Norske IKT-bedrifter og virkemiddelapparatet. Erik W. Jakobsen Managing Partner Menon Rapport levert 8. januar 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norske IKT-bedrifter og virkemiddelapparatet. Erik W. Jakobsen Managing Partner Menon Rapport levert 8. januar 2007"

Transkript

1 Norske IKT-bedrifter og virkemiddelapparatet Erik W. Jakobsen Managing Partner Menon Rapport levert 8. januar

2 Rapportens innhold 1. Fakta om undersøkelsen 2. Bedriftene i spørreundersøkelsen Segmentfordeling Geografiske markeder Kundetyper Utviklingsfase 3. Virkemidler kunnskap, bruk og ønsker for fremtiden Hvilke utfordringer bedriftene ønsker at virkemiddelapparatet skal hjelpe dem å løse Hele utvalget Forskjeller mellom segmenter Forskjeller mellom bedrifter i ulike utviklingsfaser Forskjeller mellom bedrifter med ulike visjoner/ambisjoner 4. FoU-intensitet og innovasjon Hele utvalget Forskjeller mellom segmenter Forskjeller mellom bedrifter i ulike utviklingsfaser 2

3 1. OM UNDERSØKELSEN Formålet med prosjektet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for Innovasjon Norge arbeid overfor norske bedrifter innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (heretter IKT). Bedriftenes behov for tjenester fra virkemiddelapparatet varierer med hvilken utviklingsfase de er i, hvilket segment de tilhører, hvor FoU-intensive og internasjonale de er. Innsikt om disse sammenhengene kan styrke Innovasjon Norges evne til å målrette informasjon og tjenestetilbud bedre og derigjennom bidra til å forbedre bedriftenes konkurranseevne. Det er tidligere gjort en tilsvarende undersøkelse i offshorenæringen, og det gjøres systematiske sammenligninger av resultater mellom de to næringene. En hovedkonklusjon fra disse sammenigningene er at forskjellene er mye større innad i næringene enn mellom dem. Undersøkelsen er basert på et register over IKT-bedrifter som Innovasjon Norge har bygget opp selv. Registeret inneholder omtrent bedrifter. Bedriftene er inkludert på foretaksnivå, ikke konsernnivå, noe som innebærer at konsern med datterselskaper kan være representert med mer enn én bedrift i registeret. Et spørreskjema ble utviklet for å kartlegge egenskaper ved norske IKT-bedrifter og deres forhold til ulike typer offentlige virkemidler. Skjemaet er inkludert i vedlegg til denne rapporten. Registeret inneholder epost-adresser til daglig leder i om 1890 bedrifter. Et informasjonsbrev med invitasjon til å delta i spørreundersøkelsen ble sendt via epost til disse adressene. Vi mottok feilmeldinger på om lag 300 av disse. 535 bedrifter fylte ut spørreskjemaet Av disse var 5 for ufullstendige til å bli inkludert i analysene, hvilket betyr at analysene er basert på 530 respondenter. Dette tilsvarer en reell responsrate på 33,8 prosent. Vi har ikke mulighet til å vurdere representativiteten i utvalget, fordi vi mangler relevante data om populasjonen. Utvalget er imidlertid stort, og vi har ingen grunn til å tro at det inneholder vesentlige skjevheter i forhold til populasjonen. 3

4 Bedriftene i spørreundersøkelsen Segmentfordeling Geografiske markeder - internasjonalisering Kundetyper Utviklingsfase 4

5 Segmentfordeling Bedriftene ble bedt om å beskrive sin egen virksomhet, ved å sette inntil tre kryss på 10 forhåndspesifiserte segmenter pluss annet. De 530 bedriftene har til sammen satt 1223 kryss, det vil si i overkant av to segmenter per bedrift. Nesten 350, det vil si omtrent 1/3 av bedriftene, har krysset av for programutvikling. 82 prosent av disse har imidlertid krysset av for minst et annet segment også, så kun 60 bedrifter er rene programutviklingsselskaper. Omtrent 140 bedrifter er en kombinasjon av programvareutvikling og konsulent-/rådgivning Handel og IT-industri er de to minste segmentene målt i antall bedrifter 23 bedrifter har kun definert seg som annet, mens 66 bedrifter har annet i kombinasjon med en eller to spesifiserte segmenter Antall bedrifter som driver innen følgende segmenter: Annet Programvareutvikling Konsulent/rådgivning Systemintegrasjon Digitalt innhold Datadrift (for eksempel drift av sentraler) Kurs og undervisning Telekommunikasjon Utstyr sammenstilling/distribusjon Handel detalj- og engros IT-industri (produksjon av komponenter og utstyr)

6 Geografiske markeder Bedriftene i utvalgte har et typisk nasjonalt nedslagsfelt; halvparten av omsetningen kommer fra kunder utenfor eget fylke men i Norge Kunder i markeder utenfor Norge står for snaut ¼ av omsetningen til bedriftene Disse fordeler seg på kunder i; Europa 14%, Asia 4%, og resten av verden 6%. De fleste IKT-bedrifter betjener internasjonale markeder gjennom eksport kun 18% går gjennom datterselskaper i andre land. 13% av bedriftene i hele utvalget (26,5% av de som har omsetning fra internasjonale markeder) har datterselskaper i andre land Fordeling av omsetning på ulike geografiske markeder 4 % 6 % Andel av omsetning fra eget fylke 27 % 14 % Andel av omsetning fra resten av Norge Andel av omsetning fra Europa (uten Norge) Andel av omsetning fra Asia Andel av omsetning fra resten av verden 49 % 6

7 Kundetyper Kakediagrammet bekrefter forståelsen av IKT som en infrastrukturell næring i Norge omstningen er jevnt fordelt over hele norsk arbeidsliv 82% av omsetningen kommer fra næringslivet 18% fra offentlig forvaltning Størst er omsetningen innad i IKT-næringen og i handel Fordeling av utvalgets omsetning på kunder i Andre næringer 13 % Offentlig forvaltning 18 % IKT 13 % Olje- og gassnæringen 8 % Handel 13 % Maritim næring 6 % Industri 11 % Helse, medisin, biotek 5 % Bank og finans 7 % Bygg og anlegg 6 % 7

8 Omsetning og ansatte i segmentene IKT-bedriftene er små, medianbedriften (midterste observasjon) i hele utvalget har 8 ansatte og 8 MNOK i omsetning. Gjennomsnittsbedriften er vesentlig større, 37 MNOK i omsetning og 26 ansatte. Medianbedriften benyttes fordi den gir et riktigere bilde av størrelsen til den typiske bedrift i hvert bedrift. Det er små variasjoner mellom segmentene, særlig med henblikk på ansatte varierer mellom 6 og 11 millioner kroner Programvareutvikling Konsulent/rådgivning Annet Systemintegrasjon Antall ansatte totalt i Venstre akse Antall ansatte i medianbedriften i 2005 Handel Datadrift Digitalt innhold Telekommunikasjon Kurs og undervisning IT-industri Utstyr Bedriftene innen IT-industri er størst (11 ansatte og 21 millioner i omsetning), mens datadrift-bedriftene er minst (6 millioner i omsetning og 6 ansatte). Målt i omsetning er programutvikling og konsulent/rådgivning de to største segmentene i utvalget med henholdsvis 8 og 6 milliarder kroner i omsetning. Programutviklingsbedriftene har mer enn ansatte Programvareutvikling Konsulent/rådgivning Sum omsetning alle bedirfter i utvalget. MNOK Venstre akse Medianbedriftens omsetning. MNOK 2005 Handel Systemintegrasjon Annet Telekommunikasjon Utstyr Datadrift IT-industri Digitalt innhold Kurs og undervisning

9 Offshorebedriftenes størrelse sammenlignet med IKT-bedriftene Offshorebedriftene er noe større enn IKT-bedriftene, og det er betydelig større størrelsesforskjeller mellom segmentene. Den samlede omsetningen blant bedriftene i samlekategorien annet er 22,5 milliarder kroner. Utstyrsprodusenter er den nest største gruppen med drøyt 15 milliarder kroner i omsetning. Marine tjenester, (supply, ankerhåndtering, seismikk og reservoaranalyse) er de to minste segmentene. Fabrikasjonsbedriftene (kun 17) er de største i utvalget. Medianbedriften hadde 44 millioner kroner i omsetning, og gjennomsnittsbedriften 203 millioner) Segmentets samlede omsetning (i MNOK, venstre akse) Medianbedriftens omsetning (i MNOK, høyre akse) Annet Utvikling, produksjon og installasjon av tekniske produkter Enigeneering og prosjektledelse Drift, vedlikehold og modifikasjon Grossist- eller detaljforhandler av utstyr Boring og brønntjenester Utstyr, moduler og systemer for undervannsinstallasjoner Teknologiutvikling, forskning og utdanning IKT/systemleveranser Fabrikasjon av plattformer/moduler/større systempakker Supply, ankerhåndtering og andre marine tjenester Seismikk og reservoaranalyse

