KLIMA OG ENERGIPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KLIMA OG ENERGIPLAN 2010 2014"

Transkript

1 ÅNDBOK KLIMA OG ENERGIPLAN Foto: Fabelaktiv Kjell Gurigard RANA KOMMUNE

2 2 Kommunedelplan for klima og energi FORORD 5 INNLEDNING 6 KLIMAGASSUTSLIPP OG ENERGI 7 Energibruk Energibalanse 8 Lokale energiressurser 9 Prognose for stasjonær energibruk 10 KLIMAMÅL Nasjonale mål 11 Mål for Rana kommune Delmål 12 KLIMA OG KOMMUNE Klimaarbeidet i kommunen fra plan til handling 13 Kommunens ulike samfunnsroller 14 Kommunale bygg 15 Kommunal transport 16 Kommunalt forbruk og innkjøp Tiltak 18 KLIMA OG PLANLEGGING Transportplanlegging Arealplanlegging 19 Tiltak 20 KLIMA OG SAMARBEID Industri 21 Offentlige foretak og næringsliv Miljøsertifisering Kontaktutvalg for miljø Tiltak 22 KLIMA OG LANDBRUK 23 Tiltak 24 KLIMA OG AVFALL 25 Tiltak 26 KLIMATILPASNING 27 Tiltak 28 Vedlegg A. Samlet oversikt over alle tiltak 30 Vedlegg B. Utslipp av CO2-ekvivalenter i Rana fordelt på kilder

3 FORORD Med Klima- og energiplanen forsøker vi å skape rammer for å sikre en bærekraftig og klimavennlig utvikling i Rana. Vi har vedtatt å redusere utslippene av byens CO2 med 30 % innen 2020 i forhold til Alle deler av kommunen skal være med å løse denne oppgaven, men kommunen kan ikke gjøre dette alene. Vi ønsker å få til et bredt samarbeid, hvor innbyggere, næringsliv, bedrifter, industri og organisasjoner kan bidra. Kommunen skal redusere utslipp der det er mulig og kunne se mulighetene i det som umiddelbart fremstår som utfordringer. Klimaplanen viser hva som skal gjøres på områder og hvordan dette påvirker utslippene av klimagasser. Rana kommunes Klima- og energiplan skal være et fundament for de fremtidige utfordringer på klimaområdet. Innen hvert område som er skissert er det mange gode muligheter, som enten er satt i gang eller vil bli satt i gang. Og vi er allerede kommet langt. Planen skal være dynamisk, og ikke alle ideer og utfordringer vil være uendret over tid. Klima- og energiplanens gjennomføring forutsetter ressurser og prioriteringer. Men det er en fornuftig investering en investering i en framtid for jorda og for Rana. Geir Waage Ordfører At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Søren Kierkegaard

4 4 Kommunedelplan for klima og energi

5 INNLEDNING Verden står ovenfor store utfordringer når det gjelder klimaet på jorda. Store endringer kan medføre alvorlige økologiske konsekvenser. Et globalt miljøproblem krever forpliktende globalt samarbeid. Det kreves at hvert land forplikter seg til å redusere sine utslipp. I Norge skal alle kommuner ha sin klima- og energiplan og være en del av løsningen. Kommuner spiller en viktig rolle i arbeidet for å nå nasjonale mål om reduksjon i klimagassutslipp. Vår Klima- og energiplan skal være et verktøy for å identifisere klimatiltak og nå klima- og energimålet som vi har satt oss. Den skal også synliggjøre utfordringer vi har i form av økt risiko for flom, skred, erosjon mv. Klima- og energiplanen skal være et verktøy for å motivere vår innbyggere til å endre holdninger og adferd. Planen har derfor stort fokus på samarbeid. Kommunen har en unik mulighet for å gå inn i dialog og samarbeid med innbyggere, næringsliv og andre. Det er som en real og positiv samarbeidspartner at vi kan få ting til å skje for å nå vårt mål om reduksjon av klimautslipp. Planen viser våre satsningsområder, som i tillegg til klimagassreduksjoner, også kan gi innsparinger i kommunale driftskostnader og positive effekter for trivsel, helse og miljø. Planen har status som kommunedelplan og skal være et strategisk dokument for kommunens drift og ikke minst annen type planlegging, f.eks arealplanlegging. Planen inneholder en rekke tiltak som sees på som viktige for måloppnåelse. Hilde Sofie Hansen Miljøvernsjef Allan Berg Rådgiver

6 6 Kommunedelplan for klima og energi KLIMAGASSUTSLIPP OG ENERGI Samlet utslipp av CO2-ekvivalenter i Rana i 2008 var beregnet til tonn, hvor ca. 80 % ( tonn) kan tilskrives industrien 1 (Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) og Statistisk sentralbyrå (SSB)). Utenom industrien var utslippene i Rana tonn. Mobile kilder er den største kilden til utslipp utenom industrien. Veitrafikken representerer 43 % av de samlede utslippene, mens andre mobile kilder (småbåter, snøscootere, motorredskaper mv) står for 23 %. Sammenlikner vi CO2-utslippstallene fra stasjonær forbrenning fra 1991 til 2008, ser vi en reduksjon på ca. 18 % (figur 1). Prosessutslipp og mobile kilder hadde en økning i samme tidsrom på henholdsvis 38% og 12 %. Se også vedlegg B for flere detaljer. Framskrivning av CO2 -utslippene i kommunen I en prognose for CO2 -utslipp fra industri og alminnelig utslipp (dvs. utenom industri), er det antatt at utslippene fra industrien vil være uendret og at alminnelig forbruk øke proporsjonalt med befolkningsutviklingen 2. Det forventes en økning i antall innbyggere i Rana, fra i 2010 til personer ved utgangen av 2020, en økning på 1,9 % (figur 2). Et slikt estimat er naturligvis usikkert, og må anses som et utgangspunkt. I praksis vil utslipp i forbindelse med alminnelig forbruk være sterkt avhengig av den generelle velstands- og teknologiutviklingen i samfunnet og utviklingen i regionen. 1 Klimakalkulator, Klima- og forurensningsdirektoratet 2 Rana kommunes Økonomiplan Figur 1. Utslipp fordelt på kilder (1000 tonn CO2 ekvivalenter), KLIF Figur 2. Framskrivning av CO2-utslipp i Rana kommune Mobile kilder Prosessutslipp Stasjonær forbrenning Reduksjonsbane: 30 % reduksjon av 1991 nivå Referansebane uten tiltak

7 Energibruk Stasjonær energibruk omfatter all netto energibruk unntatt energi til transportformål. De største brukerne av energi i Rana i 2007 var industrien etterfulgt av husholdninger og tjenesteytende sektor. De største energikilder fordelt på forbruksgrupper i Rana i 2007 var elektrisitet etterfulgt av gass og olje. Energibalanse Det totale energiforbruket i kommunen er ca GWh (figur 4). Av dette er ca % fra andre kilder, dvs. olje, gass, fjernvarme eller bioenergi. Den lokale kraftproduksjonen av elektrisitet i kommunen i 2007 var ca GWh og det elektriske forbruket GWh - hvorav ca. 85 % gikk til industrien. Figur 3. Stasjonær energibruk (GWh) fordelt på kilder (2007). (Helgelandskraft (HK) 2009 og SSB). Figur 4. Energibalanse for Rana kommune (HK 2009, SSB og Mo Fjernvarme). Fjernvarme Fornybar energi Fossil Produsert Forbruk 100 % 90 % 80 % % 60 % % 40 % 30 % 20 % 10 % Husholdning Primærnæring Tjenesteyting Industri 0 Elektrisitet Bioenergi Olje Gass Fjernvarme I SSB s statistikk mangler en del av den gassen som produseres lokalt, som biprodukt i industriprosesser. Det er her tatt utgangspunkt i produksjonstall direkte fra industrien, og antatt at omtrent halvparten av forbruket oppgitt i SSB-statistikken kommer «utenfra» (LPG, etc).

8 8 Kommunedelplan for klima og energi Lokale energiressurser Av de lokale energiressursene i Rana kommune som har et uutnyttet potensiale, er de antatt viktigste vist i tabell 1. Med «lokal ressurs» menes her enten natur ressurser som befinner seg innenfor kommunen, eller biprodukter som ville ha gått tapt dersom de ikke ble utnyttet (spillvarme og gass fra industrien). Tabell 1. Lokale energiressurser i Rana kommune i GWh/år.(HK 2009) Energikilde Potensiale Merknad Spillvarme Vannkraft Ca. 700 Fra NVEs kartlegging av småkraftpotensiale + planer Bioenergi (ved, flis, pellets, etc) Basert på regional statistikk Avfall 8 16 Årlig mottak hos HAF, fordelt etter folketall pr. kommune Gass fra industri... Pr. i dag har det vært utnyttet ca GWh/år Varme fra omgivelser... Potensial begrenset av kostnad/teknologi Vindkraft... Ikke kartlagt Spillvarme fra industrien i Mo industripark har et stort potensial som fremtidig energikilde i Rana. Mo Fjernvarme distribuerer pr ca. 60 GWh av de totalt 200 GWh som er tilgjengelige i form av kjølevann. Vannkraftpotensialet er kartlagt til 700 GWh - det reelle potensiale kan være enda større. Utbygging avhenger av rammebetingelser (lønnsomhetskriterier, nettkostnader, miljøhensyn mv). Bioenergi har et stort potensial i en stor skogkommune som Rana. En lokal pelletsproduksjon vil kreve en del investeringer men ville kunne fungere som alternativ til oljefyring og vedfyring i husholdninger og større bygg. I følge planer hos Helgeland Avfallsforedling (HAF) er det beregnet et potensial på ca. 20 GWh/år ved avfallsforbrenning, samt ca. 1 GWh elektrisitet og 1,3 GWh varme ved utnyttelse av deponigass. Dette inkluderer imidlertid avfall fra flere kommuner. Avfall i form av deponigass utnyttes i dag til oppvarming på HAF s område på Røssvoll. Varme fra omgivelsene i form av varmepumper, der varmen tas fra luft, jord eller vann, er godt egnet som energikilde. Varmepumper er egnet til montering i husholdninger, større bygg og nær- /fjernvarmeanlegg. Vindkraft har potensiale i fjellområdene. Sjonfjellet vurderes som vindmøllepark og blir prosjektet realisert vil deler av produksjonen foregå i Rana kommune. Med unntak av tallene for vannkraft, hvor det også er gjort en økonomisk vurdering, er tallene i tabell 1 et grovt anslag av teknisk utnyttbart potensiale. Lønnsomheten vil variere med tilgjengelig teknologi, pris på konkurrerende energikilder mm.

9 Prognose for stasjonær energibruk Større bedrifter I Rana domineres energiforbruket av de kraftkrevende industribedriftene i Mo industripark (MIP) og Rana Gruber. Da rammebetingelser (kraftpriser, finanskrise med mer) har innflytelse på hvordan den enkelte bedrift og industrien som helhet vil utvikle seg, har vi vurdert å behandle all større industri under ett og beskrive to scenarier (HK 2009). For det ene scenario - maksimumsscenario - gjelder en utvikling som er tilnærmet status quo. For det andre scenario - minimumsscenario - er det forutsatt reduksjon ved Mo Industripark fra 2013, til et effektforbruk på 140 MW. Prognosene blir dermed som følger: Maksimumsscenario: Svak nedgang fra ca. 280 MW effektforbruk i 2008 til ca. 260 MW i 2025, og svak økning i energiforbruket fra ca GWh/år de siste årene til knapt 1950 GWh/år i Alminnelig forbruk Når det gjelder såkalt alminnelig forbruk (dvs. forbruk utenom industri), er det i overensstemmelse med energiutredningen fra Helgelandskraft antatt at energiutviklingen er proporsjonal med befolkningsutviklingen 3 (figur 5). 3 (Statistisk Sentralbyrås framskrivning -middels fruktbarhet, middels levealder, middels sentralisering og middels innvandring) Figur 5. Prognose for alminnelig energiforbruk i Rana (GWh) (Helgelandskraft 2009) Minimumsscenario: Effektreduksjon til 140 MW f.o.m og nedgang i samlet energiforbruk til ca GWh fra omtrent samme tidspunkt

10 10 Kommunedelplan for klima og energi KLIMAMÅL Nasjonale mål Det sentrale rammeverket for det internasjonale klimasamarbeidet er FNs klimakonvensjon, som trådte i kraft i Konvensjonen har som endelig mål at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre farlig, menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Kyotoprotokollen fra 1997 er en oppfølging av dette. Protokollen er juridisk bindende og omfatter tallfestede, tidsbestemte utslippsreduksjoner av klimagasser i alle industriland. Kyoto-protokollen åpner for at landene kan oppfylle sine forpliktelser gjennom 3 typer tiltak: Tiltak i eget land. Internasjonal kvotehandel. Binding av CO2 ved planting av skog og bruk av treprodukter. Figur 6. Målsetting for klimapolitikken (Millioner tonn CO 2 ekivalenter) Historisk utslipp Referansebane uten nye tiltak og virkemidler Innenlands utslippsreduksjoner Opptak i skog Kvotekjøp i utlandet Overordnet klimamål Protokollens mål er å redusere de samlede utslippene av de viktigste drivhusgassene til minst 5 % under 1990-nivå i en forpliktelsesperiode som går fra år 2008 til Norges forpliktelser i Kyotoavtalen er nedfelt i Stortingsmelding 29 ( ) - klimagassutslippet i forpliktelsesperioden skal ikke være mer enn 1 % høyere enn 1990-nivå i perioden Store deler av energibruken i Norge, ca 70 %, dekkes allerede av fornybare energikilder (hovedsakelig vannkraft). Nasjonalt mål er å være karbonnøytralt innen 2030, jf Klimaforliket i I henhold til Klimaforliket skal Norge innen 2020 redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Figur 6 viser at norske utslipp må reduseres til mellom millioner i 2020 for å nå målet om innenlandske utslippsreduksjoner på millioner tonn. Resten skal dekkes opp gjennom kvotekjøp. Norge har følgende nasjonale mål for reduksjon av klimagasser. Perioden : Det gjennomsnittlige utslippet av klimagasser for perioden skal være lavere enn utslippet i År 2020: Utslippene av klimagasser i år 2020 skal være 30 % lavere enn i /3 av utslippsreduksjonen skal skje gjennom nasjonale tiltak, resten tas i form av kvotekjøp. År 2030: Norge skal være klimanøytralt i år Dette oppnås gjennom ytterligere reduksjoner i nasjonale utslipp samt kvotekjøp for å nøytralisere resterende nasjonale utslipp.

11 Mål for Rana kommune Hovedmål: Rana kommune skal redusere utslippet av klimagasser i Rana (eksklusiv industri) målt i CO2- ekvivalenter med 30% innen 2020 fra 1991 nivå. I 1991 var alminnelige utslipp (utslipp utenom industrien) i Rana på ca tonn. I 2008 er utslippene redusert til ca tonn og vi er på riktig vei mot ca tonn som er målet i Målet betyr en reduksjon av klimagasser på ca tonn CO2- ekvivalenter innen 2020 (figur 7). Figur 7: Kommunens reduksjonsmål Tonn CO2 ekvivalenter (eksklusiv industrien) hvor 1991 benyttes som referansepunkt. Mobile kilder Prosessutslipp Stasjonær forbrenning Utfordringen I 2008 var 68 % av de direkte utslipp knyttet til mobile kilder hvor av veitrafikken representerte 47 % av de totale utslippene. Dette er en økning på ca. 7 % eller 4000 tonn siden På trafikkområdet er det et stort potensial for å redusere CO2-utslipp. Trafikk- og transportområdet har stort internasjonalt og nasjonalt fokus. Nye standarder for CO2-utslipp fra biler, politisk styring, omstillingsevne og markedsstrategier vil i fremtiden være viktige elementer i å redusere utslippene på transportområdet. I Rana kommune skal vi utvikle fremtidens transport og bilbruk, planlegge infrastruktur mv, slik at vi når minst 30 % reduksjon på området Delmål Rana kommunes klima- og energistrategier skal være langsiktige og tydeliggjort i kommuneplanleggingen Rana kommune skal ha et forbruk og en produksjon som er med på å redusere klimabelastningen i kommunen. Industriens energibruk og klimautslipp styres i hovedsak av nasjonale virkemidler og Rana kommune har begrenset med muligheter til å sette inn tiltak mot denne sektoren, derfor er industriens utslipp ikke omfattet i målsettingen. Det gode eksempel Med en utslippsreduksjon på ca. 70% fra innen stasjonært forbruk (ca. 80 % fra husholdninger), er Rana en foregangskommune. Resultatet fremstår som et godt eksempel på at holdninger, økonomiske insitamenter og ny teknologi kan gjøre forskjellen, og at den enkeltes innsats i kommunen er viktig i å skape gode resultat. Rana kommune skal i samarbeid med andre, redusere kommunens klimautslipp gjennom positiv dialog og aktiviteter. Rana kommune skal være en pådriver for å stimulere og motivere landbruksnæringen til å drive landbruk med minst mulig klimagassutslipp. Rana kommune skal sikre at innbyggere har god kunnskap om de muligheter som finnes for å redusere klimautslippene gjennom gjenbruk, avfallsminimering mv. Rana kommune skal gjennom helhetlig planlegging tilpasse seg og redusere virkningene av fremtidens klimaendringer.

12 12 Kommunedelplan for klima og energi KLIMA OG KOMMUNE Delmål: Rana kommune skal ha et forbruk og en produksjon som er med på å redusere klimabelastningen i kommunen. Klimaarbeidet i kommunen fra plan til handling Rana kommune skal skape rammene for et godt samspill med innbyggere, næring, industri og andre aktører. Vi ønsker en bred forankring for å sikre reduksjonsmålene i klima- og energiplanen. Rana kommune vil gå foran, inspirere og motivere innbyggerne til å være med i klimaarbeidet. Det har stor betydning at kommunen fungerer som det gode eksempel og i praksis implementerer klimariktige løsninger. Klimahensyn skal inngå som en del av grunnlaget for alle relevante vedtak og integreres i styring, strategier og planer. I tillegg skal kommunens daglige drift skje på et bærekraftig grunnlag. Forankring, eierskap Det er avgjørende at klimainnsatsen forankres bredt i den kommunale organisasjonen. Politikere, ledere og medarbeidere skal føle eierskap og påta seg et reelt medansvar for klima- og energiplanen. Dette innebærer også at planen skal fungere aktivt sammen med en rekke andre planer og strategier. Miljøledelse Integrering av miljøledelse i kommunal virksomhet er et viktig ledd i arbeidet med å modernisere og effektivisere kommunen. Miljøledelse gjennom styrking av fagområdet i egen organisasjon er et av de viktige tiltakene for å få reduserte utslipp. Regjeringen har fastsatt en handlingsplan for om miljø- og samfunnsansvar i offentlig sektor, hvor tiltak knyttet til klima og energi er ett av fire prioriterte områder. Handlingsplanen omfatter også innføring av miljøledelsessystemer. Klimaregnskap Klimaregnskapet viser kommunens totale utslipp av CO2 eller fordelt som CO2 per årsverk. Regnskapet knyttes opp mot bygg, transport og forbruk av varer. Slik kan den enkelte virksomhet få oversikt over egne utslipp knyttet til energiforbruk og transport. For å kunne få sikre tall i klimaregnskapet er det viktig å ha gode indikatorer og statistikk. Klimaregnskapet er høyt prioritert da det er viktig å kunne presentere resultater av det arbeidet som gjøres. Kompetanseheving Kompetanse er viktig for å sikre at vi velger og tar i bruk løsninger som gir oss reduserte klimagassutslipp. Et eksempel er personer som står for innkjøp av tjenester og produkter. Internt samarbeid Klimaarbeidet i kommunen vil med fordel kunne organiseres som samarbeidsprosjekter mellom avdelinger. Folkehelse- og klimaarbeidet bør også kunne koordineres slik at vi oppnår både positiv utslippsreduksjon og innbyggere i god form, slik som kommunens sykle/gå aksjon i Samarbeid med kommunens skoler og barnehager om holdningsskapende arbeid og konkrete tiltak, f.eks trygg og sikker skolevei, er også aktuelle tiltak. Økonomisk støtte Det er i en årrekke gitt bevilgninger til klimavennlig teknologi, fornybare energikilder og Enøk. Det er viktig at kommunen er offensiv i arbeidet med å nyttiggjøre seg slike midler i gjennomføring av tiltak.

13 Kommunens ulike samfunnsroller Dialog og samarbeid er avgjørende for kort- og langsiktige reduksjonsmål. Innbyggere, næringsliv, industri og andre medspillere har stor betydning for å nå reduksjonsmålet. Det samme gjelder forsyningsselskaper, skoler, barnehager eller institusjoner, og deres rolle er viktig. Rana kommune skal ikke diktere medansvar. Målet er å skape plattformer for likeverdig samarbeid hvor kommunen kan forsøke å etablere bærekraftige og forpliktende nettverk og partnerskap. Kommunen har forskjellige virkemidler knyttet til de ulike rollene i arbeidet med å redusere energibruk og klimagassutslipp. Kommunen som planlegger: På lokalt nivå vil kanskje de viktigste virkemidlene være knyttet til integrasjon av energi- og klimaproblematikken i arealdelen i kommuneplanen, areal- og transportplanlegging, energiplanlegging og avfallsplanlegging. Kommunen som eier og driftsorganisasjon: Både som eier av kommunale tomter og bygg kan kommunen sette krav og betingelser knyttet til energi- og klimaproblematikken. Dette kan skje både i form av salg av tomter og gjennom drift av egne bygg (å feie for egen dør). Kommunen som forvalter av lovverk: Plan- og bygningsloven er et av de viktigste virkemidlene rettet inn mot kommunesektoren på området for klima- og miljøvennlig energiomlegging. Kommunen kan sette krav jf plan - og bygningsloven og forurensningsloven. Kommunen som kunnskapsformidler: Kommunen kan ved oppbygging av egen kompetanse innenfor energi- og klimaproblematikk informere om tiltak som reduserer bruk av energi og utslipp av klimagasser, også i interkommunal og regional sammenheng. En aktiv kunnskapsformidling overfor andre kommuner vil kunne føre til økt kvalitet og effektivisering av kommunens eget klimaarbeid. Kommunen som pådriver: Kommunen kan initiere til forskjellige forpliktende/ uforpliktende samarbeidsformer mellom næringsliv, befolkning og kommunen. Dette kan for eksempel være avtale mellom kommune og industri, mellom kommune og organisasjoner eller mellom organisasjoner og industri.

14 14 Kommunedelplan for klima og energi Kommunale bygg Den kommunale bygningsmassen i Rana inneholder alt fra leiligheter og eneboliger til store skoler og sykehjem. Rana kommune har drevet aktivt med energiøkonomiserende tiltak siden 1980-tallet og benytter seg i dag av mest mulig energivennlige løsninger i nye byggeprosjekter. Kommunen har hatt godt resultat energimessig og bygningene ivaretar også godt inneklima. I løpet av 2010 vil det bli krav om energimerking av bygg. Kravet innebærer bl.a. oversikt over energiflyt i bygningene og reduksjon på 25% av energiforbruket i forhold til dagens krav. Alle bygg over 1000 m² skal energimerkes. Alle store bygg som i dag er oppvarmet med elektrisitet bør konverteres over til vannbåren system når det foretas renovering. Dette vil føre til redusert CO2 forbruk og bidra til å nå mål i planen. Figur 8. Bygningsareal i Rana kommune i m2. (Kilde: RK, bygningsavd. 2009) Arealet som er med i den kommunale energioppfølgingen har økt fra m² til ca m² (figur 8) Selv om vi har hatt en økning i areal så har energiforbruket gått ned fra 1986, hvor vi hadde et forbruk på 312 kwh/m². I 2009 hadde vi et forbruk på 215 kwh/ m². Vi ser at vi har hatt en positiv trend i og med at forbruket pr. m² har gått ned (figur 9) Flere bygg er renovert og det er foretatt etterisolering, vindusutskifting og installering av nye tekniske anlegg. Mo Ungdomsskole som er nyrenovert ligger i dag på et forbruk på 116 kwh/m² og Mjølan sykehjem på 216 kwh/m². Alle energidata fra Helgelandskraft blir overført elektronisk inn til et energioppfølgingssystem som registrerer energiforbruk på hvert bygg. Dette gjør at vi raskt oppdager om det skjer endringer og feil i driften som medfører økning i energiforbruket. Positiv trend Det er fortsatt mange av våre bygg som har behov for tiltak for å redusere energiforbruket. Det går i hovedsak på etterisolering av fasader, nye vinduer, og oppgradering av tekniske anlegg. Flere av skolebyggene trenger oppgradering for å få et tilfredsstillende inneklima. Det har vært en økning i energiforbruket noe som skyldes lavere utetemperaturer og at flere bygg har hatt full drift etter ombygging. Figur 9. Energiforbruket i Rana kommunes bygninger. Kilde: RK, Bygningsavd. Kwh/m 2 Forbruk pr m Siste oljekjel Arbeidet med å fjerne oljekjeler nærmer seg slutten. Kun en oljekjel er fortsatt i bruk ved Ytteren sykehjem. Konvertering til fjernvarme og pellets har gitt en CO2-besparelse på ca tonn. Rana kommune har installert 25 stk SD-anlegg (sentrale driftskontrollanlegg). En slik styring gir full kontroll over tekniske anlegg og varmestyringer i bygningene. Gjennom sentralisering nås alle bygningene fra rådhuset

15 Kommunal transport Bilpark Rana kommune har stor transportaktivitet knyttet til service og tjenesteytelser. Vi ønsker å gå foran og gjøre en markant innsats for å sikre miljøvennlig kommunal transport. Dette for å vise resultater som kan nås med målrettet innsats, samtidig som det gir positiv signalverdi i samfunnet. Ved å stille krav ved nyanskaffelser av kjøretøy kan kommunen oppnå en rekke miljøgevinster. For å kunne optimere energibruken og sikre CO2-reduksjoner skal det gjennomføres en mer detaljert kartlegging av bruken av kommunale kjøretøy og en vurdering av hvilke typer som kan erstattes med eksempelvis El-biler. El-biler begynner å bli et interessant alternativ til konvensjonelle biler som drives på diesel og bensin. El-biler har et langt mindre energibruk og kan kjøre på fornybar energi. Rana kommune vil være med i fronten når det gjelder å undersøke fremtidige muligheter for utbredelsen av El-biler dette vil spare kommunen for utgifter til drivstoff. Egne transportplaner Alle avdelinger i kommunen bør ha utarbeidet transportplaner for mer miljøvennlig transport i arbeidstiden. Planene bør peke på initiativer som kan effektivisere og omlegge person- og varetransporten til mer klimavennlig transport. Transportplaner vil også skissere en rekke virkemidler for å få ned CO2 utslippet. Det kan eksempelvis være utdanning i Ecodriving 4, restriktiv parkering (parkometer) mfl. 4 Miljøvennlig kjøring Samarbeid Transportplaner kan også skje i samarbeid med andre organisasjoner og bedrifter og på den måte inkludere flere i forbedringen av det fremtidige trafikksystemet. Det finnes en rekke områder hvor det kan etableres samarbeid, f.eks planer som sikter mot å endre transportvaner. Transportplaner kan være med på å kartlegge hvordan medarbeidere kommer seg til og fra arbeid og hvilke muligheter folk har for å påvirke transportvalget i en mer miljøriktig retning. Og eksempelvis undersøke mulighetene for at folk velger alternativer til alenekjøring i bil. Både bedriften, medarbeidere og lokalsamfunnet har fordel av at fokus er rettet mot omfang av transport og måten den gjennomføres på. bedriften kan redusere sine utgifter til bilparken, transport og parkering bedriften kan forbedre sin miljøprofil de ansatte kan få bedre helse og bedriften lavere sykefravær kommunen kan få en bedre utnyttelse av det eksisterende transportnett og behovet for nye, store infrastrukturinvesteringer kan begrenses eller utsettes. Kommunens ansatte bør informeres om transportmuligheter i lokalområdet, til og fra arbeidsplassen, barnehage, fordeler ved samkjøring, reiseplanlegging, sykkelruter mv.

16 16 Kommunedelplan for klima og energi Kommunalt forbruk og innkjøp Rana kommune sparer ikke bare penger på å gjøre miljøvennlige innkjøp, den er også med på å skape et større marked for grønne produkter, enten det er papir, energi eller reiser. En strategi for miljøkrav ved innkjøp vil kunne gi varer og tjenester med et lavere energibruk og klimagassutslipp. Det er en prioritering å få integrert miljø- og samfunnsansvar i innkjøpskriteriene i kommunen. Som et ledd i dette arbeidet har kommunestyret vedtatt at Rana kommune skal oppnå status som Fairtradekommune. Kommunen skal vektlegge grunnleggende verdier vedrørende menneske- og arbeidstakerrettigheter i sine innkjøpskriterier. Som innkjøper er Rana kommune derfor en viktig aktør som kan påvirke produsenter og leverandører i en mer miljøvennlig retning og skape fokus på miljø- og klimavennlige produkter. Tiltak Mulige tiltak Ansvarlig 1 Rullere klimaplanen hvert fjerde år Rådmann 2 Rapportere årlig på måloppnåelse til Enova via kommunestyret Rådmann 3 Styrke klima- og energiarbeidet i egen organisasjon Rådmann 4 Etablere internt samarbeid om klimatiltak Rådmann 5 Etablere eget klimaregnskap Rådmann Kommunale bygg Mulige tiltak Ansvarlig 6 Kartlegge og gjennomføre tiltak for energisparing og energiomlegging i bygg Teknisk avdeling 7 Miljøfyrtårnsertifisere kommunale bygg Teknisk avdeling 8 Etterstrebe bruk av trevirke i bygningsmassen ved alle nybygg og restaureringer Teknisk avdeling 9 Energimerke kommunale bygg Teknisk avdeling Kommunal transport Mulige tiltak Ansvarlig 10 Sette miljøkrav til biler ved innkjøp Teknisk avdeling 11 Motivere ansatte til å vurdere samkjøring, kollektiv transport, sykkel mv. Rådmann 12 Oppfordre til kollektivtransport ved tjenestereiser Rådmann 13 Kartlegge bilbruken i forhold til å redusere utslipp Rådmann 14 Innkjøp av et antall el-biler og oppsetting av ladestasjoner Rådmann Kommunalt innkjøp Mulige tiltak Ansvarlig 15 Utvikle miljøkriterier ved innkjøp av varer Teknisk avdeling 16 Øke kunnskap om miljø- og klimavennlige produkter og tjenester Rådmann

17

18 18 Kommunedelplan for klima og energi KLIMA OG PLANLEGGING Delmål: Rana kommunes klima- og energistrategier skal være langsiktige og tydeliggjort i kommuneplanleggingen Transportplanlegging Veitrafikken står for det største direkte utslipp av CO2 i Rana. Veitrafikkens utslipp økte i perioden fra ca tonn til tonn. Skal vi innfri målsettingen med 30 % reduksjon av utslippene fra 1991 til 2020 må veitrafikken ta en reduksjon på tonn fra 2008 nivå. Innsatsen kan generelt rettes gjennom samordnet areal- og transportplanlegging hvor målene kan være: Arealplanlegging Kommuneplanens arealdel skal sikre at arealene forvaltes ut i fra et langsiktig helhetsperspektiv. Framtidig bystruktur skal ha et utbyggingsmønster, transportsystem og en grønnstruktur som gir høy arealeffektivitet og god tilgjengelighet for miljøvennlige transportmåter. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging pålegger kommunen å følge opp nasjonale målsettinger innen miljøvern og arealplanlegging: å redusere antall biler på veiene. å redusere antall kilometer pr. reise. å redusere mengde utslipp pr. kjørte kilometer Klimaarbeidet i forbindelse med transportplanlegging, konsentreres mot den lokale trafikken, hvilket vil si trafikken som er tilknyttet, eller som har et ærend i Rana. Med dette fokuset er muligheten større for å påvirke innbyggernes, arbeidstakernes, handlendes og besøkendes transportvaner. Et sentralt satsningsområde er utvikling og fortetting langs kollektivaksene, som prioriterer bedre kollektiv og gå/sykkelmuligheter. Et annet område er å legge tilrette for ny teknologi som blant annet elektrifisering av bilparken. Vi ønsker å tilrettelegge for bruk av El-biler gjennom å tilby fri parkering og ladestasjoner. En stor del av trafikken avhenger av hvordan reisen fra bolig til arbeidsplassen planlegges og gjennomføres. Det er en reise som skaper mye trafikk, som ofte gjentas og en reise som ofte kombineres med andre formål. Samordning av utbyggingsmønster og transportsystem (areal- og transportplanlegging, ATP). Klare grenser mellom bebygde områder og landbruksnatur- og friluftsområder (LNF-områder). Avveining av forholdet jordvern og effektiv transport (samfunnsøkonomiske kostnader). Ivaretakelse av miljøkvaliteter, kulturlandskap og grønne områder. Stimulere til fortetting i de sentrale strøk i kommunen. Legge til rette for bruk av vannbåren energi til oppvarming i nye boligområder. Lokaliseringsvalg knyttet til bolig- og næringsutbygging kan være avgjørende for om det blir lønnsomt å utnytte miljøvennlige energikilder. Utbyggingstetthet er også en avgjørende faktor for lønnsomhet i fjernvarmesystemer. Det bør legges til rette for fleksible og miljøvennlige varmeløsninger for bolig- og næringsliv som for eksempel etablering av fjern/nærvarmenett eller tilrettelegging for individuelle løsninger basert på lokale energikilder.

19 Tiltak Planlegging Mulige tiltak Ansvarlig 17 Stimulere til økt bruk av kollektivtransport Rådmann 18 Ta initiativ til utarbeide plan for utvikling av kollektivtrafikken Rådmann 19 Utvikle Rana som sykkelby Rådmann 20 Sikre universell utforming av holdeplasser Rådmann 21 Etablere ladestasjoner for El-bil Rådmann 22 Tilby fri parkering for El-bil Rådmann 23 Undersøke muligheten for å innføre trafikkreduserende tiltak Rådmann 24 Planlegge for økt fortetting i sentrumsområdene og langs kollektivaksene med gode gå/sykkel muligheter. Rådmann 25 Vektlegge klimahensyn og energibruk ved etablering av boligfelt og næringsområder Rådmann

20 20 Kommunedelplan for klima og energi KLIMA OG SAMARBEID Delmål: Rana kommune skal i samarbeid med andre jobbe for reduksjon av klimautslipp gjennom positiv dialog og aktiviteter. Utfordringen med klimaspørsmålet er så viktig at det er behov for at kommunen tenker nytt for å finne brukbare løsninger. Kommunen må påta seg en ny rolle og gå foran med å skape og iverksette forandringer, nye løsninger, nye teknologier og kultur klimakultur. For å nå de ambisiøse mål i klimaplanen er det viktig å etablere samarbeid med forskjellige aktører på forskjellige områder. Strategiske partnerskap og nettverk mellom kommune, industri, næringsliv, små og store bedrifter, forskning, organisasjoner og innbyggere er en viktig del av klimaarbeidet og målsettingen. Figur 10. Utslipp fra industrien (CO2 ekvivalenter). Kilde Klif. Prosessutslipp Stasjonær forbrenning Industri Mo Industripark AS (MIP) er en av Norges industrielle tyngdepunkter med over 100 bedrifter og ca arbeidsplasser. MIP har kompetanse innenfor en lang rekke områder: Prosessindustri, mekanisk industri, logistikk, gjenvinning, service-bedrifter, ITbedrifter, engineering, rådgivning, offentlige tjenesteyting, entreprenør og mer. MIP er et foregangseksempel for industrielle klynger 5 og er unik i forbindelse med energi- og materialutveksling, som er et positivt bidrag til mindre utslipp. Samtidig står bedriftene i MIP for ca 80 % av et samlet klimagassutslipp i Rana, som er en utfordring for både industrien og Ranasamfunnet (figur 10). Det er et viktig klimamessig poeng å opprettholde industrien i Rana da en stor del av produksjonen er basert på fornybar energi fra vannkraft. Industrien står utenfor det området av klimapolitikken hvor kommunen har direkte innflytelse. Staten gir konsesjon og utslipptillatelser. Industriparken legger godt til rette for positiv synergi mellom industribedriftene og lokalsamfunnet slik at energibruken samlet sett kan bli effektiv og klimavennlig. Fjernvarme basert på spillvarme er et godt eksempel på dette. Det er behov for god dialog og samarbeid med industrien for å nå klimamålene i Rana. 5 En nærings-/ industriklynge er en lokal eller regional konsentrasjon av bedrifter innenfor samme bransje eller teknologiområde, samt relevante kunnskapsaktører (det lønner seg å gjøre ting i felleskap).

21 Offentlige foretak og næringsliv I 2008 var det ca offentlige arbeidsplasser i Rana. Statens Innkrevingssentral, Nasjonalbiblioteket, NAV og NRK s lisenskontor er store statlige foretak. Rana er en næringsvennlig kommune, og et handelssenter på Helgeland. Med over 30 % av alle handelsbedriftene i regionen, mer enn 300 bedrifter innen handel og service og 126 nyetableringer i 2008 er Rana en kommune med positiv næringsutvikling. Klimaspørsmålet vil i fremtiden bli en mer sentral del av den strategiske dagsorden for industri, foretak og næringslivet i kommunen. I en verden hvor klima og miljø blir en mer og mer sentral del av markedsføringsstrategier og rammebetingelser for den enkelte bedrift, er det viktig å kunne samarbeide og tilrettelegge for optimale vilkår for fremtidig utvikling. Miljøsertifisering Miljøsertifisering er gjort i Rana siden 2005 og kommunen har pr. i dag 10 miljøfyrtårn. Kommunen har en sentral rolle i å stimulere virksomheter til miljøsertifisering og gjennomføre sertifisering som Miljøfyrtårn. Det finnes flere årsaker til at bedrifter miljøsertifisere seg, blant annet for å: få bedre kontroll med bruk av råvarer og energi styrke profil og troverdighet overfor egne ansatte, kunder, aksjeeiere, samt forsikringsselskaper og allmennheten. Dette kan igjen føre til økte markedsandeler. Miljøsertifiseringsordningene omhandler energibruk, avfall, bruk av kjemikalier og lignende. Eksempler på sertifiseringsordninger som har fokus på miljø er Miljøfyrtårn, Svanen, EU-blomsten, ISO og EMAS. Miljøsertifisering av virksomheter er et nyttig redskap i å få presentert sin miljøprofil og å få en systematisk oppfølging av miljøinnsatsen. Rana kommune har som Miljøfyrtårnsertifisør en viktig rolle for at næringslivet i kommunen skal kunne styrke sin miljøprofil. Kontaktutvalg for miljø Kontaktutvalg for Miljø i Rana er etablert for å styrke miljøarbeidet i kommunen og sikre at miljøutfordringer blir fulgt opp og miljøkrav blir formulert og formidlet til industrien. Utvalget er først og fremst et samhandlings- og samarbeidsorgan mellom politikere, representanter for industrien, næringsliv, interesseorganisasjoner på miljøområdet og den kommunale forvaltning. Utvalget er et sentralt kontaktorgan for å sikre arbeidet for å redusere klimautslipp i oppfølgingen av klima- og energiplanen. Tiltak Samarbeid Mulige tiltak Ansvarlig 26 Utarbeide strategi for å få flere næringsvirksomheter sertifisert som miljøfyrtårn Rådmann 27 Sikre samarbeid omkring klimaarbeidet gjennom Miljøutvalget Rådmann 28 Styrke interkommunalt og regionalt samarbeid om klimatiltak Rådmann 29 Være pådriver for og støtte lokalt klimaengasjement Rådmann 30 Ta initiativ til strategisk partnerskap med offentlige og private aktører omkring klimaarbeidet Rådmann

22 22 Kommunedelplan for klima og energi KLIMA OG LANDBRUK Delmål: Rana kommune skal være en pådriver for å stimulere og motivere landbruksnæringen til å drive landbruk med minst mulig klimagassutslipp Rana kommune er en stor jordbrukskommune med totalt 150 gårdsbruk i drift. Den tradisjonelle melkeog kjøttproduksjonen i Rana er bærebjelken i landbruket. I de senere år har imidlertid interessen for gris og ammeku økt og det er i dag ca 10 bruk som driver med produksjon av smågris og slaktegris. I tillegg er det rene grovfôrprodusenter og potet- og jordbærprodusenter. Figur 11. Fordeling av bruk og dyr i landbruket i Rana Antall bruk Antall dyr Landbruk og klima Gjennom produksjon av biologiske produkter er alle landbruksnæringer en del av karbonkretsløpet gjennom opptak av CO2, binding av karbon og utslipp av CO2 og andre klimagasser. Landbruket bidrar altså positivt til opptak og binding av karbon i skog og jordsmonn, men samtidig har landbruket utfordringer knyttet til dyrking av ulike vekster, avrenning fra jordgen, husdyrhold, drivstoff til landbruksmaskiner og energi til bygg og anlegg. Landbruket stod i 2008 for ca. 6 % av kommunens klimagassutslipp ( tonn). Utslipp av CO2 fra landbruket defineres som det utslippet som kan relateres til bruk av fossilt brensel i landbruksproduksjonen, mer spesifikt knyttet til de arealrelaterte aktivitetene. Landbrukets metanutslipp er en nærmest uunngåelig konsekvens av husdyrhold. 0 Vinterfora sau Melkeku Ammeku Ungdyrsakser Avlsgris Slaktegris Utviklingen i utslippene av metan fra landbruket kan derfor beskrives ved å se på omfanget av dyrehold i kommunen. Skogen i Rana er i hovedsak gårdsskoger og det er ca 700 eiendommer over 100 daa. Gjennomsnittseiendommen har et produktivt skogareal på ca. 500 daa. SF Statskog er den største enkelteieren, og eier ca 19 % av det produktive skogarealet. Granskogen utgjør ca 70 % av arealet, resten er lauv, i hovedsak bjørk. Det er også et mindre innslag av furu. Lystgass slippes ut ved nedbrytningsprosesser i jorda, samt fra gjødselomsetning. Også disse utslippene er i stor grad en naturlig følge av landbruket. Utslippene av lystgass fra jordbruksarealer påvirkes også av faktorer som jordbearbeiding, fuktighet, oksygeninnhold og temperatur i jorda, samt av hva som dyrkes. Den generelle målsettingen innen landbruket i Rana bør være å redusere utslippet av metan- og lystgass, samt redusere energiforbruket innenfor landbruket.

23 For landbruket vil klimaforandringer medføre økte agronomiske utfordringer, med større temperaturforskjeller, mildere vinter, økte nedbørsmengder, mer ekstremvær etc. Dette fører til blant annet større press på grøftesystem, økt avrenning mv. Det er viktig å kunne informere den enkelte bonde om tiltak som kan gjennomføres på egen gård. I Rana må vi styrke og sikre informasjons- og rådgivningsarbeidet overfor landbruket. Det er viktig at kommunen er en aktiv aktør i å øke kunnskapen og kompetansen innen landbruk og klima og samarbeide med landbruket, gjerne gjennom å dra inn forskningsmiljøet for å redusere klimapåvirkningen. Tiltak Landbruk Mulige tiltak Ansvarlig 31 Ha fokus på klimautfordringer ved rullering av landbruksplanen Teknisk avdeling 32 Øke kompetanse og kunnskap innen landbruk og klimatilpasning Teknisk avdeling 33 Stimulere, motivere og planlegge for utnyttelse av bioenergi innen landbruket Teknisk avdeling 34 Kartlegge muligheten for utnyttelse av bioenergi i landbruket Teknisk avdeling 35 Kontrollere at de enkelte foretak har en gjødselsplan og at denne blir fulgt opp Teknisk avdeling 36 Samarbeide med aktører innen landbruk om mål for opptak i skog og jord samt for å bevare karbonlagrene i skog og skogsjord 37 Være pådriver for å stimulere og motivere landbruksnæringen til å drive landbruk med minst mulig klimagassutslipp Teknisk avdeling Teknisk avdeling

24 24 Kommunedelplan for klima og energi KLIMA OG AVFALL Delmål: Rana kommune skal sikre at innbyggere har god kunnskap om de muligheter som finnes for å redusere klimautslippene gjennom gjenbruk, avfallsminimering med videre. Rana kommune deltar i regional avfallsordning via Helgeland Avfallsforedling IKS (HAF). Selskapet er interkommunalt og ble opprettet i Selskapet er eid av de 6 kommunene Rana, Hemnes, Lurøy, Nesna, Rødøy og Træna. Det er etablert gjenbruksstasjoner og utvidede returpunkt på flere plasser i medeierkommunene. Husholdningsavfall Husholdningsavfall omfatter bl.a. matrester, emballasje, papir og kasserte møbler. Etter utsortering vil avfallet kunne bli materialgjenvunnet, kompostert, brent med energiutnyttelse eller brukt som fyllmasse. Andelen innsamlet matavfall i 2008 lå på 35 % av den totale mengden husholdingsavfall. Mengden returpapir fra husholdningen sank med ca. 6 % fra 2007 til 2008, mens mengden innsamlet farlig avfall sank med 9,8 %. Rana kommune skal i samarbeid med de andre kommuner i HAF fortsette arbeidet med å utvikle nye løsninger for renovasjon, gjenbruk og reduserte avfallsmengder. Et viktig element er fokuset mot brukertilfredshet, holdninger og kunnskap om avfall og miljø. Ved å utvikle gode hente- og bringeordninger, nye tilbud, lokal behandling der det er hensiktsmessig og drive holdningsskapende arbeid, vil kommunen kunne optimalisere avfallsbehandlingen. Holdningsskapende arbeid Det er en utfordring å endre adferdsmåter og levesett som utnytter energi og råstoffer på en bedre måte uten at det går ut over det grunnleggende levesettet. For å endre adferd knyttet til innkjøp og behandling av avfall er det nødvendig med en holdningsendring. Som mennesker er vi heldigvis sådan innrettet at holdninger kan skapes og påvirkes. Vi har klimavennlige holdninger på mange områder. Gjenbruk av biler, sykler, klær, møbler er generelt akseptert i befolkningen men det er fortsatt et stort potensial for å gjenbruke i kommunen. Rana kommune kan gjennom informasjonsarbeid og samhandling med folk, næringsliv og HAF, stimulere til mer gjenbruk. Miljøsertifisering Arbeidet med miljøsertifisering av bedrifter er et sentralt virkemiddel for å få redusert avfallsmengden i kommunen. Flere små og mellomstore bedrifter har de siste årene blitt sertifisert. Dette kan skyldes at flere aktører stiller miljøkrav ved eksempelvis kontraktutlysninger, eller at miljø- og klimaspørsmål er kommet høyere opp på dagsordenen i samfunnet. I Rana kommune skal vi fortsette arbeidet med å motivere bedrifter til å la seg Miljøfyrtårnsertifisere, og gjennom dette bidra til redusert avfallsmengde.

25 Tiltak Avfall Mulige tiltak Ansvarlig 38 Forbedre innsamlingsmulighetene for avfall HAF 39 Utvikle nye tilbud for å sikre en kretsløporientert behandling av avfall. HAF 40 Utvikle mulighetene for lokal behandling av avfall HAF 41 Skape bevissthet rundt betydningen av egen forbrukeratferd og gjenbruk HAF 42 Implementere deponiforbudet for våtorganisk avfall ved avfallsdeponiet HAF 43 Styrke informasjonsarbeidet omkring avfall HAF

26 26 Kommunedelplan for klima og energi KLIMATILPASNING Delmål: Rana kommune skal gjennom helhetlig planlegging tilpasse seg og redusere virkningene av fremtidens klimaendringer. Selv om vi skulle lykkes med å få til betydelige reduksjoner i de globale utslippene av klimagasser på kort sikt, vil klimaendringene forsterke seg utover i dette århundret. I Norge forventes det at endringene vil gi varmere vær og mer nedbør de fleste steder. Det vil bli mindre snø og mer regn, høyere frekvens av ekstremuvær og en havnivåstigning. Det er med andre ord behov for å tilpasse seg de klimaendringene som kommer. Forventede klimaendringer Vi må belage oss på mer nedbør, spesielt i Nord-Norge. Beregninger viser at vi i perioden kan vente rundt 20 prosent mer nedbør på høsten i disse områdene sammenlignet med perioden I Norge var 1990-tallet et tiår med usedvanlig høy middeltemperatur. Denne tendensen ser ut til å fortsette, og i var årsmiddeltemperaturen 1,1-1.4 C over normalen. Årlig middeltemperatur i Norge forventes å stige med 2,5 til 3,5 C de neste 100 årene. Gjennomsnittlig vindhastighet ventes å øke litt de fleste steder i vinterhalvåret. Hyppigheten av stormer med stor skade vil øke noe, og da mest på kysten. Tilpasning til endret klima I Rana kommune vil det antagelig være endret temperatur- og nedbørsregime som gir de viktigste tilpasningsutfordringene. Økt nedbørintensitet i deler av året, til dels på frossen mark vil føre til økt erosjon og forurensning av vassdrag, i tillegg til økt risiko for ulykker og skade på eiendom. Økt vannstand og springflo vil kunne påvirke areal som ligger ved sjøen og det er viktig at reglene for bygging i 100-meter-sonen opprettholdes. Enhver planlegging av bygg (nybygg og restaurering) må ta hensyn til risikoen knyttet til en nær beliggenhet i fht. sjøen. NVE s flomsonekart er nyttige verktøy for planleggingen. Biomangfold FN s Konvensjon for biologisk mangfold satte i 2002 et mål om at verden innen 2010 skulle ha redusert hastigheten på tapet av biologisk mangfold betraktelig. Men mye tyder på at mangfoldet både i genmaterialet, artene og økosystemene fortsetter med å reduseres. Tapet av arter og natur kan bidra til å forsterke effektene av klimaendringene. Vårt liv og våre samfunn er avhengig av en natur som fungerer, og vi trenger så mange arter som mulig for å takle framtidas klima - og andre utfordringer. Klimaarbeidet og klimatiltak bør ikke skape nye problemer - i den sammenheng må utbygging av fornybar energi og utnyttelse av eksempelvis skog til biobrensel vurderes ut fra virkninger på biomangfoldet. Det er et stort behov for at få mer kunnskap om arter og få kartlagt truede arter i Rana. Gjennomføring av denne kartleggingen er et viktig del av klimaarbeidet i kommunen. Liv og helse Folkehelseforskere advarer om at vi kan forvente økt sykdomsspredning med et varmere globalt klima, eksempelvis av infeksjonssykdommer som malaria. Økt reisevirksomhet og resistens mot smitte er faktorer som allerede endrer måten mennesker, dyr og planter blir smittet på. Mulige helseeffekter av endringer i temperatur og nedbør. Temperatur, fuktighet, endret nedbørmønster, fuktighet i jordsmonnet og økt havnivå antas å påvirke vektorbårne smittesykdommer. Både mygg,

27 sandfluer, blodsugende snutebiller og insekter, flått, tsetseflue og svartflue antas å være følsomme overfor klimaendringer. Stigende temperatur og økte nedbørsmengder har et potensial til å gi helseutfordringer som i dag ikke regnes som spesielt store i Rana. Stigende temperatur og et fuktigere klima gi et bedre vekstgrunnlag for eksempelvis flått og vi kan komme til å se en økning i antall sykdomstilfeller relatert til flått (jf. borrelia). Vannforurensning under flomhendelser og ekstremnedbør. Sykdomsfremkallende bakterier i vann er et annet eksempel på mulige helsemessige belastninger som klimaendringene kan medføre for befolkningen i Norge. Økte nedbørsmengder og flere ekstreme nedbørshendelser øker sjansene for at drikkevannskildene, matvarer og badevann blir utsatt for forurensning. Et varmere og våtere klima med mer intensiv nedbør og flom fører med seg store utfordringer for drikkevannsforsyning og avløpshåndtering. Særlig med tanke på og befolkningens avhengighet av en velfungerende vannsektor er dette av stor betydning. En kartlegging av potentielle risiki og helsemessige effekter av klimaforandringer må gjennomføres for å vurdere mulige innsatsområder og preventive tiltak. Tiltak Klimatilpasning Mulige tiltak Ansvarlig 44 Oppgradere kommunens ROS-analyse i forhold til klimautfordringer Rådmann 45 Kartlegge skredutsatte steder Rådmann 46 Kartlegge tiltak for flomdemping Rådmann 47 Kartlegge erosjonsutsatte steder innen jordbruk Rådmann 48 Kartlegge potensielle risiki og helsemessige effekter av klimaforandringer Rådmann 49 Oppgradere og tilpasse kommunalt avløps- og overvannsnett. Rådmann 50 Kartlegge biologisk mangfold Rådmann

28 28 Kommunedelplan for klima og energi Vedlegg A. Samlet oversikt over alle tiltak Mulige tiltak Ansvarlig 1 Rullere klimaplanen hvert fjerde år Rådmann 2 Rapportere årlig på måloppnåelse til Enova via kommunestyret Rådmann 3 Styrke klima- og energiarbeidet i egen organisasjon Rådmann 4 Etablere internt samarbeid om klimatiltak Rådmann 5 Etablere eget klimaregnskap Rådmann Kommunale bygg Mulige tiltak Ansvarlig 6 Kartlegge og gjennomføre tiltak for energisparing og energiomlegging i bygg Teknisk avdeling 7 Miljøfyrtårnsertifisere kommunale bygg Teknisk avdeling 8 Etterstrebe bruk av trevirke i bygningsmassen ved alle nybygg og restaureringer Teknisk avdeling 9 Energimerke kommunale bygg Teknisk avdeling Kommunal transport Mulige tiltak Ansvarlig 10 Sette miljøkrav til biler ved innkjøp Teknisk avdeling 11 Motivere ansatte til å vurdere samkjøring, kollektiv transport, sykkel mv. Rådmann 12 Oppfordre til kollektivtransport ved tjenestereiser Rådmann 13 Kartlegge bilbruken i forhold til å redusere utslipp Rådmann 14 Innkjøp av et antall el-biler og oppsetting av ladestasjoner Rådmann Kommunalt innkjøp Mulige tiltak Ansvarlig 15 Utvikle miljøkriterier ved innkjøp av varer Teknisk avdeling 16 Øke kunnskap om miljø- og klimavennlige produkter og tjenester Rådmann Planlegging Mulige tiltak Ansvarlig 17 Stimulere til økt bruk av kollektivtransport Rådmann 18 Ta initiativ til utarbeide plan for utvikling av kollektivtrafikken Rådmann 19 Utvikle Rana som sykkelby Rådmann 20 Sikre universell utforming av holdeplasser Rådmann 21 Etablere ladestasjoner for El-bil Rådmann 22 Tilby fri parkering for El-bil Rådmann 23 Undersøke muligheten for å innføre trafikkreduserende tiltak Rådmann 24 Planlegge for økt fortetting i sentrumsområdene og langs kollektivaksene med gode gå/sykkel muligheter. 25 Vektlegge klimahensyn og energibruk ved etablering av boligfelt og næringsområder Rådmann Rådmann

Kommunedelplan for klima og energi

Kommunedelplan for klima og energi Kommunedelplan for klima og energi 1. INNLEDNING... 1 2. ENERGI... 2 LOKALE ENERGIRESSURSER... 2 PROGNOSE FOR STASJONÆR ENERGIBRUK... 3 3. KLIMAMÅL... 5 NASJONALE MÅL... 5 KARBONNØYTRALITET SENEST I 2030...

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Forslag til planprogram for rullering av kommunedelplan for klima- og energi

Forslag til planprogram for rullering av kommunedelplan for klima- og energi Forslag til planprogram for rullering av kommunedelplan for klima- og energi Innhold Forord... 3 Innledning... 4 Sentrale temaer og problemstillinger... 4 Prosessutslipp... 4 Stasjonær forbrenning... 4

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Vi styrer perfekt mot en verden hvor temperaturen vil øke med 6 grader Sjefsøkonom Fatih Birol i det internasjonale

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx Kommunedelplan klima og energi 2014-2025 Forslag til planprogram Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx 2 Innhold 1. Bakgrunn og formål med planen... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Formål... 5 2. Rammer og føringer...

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 211 Generelt

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Energi- og klimaplan for Risør kommune Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING:

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP I SANDEFJORD ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 5,53

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27, Millioner

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet 21.oktober 2008 Universitetet i Agder Klima og energiplaner på Agder status og trender Arild Olsbu Status og trender Klimasituasjonen Energi og klimaplaner

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Innhold Energiledelse Hva er det, og hvorfor bør det etableres Norsk Standard 16001 Energiledelsessystemer Energioppfølging (EOS)-

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer