ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Åsbråten barnehage. progresjonsplan og kalender

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Åsbråten barnehage Åsbråten barnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 Telefon: Webside på kommunens portal:

2 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER FOR OSLOBARNEHAGENE...3 BARNEHAGENS MÅL OG SATSINGER...4 DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING...5 BARNS MEDVIRKNING...5 SAMARBEID MED BARNAS HJEM...6 FYSISK MILJØ SOM FREMMER ALLE BARNS UTVIKLING...6 INKLUDERENDE FELLESSKAP MED PLASS TIL DET ENKELTE BARN...6 SOSIAL KOMPETANSE...7 SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE...7 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING...8 PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE...9 KALENDER...15 OM ÅRSPLANMALEN

3 INNLEDNING Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Ansatte i barnehagen skal benytte årsplanen med progresjonsplanen som et arbeidsdokument. Barnehagen utarbeider detaljerte planer som beskriver hvordan barnehagen konkret arbeider med tiltakene som er fastsatt i årsplanen. Foreldre skal gjennom planene få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens styrer har det faglige ansvaret for utarbeidelse av årsplan med progresjonsplan i samarbeid med ansatte og foreldre. Barnehagens årsplan med progresjonsplan, fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. KORT OM BARNEHAGEN Åsbråten barnehage ligger i landlige omgivelser med gangavstand til Hvervenbukta, skogområder og bondegård (Søndre Ås gård). Området har ingen gjennomgangstrafikk og har et godt utviklet gang- og sykkelveinett. Barnehagen er mangfoldig og preget av flerkulturelle barn og deres familier. Vi bruker mye tid til uteaktiviteter, både innenfor barnehagens område og i nærmiljøet. Vi vektlegger barnas initiativ, og leken har derfor en stor plass hos oss. Personalet i Åsbråten barnehage representerer et mangfold av kunnskap og erfaring og felles for alle er ønsket om å jobbe med barn i barnehage. Vi har til enhver tid noen barn som trenger noe ekstra støtte i barnehagen. Derfor er det ansatt støttepedagoger på ulike avdelinger til å følge opp dette. Antallet varierer fra år til år. Dette bevilges fra bydelen til enkeltbarn etter søknad. Vedtaket gjøres for et barnehageår om gangen. Vi ønsker at Åsbråten barnehage skal være et godt sted for barna, foreldrene og personalet. Det å spille på lag og være et positivt innslag i hverandres hverdagsliv, anser vi som særdeles viktig for å skape gode rammer rundt barna. KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER FOR OSLOBARNEHAGENE Oslos barnehagebarn skal få et likeverdig tilbud av høy kvalitet Alle barn skal kunne norsk og være forberedt til skolestart Alle ansatte i barnehagene skal kunne godt norsk og bidra til barnas språkutvikling. 3

4 Barnehagene i Søndre Nordstrand følger Oslostandardene for innhold og kvalitet i barnehagene og har felles kjennetegn og faglig innhold. Styrke og videreutvikle barnehagenes faglige innhold med hovedfokus på lek og sosiale ferdigheter, samt videreføring av satsingsområdene «nyelesefrø» og «Rommet som pedagog». Rekruttere barnehagelærere til bydelens barnehager, blant annet gjennom å gi tilbud om arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Øke ansattes kunnskap om barns språkutvikling og kompetanse i språkarbeid. Barnehagene skal legge tilrette for et godt samarbeid med foresatte om å skape gode arenaer for opplevelser, lek og læring. BARNEHAGENS MÅL OG SATSINGER Vi skal sørge for at alle barn får et rikt, inspirerende og variert språkmiljø. Vi vil jobbe aktivt med begrepet barns medvirkning. Vi vil jobbe aktivt for å skape et miljø preget av vennskap, fellesskap, mangfold, liv og sosial trygghet for ALLE barn. Våre ansatte leser regelmessig for barna og er gode samtalepartnere. Vi arbeider med prosjekt nyelesefrø Vi arbeider med barnas prosjekter, knytter dem til rammeplanens fagområder. Personalet får opplæring i arbeid med prosjekter. Personalet diskuterer begrepet «barns medvirkning". Synligjøre mangfold i hverdagen, rundt FN-dagen og høytider. Vi vil sette av tid (fra april) til arbeid med 17.mai før selve dagen for å fordype oss mer i norsk kultur. Vi vil hele tiden jobbe med: Selvkontroll, lek, glede og humor, prososial atferd, selvhevdelse, empati og rolletaking. Vi vil konkretisere disse punktene i periodeplan/månedsbrev. 4

5 MÅL FRA LOV OM BARNEHAGER OG RAMMEPLAN DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene. I vår barnehage skal leken ha en stor og viktig plass og skal gi grunnlag for læring og allsidig utvikling. Barna får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen. Det skal alltid tas hensyn til barnas forutsetninger og det enkeltes hjems kulturelle og religiøse tilknytning. Vi møter foreldre og barn fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, med respekt, lydhørhet og nysgjerrighet. Vi sørger for et godt samarbeid mellom avdelingene for å fremme felles opplevelser og vennskap gjennom for eksempel felles temaer, felles samlinger, grupper på tvers m.m. BARNS MEDVIRKNING Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset barnas alder og forutsetninger. Barn i barnehagen har rett til å gi utrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Vi lærer barn å være medvirkende i barnehagens liv ved å oppmuntre dem til å gi uttrykk for sine tanker og meninger. Vi lærer barn å erkjenne andres rett til medvirkning ved at de støttes til å leve seg inn i andres situasjon og til å ta hensyn til andre. Vi har ansatte som møter barnas uttrykk med anerkjennelse. Barna har mulighet å besøke hverandre på tvers av avdelinger. Vi arbeider ut fra en anerkjennende grunnholdning, dvs. at vi ønsker å se hvert individ og å høre dets stemme. 5

6 SAMARBEID MED BARNAS HJEM Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Vi legger opp til foreldremedvirkning ved å ha møter med Samarbeidsutvalget (SU) fire ganger i året/ se Kalender på side 15. Uformelle sammenkomster: foreldrekaffe, mangfolds/kulturfest, bokfest, Lucia feiring, osv. Vi har flere foreldresamtaler i løpet av året/ se Kalender på side 15. Vi jobber for et godt daglig samarbeid der foreldre kan føle seg trygge på at de kan ta opp det som opptar dem i forhold til sitt eget barn og barnehagen selv om det skulle innebære kritikk. FYSISK MILJØ SOM FREMMER ALLE BARNS UTVIKLING Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Vi har tilgang til gymsal. Vi har skogsområder og Søndre Aas gård i umiddelbar nærhet av barnehagen vår som vi bruker aktivt gjennom hele året. På noen av våre utflukter bruker vi redskaper som f.eks. hammer, sag, tur kniv m.m. Gjennom hele året vil vi gjøre oss kjent med planter, insekter og dyr der vi ferdes, og vi vil lære å ta være på alt levende og den norske friluftstradisjon. I barnehagen tilrettelegger vi for lek og varierte aktiviteter som fremmer fysisk og psykisk velvære. INKLUDERENDE FELLESSKAP MED PLASS TIL DET ENKELTE BARN Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. 6

7 Alle barn oppmuntres til å delta i alle aktiviteter. Vi jobber mye i smågrupper slik at hvert enkelt barn skal bli sett og hørt. Vi bruker ulike metoder som f.eks. skoggruppemetoden, lekegrupper og grupper på tvers av avdelinger. Barnehagen fremmer positive holdninger som motvirker mobbing, avvisning og vold. Enkelte barn har behov for ekstra tilrettelegging i barnehagen for å utvikle seg godt. Dette ivaretar vi ved å tilpasse oppleggene på avdelingen. I noen tilfeller gis det også en ekstra timeressurs fra bydelen. Alle tiltak planlegges i samarbeid med foreldrene. SOSIAL KOMPETANSE Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Vi har ansatte som er gode veiledere og som bidrar til barns læring av sosiale ferdigheter ved å gi barna gode og konkrete eksempler. Vi vil i 2016 jobbe enda mer systematisk med det viktige arbeidet innen sosial kompetanse. Vi jobber med disse fem sentrale områdene hele tiden: Selvkontroll. Lek, glede og humor. Prososial atferd. Selvhevdelse. Empati og rolletaking. Vi bruker vennekort, «10 små vennebøker», andre bøker, samtaler med barna og overføringer til av ferdighetene til hverdagssituajsoner. Vi legger opp til besøksordning på tvers av avdelingene på vårhalvåret, slik at alle barn og voksne med huset blir kjent med hverandre. SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til skole og eventuelt aktivitetsskole. Alle kommunale barnehager og skoler skal følger Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Et informasjonsskjema om barnetsendes skolen før skolestart gitt foreldrenes samtykke. 7

8 I september er det foreldremøte i barnehagen der foreldre får informasjon om det siste året i barnehagen, overgangen til skolen og første året på skolen. Skolen deltar i møtet. Oktober/november er det foreldresamtale i barnehagen med foreldrene til hver skolestarter. Samtalen skal bidra til god og tett oppfølging av barnet det siste året i barnehagen. April/mai er det foreldresamtale i barnehagen med fokus på barnets ståsted før skolestarten. Et informasjonsskjema fylles ut i samarbeid med foreldre, barn og barnehagen. Hensikten med skjemaet er at foreldrene skal være trygge på at skolen får den informasjonen den trenger for å legge til rette for en god skolestart. Utfylling av skjemaet er frivillig, og skjemaet kan kun sendes til skolen hvis begge foreldre gir sitt samtykke. Juni er det førskole- eller besøksdager på skolen for barn som skal begynne på skolen til høsten. Foreldre og barn møter opp på skolen. Rosenholm skole og pedagogiske ledere med ansvar for skolestartere samarbeider om innholdet i skolestartergruppene, for å forberede barna og skolen på møtet med hverandre. En lærer og en fra aktivitetsskolen er med skolestarterne 6 ganger på våren. PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Barnehagens pedagogisk virksomhet skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Barnehagen skal tilrettelegges for medvirkning fra barn, foreldre, ansatte og eier. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende. Ut fra Årsplanen utarbeider vi tema/metodeplaner og uke/månedsplaner. Vi har uformelle samtaler med barna for å få tak i barnas erfaringer og meninger, og bruke denne informasjonen i den videre planleggingen. Vi dokumenterer gjennom bilder, dagrapporter, månedsplaner og månedsbrev. Vi evaluerer hver måned på avdelingsmøter, tillegg har vi midtveisevaluering(mai-juni) og sluttevaluering av Årsplan(november). 8

9 PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. Barna skal utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser,kunnskaper og ferdigheter. FAGOMRÅDENE 1-2 år Peke- og billedbøker er tilgjengelig for barna. Vi leser sammen med barna i grupper eller en - til- en. KOMMUNIKASJON SPRÅK TEKST Vi bruker bevegelsessanger og sanger med tegn i vår hverdag. Vi setter ord på våre handlinger sammen med barna. Bruke dokumentasjon sammen med barna: Bilder på veggen, snakke om bilder som vi har tatt/opplevelser. 3-4 år Skolestartere Barna oppmuntres til å gjenfortelle opplevelser og historier. Vi oppmuntrer og er selv med på språktulleleker og enkel vitsefortelling. Barna erfarer bøker gjennom lesing, dramatisering og bruk av konkreter. Vi oppfordrer barna til å ta i bruk skriftspråket.(det inkluderer alt fra lekeskriving til å skrive navnet sitt) Barna møter symboler supplert med tall og symboler i spill. Barna er med på å skape egne tekster og historier. Billedbøker og faktabøker er tilgjengelige for barna. Vi gir barna et vell av sanger, rim og regler med i bagasjen fra barnehagen. Bruke dokumentasjon sammen med barna: Bilder på veggen, snakke om bilder som vi har tatt/opplevelser. Barna oppmuntres til å leke med lyd, rim og rytme. Bruke dokumentasjon sammen med barna: Bilder på veggen, snakke om bilder som vi har tatt/opplevelser. 9

10 FAGOMRÅDENE KROPP BEVEGELSE 1-2 år Turer med og uten vogn i nærmiljøet Øve på å utføre enkle bevegelser ut i fra instruks. Trening i gymsal tilrettelagt av voksne. Turtakings-lek Sang- og bevegelsesleker med rytmeinstrumenter. Sangleker: Hode, skulder, kne og tå, Buggi, buggi, Jeg har to øyne Videreføre motoriske ferdigheter i utetiden: øve på å hoppe tau, ta imot ball, balansere på en fot, fotball. rockering osv. Bruke naturen som lekeplass Vi snakker om sunn mat(muskelmat), usunn mat og festmat. Tradisjonsleker (sisten, hauk og due, haien kommer, alle mine kyllinger, stol-leken, flasketuten peker på, hermegåsa, rødt og grønt lys, hoppe paradis m.m.) Kle på seg selv under veiledning fra voksne Bildebøker om kroppenbegynnende forståelse for hvordan kroppen er satt sammen. Selvstendighet i av- og påkleding og hygiene Kunstutstilling Dra til byen for å se på en teaterforestilling. Bli kjent med et vidt spekter av formingsaktiviteter og KUNST KREATIVITET Skolestartere HELSE KULTUR 3-4 år Pekebøker om kroppen. Innarbeide gode hverdagsrutiner for mat, renslighet og hvile. Baby-art (de små barna skal merke og føle materialer. På den måten lærer de. For alt er nytt?) Undre seg sammen med barna, lese, benevne, leke, synge Bruke forskjellige ting fra naturen å lage kunst av(variert materiell) Lytte til ulike musikk sjangre (opera, hip hop, jazz, folkemusikk) Bruke kroppen/ sanse for å bli 10

11 FAGOMRÅDENE 1-2 år kjent med materialer(smake, lukte, røre, høre) Barna får kjennskap til ulike materialer Bokfest minst 2 ganger i året. Lage egne instrumenter. Bokfest minst 2 ganger i året. TEKNIKK ETIKK RELIGION Skolestartere bruksmateriale. Lage teater, dramatisere eventyr. Bokfest minst 2 ganger i året. Turer. Se på trær og mark. Turer. Heldags turer. Leke med skygger i solen. Barna sår og planter ute/inne Synge årstidssanger. Enkle eksperimenter: eks.: blande saft og vann eller vann og olje. Hva skjer? Lage smør. Se i bøker og samtaler om dyr, fugler, innsekter og småkryp. Utvikle miljøbevissthet. Hvordan kommer søppel på veier og i skogen? Lage kunstutstilling av søppel vi finner i naturen og nærområdet. Gjenbruk: Forvandle tomemballasjen tio noe i forhold til tema. Samtaler om det vi ser og føler ute: skyene, solen, vinden, skyggen.. Vi må se barnet som er "subjekt": Bli sett og hørt, bli respektert, NATUR MILJØ 3-4 år Lytte til lyder i naturen. Gjenbruk: Bruke tomme emballasjer i lek. Kildesortering. Hvordan får vi en lyd i en gjenstand? Vi må se barnet som er "subjekt": Bli sett og hørt, bli respektert, Vi tar med temabøker ut på tur. Kildesortering og nedbrytingsprosesser. Gjenbruk: forvandle tomemballasjen til noe i forhold til tema. Vi må se barnet som er "subjekt": Bli sett og hørt, bli respektert, 11

12 FAGOMRÅDENE 1-2 år FILOSOFI snakke pent til hverandre, både ansatte, barn og foreldre. Voksne som gode rollemodeller. Lage fellesbilde med håndavtrykk- vi er alle gode venner. Leker, sangleker og liknende der en kan gjøre ting i felleskap. Vi markerer jul ved å pynte, synge sanger og bake. NÆRMILJØ SAMFUNN 3-4 år Stoppe opp sammen med barnet, bekrefte, sette ord på og undre seg sammen. Bondegårdsbesøk Bli kjent med barnehagens områder inne og ute, skape trygghet hos barna gjennom Skolestartere snakke pent til hverandre, både ansatte, barn og foreldre. Voksne som gode rollemodeller. snakke pent til hverandre, både ansatte, barn og foreldre. Voksne som gode rollemodeller. Lære om Barnekonvensjonen og barns rettigheter. Lære om Barnekonvensjonene og barns rettigheter. Undre seg og filosofere over det en ser på tur eller i barnehagen Bruke bøker som utgangspunkt for samtale og filosofiske spørsmål Adventsamlinger. Lage kort eller tegne et bilde og gi det bort til en annen, gjøre andre glade. Ha ulike samlinger hvor vi skaper interesse for og bidrar til forståelse og toleranse for forskjellige måter å leve på. Formidle hvorfor vi feirer jul og at ikke alle feirer jul og hvorfor. Kirkebesøk/tilbud Tur og aktivitetskart. Vi snakker om retning, avstand, trafikk, natur m.m. Barna får kjennskap til kart som redskap for orientering. Vi forteller barna om da vi selv Juleverksted. Språkeske med tema: vinter, jul. Barna tar bilder av ting de liker. Disse bildene limes inn på et stort ark. Vi snakker med barna om hvilke steder, lekeplasser, bygninger m.m. som finnes i 12

13 FAGOMRÅDENE 1-2 år 3-4 år tydelige og engasjerte voksne. Vi bruker rutinesituasjonene ( måltider, av/på kledning, toalett/bleieskift, legge-rutiner, etc.) bevisst til å se barnet, samtale, kroppskontakt, positiv respons, smil og latter. Temaarbeid Familien min barnehagens sitt nærområde. ANTALL FORM ROM Vi legger til rette for at barna skal: gripe, krype, gå, klatre, løpe og hoppe: viktige erfaringer i Skolestartere Tur og aktivitetskart. Vi tar utgangspunkt i et stort ark hvor vi tegner inn barnehagen. Barna utforsker hva som finnes i nærmiljøet og tegner eller tar bilder av de ulike stedene. Disse limes på kartet. Regler. Samtale med barna om barnehagens regler og sette opp en liste: eks. ved bordet, i sandkassa, på tur osv./trene på formulering av egne intensjoner. Vår barnehage. Vi lager en plan/tegning over barnehagen. Går på besøk til de andre avdelingene for å finne ut hvor mange barn der er, hvor mange voksne, hvor de sitter, hva de liker. Snakke med barna om det de har sett og opplevd. Vi jobber med at barna skal kunne følge instruksjoner knyttet til preposisjoner (plasseringsord) f.eks. over, under, ved siden av 13 var barn. På den måten lærer vi dem noe om tid og perspektiv og om hvordan ting og samfunnet rundt oss endrer og utvikler seg hele tiden. Vi drar på turer i nærmiljøet og ser hvor hvert enkelt barn bor. Barna blir kjent i sitt nærmeste miljø- både natur, barnehager, skoler, butikker, legekontor osv. Bytur. Erfaring med oppbygging av et samfunn/nærmiljø(gater, torg, bygninger) og hvor, hvordan mennesker oppholder seg og ferdes. Besøk i barnehagen. Vi inviterer noen fra nærmiljøet til barnehagen, eks en politiker, brannvesen, politi, en forelder, osv. De får fortelle hvem de er og hva de driver med og hvordan de er med å påvirke/bruke nærmiljøet. Barna øver på å sortere etter en egenskap (eks form, størrelse eller farge)

14 FAGOMRÅDENE 1-2 år 3-4 år rombegrepsutviklingen. Benevning av ulike former vi har rundt oss, eks. sirkel, trekant, rektangel. Ulike leker med form, farge og ulike størrelser. Mattepakken. Vi visualiserer størrelser. Hvor stor er en mus? Hvor stor er pappa?... etc. Vi dekker tralla/bordet, lære å telle Kims lek som er en memoreringslek. Vi bruker sang-, telle- og bevegelsesleker Vi bruker ulike terning- og brettspill, og mattepakken. 14 Skolestartere Kategori-jakt/ oppgaveløsning, kjennskap til ulike gjenstander som har noe til felles./eks.: De voksne ber barna hente noe som er kaldt, hardt, rundt, kantete, noe som kan brettes osv.. Vi spiller spill der vi kaster terning, flytter brikker, husker hvor et kort ligger, velger vei, finner ut hvilke som er like, vi leter etter muligheter innenfor de reglene som gjelder og har strategier. Baking/ Når vi baker, skal det måles opp, telles egg, veies og blandes. Så hever deigen seg og blir større. Hvor mange boller skal vi ha? Bruke mattepakken.

15 KALENDER Oversikt over viktige aktiviteter og kulturbegivenheter dette året. NÅR HVA Fredag Planleggingsdag/Ny årsplan Onsdag Vinteraktivitetsdag Fredag Karneval. Onsdag Bokfest Torsdag Påskefrokost/storebarnsavd. Fredag18.03 Påskefrokost/småbarnsavd. Fredag Planleggingsdag/Felles for bydelen Mai Dugnad /FAU/dato kommer senere Fredag mai feiring Fredag Planleggingsdag/Midtveisevaluering av årsplan med progresjonsplan Torsdag Sommerfest Uke 27, 28 og 29 Barnehagen er stengt. Fredag Planleggingsdag/Nytt barnehageår Tirsdag Foreldremøte September Foreldremøte med foresatte til skolestartere. Skolen deltar/dato kommer senere Torsdag Bokfest med foreldre/prosjekt NyeLesefrø Fredag Planleggingsdag/ Sluttevaluering av årsplan med progresjonsplan og planlegging av neste år dag Lucia Onsdag Nissefest Faglig ansvarlig for årsplanen ved styrer: Kin Larsen Årsplanen ble fastsatt i barnehagens samarbeidsutvalg den:

16 16

17 OM ÅRSPLANMALEN Oslo kommunes mal for årsplan med progresjonsplan skal brukes av alle kommunale barnehager i Oslo. Det anbefales også at ikke-kommunale barnehager bruker malen. Årsplan med progresjonsplan skal utarbeides på grunnlag av barnehageloven, kommunale styringsdokumenter, brukerundersøkelsen og evalueringen av forrige årsplan. Styringsdokumenter: Lov om barnehage Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Oslo kommunes budsjett Bydelens budsjett Oslostandarden for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Barnehagens vedtekter Veilederen ABC og 1,2,3 Årsplanmalen er utarbeidet av som en del av Oslo kommunes prosjekt Oslobarnehagen, som skal øke kvaliteten i barnehagene og spesielt styrke barnehagen som læringsarena. postmottak@byr.oslo.kommune.no tlf: