland og vekstøkonomiene ha en vekst på 5,7 og 6,0 prosent. Flere av disse har stått overfor utfordringer knyttet til å mestre sterk vekst. Blant annet å mestre stor kapitalinngang og unngå overoppheting og utvikling av bobler. Nå avtar veksten markert her også, og usikkerheten tiltar. Vekstanslagene for vekstøkonomiene er også litt nedjustert siden januar. Bildet preges av stor og økende usikkerhet. Asia, med Kina i spissen, har hatt den høyeste veksten (sammen med flere land i Sør-Amerika og Afrika) det siste året, og ligger også an til vedvarende høyere vekst enn Europa, USA og Japan, selv om vekstutsiktene der også er markert svakere enn før. Finanskrisen er gått over til å bli en gjeldsfelle for de fleste industrilandene. Muligheten til å stimulere via budsjettunderskudd og lav rente er brukt opp, veksten uteblir og arbeidsledigheten har bitt seg fast. Spesielt er ledigheten for unge urovekkende høy i mange land. Den store utfordringen og

12 12 usikkerheten er knyttet til om en får i gang en selvdrevet økonomisk vekst når stimulanstiltakene fra myndighetene fases ut og budsjettinnstramninger i økende grad tvinger seg fram. Samtidig har mange land opparbeidet store underskudd i utenriksøkonomien. Professor Carmen M. Reinhardt som sammen med professor Kenneth S. Rogoff, har utført en grundig studie av 15 økonomiske tilbakeslag (og publisert boken This Time is Different ), fant at 10 år etter krise var arbeidsledigheten fortsatt høyere enn før krisen. Der en hadde data for boligpriser var disse fortsatt lavere etter ti år i nitti prosent av tilfellene. Sterk kredittvekst før krise, blir ofte sterkt redusert, og nedgangen i kredittilgang har tendens til å forsterke seg og bli langvarig. Hun pekte på faren for kraftig svekket kredittformidling. Hun mente med basis i historien at det er lett å være for optimistisk når det gjelder bankenes evne til å formidle kreditt, utviklingen i skatteinntekter og sysselsettingsutviklingen. Årsakene er at det har tatt lang tid å få i gang tilstrekkelig vekst igjen. Tabellen viser de siste vekstanslagene til IMF for 2012 og BNP-vekst i % Justering fra IMF anslag gitt i januar Verden 5,3 3,9 3,5 4,1 0,2 0,1 USA 3,0 1,7 2,1 2,4 0,3 0,2 Japan 4,4-0,7 2,0 1,7 0,4 0,1 Euro området 1,9 1,4-0,3 0,9 0,2 0,1 Russland 4,3 4,3 4,0 3,9 0,7 0,4 Kina 10,4 9,2 8,2 8,8 0,1 0,0 India 10,6 7,2 6,9 7,3-0,1 0,0 Brasil 7,5 2,7 3,0 4,1 0,1 0,1 Sub-Saharan Africa 5,3 5,1 5,4 5,3-0,1 0,0 Kilde: IMF - World Economic Outlook - April Krise i Europa veksten avtar I sin siste European Economic Forecast, Autumn 2011, kommer EU kommisjonen med nye vekstanslag for hele EU og enkeltlandene. Her åpner EU kommisjonen med å påpeke at økonomien er på vei inn i et farlig farvann! Veksten i EU, som var god i første kvartal 2010, avtok markert i 2. kvartal, og anslagene for hele 2011 ble nedjustert til 1,6 prosent. I 2010 var veksten 2,0 prosent, og for 2012 ventes en beskjeden vekst på 0,6 prosent. For Hellas og Portugal er det negativ vekstrate på 5,5 og 1,9 prosent for 2011, og 2,9 og 3,0 prosent ned for Tysk vekst er anslått til 2,9 prosent i 2011 og 0,8 i 2012, mens den for Frankrike er anslått til 1,6 og 0,6 prosent. For Spania er vekstprosentene beskjedne 0,7 prosent begge år og for Italia bare 0,5 og 0,1 prosent. Landene får med andre ord liten drahjelp fra veksten for å løse gjeldsutfordringen. Danmark preges allerede av svak vekst med 1,7 prosent i 2010, 1,2 prosent i 2011 og 1,4 prosent i Sverige har hatt god vekst med 5,6 prosent i 2010, 4,0 prosent i 2011, men her faller også 2012 prognosen til 1,4 prosent. Den sterkeste veksten i år er det de tre baltiske landene, Polen og Sverige som har. Av disse er det bare Estland som er euroland. Med unntak av Sverige er det også disse landene som har de høyeste vekstanslagene i 2012, selv om veksten her også halveres. 23. januar i år supplerte EU sin høstrapport med en Interim forecast der de reviderte vekstanslagene for 2012 ned fra 0,6 til 0,3 prosent vekst. EU- kommisjonen venter at ni av medlemslandene vil få negativ vekst i år. Det er: Belgia, Hellas, Spania, Italia, Kypros, Ungarn, Nederland, Portugal og

