Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst"

Transkript

1 Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Studieplan for treårig bachelorstudium i teater og skuespillerfag 180 Studiepoeng Vedtatt av Kunsthøgskolen i Oslos styre , revidert og Innholdsfortegnelse: 1. BACHELORSTUDIUM I SKUESPILLERFAG SKUESPILLERFAG Grunntrening Prosa og dramatisk tekst Dramatisk tekst Scenekondisjon Ensemblescener Skarp sjanger Psykologisk fordypning Stilperiode Sang/dans Hørespill, film og selvstendig arbeid FRA TEKST TIL TALE Formidling av tekst i bunden form og prosa BEVEGELSE Fysisk improvisasjon Sceneplastikk Dynamikk Dans Avspenning og beredskap SPRÅK, TALE OG STEMMEDANNELSE Praktisk stemmedannelse Diksjon og akustikk Språk SANG OG MUSIKK Sang Musikklære og musikkhistorie KUNSTFAGLIG TEORI OG METODE Europeisk kultur, litteratur og teaterhistorie Fordypning i epoke Dramaturgi Norsk teater og film i fortid og samtid Tekst og tolkning Kunsthøgskolen i Oslo / BA Teater og skuespillerfag 1

2 1. BACHELORSTUDIUM I SKUESPILLERFAG Bachelorstudiet i teater - skuespillerfag er et treårig studium. Utdanningen tar utgangspunkt i den russiske skuespiller, regissør og teaterpedagog Konstantin Stanislavskijs arbeider. Hans metoder for å arbeide fram roller utgjør en viktig del av studiet. Studentene skal i enkelte rolleperioder også arbeide med helt andre innfallsvinkler til skuespillerfaget. Skuespillerstudentene skal lære å forstå den kollektive siden i teaterkunsten. De skal utvikle forståelse for litteratur og lære å bruke dramatiske tekster som utgangspunkt for egen skapende virksomhet. Samtidig vil studentene møte arbeidsformer som ikke har basis i tekst, for eksempel i non-verbal kommunikasjon. Skuespillerstudentene skal også trenes til å forstå og videreutvikle et regikonsept. De skal kunne bruke kostymer, scenografi, musikk og koreografi som aktive elementer i sitt eget skapervirke. Det legges stor vekt på utforsking av skuespillerfagets muligheter, av teater som kunstart og av mangfoldet av uttrykksformer. Hovedmål: Hovedmålet med bachelorstudiet i teater - skuespillerfag er å utdanne selvstendige skuespillere på høyeste nasjonale og internasjonale kunstfaglige nivå. Studentene skal utdannes til selvstendige skapende skuespillere og de skal tilegne seg arbeidsmetoder som gjør dem i stand til å leve organisk som rolleskikkelser foran et publikum. Studentene skal videre lære å kombinere ulike metoder med eget personlig uttrykk. Opptak: Opptak til bachelorstudiet i skuespillerfag skjer på grunnlag av opptaksprøver. For å bli tatt opp til studiet kreves generell studiekompetanse og beståtte opptaksprøver. Unntak fra krav om generell studiekompetanse gjelder for søkere som kan dokumentere spesielle faglige kvalifikasjoner. Opptaket skjer gjennom juryering ved opptaksprøver. Årlig oppnevnes nye juryer som skal bestå av både interne og eksterne medlemmer. Det tas opp 8 til 10 studenter årlig. Kandidatene skal beherske norsk språk, ikke ha noen stemme- eller taleproblemer og fysisk være i stand til å delta i hard trening. Forøvrig er fakultet for scenekunst interessert i søkere med forskjellig bakgrunn, både geografisk, kulturelt og erfaringsmessig til skuespillerutdanningen. Kompetanse/kvalifikasjon: Fullført studium gir graden bachelor i skuespillerfag.: Bachelorstudiet i skuespillerfag er delt inn i seks fagblokker. Fagblokk 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1.1 Skuespillerfag 29 studiepoeng 38 studiepoeng 40 studiepoeng 1.2 Fra tekst til tale 3 studiepoeng 2 studiepoeng 2 studiepoeng 1.3 Bevegelse 8 studiepoeng 6 studiepoeng 6 studiepoeng 1.4 Språk, tale og stemmedannelse 8 studiepoeng 6 studiepoeng 6 studiepoeng 1.5 Sang og musikk 6 studiepoeng 4 studiepoeng 4 studiepoeng 1.6 Kunstfaglig teori og metode 6 studiepoeng 4 studiepoeng 2 studiepoeng Sum 60 studiepoeng 60 studiepoeng 60 studiepoeng Fagblokken skuespillerfag øker hvert år i antall studiepoeng, mens de andre fagblokkene minker tilsvarende. Det betyr ikke at undervisningen i de andre fagblokkene har en reell reduksjon, men at de andre fagblokkene integreres i skuespillerfag. Fagblokken kunstfaglig teori og metode påvirkes ikke av dette. Arbeidsformer og organisering: Arbeidsformene ved studiene kan være lærerstyrt undervisning, forelesninger, praktiske øvelser, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider og veileding. Kunsthøgskolen ønsker å utvide Kunsthøgskolen i Oslo / BA Teater og skuespillerfag 2

3 studentenes personlige og kunstfaglige horisont gjennom ekskursjoner, utstillinger, forestillinger, konserter, studieturer i inn og utland m.m. All undervisning er obligatorisk. Undervisningen kan foregå individuelt, i par, i større eller mindre grupper, klassevis og i sammenslåtte klasser fra forskjellige årskull/studier. Møter med erfarne skapende og utøvende kunstnere er også en del av utdanningen. Enkelte deler av undervisningen foregår kontinuerlig gjennom hele utdanningsforløpet, mens annen undervisning foregår i perioder. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studentene har et felles ansvar for det kollektive arbeid. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Vurdering: Den enkelte studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold, samt studentens individuelle forutsetninger. Vurderingene samles i mapper som danner grunnlaget for avsluttende vurderinger av hver student. Vurderingene uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått, eller med karakterene A F, hvor A er høyeste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Vurderingene har følgende grunnformer: Særskilt vurdering: Etter en avgrenset periode innen et fag eller en fagblokk, skriver ansvarlig pedagog/lærer sin vurdering av studentenes prestasjoner/utvikling. Semestervurdering: Ved slutten av hvert semester gjør de ansvarlige for et fag eller en fagblokk en vurdering av studentene. Fagblokkansvarlig skal samle alle vurderinger, og lage en semestervurdering for hver student. Årsvurdering: Ved slutten av hvert år gjør de ansvarlige for et fag eller en fagblokk en vurdering av studentene. Fagblokkansvarlig skal samle alle vurderinger, og lage en årsvurdering for hver student. I siste studieår er dette avsluttende vurdering sammen med slutteksamen. Slutteksamen m/ekstern sensor: Etter siste visning i studieforløpet, avholdes en eksamen med ekstern sensor. Eksamen vil bestå av en samtale om studentens prestasjoner, hvor studenten skal være med på å vurdere sin egen innsats. Sensorene, både eksterne og interne, kan i tillegg spørre fritt om alle fagområder i studiet. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Teater og skuespillerfag 3

