Forsvarsdepartementet Oslo, Att: Seniorrådgiver Siri Koller Tufte Postboks 8126 Dep Oslo

Transkript

1 Forsvarsdepartementet Oslo, Att: Seniorrådgiver Siri Koller Tufte Postboks 8126 Dep Oslo Høringsuttalelse fra Norges Juristforbund avd. Forsvaret til forslag om nye forskrifter til Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret mm (forsvarsloven) 1 Innledning Norges Juristforbud avdeling Forsvaret (heretter «NJF») representerer militære og sivile jurister i Forsvaret. Vi vil i dette brevet komme med enkelte innspill til forslagene til nye forskrifter til Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret mm (forsvarsloven). Vårt høringsinnspill er delt i to hoveddeler: Kapittel 2 under kommenterer utkastet til Forskrift om tjeneste for militært tilsatte mm. Kapittel 3 under kommenterer utkastet til ny Vernepliktsforskrift. Avslutningsvis (kapittel 4) gir vi en oppsummering. Vi ber også om et snarlig møte med Forsvarsdepartementet for å utdype og begrunne våre innspill ytterligere. For tydelig å få frem våre endringsforslag har vi benyttet mark-up hjelpemiddelet i Word med rød tekst under for å vise endringene. 2 Forskrift om tjeneste for militært tilsatte mm Utkastet til Forskrift om tjeneste for militært tilsatte mm 14 lyder: 14 Krav til militær grunnopplæring De som skal gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner, bør ha avtjent ni måneder militær førstegangstjeneste. For personer ombord på Forsvarets fartøyer er det tilstrekkelig med tre måneder førstegangstjeneste, hvis fartøyet og mannskapet er godkjent for operativ virksomhet. Offiserer og befal skal minimum ha bestått offisers- eller befalsutdanning. Offisers- og befalsopplæring i Heimevernet er ikke tilstrekkelig. Forsvaret kan fastsette andre krav til militær grunnopplæring for militært tilsatte uten offisers- eller befalsutdanning, men med høyere utdanning fra sivile høyskoler og universiteter, og for sivilt tilsatte med status som stridende. 1

2 Intensjonen med forslaget er å oppstille krav til militære forkunnskaper og utdanning for å kunne tjenestegjøre i internasjonale operasjoner. Det er fornuftig å oppstille slike krav, og NJF støtter intensjonen bak dette. Vi mener imidlertid at utkastet har en noe uheldig utforming. Vi mener forslaget er unødvendig detaljert og oppstiller noen unødvendige krav. Vi vil derfor anbefale noen justeringer i forslaget. I første ledd foreslår vi at bør-regelen om ni-måneders tjeneste endres til seks måneder. Etter vår mening kan det være uheldig å detaljregulere dette for strengt på forskriftsnivå, selv om det her er en bør regel. Ulike operasjoner kan variere betydelig i oppdrag og risiko, og det vil måtte bero på en operativ, konkret vurdering i det enkelte tilfelle hva som er forsvarlig erfaringsnivå. Funksjonen den enkelte skal ha i operasjonen vil også i stor grad være avgjørende for hvor stor grad av militær erfaring som vil være påkrevd før man er skikket til å delta i en internasjonal operasjon. For eksempel kan en militærjurist i en stabsstilling utmerket godt være skikket til å tjenestegjøre i internasjonal operasjon i et lavrisikoområde, uavhengig av om tidligere erfaringsnivå er ni eller seks måneder. Det samme gjelder en kokk som kun skal tjenestegjøre i leir og drive forpleining i leiren i en lavrisiko-operasjon. Vi foreslår således følgende formulering: «De som skal gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner, bør ha avtjent minimum seks ni måneder militær førstegangstjeneste.» I utkastet til 3. ledd i 14 vil vi foreslå følgende alternative formulering: «Personell som skal tjenestegjøre som ooffiserer ellerog befal skal som hovedregel ha bestått relevant minimum ha bestått offisers- eller befalsutdanning. Offisers- og