Ukens tema. Ukens tema. Ukens tema og kritisk lesning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ukens tema. Ukens tema. Ukens tema og kritisk lesning"

Transkript

1 Ukens tema og kritisk lesning Johan Håkon Bjørngaard, ISM Name, title of the presentation Ukens tema Faglig diskusjon av aktuelle tema i medisin Trening i å lese vitenskapelige artikler (kritisk lesning) Artikler(eller annet) lagt på itslearning senest tirsdag kl angjeldende uke Alle studentene skal lese artikkelen Ukens tema Grupper på 6-9 studenter Én gruppe skal hver gang presentere artikkelen i plenum Samarbeide om vurderingen Hver gruppe får 30 minutter til å legge fram 1

2 Kritisk lesning Hvordan lese en artikkel? Name, title of the presentation 2

3 Hvordan er en artikkel bygd opp? 3

4 IMRAD Introduction Methods Results Discussion Introduction Kort beskrivelse av tema Hva man vet fra før? Hva man ikke vet? Og hva denne artikkelen skal bidra med problemstillingen 4

5 Hva vet man fra før? Søk i PubMed.com, (bronchopulmonary dysplasia) AND extremely-low-birth-weight infants 257 treff Søk i PubMed.com, (bronchopulmonary dysplasia) AND low-birthweight infants 1321treff Artikkelen har 39 referanser Vanskelig å vurdere uten ekspertkunnskap Methods Datamateriale Design Framgangsmåte Hvordan er utfall målt? Hvordan er eksponering/behandling målt? Hvordan er andre variabler målt? Data og statistikk Screening, Randomization, and Study Completion. Kirpalani H et al. N Engl J Med 2013;369:

6 Results Deskriptiv statistikk (ofte Tabell 1) Beskrivende tabell over studiematerialet Hvem er med, representativitet, antall Baseline Characteristics. Kirpalani H et al. N Engl J Med 2013;369: Results Hovedanalyse (ofte Tabell 2 osv ) Forskjeller mellom grupper (for eks. eksponert eller ikke) Mål på presisjon og usikkerhet Subanalyser kommer gjerne etterpå 6

7 Primary Outcome. Kirpalani H et al. N Engl J Med 2013;369: Secondary Outcomes. Kirpalani H et al. N Engl J Med 2013;369: Diskusjon Generell oppsummering av viktigste funn Svakheter og styrker Presisjon Confounding Bias (målefeil, seleksjon) Generaliserbarhet Sette i sammenheng med tidligere litteratur Mekanismer Konklusjon/implikasjoner 7

8 Hvordan vurdere en artikkel? Spørsmål for kritisk lesning Problemstilling, ny, relevant og godt definert? Hvor er artikkelen publisert? Adekvat studiedesign? Confounding, bias og presisjon? Svakheter drøftet? Kan funnene generaliseres? Bygger resultatene opp under konklusjoner? Interessekonflikter? Spørsmål for kritisk lesning Problemstilling, ny, relevant og godt definert? Hvor er artikkelen publisert? Adekvat studiedesign? Confounding, bias og presisjon? Svakheter drøftet? Kan funnene generaliseres? Bygger resultatene opp under konklusjoner? Interessekonflikter? 8

9 Hvor er artikkelen publisert? Tidsskriftshierarki Lancet, NEJM, JAMA, BMJ, Annals Impact factor (siteringsfrekvens) Redaksjonell vurdering Peer review (fagfellevurdering) Guidelines Guidelines CONSORT RCT STROBE observasjonsstudier QUORUM Metaanalyser MOOSE Metaanalyser av observasjonsstudier AMSTAR systematiske review Figure 1 Consolidated standards of reporting trials (CONSORT) statement flowchart for the standard reporting and appraisal of randomized controlled trials Permission obtained from John-Wiley and Sons, Inc. Perelson AS et al. (2005) New kinetic models for the hepatitis C virus. Hepatology 42: Young JM and Solomon MJ (2009) How to critically appraise an article Nat Clin Pract Gastroenterol Hepatol doi: /ncpgasthep1331 9

10 Spørsmål for kritisk lesning Problemstilling, ny, relevant og godt definert? Hvor er artikkelen publisert? Adekvat studiedesign? Confounding, bias og presisjon? Svakheter drøftet? Kan funnene generaliseres? Bygger resultatene opp under konklusjoner? Interessekonflikter? Adekvat studiedesign? Typer av epidemiologiske studier: Analytiske studier randomiserte kontrollerte studier observasjonsstudier (kohort og case-control) økologiske studier (korrelasjonsstudier) tversnittstudier (prevalens) beskrivende, demografiske, kvalitative Kasuistikker Deskriptive studier 10

11 Tversnittstudier = Cross sectional studies Undersøkelser der studiepopulasjonen blir undersøkt på et bestemt tidspunkt eller over et kort tidsrom Prevalens Helseplanlegging- ressursbehov Hypotesegenererende Ikke velegnet for å finne årsaker til sykdom Varighet av sykdom gitt av recovery, overlevelse og dødelighet påvirker prevalensen. Tidsrelasjonene mellom årsak og effekt blir vanskelig å fastslå Analytiske studier Eksponering (årsak) sykdom Behandling recovery, tilbakefall, overlevelse Finne årsak til sykdom eller vurdere effekt av behandling Intervensjoner eller forsøk (eksperimentelle studier) randomiserte kontrollerte kliniske studier (RCT) intervensjoner i befolkning (screening, vaksinering) Observasjonsstudier (ikke-eksperimentelle studier) - kohort - case-control Randomiserte kontrollerte studier Studerer effekt av intervensjon eller behandling Randomisert tilordning av eksponering Hvem som blir valgt til å være eksponert (motta behandling) og hvem som blir valgt til å være ueksponert (placebo) er tilfeldig 11

12 Randomiserte studier Ved randomisering unngår en betydelige systematiske skjevheter mellom behandlingsgruppene ved at eventuelle risikofaktorer (både kjente og ukjente) fordeler seg forholdsvis likt mellom gruppene (unngår confounding) Det blir mulig å trekke slutninger om årsakssammenheng basert på statistiske sammenhenger A direct causal link can be made between an intervention and its effect Kan en stole på resultatet fra en enkelt RCT? Randomisert studie fra 1988 i Nature «viste» at homeopati påvirket cellekulturer (vann hadde hukommelse?!) "Editorial reservation: Readers of this article may share the incredulity of the many referees... Nature has therefore arranged for independent investigators to observe repetitions of the experiments." Én assistent hadde ubevisst tolket resultatene ulikt for behandlingsgruppa og placebo Hovedforfatteren startet firma: DigiBio, vann ikke bare hadde minne, men kunne og digitaliseres, sendes via e-post og som re-introdusert i en vannprøve påvirker levende celler Noen kvalitetskriterier for RCT Riktig prosedyre ved randomisering Sammenlikningsgruppene bør være fulgt opp likt bortsett fra intervensjonen Alle inkluderte ved start bør være fulgt opp etter intention to treat prinsippet Objektiv og helst blindet vurdering av utfall Lavt frafall og god compliance 12

13 Blinding Pasient (enkelt blind) Studiepersonell Data-analytiker Intention to treat Analyserer data etter randomisering og ikke etter faktisk behandling Unngår bias Mimikere realistisk gjennomføring i populasjonen Konservative estimat Men en kan også analysere as treated per-protocol Randomisering som instrument Kvalitetskriterier for RCT-CONSORT Rapportering bør følge the CONSORT statement (Consolidated Standards of Reporting Trials statement Sjekkliste på 22 punkter (revidert i 2002) 13

14 Observasjonsstudier: finne årsak til sykdom hos mennesker Randomisert tildeling av eksponering ikke mulig når vi vil studere potensielt skadelige eksponeringer (uetisk å påføre folk sykdom) Randomisering kan også være vanskelig i visse kliniske situasjoner Typer av observasjonsstudier Kohort: Sammenlikning av sykdomshyppighet mellom grupper med ulik eksponering Er sykdom vanligere blant eksponerte enn ueksponerte? direkte mål på relativ risiko Case-kontroll: Sammenligning av eksponeringsforhold mellom de som har blitt syke (case) og et utvalg av friske (kontroller) Er eksponering forskjellig blant syke og friske? indirekte mål på relativ risiko: odds ratio 14

15 Kohort Identifiserer en basispopulasjon som er uten sykdommen av interesse i utgangspunktet identifiserer to eller flere grupper i populasjonen som er forskjellige med hensyn til visse egenskaper/eksponering Gruppene følges over tid for å observere nye tilfeller av sykdom sammenligner forekomsten av sykdom i de forskjellige gruppene eksponert insidens av sykdom populasjon Sammelikning ueksponert insidens av sykdom Case-kontroll Er ofte basert på en basispopulasjon der en kohort studie kunne vært foretatt Identifiserer personer som har fått en spesifikk sykdom i løpet av en gitt tidsperiode (case), og velger ut en sammenligningsgruppe uten sykdommen (kontroller) studerer om egenskapen/eksponeringen er vanligere blant syke (case) enn ikke syke (kontroller) From Ioannidis et al. BMJ

16 Meta-analyse av sammenhengen mellom ß-caroten inntak og dødelighet av hjerte-kar sykdom Meta-analyse av sammenhengen mellom ß-caroten inntak og dødelighet av hjerte-kar sykdom Spørsmål for kritisk lesning Problemstilling, ny, relevant og godt definert? Hvor er artikkelen publisert? Adekvat studiedesign? Confounding, bias og presisjon? Svakheter drøftet? Kan funnene generaliseres? Bygger resultatene opp under konklusjoner? Interessekonflikter? 16

17 Observasjonstudier er utsatt for confounding og bias Kan føre til systematiske feil i effektestimat (risikomål) Både overestimering og underestimering mulig. Resultatet blir feil uansett størrelse på studien Bias og confounding Seleksjonsbias: Systematiske feil knyttet til inklusjon eller deltagelse i studie. Sammenhengen mellom eksponering og sykdom er forskjellig mellom de som deltar i studien og de som teoretisk sett skulle inngå Revers kausalitet: Sykdom/sykdomsutvikling påvirker eksponeringen Informasjonsbias: Målefeil, missklassifisering av eksponering eller sykdom Confounding:En annen årsak til sykdommen er også relatert til den aktuelle eksponeringen (finnes en felles årsak til både eksponering og sykdom) Publiserings-bias Statistisk signifikante studier blir oftere publisert enn ikkesignifikante Blant publiserte studier, er det mer sannsynlig at statistisk signifikante resultat : blir publisert i et engelskspråklig tidsskrift (english language bias) blir oftere sitert (citation bias) blir publisert i flere sammenhenger (multiple publication bias) Forsøker å hindre dette ved - Registrering av studier før oppstart 17

18 Confounding Marve Fleksnes sa engang: Jeg er sannsynligvis allergisk mot lær fordi hver gang jeg har sovnet med skoene på, så våkner jeg med dunkende hodepine morgenen etter Confounding Marve Fleksnes sa engang: Jeg er sannsynligvis allergisk mot lær fordi hver gang jeg har sovnet med skoene på, så våkner jeg med dunkende hodepine morgenen etter Sovne m/lærsko Hodepine Confounding Marve Fleksnes sa engang: Jeg er sannsynligvis allergisk mot lær fordi hver gang jeg har sovnet med skoene på, så våkner jeg med dunkende hodepine morgenen etter Sovne m/lærsko Hodepine Alkohol 18

19 Downs syndrome og nummer i søskenflokken Cases of Down syndroms by birth order Cases per live births nummer i søskenflokken Modell Andre, tredje og fjerde barn får oftere downs syndrom. Antall tidligere barn Downs Downs syndrom etter mors alder Cases of Down Syndrom by age groups Cases per live 800 births < Age groups 19

20 Modell Andre, tredje og fjerde barn får oftere downs syndrom. Antall tidligere barn Downs Mors alder Downs syndrome etter antall barn og mors alder Cases per Birth order < Age groups Utfordring med observasjonsstudier Kan aldri utelukke at bias eller confounding påvirker sammenhengen Trekke slutning om årsakssammenheng er vanskelig fra observasjonsstudier 20

21 Spørsmål for kritisk lesning Problemstilling, ny, relevant og godt definert? Hvor er artikkelen publisert? Adekvat studiedesign? Confounding, bias og presisjon? Svakheter drøftet? Kan funnene generaliseres? Bygger resultatene opp under konklusjoner? Interessekonflikter? Svakheter drøftet? Er man åpen på mulige svakheter? Drøftet confounding, bias og presisjon Vurdert mulige uønskede bivirkninger Alternative tolkninger Generaliserbarhet Spørsmål for kritisk lesning Problemstilling, ny, relevant og godt definert? Hvor er artikkelen publisert? Adekvat studiedesign? Confounding, bias og presisjon? Svakheter drøftet? Kan funnene generaliseres? Bygger resultatene opp under konklusjoner? Interessekonflikter? 21

22 Generaliserbarhet Ekstern validitet Overføres til andre grupper For eksempel: Fra klinikk til allmennpraksis Mellom land og etniske grupper Mellom kvinner og menn i ulike aldre Spørsmål for kritisk lesning Problemstilling, ny, relevant og godt definert? Hvor er artikkelen publisert? Adekvat studiedesign? Confounding, bias og presisjon? Svakheter drøftet? Kan funnene generaliseres? Bygger resultatene opp under konklusjoner? Interessekonflikter? 22

Ukens tema. Ukens tema. Ukens tema og kritisk lesning

Ukens tema. Ukens tema. Ukens tema og kritisk lesning Ukens tema og kritisk lesning Johan Håkon Bjørngaard og Pål Romundstad, ISM Name, title of the presentation Ukens tema Faglig diskusjon av aktuelle tema i medisin Trening i å lese vitenskapelige artikler

Detaljer

Epidemiologi. Hva brukes epidemiologi til? Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. The study of the occurrence of illness

Epidemiologi. Hva brukes epidemiologi til? Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. The study of the occurrence of illness Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,

Detaljer

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,

Detaljer

Metaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier

Metaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier Metaanalyse Metaanalyse Pål Romundstad Statistisk analyse av resultater fra flere separate studier kombinere resultater fra ulike studier for om mulig identifisere konsistens og divergens En observasjonsstudie

Detaljer

Metaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier

Metaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier Metaanalyse Metaanalyse Statistisk analyse av resultater fra flere separate studier Statistisk analyse av resultater fra flere separate studier kombinere resultater fra ulike studier for om mulig identifisere

Detaljer

Tema Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Forskningsmetode. Kausalitet. Reliabilitet og validitet. Usikkerhet. IA mandag 5/9-2014

Tema Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Forskningsmetode. Kausalitet. Reliabilitet og validitet. Usikkerhet. IA mandag 5/9-2014 Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode IA mandag 5/9-2014 Johan Håkon Bjørngaard, Professor Institutt for samfunnsmedisin johan.h.bjorngaard@ntnu.no Name, title of the presentation Forskningsmetode

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi? Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Hvordan kvalitetsvurderer vi

Hvordan kvalitetsvurderer vi Hvordan kvalitetsvurderer vi forskningsartikler? Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver/lege, Kunnskapssenteret Hva skal vi bruke tiden til? 1. time Ulike studiedesign - når bruker vi dem Vurdering av enkeltstudier

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials

CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials Børge Strømgren, 2017 Consolidated Standards of Reporting Trials Randomiserte kontrollerte forsøk (RCT: Randomised Controlled Trials) er gullstandarden

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene?

Detaljer

Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner

Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner Hege Kornør 14.01.2010 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner Implementere Refleksjon i fagutøvelsen; Erkjenne og identifisere informasjonsbehov Formulere spørsmål

Detaljer

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar.

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT)

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? Under

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger

Detaljer

EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september 2002. Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag

EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september 2002. Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag EPIDEMIOLOGI Hva er det? Medisin for ikke-medisinere onsdag 25. september 2002 Tom Ivar Lund Nilsen Institutt for samfunnsmedisinske fag TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 1 Medisinsk forskning

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012 KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både

Detaljer

Hva slags spørsmål er det?

Hva slags spørsmål er det? Spørsmål Design Grunnleggende epidemiologi -forsøksutforming (design) Kåre Birger Hagen Spørsmålet bestemmer hvilket design eller forskningsopplegg som bør benyttes Det er umulig å tenke klart om et uklart

Detaljer

Innhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi...

Innhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi... Innhold FORORD... 5 DEL 1 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER... 13 KAPITTEL 1 HVA ER EPIDEMIOLOGI?... 15 Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk

Detaljer

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 1 Hva er forskning og kunnskap Forskning er å finne ny kunnskap på en troverdig måte Vi ser stadig forskningsresultater som spriker. SSRI

Detaljer

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Bodø 6. desember 2012 Kvalitetsvurdering av forskningsartikler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal - Det er ikke gull i alt som glitrer Elisabeth Jeppesen, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten,

Detaljer

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 28. april 2005 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk

Detaljer

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Noen begreper. Epidemiologi klassifisert etter formål. Epidemiologi. Metoder epidemiologi.

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Noen begreper. Epidemiologi klassifisert etter formål. Epidemiologi. Metoder epidemiologi. Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 29. april 2004 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene?

Detaljer

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Hege Kornør 04.12.2009 GA01 2015 Nye Auditorium 13, Domus Medica Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Plan 0900 Forelesning 1000

Detaljer

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Seniorforsker, professor Lise Lund Håheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Oslo Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? et rsmål Tenk over: - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? er det om? / hva skjer? ater Vurdér søkeresultatet og endre evt. søkestrategien sammenstill resultatet

Detaljer

Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap

Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap Klinisk beslutningslære IIA/IIB Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin kristine.pape@ntnu.no «nytt»/utvidet tema fra i fjor

Detaljer

Epidemiologi. Læringsmål. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness. Læren om sykdommers utbredelse og årsaker

Epidemiologi. Læringsmål. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness. Læren om sykdommers utbredelse og årsaker Epidemiologi The study of the occurrence of illness Læren om sykdommers utbredelse og årsaker Johan Håkon Bjørngaard Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Læringsmål Insidensrater og insidensandel

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 27. august 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Studiedesign. Rigmor C Berg Kurs H november 2016

Studiedesign. Rigmor C Berg Kurs H november 2016 Studiedesign Rigmor C Berg Kurs H 14.-18. november 2016 Kjernespørsmål i helsetjenesten Hvor mange har et problem? (forekomst) Hvorfor får noen dehe problemet, mens andre holder seg friske? (e)ologi/årsak)

Detaljer

Kunnskapsbasert fysioterapi - kritisk vurdering av et randomisert kontrollert forsøk, RCT

Kunnskapsbasert fysioterapi - kritisk vurdering av et randomisert kontrollert forsøk, RCT Fysioterapeuten nr. 6/2000: Kritisk vurdering av studier, critical appraisal, er tema for denne artikkelen. Dette er femte artikkel i en serie om kunnskapsbasert fysioterapi. De fire første sto i FYSIOTERAPEUTEN

Detaljer

Studiedesign. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2017

Studiedesign. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2017 Studiedesign Rigmor C Berg Kurs H, mars 2017 Kjernespørsmål i helsetjenesten Hvor mange har et problem? (forekomst) Hvorfor får noen deee problemet, mens andre holder seg friske? (e)ologi/årsak) Hvordan

Detaljer

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Gardermoen 30.11.2012 «No matter how beautiful the strategy, you should occasionally look at the results.» Winston

Detaljer

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Hege Kornør 01.10.2009 GA02 A1.1001 Auditorium Domus Odontologica Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Plan 1300 Forelesning 1400

Detaljer

Hvordan skal man vurdere vitenskapelig kvalitet og forsvarlighet i kvantitative studier?

Hvordan skal man vurdere vitenskapelig kvalitet og forsvarlighet i kvantitative studier? Hvordan skal man vurdere vitenskapelig kvalitet og forsvarlighet i kvantitative studier? (implisitt: vitenskapelig kvalitet er et forskningsetisk anliggende) Finn Wisløff REK 29. august 2013 VITENSKAPELIG

Detaljer

SCRIBE The Single-Case Reporting Guideline In BEhavioural Interventions

SCRIBE The Single-Case Reporting Guideline In BEhavioural Interventions SCRIBE The Single-Case Reporting Guideline In BEhavioural Interventions Børge Strømgren, 2017 SCRIBE Ved årsmøteseminaret i 2014 holdt undertegnede en forelesning med tittelen "Designstandarder i N=1 design",

Detaljer

Inkontinens etter vaginalfødsel sammenlignet med keisersnitt

Inkontinens etter vaginalfødsel sammenlignet med keisersnitt Epidemiologi Inkontinens etter vaginalfødsel sammenlignet med keisersnitt KS Vag ARR NNT 16% 21% 5% 20 Stidiagram Forhold ved studien som vil påvirke resultatets relevans, fortolkning, overføringsverdi

Detaljer

Intermitterende oksygen ved. kronisk obstruktiv lungesykdom

Intermitterende oksygen ved. kronisk obstruktiv lungesykdom Helse Midt-Norges forskingskonferanse i Ålesund Intermitterende oksygen ved Kunnskapsesenterets kronisk obstruktiv lungesykdom nye PPT-mal (KOLS) Therese Opsahl Holte Ålesund 15. sept 2008 2 Bakgrunn KOLS-pasienter

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? et rsmål Tenk over: - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? er det om? / hva skjer? tater Vurdér søkeresultatet og endre evt. søkestrategien sammenstill resultatet

Detaljer

Hvordan bør vitenskapelige (legemiddel-)studier tolkes? Olav Spigset, Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St.

Hvordan bør vitenskapelige (legemiddel-)studier tolkes? Olav Spigset, Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Hvordan bør vitenskapelige (legemiddel-)studier tolkes? Olav Spigset, Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Hierarkiet av legemiddelstudier Systematiske oversikter/metaanalayser

Detaljer

Forskningsmetoder. primærstudier, systema4ske oversikter, health technology assessment (HTA)

Forskningsmetoder. primærstudier, systema4ske oversikter, health technology assessment (HTA) Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske 4ltak Forskningsmetoder primærstudier, systema4ske oversikter, health technology assessment (HTA) Eva Denison, forsker S- pyramiden Systematiske

Detaljer

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Erik Sagdahl erik.sagdahl@legemiddelverket.no Morten Aaserud morten.aaserud@legemiddelverket.no Legemidler. Finansiering/betaling Blåresept Sykehus Forhåndsgodkjent

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk MSTR I IRTTSVITNSKP 013/015 MSTR I IRTTSFYSIOTRPI 013/015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i ST 400- Statistikk Mandag 5. august 014 kl. 10.00-1.00 Hjelpemidler: kalkulator ksamensoppgaven består av

Detaljer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Kunnskapssenterets rolle på nye PPT-mal. legemiddelområdet

Kunnskapssenterets rolle på nye PPT-mal. legemiddelområdet Kurs i samfunnsfarmakologi, 24. november Kunnskapsesenterets Kunnskapssenterets rolle på nye PPT-mal legemiddelområdet Ingvil Sæterdal, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 1. desember

Detaljer

MF9370 Ph.D.-kurs i systematiske oversikter og metaanalyse

MF9370 Ph.D.-kurs i systematiske oversikter og metaanalyse MF9370 Ph.D.-kurs i systematiske oversikter og metaanalyse PROGRAM Kursleder: Faglærere: Sted: Hege Kornør (HK), hege.kornor@kunnskapssenteret.no Kjetil Gundro Brurberg (KGB) Eva Denison (ED) Signe Flottorp

Detaljer

Hvorfor er designet så viktig?

Hvorfor er designet så viktig? Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny

Detaljer

Oppsummering av forskning om tiltak Kunnskapsesenterets for å utjevne sosiale forskjeller nye PPT-mal i kosthold og fysisk aktivitet

Oppsummering av forskning om tiltak Kunnskapsesenterets for å utjevne sosiale forskjeller nye PPT-mal i kosthold og fysisk aktivitet Oppsummering av forskning om tiltak Kunnskapsesenterets for å utjevne sosiale forskjeller nye PPT-mal i kosthold og fysisk aktivitet Geir Smedslund, forsker Innhold 1. Om hvordan Kunnskapssenteret tenker

Detaljer

Slutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015

Slutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015 Slutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015 Tre viktige sider 1) Verifikasjon Hvordan man sikrer seg at funn er holdbare 2) Generalisering I hvilken grad gjelder et funn ut over den situasjon der funnet

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Onsdag 24. april 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på retningslinjene? Hva forteller retningslinjene? Kan retningslinjene være til hjelp i praksis? Under de

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artikkel nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1UpToDate 2011 Ingen studie men oversikt

Detaljer

Hvordan forstå meta-analyse

Hvordan forstå meta-analyse Hvordan forstå meta-analyse Nettverkskonferansen i kunnskapsbasert praksis 2016 Professor Birgitte Espehaug, Senter for kunnskapsbasert praksis Workshop 05.04.2016 og 06.04.2016 Agenda Kort introduksjon

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Statistikk i klinikken. Arild Vaktskjold 2015

Statistikk i klinikken. Arild Vaktskjold 2015 Statistikk i klinikken Arild Vaktskjold 2015 Kvantitativ forskningsmetode Alt tallfestes, selv kvalitative iakttakelser Målenivå Tall kan klassifiseres forskjellig Målte tallverdier kan anvendes med nøyaktighet

Detaljer

ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017

ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017 ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017 Tor Magne Bjølseth Seksjonsoverlege PhD Alderspsykiatrisk Avd. Tåsen PhD avhandling av Tor Magne Bjølseth

Detaljer

Planlegging av studier, design, og innsamling av data

Planlegging av studier, design, og innsamling av data STK1000 Uke 36+37, 2016 (Fortsatt). Studentene forventes å lese Ch 3.1-3.3 + 3.5 i læreboka (MMC). Planlegging av studier, design, og innsamling av data Eksperimentelle design I eksperimentelle design

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

Kunnskapsesenterets Cochrane collaboration

Kunnskapsesenterets Cochrane collaboration Hege Kornør 04.11.2009 GA01 2010 Store Auditorium, Domus Medica Systematiske oversikter Meta-analyser Kunnskapsesenterets Cochrane collaboration nye PPT-mal Internettressurser Plan 1300 Forelesning 1400

Detaljer

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering v/ sekretariatet Deres ref: Saksbehandler: OFN Vår ref: 1/07 Arkivkode: Dato: 110907 Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av

Detaljer

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Sammendrag fra pågående oppdatering av Cochrane-oversikt på oppdrag for

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Kapittel 2- Eksperimentell forskning Oversikt Typer atferdsforskning Forskningshypoteser Grunnleggende om eksperimentell forskning Signifikanstesting Begrensninger

Detaljer

Litteratursøk Anita Nordsteien

Litteratursøk Anita Nordsteien Litteratursøk 09.11.16 Anita Nordsteien HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN Hva er en forskningsartikkel? Publisert i et tidsskrift med fagfellevurdering/ peer review (eng.) Presenterer

Detaljer

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Høstkonferansen Tønsberg 19. september 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for infeksjonsovervåking Enhet for smittevern i helseinstitusjoner

Detaljer

Introduction to the Practice of Statistics

Introduction to the Practice of Statistics David S. Moore George P. McCabe Introduction to the Practice of Statistics Fifth Edition Chapter 3: Producing Data Copyright 2005 by W. H. Freeman and Company Produsere data Kap 1: Utforske gitte data

Detaljer

Grunnleggende statistikk. Eva Denison 25. Mai 2016

Grunnleggende statistikk. Eva Denison 25. Mai 2016 Grunnleggende statistikk Eva Denison 25. Mai 2016 Agenda Hva er statistikk, og hvorfor trenger vi det? Beskrivende statistikk Statistisk analyse Meta-analyse Hva er statistikk? En måte å kvantitativt beskrive

Detaljer

regresjonsmodeller multippel logistisk regresjon logistisk regresjon prediksjon vs assosiasjon den logistisk funksjonen (2)

regresjonsmodeller multippel logistisk regresjon logistisk regresjon prediksjon vs assosiasjon den logistisk funksjonen (2) Innføring i medisinsk statistikk del 2 regresjonsmodeller Hvorfor vil man bruke regresjonsmodeller? multippel logistisk regresjon. predikere et utfall (f.eks. sykdom, død, blodtrykk) basert på et sett

Detaljer

Inntak av fisk og vitamin D status - en metaanalyse fra randomiserte kliniske studier

Inntak av fisk og vitamin D status - en metaanalyse fra randomiserte kliniske studier Martin-Luther University Halle-Wittenberg, Germany University of Bergen Norway Inntak av fisk og vitamin D status - en metaanalyse fra randomiserte kliniske studier Jutta Dierkes Ulrike Spielau, Hanne

Detaljer

Regional forskingskonferanse for Psykiatri og rusfeltet Vår 2013. Olav M. Linaker PH, St. Olavs Hospital/INM, NTNU

Regional forskingskonferanse for Psykiatri og rusfeltet Vår 2013. Olav M. Linaker PH, St. Olavs Hospital/INM, NTNU Regional forskingskonferanse for Psykiatri og rusfeltet Vår 2013 Olav M. Linaker PH, St. Olavs Hospital/INM, NTNU Effektiv forskning Dette møtet skal handle om å gjøre forskningsarbeidet vårt effektivt

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning: Prosessen ved DMF/NTNU. kunnskaper ferdigheter generell kompetanse. Læringsutbytte

Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning: Prosessen ved DMF/NTNU. kunnskaper ferdigheter generell kompetanse. Læringsutbytte 1 Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning: Prosessen ved DMF/NTNU Læringsutbytte kunnskaper ferdigheter generell kompetanse Forskningsdekanmøte 22.11.2011 2 Bestilling fra dep: vår 2009 En pilot

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene?

Detaljer

Kohort studier. Den norske mor og barn studien

Kohort studier. Den norske mor og barn studien Kohort studier Den norske mor og barn studien Marte Handal Overlege, PhD, spesialist i klinisk farmakologi Leder for MoBa fagråd Avdeling for psykiske lidelser Folkehelseinstituttet Typer studier Epidemiologiske

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com

Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com Hva er (årsaken til) kneleddsartrose? Er det en aldersbetinget degenerasjon av brusken i kneleddet? Osteoarthritis

Detaljer

Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk

Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk 1 Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn Aslak Steinsbekk 2 Hva er homøopati Homoios = lignende, Patheia = lidelse Stimulere kroppens eget forsvar ved hjelp av likhetsprinsippet Samuel Hahnemann

Detaljer

TMA 4255 Forsøksplanlegging og anvendte statistiske metoder

TMA 4255 Forsøksplanlegging og anvendte statistiske metoder TMA 4255 Forsøksplanlegging og anvendte statistiske metoder Våren 2007 1 Om kurset Foreleser Øvingslærer Kurset er beregnet for studenter som ønsker en videreføring av grunnkurset i statistikk. Sentralt

Detaljer

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det?

Kunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det? Legemiddelforskning i Norge: -Spiller det noen rolle? Kunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det? Marianne Klemp, Forskningsleder Offentlige institusjoners

Detaljer

Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten

Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten 19.11.17 Agenda Hvorfor Hvordan Hva Følg Helsedirektoratet på FB; @smaagrep Helsedirektoratets visjon:

Detaljer

Læringsmål. Epidemiologi. Insidensrater og insidensandel Relative og absolutte risikomål Statistisk slutning. P verdi versus konfidensintervall

Læringsmål. Epidemiologi. Insidensrater og insidensandel Relative og absolutte risikomål Statistisk slutning. P verdi versus konfidensintervall Epidemiologi The study of the occurrence of illness Læringsmål Insidensrater og insidensandel Relative og absolutte risikomål Statistisk slutning P verdi versus konfidensintervall Studier av sykdommers

Detaljer

EKSAMENSOPPGÅVE KLH3002 Epidemiologi 1 Torsdag timar

EKSAMENSOPPGÅVE KLH3002 Epidemiologi 1 Torsdag timar et medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin EKSMENSOPPGÅVE KLH3002 Epidemiologi 1 Torsdag 9.6.2011 3 timar ntal studiepoeng: 7,5 Lovlege hjelpemiddel: Kalkulator ntal sider (inkludert framside):

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Artikkelanalyse: Introduksjon

Artikkelanalyse: Introduksjon Scientific knowledge Artikkelanalyse: Introduksjon NTNU Gjøvik Seventy Five Trials and Eleven Systematic Reviews a Day: How Will We Ever Keep Up? Seventy Five Trials and Eleven Systematic Reviews a Day:

Detaljer

TIMEPLAN KURS ANALYSE AV REGISTERDATA I FORSKNING Mandag 31. mars Kl Tittel Foredragsholder 1000-1025 Registrering og kaffe 1025-1030 Velkommen 1030-1115 Crashkurs i epidemiologi Bjarne Koster Jacobsen

Detaljer

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forskning...

Detaljer

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Helsedirektoratet, 01.09.2008 Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Atle Fretheim, Forskningsleder, Seksjon for forebygging og internasjonal helse Hva

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt

Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt Ingvild Eide Graff Forskningssjef NIFES Sjømatkonferansen 24. oktober 2012 1 Hva er målet for forskning på helseeffektene av sjømat? Systematisk

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

FORSKNINGSMETODE NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER

FORSKNINGSMETODE NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER INF1500 H 2015 Magnus Li NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER VITENSKAPELIG METODE Hva? - Som vi har sett har mennesket en persepsjon som er gjennstand for subjektivitet og snarveier. For å kunne finne ut hva

Detaljer