4 2. SKUESPILLERFAG Hovedfaget ved skuespillerstudiet er skuespillerfag, og det er i dette faget at studiets faglige profil kommer sterkest til uttrykk. Undervisningen bygger på Stanislavskij-tradisjonen, og har en progresjon som går fra innføring i grunnleggende skuespillerteknikk, til deltagelse i en forestilling med profesjonell kvalitet. Undervisningsperiodene øker i omfang og vanskelighetsgrad underveis i studiet, og det stilles større og større krav til eget arbeid. Den arbeidsmetode som læres i de første periodene, legger grunnlaget for møter med andre metoder og kunstneriske uttrykk. Skuespillerfaget utgjør omtrent halvparten av studiet. De andre fagblokkene er støttefag, og bygger opp under og skaper basen for skuespillerfaget. Disse er dels tekniske/praktiske, og dels teoretiske. Målet er å tilføre studentene den beherskelse av kropp, stemme, språk og intellekt som er nødvendig i skuespillerfaget. I tillegg til scenisk arbeid har skuespillerfaget egne kurs i film, T.V. og radio, med innføring i de enkelte mediers særegne uttrykksformer. Skuespillerfaget har også perioder hvor studenten får anledning til å arbeide med egne selvstendige prosjekter. Målet for skuespillerfaget er å trene opp studentens evne til å leve organisk og levende i en innbilt situasjon på scenen. Studenten skal også lære å lete etter kompleksitet og dybde i rollens sceniske liv. Studenten skal lære å gripe regissørens konsept, og å være medskapende i den kunstneriske prosessen. Studenten skal ta ansvar for sin egen rolle og samtidig fungere i samspill med partnere. Han/hun skal videre lære om samspillet mellom teatrets forskjellige virkemidler og øve seg til å samarbeide profesjonelt med de forskjellige medarbeidere i en sceneproduksjon. Etter endt utdannelse skal studenten kunne gå inn i profesjonelt arbeid innenfor skuespillerkunsten. Det legges også vekt på at studenten skal lære å skape sin egen arbeidsplass. Moduler og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende moduler: Modul 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1.1 Grunntrening 7 studiepoeng 1.2 Prosa og dramatisk tekst 7 studiepoeng 1.3 Dramatisk tekst 13 studiepoeng 1.4 Scenekondisjon 11 studiepoeng 1.5 Ensemblespill 11 studiepoeng 1.6 Skarp sjanger, karakter/karakteristikk 13 studiepoeng 10 studiepoeng 1.7 Psykologisk fordypning 9 studiepoeng 1.8 Stilperiode 9 studiepoeng 1.9 Sang/dans 8 studiepoeng 1.10 Hørespill, film og selvstendig arbeid 2 studiepoeng 3 studiepoeng 4 studiepoeng Sum 29 studiepoeng 38 studiepoeng 40 studiepoeng Arbeidsformer og organisering: Undervisningen avvikles gjennom perioder med skuespillerteknisk trening, og/eller innstuderinger av forskjellige roller. Rollene velges ut på grunnlag av hvilke utfordringer den enkelte student trenger. Periodene kan ha en varighet på 2 11 uker. Hvert år bestemmes de enkelte periodenes lengde og innehold ut fra blant annet følgende faktorer: det enkelte studentkulls nivå og behov tilgang på eksterne pedagoger interne/eksterne pedagogers spesialkompetanse samarbeidet mellom sceneinstruktørstudiet og skuespillerstudiet Kunsthøgskolen i Oslo / BA Teater og skuespillerfag 4

5 Avhengig av ovennevnte faktorer kan undervisningsperioder i visse studieår flyttes på, forskyves, eller erstattes av likeverdige alternative undervisningsopplegg. Ved slutten av hver periode har studentene én eller flere visninger (avhengig av studieår). Visningene gir studentene trening i å stå framfor et publikum. Visningene kan være interne eller offentlige. Eventuell integrering av tekniske støttemoduler som språk, stemme og sceneplastikk bestemmes ut fra periodens innhold, den enkelte students behov og eventuell spesialkompetanse hos periodens pedagoger. Tidlig i studiet skal studentene lære å bruke fysiske sceniske objekter og elementer. De skal også benytte kostymer i forvandlingsprosessen mot en rollefigur, og de skal lære å forholde seg til enkelt stående lys. Etter hvert skal studentene lære å bære og behandle mer komplekse kostymer og rekvisitter. De skal også kunne forholde seg til større og varierende lys- og lydkonsepter. Mot slutten av studiet kan studentene møte et mer profesjonelt sceneapparat, hvor de fleste av teaterets scenetekniske fagområder er representert. Vurdering: Studentenes arbeid vurderes kontinuerlig i hver enkelt innstuderingsperiode gjennom stadig tilbakemelding fra den aktuelle pedagog. Etter siste visning gjør pedagogene, linjeleder, klasselærer og dekan en Særskilt vurdering. Vurderingen tar utgangspunkt i periodens mål og innhold, samt den enkelte students individuelle forutsetninger. Panelet har deretter en individuell vurdering med hver enkelt student. Avsluttende vurdering uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. 2.1 Grunntrening Modulen kommer i første studieår og danner basen for de etterfølgende perioder i skuespillerfaget. Studentene skal bli kjent med hverandre samtidig som de skal lære en felles terminologi til bruk i faglig kommunikasjon. Studentene får både individuelle og kollektive oppgaver som skal bevisstgjøre deres forhold til skuespillerfaget. Studentene skal trene sin evne til levende og organisk scenisk arbeid. Studentene arbeider i hovedsak med å finne fysisk liv på scenen, i tråd med studiets faglige profil hvor gjennomlevelse og handling er hovedelementene. Målet med Grunntrening er at studentene skal kunne: teoretisk forstå og praktisk tilegne seg de elementene som er nødvendige for å kunne gjennomleve en scenisk handling. oppnå evne til partnerkontakt Studentene får innføring og trening i gjennomlevelsesprosessen, scenisk handling, improvisasjon, observasjon, fantasi og forestillingsevne, karakter og karakteristikk, analytisk tenkning, etydearbeid og partnerkontakt. Perioden avsluttes med en intern visning. 2.2 Prosa og dramatisk tekst Modulen kommer i første studieår. Å lete etter innhold i en dramatisk tekst er mer komplisert enn å lete i en prosatekst. Derfor trenes studentene først til å lete i en type prosa der forfatteren gir mye informasjon om omstendigheter, handling og indre liv hos personene. Undervisningen består hovedsakelig av analysetrening og leting etter fysisk liv i en gitt dramatisk tekst. Studentene analyserer utdrag av dramatiske tekster med hele verket som utgangspunkt for arbeidet. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Teater og skuespillerfag 5

6 Målet med Prosa og dramatisk tekst er at studentene skal kunne: gjøre rede for metoden for handlende analyse og metoden for fysiske handlinger opparbeide evnen til partnerkontakt vite hvordan man leter etter omstendigheter utenfor og innenfor verkets rammer kunne finne rollens mål og vurdere denne gjøre rede for omstendigheter som påvirker rollen i den enkelte hendelse Studentene analyserer en gitt tekst for deretter å teste og realisere analysen på scenegulvet. Studentene arbeider med prosa som inneholder karakterer som ligger nær studentene i alder tid og miljø. Studentene arbeider i par. Videre får studentene teoretisk innføring og praktisk trening i å finne bakfabel, subjektiv/objektiv sannhet, samt stykkets tid, miljø, geografi, osv. Studentene henter inn kunnskap fra andre kilder enn den praktiske undervisningen, f.eks. historiebøker, tidsskrifter og internett. I slutten av perioden tester studentene hvordan den samlede informasjonen påvirker det praktiske skuespillerarbeidet på scenegulvet. Arbeidet deles vanligvis i to prosjekter av ulik lengde. 2.3 Dramatisk tekst Modulen fordeles over to perioder i første studieår. Undervisningen tar utgangspunkt i utdrag fra dramatiske tekster som studentene skal angripe med den metodikken de har lært i de forgående perioder. Målet for Dramatisk tekst er at studentene skal kunne: avdekke innholdet i en gitt dramatisk tekst og deretter teste og realisere analysen i en scenisk sammenheng opparbeide evne til partnerkontakt Studentene får trening i å finne rollens fysiske liv, ut fra tekstmaterialet. Det gis hjemmeoppgaver for utvikling av evne til eget selvstendig arbeid. Studentene arbeider med dramatisk tekst som ligger nær studentene i alder og tid. Studentene arbeider i par. I modulens andre periode stilles det økt krav til, og omfang av eget selvstendig arbeid. Perioden avsluttes med interne visninger. 2.4 Scenekondisjon Modulen kommer i andre studieår. Studentene skal i denne perioden øve opp evnen til å stå på scenen i minst minutter i ett strekk. Modulen er en forberedelse til senere arbeid med helt stykke. Målet med Scenekondisjon er at studentene skal kunne: oppøve evne til konsentrasjon over lengre tid oppøve evne til økonomisering gjennomleve en lengre og mer kompleks scenisk prosess Studentene har tidligere arbeidet med korte utdrag. I denne perioden tar de for seg en en-akter eller lengre utdrag som gir en utfordringer til helhetstenkning. Studentene arbeider med roller som ligger nært i alder. Perioden avsluttes med interne visninger. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Teater og skuespillerfag 6

7 2.5 Ensemblescener Modulen kommer i andre studieår. I denne perioden skal studentene møte flere partnere samtidig. Rollens sceniske liv kompliseres, og det stilles høyere krav til studentens sceniske oppmerksomhet. Målet med Ensemblescener er at studentene skal kunne: handle scenisk i forhold til flere partnere ta ansvar for egen rolle i det kollektive arbeidet Studentene arbeider i samlet gruppe med samme stykke. Perioden tar for seg store deler av eller hele stykker. Perioden avsluttes med visninger. 2.6 Skarp sjanger Modulen fordeles over to perioder; siste periode i andre studieår og siste periode i tredje studieår. Modulen skal gi studentene praktisk forståelse av prinsipper for forvandling, som innebærer arbeid med rollens indre karakter og rollens ytre karakteristikk. Modulen gir derfor store utfordringer innen fysisk uttrykk, stemmebruk og språk. Perioden kan ha en forholdsvis kraftig økning i omfanget av teatertekniske elementer. Perioden egner seg for arbeid med språkendring som beskrevet i modulen Språk. Målet med Skarp sjanger er at studentene skal kunne: utprøve egen metodikk i arbeid med nye krevende formspråk oppøve evnen til karakterarbeid oppøve evnen til arbeid med karakteristikk tilegne seg praktisk forståelse av rollens væremåte og følelsenes art i forhold til forestillingens uttrykksmessige premisser tilegne seg praktisk forståelse av hvordan teatrets virkemidler påvirker skuespillerens prosess (lys, lyd, scenografi, kostyme, osv.) utforske samspillet mellom skuespilleren og publikum Studentene arbeider i samlet klasse med samme dramatiske tekst. Perioden tar for seg store deler av eller hele stykker. I denne perioden står linjeleder?/pedagogen ganske fritt i stoffvalg. I perioden Skarp sjanger velges et dramatisk verk med et særegent litterært språk, som regissøren/pedagogen sammen med studenten skal finne et adekvat scenisk uttrykk for. Studenten skal trene evnen til å gripe dette uttrykket og utvikle det i sin rolletolkning. Perioden avsluttes med visninger i andre studieår og offentlige visninger i tredje studieår. 2.7 Psykologisk fordypning Modulen kommer i tredje studieår. Studentene skal lære å se sin rolle i helheten som forestillingens konseptuelle premisser utgjør. Modulen fokuserer på skuespillerens evne til å leve organisk i ekstremt skjerpede omstendigheter. Rollens sceniske liv skal være dypt psykologisk, og skuespilleren skal arbeide med kompleksitet i følelseslivet. Antall visninger økes betraktelig for å gi studentene spilleerfaring. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Teater og skuespillerfag 7

8 Målet med Psykologisk fordypning er at studentene skal kunne: oppøve evnen til å ta del i forestillingens emosjonelle konsept finne rollens utvikling i et helt dramatisk verk og scenisk realisere utviklingen finne rollens gjennomgående handling lete etter kompleksitet og dybde i rollens sceniske liv møte offentlig publikum som et ledd i det pedagogiske opplegget oppnå spilleerfaring Klassen er som regel delt i to. Gruppene arbeider normalt med hver sin dramatiske tekst, og hver sin pedagog/instruktør. Studentene arbeider med hele stykket. Det er viktig at det valgte dramatiske stoffet er rikt på psykologisk dybde. Perioden avsluttes med offentlige visninger. 2.8 Stilperiode Modulen utforskes enten i andre eller tredje studieår. Modulen kan stå separert eller kombineres med både Skarp sjanger og Sang/dans. Modulen knyttes opp til en gitt tidsepoke, for eksempel renessanse, barokk, rokokko etc. Målet med Stilperiode er at studentene skal kunne: tilegne seg sosiale kutymer fra en annen tidsepoke beherske bevegelse fra en annen tidsepoke samt teoretisk forstå dens betydning i den gitte tidsepoke bære og bruke kostymer og rekvisitter fra en annen tidsepoke samt anvende dette innenfor en rolletolkning møte offentlig publikum som et ledd i det pedagogiske opplegget og erverve spilleerfaring Når studentene har stilperiode legges så mange støttefag som mulig til den gitte tidsepoke. Dermed kan studentene kombinere for eksempel sang, bevegelse og vers fra samme tidsepoke i et felles scenisk uttrykk. Hvis perioden står separat avsluttes den med interne visninger som bærer preg av crossover mellom disse fagene. Hvis perioden kombineres med Skarp sjanger eller Sang/dans avsluttes den med visninger for et offentlig publikum. 2.9 Sang / dans Modulen kan stå separat, eller kombineres med både Stilperiode og Skarp sjanger. Modulen skal gi studentene erfaring i musikalens virkemidler og muligheter. Målet med Sang/dans er at studentene skal kunne: bruke sang som scenisk uttrykksmiddel innenfor en rolletolkning oppnå sanglige og bevegelsesmessige ferdigheter utforske samspillet mellom skuespilleren og publikum forholde seg til et orkester Perioden kan bestå av en collage, en hel musikal, eller en annen teaterform som involverer sang og dans. Hver student får utfordringer innenfor solo sang- og dansenummer, samt felles sang- og dansenummer. Perioden avsluttes med visninger for et offentlig publikum. Perioden kan deles i to hvor man utforsker sang og dans hver for seg. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Teater og skuespillerfag 8

9 2.10 Hørespill, film og selvstendig arbeid Hørespill, film og selvstendig arbeid er ulike kortere prosjekter og kurs som er relevant for en skuespiller. Hørespill hører med blant aktuelle arbeidsområder for skuespillere i Norge. Det skuespillertekniske arbeidet med hørespill skiller seg vesentlig fra scenisk arbeid og i samarbeid med NRK gis studentene et grunnkurs i hørespillteknikk, slik at de skal stå bedre rustet for studioarbeid. Som skuespiller møter man ulike kunstneriske arenaer, og film er en av dem. Filmkurs skal forberede studentene til profesjonelt skuespillerarbeid i en filmproduksjon. Det arrangeres filmkurs med én ukes varighet alle studieår. Studentene får her anledning til å forstå forskjellen mellom filmastiske og sceniske forutsetninger. Filmkursene er også en mulighet for skuespillerstudentene til å knytte kontakter med det norske filmmiljøet, og bli kjent med deres arbeidsformer. Skuespillerfaget består først og fremst av obligatorisk undervisning. Derfor er det viktig at det hvert studieår settes av perioder til studentenes egne prosjekter. Disse periodene kalles 10- minuttersprogram. Studentene forbereder seg gjerne over lang tid, men får én til to ukers intensivert prøvetid. Målet med Hørespill, film og selvstendig arbeid er at studentene skal kunne: opparbeide kunnskap om hørespillets form og virkemidler, med særlig vekt på stemme, pust og det fysiske liv i en opptakssituasjon oppnå kunnskap om kommunikasjon mellom studio og kontrollrom gjøre rede for grunnleggende filmteori og filmhistorie knytte kontakter med filmarbeidere og regissører grunnleggende skuespillerprosesser ved en filmproduksjon få skuespillermessig erfaring med de forskjellige medarbeidere i en film- eller hørespillproduksjon oppøve evnen til selvstendig kunstnerisk/praktisk arbeid utarbeide eget konsept og eget scenisk uttrykk utforske egne spesielle kunstneriske kvaliteter scenisk realisere eget konsept, og velge en dertil egnet uttrykksform oppøve evne til selvstendig kollektivt arbeid oppøve arbeidsetikk overfor teknisk personale utvikle fantasi, kreativitet og evne til uttrykksmessig nyskaping Studentene lytter først til tidligere innspilte hørespill, med påfølgende analyse og diskusjon. Deretter blir studentene tildelt roller og deltar i innspillingen av et hørespill, spesielt utviklet for undervisningen. Stykkets innhold gir utfordringer i en rekke spesialfelter innenfor hørespillsjangeren. Perioden avsluttes med avspilling og analyse av hørespillet. Det samarbeides med aktuelle samarbeidspartnere som regilinjen ved Den Norske Filmskolen på Lillehammer og Norsk Filmutvikling om filmkurs for skuespillere. Undervisningsopplegget vil variere fra år til år. Hver av studentene får 10 minutter til å presentere et selvvalgt, og eget utviklet stoff, som settes sammen til et program. Studenten velger selv tema. Intern/ekstern veileder kan tilbys til de studenter som ønsker det. Klassen lager en forestilling på egen hånd. Studentene fordeler, seg i mellom, de forskjellige ansvarsområder rundt en teaterproduksjon så som scenografi, lys, lyd, instruksjon, kostyme osv. Forestillingen vises internt. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Teater og skuespillerfag 9

10 Sommerteater valgfri modul Det er blitt en tradisjon at studentene i sommerferien mellom andre og tredje studieår frivillig produserer en forestilling uten hjelp fra fakultetet. Fakultetet støtter dette initiativet fordi det gir studentene anledning til å arbeide som en frittstående teatergruppe, med de erfaringene det gir. Gruppen har selv ansvar for alle gjøremål som måtte være nødvendige for at den enkelte produksjon skal komme opp og stå. Studentene velger selv hva de vil produsere, og fra det øvrige teatermiljøet engasjerer de en sceneinstruktør som de mener er egnet til nettopp deres forestilling. Siden prosjektet ikke er obligatorisk kan det heller ikke utstedes studiepoeng eller karakterer etter endt arbeid, men fakultetet ser på det årlige prosjektet som et særdeles verdifullt tillegg til den obligatoriske undervisningen og oppfordrer alle studenter til å ta del i den erfaringsrike prosessen. I tillegg til selve produksjons- og prøvetiden får studentene en spilleerfaring som skolen ikke har mulighet til å tilby, studentene får oppleve hva det vil si å arbeide i en frigruppe ute i det virkelige teatermiljøet og får dermed mindre overraskelser etter endt utdanning. Sommerteateret har hatt tilhold i Frognerparken. Med kunsthøgskolens beliggenhet kan det være naturlig å utforske andre lokaliteter for gjennomføring av Sommerteatret. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Teater og skuespillerfag 10

11 3. FRA TEKST TIL TALE Skuespilleryrket stiller høye krav til forståelse, analyse og tolkning av skrevne tekster. Fagblokken Fra tekst til tale skal gi studentene arbeidsmetoder som gjør dem i stand til å formidle skrevne tekster både i scenisk arbeid, og i opplesningssituasjoner. Studentene møter tekster med ulike lyriske, litterære og dramatiske former. Studentene skal også møte variasjon i språkstil. Den enkelte students progresjon står sentralt i faget. Formålet med fagblokken er å trene studenten til å analysere tekst, omforme den til meningsfylt tale, og deretter formidle teksten til et publikum. Moduler og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende modul: Modul 1. studieår 2. studieår 3. studieår 2.1 Formidling av tekst 3 studiepoeng 2 studiepoeng 2 studiepoeng i bunden form og prosa Arbeidsformer og organisering: Undervisningen foregår kontinuerlig gjennom hele studieforløpet, og organiseres som individualundervisning, undervisning i par, gruppeundervisning og klasseundervisning. Deler av fagblokkens undervisning vil være integrert i skuespillerfaget. Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig. Avsluttende vurdering uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. 3.1 Formidling av tekst i bunden form og prosa Tekst i bunden form undervises gjennom hele studieforløpet. Det arbeides i hovedsak med dikt i første studieår og blankvers/aleksandriner i andre studieår. I tredje studieår integreres målområdet i skuespillerfaget. Studentene møter prosatekster i andre studieår som skal styrke studentens generelle språkbevissthet, deres bruk av talespråket og deres bevissthet om forholdet mellom tekst og tale. Studentene skal lære arbeidsmetoder som gjør dem i stand til å finne meningen i tekster og hvilke teknikker som kreves for å formidle meningen gjennom høytlesning. Studentene skal videre lære å frigjøre seg fra teknikk i formidlingsøyeblikket og trenes i å holde et publikum interessert i minutter. Studentene skal selv lete etter tekster med ulike språkstiler. Målet med Formidling av tekst i bunden form og prosa er at studentene skal kunne: analysere og formidle lyriske og dramatiske tekster på blankvers, aleksandriner og andre verseformer oppøve evne til å se versets dramatiske, dramaturgiske og dynamiske oppbygging utvikle fantasi i forhold til ord skape dynamisk formidling ved å bruke rytme, tempo, volum, stemmeleie, setningsmelodi, blikk og indre energi stå alene foran et publikum opparbeide kjennskap til norsk og oversatt lyrikk og prosa skape meningsbærende formidling gjennom analytisk forståelse av tekst være seg bevisst frasering for å holde den meningsbærende tanken både i et enkelt utsagn, i et resonnement og gjennom hele teksten Kunsthøgskolen i Oslo / BA Teater og skuespillerfag 11

12 I første studieår arbeides det med analyse og formidling av i hovedsak norske dikt. Studentene møtes i fellestimer hvor trening i å formidle en bunden tekst er hovedelementet. I disse timene oppøver studentene evne til å gi og ta imot konstruktiv kritikk. I første studieår holdes semesteravslutning hvor studentene fremfører tekster de har arbeidet med i løpet av semesteret. Det holdes tilsvarende årsavslutninger i samme studieår. I andre og tredje studieår integreres arbeidet i skuespillerfagets rolleperioder. Prosaundervisningen foregår hovedsakelig i par, slik at studentene kan diskutere hverandres tekster, både i og utenfor undervisningen. Dermed oppøver studentene evne til å gi og ta imot konstruktiv kritikk. Studentene møtes i fellestimer hvor trening i å formidle tekster er hovedelementet. Fellestimene ledes av lærer. Det holdes semesteravslutning hvor studentene fremfører tekster de har arbeidet med i løpet av semesteret. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Teater og skuespillerfag 12

13 4. BEVEGELSE Skuespilleryrket stiller store krav til bruk av kroppen. Fagblokken Bevegelse skal utvide studentenes fysiske muligheter i scenisk sammenheng. Fagblokken skal øke studentenes muskelfrihet, smidighet, bevegelighet, styrke og utholdenhet. Studentene skal utvikle fysisk kreativitet og mot. Studentene skal bevisstgjøres sanseapparatets forhold til kroppen. Bevegelsesfaget følger studentene gjennom hele skuespillerutdannelsen, og gir studentene fysisk forutsetning for å drive profesjonelt scenisk arbeid. Faget skal gi styrke, fleksibilitet og utholdenhet, samt trening i å bruke kroppen kreativt i en kunstnerisk prosess. Studentene får teoretisk og praktisk trening i hvordan kroppen fungerer som kommunikasjonsmiddel. Studentene skal lære fysisk presisjon og timing til bruk i sceniske sammenhenger. Hovedmålet er å bli kvitt fysiske spenninger som kan hindre studenten i å leve (opptre) organisk på scenen. Studenten skal oppnå scenisk fysisk frihet. Moduler og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende moduler: Modul 1. studieår 2. studieår 3. studieår 3.1 Fysisk improvisasjon 3.2 Sceneplastikk 3.3 Dynamikk 3.4 Dans 3.5 Avspenning/beredskap Sum Bevegelse 8 studiepoeng 6 studiepoeng 6 studiepoeng Arbeidsformer og organisering: Undervisningen kan foregå individuelt, i par, i større eller mindre grupper eller klassevis, og tar utgangspunkt i den enkeltes fysiske nivå og gruppens sammensetning. Arbeidsformene i studiet kan være lærerstyrt undervisning, praktiske øvelser, prosjektarbeid og/eller veiledning. Enkelte deler av undervisningen foregår kontinuerlig gjennom hele utdanningsforløpet, mens annen undervisning tilpasses og integreres i andre fagblokker. Som et ledd i arbeidet har studentene interne visninger. Vurdering: Studentenes arbeid vurderes kontinuerlig. Avsluttende vurdering uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. 4.1 Fysisk improvisasjon Modulen Fysisk improvisasjon går kontinuerlig gjennom hele studiet. Modulen skal lære studenten å bli fysisk skapende og impulsiv, uten at den kreative prosessen hindres av planlegging, sensur eller forutgående tenkning. Studenten skal bevisstgjøre seg kroppen som uttrykksapparat og trenes i øyeblikkets komposisjon og formgivning. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Teater og skuespillerfag 13

14 Målet med Fysisk improvisasjon er at studentene skal kunne: oppøve fysisk kreativitet og skaperevne utvikle et nyansert kroppsspråk grunnprinsippene i fysisk improvisasjon grunnelementer ved fysisk komposisjon holde solo, ensemble og kontaktimprovisasjoner for et publikum bruke improvisasjon i arbeidet med karakterer, karakteristikk og sjanger bruke improvisasjon som arbeidsform Improvisasjonsfaget skal åpne studentene for å kunne komponere i øyeblikket, i fysiske improvisasjoner med eller uten tema. De skal lære å arbeide med fysiske fraser og improvisasjonsstrukturer. Objekter og kostymer legges til etter hvert. Periodene avsluttes med interne visninger hvor målet er at studentene skal fortelle en historie. 4.2 Sceneplastikk Undervisningen har sin hovedtyngde i første studieår. I de to påfølgende årene vil det bli undervist i kortere perioder fordi integrering i skuespillerfaget vil øke. Modulen omfatter utforskning og bevisstgjøring av kroppens muligheter som kommunikasjonsmiddel. Den fysiske treningen relateres til scenisk sammenheng. Målet med Sceneplastikk er at studentene skal kunne: utvikle muskelfrihet og økonomisering trene opp smidighet som gjør kroppen mer nyansert som uttrykksmiddel ha kunnskap om og praktisk trening i bevegelses- og sanseapparatets samarbeid og funksjon utvikle evnen til å se og reflektere over kroppens språk bruke og utvide sitt fysiske vokabular Sceneplastikk skal gi studenten en bevisst forståelse av hvordan kroppens utgangspunkt (null-punktet) før en handling, kan hjelpe dem i å utføre handlingen på best mulig måte. Studentenes bevegelseskvaliteter bevisstgjøres gjennom individuelt arbeid og med partner. Når de i tillegg tilegner seg kunnskapen om muskelfrihet, tyngde og letthet, tempo-rytme og direkte og indirekte partnerkontakt, skal studentene kunne bruke et nyansert kroppsuttrykk i sitt arbeid med rollen. 4.3 Dynamikk Faget kommer inn i hvert studieår og består av scenekamp og akrobatikk. I dynamikkfaget skal studentene lære å uttrykke seg fysisk variert og nyansert. Dynamikk er et fag som tydeliggjør motsetninger gjennom psykofysisk handling, og forholder seg til skuespillerfaget ved begreper som omstendigheter, mål, hindringer og vurderinger. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Teater og skuespillerfag 14

15 Målet med Dynamikk er at studentene skal kunne: oppnå forståelse for og evne til å arbeide gjennom partner ha kunnskap om den fysiske dialog og enhver kamp eller konflikts kjerne, gjennom ulike former for duell ha grunnleggende forståelse av begreper som impuls, prosess og strategiske/taktiske disposisjoner ha bevissthet om energi, energibaner og kanalisering av energi gjøre rede for oppbygging og gjennomføring av kamper (forholdet mellom realisme og koreografi) utøve kasteteknikker og fall-/fellingsteknikker Utover fekting arbeides det med ulike former for duell, f.eks. boksing, bryting, judo og aikido. Gjennom forskjellige øvelser skal studentene bli kjent med motsetninger som kamp/flukt, konfrontasjon/ettergivenhet, strategi/taktikk, fortid/nåtid. Gjennom å duellere skal studentene forstå at teknikk er en forutsetning for å gjøre det fysiske uttrykk levende. Studentene skal få praktisk trening i kamp med og uten våpen. Det blir gitt undervisning i grunnleggende akrobatiske elementer. Det arbeides med ulike objekter som inngang til scenisk fantasi og scenisk koreografi. 4.4 Dans Bevegelsesundervisningen i første studieår skaper basen for modulen dans som avvikles i andre og tredje studieår. Gjennom dans vil studentene lære å forholde seg til rytme, musikk, koordinering og timing. Studentene får innføring i dans fra ulike tidsepoker og sjangere. Målet med Dans er at studentene skal kunne: oppøve evnen til å ta koreografi opparbeide musikalitet og rytmefølelse koordinering oppøve romfølelse bevege seg i gruppe gjøre rede for forskjellige stilepoker utøve kombinasjoner med bevegelse og sang Det legges stor vekt på scenisk formidling i dansefaget i form av stemning, uttrykk og/eller scenisk koreografi. Det arbeides med teknisk krevende koreografert dans som studentene skal levendegjøre i en scenisk sammenheng. I modulen Dans arbeides det tidvis med bevegelse som kan integreres i skuespillerfaget. 4.5 Avspenning og beredskap Hovedtema i modulen Avspenning og beredskap er muskelfrihet. Muskelfrihet er avgjørende for å gi kroppen det beste utgangspunkt til å uttrykke seg i en scenisk sammenheng. Gjennom avspenning blir studenten bevisst sine spenninger og sitt balansepunkt. Beredskap er individuelle øvelser som gjøres om morgenen for å forberede hele det psykofysiske apparat til arbeidsdagen. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Teater og skuespillerfag 15

16 Målet med Avspenning og beredskap er at studentene skal kunne: gjøre rede for balanse og plassering av skjelettet gjøre rede for tyngdekraftens påvirkning utvikle balansearbeid gjennom bruk av hjelpemidler være seg bevisst egne fysiske muligheter og begrensninger utvikle fysisk oppmerksomhet i forskjellige situasjoner oppøve evne til selvstendig trening i muskelfrihet Avspenningsfaget begynner med bevisstgjøring av balanse og plassering i forhold til liggende, stående og gående posisjoner. Her blir studentenes individuelle behov kontinuerlig imøtekommet. Studentene opparbeider seg en konsentrasjon gjennom å avspenne de forskjellige kroppsdelene. Etter hvert utvikler de et redskap til bruk i stressede situasjoner. Avspenning gir studentene kunnskap om bruken av energi både på og av scenen. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Teater og skuespillerfag 16

17 5. SPRÅK, TALE OG STEMMEDANNELSE Fagblokken Språk, tale og stemmedannelse skal utvikle studentenes språk, tale og stemme slik at dette blir et tjenelig redskap i deres sceniske arbeid. Skuespilleryrket stiller store krav til bruk av stemmen med til dels store stemmemessige belastninger. Fagene skal gi studentene kunnskaper til å møte disse utfordringene og belastningene slik at de kan ta ansvar for sin egen språk-, tale- og stemmeutvikling også etter avsluttetutdanning. Det legges vekt på en individuell progresjon og at språket, talen og stemmen blir en integrert del av studentenes totale sceniske uttrykksform. Utgangspunktet for undervisningen er de norske språk. Fagblokken skal gi studentene innsikt i språkets, talens og stemmens kreative potensiale i den kunstneriske prosessen, og gi studentene kunnskap og erfaring i å arbeide aktivt og skapende med språk, tale og stemme i scenisk sammenheng. Studentene skal få teoretisk og praktisk trening i hvordan språk-, tale og stemme fungerer som kommunikasjonsmiddel. Ut fra det fysiologiske grunnlaget for stemmedannelse skal studentene oppøve stemme- og taletekniske ferdigheter. De skal få praktisk trening i bruk av tale og stemme under ulike akustiske forhold. De skal også gjennomgå praktisk trening i sceniske formidlingssituasjoner individuelt og i rollefaget (rollefaget introduseres her). Studentene skal få innsikt i og bli i stand til å bruke ulike språk, dialekter, sosiolekter og personlige språkstiler i scenisk arbeid. Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende fagområder: Modul 1. studieår 2. studieår 3. studieår 4.1 Praktisk stemmedannelse 4 studiepoeng 3 studiepoeng 3 studiepoeng 4.2. Diksjon og akustikk 2 studiepoeng 1 studiepoeng 1 studiepoeng 4.3 Språk 2 studiepoeng 2 studiepoeng 2 studiepoeng Sum 8 studiepoeng 6 studiepoeng 6 studiepoeng Arbeidsformer og organisering: Undervisningen organiseres som individualundervisning, undervisning i par, gruppeundervisning og klasseundervisning. Denne undervisningen ledes av lærer. I tillegg til denne organiserte undervisningen stilles det store krav til eget arbeid. Undervisningen foregår kontinuerlig gjennom hele studiet. Deler av fagblokkens undervisning kan legges som integrert undervisning i andre fag eller som prosjektarbeid. Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig. Etter hver periode i skuespillerfaget, ved semesterslutt og avslutningen av hvert studieår, gis en oppsummerende vurdering av prosessen. Avsluttende vurdering uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. 5.1 Praktisk stemmedannelse Praktisk stemmedannelse skal gi studentene bevissthet om egen stemmes uttrykksmuligheter og videreutvikle studentens stemme slik at den, uten å ta skade, kan gi uttrykk for et nyansert indre liv i ulike rollefigurer. Modulen tar utgangspunkt i det fysiologiske grunnlaget for stemmedannelse, og stemmen som kommunikasjonsmiddel. Den muskulære grunntreningen understøttes hele tiden av det teoretiske fundamentet undervisningen bygger på. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Teater og skuespillerfag 17

18 Målet med Praktisk stemmedannelse er at studentene skal kunne: oppnå et teoretisk og praktisk grunnlag for arbeid med og utvikling av egen stemme være bevisst egen stemmedannelse og stemmebruk på scenen utvikle stemmen til et nyansert uttrykksmiddel bli kjent med stemmens muligheter og begrensninger erfare ulike innfallsvinkler og metoder i stemmearbeidet ha grunnleggende kunnskaper om stemme og taleorganenes oppbygging og funksjon teoretisk og praktisk gjøre rede for ulike deler av kommunikasjonsprosessen ha teoretisk og praktisk innsikt i verbale og nonverbale uttrykksformer Studentene skal få en systematisk muskulær, praktisk trening og en utvikling av stemmen innen områdene avspenning, åndedrettsmuskulatur, lydkilden og resonansrommet og stemmeprojeksjon. Studentenes stemme skal videreutvikles innen stemmeleie, volum, modulasjon, kompresjon og tempo. Det arbeides med stemmen i forhold til fysisk aktivitet og i forhold til praktisk språkbruk på scenen. Det legges vekt på smidighet og dynamikk i stemmeuttrykket. Studentene skal mestre oppvarming og uttøyning av stemmeapparatet i tilknytning til ulike sceniske uttrykk. Studentene skal utvikle sine individuelle treningsprogram. Det blir gitt veiledning i forhold til de krav til stemmen studenten møter i ulike roller. Mot slutten av modulen arbeider studentene med å fremme og opprettholde impulsivitet og styring med utgangspunkt i en tekst. Det arbeides med stemme som innfallsvinkel til tekst, og stemme som hindring i forhold til tekst. Det arbeides også med lydimprovisasjon. Det fysiske grunnlaget for stemmedannelse er svært uensartet. Arbeidet blir individuelt tilrettelagt ut fra dette. 5.2 Diksjon og akustikk Utgangspunktet for diksjon og akustikk er å utvikle den enkelte students private/personlige talemåte til et fullverdig scenisk uttrykk under ulike akustiske forhold. Dette er en prosess som vil ha forskjellig utviklingstempo for den enkelte student og den enkelte klasse. Undervisningen legges opp delvis i tilknytning til rolleperiodene og arbeidet søkes integrert mest mulig i disse. Målet med Diksjon og akustikk er at studentene skal kunne: ha innsikt i og erfaring med hvordan energivariasjoner i språklydene og timing kan påvirke det kunstneriske uttrykket være seg bevisst og utvikle artikulasjonsmuskulaturen slik at studenten kan tilpasse energien til ulike uttrykk og rom tilegne seg kunnskap om hvordan romakustiske elementer påvirker lyden Undervisningen tar utgangspunkt i den enkelte students språklige og artikulatoriske grunnlag. Studentene får en praktisk og teoretisk innføring i språklydlære og romakustikk. Gjennom bevisstgjøring av den enkelte students artikulatoriske vane, arbeides det med bruk av ulik språklydenergi, presisjon og bevegelighet i artikulasjonsorganene for å kunne arbeide med ulike rollefigurers artikulasjon og språkføring. Studentene skal øve opp evnen til å finne og kunne benytte rett energi i språklydene ut fra den sammenheng de befinner seg. Studentene skal arbeide med varierende muskelenergi og balanse i vokaler og konsonanter og øve opp sin evne til å kjenne, forsterke/forminske og tilpasse energien til uttrykk, retning og rom. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Teater og skuespillerfag 18

19 Som et ledd i dette får studentene erfaring med bruk av talespråk under ulike romakustiske forhold. De skal lære hvordan de kan møte et nytt scenerom, vurdere dette rommets akustiske elementer, finne ut hvordan disse påvirker talespråket og benytte språket aktivt og levende i sitt sceniske arbeid i dette rommet. Dette arbeidet integreres også i studentenes rolleperioder. 5.3 Språk Språket og omverdenens holdning til språk, er under kontinuerlig utvikling. Utdanningen har et aktivt forhold til dette. Individets språk preges av geografiske, sosiale, historiske, personlige forhold og aktuelle omstendigheter. En dramatiker bygger på dette. Utdanningen tilbyr en metodikk som bevisstgjør studentens egen språkbruk og som gjør det mulig å tilegne seg ulike språk, dialekter, sosiolekter og personlige språkstiler i scenisk sammenheng. Undervisningen går kontinuerlig gjennom alle tre studieårene Målet med Språk er at studentene skal kunne: oppnå innsikt i og kunnskap om språk i sceniske sammenhenger tilegne seg et bevisst forhold til og innsikt i eget språk, egen dialekt, sosiolekt og personlige språkstil metoder for tilegning og bruk av ulike språk, dialekter, sosiolekter og personlige språkstiler i scenisk sammenheng Metodene tar utgangspunkt i bevisstgjøring av studentens eget språk og gjør studenten gradvis i stand til å beherske ulike dramatikeres språklige virkemidler. Metodene inneholder elementene innføring i og praktisk arbeid med lytteteknikk, lyddiskriminering, lyd og språkimitering, akseptering og internalisering av det innlærte språk, dialekt, sosiolekt eller språkstil, som det arbeides med. Studentene får praktisk trening i å analysere rollefigurens språkbruk som et ledd i å skape en rollefigur. Studentene skal lære seg å benytte dramatikk, poesi og prosa som et levende scenespråk på bokmål, nynorsk, ulike dialekter, sosiolekter eller språkstiler. Perioder med språkendring vil bli knyttet til rollearbeidet. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Teater og skuespillerfag 19

20 6. SANG OG MUSIKK Fagblokken skal gi studentene innføring i sangteknikk, interpretasjon, formidling, musikklære, grunnleggende notekunnskaper, gehørtrening/kor og musikkorientering. Fagblokken gir også studenten innføring i sentrale epoker i musikkhistorien, samt innføring i ulike sjangre og repertoar. Fagblokken utvikler studentenes evne til å uttrykke seg gjennom sang, med de krav dette stiller til musikalitet, tekstarbeid, stilfølelse og form. Studentene skal lære å beherske tekst og tone samtidig i rollearbeidet slik at sang blir en del av et scenisk uttrykk. I løpet av studiet lærer studentene å bevege seg, og å danse samtidig som de synger. Sang og musikk henger på denne måten nøye sammen med fagblokkene Skuespillerfag og Bevegelse. Studentene skal bli kjent med sin egen stemme, og utvikle dets potensial ut ifra eget ståsted. De skal lære seg grunnleggende teknikk som gjør dem skikket til å bruke sang i sitt profesjonelle virke. De skal lære stemmeøvelser som gjør sanginstrumentet fleksibelt, smidig og sterkt, og utvikle volum og klang. De skal kunne tilegne seg sanger på forskjellige dialekter og språk, og lære å uttrykke seg gjennom ulike sjangrer som musikkteater, musikaler, evergreens, jazz, pop, folkemusikk, viser og klassisk musikk. Studenten skal videre lære å uttrykke seg i korsammenheng. Undervisningen tar utgangspunkt i korsang som scenisk virkemiddel. De skal lære å synge en melodistemme i flerstemt sammenheng. Studentene skal også få innføring i grunnleggende prinsipper når det gjelder formlære. Moduler og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende moduler: Modul 1. studieår 2. studieår 3. studieår 5.1 Sang 4 studiepoeng 4 studiepoeng 4 studiepoeng 5.2 Musikklære og musikkhistorie 2 studiepoeng Sum 6 studiepoeng 4 studiepoeng 4 studiepoeng Arbeidsformer og organisering: Fagblokken er både praktisk og teoretisk. Sangundervisningen er praktisk og organiseres som individualundervisning, undervisning i par og som klasseundervisning. I individual-undervisningen instrueres studenten av en sangpedagog. I klasseundervisning synger studentene for hverandre under instruksjon av sangpedagog. Repetitør anvendes etter behov. Det organiseres mesterklasse med eksterne pedagoger i tillegg til den ordinære undervisningen.. I korsang deles klassen i stemmegruppene sopran, alt, tenor og bass. Det synges også i tersetter og kvartetter. Musikklæren organiseres som klasseundervisning og består av en teoretisk og en praktisk del. Modulen Musikkhistorie dekkes gjennom forelesninger med interne og eksterne forelesere. Studentene skal lære å lese noter og får musikkoppgaver som besvares skriftlig Noe av undervisningen i fagblokken integreres i skuespillerfaget. Undervisningen er obligatorisk og går kontinuerlig gjennom hele studiet. Vurdering: Studentenes arbeid vurderes kontinuerlig. Avsluttende vurdering uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Teater og skuespillerfag 20

21 6.1 Sang Hensikten med å lære seg sangteknikk er å kunne uttrykke seg i gjennom sang i scenisk sammenheng. Studentene skal lære å samarbeide med en repetitør/dirigent, vite hva interpretasjon og formidling innebærer, og utvikle trygghet i forhold til det å synge a cappella, eller til akkompagnement av piano og/eller orkester, med og uten mikrofon. De skal lære intonering, bli kjent med eget sangregister og oppøve diksjon. Studentene skal lære å formidle tekst gjennom sang til akkompagnement av piano og/eller orkester og få forståelse for samspillet mellom de ulike korstemmene i en flerstemt sats. De skal oppøve evnen til å lytte til hverandre, samtidig som de synger sin egen korstemme. Musikalitet er en forutsetning for å kunne fungere optimalt på scenen, og korsang er en god trening i det å lytte til andre mens du selv utøver, slik studenten også gjør i skuespillerfaget. Målet med Sang er at studentene skal kunne: utvikle en sunn og fleksibel stemme være seg bevisst hva som fysiologisk kreves for å mestre denne kunstformen være seg bevisst både unødvendige og funksjonelle spenninger for å oppnå den nødvendige fysiske frihet som sang krever hvordan man bruker kjevepartiet, tungen og nakkeparti og mage- og ryggmuskulatur i sang samt pusteteknikk tilegne seg sangøvelser som varmer opp og utvikler sangstemmen for å unngå skade tilpasse tekst til melodi ha kunnskap om melodiens uttrykksmuligheter i forhold til teksten oppdage og praktisere tolkningsmuligheter i forhold til ulike musikksjangere og til tekstanalyse praktisere et utvalg norsk og utenlandsk repertoar synge sin egen korstemme og samtidig lytte til stemmene rundt seg utvikle evnen til å intonere riktig gjennom a cappella korsang utvikle rytmisk sans og klang i samspill med andre ulike former for fraseoppbygging og utvikle musikalsk formfølelse oppøve evnen til tekstuttale i korsammenheng ulike sjangere innenfor korlitteraturen Stemmen har to grunnfunksjoner; bryst- og hoderegister som skal forenes og danne et enhetsregister. Dette er spesielt viktig for en syngende skuespiller, som i de fleste situasjoner kun bruker talestemmen (og ikke hele registeret) som instrument for sitt uttrykk. For å forene bryst- og hoderegister gjør man stemmeøvelser som består av egaliseringsøvelser, styrkeøvelser, staccatoøvelser, dynamikkøvelser (crescendo-decrescendo), lange toneøvelser, nasaløvelser og jodleøvelser. Man oppøver smidighet og styrke, og lar registrene påvirke hverandre. De samme øvelser utvikler klang og volum. I øvelsene benytter man forskjellige sammensetninger av konsonanter og vokaler for å innøve hvordan de frigjøres i ulik tonehøye. I begynnelsen av studiet legges det vekt på skandinavisk repertoar. Så langt det er mulig, tilstreber man at studentene får synge på egen dialekt. Repertoar velges i forhold til studentens nivå, ønske og behov for utfordring. Man tar utgangspunkt i viser, pop, evergreens og jazz, musikkteater, musikaler og klassisk sang. Vanskelighetsgraden øker utover i studieløpet hva det melodiske og tekstlige angår, og man lærer seg å tolke en tekst ut i fra en karakterrolle. Ved slutten av studiet kombineres sang og bevegelse med skuespillerfagets modul Sang/dans. Undervisningen i kor går kontinuerlig gjennom studieforløpet. Klassene deles i stemmegrupper sopran, alt, tenor, eller bass som arbeider selvstendig med innstudering av korstemmer. Gruppene arbeider både enkeltvis og samlet. Studentene bruker korsang innenfor en rolleperiode i skuespillerfaget, og ser hvordan korsang kan virke som et aktivt element i en teaterforestilling. I tillegg vil studentene få anledning til å fremføre korsang for et publikum. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Teater og skuespillerfag 21

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Årsstudium i opera 60 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 17.06.03, revidert 18.02.04 Innholdsfortegnelse: 1. GENERELL DEL... 2 1.1 Innledning...

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for Forstudium Teater Undervisning i skuespillerfaget Innledning... 2 1. Innhold... 2 Mål for studiet 3

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for Forstudium Teater Undervisning i skuespillerfaget Innledning... 2 1. Innhold... 2 Mål for studiet 3 Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for Forstudium Teater Undervisning i skuespillerfaget Innledning... 2 1. Innhold... 2 Mål for studiet 3 Arbeidsmåter... 2 Formidling; forestillinger og visninger...

Detaljer

Studieplan for bachelorstudium i regi Bachelor in Theatre Directing. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (17.06.15)

Studieplan for bachelorstudium i regi Bachelor in Theatre Directing. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (17.06.15) Studieplan for bachelorstudium i regi Bachelor in Theatre Directing 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (17.06.15) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT OVER STUDIET...2 1.2. KORT BESKRIVELSE

Detaljer

Studieplan for bachelorstudium i skuespillerfag Bachelor in acting. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (dato) Revidert av dekan ()

Studieplan for bachelorstudium i skuespillerfag Bachelor in acting. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (dato) Revidert av dekan () Studieplan for bachelorstudium i skuespillerfag Bachelor in acting 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (dato) Revidert av dekan () Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT OVER STUDIET...2

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst Sak 21/01, vedlegg 1 Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst Påbygningsstudium i skuespillerfag 60 studiepoeng Godkjent at styret for Kunsthøgskolen i Oslo------- sfortegnelse 1. INNLEDNING..2

Detaljer

Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera. 60 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret 23.04.13 Endret av dekan 06.06.

Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera. 60 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret 23.04.13 Endret av dekan 06.06. Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 23.04.13 Endret av dekan 06.06.14 Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT OVER STUDIET...2

Detaljer

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Studieplan for bachelorstudium i samtidsdans (Bachelor Degree in Contemporary Dance)

Studieplan for bachelorstudium i samtidsdans (Bachelor Degree in Contemporary Dance) Studieplan for bachelorstudium i samtidsdans ( Degree in Contemporary Dance) 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 19.06.12 Revidert av dekan 20.05.14, 23.06.15 Innholdsfortegnelse: DEL 1... 2 1.1 KORT

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Årsstudium i opera 60 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 17.06.03, revidert 18.02.04 Revidert av dekan 16.06.08 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Teaterproduksjon 1 Vg2 (140 timer),

Teaterproduksjon 1 Vg2 (140 timer), Teaterproduksjon 1 Vg2 (140 timer), Lokal fagplan i Stange videregående skole Faget er delt opp i to hovedområder: 1) Skuespillerutvikling og 2) Sjanger og spillestil. Under hvert av hovedområdene er følgende

Detaljer

Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (23.04.13)

Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (23.04.13) Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (23.04.13) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT OVER STUDIET...2 1.2. KORT BESKRIVELSE

Detaljer

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang Nannestad kommune kultur Fagplan for Sang Nannestad kulturskole 2009 1 INNHOLD EN KULTURSKOLES FORMÅL OG OPPGAVER.... 3 En kulturskoles formål:... 3 Forankring i lovverket:... 3 Fagplanene i Nannestad

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Innledning......2 1. Innhold... 2 2. Mål.3 a. Dansetekniske hovedfag....3 b. Andre fag....4 c. Scenisk arbeid-kreativt arbeid....4

Detaljer

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Emne BFØ340: Drama fordypning Behandlet i Instituttråd, IFU 09.12.08 Godkjent av dekan 12.03.08

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Fagplan for moderne dans/ samtidsdans 1. Innhold 1. Mål 2. Organisering 3. Rammefaktorer 4. Vurdering Innledning Skolen har et bredt tilbud innenfor faget dans,

Detaljer

KARMØY KULTURSKOLE - 2013-2014 UNDERVISNINGTILBUD K U L T U R F O R S K O L E

KARMØY KULTURSKOLE - 2013-2014 UNDERVISNINGTILBUD K U L T U R F O R S K O L E KARMØY KULTURSKOLE - UNDERVISNINGTILBUD 2013-2014 K U L T U R F O R S K O L E Vi vil at barna skal møte mangfoldet i både musikk, drama, tegning, form og farge gjennom egenaktivitet, lek og bevegelse.

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016 Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNING I DRAMA I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

Detaljer

Hovedinstrument Biinstrument Besifringsspill Kor og samspill Instrument, kor, samspill 2

Hovedinstrument Biinstrument Besifringsspill Kor og samspill Instrument, kor, samspill 2 FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA Musikk, dans og Musikk Dans Drama drama et er oppgitt i 60-minutters enheter. Musikk, dans og drama: 140 årstimer Musikk Hovedområdet omfatter korsang som arena

Detaljer

Konkretiserte læreplaner for programfagene for utdanningsprogram musikk, dans og drama gjeldende for Rogaland Fylkeskommune

Konkretiserte læreplaner for programfagene for utdanningsprogram musikk, dans og drama gjeldende for Rogaland Fylkeskommune Konkretiserte læreplaner for programfagene for utdanningsprogram musikk, dans og drama gjeldende for Rogaland Fylkeskommune Programområde drama Rogaland Fylkeskommune har gjennom fagforumsordningen satset

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

STUDIEPROGRAM SKOLEN FOR SAMTIDSDANS DEL 2 - FAGSPESIFIKK PLAN

STUDIEPROGRAM SKOLEN FOR SAMTIDSDANS DEL 2 - FAGSPESIFIKK PLAN STUDIEPROGRAM SKOLEN FOR SAMTIDSDANS DEL 2 - FAGSPESIFIKK PLAN Del 2 fagspesifikk plan bygger videre på studieplan for Skolen for Samtidsdans. Skolens mål og faglige profil, er nedfelt i studieplanen.

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere

Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere Musikk I 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere NMH januar 2012 Musikk 1 (15 + 15 studiepoeng) KORT OM STUDIET Studiet består av to moduler à 15 studiepoeng som begge inneholder

Detaljer

Musisere. Komponere. Lytte

Musisere. Komponere. Lytte Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn

Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn Idrettsaktivitet og dans... 2 Drøfting av kompetansemål... 2 Operasjonalisering av kompetansemål... 3 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Studieplan for toårig masterstudium i koreografi 120 Studiepoeng Vedtatt av Kunsthøgskolens styre 18.06.02, revidert 08.01.04. Innholdsfortegnelse: 3.1 Masterstudiet

Detaljer

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Elena You Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et

Detaljer

Musikk - fordypning. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Musikk - fordypning. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold Musikk - fordypning Emnekode: BFØ380_1, Vekting: 30 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Introduksjon Dette emnet er en del av fordypning

Detaljer

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Fagplan for klassisk ballett 1. Innhold 2. Mål 3. Organisering 4. Rammefaktorer 5. Vurdering Innledning Skolen har et bredt tilbud innenfor faget dans, og ønsker

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEATERENSEMBLE ELEVER OG PRIVATISTER 2016

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEATERENSEMBLE ELEVER OG PRIVATISTER 2016 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEATERENSEMBLE ELEVER OG PRIVATISTER 2016 Utdanningsprogram: Musikk, dans og drama Fagkode: MDD3005 Programområde: Musikk, dans, drama Valgfritt programfag Årstrinn:

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Studieplan for treårig bachelorstudium i dans hovedretning jazzdans 180 Studiepoeng Vedtatt av Kunsthøgskolens styre 18.06.02. Revidert etter styrevedtak 15.11.05

Detaljer

Kulturskolens tilbud:

Kulturskolens tilbud: Kulturskolens tilbud: Teater Tilbudet innen teater består av rollelek, improvisasjon, bevegelse og arbeid med tekst. Rolleleken er betydningsfull. Gjennom den får de unge brukt seg selv, fysisk og verbalt,

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no Fagplan Sang GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning

Detaljer

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk.

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. STUDIEPLAN Undervisningsspråk: Norsk, svensk, dansk og engelsk. Generelle forkunnskaper: Allmenn studiekompetanse. Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. Studiemål og læringsutbytte

Detaljer

Studieplan for masterstudium i opera / Master program in Opera 120 Studiepoeng

Studieplan for masterstudium i opera / Master program in Opera 120 Studiepoeng Studieplan for masterstudium i opera / program in Opera 120 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (dato) Revidert av dekan (dato) Innholdsfortegnelse DEL 1...2 1.1. OVERSIKT OVER STUDIET...2 1.2. KORT BESKRIVELSE

Detaljer

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Studieplan for treårig bachlorstudium i dans hovedretning klassisk ballett 180 studiepoeng Vedtatt av Kunsthøgskolens styre 18.06.02, revidert 12.08.05 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

NSKI HØYSKOLE STUDIEPLAN. Bachelorgradsstudium i skuespillerfag

NSKI HØYSKOLE STUDIEPLAN. Bachelorgradsstudium i skuespillerfag NSKI HØYSKOLE STUDIEPLAN Bachelorgradsstudium i skuespillerfag Studieplan for bachelorstudie i skuespillerfag. Rev 29/01/14, 18/08/14 & 15/02/15 Innhold 1.0 OM STUDIET... 2 1.1 Innledning og hovedmål for

Detaljer

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng Drama and production for auditorium and stage Studieåret 2012/13 Deltid, Storslett/Lyngen Vedtatt av instituttleder

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser

Detaljer

Bachelor i musikk. Studieplan 2014-2015. Innhold. Studieplan BA Musikk 2014-2015

Bachelor i musikk. Studieplan 2014-2015. Innhold. Studieplan BA Musikk 2014-2015 Bachelor i musikk Studieplan 2014-2015 Innhold Bachelor i musikk... 1 Studieplan 2014-2015... 1 Innledning... 2 Fakta: Bachelor i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 BA Musikk 1. år... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 VEKTTALL)

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår 30. januar 2009 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur

Detaljer

Lys og skygge, gresk mytologi Stjerner og planeter. Eventyr og alver

Lys og skygge, gresk mytologi Stjerner og planeter. Eventyr og alver Plan for scenekunst, 2009-2010 Temaet vi jobber med dette skoleåret har vi kalt: Himmeldryss! Dette inneholder bl.a.: Gresk mytologi, eventyr, alver, stjerner og planeter Emne: Kunst Eventyr om alven og

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske

Detaljer

HØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng

HØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng HØGSKOLEN I TROMSØ MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Vedtatt av avdelingsstyret 2.5.2008 Musikk og drama i barnehagen 2008 1 1. Mål

Detaljer

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

Studieplan for masterstudium i teater/ Master in Theatre Studies 120 Studiepoeng

Studieplan for masterstudium i teater/ Master in Theatre Studies 120 Studiepoeng Studieplan for masterstudium i teater/ in Theatre Studies 120 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (dato) Innholdsfortegnelse: 1. KORT OVERSIKT OVER STUDIET... 2 2. KORT BESKRIVELSE AV STUDIET... 2 3.

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Studieplan for masterstudium i teater med fordypning i - skuespillerfag - regi - scenografi - scenetekst

Studieplan for masterstudium i teater med fordypning i - skuespillerfag - regi - scenografi - scenetekst Studieplan for masterstudium i teater med fordypning i - skuespillerfag - regi - scenografi - scenetekst Master of Theatre Arts with specialization in 120 Studiepoeng - acting - stage directing - scenography

Detaljer

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR Musikkonservatoriet Det kunstfaglige fakultet FORDYPNING I HOVEDINSTRUMENT, INSTRUMENTALPEDAGOGIKK, KIRKEMUSIKK ELLER KUNST- OG KULTURFORMIDLING Musikkonservatoriet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Norsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Formål med faget: Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning for hver enkelt

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse

Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Jan Abild og Ole André Ljosland Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Bruke

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

TO-ÅRIG OPERASTUDIUM PÅ BACHELORNIVÅ STUDIEPLAN

TO-ÅRIG OPERASTUDIUM PÅ BACHELORNIVÅ STUDIEPLAN TO-ÅRIG OPERASTUDIUM PÅ BACHELORNIVÅ STUDIEPLAN TO-ÅRIG OPERASTUDIUM PÅ BACHELORNIVÅ... 1 STUDIEPLAN... 1 TO-ÅRIG OPERASTUDIUM PÅ BACHELORNIVÅ... 3 Innledning... 3 Mål for studiet... 3... 3 Opptak... 3

Detaljer

Studieplan del 2 emnebeskrivelser bachelor i dansekunst og koreografisk tenkning

Studieplan del 2 emnebeskrivelser bachelor i dansekunst og koreografisk tenkning Innhold: 1.Emner 2. Emnebeskrivelser s.2 2.1. Dansefag s.2 2.1.1 Beskrivelse av emnet s.2 2.1.2. Læringsmål / læringsutbytte s.3 2.1.2.1. Spesifikasjon av læringsmål og læringsutbytte dansefag del 1 s.4

Detaljer

Årsplan i Musikk 2007/2008

Årsplan i Musikk 2007/2008 Årsplan i Musikk 2007/2008 Klassetrinn: 7. og 8. klasse Lærer: Rigmor Flaaen Licius Hovedlæreverk: Opus 8. Suppleringsverk: Interart Måned uke Tema Læreplanmål i KL Hvilke delmål som skal nås: Kartlegging

Detaljer

Bachelor i musikkteknologi

Bachelor i musikkteknologi Bachelor i musikkteknologi Studieplan Innhold Bachelor i musikkteknologi... 1 Studieplan... 1 Innledning... 2 Fakta: Bachelor i musikkteknologi... 2 Emnebeskrivelser... 4 MUS111 Musikkutøving I... 4 MUS112

Detaljer

MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging

MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 30.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE

Detaljer

Avdeling for kunstfag

Avdeling for kunstfag STUDIEPLAN KARAKTERDESIGN 2015-2016 Karakterdesign Programmatrise Sem 6 Bacheloroppgave i karakterdesign, 22,5 sp Praksis, Sem 5 Markedskommunikasjon Spesialisering 2 x Entreprenørskap i innovasjon og

Detaljer

Teaterproduksjon og skuespillerfag, bachelorgradsstudium

Teaterproduksjon og skuespillerfag, bachelorgradsstudium Teaterproduksjon og skuespillerfag, bachelorgradsstudium Bachelor of theatre production and acting 180 studiepoeng Dato for godkjenning 29.06.2011, dekan, avdeling for lærerutdanning Gjelder for studenter

Detaljer

Årsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016

Årsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016 Antall timer pr uke: 1 timer Lærer: Judith E. Omland Læreverk: Musikkisum 1-2, Å. Berre: Lek med de minste 1-2, B. Brox: Lekerbisken, T. Næss: Den mystiske boks, Smikk, smikk, smekk Barnas aktivitetsbok

Detaljer

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter og øving 1.3. Repertoar Begynnernivå Mellomnvivå Viderekommet nivå 1.4. Læringsaktiviteter

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

Revisjon av opptaksreglementet for utdanningene ved Musikkonservatoriet

Revisjon av opptaksreglementet for utdanningene ved Musikkonservatoriet DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET KF - 12-13 Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: 12.04.2013 Arkivref.: 2010/516 Revisjon av opptaksreglementet for utdanningene ved Musikkonservatoriet

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Hole kulturskole tenner gnister

Hole kulturskole tenner gnister VISJON: Hole kulturskole tenner gnister PEDAGOGISK PLATTFORM: Kulturskolen gir opplæring, opplevelse og formidling innen kunstfagene: musikk, visuell kunst og teater. Kulturskolen ønsker å vekke nysgjerrighet

Detaljer

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk,, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Årsstudium i norsk Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Ett år på heltid. Studiet kan også tas på deltid over to år. Innledning Norsk

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: 1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer