Matematikkdidaktikk - mastermodul

Transkript

1 NO EN Matematikkdidaktikk - mastermodul Studiet er beregnet for deg som vil ha utvidet kompetanse i matematikk. Studiet behandler en rekke fagdidaktiske problemstillinger, som gir en utvidet faglig forståelse. MATEMATIKKDIDAKTIKK - MASTERMODUL Studiepoeng 30,0 Type studium Kortere studier/kurs Startsemester Høst 2017 Språk Fakultet Studiested Profesjonshøgskole n Bodø Søknadsfrist ØYVIND JACOBSEN BJØRKÅS Studieprogramansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: oyvind.j.bjorkas@nord.no CHARLOTTA MARIA LANGEJAN Studieveileder Rådgiver Tlf: E-post: charlotta.m.langejan@nord.no YRKESMULIGHETER Erfaringsvis er det alltid stort behov for velkvalifiserte matematikklærere i skolen. VIDERE UTDANNING Kan kvalifisere for opptak til studiet Master i tilpassa opplæring. OPPTAKSKRAV Godkjent lærerutdanning inklusiv 60 studiepoeng matematikk med karakteren C eller bedre. Side 1 av 12

2 ELLER Godkjent yrkesfaglærerutdanning inklusiv 60 studiepoeng matematikk med karakteren C eller bedre. Side 2 av 12

3 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2017 Aktuell forskning i matematikkdidaktikk, del 1, mastermodul MAT SP Obligatoriske emner 30 Studiepoeng Vår 2018 Aktuell forskning i matematikkdidaktikk, del 2, mastermodul MAT SP Side 3 av 12

4 Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Mastermodulen består av to emner som gir: En bred innføring i aktuell forskning innenfor matematikkdidaktikk. Temaer som vil bli behandlet er: matematikkfagets verdigrunnlag og historie, tilpassa opplæring i matematikk samt vurdering i matematikk. Det legges i tillegg særlig vekt på forskningsaktiviteten ved Nord universitet som: Kommunikasjon og dialog i matematikkundervisninga og didaktisk planlegging i matematikk. Modulen gir i tillegg også en bred innføring i temaer som: Begynneropplæring i matematikk, affektive sider ved matematikklæring, læremiddelanalyse, bruk av IKT i matematikkundervisning, argumentasjon i matematikkundervisning. Det legges spesiell vekt på undervisning og læring innenfor emner det forskes på ved Nord universitet, som stokastikk eller geometri. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten har avansert kunnskap om noen hovedtemaer i matematikkdidaktisk forskning har inngående forskningsbasert kunnskap om tilpassa opplæring i matematikk, og kan utvikle, gjennomføre og evaluere undervisning i henhold til disse kunnskapene har inngående forskningsbasert kunnskap om begynneropplæring i matematikk kan velge et profesjonsretta tema innen matematikkdidaktikk og foreslå en problemstilling på en reflektert måte Ferdigheter Kandidaten kan analysere og forholde seg kritisk til forskning innen noen hovedtemaer i matematikkdidaktisk forskning kan utvikle, gjennomføre og evaluere tilpassa opplæring i matematikk på forskningsbasert grunnlag kan utvikle, gjennomføre og evaluere forskningsbasert undervisning i begynneroppplæringen kan velge et profesjonsretta tema innen matematikkdidaktikk og foreslå en problemstilling på en reflektert måte Generell kompetanse kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger OPPTAKSKRAV Godkjent lærerutdanning inklusiv 60 studiepoeng matematikk med karakteren C eller bedre. ELLER Godkjent yrkesfaglærerutdanning inklusiv 60 studiepoeng matematikk med karakteren C eller bedre. YRKESMULIGHETER Erfaringsvis er det alltid stort behov for velkvalifiserte matematikklærere i skolen. Side 4 av 12

5 VIDERE UTDANNING Kan kvalifisere for opptak til studiet Master i tilpassa opplæring. UTENLANDSOPPHOLD Nei. KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende regler. Kontakt studieveilederen for mer informasjon om opptak på bakgrunn av realkompetanse. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 5 av 12

