Data #14 800, 900 og 1800 MHz-båndene innspill fra TeliaSonera

Transkript

1 11. TeliaSonera Data Page 1 (22) Post- og teletilsynet Postboks Lillesand Elektronisk adresse: auction@npt.no Oslo POST- OG TPLE11LSYNET SAKSNR OKT 2013 KODE Steh.: Auksjon #14 800, 900 og 1800 MHz-båndene innspill fra TeliaSonera Innledning Det vises til nyhetsmelding datert 14. august d.å., der Post- og telefilsynets (PT) inviterer til Høring om auksjon av 800 MHz-, 900 MHz- og 1800 MHz-båndene. Fristen for høringsinnspill er satt til 30. september. TeliaSonera Norge AS (TeliaSonera) vil i det følgende benytte seg av muligheten til å avgi høringsinnspill. Idet høringsinnspillene vurderes offentliggjort, er avsnitt som ønskes unntatt offentlighet merket med ju. orr.j. Grunnlaget for at deler av høringssvaret anmodes unntatt offentlighet er at angjeldende opplysninger må anses som forretningssensifive, og det er av konkurransemessig betydning at disse ikke gjøres kjent for andre, jf. Offentleglova 13, jf. Forvaltningsloven 13 første ledd nr 2 Når det gjelder omfanget av høringen, fremstår det som uklart hvorvidt det i høringen åpnes for å kommentere selve auksjonsreglementet. Selv om det innledningsvis i invitasjonen sies at "reglementet for auksjonen av den digitale dividenden (800 MHz-båndet) samt 900 og 1800 MHz-båndene" sendes på høring, bidrar etterfølgende presisering om at punkt 1.2 i auksjonsreglene likevel ikke skal være gjenstand for høring, til forvirring. Punktet som har overskriften "Overall framework", oppfattes nemlig bare som en kort oppsummering av reglementet som presenteres i dokumentet for øvrig. TeliaSonera har i det følgende valgt å kommentere auksjonsreglene i sin helhet. Uten anledning til å kommentere reglementet, vil høringen fremstå som både unødvendig og meningsløs. I så fall hadde det vært filstrekkelig å begrense høringen til frekvensfillatelsesutkastene. Videre, og forutsatt at presiseringen fra PT skal forstås slik at det allerede er truffet en endelig beslutning om hvordan reglementet skal se ut, så vil det slik TeliaSonera ser det foreligge en saksbehandlingsfeil fra myndighetenes side som i neste omgang vil kunne utgjøre et mulig grunnlag for ugyldighet. Dette kort oppsummert fordi regelverket som presenteres inneholder nye opplysninger som er av vesentlig betydning, og som det av hensyn til sakens opplysning må gis anledning til kommentere før endelig beslutning treffes, jf. Forvaltningsloven 17, jf. Company Information Company contact Information TeliaSonera Norge AS Tlf: OD Postboks 4444 Nydalen, Sandakerveien 140, NO-0403 Oslo Faks: Foretaksnr / IBAN N Tlf. kundesenter 05050

2 1294" TehaSonera Dato Page (22) 16. Rett nok har det fidligere blitt gitt anledning til å komme med innspill til deler av auksjonsreglene som presenteres i dokumentet Auction Rules (auksjonsreglene), jf. Samferdselsdepartementets høring i april 2011 om fildeling av frekvenser I 800, 900 og 1800 MHz-båndenel, men for så vidt gjelder auksjonsform inneholder auksjonsreglene som er sendt på høring et helt nytt forslag som det fidligere ikke har vært anledning til å gi innspill til. Tvert imot, og som vi vil komme nærmere tilbake til i høringssvaret nedenfor, ble det i forrige høringsrunde avgrenset mot den auksjonsformen som det i denne nye høringen opplyses at er bestemt at skal brukes. For TeliaSonera fremstår det som svært vikfig at den tildelingen som skal skje fremstår som robust, og det tas for gitt at enhver usikkerhet i denne sammenheng vil bli forsøkt eliminert i forkant. l-løringssvaret nedenfor er bygd opp på den måten at det i kapittel 1 vil bli knyttet nærmere innspill til selve auksjonen og utformingen av denne, mens det i påfølgende kapittel 2 fil 4 resterende punkter vil bli knyttet kommentarer til en rekke spesifikke forhold som vedrører de ulike frekvensbåndene. Avslutningsvis i kapittel 5 vil øvrige forslag bli kommentert. Innledningsvis vil det imidlertid noen av TefiaSoneras hovedkommentarer kort bli oppsummert: Prosess i forkant av bestutning om fildehng av de ledige frekvensene i 800, 900 og 1800 MHz-båndene i form av en lukket kombinatorisk auksjon bestående av en budrunde, har ikke vært forsvarlig berørte parter må bli gitt anledning til å komme med synspunkt på hvordan disse ressursene bør fordeles - Fordeling av ressursene ved bruk av en åpen auksjon bestående av flere budrunder vil sannsynligvis legge bedre til rette for effektiv ressursallokering, samt normalt innbringe høyere auksjonsinntekter, enn bruk av fordelingsmåten som myndighetene opplyser å ha besluttet at skal brukes - Flerrundeauksjoner er benyttet som fordelingsform i både Sverige, Finland og Danmark og auksjonsresultatet fra disse fordehngene viser at det ble oppnådd høye auksjonsinntekter (auksjonen i Finland er ennå ikke avsluttet) Oppsfilte garantikrav i auksjonen må endres av hensyn til å unngå at utenforstående tredjepart kan bli sittende inne med detaljert kunnskap om budgivningen fil en eller flere av auksjonsdeltakerne i forkant av selve auksjonen det foreslås at garantiene for hhv. deltakelse og bud slås sammen til en garanfi, men samtidig gjøres differensiert avhengig av hva det ønskes å by på i selve auksjonen - Minsteprisene for ressursene som skal auksjoneres er langt lavere enn minsteprisene som er lagt til grunn for filsvarende ressurser i våre naboland eksempel var minsteprisen i Sverige for en frekvensblokk på 2x5 MHz i 800 MHz-båndet på SEK 150 mill, mens den tilsvarende prisen i Norge altså er NOK 50 mill - Det er behov for ytterligere å presisere grensene for forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid Transparensproblemene som skapes i og med vedtatte auksjonsform ville ha vært unngått dersom åpen fierrundeauksjon hadde blitt lagt til grunn for fordelingen forslaget om öffentliggjøring av alle buddata etter at auksjonen er avsluttet er problematisk av konkurransemessige årsaker og med tanke på kommende ressursfordelinger i samme frekvensbånd Dekningskravet for tillatelser i 800 MHz-båndet må klargjøres ytterligere, herunder må det i forkant av auksjonen gis signaler mht. hvilke sanksjoner som er aktuelle å benytte I htt :11www.re erin en.no/u loadisdnedle /Telekomrnunikasbn/Hoerin 800mhz/hdok mhz.odf

3 Date Page (22) ved eventuell manglende etterlevelse da dette kan ha betydning for hvordan ressursene verdsettes Norge er det landet i Norden og Baltikum hvor det i særklasse er dyrest å være tillatelsesinnehaver, og det stilles spørsmål ved hvorvidt det er anledning til å kreve avgifter og gebyrer i den størrelsesorden som er vedtatt i Norge vil det eksempelvis koste hele NOK årlig å disponere 2x10 MHz i 800 MHz-båndet, mens tilsvarende kostnad i Sverige og Danmark hhv. er SEK og DKK Det er for fidlig å konkludere med at RiksTV skal fungere som forbrukertjeneste for Samarbeidsorganisasjonen som skal opprettes for å håndtere eventuelle interferensproblemer fra LTE i 800 MHz-båndet mot DTT innspillet fra RiksTV må ses på som et tilbud Eksisterende tillatelsesinnehavere i 900 MHz- båndet har krav på nødvendig tid til å avvikle eller omsfille eksisterende mobilvirksomhet for det filfellet auksjonsresultatet skulle vise at frekvensrettighetene som disponeres i dag skal overlates til andre Det forutsettes at tilsvarende beskyttelsesfiltak som er vedtatt at skal gjelde ift. DTT, også vil gjelde for fillatelsesinnehaverne dersom det på et senere fidspunkt skulle bli åpnet for sekundærbruk av frekvensene som er gjenstand for fordeling i den kommende auksjonen 1 Auksjon 1.1 Auksjonsform Auksjonsregler Det vises til auksjonsreglene punkt 5, hvor det blir gitt en nærmere beskrivelse av auksjonsprosessen, herunder for valgte auksjonsform. Kort fortalt legges det opp til å fordele fillatelsene i 800, 900 og 1800 MHz-båndene ved en lukket kombinatorisk auksjon i to omganger, jf. oppsummeringen i auksjonsreglene punkt 1.2 nr. 6) hvor det heter at: "the allocation stage: consisting of a first price, sealed-bid, combinatorial auction to determine the amount of spectrum allocated to each bidder; followed by the assignment stage: conducted as an administrative procedure if there is only one unique assignment option; or if there are several allocation possibilifies, a second price, sealed-bid, combinatorial auction will determine the specific frequency positions of the spectrum lots won in the allocation stage (...)." Høringsinnspill Saksbehandlingsfeil Det vises til høringsinvitasjonen hvor tilsynet presiserer at overordnede rammer for den kommende auksjonen er endelig besluttet av Samferdselsdepartementet og regjeringen, og at disse således ikke er gjenstand for høring. TeliaSonera reagerer på at auksjonsreglene som sådan skal unntas fra høringen. Selv om man fidligere har blitt gitt anledning til å uttale seg om reglene, jf. høring 20112, må det i denne siste 2 om Ukleling av frekvenser i 800 MHz-bendet, herunder spørsm8issellinger knyttet til Ulueling av frekvensressurser i 900 og 1800 MHz-båndene" med frist 20. mai 2011