13 Sovenia, mens Tsjekkia for nullvekst. Sterkest vekst i år ventes Polen, Litauen og Latvia å få med henholdsvis; 2,5, 2,3 og 2,1 prosent vekst september ble sentralbankene i de store økonomiene i USA, Europa (ECB), Japan, Storbritannia og Sveits enige om tre runder med dollarlikviditets tilførsel til det europeiske bankmarkedet, for å hindre en likviditetskrise hos bankene. Tilførselen vil skje i tre omganger i oktober, november og desember. Dette er ment å erstatte likviditet som trekkes ut fra det europeiske markedet av frykt for tap. Børsene reagerte positivt på nyheten og kursene steg. Markedene har reagerte på krisen i euroområdet ved både å senke eurokursen og heve risikopremien på obligasjonslån, både for stater med stor gjeld og for næringslivet generelt. Dette har bidratt til en generell økning av lånekostnader uavhengig av styringsrenter. Mot slutten av 2011 kom det meldinger om at flere store banker i eurolandene reduserer eller planla å redusere aktiviteten (balansen) for på denne måten å styrke sin soliditet, og slik oppfylle Basel III kravene. Dette kan begrense næringslivets evne til å skape nødvendig vekst. Alternativ måte å styrke bankene på er å hente inn mer kapital fra aksjemarkedet og eiere. Det er nå en utfordring å styrke bankene, og samtidig unngå at kredittilførselen til bedriftene strupes. Generelt er det nå i ferd med å bli vanskeligere for europeiske bedrifter å få lånefinansiering, og vi ser nå at norske banker også strammer til og signaliserer økte marginer og gebyrer på bedriftslån. Den europeiske sentralbanken (ECB) grep inn og kjøpte italienske og spanske statsobligasjoner for å hindre at renten på refinansiering av statsgjeld ble for høy. Dette viser at eurokrisen vil bli alvorlig dersom store land som Italia og Spania ikke lenger klarer gjeldshåndteringen på egen hånd. Da vil lånetaket til krisefondene, det nye ESM (European Stability Mechanism) og det gamle EFSF (European Financial Stability Facility) på til sammen ca. 700 milliarder euro, neppe strekke til, selv etter at lånerammen er økt og en kombinerer de to fondene. Lån på ca. 100 milliarder euro, som er under fordeling til Hellas, kommer i tillegg. Tyskland, som er viktigste bidragsyter til fondene, har gitt uttrykk for at landet ikke vil bidra med eller garantere for mer enn de alt har gjort. På EU toppmøtet 8. og 9. desember ble lederne i EU enige om å styrke det finanspolitiske samarbeidet. Det skal blant annet innføres strengere regler for oppfølging av kriteriene for budsjettunderskudd. Reglene vil bli utformet i en ny internasjonal avtale mellom de ulike eurolandene og de øvrige EUlandene som ønsker å delta. Avtalen skal signeres senest i mars Det ble også klart at Storbritannia ikke ønsker å delta, av frykt for å svekke finanssenteret i City of London. Derfor vi det bli et delt EU. Flere andre land er avhengig av vedtak i sine nasjonalforsamlinger for å kunne tilslutte seg til en slik foreslått avtale/traktat. Resultatene fra toppmøtet er innrettet mot en mer langsiktig løsning av eurolandenes utfordringer. Når det gjelder det mer kortsiktige var det lite konkret. ECB (sentralbanken) og IMF er tiltenkt å spille en vesentlig rolle. Sentralbankens gavepakke For å dempe akutte utfordringer knyttet til banksektoren, ble det åpnet for subsidiert likviditetstilførsel til bankene. ECBs vedtaket 21. desember (om etablering av LTRO Long Term Refinancing Operations), er blitt karakterisert som tidenes julegave til bankene. Den europeiske sentrale banken (ESB/ECB) åpnet for at banker, med egnet sikkerhet, kunne låne ubegrenset med euro i tre år til en prosent årlig rente (ECBs signalrente). 523 banker lånte 489 milliarder euro (3740 milliarder kroner). Hensikten var både å styrke bankene og bedrifter, og redusere rentenivået for refinansiering av statsgjeld. På kort sikt viste det seg imidlertid at over halvparten (296 milliarder euro i følge Barclays Capital) er satt inn i ESB igjen, til 0,25 prosent rente! Det blir forklart med stor nervøsitet i et urolig marked og skjerpede krav til bankers kjernekapital, krever mer penger på bok. Etter hvert ser det imidlertid ut til at likviditetstilførselen har roet markedene og dempet rentenivået. Så langt synes tiltaket å ha vært vellykket. 29. februar 2012 kom en ny runde der 800 kredittinstitusjoner ble tilført 529,5 milliarder euro. Renten som Italia og Spania møter i markedet er etter denne kredittilførselen kommet ned på et nivå de kan leve med, og den generelle likviditetssituasjonen synes nå å være mer balansert. Ser vi bort fra Hellas, er det nå Portugal som møter den høyeste renten i markedet. Noe av dette ble brukt til kjøp av statsobligasjoner, der spesielt obligasjoner med to års løpetid var populære. For Italia falt effektiv rente for kjøp av to års statsobligasjoner fra over seks prosent i begynnelsen av desember til under to prosent i begynnelsen av mars. Den som tar risikoen for ECB er i praksis skattebetalerne i EU. Det er imidlertid fortsatt begrenset interesse for kjøp av statsobligasjoner i de mest utsatte landene, og i april har prisene igjen steget til rundt seks prosent. Obligasjoner med lang løpetid er vanskeligst å selge. ECB sin store kredittilførsel løste den umiddelbare likviditetskrisen, reduserte renten på statsobligasjoner og styrket bankene.