befalsopplæring (kursing) i Heimevernet er normalt ikke tilstrekkelig.» Vi foreslår her en viss oppmykning av bestemmelsen. I internasjonale operasjoner er det ikke uvanlig å tjenestegjøre både en og to grader over den graden man har i sin faste stilling i Norge. Det innebærer at en person med kun GBU-utdannelsesnivå og f. eks. fenrik eller løytnants grad i Norge, kan tjenestegjøre i INTOPS i en stilling som normalt kraver GOU-utdannelsesnivå og med grad som kaptein eller major. Særlig etter innføring av OR/OF er det viktig å bevare en viss fleksibilitet, slik at en person som bare har befalsutdannelse unntaksvis kan bekle en OF-stilling med krav om offisersutdannelse i INTOPS. For en god del stillinger er det vanskelig å rekruttere personell til INTOPS, og en for streng regulering av dette på forskriftsnivå, kan gjøre det enda vanskeligere å besette ledige stillinger i INTOPS. For jurister kan det for eksempel være aktuelt at en erfaren militærjurist med lang tjenestetid i for eksempel FLO kan gjøre tjeneste som S-4 (logistikk), selv om personen ikke nødvendigvis har GOU. Forskriften bør i alle tilfeller ikke gis en så rigid utforming at dette allerede i utgangspunktet ikke er aktuelt. Forvaltningspraksis i FPVS må gis rom til å ta hensiktsmessige avveininger i de konkrete enkeltsakene som vil dukke opp. Formuleringen «offisers- og befalsopplæring i Heimevernet er ikke tilstrekkelig» er tvetydig og uklar. Heimevernet har egen befalsskole som gir GBU/GBK-utdannelsesnivå. Slik utdanning har samme status som GBK/GBU fra de andre forsvarsgrenene, og bør ikke rammes. I tillegg arrangerer Heimevernet kursing i lederskap som ikke er militær, nivådannende utdanning. Det er sannsynligvis det siste man tar sikte på å uttrykke at ikke er tilstrekkelig lederskapsopplæring. Setningen bør derfor presiseres i tråd med vårt forslag: «Offisers- og befalsopplæring (kursing) i Heimevernet er normalt ikke tilstrekkelig.» 2

3 I siste ledd i utkastet til 14 foreslår vi følgende alternativ formulering: «Forsvaret kan fastsette andre krav til militær grunnopplæring og utdanning for militært tilsatte uten alminnelig offisers- eller befalsutdanning, men med høyere utdanning fra sivile høyskoler og universiteter, og for sivilt tilsatte med status som stridende.» Både i 2. og 3. ledd er det satt krav ikke bare til opplæring, men også til utdanning. Vi mener også at dette begrepet bør inkluderes i de kravene som skal kunne stilles til militært tilsatte med høyere sivil utdannelse. For denne gruppen er det svært viktig for anerkjennelse at også deres militære opplæring benevnes «utdanning» og ikke bare «grunnopplæring». Dette har vært en viktig sak som gruppen fikk gjennomslag for i ny FPH del B (Forsvarets personellhåndbok del B), se FPH del B punkt Forskriften bør gjenspeile den ordbruken. Videre er det også anerkjent at den opplæring som denne gruppen mottar også er befals- og offisersutdanning, selv om den ikke er nivådannende og er betydelig kortet ned, fordi denne gruppen allerede har en sivil universitets/høyskoleutdanning på normalt fem år eller mer. Det blir derfor ikke riktig å skrive slik forskriften gjør, at disse er «militært tilsatte uten offisers- eller befalsutdanning». De har ikke alminnelig offisers- eller befalsutdanning, men de har offisers- og befalsutdanning innen sin fagsøyle. Av hensyn til anerkjennelse av denne gruppen og for bedre å sikre samsvar mellom forskriften og FPH del B, er det viktig for NJF våre foreslåtte endringer over innarbeides i den endelige forskriften. 3 Innspill til forslaget til Vernepliktsforskriften Til vernepliktsforskriften har vi særlig innspill til kapittel 9 som regulerer vernepliktige akademikere (tidligere VAB). Denne gruppen omfatter blant annet vernepliktige jurister. 