4 .* TeliaSonera 11 Date Page (22) høringsrunden åpnes for kommentarer til de auksjonsreglene som er helt nye. Dette av hensyn til å sikre kontradiksjon og forsvarlig saksbehandling, jf. forvaltningsloven 17, jf. 16. Forvaltningsloven 17 sfiller krav om at "en sak skal være så godt opplyst som mulig" før vedtak treffes. For å sikre dette, legger loven bl.a. opp til at "part som ikke allerede har uttalt seg i saken, skal varsles og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist", jf. NI. 16. TellaSonera er spesielt opptatt av at man ikke blir gitt anledning til å uttale seg om valget av auksjonsforrn. I forrige høringsrunde ble det avgrenset mot den auksjonsformen som det nå er besluttet at skal brukes. Det vises i denne sammenheng fil "Horing om tildeling av frekvenser i 800 MHz-båndet, herunder spørsmålsstiffinger knyttet til tildeling av frekvensressurser i 900 og 1800 MHz-båndene" med frist 20. mal der det på side 19 bl.a. heter at: "Etter departementets vurdenng er det to aktuelle fonnater for auksjonen, henholdsvis SMRA (Simultaneous Mulitiple Round Auction) og klokkeauksjon (en form for det som også kalles hollandsk auksjon). Departementet anser ikke en fremgangsmåte med bruk av ån lukket budrunde som aktuell i denne auksjonen, hvor seks blokker av potensielt høy verdi skal auksjoneres ut" Når myndigheten, representert ved " regieringen og Samferdselsdepartementer, snur helt om og bare 2 år etterpå beslutter at auksjonsform bestående av ån lukket budrunde likevel er den formen som skal benyttes ved fordel ngen, plikter de iht. ovennevnte bestemmelser å sende dette på høring for at saken som sådan skal fremstå som "så godt opplyst som mulig". Etter TeliaSoneras oppfatning er det viktig at interessenter blir gitt anledning til å uttale seg nærmere om hvordan ressursene i 800, 900 og 1800 MHz-båndene skal fordeles. Hensynet til effektiv forvaltning tilsier at ressursene bør fildeles de som kan skape størst mulig verdi for samfunnet ved å besitte bruksrettighetene. Slik TeliaSonera ser det, er det absolutt nødvendig for myndighetene å be om innspill fra potensielle rettighetshavere for å finne frem til en fordelingsmåte som kan sikre effektiv ressursforvaltning. Manglende innspill i denne sammenheng vil kunne bidra til at myndigheten treffer sin beslutning på sviktende grunnlag. For det annet må det i denne sammenheng vektlegges at ressursene som skal fordeles, er å anse som essensielle innsatsfaktorer for mobilkommunikasjonsvirksomhet, og fordelingen som skal skje vil langt på vei legge premissene for slik virksomhet i Norge de neste 20 årene. Forannevnte tilsier etter TeliaSoneras vurdering, at kravene til myndighetenes saksforberedelse eller utredningsplikt skjerpes. Dette av hensyn til å sikre at frekvensressursene kan bli forvaltet på en forsvarlig måte. Ensidig besluttet fordelingsmåte fra myndighetenes side vil kunne medføre at forvaltningen av disse fellesverdiene ikke blir ideell. Risikoen for feilslått forvaltning vil reduseres ved at de som har interesse for og erfaring fra å bruke disse ressursene blir tatt med på råd når viktige valg mht. ressursforvaltning skal bli foretatt. Til sist må vektlegges at deler av ressursene som skal fordeles ved den kommende auksjonen har vært disponert av potensielle auksjonsdeltakere i lang fid allerede For disse vil det være av svært stor betydning å få uttale seg og på den måten bidra til sakens opplysning. For TeliaSoneras del vil det eksempelvis være svært vikfig å få uttale seg om fordelingen av ressursene i 900 MHz-båndet, herunder om vikfigheten av at det blir lagt opp til en fordeling uten unødvendig risiko for at foretatte investeringer skal gå tapt. Oppsummert, og slik TeliaSonera ser det, filfredssfiller ikke prosessen for valg av auksjonsform forvaltningslovens krav som gjelder for saksforberedelse av enkeltvedtak. At det foreligger risiko for at noen kan velge å utfordre auksjonsresultatets gyldighet i etterkant av auksjonen, er noe verken tildelingsmyndigheten eller auksjonsdeltakerne kan leve med. I fillegg fil at det knytter seg store økonomiske interesser til selve fordelingen, er det viktig for de som ffideles ressursene å kunne ta disse raskt i bruk. Usikkerhet rundt det innbetalte, og usikkerhet mht. om tildelingen er endelig eller kke, med risiko for påfølgende prosesser i etterkant, bør ryddes av veien før fordelingen (auksjonen) starter. TeliaSonera legger ikke skjul på misnøye med valget av auksjonsform, men er denne sammenheng først og fremst opptatt av at myndighetene gjennom manglende etterlevelse av grunnleggende saksbehandlingsregler skaper usikkerhet

5 TeliaSonera Date Page (22) for den tildelingen som skal skje. Slik TeliaSonera ser det, har myndigheten truffet sin beslutning om auksjonsform på mangelfullt grunnlag. Et annet, men litt mer underordnet forhold som heller ikke tilfredssfiller forvaltningslovens krav til enkeltvedtak, er at det 1 auksjonsreglene ikke er lagt opp til å opplyse i de endelige vedtakene om retten til å påklage avgjørelsen, jf. forvaltningsloven 27. Gjennomgang av Post- og teletilsynets praksis på området viser at dette er noe de er bevisste i tildelingene/auksjonene som de har administrert.3 Det er ikke noe som tilsier at dette skal være annerledes i den kommende auksjonen, og TehaSonera ber om at dette blir rettet opp i det endelige auksjonsreglementet Utenforliggende hensyn Ekomloven inneholder i 1-1 følgende formålsparagraf: "Lovens fonnål er å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse, samt stimulere til næringsutvikling og innovasjon." Av auksjonsreglene punkt 1.1, fremgår at myndighetene har lagt avgjørende vekt på følgende hensyn ved valget av auksjonsform: "A letter of instruction from the Ministry to NPT dated 10 April 2013 lists two prirnary objectives for the auction. The first is to ensure that the auction achieves an efficient allocation of spectrum that promotes sustainable infrastructure-based competition in the mobile market and the availability of basic mobile broadband services in Norway. The second obbctive is to maximise revenue in the auction. In addition the com etitive situation in the market and the reserve rice for the fre uenc blocks are issues that should be considered." (understreket her) Selv om TeliaSonera i utgangspunktet er av den oppfatning at det ikke vil være formålsstridig å legge opp til en fordeling som sikrer staten auksjonsinntekter, trekkes det i tvil hvorvidt det er anledning til spesielt å velge den auksjonsformen som sikrer staten størst mulige auksjonsinntekter. Etter TeliaSoneras vurdering er hensynet til inntektsmaksimering et utenforliggende hensyn i forbindelse med valg av auksjonsform. Eneste hensynet som er relevant å vektlegge i denne sammenheng er hensynet til effektiv ressursbruk. Det vises i denne sammenheng til ekomloven Satt på spissen, vil en auksjon der formålet er å maksimere inntektene neppe "stimulere til næringsutvikling og innovasjon." Vektleggingen av utenforliggende hensyn vil i ytterste konsekvens kunne medføre at det endelige vedtaket (fildeling av frekvenstillatelse) vil kunne bli satt til side som ugyldig ut fra formålsbetraktninger. TeliaSonera understreker behovet for et robust auksjonsresultat, og stiller seg spørrende til at myndighetene på denne måten åpner for at det i ettertid kan reises spørsmål ved auksjonsresultatets gyldighet. Det kan i denne sammenheng for øvrig vises til det som er sagt nedenfor i punkt Hvordan utforme auksjonen Opplysningen om at myndighetene har besluttet at de ledige ressursene i 800, 900 og 1800 MHz-båndene skal fordeles ved en lukket auksjon, kom som en stor overraskelse på TeliaSonera. Dette skyldes ikke bare det faktum at valget står i kontrast til myndighetenes tidligere standpunkt om at auksjon i form av øn lukket budrunde var uaktuell som fremgangsmåte ved fordeling av disse ressursene. Overraskelsen skyldes like mye det forhold 3 htt :11vnwtn tnolteknisklfrekvensltleatelserlffidelln -av-feekvensfillatelser-kla e A5-vedtak

6 .1»4 TeliaSonera Ds Paga (22) at auksjon utformet som ån lukket budrunde i utgangspunktet antast å være dårligere egnet enn en flerrundeauksjon mht. å sikre effektiv allokering, samt at denne auksjonsformen normalt vil innbringe lavere auksjonsinntekter. I tillegg fil forannevnte, avviker også den valgte fordelingsmåten fra fordelingsmåtene (auksjonsformene) som nylig har blitt anvendt i de øvrige nordiske landene ved fordelingen av filsvarende ressurser. For å begynne med sistnevnte, så har 800 MHz-frekvensene blitt fordelt ved åpne flerrundeauksjoner i både Sverige, Danmark og Finland. Selve auksjonsformatet har ikke vært identisk i disse landene, men fellesnevneren har hkevel vært at ressursene har bhtt fordelt etter åpne prosesser der budgiverne har hatt informasjon om øvrige bud, og der deltakerne således har blitt gitt anledning til å korrigere egne bud underveis i prosessen frem mot endelig rettighetsfordeling. Resultatene fra de auksjonene som er avsluttet viser også at det ble oppnådd høye inntekter. Sammenligningsvis kan nevnes at det ble oppnådd lang høyere inntekter enn minsteprisene som er fastsatt her fil lands, et nivå som iht. opplysninger på Postog telefilsynets er ment å filsvare estimert markedsverdi til ressursene fratrukket en viss margin. Hvorvidt kommende auksjon bør ha et SMRA eller CCA (klokkeauksjon) som format, har TeliaSonera kommentert fidligere. Det brukes ikke tid på å repetere synspunktene her, men det kan i denne sammenheng kort vises til TeliaSoneras høringsinnspill datert 1. juni Hovedbudskapet TeliaSonera ønsker å formidle denne gang, relaterer seg utelukkende til valget mellom åpne og lukkede auksjonsformater, og ikke fil valget mellom ulike former for åpne flerrundeauksjoner. Et lukket auksjonsformat antas som nevnt å være dårligere egnet enn en fierrundeauksjon mht. å sikre effektiv frekvensallokering, dvs. fildeling av ressursen fil den som verdsetter denne høyest, hvilket normalt også vil være den som i et samfunnsøkonomisk perspekfiv kan utnytte ressursen mest effektivt. Bakgrunnen for det er ertkett forklart at deltakerrte i en auksjort over flere runder vil ha informasjon om hvordan de øvrige auksjonsdeltakere verdsetter de samme ressursene, og dermed ha muhghet å korrigere egen budgivning. Informasjonen bidrar til å øke sannsynligheten for at ressursene havner hos de som verdsetter disse høyest. Motsatt vil deltakerne i en lukket auksjon bestående av ån budrunde i større grad tvinges til å fokusere på hva andre budgivere kan tenkes å være villig til å betale for de ledige ressursene. Når fokuset flyttes fra egen verdsetting av ressursene til spekulasjon om hva andre kan være villige fil å betale, vil det på den ene siden foreligge risiko for at den som verdsetter ressursene høyest kan gjette galt og på den måten ikke få fildelt bruksrettighetene til de ledige frekvensressursene. På den annen side vil det i en auksjon med en budrunde også foreligge risiko for at den som byr høyest er for optimisfisk, hvilket igjen vil kunne få konsekvenser for den etterfølgende ressursutnyttelsen. I forlengelsen av dette kan det også vises fil at en auksjon bestående av en lukket budrunde normalt vil gi lavere auksjonsinntekter enn en auksjon bestående av flere budrunder. Gjennom informasjonsgrunnlaget i en flerrundeauksjon vil de enkelte deltakerne få anledning til å korrigere (heve) tidligere bud, noe som normalt vil bidra til høyere auksjonsinntekter enn om fordeling skjer iht. ån lukket budrunde.5 Til dette vil enkelte nok kunne hevde at i en auksjon bestående av bare en budrunde, så vil deltakerne presses fil direkte å legge inn bud som gjenspeiler høyeste verdsettelse av ressursene eller sagt på en annen måte: for å redusere risikoen for å bomme på den ene muligheten til å legge inn bud, så er det bare å by høyt nok i det første og eneste forsøket. Teorefisk sett kan et slikt synspunkt sikkert forsvares, men etter TeliaSoneras vurdering vil dette neppe fungere i praksis fordi ingen av deltakerne vil være interessert i å betale mer enn nødvendig for ressursene, herunder i å betale mye mer for ressursene enn andre. Ytterste konsekvens av en slik filnærming vil dessuten kunne bli at investeringsmidlene som er avsatt til formålet blir brukt opp i auksjonen, og at det dermed blir 4 Jf. Svar på spørsmål nr. 8 htt :/hvww.n noltakniskftrekvensauks oned lanla tel uks on mhz 5 Avvs.ma ma.no/boar-frekvanser-sel as- aa-auks on

7 TeliaSonera Date Page (22) færre midler igjen fil å realisere planene om bygging av mobile bredbåndsnett med god befolkningsmessig dekning. Oppsummert, og slik TeliaSonera ser det, vil en flerrundeauksjon øke forutsigbarheten til auksjonsdeltakerne, og samfidig redusere risikoen for et mer filfeldig auksjonsresultat. Videre vil åpenheten i en flerrundeauksjon bidra til å gi tildelingen større legitimitet, herunder til at den endelige fordelingen kan fremstå som mer rettferdig for både deltakerne og utenforstående. En flerrundeauksjon vil etter TeliaSoneras syn dessuten være bedre egnet enn en auksjon bestående av an lukket budrunde mht. til å nå målsettingene som myndighetene har oppsfilt for auksjonen, dette gjelder både målsettingen om å sikre effekfiv ressursallokering og målsettingen om å sikre høye auksjonsinntekter, jf. auksjonsreglene punkt 1.1. Også rimelighetshensyn tilsier at flerrundeauksjon bør velges foran en auksjon bestående av an lukket budrunde. Størrelsen på foretatte infrastrukturinvesteringer filsier at videre utnyttelsesmuligheter ikke bør avgjøres ut fra tilfeldigheter, men derimot ut fra mer veloverveide vurderinger. TeliaSonera mener altså at man ved valg av auksjonsform bestående av an lukket budrunde påfører alle parter en unødvendig usikkerhet. En åpen flerrundeauksjon vil ikke bare legge bedre fil rette for at målsettingene med denne ressursfordelingen kan bli nådd, men også legge til rette for en mer transparent fordeling som utad vil fremstå som mer rettferdig, og hvor hovedfokus vil være å sikre effektiv ressursallokering. 1.2 Garantikrav Auksjonsregler Det vises til punkt 4.1 i auksjonsreglene der det fremgår at de som ønsker å delta må fremlegge en garanti pålydende NOK 10 mill, i forbindelse med registrering for deltakelse i auksjonen. Utkast til såkalt deltakergaranti har i høringen fulgt som vedlegg 2 fil auksjonsreglene. Videre vises det til auksjonsreglementet punkt 5.3, nærmere bestemt fil beskrivelsen på side 17 der det fremgår at hver enkelt budgiver også skal innlevere en såkalt budgaranti som beløpsmessig skal filsvare vedkommendes høyeste bud i auksjonen første auksjonsdag. Budgaranfien kommer i fillegg fil ovennevnte deltakergaranfi og skal innleveres andre auksjonsdag iht. nærmere instrukser fra PT. Utkast til budgaranfi har i høringen fulgt som vedlegg 3 til auksjonsreglene. For begge garanfiene kreves at disse må være utstedt av bankffinansieringsinsfitusjon registrert i EØS eller Sveits, og begge skal ha gyldighet fil og med 31. mars Nevnte garantikrav foreslås å skulle gjelde for alle som ønsker å delta i auksjonen, unntatt enkelte stathge virksomheter hvor Norge som land vil operere som selvassurandør. På spørsmål om hvorfor det skal innleveres to garantier i auksjonen, svarer Post- og telefilsynet på sin hjemmeside bla. at deltakergaranfien har tilhensikt å sikre "at det er tale om seriøse budgivere", mens budgarantien generelt har til hensikt å sikre "at det er dekning for de bud som mottas i auksjonen", og spesielt at "den som vinner dekningsblokken rent faktisk betater for denne, da det ellers ikke er mulig å tildele frekvenser til andre vinnere i auksjonen." Høringsinnspill TeliaSonera har i utgangspunktet ikke innvendinger mot at det oppsfilles garanfikrav i auksjonen. At det stilles krav om garanti er tvert imot som forventet. TeliaSonera vil imidlertid knytte noen kommentarer til hvordan garantikravene og selve garanfiene er utformet. For å begynne med garanfikravene, finner TehaSonera det problematisk at den såkalte budgaranfien skal innleveres allerede dagen etter at bud i auksjonen er avgitt. At budgarantien skal innleveres allerede dagen etter budinnleveringen, er for det første problematisk av hensyn til auksjonens svært strenge krav til konfidensialitet, jf. punkt 4.6 i

8 -53 el44tehasonera Date Page (22) auksjonsreglene. Budgaranflene er av en slik størrelse at det må påregnes en viss behandlingsfid hos bank/finansieringsinsfitusjon. For å overholde innleveringsfristen tvinges auksjonsdeltakerne således til å innlevere detaljer omkring forestående budgivning til sin bankforbindelse i god fid før auksjonen. I forlengelsen av ovennevnte, og under henvisning til at det skal garanteres for betydelige beløp, er det videre stor sannsynlighet for at flere av auksjonsdeltakerne vil benytte samme bankforbindelse. Selv om banker/finansinstitusjoner er underlagt taushetsplikt om kundeforhold, er det etter TeliaSoneras vurdering svært uheldig om en og samme bankifinansinsfitusjon i forkant av auksjonen skulle sitte inne med eksakt kunnskap om budene fil flere av auksjonsdeltakerne. For det tredje er innleveringsfristen for budgaranfiene problematisk av hensyn til å kunne utnytte den muligheten som det åpnes for i auksjonsregelverket mht. å kunne innhente garanfler fra banker innen hele EØS-området og Sveits. Garanfler i den størrelsesorden det her er tale om er svært kostbare å anskaffe, og for auksjonsdeltakerne er det derfor vikfig å få mulighet til å kunne innhente konkurrerende filbud fra flere banker/finansinstitusjoner. For å unngå ovennevnte, ser TeliaSonera for seg to alternative løsninger. Det første løsningsalternativet som TeliaSonera mener bør være det primære, er at foreslåtte deltakergaranfl og budgaranti slås sammen til en garanti. Av hensyn til ikke å ekskludere noen fra å kunne delta i auksjonen pga. for strengt garantikrav, foreslås det videre at garanfikravet differensieres, samt begrenses oppad til et garantibeløp på NOK 100 mill. Eksempelvis kan garantikravet utformes på den måten at det oppstilles et universelt minstekrav om garanfl på NOK 10 mill, i bunn, som igjen suppleres med et individuelt krav om garanfl filsvarende minsteprisene for det man har tenkt å by på i auksjonen. For deltaker som har tenkt å by på ressurser både 800, 900 og 1800 MHz-båndet betyr dette krav om innlevering av en garanti på NOK 100 mill., mens det for deltakere som bare har tenkt å by på ressurser i 1800 MHz-båndet vil bety innlevering av en garanfl på NOK mill, avhengig av hvor mange frekvensblokker som ønskes. Det andre løsningsalternativet som TeliaSonera subsidiært ser for seg, er at innleveringsfristen for budgaranflen forlenges, for eksempel til 14 dager etter budinnleveringen. TeliaSonera ønsker som nevnt også å knytte kommentarer til måten selve garanflene er utformet på. Under henvisning fil hva Post- og telefilsynet skriver, oppfattes deltakergaranflen og budgaranfien å skulle betjene hver sitt formål, hhv. å sikre seriøse budgivere, og å sikre dekning for budene. Forannevnte skulle etter TeliaSoneras oppfatning tilsi at skulle være innholdsmessige forskjeller i de to garanflene. At garanflene skal betjene ulike formål, gjenspeiles imidlertid ikke i vedlagte garanflutkast. I begge garanfiene er det inntatt følgende likelydende tekst i tredje avsnitt: "... å garantere for alle ubetalte betalingsforpliktelser søker påterseg i forbindelse med auksjon over frekvensbåndene 800 MHz, 900 MHz og 1800 MHz...." Slik TeliaSonera ser det, kan det settes spørsmålstegn ved hvorfor det kreves to separate garantier som skal dekke hele auksjonen. Etter TeliaSoneras vurdering burde det være tilstrekkelig med en garanfl i denne sammenheng, alternativt må garantiteksten i den ene garantien endres slik at de to garanflene dekker ulike formål i auksjonen, slik hensikten har vært. Videre, og underhenvisning til siste avsnitt i garantiene hvor det kreves at utenlandske bankerifinansieringsinstitusjoner skal «erklære» at norsk rettsavgjørelse har direkte eksigibel virkning, vil TeliaSonera bemerke at det foreligger behov for å gjennomgå valgte formulering idet dette er et krav som utenlandske banker og finansieringsinsfitusjoner neppe vil akseptere i praksis. Helt avslutningsvis forutsetter TeliaSonera at ovennevnte garantikrav skal gjelde alle, herunder statlige virksomheter, som ønsker å delta i auksjonen. Forbeholdet i auksjonsreglene punkt 4.1

