Høringssvar fra Sandnes kommune NOU

Transkript

1 Høringssvar fra Sandnes kommune NOU Sandnes, Deres ref: Vår ref: 16/ Saksbehandler: Anne-Lene Slåtterø Arkivkode: --- Høringssvar fra Sandnes kommune NOU Det vises til Høring NOU 2016:16 Ny barnevernlov Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse. Vedlagt foreligger høringssvar fra Sandnes kommune. Politisk vedtak ettersendes. I tråd med ønsket i høringsbrevet vil uttalelsen følge kapittelinndelingen i NOUen. Sandnes kommune har i dette valgt å trekke inn og kommentere enkelte lovparagrafer som står sentralt i de ulike kapitlene. Noen lovparagrafer vil bli omtalt flere ganger da disse inneholder flere temaer som inngå i ulike kapitler. Høringssvaret er skrevet ut fra at leser er kjent med utvalgets drøftinger og forslag til ny lov. Generelt om høringsnotatet. Sandnes kommune er positive til utvalgets intensjoner, og støtter flere av hovedtrekkene i utvalgets forslag til ny barnevernlov. Dette gjelder både språklige og tekniske endringer slik at loven blir mer tilgjengelig og tidsriktig. Videre at barnets rett til omsorg og beskyttelse, rett til medvirkning samt barnets beste skal være grunnleggende norm i loven. Sandnes kommune støtter at barneverntjenesten sine kjerneoppgaver avgrenses til å sikre barn forsvarlig omsorg og beskyttelse, mens kommunen har ansvar for at det utarbeides en plan for forebyggende arbeid. Sandnes kommune vil i høringssvaret trekke frem og kommentere utvalgte drøftinger og forslag til nytt lovverk som kommunen finner av stor betydning. Kapittel 1 og 2: Sammendrag, og mandat, sammensetning og arbeidsmåte. Sandnes kommune har ikke kommentar til disse kapitlene. Kapittel 3: Tilpasning av loven til samfunns- og kunnskapsutviklingen tidsriktighet. Sandnes kommune støtter i all hovedsak de vurderingene og forslagene som utvalget har foretatt under dette kapitlet. En vil i dette særlig trekke frem viktigheten av at barnets beskyttelsesbehov settes i sentrum, og at Postadresse: Postboks 583, 4302 Sandnes. E-post: postmottak@sandnes.kommune.no

2 det er barnets omsorgssituasjon som er avgjørende for tiltak og ikke det fysiske oppholdsstedet barnet befinner seg på. Utvalget har i stor grad drøftet og lagt vekt på å gjøre ny lov tidsriktig sett opp mot barn med tilknytning til flere land. Sandnes kommune savner derimot en klargjøring av ansvar i de saker der barnet har delt bosted og omsorgspersonene bor i hver sin kommune. Klargjøring på dette vurderes som nødvendig for å kunne unngå at barn ikke blir godt nok ivaretatt grunnet tvist mellom kommuner om hvem saken tilhører. Lovutvalget har i sitt forslag valgt å ta ut begrepet «vanlig bosted» og har erstattet dette med «bosted». Det er ut fra drøftingene og foreslåtte lovtekst uklart hvordan bostedsbegrepet skal forstås og hvor lenge barnet må oppholde seg i Norge for å komme inn under norsk barneverns jurisdiksjon. Dette også sett opp mot lovparagrafene som omhandler hastevedtak ( 34 og 35). Det anbefales derfor en presisering av dette. Videre støtter Sandnes kommune utvalgets foreslåtte fristavbrytende avgjørelser i forbindelse med hastevedtak der barn har bosted i andre stater, men oppholder seg i Norge. Kapittel 4: Lov struktur, språklig og teknisk forenkling. Det støttes at barnevernloven bør ha som hovedprinsipp at rettigheter for barn, og det som antas å være viktig for barn, inntas først i loven. Videre bør loven i størst mulig grad ha en kronologisk oppbygging som følger gangen i en barnevernprosess, slik utvalget har intensiver om. Dette vil gjøre det lettere for barn, foreldre og offentlige instanser å vite hva som skal skje i de ulike fasene. Sandnes kommune mener derimot at kapittelvis nummerering vil gjøre loven mer oversiktlig og lettere å finne frem i, og støtter derav ikke utvalgets forslag om å gå bort fra kapittelvise nummerering av lovparagrafer. Endring av begrepsbruken i loven, da særlig endring som bosted i stedet for plassering av barn og kontakt med i stedet for samvær, finnes svært positivt. Dette er begreper som bidrar til å gjøre lovteksten mer tidsriktig og mindre belastende for dem det gjelder. Kapittel 12 Saksbehandlingsregler for fylkesnemnda er for langt og detaljert, og bør i lagt større grad reguleres i forskrift. At lovteksten skal skissere fremgangsmåter for å iverksette forsøksordninger jf 110, svekker også intensjonen om en tidsriktig lov. Videre finnes 115 å omhandler 3 svært ulike tema; barneverntjenestens plikt til samhandling med andre, individuell plan og barneverntjenestens deltakelse på fengslingsmøte. Teamene bør etter Sandnes kommune sin vurderer deles opp i 3 ulike lovhjemler, hvorav lovhjemmel vedrørende individuell plan bør inn i kapittel 7, da det er dette kapittel som i loven omhandler planer. Det bemerkes at flere av foreslåtte overskrifter i loven er utydelige/vanskelige å forstå da det av overskriften ikke fremkommer om paragrafen omhandler frivillighet eller tvang. Det vises her til følgende paragrafer med forslag til endringer: - 13 «Tilbud om bosted utenfor hjemmet» foreslås endret til Bosted utenfor hjemmet etter samtykke - 19 «Tilbud om bosted i institusjon etter samtykke» foreslås endret til Bosted i institusjon etter samtykke - 14 «Tilbud om bosted i fosterhjem eller institusjon over landegrensene» foreslås endret til Bosted i fosterhjem eller institusjon over landegrensene med samtykke Kapittel 5 Regulering av grunnleggende rettigheter og prinsipper. Sandnes kommune støtter at barnet skal være hovedpersonen i barnevernloven, og kommunen legger derfor, i tråd med lovutvalget, til grunn at loven må ha en rettighetsbasert tilnærming. Det finnes derfor avgjørende at barnets rett til omsorg og beskyttelse, retten til familieliv, barnets beste og barns rett til å bli hørt er nedfelt i loven. Sandnes kommune støtter ny overordnet bestemmelse, jf 2 i lovforslaget, som regulerer barnets rett til omsorg og beskyttelse. Bestemmelsen er særlig viktig fordi lovforslaget tydeliggjør og presiserer at barn ikke skal utsettes for vold og overgrep, og at dette også gjelder når volden brukes som ledd i oppdragelsen av et barn. Sandnes kommune støtter at barnets beste skal være avgjørende ved handlinger og avgjørelser etter loven. 2

3 Av samme grunn er Sandnes kommune uenig i formuleringen i 2, første ledd, andre setning «., og helst i egen familie». Dette oppfattes som en dreining mot det biologiske prinsipp da ordlyden vurderes å kunne tolkes i retning av at «egen familie» har forrang for barnets rett til beskyttelse og omsorg. Ordlyden oppleves å svekke barnets rett til- og behov for omsorg og beskyttelse. I forlengelsen av dette er en heller ikke enig med utvalget i at en lovfesting av et psykologisk prinsipp vil svekke rettsikkerheten til de private parter. En finner tvert imot at forskningsbasert kunnskap og anerkjente psykologiske prinsipper ikke bør utelates i en vurdering av barnets beste. Sandnes kommune forslår derfor at formuleringen «og helst i egen familie» utgår, samtidig som tilknytningsbegrepet tas inn. Sandnes kommune støtter utvalget i at sentrale momenter for vurdering av barnets beste er direkte nedfelt i loven. Da rekkefølgen av momentene i loven vurderes å kunne ha en betydning for vektlegging av disse, anbefales at «barnets behov for omsorg og beskyttelse, barnets sårbarhet og barnets synspunkter» inntas som de tre første momentene. Deretter som foreslått av utvalget. Kapittel 6 Barnevernsloven som en rettighetslov for barn Sandnes kommune er positiv til at barnevernloven blir en rettighetslov for barn. Ved at barns rettigheter og behov står i sentrum for barnevernets virksomhet kan det bidra til mer positiv assosiering av barnevernets ansvar og oppgavers, og senke tersklene for både barn, andre privatpersoner og profesjonelle til å ta kontakt med barnevernet. Barn som blir utsatt for overgrep og/eller omsorgssvikt bør etter kommunens syn ha en lovfestet rett til hjelp. Hva som skal tildeles av tjenester og hva de skal bestå av, må imidlertid være grunnet på faglig skjønn. Rettighetsbestemmelsen må derfor være utformet generelt, slik utvalget foreslår, jf 3. Barnets rett til tiltak og medvirkning er tatt inn i en innledende bestemmelse. Sandnes kommune støtter ny lovparagraf, men vil bemerke at bestemmelsen må tydeliggjøres ifht hva barnets rett til tiltak og medvirkning vil bety opp mot foreldrenes rett til å takke nei til tiltak. Utvalget fremholder at rett til barneverntjenester ikke er en rett på en bestemt type tjenester fra kommunen, at det må utøves skjønn og tiltaket må være forsvarlig. Retten til barneverntjenester er således fundamentert på hvilke tiltak barneverntjenesten vurderer som forsvarlig og egnede, samt kan gi ønsket positiv effekt, jfr 12 hjelpetiltak. Sandnes kommune opplever fra tid til annen at privat part ber om at barneverntjenesten innvilger hjelpetiltak kjøpt/levert av private aktører, og ikke ønsker å ta imot tilsvarende tiltak i kommunal regi. Sandnes kommune forstår utvalget dit hen at barns rett på tiltak gir kommunen styrerett knyttet til hvilke tiltak som iverksettes. Kapittel 7 Ansvar for trygt oppvekstmiljø. Omsorg og beskyttelse. Sandnes kommune er enig med utvalget i at barneverntjenestens kjerneoppgaver skal være å gi forsvarlig omsorg og beskyttelse når barnets omsorgssituasjon tilsier det, eller barnet utsetter sin egen helse eller utvikling for fare jfr 114 Barneverntjenestens ansvarsområde. Sandnes kommune er enig med utvalget i at gjeldende lov gir barnevernet et for vidt ansvarsområde når det spenner fra forebyggende levekår til omsorgsovertakelse av barn. Sandnes kommune støtter utvalgets forslag om å innskrenke og tydeliggjøre barneverntjenestens ansvar, og at barneverntjenestens ansvarsområde skal omhandle kjerneoppgaver rettet mot enkeltbarn. Sandnes kommune vurderer at forslag til ny lovtekst i 1 og 112 er utydelig og ikke i tilstrekkelig grad avgrenser barneverntjenesten sitt ansvarsområdet opp mot kommunens. Avgrensningen av barneverntjenestens ansvar til å delta i generell forebyggende innsats blir utydelig så lenge formålsparagrafen 1 står. Kommunens generelle ansvar og barneverntjenesten spesielle ansvar bør av den grunn komme tydelig frem allerede i Kap 1, 1. Sandnes kommune forslås derfor ny tekst i 1 b) at kommunen bidrar til gode og trygge oppvekstsvilkår for alle barn. 115 regulerer barneverntjenestens plikt til å samarbeide med andre sektorer mv, individuell plan og deltakelse i fengslingsmøte. Barneverntjenesten blir her pålagt å medvirke til at barns interesser ivaretas av andre offentlige organer. Samtidig sier utvalget at barneverntjenesten ikke skal overta noe av det 3

4 ansvaret som ligger på andre sektorer. Sandnes kommune mener at barneverntjenestens mandat opp mot andre instanser fremstår som uklart, og at det kan forstås som at barneverntjenesten skal ha en kontrollfunksjon overfor andre offentlige instanser. Sandnes kommune etterlyser her en avklaring av barnevernets faktiske mandat i dette. Utvalgets forslag om å oppheve dagens 2-1, tredje ledd om at kommunestyret kan legge oppgaver etter barnevernloven til et folkevalgt organ, støttes. Vurderingen knyttet til enkeltbarns situasjon krever barnevernfaglig kompetanse, og vedtakskompetansen i barnevernloven bør ligge til barneverntjenesten med Fylkesmannen og Fylkesnemnda som klageinstans. Kapittel 8 Særlig om samarbeid mellom barneverntjenesten og psykisk helsevern Sandnes kommune støtter utvalgets beskrivelser av utfordringer når det gjelder grenseoppganger og samarbeid mellom barnevern og psykisk helsetjenester, samt rusomsorgen. Videre er en enig i at utfordringene ikke kan løses ved enkelte lovendringer i barnevernloven alene. Det anses som positivt, men ikke tilstrekkelig, at regionale helseforetak gjennom spesialisthelsetjenesteloven pålegges å peke ut institusjoner som kan ta imot barn med behov for både barneverntjenester og undersøkelse/behandling for psykisk lidelse. I 19, Tilbud om bosted i institusjon etter samtykke og 20 Vedtak om bosted i institusjon uten samtykke, foreslår utvalget at atferds perspektivet tas ut av dagens 4-24 ved at vilkåret «alvorlig kriminalitet» erstattes med «barnet utsetter sin egen helse eller utvikling for alvorlig fare». Sandnes kommune mener at formuleringen bidrar til å flytte ansvar for psykisk helsetjenester inn i barnevernloven og derav vanskeliggjør barneverntjenesten sin oppgave med å medvirke til at barns interesser ivaretas av andre offentlige organer, her psykisk helsevern. Konsekvensene av en slik formulering bør derfor utredes nærmere enn det som er gjort av utvalget. Det bør også ses nærmer på om behandling knyttet til helse og atferd skal ut av barnevernloven og heller hjemles i helselovgivningen, jf Sandnes kommunes tidligere høringsuttalelser knyttet til dette. Sandnes kommune stiller videre spørsmål til om generelle samarbeidsavtaler i tilstrekkelig grad vil ivareta samarbeidsutfordringene som oppleves i dag. Ved å regulere tiltaksapparatet for denne brukergruppen gjennom generelle avtaler vil det erfaringsmessig oppstå store kommunale og regionale ulikheter. Sandnes kommune støtter derfor utvalgets forslag om en grundig utredning av Barnevernhelsereform. Utvalget forslår å lovfeste at kommunen skal sørge for at barneverntjenesten til enhver tid er tilgjengelig, jf 113 Organisering. Det er over lenger tid forsøkt å få barneverntjenesten til å ha en tilgjengelig akuttberedskap, noe som er løst på ulikt vis i de ulike kommuner. En lovfestet døgntilgjengelig akuttberedskap støttes av Sandnes kommune, men forslaget, som forstås dit hen at barneverntjenesten til enhver tid er tilgjengelig for vurdering av meldinger, finnes ikke godt nok utredet. Sandnes kommune mener at det bør skilles mellom akuttberedskap og det at barneverntjenesten «til enhver tid er tilgjengelige». Det er kommunens vurdering at barns sikkerhet i tilstrekkelig grad er ivaretatt ved at kommunene har en døgnbasert akuttberedskap. Dette sikrer at barn som befinner seg i en akutt situasjon vil bli sikret og gitt nødvendig beskyttelse. Døgnkontinuerlig tilgjengelig barneverntjeneste krever etter Sandnes kommune sitt syn, en langt mer omfattende utredning enn det som fremgår i forslaget. I et slikt arbeid vurderes det naturlig at det innhentes informasjon fra flere av både store og små barnevernvakter, samt Alarmtelefonen og andre hjelpetelefoner fra barn og unge. Videre vil en slik ordning kreve en hel reform, nasjonal plan for omleggingen og tilføring av betydelige ressurser. Behovet for en reform knyttet til døgnkontinuerlig tilgjengelighet, forsterkes av utvalgets forslag om å frata påtale sin adgang til å treffe hastevedtak. Det vises videre til Sandnes kommunes kommentarer i kapittel 12 vedr kompetanse til å fatte hastevedtak etter barnevernloven. Slik forslaget forstås vil vedtakskompetansen delegeres til person og ikke instans. Dette vil kreve en døgnkontinuerlig tilgjengelighet fra barnevernleder/dennes stedfortreder, noe som vurderes å svekke eksistensgrunnlaget til barnevernvaktene. Påtalemyndigheten har den juridiske kompetanse som bidrar til å styrke rettsikkerheten når det fattes hastevedtak, barnevernvakten representerer den faglige kompetansen. Utvalgets videre forslag er at påtale beholder kompetanse til å fatte hastevedtak ved fare for utnyttelse til menneskehandel da menneskehandel er et strafferettslig begrep, samt at det vurderes at påtalemyndigheten innehar faglig forsvarlig kompetanse knyttet til dette. Sandnes kommune ønsker i dette å påpeke at hasteflyttinger utenom vanlig kontortid, i all høyeste grad er besluttet på bakgrunn av alvorlig omsorgssvikt grunnet vold og seksuelle overgrep. Videre er hasteflytting etter dagens 4-25 begrunnet i alvorlig atferd knyttet opp mot rus og kriminalitet. Argumentasjonen til 4

5 utvalget for å beholde påtales adgang til å fatte hastevedtak knyttet til menneskehandel, vil derfor være like gjeldende argumentasjon knyttet til vold, seksuelle overgrep og annen kriminalitet. Også dette er strafferettslige begrep. Påtales erfaring knyttet til vold og overgrep vil en også våge påstå er saker påtale har langt mer erfaring med enn menneskehandel. Derav, etter Sandnes kommune sin vurdering, innehar påtale faglig forsvarlig kompetanse også knyttet hastevedtak etter 34 og 35. I dette finnes det derfor naturlig og helt nødvendig at påtale beholder sin kompetanse til å fatte hastevedtak, jf 34, 35 og 36. Om det derimot er slik at påtales faglige kompetanse i dag ikke vurderes til å være forsvarlig bør denne heller styrkes enn å tas bort. Ved å opprettholde dagens ordning vil en også sikre et langt bedre samarbeid mellom politi og barnevern gjeldende beskyttelse av de mest sårbare barna. Sandnes kommune ber derfor om at påtalemyndigheten sin kompetanse til å treffe hastevedtak opprettholdes. Kapittel 9 Melding til barneverntjenesten og barneverntjenestens undersøkelser krav til dokumentasjon. Sandnes kommune støtter utvalgets forslag om at meldinger som henlegges skal begrunnes skriftlig. Det bør derav fremgå av loven hvordan dokumentasjonen skal behandles og hvem som skal informeres om den henlagte meldingen. Av ny 8 fremgår at barneverntjenesten straks skal vurdere innkomne meldinger. Sandnes kommune mener at begrepet straks er for upresist, og vil anbefale at det settes en frist for behandling av meldinger. Videre etterlyses en presisering av frist for konklusjon av den mottatte melding. Utvalget viderefører gjeldende rett om at barneverntjenesten har rett til å snakke med barnet uten voksen tilstede. Sandnes kommune mener at «kan» må erstattes med «bør». Forslag til ny ordlyd for 9 tredje ledd, andre setning er: «Barneverntjenesten, og sakkyndig som den har engasjert, bør samtale med barnet i enerom». Sandnes kommune støtter at henleggelse av undersøkelse skal regnes som enkeltvedtak partene kan påklage, jf 10, 3 ledd bokstav a) jfr 76 andre avsnitt. Sandnes kommune er heller ikke uenig i å lovfeste undersøkelsesplan, men finner det lite brukervennlig å få dette gjennomført innen en uke etter mottatt melding. Dette vil i så måte ikke ivareta ny lovs krav om partenes medvirkning, som etter Sandnes kommune sin vurdering i dette tilfelle vil bety at planen utarbeides i samarbeid med familien og barnet det gjelder. Dersom krav om undersøkelsesplan besluttes, foreslår Sandnes kommune at frist for utarbeidelsen er første møte med partene. Sandnes kommune savner en mer omfattende drøfting knyttet til forslaget om å opprettholde 3 måneder som frist for undersøkelse, jf 10. Fagfeltet har vært under stor utvikling siden sist barnevernlov ble utarbeidet. Det stilles i dagens barnevern større krav til blant annet faglige vurderinger, medvirkning, kultursensitivitet og bl.a bruk av tolk, utredninga av flere omsorgsbaser med flere omsorgspersoner i èn og samme undersøkelse, samt dokumentasjon og bruk av systematikk og metodikk som er svært tidkrevende. Sandnes kommune med dette at tiden er moden for en utvidelse av undersøkelsesfrist og anbefaler derfor at dette ses nærmere på. Utvalget foreslår å lovfeste at undersøkelsen er gjennomført når barneverntjenesten har a) besluttet å henlegge, b) truffet vedta om tiltak, c) tilrådt sak for fylkesnemnda. Sandnes kommune erfarer ulik praksis i kommuner knyttet til når en undersøkelse vurderes som avsluttet. I Rogaland anfører Fylkesmann at en undersøkelse er avsluttet når barneverntjenesten har fattet vedtak, undersøkelsesrapporten er ferdigstilt og forlagt partene. For å sikre lik praksis anfører Sandnes kommune at det fremgår tydelig i loven når en undersøkelse er avsluttet. Etter Sandnes kommune sitt syn bør lovteksten endres til a) truffet vedtak om henleggelse b) truffet vedtak om tiltak c) når begjæring om tiltak er sendt fylkesnemnda. Brev far Barne- og likestillings departementet datert gir barneverntjenestene mulighet for å gjenoppta henlagte undersøkelser etter 6 mnd. Dette har ikke vært regulert i lov eller forskrift, og Sandnes kommune etterspør en drøfting av dette forholdet i NOUen. Sandnes kommune ber om at dette ses opp mot muligheten for hjelpetiltak med tvang, og om det besluttes å videreføres, tas inn i loven. 5

6 11, Tilbakemelding etter henvendelse til barneverntjenesten regulerer barneverntjenestens bekreftelse av mottatt bekymringsmelding. Videre anføres det at barneverntjenesten etter endt undersøkelse skal underrette den offentlige instanser som har meld bekymring etter 7, om utfallet av undersøkelsen. Barneverntjenesten kan også gi melder tilbakemelding om innhold i eventuell oppfølging, dersom dette er nødvendig av hensyn til meldes videre oppfølging av barnet. Dette en videreføring av dagens lovverk, som Sandnes kommune støtter. Sandnes kommune vil imidlertid foreslå å utvide barneverntjenestens plikt til å informere offentlige melder til å også omfatte offentlige instanser som barneverntjenesten har innhentet informasjon fra i løpet av undersøkelsen. Dette da tilbakemelding etter endt undersøkelse, og iverksettelse av tiltak er relevant for instanser som ikke har meldt bekymring, men likevel er involvert ved å pålegges å gi opplysninger. Rogaland revisjon gjennomførte i 2014 revisjon dere flere av kommunale instansene kritiserte barneverntjenesten for ikke å gi tilstrekkelig informasjon. En plikt til å tilbakemelde til offentlige instanser også etter endt undersøkelse vil styrke disse instansenes oppfølging av barnet, og barneverntjenestens legitimitet. Sandnes kommune ønsker i dette også en presisering av hvorvidt tilbakemeldinger som nevnt ovenfor, kan gis uten samtykke fra partene. Kapittel 10 informasjonsutveksling mellom barneverntjenesten og andre. Gjeldende 7 Opplysningsplikt til barneverntjenesten, vises det til kommunens høringssvar inngitt departementet i desember Kapittel 11. Tiltakene i barnevernet. Lovutvalget foreslår å videreføre gjeldende rett når det gjelder hvilke tiltak som kan iverksettes. Sandnes kommune støtter i all hovedsak utvalgets forslag med følgende kommentarer: Gjeldende 15 Pålegg om hjelpetiltak, åpner ny lov opp for at det også kan pålegges hjelpetiltak hos samværsforeldre. Sandnes kommune vil på dette punkt vise til kommunens bemerkelser til kapittel 3 hvor det løftes behov for større konkretisering knyttet til barn som har tilhørighet i flere kommuner. Her blir det uklart hvilken kommune som skal fremme sak og eventuelt følge opp, evaluere og dekke de økonomiske utgiftene dersom samværsforelder bor i annen kommune. Ny lov setter som vilkår for pålegg om at opphold i Senter for foreldre og barn kun kan treffes der vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt. Det vises til at dette tiltaket er et sterke inngrep i familielivet og at vilkåret knyttet til tiltaket bør være sterkere enn andre tiltak som kan pålegges. Sandnes kommune deler ikke utvalgets syn her, og mener at vilkåret bør være like for alle hjelpetiltak. Vilkåret om at tiltaket er nødvendig for å sikre barnets tilfredsstillende omsorg, beskyttelse eller utvikling bør også være gjeldende for opphold i Senter for foreldre og barn. Dette samsvarer med barnets rett på tiltak jfr 3. I høringsnotat Forslag til endringer i barnevernloven. Kvalitets- og struktur reform av 17. mars 2016 ble det drøftet hvorvidt Senter for foreldre og barn skal inngå i det statlige tiltaksapparatet, og hvorvidt dette skal omhandle tiltak eller utredning. Ansvarsfordeling mellom stat og kommune lå ikke i mandatet til utvalget og er således ikke drøftet i inn i forslag til ny lov. Sandnes kommune mener at det bør tas en grundig drøfting gjeldende ansvarsforhold og mandat til Senter for foreldre og barn, før det eventuelt tas inn i loven. Sandnes kommune foreslår videre endring av 15, 2 ledd, punkt b) som regulerer pålegg av tilsyn, meldeplikt og urinprøver. Sandnes kommune forslår å endre punktet til tilsyn, meldeplikt og rustesting og ikke begrenses til urinprøver. Dette da ny forskning gir mulighet for andre former for rusmiddeltesting, og for å sikre en tidsriktig lovtekst. Sandnes kommune vil også anbefaler at det at det tas inn egen bestemmelse i helselovgivningen der helsetjenesten gis plikt til å gjennomføre relevant testing dersom fylkesnemnda har fattet vedtak om pålegg av dette. Kapittel 12. Hastevedtak. Utvalget foreslår å erstatte begrepet akuttvedtak med hastevedtak. Videre foreslås det en endre begrepet plassering til bosetting. Sandnes kommune støtter dette. Lovutvalget foreslår i hovedsak å videreføre gjeldende rett. 6

7 Overskriften i 33 «Hastevedtak om hjelpetiltak» oppfattes som uklar og det foreslås derav følgende endring: «Hastevedtak om bosted utenfor hjemmet etter samtykke». Videre fremgår også overskrift til 34 uklar og foreslås endret til «Hastevedtak om bosted utenfor hjemmet uten samtykke». Atferds begrepet i dagens lovs 4-24 og 4-25 foreslås tatt bort og erstattes med «dersom barnet utsetter egen helse eller utvikling for fare». Sandnes kommune mener at konsekvensene av denne ordlyd bør utredes langt nærmere før det event tas inn i loven, jf kommentarer til kap. 3. Utvalget videreføre dagens varighet av vedtak, der vedtaket faller bort dersom barneverntjenesten ikke snarest og innen 2 uker følger opp med en begjæring om opphold i institusjon. Fylkesnemndas frist for å behandle klage foreslås imidlertid utvidet til 2 uker. Utvalget har ikke drøftet videreføring eller utvidelse av kommunens fristbrytende beslutning knyttet til 34 og 35. Det anføres derimot at fristen inntil 6 uker knyttet til 34, vurderes som nødvendig for at barneverntjenesten på en forsvarlig måte, skal kunne utrede om det er grunnlag for begjæring av om omsorgsovertakelse eller ikke. På samme måte mener Sandnes kommune at kartleggingen i forbindelse med en flytting etter 35, vil ha samme forsvarlighetskrav knyttet til utredning som 34. Med bakgrunn i dette ber Sandnes kommune om at fristen settes til 6 uker også etter 35. Hastevedtak overfor nyfødte barn som ikke er flyttet hjem til sine foreldre forslås tatt inn i hjemmel for hastevedtak 34 og ikke i egen lovhjemmel som i dag. Utvalget understreker at opphold i Senter for foreldre og barn alltid må vurderes før det treffes hastevedtak om å bosette nyfødte utenfor hjemmet, enten som frivilling tiltak etter som er pålegg. Sandnes kommune vil her anføre at opphold i Senter for foreldre barn tiltak, enten som et frivillig tiltak, eller etter pålegg, vil kreve at barnets situasjon er utredet i forkant av plassering og at det er søkt om og foreligger plass i foreldre barn tiltak. Sandnes kommune viser her til kommunens høringssvar på Høringsnotat om endringer i opplysningsplikten til barnevernet og om ny opplysningsplikt til barnevernet ved tilbakehold av gravide rusmiddelavhengige av 6. oktober Kommunen opprettholder her forslaget om at opplysningsplikten og muligheten for undersøkelse etter barnevernloven også skal omfatte ufødte barn. Videre foreslås det at 59 utgår da rettigheter under opphold i Senter for foreldre og barn som her nevens, kan oppfattes å kunne gå foran barnets behov for omsorg og beskyttelse. Gjeldende utvalgets forslag om å avvikle påtalemyndighetenes kompetanse til å fatte hastevedtak, er dette noe som ikke støttes av Sandnes kommune. Videre finnes utvalgets forslag om å differensiere påtale sin kompetanse til å fatte hastevedtak lite forståelig. Sandnes kommune finner det absolutt nødvendig at påtale beholder kompetansen til å fatte vedtak både etter 34, 35 og 36. Det vises for øvrig til kommentarer knyttet til kap 8 i høringssvaret. Kapittel 13. Kontakt og samvær. Det foreslås en utvidelse av barnets rett til kontakt, jf 37 Barnets rett til kontakt med foreldre, søsken og andre nærstående. Kontakten omhandler både samvær og kontakt pr telefon, samt andre kommunikasjonsmidler. Sandnes kommune støtter dette. Dersom partene ikke en enig i barneverntjenestens forslag til plan for kontakt, kan det etter 38 fattes vedtak om begrensninger og skjult adresse. Utvalget foreslår at det kan settes vilkår for kontakten, og at kontakten kan begrenses delvis eller helt. Det følger av denne bestemmelsen at begrensninger bare kan vedtas der det er nødvendig og til barns beste. Videre anføres det i drøftingen at kontakt bør sjelden gjennomføres mot barnets vilje. Sandnes kommune mener at samvær ikke skal gjennomføres mot barnets vilje, og at dette bør fremkomme i lovtekst, eller eksplisitt i tungtveiende grunner for å begrense kontakten. Lovutvalget foreslår at Fylkesnemnda kan vedta begrensninger i kontakten mellom barnet og foreldrene, og at barneverntjenesten kan vedta begrensinger i kontakten mellom barnet og andre enn foreldrene, med fylkesnemnda som klageinstans. Lovutvalgets flertall mener at søsken og personer som har hatt omsorgen for barnet før omsorgsovertakelsen, skal ha lik klageadgang som barnet. Sandnes kommune vil her anføre betydningen av å samlet se barnets kontakten med andre. Utvalget legger opp til at mange med relasjon til barnet skal kunne fremme sak om kontakt, og kunne påklage et eventuelt avslag. Dette kan medføre et stor ustabilitet og økende belastning for barnet, samt medføre vesentlig større byråkrati. Sandnes kommune støtter mindretallets vurdering om at «Klage for andre enn barn med partsrettigheter ikke kan behandles av fylkesnemnda uten nemndas samtykke». 7

8 Utvalget foreslår at nytt krav om kontakt kan fremmes av privat part hver 12. mnd. Sandnes kommune mener at det med unntak av krav fra barnet, bør settes en øvre grense for hvor mange krav om kontakt det kan fremmes og behandles i nemnd og domstol og ber videre om at det vurderes om det skal tilleggs beviskrav for å få sak om kontakt behandlet etter at begrensning er regulert i vedtak eller dom. Kapittel 14 Oppfølging av barn og foreldre etter tiltak. Planer. Utvalget har i sitt forslag samlet bestemmelser om planer og oppfølging av barn og foreldre etter tiltak, i eget kapittel. Sandnes kommune støtter dette. Sandnes kommune mener derfor at lovparagraf som omhandler individuell plan også bør inntas i dette kapittel i loven, se kommunens kommentar til 115, kapittel 7 i høringsuttalelsen. Utvalget foreslår å lovfeste krav om oppfølging av foresatte etter vedtak om bosted institusjon og ved hasteflyttinger, jf 42 Oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse, bosted i institusjon etter 19 eller 20 og hastevedtak. Sandnes kommune støtter utvalget i at dette presiseres i loven. Utvalget foreslår at det skal lovfestes at barneverntjenesten straks etter vedtak skal ha et møte med foreldrene. Sandnes kommune finner begreper «straks» uklart og vil derfor foreslå følgende ordlyd i 42, 2 avsnitt, første setning: «Barneverntjenesten skal ved vedtak om bosted utenfor hjemmet tilby foreldre veiledning og oppfølging». Videre foreslår utvalget å innføre krav om at barneverntjenesten skal tilby støtteperson for foreldre som er blitt fratatt omsorgen for barn. Lovutvalget anfører at «det etableres et utvalg av støttepersoner og de oppnevnes og godgjøres av det offentlige». Sandnes kommune støtter lovfestet plikt til å følge opp foreldre etter omsorgsovertakelse, men utvalgets forslag om støttepersonens rolle fremstår imidlertid noe uklar. Dette særlig sett opp mot advokat sin rolle. Støttepersonene må ha kompetanse og egnethet til å ivareta personer i krise, samt ha inngående kompetanse og kjennskap til det offentlige systemet. I dette ligger at støttepersoner også bør ha en ordning der de får veiledning i utøvelse av rollen. Sandnes kommune foreslår heller en ordning der fri rettshjelp forlenges med inntil 2 år etter rettskraftig vedtak om omsorgsovertakelse. Videre bør det ses nærmere på om forsøksordningene som flere Familievernkontor er en del av, skal fastsettes og eventuelt utvides med støtteperson til den enkelte forelder som er fratatt omsorgen for barnet sitt. Sandnes kommune anbefaler en nærmere utredning av forslaget, samt at det må foreligge klare føringer for støttepersonens rolle, mandat og oppnevning før det eventuelt inntas i loven. Det presiseres at en slik ordning vil bety vesentlige merkostnader for det offentlige. Kapitel 15 Bosted utenfor hjemmet Sandnes kommune støtter at begrepet «plassere» erstattes med «bosted», samt at det lovfestes at barneverntjenesten alltid skal vurdere om noen i familien eller nært nettverk kan være fosterhjem. Sandnes kommune er derimot kritisk til at metoden Familieråd tas inn i loven, jf 23. Dette da bruk av spesifikk metodikk ikke bidra til en tidsriktig lov. Det foreslås derfor at setningen «Barneverntjenesten skal legge til rette for bruk av familieråd ved vurdering av bosted i familie eller nettverk, dersom det er hensiktsmessig» tas ut av lovteksten. Sandnes vurderer at andre avsnitt, første setning «Dersom barnet skal bosettes i fosterhjem skal barneverntjenesten alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem» i tilstrekkelig grad beskriver barneverntjenesten sin plikt til å utrede slekt og nettverk, og at loven ikke trenger å angi på hvilken måte dette skal gjennomføres. Gjeldende bostedalternativ etter vedtak om omsorgsovertakelse, jf 22, foreslår flertallet i utvalget å videreføre bestemmelsen om at Fylkesnemnda kan stille vilkår når det gjelder valg av bosted for det enkelte barn. Mindretall bemerker at denne typen avgjørelser er en beslutning barneverntjenesten må ta. Sandnes kommune støtter mindretallet da en ikke kan se at Fylkesnemnda har fagkompetansen til å kunne foreta en slik beslutning. Om barnets beste skal hensynstas er det viktig og nødvendig at det gjennomføres en grundig utredning av aktuelt bosted. Dette for å kunne gi barnet den omsorg og beskyttelse det har rett på og behov for, samt på denne måte bedre unngå utilsiktet flytting. Realiteten er at det ofte ikke foreligger konkret fosterhjem når Fylkesnemnda behandler saken. Gjeldende barneverntjenestens adgang til å flytte barnet etter omsorgsovertakelse, jf 25, foreslår Sandnes 8

9 kommune at første setning «Flytting av barn etter omsorgsovertakelse skal i størst mulig grad unngås» tas ut. Etter Sandnes kommune sin vurdering fremkommer dette tilstrekkelig av andre setning «Barneverntjenesten kan bare flyttes barnet dersom det er nødvendig på grunn av endrede forhold eller det er til barnets beste». Utvalget foreslår å videreføre praksis der det er fosterhjemskommunen som har ansvar for å godkjenne fosterhjemmet, jf 50. Sandnes kommune støtter ikke dette forslaget. Dette er heller ikke i tråd med høringsnotat Endringer i barnevernloven. Kvalitets- og strukturreform av 17. mars Sandnes kommune mener at ansvaret for å godkjenne fosterhjem bør ligge til omsorgskommunen, og det vises her til høringssvar fra Sandnes kommune på overnevnte høring: Sandnes kommune støtter forslag om at omsorgskommunen får fullstendig ansvar for godkjenning av fosterhjem, også når fosterbarn er bosatt i en annen kommune. Det er i en slik prosess viktig at omsorgskommunen i godkjenningsprosessen kan hente opplysninger om bostedskommunens eventuelle kjennskap til fosterhjemmet. En slik endring vil bidra til mindre byråkrati og større effektivitet i godkjenningsprosesser. Erfaringsmessig er dette også en praksis som i større grad gjennomføres ved avtale mellom kommuner i enkeltsaker. Kapittel 16: Partsrettigheter og ordninger som sikrer barnet prosessuelle rettigheter. Utvalget foreslår å senke aldersgrensen for barns partsrettigheter til 12 år, og at barnet da kan opptre som part om det ønsker det, jf 78. Når barnet opptrer som part har det rett til forhåndsvarsel, dokumentinnsyn, få underretning om vedtak, klage på vedtak og begjære rettslig overprøving. Lovforslaget er av utvalget ment å stryke barnets medvirkning i egen sak. Sandnes kommune er enige med utvalgets intensjoner om å styrke barnets medvirkning i egen sak, men mener at dette bør gjøres på andre måter enn å gi partsrettigheter ned til fylte 12 år. Ved å gi barnet partsrettigheter vil barnet få tilgang på en rekke opplysninger og dokumenter i saken som ikke vil være til beste for barnet å få innsyn i. Sandnes kommune stiller spørsmål ved om et 12 år gammelt barn forstår rekkevidden av informasjon som kan fremkomme, samt om det vil være i stand til å tåle den påkjenning som ligger i partsrettigheten ved å være tilstede ved hovedforhandlingene i nemnd/rett. Videre mener Sandnes kommune at en slik rett vil øke risikoen for at barn utsettes for mer press og psykologisk tvang fra foreldre og/eller søsken om å påklage eller kreve endring i gjeldende vedtak. Knyttet til dagens praksis med partsrettigheter fra 15 år, er dette noe som erfares. Behandling i Fylkesnemnda og rettsinstansene er basert på voksne premisser og et voksent språk. Å utsette et barn ned til 12 år for dette vurderes ikke å ivareta lovens 2, Barnets rett til omsorg og beskyttelse. Barnets beste. Sandnes kommune er derfor svært uenig i utvalgets forslag. Det hevdes at barnets medvirkning kan ivaretas på annen måte, eksempelvis ved å gi barnet rett til å uttale seg direkte for nemnd og rett. En rett som ikke trenger en nedre aldersgrense. Uavhengig av om partsrettighetens nedre aldersgrense endres, bes det om en utredning knyttet til hvorvidt Fylkesnemnd skal gis mandat til å kvalitetssikre og oppnevne advokater til barn med partsrettighet. Dette for å sikre at barnefokuset, samt hindre at utvelgelse av barnets advokat er styrt og påvirket av andre parters ønske. Sandnes kommune støtter forslag om at foreldre med foreldreansvar alltid er part i sak etter barnevernloven. Sandnes kommune vurderer det fornuftig å slå sammen rollene/ordningene med tilsynsperson, verge, talsperson og tillitsperson til trygghetsperson, jf 79, videre at ordningen med trygghetsperson legges inn under Fylkesmannen. Dette i tråd med kommunens høringssvar på Høring - forslag til endringer i forskrift om fosterhjem (kommunens tilsyn med barn i fosterhjem). Utvalget foreslår at barneverntjenestens skal sørge for at barnet får oppnevnt trygghetsperson fra det tidspunkt barneverntjenesten fremmer forslag om tiltak for Fylkesnemnd, eventuelt tidligere dersom barneverntjenesten mener at barnet har behov for det. I høringsnotatet vises det til trygghetsperson flere ganger og i ulike kontekster. Bl.a. løftes trygghetspersonen frem som en viktig instans for å ivareta rettssikkerheten til barn også under 12 år. Utvalget legger til grunn at trygghetsperson ofte bør oppnevnes i saker med barn under 12 år, og at dette vil styrke barnas rettsikkerhet. Trygghetsperson vil kunne varsle barneverntjenester og/eller fylkesmannen dersom vedkommende mener det er nødvendig for at barnets rettigheter skal ivaretas. Slik Sandnes kommune leser høringsnotatet tillegges 9

10 trygghetsperson også en rolle med å sikre barnets rettsikkerhet i barnevernprosessen som foregår før barnet har krav på trygghetsperson etter 79 jfr 95. Sandnes kommune finner trygghetspersonens eventuelle rolle som noe uklar, og anmoder om en tydeliggjøring av rollen. Utvalget drøfter ikke trygghetsperson ved frivillig plassering utenfor hjemmet, og ved hastevedtak i fosterhjem. Etter dagens lovverk føres det tilsyn med alle barn som bor i fosterhjem, inkludert beredskapshjem. En regulering av rett på trygghetsperson etter 95 vil således bety redusert rettsikkerhet for frivillig plasserte barn etter ny lov 13 og 33. Kapittel 17 Økt rettsikkerhet ved saksbehandlingen i fylkesnemndene. Sandnes kommune støtter at barn skal gis anledning til å uttale seg direkte for fylkesnemndene, jf 103. Av hensyn til barnet mener Sandnes kommune at slik høring bør kunne skje uten at partene er tilstede. Det må også kunne legges opp til en ordning hvor barnet høres på annen måte, dersom barnet ikke ønsker å uttale seg direkte for nemnda ved oppmøte eller dersom dette er utilrådelig ut fra barnets situasjon eller geografiske avstander. En slik ordning vurderes også som lang mer hensiktsmessig enn utvalgets forslag om å senke alder for partsrettighet. Kapittel 18 Økonomisk og administrative konsekvenser. Utvalget har ikke sett det som mulig å gi et konkret anslag for de økonomiske konsekvensene knyttet til forslag i ny barnevernlov. Sandnes kommune mener at flere av lovforslagene vil medføre betydelig økte utgifter både økonomisk og administrativt. Det bør gjøres en grundig utredning av de faktiske merkostnader som eventuelle endringer vil medføre, før endingene tas inn i loven. Sandnes kommune forutsetter full finansiering ved innføring av forslagene til ny barnevernlov. Silje Nygård Enhetsleder for Barne- og familie enheten Anne-Lene Slåtterø Seksjonsleder Dette dokumentet er elektronisk produsert og krever ikke signatur. 10