6 Emnebeskrivelser (2) Aktuell forskning i matematikkdidaktikk, del 1, mastermodul MAT5008 Emnet gir en bred innføring i aktuell forskning innenfor matematikkdidaktikk. Temaer som vil bli behandlet er: matematikkfagets verdigrunnlag og historie, tilpassa opplæring i matematikk samt vurdering i matematikk. Det legges i tillegg særlig vekt på forskningsaktiviteten ved Nord universitet som: Kommunikasjon og dialog i matematikkundervisninga og didaktisk planlegging i matematikk. Semester avgift og pensumlitteratur. AKTUELL FORSKNING I MATEMATIKKDIDAKTIKK, DEL 1, MASTERMODUL MAT5008 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Obligatorisk i Matematikkdidaktikk, mastermodul. Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø. Profesjonshøgskole n Engelsk og norsk ØYVIND JACOBSEN BJØRKÅS Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: oyvind.j.bjorkas@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 6 av 12

7 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten - har avansert kunnskap om noen hovedtemaer i matematikkdidaktisk forskning - har inngående forskningsbasert kunnskap om tilpassa opplæring i matematikk, og kan utvikle, gjennomføre og evaluere undervisning i henhold til disse kunnskapene Ferdigheter Kandidaten - kan analysere og forholde seg kritisk til forskning innen noen hovedtemaer i matematikkdidaktisk forskning - kan utvikle, gjennomføre og evaluere tilpassa opplæring i matematikk på forskningsbasert grunnlag Generell kompetanse - kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger FORKUNNSKAPSKRAV Godkjent lærerutdanning inklusiv 60 studiepoeng matematikk med karakteren C eller bedre. ELLER Godkjent yrkesfaglærerutdanning inklusiv 60 studiepoeng matematikk med karakteren C eller bedre. UNDERVISNINGSFORM Campus-undervisning. Nett- og samlingsbasert undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Samlinger med forelesninger på campus, mellomperiodeoppgaver. Side 7 av 12

8 PENSUM Alrø, H. og Skovsmose, O. (2004) Dialogue and learning in mathematics education. Kluwer. Kap. 1, 2, 3, s. Andrews, P. og Rowland, T.,red. (2014). Masterclass in mathematics education. International perspectives on teaching and learning. Bloomsbury. Kap. 1, 2, 3, 7, 8, 15, 16, s. Boaler, Jo (2016). Designing mathematics classes to promote equity and engagement. Journal of mathematical behavior 41, s s. Ernest, P. (2000). Why teach mathematics? I S. Bramall og J. White, red. Why learn maths? London: Institute of education, s. Hersh, R. (1995). Fresh breezes in the philosophy of mathematics. American mathematical monthly, 102 (7) s. Johnsen-Høines, M. og Rangnes, T. R. (2012). Å endre matematikkundervisningen et risikoforetak. I M. Johnsen-Høines og H. Alrø (red.) Læringssamtalen i matmeatikkfagets praksis bok 1. Caspar forlag. 15 s. Lerman, S. (2000). The social turn in mathematics education research. I J. Boaler (red.) Multiple perspectives on mathematics teaching and learning. Westport, CT: Ablex, s. Lerman, S. (2001). Accounting for accounts of learning mathematics: reading the ZPD in videos and transcripts. I D. Clarke, red. Perspectives on meaning in mathematics and science classrooms. Dordrecht, Netherlands: Kluwer, s. Morgan, C. og Watson, A. (2002). The interpretative nature of teachers assessments of students mathematics: Issues for equity. Journal for research in mathematics education 33(2), s. Steffe, L. P. (2004). On the construction of learning trahectories of children: the case of commensurate fractions. Mathematical thinking and learning 6 (2), s. Van den Heuvel-Panhuizen, M. og Becker, J. P. (2003). Towards a didactical model for assessment design in mathematics education. I A. J. Bishop, K. Clements, C. Keitel, J. Kilpatrick og F. K. S. Leung, red. Second international handbook of mathematics education. Dordrecht, Netherlands: Kluwer, s. Spesialpensum for presentasjonen av selvvalgt fordypningstema, 250 s. Anbefalt litteratur: Kommer senere. PRAKSIS Nei. Side 8 av 12