3.1 Forslaget til 51 Vi vil foreslå følgende endringer i teksten i 51: 51 Innkalling til tjeneste som vernepliktig akademiker Tjenestepliktige med fullført og bestått sivil akademisk utdanning på minimum bachelor-nivåav betydning for Forsvaret, kan etter Forsvarets behov kalles inn til opplæring og tjeneste som vernepliktige akademikere etter at den sivile utdanningen er fullført. En tjenestepliktig skal innkalles snarest mulig etter at den sivile utdanningen er fullført. Før den sivile utdanningen er fullført, kan tjenestepliktige kalles inn for å få informasjon om tjenesten som offiser eller befal som befal og for å gjennomgå fysiske og medisinske tester. Den tjenestepliktige skal dekke funksjoner i samsvar med sin sivile utdanning. Opplæringen og tjenesten skal som hovedregel vare tolv måneder, men tjenestetiden kan endres hvis Forsvaret har behov for det og den tjenestepliktige samtykker. Den ordinære tjenestetiden kan deles opp hvis Forsvarets behov tilsier det. Leger, tannleger, veterinærer, farmasøyter, psykologer, prester og jurister kan bli kalt inn til tjeneste som varer i inntil 90 dager. Tjenestepliktige som tidligere har gjennomført ordinær førstegangstjeneste kan ved samtykke la seg innkalle til tjeneste som vernepliktig akademiker. For det første mener vi våre forslag til endringer gir en enklere, forkortet og regelteknisk bedre oppbygning av paragrafen. Når det gjelder realitetsendringene vi foreslår, har vi følgende begrunnelse: 3

4 I departementets utkast er formuleringen «sivil akademisk utdanning» benyttet. Vi mener den formuleringen er upresis, og at det vil bli klarere hvilke personellkategorier som er aktuelle for VA-tjeneste dersom formuleringen endres til «fullført og bestått sivil utdanning på minimum bachelor-nivå». Slik formuleringen står i forskriftsutkastet, åpner den i prinsippet opp for at personer kun med grunnfag, mellomfag eller enkeltstående universitetsfag kan være søkbar til VA. Hensikten med Vernepliktige Akademikere er at det skal være akademikere med tilhørighet til en profesjon, se blant annet FPH del B punkt som stiller krav om minimum bachelor for tilsetting som SKMT. VA er springbrettet for ansettelse som SKMT. Det oppnår man bare gjennom en bachelorgrad eller høyere (master eller PhD). Vi mener det er viktig å sette denne nedre grensen i forskriften, også fordi personell under denne ordningen mottar betydelig økonomisk kompensasjon sammenlignet med andre tjenestepliktige (ca ,- + tillegg per år, mot kun dagpenger og dimisjonsgodtgjørelse til andre vernepliktige). Vi tror det er betydelig rom for å utvide VA-ordningen til å omfatte en rekke andre tjenestepliktige kategorier med minimum bachelorgrad fremover. Dette vil kunne gi Forsvaret tilførsel av ung, arbeidsvillig og meget kompetent arbeidskraft. For eksempel til militærpolitiet vil Forsvaret kunne rekruttere VA som har politihøyskole (bachelorgrad). Til etterretningsavdelinger kan personell med lingvistikkgrad (bachelor eller master) i for eksempel russisk eller arabisk være aktuelt. Kjemikere kan være aktuelle som VA innen ammunisjons- og eksplosivtjeneste. Formuleringen «utdanningen av betydning for Forsvaret» er uklar og representerer ikke særlig godt språk. Det som menes er trolig at personellets kompetanse er nyttig eller verdifull for å dekke et behov i Forsvaret. Vi mener derfor at en formulering om at personell kan kalles inn «etter Forsvarets behov» er bedre. Formuleringene «etter Forsvarets behov» og «Forsvarets behov er styrende» er også velkjent og på en standardisert måte benyttet andre steder når det skal angis kriterier for hvem som er aktuelle for innkalling, se for eksempel forskriftsutkastets 