10 IKT-bedrifter på internasjonale markeder Programvareselskaper står for 35 prosent av IKT-bedrifters omsetning i markeder utenfor Norge De fleste IKT-bedrifter betjener internasjonale markeder gjennom eksport kun 18% går gjennom datterselskaper i andre land. Handelsbedriftene har høyest andel fra datterselskaper i andre land (28%). Den største internasjonaliseringsgraden finner vi i IT-industri (42%); 12% av disse bedriftenes omsetning kommer fra asiatiske markeder (drøyt 200 MNOK), 30 millioner mer enn programvareselskaper Datadrift er minst internasjonal; kun 4% av omsetningen fra markeder utenfor Norge Omsetning fra internasjonale markeder blant IKT-bedrifter Andel av bedriftenes totale omsetning fra internasjonale markeder Kurs og undervisning Datadrift Digitalt innhold Eksport i MNOK Omsetning fra datterselskaper i andre land til markeder utenfor Norge Datadrift Kurs og undervisning Konsulent/rådgivning Andel av omsetning fra Europa (uten Norge) Andel av omsetning fra Asia Andel av omsetning fra resten av verden Utstyr Utstyr Systemintegrasjon Handel Telekommunikasjon Systemintegrasjon Handel Digitalt innhold IT-industri Telekommunikasjon Konsulent/rådgivning Programvareutvikling Annet Annet Programvareutvikling IT-industri % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 10

11 Internasjonalisering i ulike segmenter av IKT-næringen Omsetning fra markeder utenfor Norge I form av eksport MNOK i 2005 I form av omsetning fra datterselskaper i andre land Omsetning fra asiatiske markeder Internasjonal andel av total omsetning i segmentet Andeler Segmentets andel av internasjonal omsetning Programvareutvikling % 35 % Annet % 11 % Konsulent/rådgivning % 11 % IT-industri % 11 % Handel % 9 % Telekommunikasjon % 8 % Systemintegrasjon % 7 % Utstyr % 5 % Digitalt innhold % 3 % Datadrift % 2 % Kurs og undervisning % 1 % Total %** 100 % ** Tabellen viser gjennomsnittstall for hvert segment og for næringen som helhet. Tidligere har vi vist at 24% av omsetningen til næringen kommer fra markeder utenfor Norge. Differansen mellom disse 24% og 17% i denne tabellen skyldes at store bedrifter er noe mer internasjonalisert enn små bedrifter er, slik at den internasjonale andelen for hele næringen er høyere enn gjennomsnittlig internasjonal andel for hver bedrift. 11

12 Internasjonalisering til Asia 63 av 520 bedrifter har inntekter fra asiatiske markeder 5 av bedriftene har mer enn halvparten av omsetningen fra asiatiske markeder 26 bedrifter (3,3%) har mer enn 10% av omsetningen fra asiatiske markeder 2 av bedriftene har mer enn 100 MNOK av omsetningen fra asiatiske markeder 14 bedrifter har mer enn 10 MNOK av omsetningen fra asiatiske markeder 12

13 Bedriftenes utviklingsfase Hovedtyngden av bedriftene er i en ekspansjons/- internasjonaliseringsfase Overraskende mange (nesten 25%) definerer bedriftens utvikling som konsolidering/modning Overraskende få oppstartsbedrifter, kun 4%, men mange i kommersialiseringsfase Hos offshorebedrifter er forholdet mellom oppstart og kommersialisering nær 1:1, mens det er mer enn 1:3 innenfor IKT. Det kan tyde på at kommersialiseringsprosessene er tyngre innen offshore enn IKT. Dette underbygges av at offshorebedriftene har flere ansatte per bedrift i kommersialiseringsfasen men lavere omsetning per ansatt % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Antall bedrifter i ulike utviklingsfaser blant IKT-bedrifter Oppstart Kommersialisering Ekspansjon/ internasjonalisering Andelen bedrifter i ulike utviklingsfaser blant offshore- og IKT-bedrifter IKT Offshore Oppstart Kommersialisering Ekspansjon/ internasjonalisering Konsolidering/ modning Konsolidering/ modning Revitalisering/ restrukturering Revitalisering/ restrukturering 13

14 Born globals Internasjonaliseringsandelen varierer lite mellom bedrifter i ulike faser. Oppstartsbedriftene har nesten 15% av omsetningen fra internasjonale markeder, mens bedrifter i konsoliderings-/modningsfasen kun har 12%. Det ser med andre ord ut til at norske IKT-bedrifter følger internasjonaliseres fra de fødes, med andre ord at det er en betydelig andel born global -bedrifter. Ser vi på andelen lokalt salg (eget fylke), er den omtrent like høy i alle utviklingsfaser, med unntak av ekspansjons-/internasjonaliseringsfasen Geografisk fordeling av salg blant bedrifter i ulike utviklingsfaser 45 % Internasjonalt salg som andel av bedriftens omsetning Lokalt salg (eget fylke) som andel av bedriftens omsentning 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Oppstart Kommersialisering Ekspansjon/ internasjonalisering Konsolidering/ modning Revitalisering/ restrukturering 14

15 Tidligfase- og senfasebedrifter i ulike deler av IKT-næringen I hele IKT-næringen er det nesten dobbelt så mange senfase- som tidligfasebedrifter Størst andel tidligfasebedrifter finner vi i kurs og undervisning og programutvikling. Det er faktisk 80 tidligfasebedrifter som driver med programutvikling IT-industri er i den andre enden av skalaen; ingen oppstart og kun 1 kommersialiseringsbedrift Handelsbedriftene har den største andelen senfasebedrifter, blant annet fordi dette segmentet har den laveste andelen bedrifter i ekspansjons-/ internasjonaliseringsfasen Andelen tidlig- og senfase-bedrifter i ulike segmenter av IKT-næringen Hele IKT-næringen Kurs og undervisning Programvareutvikling Konsulent/rådgivning Systemintegrasjon Digitalt innhold Telekommunikasjon Datadrift (for eksempel drift av sentraler) Annet Utstyr sammenstilling/distribusjon Handel detalj- og engros IT-industri (produksjon av komponenter og utstyr) Sen-fase (konsolidering og restrukturering Tidlig-fase (oppstart og kommersialisering) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 15

16 Nøkkeltall for IKT- og offshorebedrifter i ulike utviklingsfaser Det er overraskende mange likhetstrekk mellom bedriftene i ulike utviklingsfaser i IKT- og offshorenæringen Likheter: Omtrent like stor andel bedrifter i hver fase Omtrent lik omsetning per bedrift og per ansatt i tidlig-fase (oppstart og kommersialisering) Forskjeller: Offshoreleverandørene er større enn IKT-bedrifter i sene faser IKT-bedrifter Antall bedrifter Andel av bedriftene Omsetning (MNOK) Antall ansatte Omsetning per ansatt Omsetning per bedrift Ansatte per bedrift Oppstart 22 4 % Kommersialisering % Ekspansjon/internasjonalisering % Konsolidering/modning % Revitalisering/restrukturering % % Offshoreleverandører Antall bedrifter Andel av bedriftene Omsetning (MNOK) Antall ansatte Omsetning per ansatt Omsetning per bedrift Ansatte per bedrift Oppstart 22 6 % Kommersialisering 32 8 % Ekspansjon/internasjonalisering % Konsolidering/modning % Revitalisering/restrukturering % %

17 Offentlige virkemidler kjennskap, bruk og ønsker a. Hele utvalget b. Forskjeller mellom segmenter c. Forskjeller mellom bedrifter i ulike utviklingsfaser 17

18 Utfordringer bedrifter ønsker hjelp til å løse 278 bedrifter mer enn 50 prosent ønsker hjelp fra det offentlige virkemiddelapparatet til markedsføring Nesten like mange ønsker hjelp til finansiering av investeringer og/eller internasjonal ekspansjon Langt flere IKT-bedrifter enn offshorebedrifter ønsker hjelp til forretningsutvikling og strategi (henholdsvis 40% og 22%) Effektivisering av interne prosesser er det svært få IKT-bedrifter (i likhet med offshorebedrifter) som ønsker hjelp til fra virkemiddelapparatet) Andelen av IKT-bedrifter som ønsker hjelp av offentlige virkemidler til følgende utfordringer Markedsføring Finansiering av investeringer og/eller internasjonal ekspansjon Forretningsutvikling/strategi FoU Bygge internasjonale relasjoner IPR (patenter, merkevare, åndsverk osv) Juridisk rådgivning Finansiell rådgivning Prosesseffektivitet 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 18

