Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Styret for Oppvekstforetak KF Tidspunkt: , kl 12:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Longyearbyen, 6/ Anita Paula Johansen leder Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 16/13 Godkjenning av protokoll fra møte PS 17/13 Økonomiplan Forberedelser til strategikonferansen PS 18/13 Kompetanseplan for oppvekstsektoren i Longyearbyen Side 2

3 PS 16/13 Godkjenning av protokoll fra møte Side 3

4 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2013/ Anne Ellingsen Økonomiplan Forberedelser til strategikonferansen Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Styret for Oppvekstforetak KF 17/ Anbefaling: 1. Styret anbefaler gebyrer/fakturasatser i samsvar med daglig leders forslag. 2. Styret viser til gjennomført spørreundersøkelse og anbefaler at åpningstidene ved SFO blir utvidet fra skolestart 2013, med morgenåpent, samt heldagstilbud på skolens fridager med unntak av juli og planleggingsdagene. 3. Styret anbefaler at det opprettes en ekstra merkantil stilling ved Longyearbyen skole fra 1. januar Styret ber om at daglig leder beregner kostnadene knyttet til styrets prioriteringer, og i samarbeid med styreleder utarbeider en samlet presentasjon som sendes styremedlemmene for uttale før den forelegges strategikonferansen. Saksopplysninger: I henhold til notat av , Økonomiplan forberedelse til strategikonferansen 2013, skal følgende forutsetninger legges til grunn ved utarbeidelse av innspill til økonomiplan : - Gjeldende handlingsplan og økonomiplan legges til grunn. - Lønnsutgifter budsjetteres ikke på detaljnivå, men fremskrives basert på en forventet lønnsvekst på 3,5 %. - Øvrige driftsutgifter: Det antas en prisvekst fra 2013 til 2014 på 2 %. Utgiftspostene må imidlertid ta høyde for avtaler og evt andre kjente forhold som tilsier at 2 % ikke er rett prisvekst. Dersom man ser at man ikke klarer å gjennomføre samme nivå på driften i kommende år ved å øke driftsutgiftene med 2 % fra 2013 til 2014, må man forklare hva som eventuelt tas ut eller reduseres. Forklar også gjerne hva vi faktisk får utrettet for de midler vi har. - Inntekter framskrives 3 %, såfremt ikke andre planer / forhold skulle tilsi en annen framskrivningsprosent. - Eventuell økning av stillinger eller aktivitet skal ikke budsjetteres, men argumentasjon og beregning av kostnadene og forslag til inndekning skal legges ved driftsbudsjettet. - Investeringsbudsjettet bygger på allerede vedtatt investeringsbudsjett i gjeldende økonomiplan, samt eventuelle nye investeringstiltak som vi vet vil komme. Det skal være en finansieringsplan for hvert investeringstiltak. Likeledes skal eventuelle kapitalkostnader og/eller endrede drifts- og vedlikeholdskostnader som er en direkte følge av investeringen beskrives og tallfestes. - Vær realistisk med tanke på muligheten for å gjennomføre drifts- og investeringstiltaket når gjennomføringstidspunkt foreslås. Tiltakene bør prioriteres. - Faktura- og gebyrsatser utarbeides basert på budsjettforslaget. Side 4

5 2013/506-1 Side 2 av 6 Strategi/politikk Styret for Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF har som formål å ivareta driften av oppvekstoppgavene i Longyearbyen i henhold til lover og forskrifter, samt andre føringer og vedtak fra sentrale og lokale myndigheter. Lokalstyret vedtar handlingsprogram, økonomiske rammer og vedtekter m.v. Det betyr at de politiske og strategiske føringer for oppvekststyrets drift legges av lokalstyret. I forbindelse med det årlige budsjettarbeidet, som forberedelse til strategikonferansen i juni, gis likevel styret anledning til å diskutere politikk og strategi, i den forstand at omfang og kvalitet på tjenestene vurderes og ev. nye investeringsbehov løftes fram. I en slik sammenheng er det naturlig at følgende temaer drøftes: - Kortsiktige og langsiktige målsettinger for oppvekstsektoren - Evaluering av de tjenestene som nå tilbys - Konsekvenser av befolknings/barnetallsutvikling med hensyn til kapasitets-/arealbehov og bemanning ved skolen og i barnehagene - Konsekvenser av internasjonalisering - Betydning av oppvekstsektorens tilbud for opprettholdelsen av et robust familiesamfunn - Prioriteringer innenfor gitte rammer - Helårsvirkningen av tiltak/utvidet aktivitet, blant annet pålegg fra sentrale myndigheter, iverksatt i løpet av skoleåret Mulige innsparinger - Konsekvensen av økte gebyrsatser- inntekter og utgifter STATUS PER MAI Generelt Styret for Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF behandlet i møte forslag til budsjett for 2013, og vedtok da å søke om en netto driftsramme på kr ,- og en investeringsramme på kr ,-. I arbeidet med budsjettforslaget ble det tatt utgangspunkt i barnetall per 1. september 2012, samt resultatene fra økonomisk rapport per 2. tertial. Alle kontoer ble vurdert, og det ble i samråd med enhetslederne foretatt reduksjoner/innsparinger på de områder det ble ansett som forsvarlig, samt lagt inn økte inntekter i form av egenbetaling for norsk og samfunnskunnskap for fremmedspråklige voksne, i tillegg til en betydelig økning av foreldrebetalingen for SFO og kulturskole. Fondsmidler ble også tatt inn. Målsettingen var å utarbeide et budsjettforslag innenfor gitt ramme, uten at dette skulle gå ut over kvaliteten og omfanget på tjenesten. Lokalstyret vedtok i sin budsjettbehandling en netto driftsramme til oppvekstforetaket på kr ,-. Budsjettet for 2013 er meget stramt, og inneholder ikke noen buffer/fleksibilitet dersom barne- /elevtallet skulle øke, eller sammensetningen av barne-/elevgruppen endrer seg, f.eks. ved tilflytting av flere barn/elever med særskilte behov. Side 5

6 2013/506-1 Side 3 av 6 Tertialrapport for perioden januar-april 2013 foreligger ennå ikke, men foreløpige prognoser viser et samlet merforbruk på i underkant av kr ,-. Det er derfor viktig å følge nøye med på utviklingen, spesielt innenfor lønn- og pensjon, og eventuelt iverksette tiltak. Med de store variasjoner en har i barne-/elevtallet i løpet av kalenderåret, er det på nåværende tidspunkt vanskelig å danne seg et bilde av hvilke rammer en vil ha behov for i Det foreslås likevel at det utarbeides et forslag til budsjett med utgangspunkt i de opplysninger en per dato sitter på, og at det foretas justeringer i forhold til barne-/elevtall og tertialrapport i oktober/november. 2 Barnehager Longyearbyen lokalstyre har målsetting om full barnehagedekning. Dette er spesielt viktig i Longyearbyen hvor yrkesaktiviteten er ekstra høy. Pga. den store uforutsigbarheten knyttet til barnetall må vi til enhver tid ha tilgjengelige godkjente arealer for å oppnå denne målsettingen. Dersom eksisterende buffer (Formannshuset) ikke skulle strekke til, kan det bli nødvendig å bygge nye avdelinger knyttet til eksisterende barnehager før de langsiktige målsettingene i handlingsprogrammet om fremtidsrettede helhetsløsninger for skole og barnehagearealer lar seg realisere Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser Barn Plasser 0 år år år år år år Totalt Longyearbyen lokalstyre klarer per dato å imøtekomme etterspørselen etter barnehageplasser. Barn under 3 år krever 2 barnehageplasser. 25 barn i barnehagen er minoritetsspråklige. Flere barn i barnehagene har behov for stor grad av tilrettelegging, fra 50 % til 100 % oppdekking. Svingninger i barnetall fra halvår til halvår dokumenteres blant annet i forbindelse med hovedopptak for barnehagene. Etter en periode med økende etterspørsel etter barnehageplasser ser det nå ut til at vi går inn i et barnehageår med lavere kapasitetsbehov. Det betyr at det ikke vil bli barnehagedrift i Formannshuset høsten Vi må likevel ha disse lokalene i beredskap med tanke på eventuelt nytt oppsving i etterspørsel fra januar Slik det ser ut nå vil en kunne redusere bemanningen i barnehagene med en til 2 stillinger. 3 Longyearbyen skole 2007/ / / / / /2013 Grunnskole Videregående Kulturskole SFO Minoritetsspråklige i grunnskole og på vg Antall barn i grunnskolen og på videregående har økt. Det vil bli en ytterligere økning i grunnskolen fra august 2013 da et kull på 35 barn overføres fra barnehagen til 1. trinn. Antallet minoritetsspråklige elever i grunnskolen og på videregående stiger, selv om en ser en viss variasjon fra år til år. Side 6

7 2013/506-1 Side 4 av 6 Det har også over tid vært en økning i antall barn / elever med stort behov for særskilt tilrettelegging. Longyearbyen skole er en kompleks organisasjon med ansvar for grunnskoledrift, videregående avdeling, skolefritidsordning og norsk og samfunnskunnskap for fremmedspråklige voksne. I tillegg tilbyr skolen byens befolkning tilrettelegging for, og organisering av privatisteksamen. Med sine 50 ansatte er skolen Longyearbyen lokalstyres største enhet. Skolen har i ca. 20 år hatt en merkantil stilling. I mellomtiden har antall elever og ansatte økt betydelig, og det er stilt strenge krav til oppfølging av arkiv- og økonomisystemer, samt dokumentasjon knyttet til elever. Høsten 2013 skal det innføres nytt fagsystem (Visma) ved skolen, noe som i en overgangsperiode på minimum ett år vil kreve ekstra innsats. I et samfunn med stor turnover er det spesielt viktig å ha kapasitet til skriftliggjøring av gode rutiner, noe en blant annet har fått en påminning om i forbindelse med Fylkesmannens tilsyn. Det må også nevnes at vikarinnkalling og den skriftlige oppfølgingen krever mye tid. Daglig leder anbefaler derfor at det med virkning fra 1. januar 2014 opprettes en ekstra 100 % merkantil stilling ved Longyearbyen skole. 3a Grunnskolen Høyt elevtall kombinert med et betydelig behov for spesialundervisning utløser behov for 2 lærere på 6 trinn på grunnskolen. I budsjettet for 2013 var de tatt høyde for 2 lærere på 5 trinn. Slik det ser ut nå, vil det være behov for å øke den pedagogiske bemanningen ved skolen med en stilling i Fra august 2012 til april 2013 har to tospråklige lærlinger hatt praksis ved Longyearbyen skole. Dette har hatt en meget positiv virkning på opplæringssituasjonen for de minoritetsspråklige elevene. Med utgangspunkt i de gode erfaringene som er gjort, ønsker skolen oppretting av en stilling for tospråklig assisten knyttet til Norsk 2- undervisningen. Daglig leder mener at dette vil være en god investering. 3b Videregående avdeling Innenfor eksisterende rammer vil avdelingen kunne gi følgende tilbud fra høsten 2013: Studiespesialiserende utdanningsprogram på Vg1- Vg2 og Vg3-nivå TIP Vg1 for 12 elever TIP Vg2 for 3 elever Den pågående evaluering av nåværende videregående opplæring vil ikke bli sluttført innen strategikonferansen. Det betyr at en må komme tilbake til økonomiske konsekvenser av eventuelle endringer i løpet av høsten 3c Skolefritidsordningen Barnetallet i SFO har det siste året variert mellom 60 og 70. I april er det gjennomført en undersøkelse om tilfredshet med åpningstidene. Oppsummering av tilbakemeldingene viser at - 11 av 50 har behov for morgentilbud i SFO - 16 av 50 har behov for SFO-tilbud i juleferier - 22 av 50 har behov for SFO-tilbud i påskeferien - 29 av 50 har behov for SFO-tilbud i høst og vinterferier Som det framkommer av spørreskjemaet (se vedlegg), er det antydet en økt egenbetaling knyttet til utvidet tilbud. Nettokostnader ved eventuell utvidelse er ennå ikke beregnet. Undersøkelsen viser at behovet for utvidede åpningstider har økt de siste årene, og at utvidelse av tilbudet bør vurderes. 3d Norsk og samfunnskunnskap for fremmedspråklige voksne Tilbudet gis til fremmedspråklige arbeidssøkere som bor på Svalbard og som ønsker norskopplæring for å kvalifisere seg for arbeid. Tilbudet gis også per dato til langtidsstudenter ved UNIS. Høsten 2012 ble det innført egenbetaling for tilbudet, Dette har ført til et visst frafall. Egenbetalingen dekker ikke kostnadene ved tilbudet. Tilbudet er hjemlet i forskriftene til voksenopplæringen. Det er ikke foretatt noen politisk føring for omfang og kvalitet på tilbudet. Side 7

8 2013/506-1 Side 5 av 6 4 Kulturskolen Per dato benytter mellom 90 og 100 barn seg av kulturskoletilbudet. Kulturskoleleder rapporterer direkte til daglig leder. Regnskapstallene viser at det er godt samsvar mellom behov og økonomiske rammer. 5 Lærlinger Per dato har vi to tospråklige lærlinger i oppvekstforetaket. Disse skal ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeider- faget i august/september. Det anbefales at det gis rom for å ta inn minimum en lærling innenfor rammene for Stillinger knyttet til oppvekstkontoret. Ved oppvekstkontoret er det per dato 3 stillinger; daglig leder, pedagogisk konsulent og PPT-rådgiver Det vises til SNU 2 som trolig vil medføre omorganisering. Det forutsettes likevel at antall stillinger opprettholdes og innarbeides i budsjettet for Gebyrer For 2013 ble det vedtatt en betydelig økning av gebyrene. I tillegg ble det innført egenbetaling for fremmedspråklige voksne. Det foreslås en gjennomsnittlig økning på 3 % på kommende års gebyrer. Ev. endring av gebyrsatser utover dette for SFO må en se i sammenheng med endrede åpningstider BEHOV I PERIODEN Det vises til søknad om statstilskudd for perioden , med tabell og merknader hvor oppvekstsektorens behov er skissert: Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tiltak for utenlandske elever Tiltak for fremmedspråklige voksne Tiltak på videregående nivå Økonomisk buffer med tanke på økning i barnetall (både skole og barnehage) Økte driftsutgifter som følge av utvidelse av SFOlokalene og ombygging ved skolen høsten 2012 Skoleutredning: skisseprosjekt og delplan (2014)* Skoleutredning: detaljprosjekt og gjennomføring ( )* Bygging av nye barnehageavdelinger, anslått 25 mill kr i lån. Tilskudd til dekning av årlige rente- og avdragsutgifter Nye barnehageavdelinger: Personalutgifter Nye barnehageavdelinger: Driftsutgifter Sum tiltak innen skole og barnehage * Tiltak merket med stjerne er tiltak som er under utredning / skal utredes. En kan på nåværende tidspunkt ikke stipulere kostnadene med tiltaket. Når det likevel er gitt et anslag på utgifter til skisseprosjekt/delplan skoleutredning er det fordi at det administrativt er gjennomført foreløpige vurderinger knyttet til skisseprosjektet / delplanen. Vi er økonomisk sårbare for økning i barnetall, og vi bør ha en buffer som kan håndtere utgiftsvekst som følge av endringer i barnetallet, både i skole og barnehage. Ved stadig strammere budsjetter blir en slik buffer enda viktigere. Side 8

9 2013/506-1 Side 6 av 6 Den ene av barnehagene våre (Longyearbyen barnehage) ligger i rasutsatt område, og er i tillegg ca. 40 år gammel. I handlingsprogram for er følgende tiltak formulert: Utrede behovene ved Longyearbyen skole og barnehagene areal/bygningsmessig og pedagogisk. Lage delplan for skole- og idrettsområdet. I den forbindelse skal mulighetsstudie lyses ut på anbud i På sikt er det altså en målsetting om å erstatte Longyearbyen barnehage med et nytt bygg, muligens samlokalisert med skolen. Vurdering: Generelt mener daglig leder at dagens tjenestetilbud innenfor oppvekstsektoren er tilnærmet riktig dimensjonert sett i forhold til det antall barn vi har på nåværende tidspunkt. Barne-/elevtallsvariasjonene utløser likevel behov for en ekstra buffer. Det vises i denne sammenheng til søknad om statstilskudd hvor behovet for en ekstra buffer med tanke på ytterligere barneelevtallsøkning blir understreket. Daglig leder viser også til begrunnelsen for en ekstra merkantil stilling ved Longyearbyen skole og anbefaler at denne opprettes fra 1. januar Spørreundersøkelsen om åpningstider i SFO viser at det er behov for vurdering av denne saken. Daglig leder vil anbefale at en i perioden fram til strategikonferansen utarbeider et kostnadsoverslag som viser netto kostnader ved morgenåpent SFO og SFO-tilbud på alle skolens fridager utenom juli. Vedlegg: 1 Økonomiplan forberedelse til strategikonferansen Spørreundersøkelse SFO - endelig versjon 3 Forslag - Gebyrsatser 2014 Andre vedlegg (ikke vedlagt): 1. Forslag til budsjett deles ut og gjennomgås i styremøtet Beregning av nettokostnader knyttet til utvidet åpningstid i SFO deles ut og gjennomgås i styremøtet Side 9

10 Notat Til: Marianne Stokkereit Aasen Einar Buø Anne Ellingsen Fra: Elin Dolmseth Deres referanse: Vår referanse: 2013/ Saksbehandler: Elin Dolmseth Dato: Økonomiplan forberedelse til strategikonferansen 2013 AU bestemte i møte at strategikonferansen 2013 skal gå over to dager: 17. og 18. juni. Første dag vil Longyearbyen lokalstyre og foretakene få anledning til å presentere sine innspill til handlingsprogram og økonomiplan , herunder også forslag til gebyr- / fakturasatser. Andre dag vil i hovedsak bli brukt til politiske diskusjoner vedr. satsingsområder / tiltak i økonomiplanperioden. Foretakene bes om å forberede innspill til strategikonferansen. Foretakslederne og styrelederne i foretakene bes om å være tilstede begge dagene. Longyearbyen lokalstyre og foretakene sine innspill til handlingsprogram og økonomiplan skal sendes ut til deltakerne på strategikonferansen i god tid på forhånd. Det betyr at innspillene må være økonomisjefen i hende senest 29. mai Bydrift KF starter budsjettarbeidet for nå. I midten av april vil det foreligge anslag på hvilken strømpris, gebyrsatser og husleie som kan legges til grunn for kommende års budsjett. Forutsetninger som legges til grunn ved utarbeidelse av innspill til økonomiplan : Gjeldende handlingsplan og økonomiplan legges til grunn. Lønnsutgifter budsjetteres ikke på detaljnivå, men fremskrives basert på en forventet lønnsvekst på 3,5 %. Øvrige driftsutgifter: Det antas en prisvekst fra 2013 til 2014 på 2 %. Utgiftspostene må imidlertid ta høyde for avtaler og evt andre kjente forhold som tilsier at 2 % ikke er rett prisvekst. Dersom man ser at man ikke klarer å gjennomføre samme nivå på driften i kommende år ved å øke driftsutgiftene med 2 % fra 2013 til 2014, må man forklare hva som eventuelt tas ut eller reduseres. Forklar også gjerne hva vi faktisk får utrettet for de midler vi har. Inntekter framskrives 3 %, såfremt ikke andre planer / forhold skulle tilsi en annen framskrivningsprosent. Eventuell økning av stillinger eller aktivitet skal ikke budsjetteres, men argumentasjon og beregning av kostnadene og forslag til inndekning skal legges ved driftsbudsjettet. Investeringsbudsjettet bygger på allerede vedtatt investeringsbudsjett i gjeldende økonomiplan, samt eventuelle nye investeringstiltak som vi vet vil komme. Det skal være en finansieringsplan for Side 10

11 Side 2 av 2 hvert investeringstiltak. Likeledes skal eventuelle kapitalkostnader og/eller endrede drifts- og vedlikeholdskostnader som er en direkte følge av investeringen beskrives og tallfestes. Vær realistisk med tanke på muligheten for å gjennomføre drifts- og investeringstiltaket når gjennomføringstidspunkt foreslås. Tiltakene bør prioriteres. Faktura- og gebyrsatser utarbeides basert på budsjettforslaget Budsjettprosessen fortsetter til høsten, endelig detaljert budsjettforslag for økonomiplanperioden skal oversendes økonomiavdelingen senest Kopi til: Christin Kristoffersen Lars Ole Saugnes Side 11

12 Rapport for skjema: Spørreundersøkelse vedr endringer i tilbud SFO Generert: :44:23 Utvalg: Resultater fra og med til og med Jeg/vi har behov for morgentilbud i SFO i skoleåret 2013/14 fra kl hver dag til en kostnad av kr 400,- pr.mnd Alternativ Antall svar Svar-andel Ja 11 22,0 % Nei 39 78,0 % Ja Nei Jeg/vi har behov for SFO-tilbud i juleferier (170,- pr.dag) Alternativ Antall svar Svar-andel Ja 16 32,0 % Nei 34 68,0 % Ja Nei Jeg/vi har behov for SFO-tilbud i påskeferier (170,- pr.dag) Spørreundersøkelse vedr endringer i tilbud SFO - side 1 Side 12

13 Alternativ Antall svar Svar-andel Ja 22 44,0 % Nei 28 56,0 % Ja Nei Jeg/vi har behov for SFO-tilbud i høst- og vinterferier (170,- pr.dag) Alternativ Antall svar Svar-andel Ja 29 58,0 % Nei 21 42,0 % Ja Nei Spørreundersøkelse vedr endringer i tilbud SFO - side 2 Side 13

14 Side 14

15 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2010/ Anne Ellingsen Kompetanseplan for oppvekstsektoren i Longyearbyen Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Styret for Oppvekstforetak KF 18/ Anbefaling: Innspill og forslag framkommet i styremøtet innarbeides i strategisk kompetanseplan og kompetanseplanene for enhetene. Styret anbefaler at det gjennomføres et nytt dialogmøte før kompetanseplanen sendes ut til høring. Saksopplysninger: Det vises til vedtak i Styret for Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF , hvor det ble besluttet at det skal utarbeides en felles kompetanseplan for hele oppvekstsektoren. Det vises også til orientering om arbeidet med overordnet kompetanseplan i styremøte Oppstart av arbeidet skjedde ved et dialogmøte med alle enhetsledere og avdelingsledere, samt plasstillitsvalgte og hovedtillitsvalgte 26. februar. Etter dette systematiserte prosjektleder Ingjerd Stigen alle innspill/forslag i et forslag til strategisk kompetanseplan (overordnet kompetanseplan). Arbeidet med kompetanseplan for den enkelte enhet har skjedd delvis i dialog mellom prosjektleder og barnehagenes styrergruppe og ledergruppa, og delvis i dialog med den enkelte enhetsleder og avdelingsleder. Det foreligger nå forslag til strategisk kompetanseplan, samt kompetanseplaner for skolen, barnehagene og kulturskolen. Når det gjelder tilsvarende plan for oppvekstkontorets ansatte, anbefaler daglig leder at en utsetter det videre arbeid til struktur for ny organisering er fastsatt. Når det gjelder videre framdrift i arbeidet med kompetanseplanene vil daglig leder foreslå følgende: 1. Styret kommer med innspill til endringer i møte Prosjektleder innarbeider endringsforslagene i de foreløpige utkastene til kompetanseplaner 3. Tillitsvalgte og ledere inviteres til et nytt dialogmøte 4. Prosjektleder innarbeider forslag framkommet i dialogmøtet i utkastene til kompetanseplaner 5. Forslag til strategisk kompetanseplan og kompetanseplaner for enhetene sendes ut på høring 6. Styret vedtar kompetanseplan for oppvekstsektoren på sitt første møte høsten En gjør oppmerksom på at satsningsområdene i strategisk kompetanseplan skal følges opp på enhetsnivå. I tillegg skal kompetanseplanene på enhetsnivå sikre at enhetene til enhver tid har den rette fagkompetanse sett i forhold til krav i opplæringsloven og barnehageloven med forskrifter. Som et hjelpemiddel i dette arbeidet skal hver enhet ha en kompetanseoversikt som viser hvilken kompetanse enheten innehar, og en konkret tiltaksliste som viser hvilke tiltak som må iverksettes for å oppnå ønsket kompetanse. Kompetanseoversikt og tiltak må rulleres/justeres årlig. Side 15

16 2010/227-7 Side 2 av 2 Vurdering: Daglig leder tror strategisk kompetanseplan og kompetanseplanene for den enkelte enhet vil bli et godt hjelpemiddel i arbeidet for å sikre og beholde den riktige kompetansen innen oppvekstsektoren. For å sikre at alle ansatte i oppvekstforetaket skal få et eierskap til planen foreslås det at endelig vedtak utsettes til høsten Vedlegg: 1 Strategisk kompetanseplan for oppvekstsektoren i Longyearbyen 2 Kompetanseutviklingsplan Longyearbyen skole 3 Tiltak kulturskolen 4 Kompetanseplan for barnehagene Side 16

17 Strategisk kompetanseplan for oppvekstsektoren i Longyearbyen 1. Oppvekstsektorens hovedformål/mandat Å gi et helhetlig tilbud med læring og trivsel på Svalbard, som gir barn og unge framtidstro, og sikrer at de får holdninger, kunnskaper og ferdigheter som gjør dem godt skikket til å ta fatt på resten av livet. 2. Føringer for kvalitet og omfang på oppvekstsektorens tjenester Sentrale føringer: De overordnede målene i Svalbardpolitikken - Opprettholdelse av norsk samfunn på øygruppen. 1 - Longyearbyen skal være et robust og kvalitativt godt familiesamfunn, men ikke et livsløpssamfunn. 2 Lover, forskrifter, stortingsmeldinger m.v. som gjelder grunnskoleopplæring, videregående opplæring, kulturskoletilbud, skolefritidsordning, pedagogisk psykologisk tjeneste m.v Lokale føringer: Lokalsamfunnsplanens visjon: «Longyearbyen - unikt, trygt og skapende». 3. Lokalsamfunnsplanens mål og satsningsområder Økonomiske rammer og føringer i form av vedtekter m.v. vedtatt av lokale politiske myndigheter 3. Overordnet målsetting for kompetansearbeidet Oppvekstsektoren skal være en attraktiv og inkluderende arbeidsplass med et mangfoldig fagmiljø og et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, som har evne til å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere, og som yter tjenester av høy kvalitet til alle sine brukergrupper. 1 St.meld. nr.22 ( ) Svalbard: 2 St.meld. nr.22 ( ) Svalbard: Longyearbyen lokalstyre. (2004) Lokalsamfunnsplanens strategiske del samfunnsdel. 1 Side 17

18 Strategisk kompetanseplan skal bidra til et målrettet og samordnet kompetanseutviklingsarbeid på alle nivå innen oppvekstsektoren for å sikre et tilpasset tjenestetilbud av høy kvalitet til alle brukere innenfor oppvekstsektorens målgrupper. Kompetanseplanen skal: være et redskap for å planlegge og koordinere kompetanseutviklingen sikre kvalitet og utvikling av tjenestene, og bidra til et godt omdømme. gi retningslinjer i forhold til å rekruttere, mobilisere og beholde kompetanse 4. Kompetanse 4.1. Definisjoner kompetanse: Kompetanse: «Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål» 4 Kompetansekrav: Den kompetanse virksomheten trenger for å nå sine mål og utføre definerte funksjoner og oppgaver på ønsket måte og nivå. Kompetansebeholdning: Den kompetanse virksomheten og den enkelte medarbeider besitter. Kompetansebehov: Den kompetanse som mangler eller må mobiliseres Kompetansebehov innen oppvekstsektoren i Longyearbyen Et samfunn i stadig endring og utvikling stiller krav til medarbeidernes evne og vilje til fleksibilitet og brukertilpasning. Personalets kompetanse er den viktigste ressursen i en organisasjon. Denne kompetansen må hele tiden utvikles og tilpasses nye krav som følge av samfunnsutvikling og endringer i sentrale og lokale føringer. Stor turnover i Svalbardsamfunnet medfører utfordringer og muligheter som en må ha fokus på i forbindelse med kompetanseutviklingstiltak. 4 Lai:2004:48 2 Side 18

19 Medarbeideres forventningertil arbeidsgiver/leder Kompetent og tydelig ledelse med fokus å yte kvalitativt gode tjenester Evne til å gjøre medarbeiderne gode Fokus på, og aktiv innsats for et godt arbeidsmiljø. Vilje og evne til å gi medarbeiderne utviklingsmuligheter i jobben; skape rom og legge til rette for kontinuerlig læring og kompetanseheving for alle medarbeidere. Evne til å se og verdsatte medarbeiderne og deres innsats Arbeidsgivers forventningertil medarbeidere Positivt engasjement og evne og vilje til omstilling, læring og nytenkning Evne og vilje til samhandling, og til å ta ansvar for, og bruke medvirkningsarenaer Evne og vilje til å ta medansvar for utvikling av et godt arbeidsmiljø. Inneha yrkesstolthet og ha evne og vilje til å yte kvalitet Vilje til å ta ansvar for egen utvikling med støtte fra arbeidsgiver Lojalitet overfor administrative beslutninger og politiske vedtak 5. Satsningsområder for en felles kompetanseutvikling i oppvekstsektoren Sosial kompetanse Kompetanse som er av betydning for samarbeid med andre; barn/elever, foreldre og medarbeidere. Kommunikasjonsferdigheter, samarbeidsevne og positive holdninger til det å utvikle seg sammen med andre Endringskompetanse Strategisk kompetanse som øker organisasjonens mulighet for omstilling og nyskapning Turnover/gjennomtrekk Kompetanse som sikrer sosial trygghet blant barn og unge ved enheter med stor gjennomtrekk. Hvordan ta imot nye barn/elever og bidra til bearbeidelse av sorgprosesser hos dem som kommer, dem som drar og dem som blir Kompetanse på å ta imot nye medarbeider og inkludere dem i fellesskapet, dele sine erfaringer, rutiner og kunnskaper med dem, og være åpne for det de har å tilføre enheten/organisasjonen av erfaringer og ny kunnskap Organisasjons og lederkompetanse Kompetanse som er relevant for oppgavemessig, personalmessig og strategisk ledelse, gjennom beslutningstaking, organisering, måldefinering og tilrettelegging for måloppnåelse. Rekrutteringskompetanse Kompetanse til å definere kompetansebehov, og innenfor gjeldende lov- og regelverk å rekruttere kvalifisert og stabil arbeidskraft til ledige jobber 3 Side 19

20 6. Tiltak for utvikling av personalets kompetanse Læring i fellesskap øker sannsynligheten for å bringe med seg kunnskapen inn i felles praksis på arbeidsplassen. 5 o Felles kurs/seminardager; tverrfaglig samhandling o «Lærende organisasjon» o Det daglige arbeidet; muligheter for refleksjon, læring av kollegaer, få råd og veiledning o Mobilisere den tause kompetansen som finnes blant medarbeiderne. o Kurs o Lesesirkler o Prosjekter og utviklingsarbeid; tverrfaglig samhandling og endringskompetanse 7. Roller og ansvar i kompetansehevingsarbeidet Skole-/barnehageeier Ansvar for å sikre sektoren økonomiske rammer og tidsressurser dom gjør det mulig å innfri målsetningene i kompetanseplanen Fagansvarlig-overordnet nivå Ansvar for å motivere og inspirere til kompetanseutvikling innenfor hele sektoren Ansvar for å legge til rette for fellesskolering for alle ansatte innenfor kompetanseplanens fellessatsningsområder Ansvar for å utarbeide gode rutiner for rekrutteringsprosesser Enhetslederne Ansvar for å motivere og inspirere til kompetanseutvikling ved egen enhet Ansvar for å følge opp fellessatsningsområdene med interne kurs og prosesser ved enhetene Ansatte/medarbeider Ansvar for å ta aktivt del kompetanseutviklingen i grupper og ved egenutvikling, og sette nye erfaringer/kunnskap ut i livet det daglige arbeid med barn/elever 7. Evaluering Det er metodisk komplisert å måle den reelle effekt av kompetansetiltak i forbedret kvalitet i tjenesteytingen. Det er likevel viktig at kompetansetiltak følges opp med evalueringer. Det må utarbeides systemer/verktøy for å få en vurdering av om det er de riktige tiltakene som er iverksatt. Verktøyene må utvikles både for organisasjons- og individnivå På individnivå skal evaluering av kompetansetiltak inngå i utviklingssamtaler. Det er i denne samtalen grunnlaget for de individuelle tiltakene legges. 5 Fafo:2010:8 4 Side 20

21 Ledersamlinger og annen intern opplæring/kompetansetiltak skal følges opp av skriftlige evalueringer fra deltakerne. Andre viktige kilder for iverksetting av kompetanseheving med påfølgende evaluering er kompetansevurderingene i leder undersøkelsen, brukerundersøkelser, arbeidsmiljøkartlegging og evaluering av slike prosjekter 5 Side 21

22 Vedlegg1 Litteratur: Bang. H.(2002) Organisasjonskultur. Tano A.S Bærum kommune. (2009) Strategisk kompetanseplan, med fokus på kunnskap. Det kongelige justis- og politidepartement. (2009) St.meld.nr.22 Svalbard Fivelsdal, E. Bakka, JF. Nordhaug, O. (2004) Organisasjon og ledelse. Struktur, prosesser, læring og kultur. 4. utgave. Cappelen akademisk forlag. Jacobsen. D.I:(2002) Hvordan organisasjoner fungerer. Fagbokforlaget. Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (2010) Strategisk kompetanseutvikling i kommunene. Asplan Viak AS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (2007) Stolt og Unik, arbeidsgiverstrategi mot Kommuneforlaget Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (2010) Strategisk kompetanseutvikling i kommunen. Steg for steg. Kunnskapsdepartementet: (2012) Kompetanse for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdanning Kunnskapsdepartementet: (2007). Kompetanse i barnehagen. Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren Lai. Linda (2006) Strategisk kompetansestyring. 2. utgave. Fagbokforlaget. Lai: kompetanse som begrep og ressurs, presentasjon for KS Longyearbyen lokalstyre. (2004) Lokalsamfunnsplanens strategiske del samfunnsdel. Longyearbyen lokalstyre. Årsberetning 2011 Longyearbyen lokalstyre. (2009) Plan for oppvekst og undervisning. Longyearbyen unikt, trygt og skapende Longyearbyen Lokalstyre (2006) Gruvebyen gjennom hundre år. Institutt for by og regionforskning (2012) Samfunns- og næringsanalyse for Svalbard 2012 Statistisk sentralbyrå. (2012) Dette er Svalbard. Hva tallene forteller Barnehageloven og forskrifter (2006) Rammeplanen for barnehagen Kunnskapsdepartementet: Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter. Utdanningsdirektoratet: Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Strategien «Kompetanse for kvalitet». Kunnskapsdepartementet Side 22

23 Vedlegg 2 Læringsplakaten Skolen og lærebedriften skal: gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre (Oppl.l. 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del) stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet (Oppl.l. 1-2 og læreplanverkets generelle del) stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning (Oppl.l. 1-2 og læreplanverkets generelle del) stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse (Oppl.l. 1-2 og læreplanverkets generelle del) legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/ lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid (Oppl.l. 1-2, forskrift kap. 22 og læreplanverkets generelle del) fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter (Oppl.l. 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del) stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse (Oppl.l. kap. 10) bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge (Læreplanverkets generelle del) sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring (Oppl.l. kap. 9a) legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen (Oppl.l. 1-2 og forskrift 3-2) legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte 7 Side 23

24 Kompetanseutviklingsplan Longyearbyen skole Longyearbyen skole består av grunnskole, videregående avdeling, skolefritidsordningen og norsk og samfunnskunnskap for fremmedspråklige voksne. Mål: Longyearbyen skole er Norges mest moderne og innovative utkantskole. Skolen Fra har sentrale fokus på myndigheter elevenes trivsel er det og stort læringsutbytte fokus på å øke og resultatene kvaliteten i skal grunnskolen ligge over i Norge. landsgjennomsnittet. Opplæringsloven med forskrifter og Læreplanverket K06 regulerer virksomheten i skolen. Lokalsamfunnsplanen 1 og Plan for oppvekst og undervisning angir lokale føringer. 2 Fra sentrale myndigheter er det stort fokus på å øke kvaliteten på grunnskoleopplæringen og i videregående opplæring. Skoleeier har ansvar for at det finnes riktig og nødvendig kompetanse i virksomhetene. Skoleeier skal i henhold til Opplæringsloven 10-8 ha et system som gir undervisningspersonale, ledere og personale med spesifikke oppgaver i skoleverket anledning til nødvendig kompetanseutvikling. 1. Krav til alle ansatte som skal jobbe med barn og unge ved Longyearbyen skole: Personalet og ledelsen skal framstå som tydelige rollemodeller, ha bevissthet omkring eget kulturelt og verdimessig ståsted. Personalet er kulturformidlere gjennom væremåte, holdninger og handlinger. o Tydelig; konsekvent, løsningsorientert og selvstendig o Tillit, ha evne til å skape tillit og gi støtte. o Trygghet, kunne by på seg selv, troverdig og ærlig o Trivsel; like å jobbe sammen med andre, humor, evne til å motivere og skape trivsel. 1 Lokalsamfunnsplanens strategiske del- samfunnsdel 2 Plan for oppvekst og undervisning. Longyearbyen unikt, trygt og skapende 1 Side 24

25 Det forventes at ansatte: Deltar på kurs innenfor, sikkerhetskurs, brann- og førstehjelp, Holder seg oppdatert innenfor sitt fagområde Viser til stillingsbeskrivelse, samt Strategisk kompetanseplan for oppvekstsektoren i Longyearbyen Pedagogisk personale 14-1 Opplæringsloven; alle som skal tilsettes i undervisningsstilling må ha pedagogisk bakgrunn i samsvar med lovverket. Kompetansekrav i henhold til Læringsplakaten Lærere som tilsettes i faste undervisningsstillinger ved videregående avdeling ved Longyearbyen skole, må også ha undervisningskompetanse for undervisning i grunnskolen. 2. Skolens ledelse Kvar skole skal ha ei forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ leiing; 9-1 (Opplæringsloven) Opplæringa i skolen skal leiast av rektorane. Skolens ledelse handler på vegne av sentrale og lokale myndigheter og er ansvarlig for den daglige drift av skolen samt faglig og pedagogisk tilbud Kompetansekrav til skolens ledelse: Formelle krav til utdanning: o Pedagogisk utdanning: Tilfredsstille krav til tilsetting i undervisningsstilling, henholdsvis i grunnskole/videregående skole. : 14-2, 14-3 i opplæringsloven o Lederutdanning: minimum 60 studiepoeng. Krav om ledererfaring. Rektor Avd.leder Videregående avdeling Avd.leder Grunnskolen Krav om pedagogisk kompetanse og lederegenskaper i henhold til 9-1 i Opplæringsloven -Høyere utdanning; minimum bachelornivå, -Lederutdanning; minimum 60 studiepoeng -Ledererfaring -Kunnskap om skole - Krav om pedagogisk utdanning, tilfredsstille krav til tilsetting i undervisningsstilling i videregåendeskole 14-3 i Opplæringsloven - Lederutdanning; minimum 60 studiepoeng - Ledererfaring - Erfaring fra videregående skole Krav om pedagogisk utdanning, tilfredsstille krav til tilsetting i undervisningsstilling i grunnskole 14-2 i Opplæringsloven - Lederutdanning; minimum 60 studiepoeng - Ledererfaring - Erfaring fra grunnskole 2 Side 25

26 Det betyr: 2.2. Personlig egnethet Kommunikasjons og samarbeidsferdigheter Åpen og demokratisk Kognitiv og analytisk Lojal og rettferdig Evne og vilje til å takle utfordringer 3. Funksjoner ved skolen I henhold til 9-2 i Opplæringsloven har elevene rett til rådgiving og skolebibliotek. Skolebibliotekar; Skolebibliotekutdanning studiepoeng, videreutdanning i norsk Utdanning- og yrkesrådgiving; Opplæringsloven 22-1 og 22-3 Sosial pedagogisk rådgiver; Opplæringsloven 22-1 og 22-2 Krav: o Høyere utdanning, minimum bachelor. o Rådgiverrelevant utdanning på minimum 60 studiepoeng o Yrkeserfaring og kjennskap til skolen. Ved Longyearbyen skole har vi følgende funksjoner: Spesialpedagog-koordinator Team-koordinatorer SFO-koordinator VO-koordinator Kompetansekrav til funksjonsinnehavere framkommer av funksjonsbeskrivelser. 3 Side 26

27 4. Undervisningsstillinger i grunnskolen 4.1. Kompetansekrav undervisningsstilling 1.-4.årstrinn. Krav i henhold til 14-1 Opplæringsloven må ett av disse kravene fylles: Førskolelærerutdanning med minimum 60 studiepoeng videreutdanning retta mot undervisning på barnetrinnet. Førskolelærerutdanning med spesialpedagogikk 60 studiepoeng, dersom hovedoppgaven er spesialundervisning Allmennlærerutdanning Faglærerutdanning i praktiske og/eller estetiske fag, med minimum 30 studiepoeng relevant utdanning 3-årig faglærerutdanning for tospråklige, med minimum 30 studiepoeng relevant utdanning Kompetansekrav undervisningsstilling 5.-7.årstrinn. Krav i henhold til 14-1 Opplæringsloven må ett av disse kravene fylles: Allmennlærerutdanning. Faglærerutdanning, minst 30 studiepoeng relevant utdanning Yrkesfaglærerutdanning, minst 30 studiepoeng relevant utdanning. Universitets- og/eller høyskoleutdanning, 240 studiepoeng, inklusiv pedagogikk, for undervisning i fag med minimum 30 studiepoeng relevant utdanning. Førskolelærerutdanning, med spesialpedagogisk utdanning (60 studiepoeng), dersom hovedoppgaven er spesialundervisning. 3-årig faglærerutdanning for tospråklige, med minimum 30 studiepoeng relevant utdanning Kompetansekrav undervisningsstilling årstrinn. Krav i henhold til 14-1 Opplæringsloven må ett av disse kravene fylles: Allmennlærerutdanning. For undervisning i fagene norsk, matematikk eller engelsk, er kravet 60 studiepoeng relevant utdanning. Faglærerutdanning, minst 30 studiepoeng relevant utdanning Yrkesfaglærerutdanning, minst 30 studiepoeng relevant utdanning. Universitets- og/eller høyskoleutdanning, 240 studiepoeng, inklusiv pedagogikk, for undervisning i fag med minimum 30 studiepoeng relevant utdanning. For undervisning i fagene norsk, matematikk eller engelsk, er kravet 60 studiepoeng relevant utdanning. Førskolelærerutdanning, med spesialpedagogisk utdanning (60 studiepoeng), dersom hovedoppgaven er spesialundervisning. 3-årig faglærerutdanning for tospråklige, med minimum 30 studiepoeng relevant utdanning. 4 Side 27

28 5. Kompetansekrav undervisningspersonell videregående avdeling Kompetansekrav undervisningspersonell i videregående, studiespesialiserende: Krav; i henhold til 10-1, 14-3 Opplæringsloven må ett av disse kravene fylles: o 240 studiepoeng fra universitet eller høyskole, inklusiv pedagogikk. Og 60 studiepoeng i forhold til fag/fagområde o Faglærerutdanning, med minimum 60 studiepoeng relevant utdanning, for undervisning i fag/fagområde. o Lærerutdanning, med minimum 60 studiepoeng spesialpedagogikk, dersom hovedoppgaven er spesialundervisning 5.2. Kompetansekrav undervisningspersonell i videregående, yrkesfag. Krav; i henhold til 10-1, 14-3 Opplæringsloven må ett av disse kravene fylles: o Yrkesfaglærerutdanning, for undervisning i fag/fagområde med minimum 60 studiepoeng relevant utdanning o Universitets- og/eller høyskoleutdanning som utgjør 180 studiepoeng, inklusiv pedagogisk utdanning, for undervisning i fag/fagområde med minst 60 studiepoeng relevant utdanning o Faglærerutdanning, for undervisning i fag/fagområde med minst 60 studiepoeng relevant utdanning. o Fagbrev, svennebrev eller fullført og beståtte anna yrkesfaglig utdanning i videregående opplæring, 2 års yrkesteoretisk utdanning utover videregående skolenivå og 4 års yrkespraksis etter fullført videregående opplæring, for undervisning i fag/fagområde som utdanninga/bakgrunnen er relevant for. I tillegg krevest pedagogisk kompetanse etter o Lærerutdanning, med minimum 60 studiepoeng spesialpedagogikk, dersom hovedoppgaven er spesialundervisning. 5 Side 28

29 5. Skolefritidsordningen Skolefritidsordningen (SFO) er et tilbud for barn fra 1. til 4. trinn. Opplæringsloven 13-7 fastslår at kommunene skal ha et tilbud om SFO til barn med særskilte behov på 1.-7 års trinn. SFO reguleres gjennom Opplæringsloven 13-7 og 15-3 og vedtekter for skolefritidsordnin gen ved Longyearbyen skole ( ) Rektor ved Longyearbyen skole har det administrative og pedagogiske ansvaret for SFO. Rektor skal avsette nødvendig tidsressurs til administrasjon av SFO. SFO skal ha en fagansvarlig leder med pedagogisk utdanning, som er ansvarlig for planlegging, gjennomføring av virksomheten og bemanningsdisponering Kompetansekrav, SFO o Funksjon/stilling Avdelingsleder SFO SFO-koordinator Assistenter Kjøkkenassistent Kompetansekrav -Høyere utdanning; minimum bachelor -Pedagogisk utdanning -Lederutdanning eller ledererfaring Ønskelig med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Ferdigheter innen logistikk. Erfaring med barn Erfaring fra arbeid med barn Kokk eller erfaring fra storkjøkken. Kompetanse innen ernæring og kosthold. Erfaring fra arbeid med barn. 6. Norsk og samfunnskunnskap for fremmedspråklige voksne Tilbudet gis til fremmedspråklige arbeidssøkere som bor på Svalbard og som ønsker norskopplæring for å kvalifisere seg for arbeid. Tilbudet gjelder også langtidsstudenter ved UNIS. Ordningen «norsk med samfunnskunnskap for fremmedspråklige voksne» er hjemlet i forskriftene til voksenopplæringsloven. 3 3 Kunnskapsdepartementet; Opplæring i et flerkulturelt Norge 6 Side 29

30 7. Tiltak Utdanningsdirektoratet definerer skolebasert kompetanseutvikling slik: «Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid» 4 4 Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Side 30

31 Kompetanseutviklingsplan Kulturskolen Kulturskolen i Longyearbyen holder til i Longyearbyen skoles lokaler, og har et nært samarbeid med skolen når det gjelder lærekrefter og utstyr. Kulturskolen i Longyearbyen skal oppleves som et godt og allsidig frivillig opplærings- og opplevelsestilbud. Kulturskolen er en aktiv ressurs og medspiller for lokalt musikk og kulturliv. Kulturskoletilbudet er regulert av Opplæringslovens Kommunene skal ha et musikkog kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers Kompetanse Kulturskolen er avhengig av et nært samarbeid med Longyearbyen skole, i forhold til lokaler, instrumenter og lærere. Personalet og ledelsen skal framstå som tydelige rollemodeller, ha bevissthet omkring eget kulturelt og verdimessig ståsted. Personalet er kulturformidlere gjennom væremåte, holdninger og handlinger. o Tydelig; konsekvent, løsningsorientert og selvstendig o Tillit, ha evne til å skape tillit og gi støtte. o Trygghet, kunne by på seg selv, troverdig og ærlig o Trivsel; like å jobbe sammen med andre, humor, evne til å motivere og skape trivsel. 1 Plan for oppvekst og undervisning. Longyearbyen unikt, trygt og skapende. 1 Side 31

32 1.1. Kompetansekrav Kulturskoleleder o Musikk og pedagogutdanning på universitet eller høyskolenivå. Minimum bachelor o Lederutdanning, 60 studiepoeng eller tilsvarende o Ledererfaring o Ønskelig med ensembleledelse for å kunne dirigere kor. Kulturskolelærer o Musikk og pedagogutdanning på universitet eller høyskolenivå. Minimum bachelor. Fordypning innen et tema/emne Viser til Strategisk kompetanseplan; arbeidsgivers forventninger til medarbeidere, samt stillingsbeskrivelser. 4. Tiltak Tar utgangspunkt i Strategisk kompetanseplan for oppvekstsektoren i Longyearbyen, samt sentrale og lokale føringer Læringsarenaer Det daglige arbeidet: Gir mulighet til å planlegge og gjennomføre arbeidet, reflektere over eget arbeid, lære av kollegaer, få råd og veiledning Arbeidsgrupper/ prosjekter; tverrfaglig samhandling og endringskompetanse Interne møter og personalmøter: mulighet for felles refleksjon, råd og veiledning, erfaringsutveksling, formalisert læring i form av teoriinnspill. Interne og eksterne kursdager, seminarer: økt mulighet for formalisert læring, fordypning m.m. Nettverk, lesesirkler: mulighet for veiledning, felles refleksjon, fordypning og samhandling på tvers. Videreutdanning: er kompetanseutvikling som gir formell kompetanse i form av studiepoeng. Etterutdanning: er kompetanseutvikling som ikke gir formell kompetanse i form av studiepoeng 2 Side 32

33 Tiltak Hvordan Målgruppe Ansvar tid Skaffe kompetanse som Rekruttere nye medarbeidere Leder vår mangler Mobilisere latent og taus Motivere, etter og Alle Leder Jevnlig kompetanse videreutdanning Nettverk Eksterne kurs 5. Hvordan oppnå suksess? Hva må til for at virksomheten skal lykkes med kompetanseplanen 6. Oppfølging a) Hvordan skal vi evaluere? Hvilke evalueringsmetoder skal benyttes når evalueringen utføres? b) Ansvar for å følge opp Hvem har ansvar for å følge opp at kompetanseplanen overholdes? 3 Side 33

34 Vedlegg: Kompetanseanalyse, hva har vi i dag I dag har kulturskolen en ressurs på 224 %, fordelt på fem stillinger. initialer Fag utdanning SH Administrasjon, kor, storband, piano, - messing, slagverk LM Sang, piano, gitar, band Master i musikk BMM Tilrettelagt tilbud, gitar, band, treblås Musikkterapeut - DK Drama Ped.utdanning og teaterutdanning - TK Kunst Ped.utdanning, forming Kompetansekapital Antall stp. underviser Antall stp. underviser Antall stp. underviser Antall stp. underviser 4 Side 34

35 1.2. Kompetansebehov Analyse av framtidens kompetansesituasjon. Kommer vi til å ha dagens kompetanse framover? Framskrivinger; alder, ansettelsesforhold m.m. Kritisk kompetanse? Har vi kritisk kompetanse som er på tur ut av organisasjonen? Rekruttering: anskaffelse av nye medarbeidere, i samarbeid med Longyearbyen skole. Mobiliseringsbehov: tilrettelegging for bruk av kompetanse: Læringsbehov: utvikling; tiltak for å oppnå læring hos medarbeiderne. 5 Side 35

36 Kompetanseutviklingsplan Barnehagene i Longyearbyen I Longyearbyen har vi Polarflokken barnehage, Longyearbyen barnehage og Kullungen barnehage Barnehagene reguleres gjennom: Lov om barnehager, av 17. juni 2005 Rammeplan for barnehager av 1. mars 2006 Lokal forankring; Plan for oppvekst og undervisning. 1 Og Strategisk kompetanseplan for oppvekstsektoren i Longyearbyen. Fra sentrale myndigheter er det stort fokus på å øke kvaliteten i barnehagene. Barnehageeier har ansvar for at det finnes riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. Mål: Longyearbyens barnehager skal bidra til at barna får tro på seg selv, framtiden og sine medmennesker. Barnehagene skal ta vare på og videreformidle Longyearbyens historie og identitet. 1. Krav til alle ansatte som skal jobbe med barn ved barnehagene i Longyearbyen: Personalet ved barnehagene har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn. 2 Personalet skal framstå som tydelige rollemodeller, ha bevissthet omkring eget kulturelt og verdimessig ståsted. Personalet er kulturformidlere gjennom væremåte, holdninger og handlinger. o Tydelig; konsekvent, løsningsorientert og selvstendig o Tillit, ha evne til å skape tillit, støtte og ønske hverandre vel. o Trygghet, kunne by på seg selv, åpenhet, ærlig o Trivsel; like å samarbeide med andre, humor, evne til å motivere og skape trivsel. 1 Longyearbyen- unikt, trygt og skapende: Plan for oppvekst og undervisning: Rammeplan for barnehagen 1 Side 36