14. Vi foreslår derfor denne formuleringen justert. Videre foreslår vi å stryke setningen om personen «skal innkalles snarest mulig etter at den sivile utdanningen er fullført». Vi er enige i at dette vil være det normale, men et er ikke nødvendig å forskriftsfeste en slik begrensende skal-regel. Erfaringen og dagens forvaltningspraksis viser nemlig at mange av for eksempel juristene som blir opptatt som VA har noen års arbeidserfaring for eksempel fra Politiet eller som advokatfullmektig. Det har visst seg svært nyttig å kunne velge personell med noen års arbeidserfaring, da disse har en praktisk erfaring som helt nyutdannede mangler. Med tanke på at personellet i mange tilfeller kun er inne til tjeneste i måneder, er det svært gunstig i de tilfeller vedkommende har noe arbeidserfaring fra før. Da går mindre tid vekk til opplæring og tilvenning til en arbeidssituasjon. Vi antar dette må gjelde enten det er tale om en juridisk saksbehandler, en lege, en språkekspert eller en kjemiker. Dersom formuleringen blir stående vil den representere en unødvendig begrensning for FPVS og de respektive fagmyndighetene som står for utvelgelsen. Dessuten kan formuleringen være konfliktskapende ved at nyutdannede som har svakere akademiske resultater enn søkere med noen års erfaring, kan vise til reglen og kreve at de likevel skal prioriteres fordi regelen tolkes som et fortrinn for nyutdannede fremover dem med noe arbeidserfaring. Vi legger til at lovens ledd uansett gir en begrensing på alder 33 år for innkalling til tjeneste. I utkastet til 2. ledd er det foreslått at lengden på tjenestetiden «normalt er 12 måneder». Praksis er at tjenestetiden i stor utstrekning endres lokalt. Normalt forlenges den fordi både Forsvaret har behov og den tjenestepliktige selv ønsker noe lengre tjeneste. Det er derfor positivt at bestemmelsen her er lagt opp fleksibelt. Det er viktig at dette opprettholdes. 4

5 Formuleringen i siste ledd: «Leger, tannleger, veterinærer, farmasøyter, psykologer, prester og jurister kan bli kalt inn til tjeneste som varer i inntil 90 dager.» er tvetydig og bidrar ikke til et klart regelverk. For personer som søker informasjon om ordningen, kan bestemmelsen slik den er formulert og slik den er plassert i regelverket, tolkes som om at disse gruppene personell (i motsetning til dem som kalles inn for «normalt 12 måneder») kun skal tjenestegjøre i tre måneder (90 dager). Så vidt vi kan forstå gjelder dette innkalling til tjeneste etter at VA-tjenesten er fullført. I så fall er det vel regleteknisk bedre om reglen er plassert sammen med de øvrige reglene som regulerer lengden på repetisjonstjeneste/heimevernstjeneste? Uansett er dette dekket av forskriftens 53. Og slik det nå står er samme regel da gitt i både 51 og 53. For øvrig er hele poenget også dekket av lovens formulering i 27: «Disse tjenestepliktige kan bli pålagt et tillegg til den ordinære tjenestetiden på inntil 90 dager.» Vi anbefaler at reguleringen blir stående i forskriftens 53, men strykes i 51. Som et nytt sisteledd i bestemmelsen foreslår vi følgende inntatt: «Tjenestepliktige som tidligere har gjennomført ordinær førstegangstjeneste kan ved samtykke la seg innkalle til tjeneste som VA.» Forslaget er en direkte oppfølgning av et enstemmig forslag fra Vernepliktsutvalget. Vernepliktsutvalget skriver i sin rapport En fremtidig vernepliktsordning (2015) på side 40: «I enkelte tilfeller brukes VAB-ordningen som rekrutteringsmekanisme for tilsetting i Forsvaret. Interesserte som har gjennomført førstegangstjeneste før de begynte på sin sivile utdanning er nå utelukket fra ordningen, da førstegangstjenesten allerede er avtjent. Dette har i noen tilfelle vist seg å utelukke svært motivert personell. Spesielt er dette uheldig i den grad ordningen brukes som rekrutteringsmekanisme for videre tilsetting i Forsvaret. Det bør derfor åpnes for at interesserte med relevant utdanning bør kunne søke seg til tjeneste som vernepliktig akademisk befal etter villighet, selv om førstegangstjeneste tidligere er avtjent før utdanningen ble påbegynt.» NJF er helt enig med Vernepliktsutvalgets beskrivelse og anbefaling. Vi har sett flere eksempler på at meget motivert og velkvalifiserte søker, ofte de best kvalifiserte, avvises kun med den begrunnelse av at de som 19-åring for eksempel har avtjent førstegangstjeneste som geværsoldat i Hæren. Alle er enige om at ingen kan pålegges førstegangstjeneste to ganger mot sin vilje. Men når en person selv søker og ber om å få tjenestegjøre som VA slår ikke begrunnelsen for vernet mot dobbelt-tjeneste til. VA-tjeneste er lønnet og det inngås en egen arbeidsavtale (forskriftens 52). Under disse forhold og når personen selv har bedt om innkalling, bør det ikke være et prinsipielt hinder for at Forsvaret faktisk velger de beste kvalifiserte og mest motiverte til tjeneste. NJF anbefaler at den enstemmige anbefalingen til vernepliktsutvalget innarbeides i forskriften i tråd med vårt forslag over. 3.2 Forslaget til 52 I forsalget til 52 foreslås ordlyden endret slik: 52 Tjenestevilkår for vernepliktige akademikere Ved tjeneste som ikke er repetisjons- eller heimevernstjeneste, har vernepliktige akademikere samme tjenestevilkår, rettigheter og plikter som øvrige militært tilsatte, med mindre noe annet er særskilt bestemt i reglement el. Vernepliktige akademikerede kan ikke uten samtykke beordres til tjeneste i internasjonale operasjoner. Vernepliktige akademikere skal bære samme uniform og distinksjoner som andre offiserer eller befal i vedkommende forsvarsgren, og med bransjemerke som viser vedkommendes faggruppe. Vernepliktige akademikere skal inngå arbeidsavtale for den pålagte tjenestetiden før opplæringen og tjenesten starter. Departementet fastsetter lønnen til vernepliktige akademikere. 5

6 Utkastet fra departementet legger opp til et prinsipp om at VA skal behandles som andre militært tilsatte. NJF er enig i dette som et utgangspunkt. Imidlertid er det en rekke spørsmål som på grunn av tjenestens særlige karakter må løses på en annen måte for VA, sammenlignet med øvrige militært, fast tilsatte. Dette gjelder en rekke forhold som gjør en forskriftsfestet, unntaksløs likebehandling med andre militært tilsatte uhensiktsmessig. For det første er spørsmålet om feriepenger løst særskilt for denne kategorien. I stedet for at gruppen opptjener rett til feriepenger utbetalt året etter, har VA i stedet 25 betalte fridager i løpet av tjenesteåret. Dette er en bedre løsning for den enkelte og Forsvaret fordi vedkommende opptjener og tar ut godet mens tjenesten pågår, i stedet for at denne utbetaltes flere måneder etter at tjenesten er avsluttet og vedkommende er i arbeid hos andre. Dernest har VA særlige rettigheter til bolig/pendlerbolig. VA vil ved beordring til annet sted enn hjemstedet ha behov for bolig. For å unngå at VA som er beordret til tjeneste står uten bolig, er gruppen gitt rett til bolig utenom ellers gjeldende krav til ansiennitet. Dette er en nødvendig særregel og forutsetning for ordningen, men som igjen viser at VA i enkelte tilfeller må behandles annerledes enn øvrige militær tilsatte. Videre har VA for eksempel ikke krav på uniformsgodtgjørelse, men kun krav på å få utlånt tjenesteuniform (serviceunifrom) ved oppstart av tjenesten. VA opptjener heller ikke pensjonsrettigheter i SPK, selv om dette er et omtvistet spørsmål, hvor NJF mener at pensjonsrettigheter bør opptjenes siden gruppen tilstås lønn. Slik forskriftsutkastet er formulert kunne VA krevd alle tjenestevilkår likt med militært tilsatte, og Forsvaret kunne i en del tilfeller fratatt VA særrettigheter som kategorien er avhengig av for at ordningen skal fungere. Forskriften bør derfor inneholde et forbehold. Setningen om internasjonale operasjoner er justert for å vise at også VA kan delta i INTOPS, dersom det foreligger samtykke. Til 52 foreslår vi videre at følgende presisering vedrørende vernepliktiges uniform og distinksjoner tas inn: «Vernepliktige akademikere skal bære samme uniform og distinksjoner som andre offiserer eller befal i vedkommende forsvarsgren, og med bransjemerke som viser vedkommendes faggruppe.» Formuleringen er en tilnærmet kopi av tilsvarende formulering i Forskrift om beskikkelse av sivilmilitært personell av 30. august Denne forskriften er i sin helhet foreslått opphevet av departementet. NJF kan akseptere dette, men synes da at viktige elementer av denne forskriften bør overføres til den nye forskriftens kapittel som regulerer sivilmilitært personell, nemlig VA. For NJF er det svært viktig at denne bestemmelsen videreføres da enkelte har tatt til orde at VA burde ha avvikende og særskilt uniform/distinksjoner. Begrunnelsen for dette har vært at denne kategorien personell ikke har fullverdig befalsskole eller krigsskole, og derfor må diskrimineres med tanke på uniform og distinksjoner. NJF sammen med blant annet sjef FSAN, Lægeforeningen, Presteforeningen mfl har tatt avstand fra dette og nettopp vist til forskriften av 1946 som har klarlagt rettstilstanden. For å videreføre rettstilstanden på dette området er det meget viktig for NJF at bestemmelsen inkorporeres i ny forskrift. Like etter krigen måtte kvinner i Forsvaret (såkalt LIF-befal) bære helt egne distinksjoner. Dette ble heldigvis avskaffet. NJF ønsker ikke en slik «brennemerkende» ordning for en liten minoritet av befalet og offiserene som VA tross alt utgjør. Den sivile utdanningen til personellet bør 6

7 derimot fremheves på en positiv måte gjennom bruk av bransjemerke, slik forskriften også forutsetter. 3.3 Forslaget til 53 I forslaget til 53 foreslår vi følgende endring: 53 Tilleggstjeneste for vernepliktige akademikere Tjenestepliktige som har fått opplæring som vernepliktige akademikere, kan bli pålagt et tillegg til den ordinære tjenestetiden etter forsvarsloven 27 andre ledd på inntil 90 dager, for å gjennomføre øvelser, kurs og opplæring som er nødvendig for tjenesten. Tillegg «øvelser» vil utvide grunnlaget for gjennomføring av tillegg i ordinær tjeneste. Etter vår mening er «kurs og opplæring» en for snever angivelse av eventuelt tillegg i tjeneste. I en militær sammenheng benyttes nettopp øvelser i stor utstrekning for å lære opp og dyktiggjøre den enkelte. At slike aktiviteter må foregå innen rammen av «kurs og opplæring» synes for snevert formulert og neppe tilsiktet. 3.4 Forslaget til 54 I forslaget til 54 foreslår vi følgende endring: 54 Godskriving av frivillig tjeneste i internasjonale operasjoner Vernepliktige akademikere som utfører frivillig internasjonal tjeneste, i perioden de er innkalt til ordinær tjeneste eller i umiddelbar forlengelse av den, kan få godskrevet inntil seks måneder av tjenesten i internasjonale operasjoner som ordinær tjeneste. Vi antar at det må bero på en inkurie at ordet «internasjonal» ikke er kommet med. Uten dette blir paragrafen uten klar mening. Dessuten bør det fremkomme at internasjonal tjeneste for VA er frivillig. 4 Oppsummering Vi håper Forsvarsdepartementet vil nøye overveie våre innspill til forskriftene. Vi vil med dette også be om et eget møte for å utdype og forklare nærmere våre forslag. Med vennlig hilsen Christopher Andreas Brun Nestleder Norges Juristforbund adv. Forsvaret 7