14 14 De siste ukers sterke økning i rentene for Italia og Spania viser imidlertid at utfordringene i Europa er komplekse og langt ifra har funnet sin endelige løsning. Det blir også påpekt at den økte likviditeten i bankene blir brukt til å finansiere egen stat og andre banker, mens lite går til den tredje gruppen næringslivet. Bankene prioriterer å styrke egen soliditet og begrenser derfor aktiviteten. Det internasjonale pengefondet (IMF) kom 20. april fram til en avtale, der en stor gruppe medlemsland, vil bidra med minst 430 milliarder USD til IMFs krisefond. USA og Canada ønsket ikke å bidra til utvidelsen, men Norge og BRICS land som Kina og Russland og var blant långiverne. Målet til IMFs leder Christine Lagarde, var nye lån på 500 milliarder USD. Det er ventet at mye av beløpet vil bli brukt på utfordringene i Europa. Forhandlingene mellom Hellas og kreditorene om nedskrivning av gjelden og vilkårene for at midler fra IMF og de andre eurolandene stilles til disposisjon som planlagt var krevende. Det ble imidlertid enighet om betydelig gjeldsnedskriving i begynnelsen av mars, og eurolandene og IMF aksepterte vilkårene for å starte utbetaling fra redningspakken på 130 milliarder euro. Dermed lå det an til at Hellas kunne fornye forfalt statsgjeld og unngå konkurs i denne omgang. Valget bidro imidlertid ny usikkerhet, da de to dominerende partiene mistet flertallet, og det ikke ble mulig å danne ny regjering. Sannsynligheten for at Hellas kan måtte oppgi euroen og gjeninnføre drakmer diskuteres igjen som et mulig utfall. Usikkerheten har økt og situasjonen vil være svært uklar fram mot den nye valgrunden. Ratingbyrået Standard & Poor s sin nedgradering av flere euroland 13. januar, var ingen stor overraskelse. Frankrike og Østerrike mistet sin AAA rating. Et slikt tap av toppstatus som låntaker, som landet har hatt i mange tiår, er naturlig nok et prestisjetap. Nedgraderingen, som kom sammen med nedjustering for sju andre euroland som hadde lavere rating, kan bety nedgradering og økte finansieringskostnader for EFSF. Fondet som er tiltenkt en viktig rolle i redningen av euroen. I følge det amerikanske nyhetsbyrået Bloomberg er det nå bare 12 land som har høyeste rating hos alle de tre store byråene, S&P, Moody s og Fitch. Disse er; Australia, Canada, Danmark, Finland, Luxemburg, Nederland, Norge, Singapore, Storbritannia, Sverige, Sveits og Tyskland. S&P har imidlertid justert ned Utsiktene for Finland, Luxemburg og Nederland. Både Hellas og flere banker har nylig fått ytterligere nedgradert kredittrating. Svak vekst i Europa gir svakt bilsalg I den grad salget av nye biler er en indikator på den generelle etterspørselsendring de siste tolv månedene, viser denne i januar og februar 8,3 prosent nedgang for EU-landene. I Norge og Sveits er det økning på 4,1 og 9,1 prosent, og på Island nesten dobling. Det tyske, spanske og britiske markedet er flatt med bare 0,2, 0,1 og 0,8 prosent nedgang. I Frankrike Italia og Hellas er det markerte fall på henholdsvis 20,5, 17,8 og 26,6 prosent, mens Portugal har en nedgang på hele 47,9 prosent. Polen, de baltiske landene, Tsjekkia og Slovakia, Romania og Ungarn har markert oppgang i bilsalget, sammenlignet med situasjonen for et år siden.

15 15 Industrial production annualized percent change of three-month moving average over previous three-month moving average World Economic Outlook 17 April 2012 Global vekst Kilde: IMF World Economic Outlook April USA venter på ny oppgang Veksten tiltok noe i USA gjennom 2011 og arbeidsledigheten gikk ned mot slutten av året. De store bedriftene tjener bedre og styrker seg, men er avventende og investeringene skyter foreløpig ikke i været. Det påpekes også at noe av veksten mot slutten av 2011 kan forklares med lagerendringer, og at det ikke vil fortsette å være en stimulans utover i Ledigheten har falt (til 8,3 prosent i januar og februar). Normalt skulle en forvente at økonomien fikk stimulanser før et valg. Med avhengighet av republikanerne har Obama problemer med dette. OECD har påpekt faren for innstramninger, som kan ramme veksten, dersom ikke de to store fløyene enes om nødvendige vedtak. De siste nyhetene fra USA har vært blandede. Arbeidsledighetstallene var noe svakere enn ventet, og den høye oljeprisen, ser ut til å ha gitt en betydelig reduksjon i bensinforbruket, og bidrar til å dempe tendensene til oppgang. I etterkant av den opprivende debatten om heving av gjeldstaket for USAs statsbudsjett, kom Standard & Poor s med nedgradering av USAs kredittrating fra AAA til AA+. Selv om dette antagelig ikke vil skape større problemer for USA, er det et prestisjetap. Det knytter seg fortsatt spenning til om flere ratingselskap vil følge etter og nedgradering USAs kredittrating. En svakere rating kan gjøre lån dyrere, og enkelte selskap plasserer sine likvider, bare der det er AAA rating.