9 Aktuell forskning i matematikkdidaktikk, del 2, mastermodul MAT5009 Emnet gir en bred innføring i aktuell forskning innenfor matematikkdidaktikk. Temaer som vil bli behandlet er: Begynneropplæring i matematikk, affektive sider ved matematikklæring, læremiddelanalyse, bruk av IKT i matematikkundervisning, argumentasjon i matematikkundervisning. Det legges spesiell vekt på undervisning og læring innenfor emner det forskes på ved Nord universitet, som stokastikk eller geometri. Semester avgift og pensumlitteratur. AKTUELL FORSKNING I MATEMATIKKDIDAKTIKK, DEL 2, MASTERMODUL MAT5009 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Obligatorisk i Matematikkdidaktikk, mastermodul. Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø. Profesjonshøgskole n Engelsk og norsk ØYVIND JACOBSEN BJØRKÅS Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: oyvind.j.bjorkas@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 9 av 12

10 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten - har avansert kunnskap om noen hovedtemaer i matematikkdidaktisk forskning - har inngående forskningsbasert kunnskap om begynneropplæring i matematikk - kan velge et profesjonsretta tema innen matematikkdidaktikk og foreslå en problemstilling på en reflektert måte Ferdigheter Kandidaten - kan analysere og forholde seg kritisk til forskning innen matematikkdidaktikk - kan utvikle, gjennomføre og evaluere forskningsbasert undervisning i begynneroppplæringen - kan velge et profesjonsretta tema innen matematikkdidaktikk og foreslå en problemstilling på en reflektert måte Generell kompetanse - kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger FORKUNNSKAPSKRAV Godkjent lærerutdanning inklusiv 60 studiepoeng matematikk med karakteren C eller bedre. ELLER Godkjent yrkesfaglærerutdanning inklusiv 60 studiepoeng matematikk med karakteren C eller bedre. UNDERVISNINGSFORM Campus-undervisning. Nett- og samlingsbasert undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Samlinger med forelesninger på campus, mellomperiodeoppgaver. Side 10 av 12

11 PENSUM Ahl, L., Gunnarsdóttir, G. H., Koljonen, T. & Pálsdóttir, G. (2015). How teachers interact and use teacher guides in mathematics cases from Sweden and Iceland. Nordic Studies in Mathematics Education, 20 (3 4), s. Andrews, P. og Rowland, T.,red. (2014). Masterclass in mathematics education. International perspectives on teaching and learning. Bloomsbury. Kap. 4, 5, 6, 9, 10, 11, s. Carruthers, E., & Worthington M. (2006). Children's Mathematics : Making Marks, Making Meaning..(kap. 6-7, s ) London: Sage Publications (50 sider) Drijvers, P., Doorman, M., Boon, P. Reed, H. og Gravemeijer, K. (2010). The teacher and the tool: instrumental orchestrations in the technologyrich mathematics classroom. Educational studies in mathematics, 75 (2), s. Kongelf, T. R. (2015). Introduksjon av algebra i matematikkbøker for ungdomstrinnet i Norge. Nordic Studies in Mathematics Education, 20 (3-4), s. Lepik, M., Grevholm, B. & Viholainen, A. (2015). Using textbooks in the mathematics classroom the teachers view. Nordic Studies in Mathematics Education, 20 (3 4), s. Opsvik, F. og Skorpen, L. B. Matematisk kvalitet i undervisning. Nordic Studies in Mathematics Education, 19 (3-4), s. Rowland, T., Huckstep, P. og Thwaites, A. (2005). Elementary teacher s mathematics subject knowledge: the Knowledge quartet and the case of Naomi. Journal of mathematics teacher education, 8 (3), s. Ruthven, K., Deaney, R. og Hennessy, S. (2009). Using graphing software to teach about algebraic forms: a study of technology-supported practice in secondary-school mathematics. Educational studies in mathematics, 71 (3), s. Wijaya, A., van den Heuvel-Panhuizen, M., Doorman, M. (2015). Opportunity-to-learn context-based tasks provided by mathematics textbooks. Educational studies in mathematics 89, s s. Zan, R., Brown, L., Evans, J. og Hannula, M. S. (2006). Affect in mathematics education: an introduction. Educational studies in mathematics, 63 (2), s. Spesialpensum for oppgaven, 250 s. Anbefalt litteratur: Kommer senere. PRAKSIS Nei. Side 11 av 12

12 Side 12 av 12