19 Det er store forskjeller mellom bedrifter i ulike utviklingsfaser i hva de ønsker hjelp til fra virkemiddelapparatet: Oppstartbedrifter har totalt sett størst behov for hjelp; det skyldes at de har den minst komplette ressursbasen og står overfor størst usikkerhet Oppstartbedrifter (og til dels bedrifter i kommersialiseringsfasen) ønsker mer hjelp til IPR, interne prosesser og rådgivning (øverste tabell) Modne bedrifters ressurser er tilpasset de markeder og den kontekst de opererer innenfor, så usikkerheten er liten og de har minst behov for hjelp fra virkemiddelapparatet. Bedrifter i ekspansjons- /internasjonaliseringsfasen har lagt strategi og bygget kunnskapsressurser, men de har behov for utvikling/innovasjon og tilgang til internasjonale markeder (nederste figur) Bedrifter i revitaliserings- /restruktureringsfasen har behov for å stake ut ny strategisk kurs (nederste figur), innovere og effektivisere interne prosesser (øverste figur) 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andelen bedrifter i ulike utviklingsfaser som ønsker hjelp til følgende utfordringer IPR (patenter, merkevare, åndsverk osv) Oppstart Kommersialisering Ekspansjon/ internasjonalisering Konsolidering/modning Revitalisering/ restrukturering Prosesseffektivitet Juridisk rådgivning Andelen bedrifter i ulike utviklingsfaser som ønsker hjelp til følgende utfordringer Oppstart Ekspansjon/ internasjonalisering Revitalisering/ restrukturering Kommersialisering Konsolidering/modning Forretningsutvikling/strategi Bygge internasjonale relasjoner FoU 19

20 Utfordringer som IKT-bedrifter ønsker hjelp til fra virkemiddelapparatet (første tabell i antall, andre tabell i prosent) Oppstart Kommersialisering Ekspansjon/ internasjonalisering Konsolidering/mo dning Revitalisering/ restrukturering IPR (patenter, merkevare, åndsverk osv) Prosesseffektivitet Markedsføring Forretningsutvikling/strategi Finansiering av investeringer og/eller internasjonal ekspansjon Finansiell rådgivning Juridisk rådgivning Bygge internasjonale relasjoner FoU Sum i hver utviklingsfase Antall bedrifter Antall utfordringer per bedrift 3,55 3,33 2,83 2,08 2,94 2,75 Totalt Oppstart Kommersialisering Ekspansjon/ internasjonalisering Konsolidering/modnin g Revitalisering/ restrukturering IPR (patenter, merkevare, åndsverk osv) 45 % 30 % 24 % 12 % 27 % 23 % Prosesseffektivitet 18 % 10 % 6 % 9 % 17 % 9 % Markedsføring 59 % 65 % 51 % 45 % 53 % 52 % Forretningsutvikling/strategi 59 % 50 % 32 % 39 % 53 % 40 % Finansiering av investeringer og/eller internasjonal ekspansjon 64 % 64 % 54 % 29 % 61 % 49 % Finansiell rådgivning 27 % 19 % 16 % 14 % 19 % 17 % Juridisk rådgivning 27 % 21 % 18 % 15 % 9 % 17 % Bygge internasjonale relasjoner 32 % 40 % 40 % 20 % 20 % 33 % FoU 23 % 34 % 42 % 25 % 34 % 35 % Gjennomsnitt i hver utviklingsfase 39 % 37 % 31 % 23 % 33 % 1455 Antall bedrifter Antall utfordringer per bedrift 3,55 3,33 2,83 2,08 2,94 2,75 Totalt 20

21 Kjennskap til og bruk av offentlige virkemidler Skattefunn er det virkemiddelet som er mest benyttet av IKT-bedriftene. 45% av bedriftene har benyttet det nøyaktig lik andel som hos offshoreleverandører De fleste virkemidlene er lite kjent (og benyttet), noe lavere enn blant offshoreleverandører (henholdsvis 53% mot 50% i gjennomsnitt) Jeg kjenner ikke til det Jeg har benyttet det Skattefunn (Forskningsrådet/Innovasjon Norge) Lån og tilskudd Utviklingskontrakter (IFU/OFU) Forskningsrådsprogrammer Europeiske forskningsprogrammer (EUs rammeprogrammer) Støtte til internasjonal markedstilgang Deltagelse på messer Nettverksprogrammer (f.eks Arena, Connect, Centre of Expertise) Internettbasert info (feks Veiledningskontoret for Oppfinnere Eksportgarantier 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 21

22 Ønsker om bruk av offentlige virkemidler Skattefunn er det mest populære av virkemidlene. Mer overraskende er at nesten like mange (23 mot 20%) ønsker å delta i europeiske forskningsprogrammer som Forskningsrådets programmer. Det er ikke overraskende at bedrifter som kun opererer i nasjonale markeder, ikke har interesse av eksportgarantier og støtte til internasjonal markedstilgang. Kun 11 prosent av bedriftene som har internasjonalt salg, har fått støtte til internasjonal markedstilgang og kun 2 prosent har benyttet Innovasjon Norges eksportgarantier, begge deler svært lavt. Henholdsvis 53% og 17% av bedrifter som har internasjonalt salg ønsker støtte til internasjonal markedstilgang og eksportgarantier, mot 24% og 5% blant bedrifter som ikke har internasjonalt salg. Ønsker du å benytte virkemiddelet i fremtiden? Skattefunn (Forskningsrådet/Innovasjon Norge) Støtte til internasjonal markedstilgang Lån og tilskudd (etablerer, bedriftsutvikling, teknologiutvikling) Deltagelse på messer Utviklingskontrakter (IFU/OFU) Internettbasert info (for eksempel Forskningsrådsprogrammer Ja Nei Europeiske forskningsprogrammer (EUs rammeprogrammer) Nettverksprogrammer (Arena, Connect, NCE) Eksportgarantier Veiledningskontoret for Oppfinnere 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 22

23 Etterspørselsgap Etterspørselsesgap beregnes som differansen mellom andelen bedrifter som ønsker å benytte et virkemiddel og andelen som allerede har benyttet det Etterspørselsgapet er størst for Støtte til internasjonal markedstilgang og messedeltakelse. Nesten 40 prosent av bedriftene ønsker å benytte disse virkemidlene, men kun 6 og 5 prosent har benyttet dem. Selv om Skattefunn er det virkemiddelet som flest bedrifter ønsker å benytte i fremtiden, er differansen mellom de som ønsker å benytte virkemiddelet og de som allerede har gjort det, liten (kun 16%). Dette er med andre ord et virkemiddel som både er populært, godt kjent og tilgjengelig. Andelen bedrifter som har benyttet et virkemiddel og andelen som ønsker å benytte det i frem tiden. Sortert etter "etterspørselsgap" Støtte til internasjonal markedstilgang Deltagelse på messer Internettbasert info (for eksempel Lån og tilskudd (etablerer, bedriftsutvikling, teknologiutvikling) Utviklingskontrakter (IFU/OFU) Nettverksprogrammer (Arena, Connect, NCE) Skattefunn (Forskningsrådet/Innovasjon Norge) Forskningsrådsprogrammer Europeiske forskningsprogrammer (EUs rammeprogrammer) Eksportgarantier Har benyttet virkemiddelet Ønsker å benytte virkemiddelet i fremtiden Veiledningskontoret for Oppfinnere 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 23

24 Etterspørsgap blant IKT- og offshorebedrifter Det er mange likhetstrekk mellom IKT- og offshorebedriftenes ønske om virkemidler; for begge grupper er støtte til internasjonal markedstilgang og messedeltakelse de mest populære virkemidlene og der etterspørselsgapet er størst Det er likevel noen forskjeller; interessen for eksportgarantier er vesentlig større for offshore- enn for IKTbedrifter (henholdsvis 22 og 11%) og gapet er 9 prosent for offshorebedriftene. Dette skyldes trolig at internasjonaliseringsgraden er høyere blant offshorebedriftene og at de i større grad leverer investeringsprodukter Ønsket om lån og tilskudd er også klart høyere blant offshorebedriftene. Like mange IKT- som offshorebedrifter har benyttet det (18%), men 9% flere offshore-bedrifter ønsker å benytte det i fremtiden. "Etterspørselsgap" for IKT- og offshorebedrifter Støtte til internasjonal markedstilgang Deltagelse på messer Internettbasert info (for eksempel Lån og tilskudd (etablerer, bedriftsutvikling, teknologiutvikling) Utviklingskontrakter (IFU/OFU) Nettverksprogrammer (Arena, Connect, NCE) Skattefunn (Forskningsrådet/Innovasjon Norge) Forskningsrådsprogrammer Europeiske forskningsprogrammer (EUs rammeprogrammer) Etterspørselsgap offshorebedrifter Etterspørselsgap IKT-bedrifter Eksportgarantier Veiledningskontoret for Oppfinnere 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 24