16 juni 2011 vedtok sentralbanken (US Federal Reserve) å holde renten uendret på 0-0,25 prosent (for an extended period). Dette ble konkretisert til de neste to år (mid-2013) den 9. august. Brasil hadde stek vekst i 2010, men denne stoppet, som for Tyskland, opp mot slutten av For hele 2011 ble veksten knapt 3 prosent, og det ventes også rundt 3 prosent vekst i år, og litt økende i Stor kapitalinngang har presset valutaen opp, og har sammen med sterk lønnsvekst bidratt til å svekke konkurranseevnen. Industriproduksjonen var i mars i år 3,9 prosent lavere enn i mars i fjor. Norsk fiskeeksport til Brasil tok seg opp i desember, da Brasil var det 8. viktigste fiskemarkedet for Norge. For hele året var Brasil nr 14. Samme plass hadde landet i januar I 2010 var veksten i Brasils økonomi hele 7,5 prosent, stimulert av krisetiltak. Inflasjonen ble høy og krisetiltakene er utfaset. Ved slutten av 2011 er inflasjonen fortsatt 6,5 prosent. I 2010 passerte Brasil Tyskland, som verdens fjerde største bilprodusent (antall), og nå har Brasil sannsynligvis passert Storbritannia og inntatt plassen som verdens sjette største økonomi. I midten av april kom det en melding fra Argentina, om at landets president, Christina Fernandez, hadde nasjonalisert aksjemajoriteten til det spanske oljeselskapet Repsol i det argentinske olje- og gasselskapet YPF. YPF som er Argentinas største oljeselskap, var tidligere statseid, og nå tar Fernandez 51 prosent av aksjene tilbake. Dette vil skape et anstrengt klima mellom EU/Spania og Argentina. I forkant av møtet i Davos januar har World Economic Forum (WEF), publisert sin rapport om Global Risks Økonomiske ubalanser og sosial ulikhet fremheves som de største risikofaktorene, som kan reversere de oppnådde fordelene ved globaliseringen. Andre trusler med både svært store konsekvenser og høy sannsynlighet er i følge rapporten: Økte klimagassutslipp, og mislykket klimapolitikk, krise i vannforsyning, knapphet på mat, store svingninger i priser på landbruksprodukter, energi og terrorisme. Verdensbanken kom med ny Global Economic Outlook rapport nå i januar. De advarer om at den globale økonomien er inne i en svært vanskelig og farlig fase. De advarer også fremvoksende land med høy vekst mot å tro at de er immune overfor problemene i eurolandene og USA. De har nå helt på tampen justert ned vekstanslagene for flere land, blant annet i østlige Europa. De ser for seg et bilde der veksten vil være på vei ned også i fremvoksende land det nærmeste halvåret, men deretter ta seg opp. De venter at hele verden får en vekst på 2,5 prosent i 2012, etter 2,7 prosent i 2011, og økende til 3,1 i Veksten i verdenshandelen anslår de til 4,7 prosent i 2012, etter 6,6 prosent i fjor, og de venter økning til 6,8 prosent i De anslår at USA får en vekst på 2,2 prosent i 2012, eurolandene minus 0,3, Japan 1,3 prosent og utviklingslandene 5,4 prosent. For Brasil, Russland, India, China og Sør-Afrika anslår Verdensbanken veksten i 2012 til henholdsvis, 3,4, 3,5, 6,5, 8,4 og 5,3 prosent. Svakere vekst, ny maktkabal og ny kurs for Kina De siste dagene har vist at det er uro i det kinesiske kommunistpartiet. Statsminister Wen Jiabao har tidligere advart mot ny kulturrevolusjon. I midten av mars kom meldingen om at den populære og karismatiske partisjefen i byprovinsen Chongqing, Bo Xilai (62) var avsatt, og erstattet av visestatsminister Zhang Dejiang. Det var antatt at Bo var tiltenkt en av de sju ledige plassene i det ni mann store faste utvalg i politbyrået, Kinas mektigste organ. Kabalen foran den 18. partikongressen til kommunistpartiet (KKP), i slutten av året, må derfor legges på nytt. På kongressen vil både president Hu Jintao og statsminister Wen Jiabao takke for seg, og ventes å overlate roret til visepresident Xi Jinping og visestatsminister Li Keqiang. Sener er også Bo Xilais kone Gu Kailai blitt arrestert for å ha tatt livet av den britiske forretningsmannen Neil Heywood, som var en venn av familien, og har operert i Kina i en mannsalder. Verdensbanken publiserte nylig en 468 siders grundig rapport om Kina, som ble lagt fram av Verdensbankens president Robert Zoellick i Beijing, sammen med kinesiske myndigheter. China 2030 Building a Modern, Harmonious, and Creative High-Income Society, Rapporten viser at Kina står foran et veiskille og at det blir viktig å få til politiske og økonomiske reformer. Den sterke eksportbaserte veksten, vil ikke fortsette med samme styrke so de siste tiårene, men den kan likevel bli betydelig (5-9 prosent). Institusjoner må reformeres og utvikles og åpen innovasjon stimuleres, samtidig som utfordringer knyttet til aldrende befolkning, miljø og fordeling må møtes. Rapporten omhandler også behovet for privatisering og utvikling av finanssektor og tilhørende institusjoner, tilpasset behovene og slik at finanskriser kan takles eller helst unngås.

17 17 Veksten i verdenshandelen flater ut OECD Interim assessment: 8. September 2011 Tilbakeslaget påvirker råvareprisene negativt, men de har som figuren viser så langt holdt seg på et relativt høyt nivå. Norges Bank

18 18 Den ledende indikatoren som OECD publiserte 10. mai, viste en oppgang på 0,1 prosent for OECD landene fra februar til mars. Fortegnet snudde til pluss i november, etter flere måneder med nedgang. Indikatoren skal gi en antydning om utviklingen et halvt år fram i tid. De siste 12 måneder fram til mars 2012, viste indikatoren 0,5 prosent nedgang. Det er spesielt USA, og Japan som har økning de siste 12 månedene. Siste måned er det foruten disse to også signal om økning for BRICS landene, med unntak av Russland. Italia og Frankrike har fortsatt negativ utvikling.

19 19 OECD composite leading indicators Kilde: OECD 10.mai 2012 IMF varsler ti år med budsjettkutt og økte skatter i G-20 landene. Etter de siste års store stimulansepakker og tidligere underskudd, har G-20 landene en offentlig gjeld som av IMF anslås å nå 118 prosent av bruttonasjonalproduktet allerede i Det betyr at handlefriheten knyttet til offentlige budsjetter vil være svært begrenset i mange år. IMF kom allerede i en rapport 3. november 2009 med en advarsel om at industrilandene, det neste tiåret, vil måtte bruke både budsjettkutt og skatteøkning for å få offentlige budsjetter i rimelig balanse. IMF advarer også om å basere seg på at dagens lave rentenivå vil være evigvarende. Analyser antyder at denne offentlige gjeldsøkningen i seg selv kan bidra til å øke renten på statsobligasjoner med 2 prosentpoeng. IMFs analyse viser at uten markert kursendring vil ledende økonomier, unntatt Tyskland, fortsatt ha store underskudd i 2014, da IMF antar at verdensøkonomien igjen er tilbake til sitt potensielle produksjonsnivå. Utgiftskutt/skatteøkninger tilsvarende 8 prosent av BNP er nødvendig for å klare å redusere offentlig gjeld ned til mer bærekraftige 60 prosent av BNP i løpet av 10 år. Dette gjelder som gjennomsnitt for G-20 landene. Til grunn for beregningene ligger et strukturelt underskudd på 6,7 prosent av BNP for USA, 6,8 prosent for Storbritannia, 8 prosent for Japan og 5,2 prosent for Frankrike. Selv et mindre ambisiøst mål, om å redusere den offentlige gjelden til 80 prosent av BNP i denne tiårs perioden, vil kreve 6,7 prosent i budsjettinnstramning. Det påpekes at beregningene er følsomme for endringer i gjeldskostnader i perioden.

20 20 For Norge sier Statistisk sentralbyrå (SSB) i Økonomis ske analyser nr Økonomisk utsyn over året 2011 ( redaksjon avsluttet 14.februar) at norsk økonomi framstår som robust i en økonomisk urolig verden. De viser til at veksttakten både i OECD-området og en rekke framvoksende økonomier falt i 2011, og at fallet ser ut til å fortsette i Eksportorienterte deler av norsk økonomi merker den svake veksten internasjonalt gjennom dårlige avsetningsmuligheter og relativt lave priser på viktige produkter. Oljeindustrien er unntak fra dette. Høy oljepris gir høye statsinntekter og store overskudd for selskapenee i næringen. Vellykket stabiliseringspolitikkk har bidratt til at veksten i fastlandsøkonomien var nær et normalnivå i fjor. Norsk økonomi er imidlertid fortsatt i en moderat lavkonjunktur. Arbeidsledigheten falt gjennom 2011 og inflasjonen var svært lav. Reallønningene økte mer enn vanlig og mer enn det som kan forventes på sikt. Økt innenlandsk etterspørsel bidrar til at veksten i norsk økonomi holdes oppe, noe SSB venter vil prege utviklingen også i årene framover. Næringsutviklingen i 2011 var i stor grad preget av markert vekst i etterspørselen fra petroleumssektoren, høy vekst i boliginvesteringene, moderat vekst i fastlandsetterspørselen ellers og en svak vekst i etterspørselen fra utlandet. I tillegg registreres en fortsettelse av en del langsiktige trender som nedgang i post og distribusjon, stillstand i jord- og skogbruk samt klar økning i fiskeoppdrett og en del tjenesteytende næringer. Veksten i Fastlandsøkonomien har vært ganske stabil gjennom de to siste årene, og ble i følge de foreløpige tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap 2,6 prosent i SSB anslår veksten for Fastlands-Norge til 2,7 prosent i 2012 og 2,8 prosent i 2013, men understreker usikkerheten. Norsk Industri la fram sin omfattende konjunkturrapport datert 6. februar. De understreket at todelingen, og til dels tredelingen, av norsk industri vil utvikle seg ytterligere i Dette vil spesielt gi seg utslag i arbeidsmarkedet. Det ventes fire prosent vekst i industriens eksport og totalt venter industrien 7 prosent vekst i omsetningen i Sysselsettingen ventes å øke, og spesielt vil etterspørselen rette seg mot ingeniører og sivilingeniører. De oljerelaterte bedriftene har vekstplaner på ca. 15 prosent (hjemme og internasjonalt) ). Dette vil gi press etter noen typer arbeidskraft, som vil løses dels gjennom arbeidsinnvandring og dels gjennom at aktivitet legges til andre land. Industri utenom oljeklyngen venter en til to prosent omsetningsvekst (uendret på eksportmarkedet). Det er antatt lavere sysselsetting om et år i disse bedriftene. Det er store variasjoner innen denne gruppen. Noen bedrifter vokser jevnt og trutt, mens andre sliter med å overleve på kort sikt. Derforr er tredeling nå en aktuell inndeling.