9 TeliaSonera Date Pago (22) om at "...central bodies and categories of bodies govemed by public law are exempted from presenting a bank guarantee" pga. Staten overfor disse opererer som selvassurandør, er uholdbart i et liberalisert marked for elektronisk kommunikasjon. 1.3 Minstepriser Auksjonsregler Samferdselsdepartementet har fastsatt minstepriser for tillatelsene som skal fordeles. Av Postog teletilsynets svar på "auksjonsspørsmål" nr. 8, fremgår det at minsteprisene er basert "på et estimat av markedsverdien fratrukket en viss margin, slik at prisen på den ene siden ikke er så høy at budgiveme avholder seg fra å by i auksjonen, men på den andre siden heller ikke så lav at det ffistrekker seg useriøse budgivere til auksjonen eller at budgiveme gis insitament til å inngå budsamatteid'. Videre heter det at "Minsteprisen skal utelukkende fungere som en terskel for å sikre staten en minste, rimelig auksjonsinntekt for ressursene (grunnrenten)." Departementet har fastsatt følgende minstepriser for frekvensressursene som skal fordeles ved den kommende auksjon #14: - Minsteprisen for en 2 x 5 MHz blokk vil være: 800 MHz-båndet NOK 50 mill. 900 MHz-båndet NOK 50 mill MHz-båndet NOK 5 mill. Minsteprisen for dekningsblokka (2 x 10 MHz) i 800 MHz-båndet vil være NOK 40 mill Høringsinnspill Selv om TeliaSonera har merket seg utsagnet om at "minsteprisene er fastsatt av departementet og er ikke gjenstand for høring', vil det i det følgende likevel bli knyttet noen kommentarer til de foreslåtte minsteprisene. Den første kommentaren er generell og gjelder myndighetenes forutsetninger for å kunne esfimere markedsverdien til ressursene som skal fordeles. I tillegg til at det fremstår som uklart hvilke forutsetninger esfimatet er basert på, sies det ikke noe om hvordan de ulike forutsetningene som esfimatet baseres på er vektlagt i forhold til hverandre. Slik TeliaSonera ser det, representerer den estimerte markedsverdien i realiteten kun ren gjetning fra myndighetenes side. Istedenfor å gi inntrykk av at minsteprisene reflekterer markedsverdien, burde myndighetene ha vært klare på at dette utelukkende er administrativt fastsatte minstepriser av hensyn til å sikre det offentlige en viss minsteinntekt i den kommende auksjonen. Når det er sagt, må det videre kommenteres at det er påfallende at minsteprisene er signifikant lavere enn tilsvarende minstepriser lagt til grunn ved auksjon av ressurser i 800 MHz-båndet i Sverige og Finland. I Sverige ble tilsvarende minstepris for ressurser i 800 MHz-båndet satt til SEK 150 millioner, mens i Finland var minsteprisen 16,67 millioner. Forutsatt at det holdes fast ved forklaringen om at minsteprisene representerer et forsikfig estimat av ressurssenes markedsverdi, er TeliaSonera på den ene siden selvsagt fornøyd med at man i Norge har lavere inntektsforventninger til den kommende ressursfordelingen i 800 MHz-båndet enn i Sverige og Finland. På den annen side, og sammenholdt med valgte auksjonsform, vil lave minstepriser føre fil unødvendig usikkerhet for auksjonsdeltakerne. Dette fordi potensielt fiere vil kunne delta i en auksjon med lavere minstepriser enn hva tilfefiet hadde vært med høyere minstepriser. Tatt i betraktning hvor viktig disse ressursene er, hadde TeliaSonera forventet at det fra myndighetenes side hadde blitt lagt opp til en tildelingsmetode der allokering fil de som verdsetter ressursene mest, og som trolig kan utnytte ressursene best

10 Tellasonera Date Page (22) til fordel for samfunnet, hadde blitt prioritert fremfor en mer tilfeldig allokering til de gjetter riktig i forhold til øvrige auksjonsdeltakere. 1.4 Konkurransebegrensende samarbeid Auksjonsreglene Det vises til auksjonsreglene punkt 4.6, hvor det nedlegges et forbud mot konkurransebegrensende samarbeid mellom auksjonsdeltakerne, og hvor det fremgår at brudd på nevnte forbud kan medføre eksklusjon. Videre fremgår at Post- og teletilsynet vil avgjøre hvorvidt det foreligger et slikt brudd. Post- og teletilsynet har vi forbindelse med auksjonsforberedelsene fått spørsmål vedrørende rekkevidden til angjeldende forbud, i spørsmål nr. 9, og har i denne sammenheng bl.a. svart at "... Det er konkurransebegrensende direkte eller indirekte samarbeid eller samordnet opptreden som er forbudt. I denne auksjonen, med det lukkede auksjonsformatet og de gitte ramrnene, vil informasjonsgivning, herunder gjennom media, om nænnere detaljer rundt deltakelse eller registrering, kunne gjøre aktørene i stand til å samordne sin opptreden i auksjonen. Dersom budgiveme har en samlet oversikt over hvem og hvor mange som vil by på de ulike frekvensene, kan de tilpasse sin budgivning ut fra dette, og således begrense konkurransen og påvirke auksjonsresultatet negativt. Det vil bero på en konkret vurdering hvorvidt opptreden eller opplysninger som gis i forbindelse med auksjonen anses som ulovlig samarbeid." Høringsinnspill TeliaSonera har ingen merknader til at det oppsfilles forbud mot konkurransebegrensende samarbeid i forbindelse med auksjonen, men reagerer på presiseringen fra tilsynet ift hvordan forbudet vil bli håndhevet. TeliaSonera anmoder om at det fra myndighetenes side blir presisert at forbudet vil bli vurdert og håndhevet på samme måte som filsvarende forbud blir gjort etter den generelle konkurranseretten. Avvikende vurdering og håndhevelse vil slik TeliaSonera ser det, skape en uforutsigbar og uholdbar situasjon for deltakerne i auksjonen. Ovennevnte presisering fra tilsynet skaper usikkerhet mht. hvordan forbudet vil bli håndhevet i praksis, og det kan synes som om håndhevelsen mer eller mindre vil bero på filfeldigheter. Etter TeliaSoneras oppfatning er dette uholdbart tatt i betraktning hvilke konsekvenser et eventuelt brudd på dette forbudet kan få. 1.5 Offentliggjøring av bud etter auksjonen Auksjonsregter Det vises til auksjonsreglene punkt 7, hvor det fremkommer at Samferdselsdepartementet og Post- og teletilsynet av hensyn til å sikre transparens og objektivitet i auksjonen, forbeholder seg muligheten til å kunne offentliggjøre alle buddata etter auksjonen, dvs, samtlige bud som er inngitt i auksjonen og identiteten fil tapende budgivere Høringsinnspill TeliaSonera vil for det første understreke at informasjonen som det tas forbehold om at vil kunne bli offentliggjort i etterkant av auksjonen, er å anse som forretningssensifiv informasjon, og myndighetene vil slik TeliaSonera ser det således være avskåret fra å gi ut slik informasjon, jf. forvaltningsloven 13, første ledd nr 2 Det gjøres i fillegg oppmerksom på at slik informasjon også vil kunne fremstå som børssensifiv, samt at offentliggjøring av alle bud i etterkant av auksjonen vil kunne påvirke den enkeltes opptreden i selve auksjonen.

11 . Tella,4 asonera (22) Tehasonera har imidlertid stor forståelse for at myndighetene ønsker å fremme transparens og objekfivitet i auksjonen. Likevel er uffordringene i forhold til transparens og objekfivitet auksjonen selvforskyldte. Dette som følge av valget som er gjort mht. lukket auksjonsformat. Ved valg av åpent auksjonsformat ville det ikke ha oppstått filsvarende utfordringer. Det vises i denne sammenheng til det som er sagt ovenfor under punkt Avslutningsvis må det også bemerkes at offentliggjøring alle buddata etter auksjonen vil fremstå som svært uheldig sett i forhold til at det ikke er så lang frem i fid til neste gang ressurser i disse båndene skal fordeles (ved auksjon (?)). Eksisterende fillatelser til Telenor og TeliaSonera i 900 MHz-båndet løper som kjent ut i 2017, og det vil som nevnt fremstå som svært uheldig om konkurrenter kun få år før neste fordeling blir gitt innblikk i hvordan Telenor og TeliaSonera fakfisk verdsetter disse ressursene. Forutsatt at myndighetene fastholder valget av auksjonsform (lukket auksjon med en budrunde), er eneste løsningsalternafiv for å sikre transparens at innsyn i gjennomførte tildelingsprosess blir gitt i form av at uavhengig tredjepart, eksempelvis revisor, under løfte om taushetsplikt blir gitt anledning til å gjennomgå alle buddata på vegne av den som anmoder om innsyn. Date Page MHz 2.1 Blokkinndeling Auksjonsregler Det vises til auksjonsreglene punkt 2.1, hvor det fremgår at den ledige ressursen på 2x30 MHz i 800 MHz-båndet vil bli delt inn i fire frekvensgeneriske blokker på 2x5MHz hver, og en frekvensspesifikk blokk på 2x10 MHz Høringsinnspill Selv om blokkinndelingen som det legges opp til avviker fra forslaget som var ute på høring i 2011 dvs, inndeling i seks blokker på 2x5 MHz er forslaget ikke overraskende. TeliaSonera vil likevel kort gjenta kommentaren fra forrige høringsrunde om at en inndeling av båndet i tre blokker på 2x10 MHz hadde vært mer formålstjenlig, jf. brev 1. juni Dekningskrav Auksjonsregler Når det gjelder dekningskrav følger det av auksjonsreglene, punkt 2.1, at følgende dekningsforpliktelser skal knyttes til den frekvensspesitikke blokken i 800 MHz-båndet på 2x 10 MHz (dekningsblokken): "To ensure widespnaad availability of mobile broadband services, the Government has assigned a coverage obfigation which requires offering a service with an average downlink net bitrate of at least 2 Mbps to 98 % of the populafion within five years." For de øvrige frekvensgeneriske blokkene i 800 MHz-båndet 2x5MHz, heter det i auksjonsreglene at tillatelsesinnehaverne: " be subjected to a usage obligafion that requires the operators using the blocks to provide a setvice with an average downlink net bitrate of at least 2 Mbps to 40 % of the populafion within four years." Ovennevnte to dekningskrav er nærmere spesifisert i vedlegg 1 til frekvensfillatelsesutkastet for 800 MHz-båndet.

12 419,a4 TellaSonera Høringsinnspill Date Page (22) I forhold til dekningsblokken bemerkes det kort at dekningskravet på 98 % representerer en ytterligere skjerping sammenlignet med dekningsforslaget som var på høring i Utover å vise til kommentaren forrige gang om at et dekningskrav på 97 % befolkningsmessig dekning synes å være i overkant ambisiøst sett i forhold hvilke investeringer som må tll for å innfri dette kravet, har fkke TeriaSonera ytterlfgere merknaeler tif foreslåtte dekningsomfang. Når det gjelder dekningskravet som skal knyttes til de øvrige frekvensblokkene i 800 MHzbåndet, er dette et nytt krav som TeliaSonera ikke har kommentert fidligere. Dekningen som kreves oppfattes imidlertid ikke å være mer omfattende enn det en kommersiell aktør uansett vil bygge, og TeliaSonera har i utgangspunktet således ingen innvendinger mot at det innføres et slikt krav. Selv om TeliaSonera isolert sett ikke har merknader, må det likevel bemerkes at kravet i realiteten vil bety plikt fil å bygge ut mobilt bredbånd til i langt større omfang enn til 40 % av befolkningen. Bakgrunnen er presiseringen som gjøres i vedlegg 1 fil fillatelsesutkastet. At kravet skal oppnås "ved bruk av frekvensressurser i 800 MHz-bånder, betyr kort fortalt at TeliaSonera ikke vil få uttelling for den utbyggingen som allerede har blitt gjennomført i påvente av at tildelingen i 800 MHz-båndet skulle finne sted. Myndighetene kunngjorde som kjent allerede i 2009 at ressursene i 800 MHz-båndet skulle tildeles ved auksjon i løpet av 2010, og i fillit til dette startet TeliaSonera med å gjøre filpasninger og forberedelser i eksisterende infrastruktur. I påvente av at ressursene i 800 MHzbåndet skulle bli tilgjengelige, og av hensyn til å kunne nyttiggjøre foretatte infrastrukturinvesteringer, har den manglende tildelingen medført at andre og langt mer kostnadskrevende frekvensressurser har blitt tatt i bruk til bygging av mobilt bredbåndsnett basert på LTE teknologi. Dekningskravet som foreslås innført for øvrige i 800 MHz-båndet, vil således delvis komme i tillegg til den mobile bredbåndsdekningen som enkelte allerede har etablert. I forlengelsen av ovennevnte, vil TeliaSonera vise til presiseringen i vedlegg 1 til fillatelsesutkastet, om at dekningskravet som knyttes til "de øvrige frekvensblokkene i 800 MHzbåndef' "... skal oppnås ved bruk av frekvensressurser i 800 MHz-bånder, mens det for "dekningsblokken" heter at "[D]disponible frekvensressurser i andre bånd enn 800 MHz-båndet kan anvendes for å oppfylle dekningskravet." Den separate presiseringen i vedlegget av dekningskravet for hhv. "dekningsblokken" og "de øvrige frekvensblokkene i 800 MHz-båndef', tilsier umiddelbart at formuleringen "samtlige" annet avsnitt på side 2 kun relaterer seg til innehaverne av de "øvrige frekvensblokkene", og altså ikke til innehaveren av "dekningsblokken". TeliaSonera er usikker på hvorvidt denne differensieringen er tilsiktet eller ikke, men forutsetter likevel ut fra likebehandlingshensyn at også innehaver av dekningsblokken skal være forpliktet til å bygge ut dekning til 40 % av befolkningen ved bruk av ressurser i 800 MHz-båndet. TeliaSonera ber om at dette blir presisert i de endelige auksjonsreglene. I forhold til krav om konkret dekning, vil TeliaSonera avslutningsvis generelt påpeke at normalt vil operatørene ha større forutsetninger enn myndigheten til å beslutte hvordan et dekningskrav kan oppnås mest mulig effektivt. Et pålegg om bruk av bestemte frekvensressurser vil i ytterste konsekvens kunne lede fil ineffektiv ressursbruk og unødvendige utbyggingskostnader for operatørene. Dette taler til fordel for at TeliaSonera, og andre som allerede har påbegynt utbyggingen av mobilt bredbåndsnett, bør få godskrevet dette i forbindelse med vurderingen av om dekningskravet er oppfylt, i hvert fall så lenge utbyggingen tilfredsstiller øvrig innhold i dekningskravet mht. overføringshastighet. Når det gjelder presiseringen av dekningskravets innhold i vedlegg 1 til tillatelsesutkastet for 800 MHz-båndet, gir TeliaSonera filslutning fil at dekningskravet (både for dekningsblokken og øvrige blokker) skal gjelde "utendørs og på faste bosteder."

13 TeliaSonera Date Page (22) Videre, og i forhold til den delen av dekningskravet som gjelder nedlasfing hvor det presiseres at tjeneste skal ha en gjennomsnittlig netto nedstrømshastighet pa minimum 2Mbps til enhver rier,forutsetter TeliaSonera at "ul enhver tict relaterer seg til normalsituasjoner i nettet, og at awik i denne sammenheng vil bli akseptert i forbindelse med ekstraordinære situasjoner nettet, f.eks. i forbindelse med større festivaler, konserter, idrettsarrangement, osv. Motsatt forståelse vil slik TeliaSonera ser det, påføre tillatelsesinnehaverne uforholdsmessig store kostnader ved at infrastrukturen må overdimensjoneres i forhold til normal bruk. TeliaSonera er i prinsippet også posilive til at PT vil følge opp etterlevelse av kravet gjennom sfikkprøvekontroller, men setter spørsmålstegn til presiseringen i vedlegg 1 om at disse stikkprøvene "... vil bli foretatt med de tre mest solgte telefonene fra året før" Det er et behov for ytterligere presisering i denne sammenheng, tatt i betraktning at det ikke er sikkert at "de tre mest solgte telefonene fra året før" faktisk kan operere i 800 MHz-båndet. Videre og med tanke på at ressursene Skal brukes til tilbud av mobile bredbåndsfienester, bør det vurderes å foreta sfikkprøvekontroller ved bruk av mer relevante terminaler enn telefoner. Til sist, og under henvisning til teknologiutviklingen på dette området, vil det kunne fremstå som noe spesielt å gjennomføre kontrollene med telefoner fra året før. Med bakgrunn i ovennevnte foreslår TeliaSonera derfor at ovennevnte setning erstattes Med en ny setning, der det eksempelvis kan hete at "Stikkprøvene vil bli foretatt med vanlig forekommende tertninaler for mobile datatjenester." Avslutningsvis når det gjelder dekningskrav, savner TeliaSonera for øvrig en nærmere presisering fra myndighetene om hvilke konsekvenser manglende etterlevelse av dekningskravene vil få for en fillatelsesinnehaver. Fra TeliaSoneras ståsted er det viktig at myndighetene i forkant av auksjon er klar og tydelig på hvilke konsekvenser manglende dekning/utbygging vil få tillatelsesinnehaverne. TeliaSonera mener det i denne sammenheng ikke er filstrekkelig bare å vise til sanksjonsmulighetene som er hjemlet i ekomloven, men at det allerede i forkant av auksjonen er behov for å indikere hvorvidt etterlevelse av dekningskravene vil bli håndhevet strengt eller ikke. Bakgrunnen for kommentaren er siste års erfaringer hvor Tele2 har unndratt seg oppfyllelse av dekningskrav uten at dette har fått nevneverdige konsekvenser for selskapet. Siste års erfaringer står i sterk kontrast til fidligere praksis, der TeliaSonera ble møtt med bøtesanskjoner ved manglende oppfyllelse av dekningskrav iht. selskapets 3G-fillatelse. Hvorvidt manglende dekningsutbygging vil få konsekvenser, herunder hvilke konsekvenser, vil kunne ha betydning for den enkeltes verdivurderinger. Derfor må det shk TeliaSonera ser det, på forhånd derfor ikke være tvil om hvilke sanksjoner et eventuelt mislighold vil bli møtt med sagt på en annen måte: det må ikke være rom for å kunne spekulere i en lempelig oppfølgning av krav, og ubetydelige sanksjoner ved manglende oppfyllelse. 2.3 Frekvenstak Auksjonsregler Det vises til punkt 2.1 i auksjonsreglene der det følger at det i 800 MHz-båndet vil gjelde et frekvenstak på 2x10 MHz for alle deltakerne i auksjonen. I forbindelse med spørsmål om frekvenstakene vil gjelde etter auksjonen, opplyser PT på sine hjemmesider at takene bare vil gjelde i auksjonen og at det etter auksjonen vil være de vanlige reglene for overdragelse andrehåndsmarkedet som vil gjelde Høringsinnspill Vilkåret om universelt frekvenstak i 800 MHz-båndet for alle auksjonsdeltakerne på 2x10 MHz er i samsvar med fidligere innspill fra TeliaSonera. Frekvenstak på 2x10 MHz vil legge forholdene til rette for utvikling av infrastrukturkonkurranse. TeliaSonera mener likevel at blokkinndelingen i 800 MHz-båndet burde filpasses dette taket av hensyn fil å gjøre auksjonen som sådan mindre komplisert, jf. punkt

14 WTehaSonera 2.4 Varighet Date Page (22) Auksjonsregler Det vises fil punkt 3 i auksjonsreglene, hvor det fremgår at frekvensfillatelsene som skal fordeles skal ha varighet på 20 år fra fildelingsdato Høringsinnspill TeliaSonera viser i denne sammenheng fil fidhgere kommentar om at tillatelsene her til lands burde gis samme varighet som filsvarende fillatelser i Sverige, dvs. 25 år. Likevel er TeliaSonera filfreds med at frekvensmyndigheten har vedtatt lengre tillatelsesvarighet enn opprinnelig foreslåtte periode på 15 år. TeliaSonera er imidlertid av den oppfatning at varigheten fil fillatelser i 800 MHz-båndet bør begynne å løpe samtidig med nye fillatelser i 900 og 1800 MHz-båndene, dvs. fra 1. januar 2014, se punkt 3.2 og 4.2 nedenfor. Eksisterende tillatelser i 900 og 1800 MHz-båndet som skal fordeles på nytt ved den kommende auksjonen, løper som kjent ikke ut før 31. desember Prakfiske hensyn tilsier at tillatelsene som skal fordeles ved auksjonen bør ha samme fildelingsog utløpstidspunkt. 2.5 Årlig avgift Auksjonsregler Det vises fil punkt 3 i auksjonsreglene, nærmere bestemt til avsnittet med overskrift "Administative charges and annual fees", hvor det fremgår at de som tildeles fillatelser til bruk av frekvenser i 800 MHz-båndet vil bli forpliktet til årlig å betale følgende administrative gebyrer og frekvensavgifter fra 2014 og fremover: - Administrativt gebyr pr. 2x5 MHz: NOK Frekvensavgift pr 2x5 MHz: NOK Når det gjelder de årlige frekvensavgiftene for 800 MHz-båndet vises det til at størrelsen vil bli justert årlig ved vedtak i Stortinget Høringsinnspill TeliaSonera viser innledningsvis til at frekvensavgiftsnivået her til lands er signifikant høyere enn tilsvarende avgiftsnivå i de andre nordiske og baffiske land. EU.offl Til illustrasjon kan nevnes i 2012 utgjorde innbetalingen fil Norge om lag 80 % av TeliaSoneras samlede avgifts- og gebyrinnbetaling knyttet fil frekvensrettigheter 1 Norden og Baltikum. Det kan i denne sammenheng vises til at verken Sverige eller Danmark har knyttet krav om innbetanng av årlig avgift for bruk av frekvensene i 800 MHz-båndet Eneste som fremgår av auksjonsinnbydelsen i Sverige av 13. desember 2010 for 800 MHz-båndet, er at nye fillatelsesinnehavere skal betale en årsavgift per 2x5 MHz på SEK , samt en årlig avgift for filsyn med SEK Tilsvarende følger av auksjonsreglementet i Danmark, der det bl.a. heter at "For en tilladelse bestående af 2x10 MHz folventes den årlige frekvensalgift således i 2013 at være i alt DKK ,- og for en 2x5 MHz-tiladelse fomentes den at være DKK "7 Forannevnte Jf. punkt i dokumentet"allmåninbjudan til ansökan om tilstånd att anvånda radiosandarei 800 MHz-bandet" 7 Jf. punkt 2.7 i dokumentet "800 MHz-aukfion Informasjonsmemorandum Marts 2012" av Ervervsstyrelsen

15 eisteliasonera Date Page (22) avgifter kan for øvrig ikke sammenlignes fullt ut med den norske frekvensavgiften, men må mer ses på som årlige gebyrer tilsvarende det administrasjonsgebyret som skal betales her til lands. Uansett står gebyr- og avgiftsnivået i Sverige og Danmark i sterk kontrast til det tilsvarende avgiftsnivået i Norge der det som nevnt kreves hele NOK per 2x5 MHz, samt administrasjonsgebyr med NOK per 2x5 MHz. Mens kostnaden for 2x10 MHz i Sverige og Danmark utgjør hhv. SEK og DKK , vil kostnaden i Norge for tilsvarende frekvensmengde altså utgjøre hele NOK De store forskjellene i kostnadsnivået gir etter TeliaSoneras oppfatning grunn til å stille spørsmål ved om avgiftene/gebyrene i Norge er i samsvar med regelverket som gir anledning til å kreve slike avgiffer. Det rettslige grunnlaget for å kunne kreve frekvensavgifter følger av ekomloven 12-2, som i første ledd bestemmer at: "For å fremme effektiv bruk av ressurser kan det kreves vederlag for tilgang fil frekvens-, nummer-, navn- og adresseressurser. Vederlaget kan fastsettes ved vedtak eller ved at ressursene fildeles etter auksjon eller annen konkurranse." Ovennevnte bestemmelse er ment å implementere fillatelsesdirekfivet artikkel 13 (Direktiv 2002/20/EF av 7. mars 2002). Denne artikkelen bestemmer at myndighetene kan gis anledning til "... å ilegge avgifter for rettigheter til bruk av radiospektrum (...) for på den måten å ivareta behovet for å sikre best mufig utnyttelse av slike ressurset", og myndighetene skal i denne sammenheng "påse at slike avgifter er objektivt begrunnet, at de sikrer innsyn og likebehandfing, og at de står i forhold til det påtenkte formål, og skal ta hensyn til målene i artikkel 8 i direktiv 2002/21/EF (rammedirektiver jf. norsk oversettelse av Tillatelsesdirektivet, Vedlegg 5 til St.prp. nr. 59 ( )) Direktivets avgiftshjemmel har ved flere anledninger vært gjenstand for rettslig prøving ved EUdomstolen. Det kan i denne sammenheng bl.a. vises til Forente saker 0-55/11, 57/11 og 58/11 Vodafone Espafla SA m.fi., og sak 0-85/10 Telefônica Mdviles Espaha SA. Uten at det her er nødvendig å gå nærmere inn på disse dommene, kan det med bakgrunn i nevnte rettspraksis likevel trekkes opp noen mer generelle rammer for den avgiftsfastsettelsen som myndighetene har anledning til i forhold til frekvensbruk: Avgiftene må fastsettes ut fra verdien av de fildelte ressursene Avgiftene må sikre at ressursene utnyttes optimalt - Avgifter som er fastsatt for å generere inntekter for staten vil ikke være forenlig med artikkel 13 Avgiftene kan ikke settes så høyt at de virker avskrekkende for nye investeringer eller underutnyttelse av ressursene - Avgiftene kan heller ikke settes så lavt at den har negativ påvirkning for ressursutnyttelsen Selv om det i utgangspunktet er anledning til å operere med et høyere avgiftsnivå enn i andre land, tilsier likevel det signifikant høyere avgiftsnivået her til lands, herunder måten avgiftene fastsettes på, at avgiften i 800 MHz-båndet ikke utelukkende har til formål å sikre effektiv ressursutnyttelse, men at avgiften også har til hensikt å generere inntekter for staten. Når det gjelder måten frekvensavgiftene i 800 MHz-båndet skal fastsettes på, vises det til tillatelsesutkastet for 800 MHz-båndet punkt 14, hvor det heter at: "Innehaver pålegges å betale frekvensavgift for tildelte frekvenser i 800 MHz-båndet, fi ekomloven 12-2 og årlige budsjettvedtak i Stortinget. Avgiftens skal betales årlig (...). Stortin et fastsetter størrelsen å frekvensav iften ved de ådi e budskttforhandlin ene" (understreket her).

16 TeliaSonera Date Page (22) Slik TeliaSonera ser det, kan en avgift hvor størrelsen skal fastsettes av Stortinget "ved de årlige budsjettforhandlingene", ikke ses på som noe annet enn en ren fiskal avgift. At frekvensavgiften for 800 MHz-båndet primært har til hensikt å generere inntekter til staten, kommer for øvrig klart og tydelig til uttrykk i Samferdselsdepartementets brev 10. april d.å. fil Post- og telefilsynet i forbindelse med kommende dividendeauksjon (Auksjon #14), der det under overskriften Tildehngsmetode/auksjonsformat heter at: "Frekvensene skal tildeles ved auksjon. Tilsynet skal utforme et auksjonsfonnat som balanserer hensyn både til en effektiv ressursfordeling og auksjonsinntektens stmelse. I denne forbindelse skal bla. konkurransesituasonen i markedet eventuell Mi frekvensav ift i 800 MIlz-båndet o minste ris for frekvensblokkene vurderes sammenhen o o mot delmålsettin en om å sikre staten størst mull samlede inntekter. Anbefalt løsning skal legges frem for Samferdselsdepartementet, jf tidfigere omtale." (understreket her). Selv om myndighetene, innenfor rammen av Tillatelsesdirektivet, har vurderingsfrihet ved fastsettelsen av avgiftens størrelse, må det kunne kreves at myndigheten kan vise til hvilke vurderinger som ligger til grunn for fastsettelsen av avgiftens størrelse slik at denne kan etterprøves opp mot kravene i Tillatelsesdirektivet. Ovennevnte tilsier at myndighetene ikke har foretatt slike vurderinger. Så lenge avgiften tilsynelatende er fastsatt mer eller mindre tilfeldig, og uten at det på forhånd er nærmere vurdert hvorvidt denne er egnet fil "å fremme effektiv bruk av ressursene", må avgiften etter TeliaSonera vurdering settes til side som følge av manglende hjemmel. Etter TeliaSoneras vurdering må det i denne sammenheng også vektlegges at det er ikke bare i forbindelse med gebyr og avgiftsfastsettingen at man gjennom betalingen for rettighetene prøver å legge til rette for effektiv ressursbruk, samme argumentasjon brukes i forbindelse med både valg av auksjonsform og fastsettelse av minstepriser i auksjonen. 2.6 Sameksistens mellom LTE og DIT Krav for å legge til rette for sameksistens Det vises til krav datert 18. mars for å legge til rette for sameksistens mellom LTE og DTT, samt til etterfølgende presisering av disse kravene datert 14. august, jf. vedlegg 2 og 3 fil tillatelsesutkastet for 800 MHz-båndet. Opprinnelig foreslo filsynet krav om at Samarbeidsorganisasjonen som skal opprettes for å håndtere interferens mot DTT, skal etablere en egen forbrukertjeneste som berørte sluttbrukere kan henvende seg til per telefon og per e-post, og der svar på henvendelse senest skal skje innen 48 timer, jf. punkt 10 i kravlisten av 18. mars. I etterfølgende forslag fra filsynet presiseres det at RiksTV sitt eksisterende kundesenter skal benyttes som forbrukertjeneste for Samarbeidsorganisasjonen, og det vises i denne sammenheng til forslag fra RiksTV om hvordan mottak, registrering og oppfølgning av kundeforespørsler skal håndteres, jf. brev 28. juni fra RiksTV til tilsynet. Brevet fra RiksTV har i høringen fulgt som vedlegg til ovennevnte vedlegg 3. Videre og av hensyn til at Sarnarbeidsorganisasjonen skal kunne ivareta oppgaven med interferenshåndtering best mulig presiseres det at fdlatelsesinnehaverne i 800 MHz-båndet skal varsle organisasjonen senest 45 dager før nye basestasjoner settes i drift. Inntil en slik organisasjon er opprettet, skal utbyggingsplanene sendes RiksTV innen samme frist Høringsinnspill Selv om det sikkert kan være praktisk å benytte eksisterende kundeservice fil RiksTV, er TeliaSonera likevel prinsipielt opptatt av at det må overlates fil Samarbeidsorganisasjonen selv å bestemme hvordan vilkåret om opprettelse av forbrukertjeneste skal løses.

17 9TeliaSonera Date Page (22) At dette er noe som bør overlates til Samarbeidsorganisasjonenå ta stilling til, vil for øvrig være i tråd med den rollefordelingen som tilsynet selv har gitt uttrykk for at de ønsket seg i forhold til interferenshåndtering. Det vises i denne sammenheng til kravsopplistingen av 18. mars, hvor filsynet skyver hovedansvaret for interferenshåndtering over til Samarbeidsorganisasjonen, mens de selv ser for seg en mer sekundær rolle, jf. punkt 20 der det bl.a. heter at: "Det er i hovudsak samarbeidsorganisasjonen og operatørane som er ansvarlege for å løyse eventuelle interfemnsproblem. PT vil likevel ha ei rolle i tvilsfilfelle, og ein kvar part kan ta kontakt med PT i slike tilfelle. PT kan dermed kontaktast av mobiloperatørane eller av DTT-aktørane. DTT-brukarane skal ben-e nytte hjelpetelefonen." Detaljstyringen som tilsynet nå legger opp til bærer preg av at tilsynet likevel ønsker seg større ansvar 1forhold til interferenshåndtering, noe som for øvrig ikke er TeliaSonera imot. Det vises i denne sammenheng frl kommentar i høringssvar 3. februar 2012, hvor det bl.a. heter at vil ikke være "unatudig OM tilsynet selv påtok seg oppgaven med å være kontaktpunkt og videreformidler for brukerhenvendelser om interferens". TeliaSonera vil uansett gi uttrykk for en umiddelbar skepsis i forhold til at denne oppgaven skal legges til aktør med klare egeninteresser knyttet til interferenshåndtering. At RiksTV har egeninteresser i denne sammenheng kommer slik TeliaSonera ser det, klart til uttrykk i brevet fil tilsynet. Etter TeliaSoneras vurdering ser RiksTV for seg å skulle håndtere langt flere og langt større oppgaver enn de som iht. kravsopplisfingen opprinnelig er tenkt lagt tilforbrukertjenesten. Erfaringene fra Sverige og Danmark hvor LTE allerede er tatt i bruk i 800 MHz-båndet, filsier at oppgaven med å håndtere interferenshenvendelseri praksis er svært begrenset. Fra TellaSoneras ståsted er det for fidlig å ta endelig sfilling til oppgavefordelingen mellom SamarbeidsorganIsasjonen og forbrukertjenesten. Henvendelsen fra RiksTV må oppfattes som et tilbud, og er ikke egnet som grunnlag for et regulatorisk pålegg fra tilsynets side. RiksTV presiserer også selv innledningsvis 1brevet til tilsynet at henvendelsen er å anse som et "tilbud om å benytte RiksTVs etablerte kundeservice for håndtering av forbrukemes interferensproblematikk." Med bakgrunn i forannevnte, ser ikke TeliaSonera grunn til å kommentere innholdet i forhandlingsutspillet fra RiksTV nærmere. Dette er forhold som Samarbeidsorganisasjonen eventuelt får komme nærmere tilbake til dersom RiksTV velges. Tilbudet fra RiksTV vil slik TeliaSonera ser det, måtte vurderes opp mot andre alternativer for hvordan løse vilkåret om opprettelse av forbrukertjeneste. Eksempelvis kan det tenkes at utvidelse av virkeområdet fil den tilsvarende forbrukertjenesten som allerede er opprettet i Sverige vil kunne fremstå som et like effektivt løsningsalternativ som RiksTV sitt eksisterende kundeservicesenter. Når det gjelder kravet om frist til å varsle om idriftsetting av nye basestasjoner, har TeliaSonera i utgangspunktet ingen motforesfillinger mot at Sarnarbeidsorganisasjonenskal holdes informert om utbyggingen, men setter likevel spørsmålstegn ved behovet for å operere med en eksakt frist for når slik informasjon skal sendes over. Det TeliaSonera derimot ser som problematisk i denne sammenheng er den delen av forslaget som går ut på at innfil Samarbeidsorganisasjonen er opprettet, så skal utbyggingsplanene sendes RiksTV innen samme frist. Silk TeliaSonera ser det, er det lite ønskefig å gi RiksTV innsyn i detaljerte utbyggingsplaner. Dette er informasjon som TeliaSonera i utgangspunktet betrakter som forretningssensitiv og som normalt ikke utleveres til andre enn Post- og teletilsynet. I tillegg stiller vi oss spørrende til hvordan denne informasjonen skal utleveres, herunder til hvilket verktøy RiksTV har i forhold til å kunne bruke slik informasjon.

18 TeliaSonera Date Paga (22) MHz 3.1 Auksjonsregler Det vises til auksjonsreglene punkt 2.2, samt til tillatelsesutkastet m/vedlegg for 900 MHzbåndet. Kort oppsummert fremgår det at: Totalt 2x15,1 MHz i 900 MHz-båndet skal fordeles, og ressursen er i auksjonen foreslått delt inn i to blokker å 2x5 MHz og en blokk å 2x5,1 MHz i auksjonen skal blokkene imidlertid fremstå som frekvensgeneriske Det foreslås et frekvenstak i 900 MHz-båndet på 2x15,2 MHz for alle som skal delta i auksjonen for Telenor og TeliaSonera skal det tas hensyn til eksisterende frekvensfillatelser i båndet ved beregning av frekvenstak Forutsatt at en av deltakerne i auksjonen blir vinner av alle de tre frekvensblokkene, tas det forbehold om at omplassering i frekvensspekteret vil kunne finne sted i forbindelse med at fillatelsene fil Telenor og TeliaSonera løper ut i 2017 dette av hensyn til å oppnå effektiv ressursforvaltning Tillatelsene som skal fildeles vil ha varighet på 20 år fra fildelingsdato, jf. auksjonsreglene punkt 3, jf. punkt 9 i utkast til 900-fillatelse Innehavere av tillatelse i 900 MHz-båndet er forpliktet til å betale årlige gebyrer, samt årlig avgift 3.2 Høringsinnspill Innledningsvis gjentas det at TeliaSonera helst hadde sett at ledige ressurser i de ulike båndene hadde blitt fordelt ved en flerrundeauksjon, og ikke ved en auksjon bestående av en lukket budrunde. Bakgrunnen for det er kort oppsummert at risikoen for å bli stående helt uten frekvenser vurderes som mindre i en flerrunde auksjon enn i en auksjon bestående av en lukket budrunde. Det understrekes at ressursene i 900 MHz-båndet er spesielt vikfige for TeliaSonera. Dette fordi det vil få store konsekvenser for gjeldende virksomhet om mengden disponible ressurser i dette båndet skulle bli redusert. Et auksjonsutrall der TellaSonera må gi fra seg 2x5 MHz i 900 MHz-båndet vil i praksis bety en vesentlig kvalitetsdegradering i mobilnettet sammenlignet med dagens situasjon, herunder skape behov for å gjennomføre ny radioplanlegging av hele mobilnettet med påfølgende fysiske nettjusteringer. Dette vil være en sværtticis- og kostnadskrevende oppgave å løse, og det er slik Teliasonera ser det behov for å innta forbehold om dette i auksjonsreglene. Sagt på en annen måte må det presiseres i reglene at eksisterende fillatelsesinnehaver må bli gitt ritnelig fid fil å awikle etablert virksomhet før eventuell ny tillatelsesinnehaver kan ta i bruk frekvensene i 900 MHz-båndet. At eksisterende tillatelsesinnehavere må bli gitt tilstrekkelig til å kunne avvikle gjeldende virksomhet er absolutt nødvendig av både av sikkerhets- og beredskapshensyn, men også av hensyn til sluttbrukerne generelt. Det vil som allerede nevnt være en svært ticikrevende oppgave å måtte ornsfille gjeldende virksomhet som er basert på 2x15 MHz, til en hverdag med bare 2x10 MHz disponibeit i 900 MHz-båndet. Av gjeldende tillatelser følger det dessuten at spørsmålet om videre drift eller avvikling skulle ha vært avgjort for lenge siden, jf. punkt 2 der det bl.a. heter at "Senest to år før

19 TeliaSonera Date Page (22) Frekvenstillatelsen utløper skal Innehaver ta opp spørsmålet om fortsatt drift eller avvikling av tifiatelsen. Beslutning om fottsatt drift eller avvikling skal vaare truffet senest ett år før Frekvenstillatelsens utløp9 (understreket her). At myndigheten velger å utsette sin beslutning i denne sammenheng til et par uker før gjeldende tillatelse løper ut, er noe de selv må bære ansvaret for. Dette er et forhold som ikke kan skyves over på tillatelsesinnehaverne. Disse har ikke hatt inoentiver til å starte arbeidet med awikle virksomheten basert på angjeldende ressurser. Tvert imot ville det ha fremstått som ineffektivt å starte en slik avvikling/innskrenkning før det er endelig avklart om dette er nødvendig eller ikke. På denne bakgrunn, og under henvisning til gjeldende fillatelser, forutsettes det derfor at eksisterende fillatelsesinnehavere vil bli gitt minimum ett år på eventuelt å awikle gjeldende virksomhet basert på disse frekvensene. Selv om foreslåtte avgifts- og gebyrkrav for tillatelse 900 MHz-båndet samsvarer med tilsvarende krav i gjeldende fillatelser, vil TeliaSonera under henvisning til det som er nevnt ovenfor i punkt 2.5 kort repetere at gebyr- og avgiftsnivået i Norge er langt høyere enn tilsvarende gebyr- og avgiftsnivå i Sverige, Danmark og Finland. Etter TeliaSoneras vurdering er gebyr- og avgiftsnivået for fillatelser i 900 MHz-båndet uforholdsmessig høyt, og myndighetene oppfordres til å revurdere nivået slik at dette ligger innenfor hva det kan treffes beslutning om. Avslutningsvis vises det til at eksisterende fillatelser til bruk av de frekvensene i 900 MHzbåndet som skal fordeles ved auksjonen, har varighet til og med 31. desember Nye fillatelser kan således tidligst begynne å løpe fra 1. januar Med mindre fildelingsfidspunktet forskyves, vil det slik TeliaSonera ser det foreligge det behov for å justere teksten i auksjonsreglene punkt 2 og i fillatelsesulkastet punkt MHz 4.1 Auksjonsregler Det vises fil auksjonsreglene punkt 2.3, og til utkast til frekvensfillatelser mivedlegg for 1800 MHz-båndet. Kort oppsummert fremgår det at: Totalt 2x55 MHz i 1800 MHz-båndet skal fordeles ved kommende auksjon, og den ledige ressursen vil i auksjonen bli delt inn i 11 frekvensgeneriske blokker å 2x5 MHz. For å få til ovennevnte, og for på den måten muliggjøre tildeling av sammenhengende spektrum, legges det opp til å justere eksisterende spektrumsplassering for TeliaSonera og Telenor, som hver innehar fillatelse til 2x10 MHz i dette båndet. Det opplyses at Telenor og TeliaSonera vil bli gitt rimelig tid til å filpasse seg ny plassering i båndet. I forlengelsen av ovennevnte, fremgår det også at myndighetene forbeholder seg retten til å gjøre vedtak om ytterligere plassjusteringer i dette båndet når Telenors og TehaSoneras eksisterende fillatelser løper ut i 2028 av hensyn til å sikre effekfiv ressursfolvaltning. Eventuelle kostnader som påføres ved eventuell fremficfig frekvensflytting vil fillatelsesinnehaverne selv måtte dekke. Det er foreslått et generelt frekvenstak i 1800 MHz-båndet på 2x20 MHz. Eksisterende frekvensbeholdning for Telenor og TeliaSonera skal telle med i beregningen av selskapenes frekvenstak. Tillatelsene som skal fildeles vil ha varighet på 20 år fra tildelingsdato, jf. auksjonsreglene punkt 3, jf. punkt 19 i utkast til 1800-fillatelse Innehavere av tillatelse i 1800 MHz-båndet er forpliktet til å betale århge gebyrer, samt arlig avgift

20 444 TehaSonera 4.2 Høringsinnspill Date Page (22) Sammenholdt med hva som ble lagt fil grunn i forrige høringsrunde for fildehng av frekvenser 800 MHz-båndet, representerer det noe nytt at frekvensene i 800, 900 og 1800 MHz-båndene skal fordeles i en og samme auksjon. Fra myndighetenes side gis det ingen nærmere forklaring på hvorfor det ikke lenger er "mer hensiktsmessig" å tildele ressursene i dette båndet i en separat og samfidig auksjon. Teliasonera og Telenor ble som det fremgår av auksjonsreglene punkt 2.3, fildelt nye fillatelser i Bakgrunnen for denne fildefingen var at varigheten til opprinnelige fillatelser fra 1998 nærmet seg slutten. Telenor og Tehasonera hadde i samsvar med opprinnelige fillatelser søkt om å få bli fildelt rett til å bruke de samme frekvensene for en ny periode. Etter en forutgående kunngjøring der andre interessenter ble bedt om å melde seg, ble Telenor og TeliaSonera tildelt rett til å bruke de frekvensene som tidligere tillatelser omfattet, for en ny periode. Det vises i denne sammenheng til departementets kunngjøring 22. juni 2009, der det bl.a. heter at: "Samferdselsdepartementet kunngiorde 29. mai 2009 at to aktører hadde sendt inn søknad om frekvenstillatelse for frekvensblokkene 1754,5-1764,5/1849,5-1859,5 MHz og 1771,3-1881,3/1866,3-1876,3 MHz. Søknadene ble sendt inn av Telenor og NetCom, som er innehavere av de aktuelle frekvensblokkene. (...) Da fristen gikk ut hadde Samferdsetsdepaitementet ikke mottatt flere søknader. De to nevnte tilbydeme vil etter hvert få tildelt nye tillatelser. Dette vil bri gjort på en måte som sikrer disponering av frekvensene "sømløst" fra og med 10. mars 2010." Relatert til det som sies i auksjonsreglene om justering av Telenors og Tellasoneras faktiske plassering i 1800 MHz-båndet, vil TeliaSonera med bakgrunn i ovennevnte bemerke at dette er noe myndighetene ikke kan kreve gjennomført sånn uten videre. Uavhengig av om de formelle fillatelsene er utstedt eller ikke, er faktum at Telenor og TeliaSonera allerede er fildelt rett til å bruke nærmere bestemte frekvenser i 1800 MHz-båndet. Antydningen om at det i de midlertidige fillatelsene er inntatt forbehold fra myndighetenes side om muhg justering av spektral innplassering, er noe som er ensidig bestemt i etterkant av selve fildefingen og kan følgelig ikke fillegges vekt. Eventuell justering av posisjon i frekvensspekteret vil slik TeliaSonera ser det, således måtte avklares med rettighetsinnehaverne i forkant. Når det gjelder foreslåtte frekvenstak i 1800 MHz-båndet på 2x20 MHz, viser TehaSonera kort til fidligere kommentar om at et frekvenstak på 2x25MHz hadde vært mer hensiktsmessig med tanke på bruk av LTE i dette båndet. Med hensyn til forslaget om at fillatelsene skal gis varighet i 20 år fra fildelingsdato, jf. auksjonsreglene punkt 3 og fillatelsesutkastet punkt 10, må fildelingsdato for frekvensblokken på 2x6,4 MHz som TeliaSonera per i dag disponerer i dette båndet i filfellet settes fil 1. januar 2014 for å unngå dobbelttildeling. Det vises i denne sammenheng til det som er sagt ovenfor under punkt 2.4 og 3.2. Når det gjelder nivået til foreslåtte gebyr- og avgift for fillatelsene i 1800 MHz-båndet, vises det kort til fidligere kommentar om at dette fremstår som uforholdsmessig høyt, jf. punkt 2.5. For fillatelsene i 1800 MHz-båndet er det spesielt synlig at avgiftsnivået er tilfeldig fastsatt, idet det er foreslått like stor årlig frekvensavgift for 2x5 MHz i 1800 MHz-båndet som i 800 og 900 MHzbåndene. Avgiften reflekterer ikke den antatt ulike markedsverdien til forannevnte ressurser, jf. fastsatt minstepriser hvor 2x5 MHz i 1800 MHz-båndet er priset til 1/10 av filsvarende mengde i 800 og 900 MHz-båndene.

21 Welb4 TeliaSonera 5 Øvrige kommentarer Date Page (22) 5.1 KognItiv radio Det vises til vedlagte frekvensfillatelsesutkast hvor det i punkt i, tredje avsnitt er inntatt følgende likelydende tekst: "For å sikre en effektiv utnyttelse av frekvensressursene vil det kunne bli aktuelt å tillate sekundærbruk av de samme frekvensene. Det betyr at andre aktører kan få trigang til det tildelte spektrumet på sekundær basis ved å bruke teknologier som for eksempel kognitiv radio. Det er en forutsetning at innehaver av denne frekvenstillatelsen ikke blir forstylret, og den sekundære frekvensbruken vil heller ikke ha krav på beskyttelse fra primærbruker av båndet." Selv om sekundær bruk vil kunne øke spektrumutnyttelsen, er TeliaSonera likevel imot at det inntas vilkår i fillatelsene om at dette er noe som må aksepteres. I fillegg til at betalingen som det legges opp fil fra myndighetens side for bruk av angjeldende frekvensressurser er av en slik størrelse at innehaver bør kunne forvente at bruksretten er eksklusiv, er TeliaSoneras motstand begrunnet ut ira at slik sekundærbruk vil kunne forårsake interferens. TeliaSonera har merket seg innlegget fra Telenors forskningsdirektør Bjørn Taale Sandberg i DN fredag 20. september, der det avslutningsvis bl.a. heter at"fornuftig forvaltning vil være å la både teknologi- og frekvenspfisulvikling gå lenger før man åpner for opportunistisk frekvensdeling." TeliaSonera ser ingen grunn til å gjengi eller ytterligere utbrodere innvendingene som der reises mot sekundærbruk, men nøyer seg her med å gi generell filslutning til det som sies. Når det er sagt, og i forlengelsen av ovennevnte, er det slik TeliaSonera ser det litt fidlig å overskue alle konsekvensene av å skulle åpne for sekundærbruk, og dermed også litt vanskelig å være konkludent i forhold til at dette er et vilkår som ikke kan aksepters. Ut fra hvordan vilkåret er formulert, oppfatter vi at sekundærbruk rent umiddelbart er forbudt, men at det underveis i tillatelsesperioden vil kunne bli åpnet for slik bruk etter at myndighetene har gjort konkrete vurderinger, jf. kunne bli aktuelt å tillate sekundærbruk'. Den siste setningen i vilkåret I slik at sekundærbruk ikke vil bli fillatt dersom det på forhånd kan sannsynliggjøres at slik bruk vil kunne medføre forstyrrelser for prirnærbrukeren. Åpnes det for sekundærbruk, er trnidlertid TeliaSonera opptatt av at det må opprettes tilsvarende beskyttelsestiltak for innehaverne av "mobilspektrum" som det er foreslått at skal opprettes for innehaver av "kringkastingsspektrum" i forhold til mulig påvirkning fra LTE i 800 MHz-båndet mot DTT, jf. punkt 2.6 ovenfor. Mer konkret og før slik bruk fillates, må det sfilles krav om at sekundærbrukerne på samme måte som fillatelsesinnehaverne i 800 MHz-båndet, skal opprette en Samarbeidsorganisasjon med oppgave å håndtere eventuelle interferensproblemer som slik bruk kan medføre. Videre må det presiseres at det er sekundærbrukerne som blir ansvarlige for å dekke enhver kostnad som primærbrukerne i disse båndene påføres som følge av sekundærbruk. Selv om disse presiseringene kan bli gjort i forbindelse med at det åpnes for sekundærbruk i disse bandene, mener TellaSonera av forutsigbarhetshensyn at grunnvilkårene for eventuelt å åpne for dette bør synliggjøres allerede i fillatelsene som skal fildeles. Avslutningsvis mener TehaSonera at det under enhver omstendighet er behov for å klargjøre de økonomiske betingelsene som skal gjelde for eventuell sekundærbruk av frekvensene som skal fildeles ved den kommende auksjonen. Auksjonen skal ende opp i tildeling av individuelle frekvensrettigheter som det skal betales for. Ikke bare skal tillatelsesinnehaverne betale et engangsvederlag for å bli fildelt disposisjonsrett til nærmere bestemte frekvenser, men skal i fillegg også betate betydelige årttge avgifter og gebyrer for bruken av frekvensene. Når det gjelder engangsvederlaget som skal betales, er det etter TeliaSoneras vurdering åpenbart at forbeholdet i tillatelsene om sekundærbruk vil bidra til lavere auksjonsinntekter enn