25 BEDRIFTER SOM IKKE BENYTTER OFFENTLIGE VIRKEMIDLER 70 prosent av handelsbedriftene har ikke benyttet et eneste offentlig virkemiddel (også i offshore er handelsbedrifter de som i minst grad bruker offentlige virkemidler, 60%) Bedrifter som ikke har benyttet offentlige virkemidler er mindre internasjonale enn de som har benyttet virkemidler (henholdsvis 10% og 23% andel av omsetning fra markeder utenfor Norge) Blant IKT/systemleveranse-bedrifter innenfor offshorebransjen (34 bedrifter) er andelen som ikke har benyttet offentlige virkemidler kun 13 prosent, mens gjennomsnittet i IKT-næringen er 44% Andel av bedriftene som ikke har benyttet noen (av de nevnte) offentlig virkemidler Handel detalj- og engros Utstyr sammenstilling/distribusjon Kurs og undervisning Telekommunikasjon Datadrift (for eksempel drift av sentraler) Konsulent/rådgivning Systemintegrasjon Annet IT-industri (produksjon av komponenter og utstyr) Digitalt innhold Programvareutvikling IKT-/systemleverandører innen offshorenæringen Gjennomsnitt hele næringen 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 25

26 Andeler av IKT-bedrifter i ulike segmenter som har benyttet offentlige virkemidler Alle andeler større enn 5% er uthevet (bold); andeler mellom 10 og 25% er markert i mellomblått, mens andeler større enn 25% er mørkeblå Det er relativt små forskjeller mellom segmentene i bruken av offentlige virkemidler generelt (forskjellene er større blant offshoreleverandører) Det er imidlertid relativt store forskjeller mellom segmentene i bruken av innovasjonsrettede virkemidler (IFO/OFU, forskningsrådsprogrammer og Europeiske forskningsprogrammer) IT-industri skiller seg fra de andre ved å ha benyttet internasjonale og innovasjonsrettede virkemidler mer enn andre; (størst på IFU/OFU, eksportgarantier, internettbasert info, støtte til internasjonal markedstilgang og Europeiske forskningsprogrammer) Andelen bedrifter som har benyttet følgende virkemidler Veiledningskontoret for Oppfinnere Lån og tilskudd Støtte til internasjonal markedstilgang Deltagelse på messer Nettverksprogrammer (Arena, Connect, NCE) Internettbasert info Eksportgarantier Utviklingskontrakter (IFU/OFU) Skattefunn (Forskningsrådet/Innov Forskningsrådspro asjon Norge) grammer Europeiske forskningsprogrammer (EUs rammeprogram) Programvareutvikling 1 % 22 % 8 % 7 % 4 % 3 % 2 % 15 % 59 % 13 % 10 % IT-industri 0 % 10 % 11 % 7 % 3 % 11 % 7 % 21 % 52 % 7 % 21 % Utstyr sammenstilling/distribusjon 6 % 10 % 4 % 12 % 0 % 0 % 2 % 10 % 24 % 2 % 4 % Konsulent/rådgivning 1 % 14 % 3 % 3 % 3 % 2 % 0 % 7 % 42 % 9 % 3 % Handel detalj- og engros 0 % 9 % 0 % 2 % 0 % 2 % 0 % 7 % 19 % 0 % 2 % Telekommunikasjon 2 % 17 % 4 % 2 % 2 % 4 % 0 % 8 % 37 % 9 % 7 % Digitalt innhold 0 % 17 % 0 % 3 % 3 % 2 % 0 % 14 % 55 % 16 % 8 % Systemintegrasjon 0 % 17 % 6 % 8 % 3 % 5 % 2 % 8 % 43 % 6 % 5 % Kurs og undervisning 0 % 21 % 3 % 2 % 2 % 0 % 0 % 15 % 34 % 10 % 3 % Datadrift 2 % 23 % 3 % 3 % 0 % 2 % 0 % 0 % 31 % 2 % 2 % Annet 1 % 23 % 5 % 0 % 4 % 1 % 0 % 9 % 36 % 9 % 6 % Total 1 % 18 % 5 % 5 % 3 % 3 % 1 % 11 % 45 % 9 % 6 % 26

27 Andeler av IKT-bedrifter i ulike segmenter som ønsker å benytte offentlige virkemidler Alle andeler større enn 5% er uthevet (bold); andeler mellom 10 og 25% er markert i mellomblått, mens andeler større enn 25% er mørkeblå Det er store forskjeller mellom segmentene i bruken av innovasjonsrettede virkemidler (IFO/OFU, forskningsrådsprogrammer og Europeiske forskningsprogrammer) Fra 2% av handelsbedriftene som ønsker å være med i forskningsrådsprogrammer til 38% innenfor ITindustri (også høy andel blant bedrifter i programutvikling og digitalt innhold) Det er relativt små forskjeller mellom segmentene i ønsket om å benytte de øvrige offentlige virkemidler Andelen bedrifter som ønsker å benytte virkemiddelet i fremtiden Veiledningskontoret for Oppfinnere Lån og tilskudd Støtte til internasjonal markedstilgang Deltagelse på messer Nettverksprogrammer (Arena, Connect, NCE) Internettbasert info Eksportgarantier Utviklingskontrakter (IFU/OFU) Skattefunn (Forskningsrådet/Innov Forskningsrådspro asjon Norge) grammer Europeiske forskningsprogrammer (EUs rammeprogram) Programvareutvikling 11 % 42 % 47 % 43 % 24 % 30 % 15 % 38 % 72 % 31 % 27 % IT-industri 14 % 45 % 52 % 48 % 10 % 24 % 24 % 45 % 62 % 38 % 34 % Utstyr sammenstilling/distribusjon 10 % 41 % 35 % 49 % 18 % 37 % 20 % 29 % 37 % 16 % 14 % Konsulent/rådgivning 8 % 42 % 35 % 38 % 20 % 24 % 8 % 29 % 60 % 24 % 21 % Handel detalj- og engros 7 % 23 % 23 % 35 % 9 % 14 % 5 % 19 % 37 % 2 % 9 % Telekommunikasjon 6 % 46 % 37 % 37 % 17 % 35 % 15 % 33 % 56 % 24 % 20 % Digitalt innhold 5 % 46 % 35 % 38 % 21 % 24 % 11 % 40 % 70 % 29 % 21 % Systemintegrasjon 9 % 40 % 40 % 39 % 26 % 27 % 13 % 29 % 69 % 24 % 20 % Kurs og undervisning 5 % 35 % 24 % 32 % 15 % 19 % 8 % 27 % 58 % 23 % 21 % Datadrift 12 % 45 % 34 % 28 % 17 % 35 % 10 % 23 % 61 % 20 % 17 % Annet 10 % 44 % 47 % 44 % 31 % 33 % 18 % 33 % 56 % 24 % 28 % Total 9 % 41 % 40 % 40 % 21 % 28 % 13 % 32 % 62 % 25 % 22 % 27

28 Etterspørselsgap (andelen bedrifter som ikke har benyttet et virkemiddel men som ønsker å gjøre det i fremtiden) i ulike segmenter av IKT-næringen Alle andeler større enn 5% er uthevet (bold); andeler mellom 10 og 25% er markert i mellomblått, mens andeler større enn 25% er mørkeblå Det er i støtte til internasjonal markedstilgang og messedeltakelse vi finner det største etterspørselsgapet, særlig blant annet -bedrifter, programutvikling og IT-industri IT-industri ønsker større Etterspørselsgapet er også stort for IFU/OFU-kontrakter, særlig blant telekom og digitalt innholdbedrifter Etterspørselsgap (andelen bedrifter som ikke har benyttet et virkemiddel men som ønsker å gjøre det i fremtiden) Veiledningskontoret for Oppfinnere Lån og tilskudd Støtte til internasjonal markedstilgang Deltagelse på messer Nettverksprogrammer (Arena, Connect, NCE) Internettbasert info Eksportgarantier Utviklingskontrakter (IFU/OFU) Skattefunn (Forskningsrådet/Innov Forskningsrådspro asjon Norge) grammer Europeiske forskningsprogrammer (EUs rammeprogram) Programvareutvikling 10 % 20 % 40 % 36 % 20 % 27 % 13 % 23 % 13 % 17 % 17 % IT-industri 14 % 34 % 41 % 41 % 7 % 13 % 17 % 24 % 10 % 31 % 14 % Utstyr sammenstilling/distribusjon 4 % 31 % 31 % 37 % 18 % 37 % 18 % 18 % 13 % 14 % 10 % Konsulent/rådgivning 7 % 28 % 32 % 34 % 17 % 22 % 8 % 21 % 17 % 15 % 17 % Handel detalj- og engros 7 % 14 % 23 % 33 % 9 % 12 % 5 % 12 % 18 % 2 % 7 % Telekommunikasjon 4 % 30 % 33 % 35 % 15 % 31 % 15 % 26 % 19 % 15 % 13 % Digitalt innhold 5 % 29 % 35 % 35 % 18 % 23 % 11 % 26 % 15 % 12 % 13 % Systemintegrasjon 9 % 23 % 34 % 31 % 23 % 23 % 12 % 20 % 26 % 18 % 15 % Kurs og undervisning 5 % 14 % 21 % 31 % 13 % 19 % 8 % 13 % 24 % 13 % 18 % Datadrift 10 % 22 % 31 % 25 % 17 % 33 % 10 % 23 % 30 % 18 % 15 % Annet 9 % 21 % 43 % 44 % 28 % 32 % 18 % 24 % 20 % 15 % 22 % Total 8 % 23 % 35 % 35 % 19 % 25 % 12 % 22 % 18 % 16 % 16 % 28

29 Innovasjonsorienterte virkemidler følger bedrifters livssyklus Ingen (av 22) oppstartsbedrifter har fått utviklingskontrakter fra IN, og ingen har deltatt i europeiske forskningsprogrammer Bedrifter i kommersialiseringsfasen (79) er største bruker (relativt sett) av alle innovasjonsorienterte virkemidler (og dessuten av internasjonalt orienterte virkemidler) Bruken av innovasjonsrettede virkemidler faller noe når bedriftene kommer i ekspansjons-/internasjonaliseringsfasen (233 bedrifter) når bunnivå i modningsfasen (125 bedrifter) og stiger litt igjen når bedrifter restruktureres og revitaliseres (64 bedrifter) 20 % Andelen av bedriftene i ulike utviklingsfaser som har benyttet innovasjonsrettede virkemidler 18 % 16 % 14 % 12 % Utviklingskontrakter (IFU/OFU) Forskningsrådsprogrammer Europeiske forskningsprogrammer 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Oppstart Kommersialisering Ekspansjon/ internasjonalisering Konsolidering/ modning Revitalisering/ restrukturering 29

30 FORSKJELLER MELLOM BEDRIFTER I ULIKE UTVIKLINGSFASER 60% av oppstartbedriftene har aldri benyttet virkemidler fra Innovasjon Norge eller Forskningsrådet; blant bedriftene i kommersialiseringsfasen er andelen 37%; tyder på at virkemiddelapparatet ikke fanger opp nyetablerte bedrifter 55% av oppstartbedriftene ønsker lån og tilskudd fra IN, men kun 9% har fått det (gap på 46%); gapet er bare 20% blant bedriftene i kommersialiseringsfasen Kommersialiseringsbedriftene har derimot et stort gap mht. støtte til internasjonal markedstilgang, og gapet er enda større for ekspansjons-/internasjonaliseringsfasen Mer enn 60% av bedriftene i konsolidering/modning har ikke benyttet noen offentlige virkemidler, og de er ikke særlig interessert i å gjøre det i fremtiden heller 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andelen bedrifter som ikke har benyttet noen offentlige virkemidler Oppstart Kommersialisering Ekspansjon/ internasjonalisering Konsolidering/ modning Revitalisering/ restrukturering 60 % 50 % 40 % Andel bedrifter i ulike utviklingsfaser som har fått og som ønsker støtte til internasjonal markedstilgang fra IN Har fått støtte til internasjonal markedstilgang Ønsker støtte til internasjonal markedstilgang 60 % 50 % 40 % Andelen av bedriftene i ulike utviklingsfaser som har fått og som ønsker å få lån og tilskudd fra Innovasjon Norge Har fått lån og tilskudd Ønsker å få lån og tilskudd 30 % 30 % 20 % 20 % 10 % 10 % 0 % Oppstart Kommersialisering Ekspansjon/ internasjonalisering Konsolidering/ modning Revitalisering/ restrukturering 0 % Oppstart Kommersialisering Ekspansjon/ internasjonalisering Konsolidering/ modning Revitalisering/ restrukturering 30

31 Bruk av offentlige virkemidler blant bedrifter i ulike utviklingsfaser Alle andeler større enn 5% er uthevet (bold); andeler mellom 10 og 25% er markert i mellomblått, mens andeler større enn 25% er mørkeblå Andelen bedrifter som har benyttet følgende virkemidler Oppstart Kommersialisering Ekspansjon/ internasjonalisering Konsolidering/ modning Revitalisering/ restrukturering Total Veiledningskontoret for Oppfinnere 0 % 1 % 2 % 0 % 2 % 1 % Lån og tilskudd 9 % 27 % 20 % 9 % 19 % 18 % Støtte til internasjonal markedstilgang 0 % 10 % 8 % 2 % 3 % 6 % Deltagelse på messer 5 % 6 % 5 % 6 % 2 % 5 % Nettverksprogrammer 0 % 5 % 4 % 2 % 2 % 3 % Internettbasert info 5 % 1 % 3 % 2 % 2 % 3 % Eksportgarantier 0 % 0 % 1 % 1 % 2 % 1 % Utviklingskontrakter (IFU/OFU) 0 % 18 % 13 % 6 % 8 % 11 % Skattefunn 32 % 56 % 53 % 30 % 38 % 45 % Forskningsrådsprogrammer 10 % 12 % 10 % 7 % 8 % 9 % Europeiske forskningsprogrammer 0 % 10 % 8 % 6 % 6 % 7 % 31

32 Ønske om å benytte offentlige virkemidler blant bedrifter i ulike utviklingsfaser Alle andeler større enn 5% er uthevet (bold); andeler mellom 10 og 25% er markert i mellomblått, mens andeler større enn 25% er mørkeblå Andelen bedrifter som ønsker å benytte virkemiddelet i fremtiden Oppstart Kommersialiser ing Ekspansjon/ internasjonalisering Konsolidering/ modning Revitalisering/ restrukturering Total Veiledningskontoret for Oppfinnere 18 % 8 % 7 % 2 % 3 % 6 % Lån og tilskudd 55 % 47 % 43 % 25 % 41 % 39 % Støtte til internasjonal markedstilgang 27 % 45 % 53 % 16 % 29 % 39 % Deltagelse på messer 27 % 45 % 41 % 33 % 30 % 38 % Nettverksprogrammer 10 % 18 % 23 % 12 % 21 % 19 % Internettbasert info 32 % 32 % 27 % 19 % 24 % 26 % Eksportgarantier 14 % 9 % 16 % 5 % 6 % 11 % Utviklingskontrakter (IFU/OFU) 9 % 43 % 35 % 21 % 24 % 30 % Skattefunn 64 % 68 % 71 % 40 % 52 % 61 % Forskningsrådsprogrammer 23 % 25 % 29 % 15 % 19 % 23 % Europeiske forskningsprogrammer 14 % 22 % 24 % 14 % 15 % 20 % 32

33 Etterspørselsgap (andelen bedrifter som ikke har benyttet et virkemiddel men som ønsker å gjøre det i fremtiden) i ulike segmenter av IKT-næringen Alle andeler større enn 5% er uthevet (bold); andeler mellom 10 og 25% er markert i mellomblått, mens andeler større enn 25% er mørkeblå Etterspørselsgap (andelen bedrifter som ikke har benyttet et virkemiddel men som ønsker å gjøre det i fremtiden) Oppstart Kommersialiser ing Ekspansjon/ internasjonalisering Konsolidering/ modning Revitalisering/ restrukturering Total Veiledningskontoret for Oppfinnere 18 % 6 % 5 % 2 % 2 % 4 % Lån og tilskudd 45 % 20 % 23 % 16 % 23 % 22 % Støtte til internasjonal markedstilgang 27 % 35 % 45 % 13 % 26 % 33 % Deltagelse på messer 23 % 39 % 36 % 27 % 28 % 33 % Nettverksprogrammer 10 % 13 % 20 % 10 % 19 % 16 % Internettbasert info 27 % 31 % 24 % 16 % 23 % 23 % Eksportgarantier 14 % 9 % 15 % 4 % 5 % 10 % Utviklingskontrakter (IFU/OFU) 9 % 25 % 23 % 15 % 16 % 20 % Skattefunn 32 % 13 % 18 % 10 % 14 % 15 % Forskningsrådsprogrammer 13 % 13 % 18 % 8 % 11 % 14 % Europeiske forskningsprogrammer 14 % 12 % 16 % 8 % 9 % 13 % 33

34 Visjoner for virksomheten og behovet for (innovasjonsrettede) offentlige virkemidler Det er en sterk positiv sammenheng mellom sterke visjoner og ønsket om å benytte offentlige virkemidler: Bedriftsledere som er helt enige i at det å lykkes på internasjonale markeder er en visjon for virksomheten, har størst ønske om å benytte utviklingskontrakter, skattefunn, forskningsrådsprogrammer og europeiske forskningsprogrammer Forskjeller i ønsket om å benytte innovasjonsorienterte virkemidler avhengig av i hvilken grad lederen er enig i at det å lykkes på internasjonale markeder er en visjon for bedriften 80 % Helg uenig Helg enig 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Utviklingskontrakter (IFU/OFU) Skattefunn Forskningsrådsprogrammer Europeiske forskningsprogrammer 34

35 Visjoner for virksomheten og behovet for offentlige virkemidler Bedrifter som har visjoner om å lykkes på internasjonale markeder skiller seg fra bedrifter som har andre visjoner: 75% av bedriftene som er helt enig i visjonen har benyttet minst ett virkemiddel (mot 22% blant de som er helt uenig i visjonen) Blant bedriftene som er helt enig i visjonen er andelen som ønsker å benytte offentlige virkemidler mer enn 40% (gjennomsnitt av alle virkemidler) mot 14% blant de som er helt uenige (blå stigende kurve) Det er også en viss sammenheng mellom visjonen om å bli internasjonalt storkonsern og ønsket om å benytte offentlige virkemidler høyt, men her er det bedrifter som verken eller enig eller uenig som scorer høyest på ønsket om bruk av virkemidler (rød kurve) Det er ingen sammenheng mellom visjonen om vekst og lønnsomhet i lokalmarkedet og ønsket om å benytte offentlige virkemidler) 45 % Sammenhengen mellom ulike visjoner for virksomheten og ønsket om å benytte offentlige virkemidler (gjennomsnitt av alle virkemidler) 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Lykkes på internasjonale markeder Vekst og lønnsomhet i lokalmiljøet Bli et internasjonalt storkonsern Helg uenig Helg enig 35

36 FoU og innovasjon a. Hele næringen b. Forskjeller mellom bedrifter i ulike faser c. Forskjeller mellom segmenter 36

37 FoU og innovasjon 38% - mer enn hver tredje bedrift investerer mer enn 8% av omsetningen på FoU. Kommentar til senere analyser: Andelen er så stor at vi burde inkludert et intervall-alternativ til (8-15% og mer enn 15% Halvparten av IKT-bedriftene har mer enn 20% av omsetningen fra produkter utviklet siste tre år Det er en klar tendens til kvalitetsorienterte produktinnovasjoner i næringen: Mer enn halvparten av bedriftene har foretatt radikale endringer i produkter/tjenester/konsepter de siste tre årene som har gjort dem relevante for større markeder 40 prosent har gjort radikale endringer som har hatt en vesentlig effekt på lønnsomheten deres Kun 15 prosent har oppnådd lavere kostnader som følge av radikale endringer i produksjonsprosesser de siste tre årene 300 FoU-intensitet blant IKT-bedrifter. FoU-kostnader som andel av omsetning i Antall bedrifter i hver gruppe. 250 Innovasjonstakt blant IKT-bedrifter. Andel av omsetning fra produkter, konsepter og tjenester utviklet siste tre år. Antall bedrifter i hver gruppe Mindre enn 1% 1-2% 2-4% 4-8% Mer enn 8% 0 Mindre enn 5% 5-10% 10-20% 20-50% Mer enn 50% 37

38 Innovasjoner i IKT- og offshorenæringen Det er nesten ingen forskjeller i innovativitet mellom offshore og IKT: I begge næringer er markedsutvidende innovasjoner vanskelig; mer enn halvparten av bedriftene helt eller delvis enig i at de har gjort radikale innovasjoner av dette slaget de siste tre år Lønnsomhetsforbedrende innovasjoner er også forbausende likt, drøyt 40%, i begge næringene Begge næringene preges av produkt- mer enn prosessinnovasjoner Andelen bedrifter i IKT- og offshorenæringen som er helt eller delvis enige i at de har utført følgende radikale innovasjoner de siste tre årene Offshore: oppnådd vesentlig lavere kostnader som følge av radikale endringer i produduksjonsprosesser de siste tre årene. IKT: oppnådd vesentlig lavere kostnader som følge av radikale endringer i produduksjonsprosesser de siste tre årene. Delvis enig Helt enig Offshore: radikale endringer i produkter/tjenester/konsepter de siste tre årene, som har hatt en vesentlig effekt på vår lønnsomhet. IKT: radikale endringer i produkter/tjenester/konsepter de siste tre årene, som har hatt en vesentlig effekt på vår lønnsomhet. Offshore: radikale endringer i produkter/tjenester/konsepter de siste tre årene, som har gjort oss relevante for et større marked IKT: radikale endringer i produkter/tjenester/konsepter de siste tre årene, som har gjort oss relevante for et større marked 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 38

39 De mest FoU-intensive segmentene i næringen Programvare-selskaper er de mest FoU-intensive i næringen, fulgt av digitalt innhold og IT-industri I alle andre segmenter av næringen er andelen under gjennomsnittet (rød strek), som er 47%. Andel av bedriftene som bruker enn 8 prosent av omsetningen på FoU Programvareutvikling Digitalt innhold IT-industri (produksjon av komponenter og utstyr) Konsulent/rådgivning Systemintegrasjon Telekommunikasjon Kurs og undervisning Datadrift (for eksempel drift av sentraler) Annet Handel detalj- og engros Utstyr sammenstilling/distribusjon 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 39

40 Faser og FoU/innovasjon Det er en klar sammenheng mellom bedrifters utviklingsfaser og deres FoU-investeringer og innovasjonsatferd Bedrifter i kommersialiseringsfasen investerer mer i FoU og er mer innovative enn bedrifter i alle andre faser Produktinnovasjoner som utvider markeder og øker lønnsomheten følger samme mønster som FoU og innovasjon: nesten halvparten av bedriftene i kommersialiseringsfasen er helt enige (5 på en skala fra 1-5) i at de har foretatt radikale innovasjoner som har utvidet markedet Kostnadsreduserende prosessinnovasjoner følger ikke det samme mønsteret; Ingen bedrifter i kommersialiseringsfasen er helt enige i at de har foretatt radikale prosessinnovasjoner som har ledet til lavere kostnader 3,5 3,0 2,5 2,0 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andelen av bedriftene i utviklingsfasen som bruker mer enn 8% av omsetningen på FoU Oppstart Kommersialisering Ekspansjon/ internasjonalisering Konsolidering/ modning Revitalisering/ restrukturering Min bedrift har foretatt radikale endringer i produkter/tjenester/konsepter de siste tre årene, som har gjort oss relevante for et større marked Min bedrift har foretatt radikale endringer i produkter/tjenester/konsepter de siste tre årene, som har hatt en vesentlig effekt på vår lønnsomhet. Min bedrift har oppnådd vesentlig lavere kostnader som følge av radikale endringer i produduksjonsprosesser de siste tre årene. 4,0 1,5 1,0 Oppstart Kommersialisering Ekspansjon/ internasjonalisering Konsolidering/ modning Revitalisering/ restrukturering 40

41 De mest FoU-intensive bedriftene er små og internasjonale 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Internasjonaliseringsgrad og størrelse blant bedrifter med ulik FoUintensitet Internasjonalt salg som andel av total omsetning. Venstre akse Omsetning i MNOK Høyre akse Mindre enn 1% 1-2% 2-4% 4-8% Mer enn 8% FoU-kostnader som andel av bedriftens omsetning Det betyr selvsagt ikke at det lønner seg å være liten hvis du ønsker å lykkes internasjonalt 41

42 De mest innovative bedriftene lykkes best på internasjonale markeder Internasjonaliseringsgrad og størrelse blant bedrifter med ulik innovasjonstakt 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Internasjonalt salg som andel av total omsetning. Venstre akse Omsetning i MNOK Høyre akse Mindre enn 5% 5-10% 10-20% 20-50% Mer enn 50% Andel av omsetning fra produkter, konsepter og tjenester utviklet siste tre år

43 mens bedrifter i kommersialiserings- og ekspansjons- /internasjonaliseringsfasen foretar produktinnovasjoner som utvider markedene 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Innovasjon i bedriftenes utviklingsfaser Min bedrift har foretatt radikale endringer i produkter/tjenester/konsepter de siste tre årene, som har gjort oss relevante for et større marked Min bedrift har oppnådd vesentlig lavere kostnader som følge av radikale endringer i produduksjonsprosesser de siste tre årene. 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Oppstart Ko mmersialisering Ekspansjo n/ internasjo nalisering Ko nso lidering/ mo dning Revitalisering/ restrukturering 0 % 43

44 OPPSUMMERING/KONKLUSJON OM VIRKEMIDLER I IKT-NÆRINGEN Ønsket om hjelp fra offentlige virkemidler er generelt stor blant IKT-bedrifter, men den varierer systematisk mellom bedrifter i ulike segmenter og utviklingsfaser IT-industri, programvare og digitalt innhold er de største brukere av virkemidler og er også de som i størst grad ønsker å benytte virkemidler. Disse tre gruppene er mer involvert i forskningsrådsprogrammer og europeiske forskningsprogrammer (spesielt IT-industri) enn andre bedrifter Etterspørselsgapet (differansen mellom faktisk bruk og ønske om å bruke) er størst for Støtte til internasjonal markedstilgang, messedeltakelse og internettbasert info Bedrifter i oppstartsfasen har generelt størst behov for hjelp fra virkemiddelapparatet men har i liten grad benyttet virkemidler. Etterspørelsgapet er spesielt stort for lån og tilskudd Bedrifter i kommersialiseringsfasen er største bruker av virkemidler, men har likevel stort etterspørselsgap på støtte til internasjonal markedstilgang og messedeltakelse (i likhet med bedrifter i ekspansjons-/internasjonaliseringsfasen) Bedrifter som har (høye) internasjonale ambisjoner, er som oftest FoU-intensive, innovative, allerede brukere av offentlige virkemidler og har særlig behov for innovasjons- og internasjonaliseringsrettede virkemidler Det er mange likhetstrekk mellom IKT- og offshorebedrifter i faktisk bruk og ønske om bruk av offentlige virkemidler. Det er større forskjeller mellom bedrifter i ulike utviklingsfaser (og i ulike segmenter av næringen) enn det er mellom næringene 44

Norske offshoreleverandører og virkemiddelapparatet. Erik W. Jakobsen Managing Partner Menon Rapport levert 24. september 2006

Norske offshoreleverandører og virkemiddelapparatet. Erik W. Jakobsen Managing Partner Menon Rapport levert 24. september 2006 Norske offshoreleverandører og virkemiddelapparatet Erik W. Jakobsen Managing Partner Menon Rapport levert 24. september 2006 1 Rapportens innhold 1. Fakta om undersøkelsen 2. Populasjonen: Norske offshoreleverandører

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Norsk BiotekIndeks 2011. Monica Bergem, Forskningsrådet

Norsk BiotekIndeks 2011. Monica Bergem, Forskningsrådet Norsk BiotekIndeks 2011 Monica Bergem, Forskningsrådet Bakgrunn Initiert 2009 Felles undersøkelse fra IN og FR Gjennomført 2011 18. mai til 15. juli 42 spm - webbasert 200 bedrifter 101 gjennomførte intervjuer

Detaljer

Global vekst og økte markedsandeler

Global vekst og økte markedsandeler Global vekst og økte markedsandeler Norske offshorebedrifters internasjonale aktiviteter 2007 MENON-rapport nr. 5 / 2008 Oktober 2008 Av Erik W. Jakobsen Rapport skrevet på oppdrag for Olje- og energidepartementet

Detaljer

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Grønn vekst Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Om oss Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes virkemiddel for lønnsom næringsutvikling over hele landet

Detaljer

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Maritimt Forum Stø kurs for norsk maritim næring? Hege Solbakken Foto: Solstad - Haakon

Detaljer

Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge

Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge IFU/OFU, Miljøteknologiordningen nopparit/istock/thinkstock Program 1. Forsknings- og utviklingskontrakter v/ivar Skjerve, Innovasjon Norge 2. Miljøteknologiordningen

Detaljer

Maritime utstyrsprodusenter i Norge

Maritime utstyrsprodusenter i Norge Maritime utstyrsprodusenter i Norge Erik W. Jakobsen Managing Partner i Menon Økonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder Næringsklynger og regional

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer. Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014

Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer. Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014 Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014 Fire temaer for dagen 1. Forskning og innovasjon - som svar på verdiskapingsutfordringen

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics Verdiskaping i maritim næring ENON AS Verdiskaping i maritim næring Er de siste års vekst kun et resultat av historisk sterke markeder, eller er den norske næringen internasjonalt konkurransedyktig? Dr.

Detaljer

Industrielle muligheter i Norge

Industrielle muligheter i Norge Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på

Innovasjon Norges satsing på Innovasjon Norges satsing på marin ingrediensindustri Asbjørn Rasch Jr., dir. Innovasjon Norge Troms 17. november 2009, Gardermoen 1. Innovasjon Norge og status prosjekter 2. Aktivitet og tiltak i Troms

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Finansieringskilder - utstyrsutvikling

Finansieringskilder - utstyrsutvikling Finansieringskilder - utstyrsutvikling KDV- seminar 12. okt. 2010 VEKST I BEDRIFTER flere bedrifter skal vokse gjennom økt innovasjonsevne og takt, og oppnå internasjonal konkurranseevne Stein Ivar Strøm

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Er reiselivet en næring verdt å satse på?

Er reiselivet en næring verdt å satse på? Er reiselivet en næring verdt å satse på? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Fjord Norges Markedsmøte Molde, 15.09.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best

Detaljer

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon 16. Juni 2010, LMI, Ole Johan Borge, Ph.D. Side 1 Disposisjon 1. Om Innovasjon Norge 2. INs virkemidler

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet.

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Per Niederbach, spesialrådgiver 12. mars 2008 Alle kunder gir næring - bare krevende kunder gir læring! IFU/OFU er en tilskuddsordning

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette

Detaljer

Velkommen til eierskiftemøte!

Velkommen til eierskiftemøte! Møre og Romsdal Velkommen til eierskiftemøte! Anne Karine Folge, Innovasjon Norge og Eierskiftealliansen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal EIERSKIFTEALLIANSEN i Møre og Romsdal 06.08.2013 2 Møre og Romsdal

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012. 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D.

Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012. 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D. Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D. Disposisjon: 1. Litt om: - Meg - Deg - IN 2. «Kaffekoppen» 3. Markedsorientering 4. IPR 5. INs virkemidler

Detaljer

Støtteordninger fra Innovasjon Norge

Støtteordninger fra Innovasjon Norge Støtteordninger fra Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Bjørn Aage Seem Holmen, 18.11.2014 Hva har jeg tenkt å snakke om? IFU/OFU-ordningen Miljøteknologiordningen Bedriftsnettverk Pluss litt til

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014 Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping 1 2 Kapital er den nye oljen Norge bør ha ambisjon om å bli

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008 Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Viktigste nøkkeltall 2008 Ca 400 milliarder kroner i omsetning fra norske bedrifter - (Inntekter

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

Kongsberg en internasjonal kompetanseklynge. Sveinung Fjose Managing partner Menon Business Economics

Kongsberg en internasjonal kompetanseklynge. Sveinung Fjose Managing partner Menon Business Economics Kongsberg en internasjonal kompetanseklynge Sveinung Fjose Managing partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i norske

Detaljer

Innovasjon Norge Hedmark

Innovasjon Norge Hedmark Innovasjon Norge Hedmark Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift - Frokostmøte i Brumunddal Næringshage 20.02.2014 Innovasjon Norge «kortversjonen» www.innovasjonnorge.no Kan Innovasjon

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

OFU/IFU, LÅN SKATTEFUNN LILLEHAMMER 16.04.2013

OFU/IFU, LÅN SKATTEFUNN LILLEHAMMER 16.04.2013 OFU/IFU, LÅN SKATTEFUNN LILLEHAMMER 16.04.2013 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Innovasjon Norges rolle Fremme bedrifts og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet Utløse ulike distrikters

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Innovasjon Norge og kulturnæringene Bjørn Kymre Spesialrådgiver IN Nordland Bodø 29.10.2014

Innovasjon Norge og kulturnæringene Bjørn Kymre Spesialrådgiver IN Nordland Bodø 29.10.2014 Innovasjon Norge og kulturnæringene Bjørn Kymre Spesialrådgiver IN Nordland Bodø 29.10.2014 Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige nasjonalt

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Forskning- og utvikling

Forskning- og utvikling Forskning- og utvikling VEKST I BEDRIFTER Sortland og Svolvær, mars 2014 Foto: CC by DVIDSHUB Innovasjon Norges oppdrag Å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet Flere

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer

IFU/OFU-ordningen ++ LUEN-samling Narvik, 21.11.2012. Odd Ståle Dalslåen IN Troms

IFU/OFU-ordningen ++ LUEN-samling Narvik, 21.11.2012. Odd Ståle Dalslåen IN Troms IFU/OFU-ordningen ++ LUEN-samling Narvik, 21.11.2012 Odd Ståle Dalslåen IN Troms Innovasjon Norge Særlovselskap eid av NHD og Fylkeskommunene Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske

Detaljer

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

INSPO seminar Sortland 25.aug. 2015

INSPO seminar Sortland 25.aug. 2015 INSPO seminar Sortland 25.aug. 2015 Roger Hatling, sen.rådg. www.innovasjonnorge.no Innovasjon Norges oppdrag: Å fremme bedrifts- og samfunnsøk. lønnsom næringsutvikling i hele landet Flere gode gründere

Detaljer

Internasjonal Profilering

Internasjonal Profilering Jonas Gahr Støre vil styrke Norges omdømme i utlandet, eller rettere sagt, skaffe Norge et omdømme Vi må få oss en identitet - intet mindre. Aftenposten, 28.01.08 1 Internasjonal Profilering Mål: Øke kjennskapen

Detaljer

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Knut Haanæs - Diskusjonsmateriale, Produktivitetskommisjonen 14.desember 2015, Utgangspunkt: En betydelig innovasjonsutfordring Innovasjonsutfordring Få lokomotiver

Detaljer

KARTLEGGING AV IKT- NÆRINGEN I HORDALAND MARIT WARNCKE / EINAR VAAGE

KARTLEGGING AV IKT- NÆRINGEN I HORDALAND MARIT WARNCKE / EINAR VAAGE KARTLEGGING AV IKT- NÆRINGEN I HORDALAND Kort om Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 100.000 ansatte 14 ressursgrupper Synliggjør næringsliv og kompetanseklynger Næringspolitisk agendasetter

Detaljer

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Blå leverandørindustri framtidens virkemidler for koordinert FoU innen marin-, maritim- og offshore næringene - oppdrag fra NHD, FKD, OED akvarena årsmøte, Hell, 14. mars 2014 Christina Abildgaard Dr.

Detaljer

NIN Kapital Seminar i Narvik

NIN Kapital Seminar i Narvik NIN Kapital Seminar i Narvik Avd Dir Sander J. Tufte 11. september 2012 Visjon for SkatteFUNN SkatteFUNN skal være det mest tilgjengelig og anvendelig virkemiddelet for bedrifter som søker konkurransekraft

Detaljer

Møbel og interiørindustrien: Arena møbel/interiørprosjekt

Møbel og interiørindustrien: Arena møbel/interiørprosjekt Møbel og interiørindustrien: Arena møbel/interiørprosjekt Om industrien 400 bedrifter med 11.000 ansatte, mye SMB 12 mrd kr i årlig produksjonsverdi 30 prosent + eksportandel (3,5 mrd) Internasjonalt ledende

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå Region Beløp (1000 kr) Agder 13 685 Hovedstaden 28 190 Innlandet 15 416 Oslofjordfondet 33 833 Midt-Norge

Detaljer

Et kunnskapsbasert Norge: Fornybar energis strategiske rolle

Et kunnskapsbasert Norge: Fornybar energis strategiske rolle Et kunnskapsbasert Norge: Fornybar energis strategiske rolle Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Energilederkonferansen 2012 Energi Norge Sundvollen, 24.05.2012 Hva skal vi leve av i fremtiden? Jens

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Hvordan tenke nytt? Gardermoen 21. mars 2012 Tor Mühlbradt, spesialrådgiver

Hvordan tenke nytt? Gardermoen 21. mars 2012 Tor Mühlbradt, spesialrådgiver Hvordan tenke nytt? Gardermoen 21. mars 2012 Tor Mühlbradt, spesialrådgiver Agenda Litt om Innovasjon Norge Brukerdrevet innovasjon Hvordan IN kan jobbe sammen med KS Bedrifter 2 En internasjonal organisasjon

Detaljer

Innovasjon Norge. OCC, OMT og NNN 7. mai 2013. Ole Johan Borge. ph.d., avdelingsleder helse og IKT

Innovasjon Norge. OCC, OMT og NNN 7. mai 2013. Ole Johan Borge. ph.d., avdelingsleder helse og IKT Innovasjon Norge OCC, OMT og NNN 7. mai 2013 Ole Johan Borge ph.d., avdelingsleder helse og IKT Agenda 1. Om IN 2. Hva skal til for åkvalifisere for INs tjenester 3. Tilskudd og lån 4. Rådgivning Victoria

Detaljer

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Norge investerer mindre i FoU.....enn våre naboland og det er næringsliv som investerer lite % 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering?

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Knut Allum Vice President Business Development 26. februar 2015 Om Inven2 Vi bygger bro

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

INs grønne tjenester. Ålesund, mai 2015. Jan Børre Rydningen. www.innovasjonnorge.no

INs grønne tjenester. Ålesund, mai 2015. Jan Børre Rydningen. www.innovasjonnorge.no INs grønne tjenester Ålesund, mai 2015. Jan Børre Rydningen www.innovasjonnorge.no Innovasjonsaktiviteter for 16,7 mrd kroner Stortinget bevilger: 2,8 mrd. Kr. Innovasjon Norge leverer: 6,1 mrd. Kr. Næringslivet

Detaljer

Tilskudd til fremtidens løsninger

Tilskudd til fremtidens løsninger Tilskudd til fremtidens løsninger VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Gode innovasjonsprosjekt i næringslivet Vi går i dialog og utfordrer bedriftene Våger du å tenke innovativt? Har du internasjonale

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200604560 200604010-/AKH 23.01.2007 Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien. 26. mars 2015

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien. 26. mars 2015 Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien 26. mars 2015 Innhold Hva er ferdigvareindustrien? - Produkter og bransjer - Størrelse og kjennetegn - Utfordringer og behov Forslag til en nasjonal ferdigvarestrategi

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet Offentlig finansiering av FoU Virkemiddelapparatet Offentlig støtte til foretak er forbudt! Unntak er likevel gitt blant annet for å ha mulighet til å fremme viktige samfunnshensyn som utvikling av distriktene,

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

En analyse av den norske skogklyngen

En analyse av den norske skogklyngen En analyse av den norske skogklyngen Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Reiseliv og opplevelser

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Innovasjon Norge Hedmark. - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift

Innovasjon Norge Hedmark. - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift Innovasjon Norge Hedmark - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift Formål Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

Næringskonsulentsamling. Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik

Næringskonsulentsamling. Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik Næringskonsulentsamling Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik Innovasjon Norge - ett fokus Utløse bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser Foto: Siv Nærø

Detaljer

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden?

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Læringslivet NHO Hordaland Bergen, 27.03.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens

Detaljer

Økte rammer til Innovasjon Norge

Økte rammer til Innovasjon Norge Økte rammer til Innovasjon Norge Økt innovasjon i næringslivet Innovasjon Norge har fått en betydelig økning i sine låne-, tilskudds- og garantirammer til å styrke nyskaping og utvikling i næringslivet

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Norsk Venturekapitalforening (NVCA) Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Utført av Menon Business Economics Menon Business Economics 01.12.2011 2 VERDISKAPINGSANALYSE FOR NORSKE AKTIVE

Detaljer

Gullbelagte kundemagasiner!

Gullbelagte kundemagasiner! Gullbelagte kundemagasiner! I et av de mest kompetitive markedene i Europa, kan analysebyrået MillwardBrown dokumentere at mottakere av kundemagasiner har en høyere merkepreferanse og handler mer av de

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner

2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner 2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner Orientering om ny analyse under arbeid Rådmannsforum, Trondheimsregionen 6. november 2013 Birger Elvestad 2013:Verdiskapingsevne i norske storbyregioner

Detaljer

Suksessfaktorer for Entreprenørskap (intraprenørskap)

Suksessfaktorer for Entreprenørskap (intraprenørskap) Suksessfaktorer for Entreprenørskap (intraprenørskap) Innspill fra AskersHus Næringshage Prosjektleder Bjørn Langvik Lørenskog 4. februar 2016 1 Møterom Arbeidsplassene AskersHus Næringshage 22 plasser:

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

Norsk Industris FoU- og innovasjonsrapport 2006

Norsk Industris FoU- og innovasjonsrapport 2006 Norsk Industris FoU- og innovasjonsrapport 2006 Innholdsfortegnelse Forord 2 Om undersøkelsen 3 Sammendrag 5 Resultater 5 Norsk Industris vurderinger 13 Resultater G-20 18 Norsk Industris vurderinger G20-bedriftene

Detaljer