21 21 En merlønnsutvikling på to til tre prosent årlig de siste årene i forhold til konkurrentlandene, som følge av innfasing av oljeinntekter er en stor utfordring, og det påpekes at kostnadene har økt mer enn intensjonen var. Det påpekes også at andelen av oljepenger som går til infrastruktur, næringsrettet FoU og vekstfremmende skattereduksjoner er blitt lavere enn Stortinget la til grunn. Det påpekes også at Europa er alene med kvotehandel for klimagasser, og at dette har resultert i en prisøkning for kraft på 10 øre/kwh i Norge. Norges Bank sin siste utgave av Regionalt nettverk undersøkelsen, gjennomført i januar/februar (Nr , publisert 29. februar). Bedriftene melder at produksjonen de siste 3 månedene hadde tiltatt noe de siste 3 månedene. Alle næringene meldte om vekst, men det var store variasjoner mellom de ulike næringene. Kontaktene ventet samlet sett litt lavere produksjonsvekst det neste halvåret, men vekstutsiktene ble oppjustert fra forrige runde i november. Aktiviteten har steget mest i oljeleverandørnæringen og i bygg og anlegg. Det var bare de førstnevnte som ventet sterkere vekst kommende halvår. Eksportindustrien ventet størst reduksjon i veksten. Innen varehandel er veksten lav. Innen bygg og anlegg er det boligbygging som har økt aktiviteten mest, mens det er mer moderat økning for næringsbygg og anlegg. Det er ventet svakere ordreinngang og mer ledig kapasitet, men likevel fortsatt markert vekst det neste halvåret. Innen tjenesteyting har det vært markert vekst. Den tiltok for næringsrettede tjenester, mens den avtok for husholdningsrettede tjenester. Det er ventet litt svakere vekst. Investeringene ventes å vokse ganske moderat det kommende året. Alle næringer unntatt tjenesteyting har juster investeringsplanene litt ned siden september undersøkelsen. Industri og varehandel planlegger omtrent uendret investeringsnivå fremover. Sysselsettingsveksten har vært god de siste tre månedene, og noe sterkere enn kontaktene så for seg i september. Sysselsettingen økte mest i bygg og anlegg, men den var også relativt stor i tjenesteyting og industri. Minst økning hadde varehandel og kommune og sykehussektoren. Regionfordelt er arbeidsmarkedet blitt strammere på Nord-Vestlandet og i Midt-Norge (Trøndelag), mens region sør nå rapporterer arbeidskraft som en mindre begrensning. Stramheten måles ved andel av bedriftene som sier at tilgang på arbeidskraft begrenser produksjonen. Arbeidsmarkedet er strammest på Nord-Vestlandet. Ser en på kapasitetsproblemer generelt, rapporterer alle regioner, med unntak av region innland, at kapasitetsproblemene har økt. Det er nå størst kapasitetsutnyttelse langs kysten fra region sørvest til og med Nord. Regionene Sør og Innland rapporterer minste problem med å øke aktiviteten. Anslagene for årslønnsvekst ventes fortsatt å ligge rundt 4,0 prosent i For 2012 ventes en årslønnsvekst på 3,75 prosent. Det høyeste anslaget på 4,0 prosent har tjenesteyting, mens Industrien hadde det laveste anslaget på 3,25 prosent. For første gang siden 2009 venter kontaktene, med unntak av bygg og anlegg og varehandel, lavere prisstigning fremover. Driftsmarginene de siste 3 månedene har bedret seg svakt fra samme periode i fjor. Hjemmemarkedsindustrien rapporterte svakere lønnsomhet, mens det for andre var pluss eller uendret. Økningen var betydelig for oljeleverandørene. Fra forrige undersøkelse var det økt marginvekst for disse og for tjenesteyting, men avtakende marginvekst for øvrige næringer. I slutten av april ble det gjennomført telefonsamtaler med et begrenset utvalg bedrifter i nettverket (69). Oppsummering fra disse tyder på at produksjonsveksten hadde vært noe sterkere enn det bedriftene så for seg i januar. De samlede markedsutsiktene er også vurdert litt bedre. Sysselsettingsøkningen ser ut til å ha vært omternt som planlagt, og kapasitetsutnyttingen noe bedre. Forventningsundersøkelsen I tillegg til Regionalt Nettverk publiserer Norges Bank Forventningsundersøkelsen, som Perduco utfører for banken. Denne gjelder forventningene til inflasjon, lønn, valutakurs og renter. Den er basert på fire målgrupper, økonomer i finans og akademia, partene i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger. I undersøkelsen, som ble gjennomført i midten av november, har økonomene senket sine prisforventninger for de kommende 12 månedene til 1,9 prosent stigning, fra 2,1 prosent i september. Partene i arbeidslivet justerte også ned sine prisforventninger med 0,2 prosentpoeng til 1,9 prosent on 12 måneder. Arbeidsgiverne var lavest med forventning om 1,8 prosent prisstigning, mens arbeidstakerorganisasjonene ventet 2,0 prosent.

22 22 Næringslivslederne venter nå i 4. kvartal en årslønnsvekst i 2011 på 3,4 prosent, og 3,2 prosent i Dette er en nedjustering på 0,1 og 0,2 prosentpoeng siden 3.kvartal. Helee 81 prosent av husholdningene sa i 2. kvartal at de ventet høyere rente det kommende året. i 3. kvartal var denne andelen falt til 60 prosent, og nå i 4. kvartal er det bare 45,,2 prosent som venter økt rente. Næringslivslederne venter nå svakere utvikling i lønnsomhet enn ved de tre undersøkelsene tidligere i år. 34,8 prosent venter bedret lønnsomhet de neste 12 månedene. Dette er marginalt ned fra 35,6 prosent i andre kvartal og 35,1 prosent i 3. kvartal. I første kvartal var det 45,8 prosent som ventet bedre lønnsomhet. Andelen som venter svakere lønnsomhet økte også noe fra 3. til 4. kvartal, fra 17,0 til 17,8 prosent. I første kvartal var det 14,7 prosent som ventet svakere lønnsomhet. Samtidig er det nå noe færre ledere (ennn i 3.kvartal) som sier at lønnsomheten de siste 12 måneder er blitt bedre, og marginalt flere, som sier at lønnsomheten har gått ned i denne perioden. 32,5 prosent av lederne tror at de vil øke sysselsettingenn det kommende året. For to kvartal siden var tilsvarende anslag 41,2 prosent, og for ett kvartal siden 33,9 prosent.. 18,32 prosent av bedriftene venter å ha færre ansatte. I 3.kvartal var denne andelen 14,,2 prosent. Ferske resultater fra Norges Banks utlånsundersøkelse for 4. kvartal 2011, viser redusert låneetterspørsel fra foretak og økt etterspørsel fra husholdningene. Bankene forventer fortsatt nedgang i etterspørsel fra foretak, men uendret fra husholdningene fremover. Bankene strammet inn kredittpraksisen for begge grupper i 4. kvartal. I 1. kvartal 2012 ventes fortsatt strammere praksis overfor husholdningene, men uendret kredittpraksis overfor foretak. Konsumprisindeksen ( KPI) økte med 0,1 prosent fra mars til april, etter å ha falt måneden før. Indeksen uten avgifter og energiprodukter (KPI-JAE) økte med 0,1 prosent fra mars til april. Fra april 2011 til april 2012, steg KPI med 0,3 prosent og KPI- JAE med 0,7 prosent. Årsveksten i KPI ble 2,5 prosent i 2010, og KPI-JAE steg med bare 0,7 prosent. I 2011 steg KPI med 1,2 prosent, og KPI-JAE med 0,9 prosent. Selv om det har vært tegn til økt prisstigning, er prisutviklingen i Norge fortsatt moderat. Lavere elektrisitetspriser bidrar nå til lavere KPI og økt kjøpekraft, sammenlignet med situasjonen for ett år siden, da kraftprisen var rekordhøy. Norsk fastlandseksport Sammenlignet med de fire første månedene av 2011, er det i de fire første månedene i 2012 økning i eksporten til alle kontinent utenom Nord- Amerika, Afrika og Oceania. Økningen var 2,4 prosent for prosent for Europa, 39,8 prosent for Sør-Amerika og 6,0 prosent for Asia. Eksporten til Nord-

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. Nr. 1 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. februar NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

Nr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011

Nr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011 Nr. 2 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Nr

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Nr Nr. 3 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av august og første halvdel av september 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 4 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7. november OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktene

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. Nr. 3 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. september NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 4 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 19. OKTOBER - 12. NOVEMBER OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 3 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 3. - 28. september 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. Nr. 2 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15. mai 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 4 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 5. - 30. november 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2016 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 11. August til 25. August OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført hovedsakelig i januar 2012

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført hovedsakelig i januar 2012 Nr. 1 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført hovedsakelig i januar 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009 Nr. 4 2009 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i november 2009 Nasjonal oppsummering Etterspørsel, produksjon og markedsutsikter I denne runden rapporterte

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR FEBRUAR

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR FEBRUAR REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 201 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. JANUAR - 18. FEBRUAR OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november Nr. 4 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 1.-25. november NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Det meldes

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

EKSPORTEN I MARS 2012

EKSPORTEN I MARS 2012 JLR/ 23.4. 2012 Innovasjon Norge Kontaktperson: John L. Rogne EKSPORTEN I MARS 2012 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall MÅNEDSTALL Mars 2012 Verdiendring

Detaljer

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i februar 2010 Nr. 1 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i februar 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER I denne runden rapporterte

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

EKSPORTEN I AUGUST 2016

EKSPORTEN I AUGUST 2016 EKSPORTEN I AUGUST 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall August 2016 Verdiendring fra aug. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 006-13,1 -

Detaljer

EKSPORTEN I JULI 2016

EKSPORTEN I JULI 2016 EKSPORTEN I JULI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Juli 2016 Verdiendring fra juli 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 118-15,2 - Råolje

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2016 Verdiendring fra sept. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 57 781-15,9

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Makrokommentar. November 2018

Makrokommentar. November 2018 Makrokommentar November 2018 Blandete novembermarkeder 2 November var i likhet med oktober en måned med store svingninger i finansmarkedene, og temaene er stadig politisk usikkerhet, handelskrig og svakere

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2018

Makrokommentar. Oktober 2018 Makrokommentar Oktober 2018 Rød oktober Oktober var preget av kraftige fall i aksjemarkedene, og normalen denne måneden var en nedgang på mellom 5 og 10 prosent. I flere fremvoksende økonomier falt aksjekursene

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

EKSPORTEN I APRIL 2016

EKSPORTEN I APRIL 2016 EKSPORTEN I APRIL 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall April 2016 Verdiendring fra april 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 622-7,9 - Råolje

Detaljer

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen?

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2016

EKSPORTEN I JANUAR 2016 1 EKSPORTEN I JANUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2016 Verdiendring fra jan. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 354-18,7

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2016

EKSPORTEN I NOVEMBER 2016 EKSPORTEN I NOVEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2016 Verdiendring fra nov. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 032 0,8

Detaljer

Makrokommentar. April 2019

Makrokommentar. April 2019 Makrokommentar April 2019 Nye toppnoteringer i april Det var god stemning i finansmarkedene i april, med nye toppnoteringer på flere av de amerikanske børsene. Både S&P500 og Nasdaq satte nye rekorder

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2012

EKSPORTEN I FEBRUAR 2012 JLR/ 20.3. 2012 Innovasjon Norge Kontaktperson: John L. Rogne EKSPORTEN I FEBRUAR 2012 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall MÅNEDSTALL Februar 2012 Verdiendring

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN,. NOVEMBER 5 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Avtakende vekst Ettervirkninger av finanskrisen Fallet i oljeprisen Fra særstilling

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2012

EKSPORTEN I MAI 2012 JLR/ 18.6. 2012 Innovasjon Norge Kontaktperson: John L. Rogne EKSPORTEN I MAI 2012 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall MÅNEDSTALL Mai 2012 Verdiendring

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

EKSPORTEN I MARS 2016

EKSPORTEN I MARS 2016 EKSPORTEN I MARS 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mars 2016 Verdiendring fra mars 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 001-27,0 - Råolje

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2019

Makrokommentar. Januar 2019 Makrokommentar Januar 2019 Januaroppgang i 2019 2 Det ble en frisk start på aksjeåret 2019, med god oppgang på børsene verden over. Spesielt var det amerikanske markedet sterkt, med mellom 7 og 10 prosent

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2018

Makrokommentar. Juni 2018 Makrokommentar Juni 2018 Handelskrig er hovedtema 2 Handelspolitiske spenninger mellom USA og en rekke andre land er fortsatt et viktig tema, og frykt for handelskrig tynget aksjemarkedene i juni. Spesielt

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2017

EKSPORTEN I JANUAR 2017 1 EKSPORTEN I JANUAR 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2017 Verdiendring fra jan. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 73 816 21,9

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2018

Makrokommentar. Juli 2018 Makrokommentar Juli 2018 God sommer også i aksjemarkedet Juli var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og til tross for uro rundt handelskrig og «Brexit» var det oppgang på børsene i USA,

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2017

EKSPORTEN I FEBRUAR 2017 1 EKSPORTEN I FEBRUAR 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2017 Verdiendring fra feb. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 71 244 18,0

Detaljer

Autumn Economic Forecast fra Europakommisjonen

Autumn Economic Forecast fra Europakommisjonen Brussel/Paris 5. november 2013 Autumn Economic Forecast fra Europakommisjonen Felles rapport fra EU-delegasjonen og OECD-delegasjonen Utarbeidet av finansråd Lars-Erik Østby ved EU-delegasjonen i Brussel

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2019

Makrokommentar. Februar 2019 Makrokommentar Februar 2019 Oppgangen fortsetter Den positive utviklingen i finansmarkedene fortsatte i februar, med god oppgang på mange av verdens børser. Spesielt det kinesiske markedet utmerket seg,

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Stavanger, 8. november 17 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2017

Makrokommentar. Juli 2017 Makrokommentar Juli 2017 Flere børsrekorder i juli Oslo Børs var en av børsene som steg mest i juli, med en månedlig oppgang på 4,9 prosent og ny toppnotering ved utgangen av måneden. Høyere oljepris og

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Trondheim 3. november 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter

Detaljer

Makrokommentar. August 2017

Makrokommentar. August 2017 Makrokommentar August 2017 Flatt i aksjemarkedet August var en måned med forholdsvis flat utvikling i aksjemarkedene, men med til dels store forskjeller mellom de ulike regionene. Generelt var Europa og

Detaljer

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016 NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 6. DESEMBER 6 Svak utvikling ute BNP. Sesongjustert volumindeks. Sverige USA Storbritannia Euroområdet Fastlands-Norge 9 6 8 6 Kilder:

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2017

Makrokommentar. Mai 2017 Makrokommentar Mai 2017 Nok en god måned i aksjemarkedet 2 De globale aksjemarkedene hadde også i mai en positiv utvikling, riktignok med enkelte geografiske forskjeller. Blant indeksene som steg mest

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2012

EKSPORTEN I JANUAR 2012 JLR/ 15.2. 2012 Innovasjon Norge Kontaktperson: John L. Rogne EKSPORTEN I JANUAR 2012 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall MÅNEDSTALL Januar 2012 Verdiendring

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2019

Makrokommentar. Mai 2019 Makrokommentar Mai 2019 Fallende markeder i mai Finansmarkedene hadde en svak måned i mai, og aksjemarkedene falt 6-7 prosent både i USA, Europa og Kina. I Italia var børsfallet på over 9 prosent, mens

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2017

EKSPORTEN I MAI 2017 1 EKSPORTEN I MAI 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2017 Verdiendring fra mai 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 925 14,9 - Råolje

Detaljer

Makrokommentar. August 2018

Makrokommentar. August 2018 Makrokommentar August 2018 Blandete markeder i august Mens amerikanske aksjer steg i august hadde de europeiske aksjemarkedene en dårlig måned. Spesielt i Italia var det betydelige utslag, og totalindeksen

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Makrokommentar. Desember 2017

Makrokommentar. Desember 2017 Makrokommentar Desember 2017 Aksjer og kryptovaluta opp i desember Det var aksjeoppgang i USA også i desember, og nye toppnoteringer for de amerikanske børsene. Oppgangen var imidlertid mer begrenset enn

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

EKSPORTEN I JULI 2012

EKSPORTEN I JULI 2012 JLR/ 23.8. 2012 Innovasjon Norge Kontaktperson: John L. Rogne EKSPORTEN I JULI 2012 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall MÅNEDSTALL Juli 2012 Verdiendring

Detaljer

EKSPORTEN I AUGUST 2012

EKSPORTEN I AUGUST 2012 JLR/ 20.9. 2012 Innovasjon Norge Kontaktperson: John L. Rogne EKSPORTEN I AUGUST 2012 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall MÅNEDSTALL August 2012 Verdiendring

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Kristiansand, 27. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken

Detaljer

EKSPORTEN I APRIL 2017

EKSPORTEN I APRIL 2017 1 EKSPORTEN I APRIL 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall April 2017 Verdiendring fra april 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 159 7,5 -

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 USA Tyskland Storbritannia Italia Spania

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Leknes 11. oktober 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter

Detaljer

Hovedstyremøte 17. desember 2003

Hovedstyremøte 17. desember 2003 Hovedstyremøte 7. desember 3 Hovedstyremøte 7. desember 3 Tolvmånedersveksten i KPI-JAE ble i Inflasjonsrapport 3/3 anslått å øke til rundt ¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 5

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer