Trygdestatistisk årbok 2002

Transkript

1 Rikstrygdeverket Utredningsavdelingen Trygdestatistisk årbok årgang ISBN: ISSN:

2 Standardtegn Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien

3 Forord Dette er den attende i rekken av trygdestatistiske årbøker. Den første kom ut i Denne utgaven av årboka inneholder i hovedsak stønads- og regnskapstall for året 2001, men det finnes også en del tabeller som går over flere år. Trygdestatistikk for år før 1985 finnes for øvrig i Rikstrygdeverkets årsmeldinger. De fleste tabeller bygger på trygdeetatens dataregistre. Det foregår en løpende utvikling av datasystemene og registrene. Det statistiske tallmaterialet blir derfor stadig lettere tilgjengelig og bedre oppdatert. Disse forholdene har betydning både for innholdet i årboka og for redigeringen av den. Siktemålet med boka er likevel det samme som før. Den skal være et statistisk oppslagsverk med detaljerte tallopplysninger både om folketrygden og om de andre sosiale ordningene som trygdeetaten administrerer. Det er foretatt enkelte endringer i denne utgaven sett i forhold til 2001-utgaven. Endringene er omtalt i innledningsavsnittet. De fleste tabellene i denne årboka er utarbeidet av kontorene Helseøkonomikontoret (HØ), Helsetjenesteøkonomikontoret (HTØ) og Familie- og pensjonsøkonomikontoret (FPØ) i Utredningsavdelingen. Fordelingen av arbeidet følger av kontorenes ansvarsområder. HØ: Folketrygdens uførepensjon, sykepenger, attføringsstønad, rehabiliteringspenger og andre korttidsytelser. HTØ: Grunnstønad, hjelpestønad, helsevern. FPØ: Folketrygdens alderspensjon og andre langtidsytelser samt fødselspenger, barnetrygd, kontantstøtte, underholdsbidrag, krigspensjoner, pensjonstrygden for skogsarbeidere, fellesordningen for tariffestet pensjon (FTP) og avtalefestet pensjon (AFP). Spørsmål om statistikken kan rettes direkte til det ansvarlige kontoret. FPØ har stått for koordineringen og redigeringen. Oslo, juni 2002 Arild Sundberg Trygdedirektør Hilde Olsen Avdelingsdirektør

4

5 Innhold 5 Innhold Tabellregister... 6 Innledning Tabelldel 1. Folketrygdens inntekter og utgifter Stønadssatser og avgiftssatser i folketrygden m.v Pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng Pensjoner og andre langtidsytelser Helsevern Sykepenger Medisinsk rehabilitering m.v Grunn- og hjelpestønad Uførepensjon Alderspensjon Ytelser til gjenlevende Ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere Yrkesskader Fødselspenger Barnetrygd Kontantstøtte Bidrag Krigspensjon Pensjonstrygden for skogsarbeidere Fellesordningen for tariffestet pensjon Avtalefestet pensjon Rettelser og tilføyelser

6 6 Tabellregister Tabellregister 1.0 Folketrygdens inntekter og utgifter Folketrygdens inntekter etter kilde Mill. kroner og prosent Folketrygdens utgifter etter stønadsart Mill. kroner Stønadssatser og avgiftssatser i folketrygden m.v Grunnbeløpet Særtillegget Prosent Minstepensjonene for enslige og ektepar i løpende og faste kroner pr. år Minstepensjonene for enslige og ektepar i løpende og faste kroner pr. år Minstepensjonene i forhold til årsinntekten for industriarbeidere Stønadssatser i folketrygden m.v og Grunnstønad. Gjennomsnittlig årsbeløp Hjelpestønad. Gjennomsnittlig årsbeløp Barnetrygdsatser pr. år etter antall barn Barnetrygdsatser pr. år og pr. barn Kontantstøttesatser etter antall timer i barnehage med statlige driftstilskudd Medlemsavgift, arbeidsgiveravgift og tilskuddssatser Prosent Trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og tilskuddssatser Prosent Produktavgift i fiskerinæringen Prosent Pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng Personer med opptjening av pensjonspoeng etter kjønn Personer med pensjonsgivende inntekt etter inntektstype og kjønn Personer med pensjonsgivende inntekt større enn grunnbeløpet etter alder, kjønn og inntekt Personer, unntatt uføre, med lønnsinntekt større enn grunnbeløpet etter alder, kjønn og inntekt Personer med pensjonsgivende inntekt lik eller mindre enn grunnbeløpet, etter alder, kjønn og inntekt Personer, unntatt uføre, med opptjening av pensjonspoeng etter alder, kjønn og inntekt Personer med pensjonsgivende inntekt større enn grunnbeløpet etter kjønn og inntekt. Fylke Personer som er innvilget omsorgspoeng Personer som er innvilget omsorgspoeng etter alder Foreløpige tall Personer som er innvilget omsorgspoeng. Fylke Foreløpige tall Personer med omsorgspoeng for eldre, syke og funksjonshemmede i Foreløpige tall Pensjoner og andre langtidsytelser Stønadsmottakere med pensjon/overgangsstønad, etter stønadsart. 31. desember Alders- og uførepensjonister etter sivilstatus. 31. desember Absolutte tall og prosent Stønadsmottakere etter stønadsart og kjønn. 31. desember Alderspensjonister og uførepensjonister med forsørgingstillegg. 31. desember Pensjonister etter alder, kjønn og trygdetid. 31. desember Alders- og uførepensjonister etter sivilstatus og kjønn. 31. desember Pensjonistektepar etter stønadsart. 31. desember Absolutte tall, prosent og beløp Pensjonister med forsørgingstillegg for ektefelle, etter stønadsart, med og uten tilleggspensjon. 31. desember Enslig mor eller far etter stønadsart og kjønn. Fylke. 31. desember Helsevern Utgifter til helsevern. 1999, 2000 og Mill. kroner Sykepenger Sykepengetilfeller avsluttet i årene Sykepengedager erstattet i årene Erstattede sykepengedager pr. sysselsatt. Arbeidstakere Utgifter til sykepenger. Hovedtall Mill. kroner Utgifter for sykepenger til arbeidstakere m.v Mill. kroner Utgifter til sykepenger for selvstendig næringsdrivende Mill. kroner Sykepengetilfeller avsluttet i Hovedtall... 76

7 Tabellregister Erstattede sykepengedager. Hovedtall Sykepengetilfeller og sykepengedager pr. tilfelle for arbeidstakere etter sykepengegrunnlag og kjønn. Sykepengetilfeller avsluttet i Sykepengetilfeller og sykepengedager pr. tilfelle for arbeidstakere etter alder og kjønn. Sykepengetilfeller avsluttet i Sykepengetilfeller etter varighet, for arbeidstakere og valgte grupper selvstendige. Avsluttet i Prosent Sykepengetilfeller for arbeidstakere etter varighet og kjønn, avsluttet i Sykepengetilfeller for arbeidstakere etter varighet og alder, avsluttet i Sykepengetilfeller for mottakere av dagpenger som arbeidsløse etter varighet, avsluttet i Erstattede sykepengedager for arbeidstakere etter hyppigst forekommende diagnose. Prosentvis fordeling Sykepengetilfeller og sykepengedager pr. tilfeller for arbeidstakere, etter hyppigst forekommende diagnoser. Sykepengetilfeller avsluttet i Frivillig forsikring for tillegg til sykepenger for selvstendige næringsdrivende Utgifter til sykepenger. Fylke kroner Utgifter til sykepenger i 2001 pr. person med pensjonsgivende inntekt i Sykepengetilfeller og sykepengedager pr. tilfelle for arbeidstakere etter fylke og kjønn. Sykepengetilfeller avsluttet i Erstattede sykepengedager Etter fylke Medisinsk rehabilitering m.v Medisinsk rehabilitering m.m. etter stønadsart kroner Avsluttede rehabiliteringspengetilfeller etter kjønn og alder Avsluttede rehabiliteringspengetilfeller etter alder, kjønn og varighet. Januar-november Avsluttede rehabiliteringstilfeller etter varighet og kjønn. Januar-november Rehabiliteringspengemottakere (inkl. tilbakefall) etter fylke. 30 november Rehabiliteringspengemottakere(inkl. rehabiliteringspenger i ventetid) etter ytelse, kjønn og alder. November Tilfeller med rehabiliteringspenger og ventetidsytelser. Fylke. 30. november Rehabiliteringspengemottakere etter diagnose og kjønn. 30. november Stønadsmottakere med foreløpig uførestønad. 31. desember Grunn- og hjelpestønad Grunnstønadsmottakere og hjelpestønadsmottakere. 31. desember Utgifter til grunnstønad og hjelpestønad kroner Grunnstønadsmottakere etter stønadssats, alder og kjønn. 31. desember Hjelpestønadsmottakere etter stønadssats, alder og kjønn. 31. desember Barn og ungdom under 20 år med grunnstønad og/eller hjelpestønad etter diagnose. 31. desember Grunnstønadsmottakere og hjelpestønadsmottakere etter kjønn. Fylke. 31. desember Grunnstønadsmottakere etter stønadssats og kjønn. Fylke. 31. desember Hjelpestønadsmottakere etter stønadssats og kjønn. Fylke. 31. desember Uførepensjon Uførepensjonister. Avgang Nye uførepensjonister etter kjønn Absolutte tall og pr ikke-uføre i befolkningen Uførepensjonister etter ytelse. 31. desember Absolutte tall og prosent Uførepensjonister etter kjønn Absolutte tall og prosent av befolkningen Utgifter til uførepensjon kroner Uførepensjonister. Hovedtall og prosenttall. 31. desember Uførepensjonister etter alder og kjønn. 31. desember Uførepensjonister med særtillegg etter alder og kjønn. 31. desember Nye uførepensjonister etter alder og kjønn Nye uførepensjonister med særtillegg etter alder og kjønn Uførepensjonister med beregnet pensjon som 'ung ufør'. 31. desember Uførepensjonister etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember Gjenlevende ektefeller med uførepensjon etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember Nye uførepensjonister med 100 prosent uførepensjon, etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse Uførepensjonister etter alder, kjønn og uføregrad. 31. desember

8 8 Tabellregister 9.16 Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og uføregrad Uførepensjonister etter alder, kjønn og diagnose. 31. desember Uførepensjonister etter alder, kjønn og diagnose pr av befolkningen. 31. desember Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og diagnose Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og diagnose pr ikke-uføre i befolkningen Uførepensjonister etter alder, kjønn og sivilstatus. 31. desember Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og sivilstatus Nye uførepensjonister med første uføretidspunkt i Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og første uføretidspunkt Uførepensjonister med forsørgingstillegg etter tilleggspensjonens størrelse. 31. desember Uførepensjonister med forsørgingstillegg etter alder og kjønn. 31. desember Uførepensjonister med forsørgingstillegg for barn etter antall barn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember Ektepar der mannen er uførepensjonist og kvinnen også har pensjon fra folketrygden, etter alder. 31. desember Ektepar der kvinnen er uførepensjonist og mannen også har pensjon fra folketrygden, etter alder. 31. desember Ektepar der begge er uførepensjonister, etter alder. 31. desember Gjennomsnittlig årlig pensjon i kroner for ektepar der begge er uførepensjonister, etter alder. 31. desember Ektepar der mannen er uførepensjonist og kvinnen er alderspensjonist, etter alder. 31. desember Gjennomsnittlig årlig pensjon i kroner for ektepar der mannen har uførepensjon og kvinnen har alderspensjon, etter alder. 31. desember Ektepar der kvinnen er uførepensjonist og mannen er alderspensjonist, etter alder. 31. desember Gjennomsnittlig årlig pensjon i kroner for ektepar der kvinnen har uførepensjon og mannen har alderspensjon, etter alder. 31. desember Uførepensjonister etter alder, kjønn og avgangsårsak. Avgang i Uførepensjonister pr. 31. desember 2000 (med uførepensjon hele året) som hadde pensjonsgivende inntekt i 2000, etter kjønn, uføregrad og inntekt Uførepensjonister pr. 31. desember 2000 (med uførepensjon hele året) som hadde pensjonsgivende inntekt i 2000 etter alder og kjønn Uførepensjonister etter alder, kjønn og ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon. 31. desember Nye uførepensjonister etter alder, kjønn og ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon Uførepensjonister etter kjønn. Fylke. 31. desember Uførepensjonister etter kjønn. Aldersstandardiserte andeler av befolkningen. Fylke. 31. desember Nye uførepensjonister etter kjønn. Fylke Nye uførepensjonister etter kjønn. Aldersstandardiserte andeler av ikke-uføre i befolkningen. Fylke Uførepensjonister etter ytelse. Absolutte tall og prosent. Fylke. 31. desember Uførepensjonister etter ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon i kroner. Fylke. 31. desember Nye uførepensjonister etter ytelse. Absolutte tall og prosent. Fylke Utgifter til uførepensjonister etter tilleggsytelse. Fylke kroner Alderspensjon Alderspensjonister etter ytelse. 31. desember Absolutte tall og prosent Utgifter til alderspensjon kroner Befolkning år, etter kjønn og pensjonsstatus. 31. desember Alderspensjonister etter alder, kjønn og ytelse. Absolutte tall og prosent. 31. desember Alderspensjonister etter alder, kjønn og sivilstatus. 31. desember Alderspensjonister etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember Gifte alderspensjonister etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember Ugifte alderspensjonister etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember Gjenlevende ektefeller med alderspensjon etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember

9 Tabellregister Alderspensjonister etter alder, kjønn og opptjeningsgrunnlag for tilleggspensjon. 31. desember Alderpensjonister med forsørgingstillegg etter alder og kjønn. 31. desember Ektepar der begge er alderspensjonister, etter alder. 31. desember Gjennomsnittlig stønadsbeløp for ektepar der begge er alderspensjonister, etter alder. 31. desember Alderspensjonister etter alder, kjønn og ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon. 31. desember Alderspensjonister etter alder. Fylke. 31. desember Absolutte tall og prosent Alderspensjonister etter ytelse. Absolutte tall og prosent. Fylke. 31. desember Alderspensjonister etter ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon. Fylke. 31. desember Utgifter til alderspensjoner etter ytelse. Fylke kroner Ytelser til gjenlevende Gjenlevende ektefeller med pensjon/overgangsstønad etter ytelse og kjønn. 31. desember Gjenlevende ektefeller med stønad til barnetilsyn. 31. desember Utgifter til gjenlevende ektefeller etter ytelse kroner og prosent Gjenlevende ektefeller etter ytelse og kjønn. 31. desember Gjenlevende ektefeller etter alder og kjønn. Gjennomsnittlig årlig pensjon. 31. desember Gjenlevende ektefeller med pensjon/overgangsstønad etter alder og kjønn. 31. desember Gjenlevende ektefeller etter alder, kjønn og tilleggspensjonens størrelse. 31. desember Gjenlevende ektefeller etter ytelse. Absolutte tall og prosent. 31. desember Gjenlevende ektefeller etter ytelse. Gjennomsnittlig årlig pensjon. Fylke. 31. desember Tidligere familiepleiere med pensjon/overgangsstønad. 31. desember Utgifter til tidligere familiepleiere kroner Tidligere familiepleiere etter alder. 31. desember Gjennomsnittlig pensjonsbeløp for tidligere familiepleiere. 31. desember Barnepensjonister. 31. desember Utgifter til barnepensjoner kroner Barnepensjonister etter yngste barns alder. 31. desember Barnepensjonister etter alder og kjønn. 31. desember Ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere Ugifte, skilte og separerte forsørgere etter ytelse. 31. desember Utbetalte ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere kroner Ugifte forsørgere etter ytelse og alder. 31. desember Skilte og separerte forsørgere etter ytelse og alder. 31. desember Ugifte forsørgere etter ytelse. Fylke. 31. desember Skilte og separerte forsørgere etter ytelse. Fylke. 31. desember Utbetalte ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere. Fylke kroner Yrkesskader Uførepensjonister der hele eller deler av uførheten er en følge av yrkesskade etter alder og uføregrad. 31. desember Uførepensjonister der hele eller deler av uførheten er en følge av yrkesskade etter uføregrad. Fylke. 31. desember Fødselspenger Utgifter til stønad ved fødsel kroner Utgifter til fødselspenger for yrkesaktive i 2000 og kroner Fødselspengetilfeller Barnetrygd Barn og barnetrygdmottakere i desember og utbetalt barnetrygd i året Antall og beløp Barnetrygdmottakere etter barnetall og stønadsart. 31. desember Antall Barn og barnetrygdmottakere pr. 31. desember 2001 og utbetalt barnetrygd i hele Fylke. Antall og beløp Barnetrygdmottakere etter barnetall. Absolutte tall og prosent. Fylke. 31. desember

10 10 Tabellregister 16.0 Kontantstøtte Mottakere av kontantstøtte og antall barn. Utgangen av kvartalet Barn med kontantstøtte. Antall og i prosent av alle barn. Andel med full ytelse. Utgangen av kvartalet Barn med kontantstøtte etter antall timer i barnehage. Utgangen av hvert kvartal Barn med kontantstøtte. Antall og i prosent av alle barn. Andel med redusert ytelse. Fylke. 31. desember Bidrag Bidragssaker der det foretas utbetaling av forskudd og/eller er et påløp i saken. Fylke. 31. desember Barn 0-17 år som det ble utbetalt forskudd/bidrag for. Fylke. 31. desember Krigspensjon Krigspensjonister etter pensjonsgruppe og pensjonsart. 31. desember Antall Utgifter til krigspensjon for sivilpersoner kroner Utgifter til krigspensjon for militærpersoner kroner Krigspensjonister etter pensjonsgruppe og pensjonsgrunnlag. 31. desember Nye krigspensjonister etter pensjonsart. Alder Krigspensjon. Registrerte krav i etter pensjonsart Krigspensjon. Registrerte krav i 2001 etter pensjonsart Krigspensjon. Full pensjon pr. år uten forsørgertillegg Kroner Krigspensjonister etter pensjonsart. Fylke. 31. desember Krigspensjonister etter pensjonsart. Alder. 31. desember Krigspensjonister etter pensjonsgruppe. Fylke. 31. desember Krigspensjonister etter pensjonsgruppe. Alder. 31. desember Utgifter til krigspensjon for sivilpersoner. Fylke kroner Utgifter til krigspensjon for militærpersoner. Fylke kroner Pensjonstrygden for skogsarbeidere Pensjonstrygden for skogsarbeidere. Antall og utbetalte ytelser. Fylke Fellesordningen for tariffestet pensjon Fellesordningen for tariffestet pensjon (FTP). Antall pensjonister og utbetalt beløp. 31. desember 2000 og Avtalefestet pensjon Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) etter ordning og alder. 31. desember Antall Nye pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) etter ordning og alder Antall Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) etter ordning, kjønn og alder. 31. desember Antall Nye pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) etter ordning, kjønn og alder Antall Gjennomsnittlig pensjon for pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor etter kjønn og alder. 31. desember Kroner Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP). Fylke. 31. desember Antall Gjennomsnittlig pensjon for nye pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor etter kjønn og alder Kroner Nye pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP). Fylke Antall Rettelser og tilføyelser Personer med pensjonsgivende inntekt større enn grunnbeløpet etter alder, kjønn og inntekt Personer med pensjonsgivende inntekt lik eller mindre enn grunnbeløpet, etter alder, kjønn og inntekt

11 Innledning DET STATISTISKE GRUNNLAGET 1. Folketrygdens inntekter og utgifter KILDE: Rikstrygdeverkets regnskap og statsregnskapet. 2. Stønadssatser og avgiftssatser i folketrygden m.v. KILDE: Folketrygdloven med forskrifter, rundskriv m.v. I oversiktene over pensjonsbeløp i kapittel 2 er det delvis benyttet avrundede beløp og delvis ikke. Dermed kan beløp som i realiteten er like, variere med noen få kroner fra en tabell til en annen. 3. Pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng KILDE: Registre fra Skattedirektoratet, Direktoratet for sjømenn, Folketrygdkontoret for utenlandssaker mv. over inntekt opptjent i året koblet med Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser. Fra og med inntektsår 1992 kan personer som har omsorg for barn under 7 år, syke, eldre og funksjonshemmede få inntil 3 pensjonspoeng. Tabeller over disse personene er tatt med i dette kapitlet. DEFINISJONER: Grunnbeløpet som er benyttet i tabellene er et veiet gjennomsnitt for året. I 2000 var dette gjennomsnittet kroner. Pensjonsgivende inntekt er i tabellene nyttet for alle inntekter også for inntekter som ikke gir pensjonspoeng. Pensjonsgivende inntekt er definert i folketrygdlovens kap. 3. Inntekter utover 12 ganger grunnbeløpet ( kroner i 2000) gir ikke rett til pensjonspoeng. (I 2001 var tilsvarende beløp kr.) Begrepet personer med utelukkende lønnsinntekt omfatter bare rene arbeidstakere. Personer som har hatt både lønnsinntekt som arbeidstakere og næringsinntekt som selvstendig næringsdrivende, omfattes ikke av begrepet. 4. Pensjoner og andre langtidsytelser KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for personer med langtidsytelser (alder, uføre, gjenlevende) og trygdeetatens regionale utbetalingsregistre (ugifte forsørgere og skilte og separerte forsørgere).

12 DEFINISJONER: Oppgavene over alderspensjonister uførepensjonister gjenlevende ektefeller tidligere familiepleiere barnepensjonister grunnstønad hjelpestønad er antall personer registrert i Rikstrygdeverkets sentrale statistikkdatabase ved utgangen av året. Unntak fra dette er antall nye uførepensjonister og avgang uførepensjonister som registreres hver måned hele året. Et stønadstilfelle blir registrert etter at vedtak om tilståelse er fattet. (Grunnstønad og hjelpestønad registreres kun for statistikkformål i dette registeret.) Fra og med 1. mai 1991 blir forsørgingstillegg for ektefelle og barn inntektsprøvet. Pensjonister som hadde løpende pensjon da regelendringen ble gjennomført og som ble direkte berørt av regelendringen, ble tildelt et garantitillegg lik differansen mellom forsørgingstillegget regnet etter gamle og nye regler. Personer som har garantitillegg får ikke økt sin samlete pensjonsutbetaling ved G-reguleringene, fordi garantitillegget blir redusert med den effekt G-reguleringen har på samlet pensjon. Først på det tidspunkt garantitillegget er blitt lik null vil disse pensjonistene igjen få G-regulert sitt samlete pensjonsbeløp. Fra 1. januar 1992 gjelder nye beregningsregler for tilleggspensjon og for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt. Som pensjonsgivende inntekt medregnes bare en tredel av inntekt mellom seks og tolv ganger folketrygdens grunnbeløp. Full tilleggspensjon beregnes etter 1991 som 42 prosent av det beløp som fremkommer når grunnbeløpet multipliseres med sluttpoengtallet. Tilleggspensjon ytes likevel med 45 prosent av nevnte beløp for en så stor del av full tilleggspensjon som svarer til antall år med pensjonspoeng opptjent før Personer med løpende pensjon pr. 1. januar 1992 som blant annet var beregnet på grunnlag av framtidige pensjonspoeng godskrevet fra og med 1992, ble direkte berørt av regelendringen. Tilleggspensjonene ble regnet om for den del av pensjonen som gjaldt poeng godskrevet etter For å unngå at noen pensjonister skulle bli berørt umiddelbart ble det tilstått et garantitillegg som kompensasjon for den del av pensjonen som ble regnet om. Garantitillegget ble satt lik differansen av tilleggspensjon regnet etter nye og gamle regler. Garantitillegget reduseres ved hver G-regulering med samme beløp som tilleggspensjonen økes med inntil garantitillegget er redusert til 0. Restanser i forbindelse med dataregistreringen i Rikstrygdeverket og i trygdekontorene påvirker tallene. I forbindelse med søknader om nye pensjonsytelser, eller endringer av eksisterende pensjoner, er det to forhold som har betydning for registreringen. Det ene forholdet er saksbehandlingstiden fra søknad leveres inn og til vedtak om eventuell innvilgelse blir fattet. Dette betegnes som saksbehandlingstiden. I de siste to tre årene er saksbehandlingstiden i trygdeetaten blitt markert kortere. Mottatte søknader som ikke er ferdigbehandlet betegnes som restanser. Også antall restanser er sterkt redusert de senere årene. Først når det er fattet vedtak om innvilgelse blir størrelsen på ytelsen beregnet. Denne beregningen kan gjøres ved registrering enten i trygdekontorene eller i Rikstrygdeverket. Tidsrommet fra vedtak er fattet til pensjonen blir beregnet og dermed registrert inn i RTVs statistikkregistre kan imid-

13 lertid variere en del. Først når denne siste registreringen er gjort teller ytelsen med i det registeret der etaten henter sin statistikk for pensjoner. Det er derfor to ulike restansesituasjoner i etaten som kan påvirke statistikken. Dødsmeldinger som ikke er registrert ved utgangen av året, kommer ikke med i årets statistikk. På grunnlag av statistikkdatabasen kjøres det årlig ut flere statistikkregistre (GR1, GR11, GR3). GR1 omfatter alle pensjonister, mens GR11 omfatter pensjonistektepar. Oppgaver hentet fra de regionale utbetalingsregistrene for langtidsytelser, dvs. over ugifte forsørgere skilte og separerte forsørgere stønad til barnetilsyn til gjenlevende ektefeller viser antall personer som har fått utbetalt ytelse i desember måned. Som minstepensjonist i folketrygden regnes personer som har særtillegg (jf. lov om særtillegg av 19. juni 1969). Grunnbeløpet som det refereres til i stønadstabellene er grunnbeløpet ved utgangen av året. Grunnbeløpet var kr ved utgangen av Helsevern KILDE: Regnskapstall fra trygdekontorene 6. Sykepenger KILDE: Trygdeetatens sentrale statistikkregistre for syke- og fødselspenger. DEFINISJONER: Trygden yter sykepenger for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag. Årsfilene dannes umiddelbart etter årets utløp, dvs. at filen er basert på utbetalinger/refusjoner i året. Dette innebærer at faktisk sykefraværsperiode kan ligge forut i tid i forhold til registreringen som faller sammen med utbetalingen. Med 16 dagers arbeidsgiverperiode vil et sykepengetilfelle for arbeidstakere kunne vare maksimalt 248 sykepengedager. For personer som har rett til sykepenger først etter at arbeidsuførheten har vart i 15 dager, er den maksimale varighet 250 sykepengedager. Dersom trygden yter sykepenger i de første 16 kalenderdager (kan unntaksvis også gjelde arbeidstakere) kan det utbetales sykepenger i opptil 260 dager. Tabellene i årboka viser sykepengetilfeller og dager med utbetaling av sykepenger fra trygden. Sykepenger for arbeidstakere omfatter i alt vesentlig tilfeller med varighet utover arbeidsgiverperioden. Likeledes betyr sykepengedager for denne gruppen de dagene folketrygden betaler for (se ovenfor). Dette innebærer at det i all hovedsak er sykedager utover 16 kalenderdager som teller med.

14 De fleste statistikktabellene for sykepenger i årboka gjelder avsluttede stønadstilfeller. Som regel viser disse tabellene også hvor mange sykepengedager tilfellene omfatter, totalt eller i gjennomsnitt. I avsluttede sykepengetilfeller vil en del av sykepengedagene gjelde sykefravær året før avslutningsåret. Tabellen over erstattede sykepengedager (tab. 6.3, tab. 6.8 og tab. 6.12) som viser dager det er utbetalt sykepenger for over regnskapet, både i avsluttede tilfeller og i tilfeller som løper ved årets utgang, gir et mer aktuelt bilde av sykefraværet i året. Erstattede sykepengedager pr. sysselsatt arbeidstaker (også kalt sykefraværstilbøyeligheten) benyttes som indikator for sykefravær betalt av folketrygden sett i forhold til antall sysselsatte arbeidstakere. I sykepengestatistikken har en inndelt sykepengemottakere i 3 hovedgrupper: 1. Utelukkende arbeidstakere, 2. Utelukkende selvstendige næringsdrivende og 3. Andre trygdede Denne inndelingen er gjennomført i tabellene med hovedtall for avsluttede sykepengetilfeller og erstattede sykepengedager. Tabellene med avsluttede sykepengetilfeller for arbeidstakere fordelt etter alder, sykepengegrunnlag og varighet mv. inneholder tall bare for personer med sykepenger utelukkende på grunnlag av arbeidsinntekten. Sysselsettingstallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU). Ved beregninger for sykepengedager pr. sysselsatt arbeidstaker legges AKU-tallene for sysselsatte lønnstakere til grunn. Ved beregning av det totale antall sykepengedager pr. sysselsatt er totalt antall sysselsatte lagt til grunn. ULIKE ENDRINGER SOM PÅVIRKER STATISTIKKTALLENE: Fom 1992 ble det dannet en sykepengefil hver måned, mot tidligere en fil per kvartal. Denne overgangen ga et brudd i statistikktallene. I årene 1996, 1997 og 1998 var det 2 pst avvik mellom regnskapstall og utgiftstall basert på statistikkregisteret ( statistisk registrert regnskap ). Tallene i statistikkregisteret var høyere enn regnskapstallene. I tabellene som viser sykepengeindikatoren erstattede dager pr. sysselsatt er tallene harmonisert med regnskapstallene. Denne harmoniseringen er markert med en fotnote som viser at tallet er et anslag. Frem til hadde trygdeetaten to IT-systemer (Infotrygd og Nortrygd) ble Nortrygd faset ut og kommuner som hadde vært tilknyttet Nortrygd ble overført til Infotrygd. Denne konverteringen førte til et brudd i statistikken. Tallene på avsluttede stønadstilfeller frem til konverteringen ser ut til å ha vært noe for lave og således ikke direkte sammenliknbare med tall som produseres etter konverteringen I 1997 ble det innført egen registrering av aktive tiltak i sykepengeregisteret. Ved overgang til aktive tiltak avsluttes et sykepengetilfelle i sykepengerutinen og et nytt tilfelle registreres. Dette forårsaker endringer i antall avsluttede sykepengetilfeller og sykepengetilfellets varighet. Endringen påvirker imidlertid ikke kategorien erstattede sykepengedager som er benyttet som grunnlag for å måle veksten i sykefraværet.

15 Fra 1. april 1998 ble arbeidsgiverperioden utvidet fra 14 til 16 kalenderdager. Utvidelsen er anslått til å ha redusert antall sykepengedager for arbeidstakere som trygden betalte for med ca. 4 pst. Tom 1999 var hoveddelen av statsansatte omfattet av en sentral oppgjørsordning for sykepenger. Sykepengetilfeller og sykepengedager for disse statsansatte ble ikke registrert i sykepengestatistikken. Ved beregning av tall for sykepengedager pr. sysselsatt ble sysselsettingstallene redusert for et antatt antall statsansatte som var omfattet av sentralt oppgjør. Den sentrale oppgjørsordningen ble etter hvert redusert i omfang. Da Posten og NSB i 1997 gikk ut av den sentrale oppgjørsordningen ble antall omfattet av ordningen redusert fra ca til ca Den sentrale oppgjørsordningen ble opphevet med virkning fra Sykepengestatistikken for 2000 forutsettes derfor å omfatte alle statsansatte. Merk: Fødselspenger er fra og med årbok 2002 skilt ut i et eget kapittel (kapittel 14). 7. Medisinsk rehabilitering mv. KILDE: Trygdeetatens sentrale statistikkregistre for attføringsytelser. DEFINISJONER: Fra 1994 ble definisjonen av avgang for tilfeller med rehabiliteringspenger lagt om. Tidligere ble avslutning knyttet til siste hjemmel for ytelse før opphør i attførings- og rehabiliteringspengesystemet. Tilfeller som gikk over fra en rehabiliteringspengeytelse til en attføringspengeytelse ble således ikke registrert som opphørte. Fra 1994 defineres også tilfeller med overgang til attføringspenger som avsluttede. Avgangstall etter «ny definering» er således ikke sammenlignbare med tall publisert for tidligere år. Tabellene for rehabiliteringspenger for 2001 omfatter tall til og med november At årstall ikke foreligger har sammenheng med omlegging av rehabiliteringspengestatistikken fra 1. januar Grunnstønad og hjelpestønad KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser / de regionale utbetalingsregistrene. Grunnstønads- og hjelpestønadstallene blir oppdatert med opplysninger fra regionale utbetalingsregistrene. Denne oppdateringen påvirker tallene. For personer som ligger på institusjon utover en hel måned etter innleggelsesmåneden stoppes utbetalingen av grunnstønad og hjelpestønad. Disse personene teller ikke med i statistikken over grunnstønad og hjelpestønad. 9. Uførepensjon KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser. DEFINISJONER: Fra og med 1992 er tilgangstallene for uførepensjonister endret. Fra 1992 omfatter statistikken også uførepensjonister som blir uførepensjonister og som opphører å være

16 uførepensjonister samme år (de fleste pga. overgang til alderspensjon). Denne mengden utgjør ca. seks prosent av de nye. F.o.m årbok 1996 er det bare tabeller etter «ny» metode som publiseres. (Unntaket er tabell Hvis vi hadde laget denne med tall etter «ny» metode, ville vi bare ha fått med tilgangsår fra og med 1992, mens vi nå tar med tilgangsår fra og med 1987 i denne tabellen.) Fra og med 1. januar 1998 er nedre aldersgrense for tilståelse av uførepensjon hevet til 18 år. Er kravet satt fram før 1. januar 1998, kan man allikevel tilstås uførepensjon før fylte 18 år. Pr. 31. desember 1999 var ingen uførepensjonister 16 eller 17 år gamle. I tabeller der uførepensjonister ses i forhold til befolkningen, er 16- og 17-åringene derfor ikke tatt med i befolkningstallene. Se for øvrig kommentarer under pkt Alderspensjon KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser. DEFINISJONER: Se kommentarer under pkt Ytelser til gjenlevende KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser. DEFINISJONER: Se kommentarer under pkt Ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere KILDE: Trygdeetatens regionale utbetalingsregister for langtidsytelser. DEFINISJONER: Oppgaver hentet fra de regionale registrene viser antall personer som har fått utbetalt ytelse i desember måned. Fra og med 1998 er stønadsordningen for eneforsørgere lagt helt om. Bakgrunnen for omleggingen er et ønske om å bedre eneforsørgeres økonomiske situasjon og å stimulere til å bli helt eller delvis selvforsørget. Omleggingen innebærer en økning i beløpene på både overgangsstønad og stønad til barnetilsyn. Perioden for hvor lenge en eneforsørger kan motta overgangsstønad er begrenset. Hovedregelen er at eneforsørgeren maksimalt kan motta overgangsstønad i tre år i alt, med visse muligheter for forlengelse opptil to år. Når yngste barn har fylt tre år, må eneforsørgeren være aktiv i forhold til arbeid eller utdanning minst halvparten av tiden. Endringene fikk full effekt fra , etter en treårig overgangsperiode. Dette forklarer hvorfor antall eneforsørgere med overgangsstønad gikk kraftig ned fra 2000 til Fra ble stønad til barnetilsyn gjort avhengig av stønadsmottakers inntekt og av dokumenterte tilsynsutgifter. Samtidig ble satsene gjort om til maksimalbeløp. Stønaden blir halvert når inntekten overstiger seks ganger grunnbeløpet og gis ikke når inntekten overstiger åtte ganger grunnbeløpet. Utbetalt støtte kan ikke overstige 70 pst av de reelle og dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Fra 2002 blir stønaden ikke lenger redusert når eneforsørgeren har barn som mottar forhøyet hjelpestønad.

17 Fra kan aleneforsørger som i 12 av de siste 18 måneder har levd i stabilt samboerforhold ikke lenger motta overgangsstønad eller stønad til barnetilsyn. 13. Yrkesskader Rikstrygdeverkets statistikk på yrkesskadeområdet begrenser seg til skader som har gitt varig men; yrkesskadeerstatning, attføring, uførepensjon og pensjon til gjenlevende. I denne publikasjonen oppgis kun antall uførepensjonister. Personer som mottar uførepensjon som følge av yrkesskade (kap. 13 i folketrygdloven) telles også med blant antall uførepensjonister, og er derfor med i tabellene i kap. 9 i årboka. Vi gjør oppmerksom på at fra og med årboka for 1999 er inndeling av uføregrad i kolonneoverskriftene noe endret i forhold til tidligere utgaver av Trygdestatistisk årbok. KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale register over varige yrkesskader. 14. Fødselspenger KILDE: Trygdeetatens sentrale statistikkregistre for syke- og fødselspenger. DEFINISJONER: Trygden yter fødselspenger for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag. Kapitlet er nytt av året. Tidligere var fødselspenger i sykepengekapitlet. I avsluttede fødselspengetilfeller vil en del av fødselspengedagene gjelde fravær året før avslutningsåret. 15. Barnetrygd KILDE: Trygdeetatens regionale utbetalingsregister for langtidsytelser. DEFINISJONER: Oppgaver hentet fra de regionale registrene viser antall personer som har fått utbetalt ytelse i desember måned. Fra 1. mai 2000 gis barnetrygd til barnet fyller 18 år (mot tidligere 16 år). Fra og med årbok 2000 er tabellene over satser i barnetrygden overført til kapittel 2 Stønadssatser og avgiftssatser i folketrygden m.v. 16. Kontantstøtte KILDE: Trygdeetatens regionale utbetalingsregister for langtidsytelser DEFINISJONER: Vilkårene for rett til kontantstøtte er at barnet er mellom ett og tre år gammelt, at både barnet og forsørgeren er bosatt i Norge, og at barnet ikke har heldagsplass i barnehage som mottar driftstilskudd fra staten. Statistikken viser antall stønadsmottakere, det vil si antall forsørgere som har fått utbetalt kontantstøtte. Statistikken viser også antall barn det ble utbetalt kontantstøtte for.

18 Kontantstøtte utbetales fra og med måneden etter at barnet er ett år og til og med den måneden barnet fyller tre år, med andre ord i perioden barnet er måneder. 17. Bidrag Trygdeetaten overtok i 1992 ansvaret for bidragssaker. KILDE: BOST Trygdeetatens sentrale bidragsbase for administrasjon av bidragsarbeidet. DEFINISJONER: Statistikken omfatter «aktive» saker, dvs. at det løper et forskudd eller bidrag i saken. En «sak» defineres som et søskenkull og barnas mor og far. 18. Krigspensjon KILDE: Det sentrale krigspensjoneringsregister. 19. Pensjonstrygden for skogsarbeidere (og fiskere, se kommentar nedenfor) DEFINISJONER: Tabellen over skogsarbeiderpensjon inneholder personer som har fått utbetalt ytelse i desember måned. KILDE: Det sentrale register for pensjonsordningene. Kommentar: Pensjonstrygden for fiskere er fra 1. januar 1996 overført til Garantikassen for fiskere i Trondheim. Rikstrygdeverket har ikke lenger statistikk og regnskap på området. 20. Fellesordningen for tariffestet pensjon KILDE: Administrasjonen for FTP. 21. Avtalefestet pensjon KILDE: Rikstrygdeverkets sentrale statistikkregistre for langtidsytelser. DEFINISJONER: Tabellene under dette kapitlet viser pensjonister i både privat og offentlig sektor. Før 1995 ble ikke alle i offentlig sektor registrert i Rikstrygdeverket, men fra og med 1995 regner vi som ganske sikkert at også alle i offentlig sektor blir registrert i Rikstrygdeverket. 22. Rettelser og tilføyelser I tabell 3.3 Personer med pensjonsgivende inntekt større enn grunnbeløpet etter alder, kjønn og inntekt var tallene i forrige årbok ikke korrekte. I tabell 3.5 Personer med pensjonsgivende inntekt lik eller mindre enn grunnbeløpet, etter alder, kjønn og inntekt er intervallgrensen endret i forhold til forrige årbok.

19 TILLEGGSPENSJONSTABELLER Kapitlene for uførepensjonister, alderspensjonister og gjenlevende ektefeller inneholder bl.a. tabeller der tilleggspensjonen angis i antall G (G er grunnbeløpet i folketrygden). Nedenfor har vi satt opp en oversikt over hvilke kronebeløp intervallene i tabellforspaltene tilsvarer. Fordi antall grunnbeløp bare er oppgitt med to desimaler, har vi også tatt med de nøyaktige verdiene som er brukt. Tabellforspalte Eksakt antall grunn- Tilsvarte i desember 2001 beløp en årlig tilleggspensjon på Inntil 0,25G 0, , kr kr 0,25 0,50G 0, , kr kr 0,50 0,75G 0, , kr kr 0,75 1,00G 0, , kr kr 1,00 1,25G 1, , kr kr 1,25 1,50G 1, , kr kr 1,50 1,75G 1, , kr kr 1,75 2,00G 1, , kr kr 2,00 2,25G 2, , kr kr 2,25 2,50G 2, , kr kr 2,50 2,75G 2, , kr kr 2,75 3,00G 2, , kr kr 3,00 og over 3,00000 og over kr og over Fordelingene og beløpene i tabellene gjelder utbetalte beløp. (Det er likevel ikke tatt hensyn til at pensjonen reduseres ved lengre tids opphold i helseinstitusjon, jf. folketrygdlovens paragraf 3-27, 3-28, 3-29.) For uførepensjonister og for alderspensjonister i alderen år med gradert pensjon og for gjenlevende ektefeller med fradrag for forventet inntekt, viser tabellene derfor ikke opptjent tilleggspensjon direkte. BEFOLKNINGSTALL I ÅRBOKA Befolkningstallene i årboka er hentet fra Skattedirektoratets folkeregister. Befolkningstallene viser status i folkeregisteret henholdsvis pr. desember 2000 (kap. 3 i årboka) og pr. desember 2001 (de øvrige kapitlene i årboka). I kapitlet som omhandler uførepensjonister er begrepet «ikke-uføre» benyttet. «Ikke-uføre» for 2001 er antall personer i folkeregisteret ved inngangen til 2001 fratrukket antall uførepensjonister pr. 31. desember MEDISINSKE DIAGNOSER I 1998 ble ICD-10 innført som klassifikasjonssystem for diagnoser ved uførepensjon. (ICD-10 er forkortelse for International Classification of Diseases, 10. utgave. Den er utarbeidet av Verdens Helseorganisasjon.) Den tidligere klassifikasjonen, ICD-9, og den nye, ICD-10, skiller seg vesentlig fra hverandre i enkelte avsnitt. Dette kan ha påvirket fordelingen diagnosegruppene imellom. Man bør spesielt være oppmerksom på ulikheter i klassifiseringen av psykiske lidelser. I ICD-9 ble depressive tilstander oftest klassifisert i gruppen «Nevroser, personlighetsforstyrrelser», og av og til i gruppen «Psykoser». I ICD-10 blir alle depressive tilstander klassifisert i en ny gruppe, kalt «Affektive lidelser». Klassifiseringen av skader har også blitt grunnleggende endret i ICD-10, noe som gir lavere andel skader i statistikken over uførepensjonister. De andre endringene fra ICD-9 til ICD-10 har bare mindre konsekvenser når man sammenlikner diagnosegrupper.

20 20 Tabelldel Tabelldel

21 Folketrygdens inntekter og utgifter Folketrygdens inntekter og utgifter 1.1 Folketrygdens inntekter etter kilde Mill. kroner og prosent Medlems Arbeids Kommune Stats Andre År I alt avgift giver tilskudd tilskudd inntekter 1) avgift 2) Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr ) ) ) ) ) ) ) Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent ,0 31,5 48,2 0,1 19,4 0, ,0 31,9 47,4 0,0 19,8 0, ,0 31,5 45,4 0,0 22,3 0, ,0 30,2 44,0 0,0 25,0 0, ,0 31,9 44,8 0,0 22,4 0, ,0 35,7 47,1 0,0 16,3 0, ,0 37,8 47,7 1,0 12,5 1, ,0 30,7 45,0 2,9 20,6 0, ,0 25,2 40,6 4,3 29,0 0, ,0 24,0 38,1 3,4 33,5 1, ,0 29,1 44,7 2,0 22,6 1, ,0 28,2 43,3 0,4 26,4 1, ,0 27,4 38,1 32,7 1, ,0 28,8 38,0 31,2 2, ,0 29,2 38,5 30,3 2, ,0 29,6 40,1 28,5 1, ,0 30,2 40,3 27,9 1, ,0 30,2 40,9 27,2 1, ,0 29,9 41,3 27,1 1, ,0 29,6 40,0 28,6 1,9 3) ,0 28,4 40,0 29,8 1,8 1) Medlemsavgift er her summen av vanlig trygdeavgift, frivillig yrkesskadepremie og avgift på fisk og fiskevarer. 2) Fra og med 1. januar 1977 falt kommunetilskuddet bort, men det ble gjeninnført i årene Innbetalingene før 1987 og etter 1991 gjelder etterslep fra tidligere år. 3) Korrigerte tall.

22 22 Folketrygdens inntekter og utgifter 1.2 Folketrygdens utgifter etter stønadsart Mill. kroner Stønadsart Sykepenger og fødselspenger m.m.: Sykepenger Fødselspenger og adopsjonspenger Arbeidsløshetsstønad m.m.: Dagpenger Stønad til fiskere og fangstmenn Yrkesrettet attføringsstønad Medisinsk rehabilitering m.m.: Rehabiliteringspenger Foreløpig uførestønad m.m Attføringshjelp m.m Uførestønad: 1) Grunnpensjon og tilleggspensjon m.m Grunnstønad og hjelpestønad Engangsstønad ved yrkesskade Alderspensjon: Grunnpensjon Tilleggspensjon Særtillegg m.m Stønad til gjenlevende: Pensjon m.m. til enker og enkemenn Stønad til tidligere familiepleiere Barnepensjoner Stønad til enslig mor eller far: Overgangsstønad m.m Stønad til barnetilsyn og utdanning m.m Helsevern: Tiltak i fylkeshelsetjenesten m.m Syketransport, skyss av leger m.m Medisiner m.m Refusjon av egenbetaling Kommunehelsetjeneste m.m Lokale bidrag til sykebehandling m.m Andre utbetalinger: Forskuttering av underholdsbidrag Gravferdsstønad Yrkesskadepensjon, gammel lov Diverse utbetalinger Administrasjon: Trygdeetaten 2) 3) Hjelpemiddelsentralene 3) Trygderetten 4) Nasjonalhjelpens kuratorvirksomhet 3) Utbetalt i alt av trygdeetaten 5) Utbetalt av andre etater 4) Folketrygdens utgifter i alt Utgiftene omregnet til 2001 kroner 6) ) Korrigert tall. 2) Fom årbok 2001 er arbeidsgiveravgift tatt med her. 3) Fom 1999 er utgifter til Hjelpemiddelsentralene og Nasjonalhjelpens kuratorvirksomhet tatt med under utgiftene til Trygdeetaen, jf. Statsregnskapets kapitler. 4) Fom årbok 2001 er utgifter under Trygderetten trukket ut fra "Utbetalt av andre etater". 5) Summen i kolonnene kan avvike fra totalsummen p.g.a. avrunding. 6) Her er den gjennomsnittlige konsumprisindeksen for 2001 benyttet.