KLIMA OG ENERGIPLAN
|
|
- Anna Martinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ÅNDBOK KLIMA OG ENERGIPLAN Foto: Fabelaktiv Kjell Gurigard RANA KOMMUNE
2 2 Kommunedelplan for klima og energi FORORD 5 INNLEDNING 6 KLIMAGASSUTSLIPP OG ENERGI 7 Energibruk Energibalanse 8 Lokale energiressurser 9 Prognose for stasjonær energibruk 10 KLIMAMÅL Nasjonale mål 11 Mål for Rana kommune Delmål 12 KLIMA OG KOMMUNE Klimaarbeidet i kommunen fra plan til handling 13 Kommunens ulike samfunnsroller 14 Kommunale bygg 15 Kommunal transport 16 Kommunalt forbruk og innkjøp Tiltak 18 KLIMA OG PLANLEGGING Transportplanlegging Arealplanlegging 19 Tiltak 20 KLIMA OG SAMARBEID Industri 21 Offentlige foretak og næringsliv Miljøsertifisering Kontaktutvalg for miljø Tiltak 22 KLIMA OG LANDBRUK 23 Tiltak 24 KLIMA OG AVFALL 25 Tiltak 26 KLIMATILPASNING 27 Tiltak 28 Vedlegg A. Samlet oversikt over alle tiltak 30 Vedlegg B. Utslipp av CO2-ekvivalenter i Rana fordelt på kilder
3 FORORD Med Klima- og energiplanen forsøker vi å skape rammer for å sikre en bærekraftig og klimavennlig utvikling i Rana. Vi har vedtatt å redusere utslippene av byens CO2 med 30 % innen 2020 i forhold til Alle deler av kommunen skal være med å løse denne oppgaven, men kommunen kan ikke gjøre dette alene. Vi ønsker å få til et bredt samarbeid, hvor innbyggere, næringsliv, bedrifter, industri og organisasjoner kan bidra. Kommunen skal redusere utslipp der det er mulig og kunne se mulighetene i det som umiddelbart fremstår som utfordringer. Klimaplanen viser hva som skal gjøres på områder og hvordan dette påvirker utslippene av klimagasser. Rana kommunes Klima- og energiplan skal være et fundament for de fremtidige utfordringer på klimaområdet. Innen hvert område som er skissert er det mange gode muligheter, som enten er satt i gang eller vil bli satt i gang. Og vi er allerede kommet langt. Planen skal være dynamisk, og ikke alle ideer og utfordringer vil være uendret over tid. Klima- og energiplanens gjennomføring forutsetter ressurser og prioriteringer. Men det er en fornuftig investering en investering i en framtid for jorda og for Rana. Geir Waage Ordfører At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Søren Kierkegaard
4 4 Kommunedelplan for klima og energi
5 INNLEDNING Verden står ovenfor store utfordringer når det gjelder klimaet på jorda. Store endringer kan medføre alvorlige økologiske konsekvenser. Et globalt miljøproblem krever forpliktende globalt samarbeid. Det kreves at hvert land forplikter seg til å redusere sine utslipp. I Norge skal alle kommuner ha sin klima- og energiplan og være en del av løsningen. Kommuner spiller en viktig rolle i arbeidet for å nå nasjonale mål om reduksjon i klimagassutslipp. Vår Klima- og energiplan skal være et verktøy for å identifisere klimatiltak og nå klima- og energimålet som vi har satt oss. Den skal også synliggjøre utfordringer vi har i form av økt risiko for flom, skred, erosjon mv. Klima- og energiplanen skal være et verktøy for å motivere vår innbyggere til å endre holdninger og adferd. Planen har derfor stort fokus på samarbeid. Kommunen har en unik mulighet for å gå inn i dialog og samarbeid med innbyggere, næringsliv og andre. Det er som en real og positiv samarbeidspartner at vi kan få ting til å skje for å nå vårt mål om reduksjon av klimautslipp. Planen viser våre satsningsområder, som i tillegg til klimagassreduksjoner, også kan gi innsparinger i kommunale driftskostnader og positive effekter for trivsel, helse og miljø. Planen har status som kommunedelplan og skal være et strategisk dokument for kommunens drift og ikke minst annen type planlegging, f.eks arealplanlegging. Planen inneholder en rekke tiltak som sees på som viktige for måloppnåelse. Hilde Sofie Hansen Miljøvernsjef Allan Berg Rådgiver
6 6 Kommunedelplan for klima og energi KLIMAGASSUTSLIPP OG ENERGI Samlet utslipp av CO2-ekvivalenter i Rana i 2008 var beregnet til tonn, hvor ca. 80 % ( tonn) kan tilskrives industrien 1 (Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) og Statistisk sentralbyrå (SSB)). Utenom industrien var utslippene i Rana tonn. Mobile kilder er den største kilden til utslipp utenom industrien. Veitrafikken representerer 43 % av de samlede utslippene, mens andre mobile kilder (småbåter, snøscootere, motorredskaper mv) står for 23 %. Sammenlikner vi CO2-utslippstallene fra stasjonær forbrenning fra 1991 til 2008, ser vi en reduksjon på ca. 18 % (figur 1). Prosessutslipp og mobile kilder hadde en økning i samme tidsrom på henholdsvis 38% og 12 %. Se også vedlegg B for flere detaljer. Framskrivning av CO2 -utslippene i kommunen I en prognose for CO2 -utslipp fra industri og alminnelig utslipp (dvs. utenom industri), er det antatt at utslippene fra industrien vil være uendret og at alminnelig forbruk øke proporsjonalt med befolkningsutviklingen 2. Det forventes en økning i antall innbyggere i Rana, fra i 2010 til personer ved utgangen av 2020, en økning på 1,9 % (figur 2). Et slikt estimat er naturligvis usikkert, og må anses som et utgangspunkt. I praksis vil utslipp i forbindelse med alminnelig forbruk være sterkt avhengig av den generelle velstands- og teknologiutviklingen i samfunnet og utviklingen i regionen. 1 Klimakalkulator, Klima- og forurensningsdirektoratet 2 Rana kommunes Økonomiplan Figur 1. Utslipp fordelt på kilder (1000 tonn CO2 ekvivalenter), KLIF Figur 2. Framskrivning av CO2-utslipp i Rana kommune Mobile kilder Prosessutslipp Stasjonær forbrenning Reduksjonsbane: 30 % reduksjon av 1991 nivå Referansebane uten tiltak
7 Energibruk Stasjonær energibruk omfatter all netto energibruk unntatt energi til transportformål. De største brukerne av energi i Rana i 2007 var industrien etterfulgt av husholdninger og tjenesteytende sektor. De største energikilder fordelt på forbruksgrupper i Rana i 2007 var elektrisitet etterfulgt av gass og olje. Energibalanse Det totale energiforbruket i kommunen er ca GWh (figur 4). Av dette er ca % fra andre kilder, dvs. olje, gass, fjernvarme eller bioenergi. Den lokale kraftproduksjonen av elektrisitet i kommunen i 2007 var ca GWh og det elektriske forbruket GWh - hvorav ca. 85 % gikk til industrien. Figur 3. Stasjonær energibruk (GWh) fordelt på kilder (2007). (Helgelandskraft (HK) 2009 og SSB). Figur 4. Energibalanse for Rana kommune (HK 2009, SSB og Mo Fjernvarme). Fjernvarme Fornybar energi Fossil Produsert Forbruk 100 % 90 % 80 % % 60 % % 40 % 30 % 20 % 10 % Husholdning Primærnæring Tjenesteyting Industri 0 Elektrisitet Bioenergi Olje Gass Fjernvarme I SSB s statistikk mangler en del av den gassen som produseres lokalt, som biprodukt i industriprosesser. Det er her tatt utgangspunkt i produksjonstall direkte fra industrien, og antatt at omtrent halvparten av forbruket oppgitt i SSB-statistikken kommer «utenfra» (LPG, etc).
8 8 Kommunedelplan for klima og energi Lokale energiressurser Av de lokale energiressursene i Rana kommune som har et uutnyttet potensiale, er de antatt viktigste vist i tabell 1. Med «lokal ressurs» menes her enten natur ressurser som befinner seg innenfor kommunen, eller biprodukter som ville ha gått tapt dersom de ikke ble utnyttet (spillvarme og gass fra industrien). Tabell 1. Lokale energiressurser i Rana kommune i GWh/år.(HK 2009) Energikilde Potensiale Merknad Spillvarme Vannkraft Ca. 700 Fra NVEs kartlegging av småkraftpotensiale + planer Bioenergi (ved, flis, pellets, etc) Basert på regional statistikk Avfall 8 16 Årlig mottak hos HAF, fordelt etter folketall pr. kommune Gass fra industri... Pr. i dag har det vært utnyttet ca GWh/år Varme fra omgivelser... Potensial begrenset av kostnad/teknologi Vindkraft... Ikke kartlagt Spillvarme fra industrien i Mo industripark har et stort potensial som fremtidig energikilde i Rana. Mo Fjernvarme distribuerer pr ca. 60 GWh av de totalt 200 GWh som er tilgjengelige i form av kjølevann. Vannkraftpotensialet er kartlagt til 700 GWh - det reelle potensiale kan være enda større. Utbygging avhenger av rammebetingelser (lønnsomhetskriterier, nettkostnader, miljøhensyn mv). Bioenergi har et stort potensial i en stor skogkommune som Rana. En lokal pelletsproduksjon vil kreve en del investeringer men ville kunne fungere som alternativ til oljefyring og vedfyring i husholdninger og større bygg. I følge planer hos Helgeland Avfallsforedling (HAF) er det beregnet et potensial på ca. 20 GWh/år ved avfallsforbrenning, samt ca. 1 GWh elektrisitet og 1,3 GWh varme ved utnyttelse av deponigass. Dette inkluderer imidlertid avfall fra flere kommuner. Avfall i form av deponigass utnyttes i dag til oppvarming på HAF s område på Røssvoll. Varme fra omgivelsene i form av varmepumper, der varmen tas fra luft, jord eller vann, er godt egnet som energikilde. Varmepumper er egnet til montering i husholdninger, større bygg og nær- /fjernvarmeanlegg. Vindkraft har potensiale i fjellområdene. Sjonfjellet vurderes som vindmøllepark og blir prosjektet realisert vil deler av produksjonen foregå i Rana kommune. Med unntak av tallene for vannkraft, hvor det også er gjort en økonomisk vurdering, er tallene i tabell 1 et grovt anslag av teknisk utnyttbart potensiale. Lønnsomheten vil variere med tilgjengelig teknologi, pris på konkurrerende energikilder mm.
9 Prognose for stasjonær energibruk Større bedrifter I Rana domineres energiforbruket av de kraftkrevende industribedriftene i Mo industripark (MIP) og Rana Gruber. Da rammebetingelser (kraftpriser, finanskrise med mer) har innflytelse på hvordan den enkelte bedrift og industrien som helhet vil utvikle seg, har vi vurdert å behandle all større industri under ett og beskrive to scenarier (HK 2009). For det ene scenario - maksimumsscenario - gjelder en utvikling som er tilnærmet status quo. For det andre scenario - minimumsscenario - er det forutsatt reduksjon ved Mo Industripark fra 2013, til et effektforbruk på 140 MW. Prognosene blir dermed som følger: Maksimumsscenario: Svak nedgang fra ca. 280 MW effektforbruk i 2008 til ca. 260 MW i 2025, og svak økning i energiforbruket fra ca GWh/år de siste årene til knapt 1950 GWh/år i Alminnelig forbruk Når det gjelder såkalt alminnelig forbruk (dvs. forbruk utenom industri), er det i overensstemmelse med energiutredningen fra Helgelandskraft antatt at energiutviklingen er proporsjonal med befolkningsutviklingen 3 (figur 5). 3 (Statistisk Sentralbyrås framskrivning -middels fruktbarhet, middels levealder, middels sentralisering og middels innvandring) Figur 5. Prognose for alminnelig energiforbruk i Rana (GWh) (Helgelandskraft 2009) Minimumsscenario: Effektreduksjon til 140 MW f.o.m og nedgang i samlet energiforbruk til ca GWh fra omtrent samme tidspunkt
10 10 Kommunedelplan for klima og energi KLIMAMÅL Nasjonale mål Det sentrale rammeverket for det internasjonale klimasamarbeidet er FNs klimakonvensjon, som trådte i kraft i Konvensjonen har som endelig mål at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre farlig, menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Kyotoprotokollen fra 1997 er en oppfølging av dette. Protokollen er juridisk bindende og omfatter tallfestede, tidsbestemte utslippsreduksjoner av klimagasser i alle industriland. Kyoto-protokollen åpner for at landene kan oppfylle sine forpliktelser gjennom 3 typer tiltak: Tiltak i eget land. Internasjonal kvotehandel. Binding av CO2 ved planting av skog og bruk av treprodukter. Figur 6. Målsetting for klimapolitikken (Millioner tonn CO 2 ekivalenter) Historisk utslipp Referansebane uten nye tiltak og virkemidler Innenlands utslippsreduksjoner Opptak i skog Kvotekjøp i utlandet Overordnet klimamål Protokollens mål er å redusere de samlede utslippene av de viktigste drivhusgassene til minst 5 % under 1990-nivå i en forpliktelsesperiode som går fra år 2008 til Norges forpliktelser i Kyotoavtalen er nedfelt i Stortingsmelding 29 ( ) - klimagassutslippet i forpliktelsesperioden skal ikke være mer enn 1 % høyere enn 1990-nivå i perioden Store deler av energibruken i Norge, ca 70 %, dekkes allerede av fornybare energikilder (hovedsakelig vannkraft). Nasjonalt mål er å være karbonnøytralt innen 2030, jf Klimaforliket i I henhold til Klimaforliket skal Norge innen 2020 redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Figur 6 viser at norske utslipp må reduseres til mellom millioner i 2020 for å nå målet om innenlandske utslippsreduksjoner på millioner tonn. Resten skal dekkes opp gjennom kvotekjøp. Norge har følgende nasjonale mål for reduksjon av klimagasser. Perioden : Det gjennomsnittlige utslippet av klimagasser for perioden skal være lavere enn utslippet i År 2020: Utslippene av klimagasser i år 2020 skal være 30 % lavere enn i /3 av utslippsreduksjonen skal skje gjennom nasjonale tiltak, resten tas i form av kvotekjøp. År 2030: Norge skal være klimanøytralt i år Dette oppnås gjennom ytterligere reduksjoner i nasjonale utslipp samt kvotekjøp for å nøytralisere resterende nasjonale utslipp.
11 Mål for Rana kommune Hovedmål: Rana kommune skal redusere utslippet av klimagasser i Rana (eksklusiv industri) målt i CO2- ekvivalenter med 30% innen 2020 fra 1991 nivå. I 1991 var alminnelige utslipp (utslipp utenom industrien) i Rana på ca tonn. I 2008 er utslippene redusert til ca tonn og vi er på riktig vei mot ca tonn som er målet i Målet betyr en reduksjon av klimagasser på ca tonn CO2- ekvivalenter innen 2020 (figur 7). Figur 7: Kommunens reduksjonsmål Tonn CO2 ekvivalenter (eksklusiv industrien) hvor 1991 benyttes som referansepunkt. Mobile kilder Prosessutslipp Stasjonær forbrenning Utfordringen I 2008 var 68 % av de direkte utslipp knyttet til mobile kilder hvor av veitrafikken representerte 47 % av de totale utslippene. Dette er en økning på ca. 7 % eller 4000 tonn siden På trafikkområdet er det et stort potensial for å redusere CO2-utslipp. Trafikk- og transportområdet har stort internasjonalt og nasjonalt fokus. Nye standarder for CO2-utslipp fra biler, politisk styring, omstillingsevne og markedsstrategier vil i fremtiden være viktige elementer i å redusere utslippene på transportområdet. I Rana kommune skal vi utvikle fremtidens transport og bilbruk, planlegge infrastruktur mv, slik at vi når minst 30 % reduksjon på området Delmål Rana kommunes klima- og energistrategier skal være langsiktige og tydeliggjort i kommuneplanleggingen Rana kommune skal ha et forbruk og en produksjon som er med på å redusere klimabelastningen i kommunen. Industriens energibruk og klimautslipp styres i hovedsak av nasjonale virkemidler og Rana kommune har begrenset med muligheter til å sette inn tiltak mot denne sektoren, derfor er industriens utslipp ikke omfattet i målsettingen. Det gode eksempel Med en utslippsreduksjon på ca. 70% fra innen stasjonært forbruk (ca. 80 % fra husholdninger), er Rana en foregangskommune. Resultatet fremstår som et godt eksempel på at holdninger, økonomiske insitamenter og ny teknologi kan gjøre forskjellen, og at den enkeltes innsats i kommunen er viktig i å skape gode resultat. Rana kommune skal i samarbeid med andre, redusere kommunens klimautslipp gjennom positiv dialog og aktiviteter. Rana kommune skal være en pådriver for å stimulere og motivere landbruksnæringen til å drive landbruk med minst mulig klimagassutslipp. Rana kommune skal sikre at innbyggere har god kunnskap om de muligheter som finnes for å redusere klimautslippene gjennom gjenbruk, avfallsminimering mv. Rana kommune skal gjennom helhetlig planlegging tilpasse seg og redusere virkningene av fremtidens klimaendringer.
12 12 Kommunedelplan for klima og energi KLIMA OG KOMMUNE Delmål: Rana kommune skal ha et forbruk og en produksjon som er med på å redusere klimabelastningen i kommunen. Klimaarbeidet i kommunen fra plan til handling Rana kommune skal skape rammene for et godt samspill med innbyggere, næring, industri og andre aktører. Vi ønsker en bred forankring for å sikre reduksjonsmålene i klima- og energiplanen. Rana kommune vil gå foran, inspirere og motivere innbyggerne til å være med i klimaarbeidet. Det har stor betydning at kommunen fungerer som det gode eksempel og i praksis implementerer klimariktige løsninger. Klimahensyn skal inngå som en del av grunnlaget for alle relevante vedtak og integreres i styring, strategier og planer. I tillegg skal kommunens daglige drift skje på et bærekraftig grunnlag. Forankring, eierskap Det er avgjørende at klimainnsatsen forankres bredt i den kommunale organisasjonen. Politikere, ledere og medarbeidere skal føle eierskap og påta seg et reelt medansvar for klima- og energiplanen. Dette innebærer også at planen skal fungere aktivt sammen med en rekke andre planer og strategier. Miljøledelse Integrering av miljøledelse i kommunal virksomhet er et viktig ledd i arbeidet med å modernisere og effektivisere kommunen. Miljøledelse gjennom styrking av fagområdet i egen organisasjon er et av de viktige tiltakene for å få reduserte utslipp. Regjeringen har fastsatt en handlingsplan for om miljø- og samfunnsansvar i offentlig sektor, hvor tiltak knyttet til klima og energi er ett av fire prioriterte områder. Handlingsplanen omfatter også innføring av miljøledelsessystemer. Klimaregnskap Klimaregnskapet viser kommunens totale utslipp av CO2 eller fordelt som CO2 per årsverk. Regnskapet knyttes opp mot bygg, transport og forbruk av varer. Slik kan den enkelte virksomhet få oversikt over egne utslipp knyttet til energiforbruk og transport. For å kunne få sikre tall i klimaregnskapet er det viktig å ha gode indikatorer og statistikk. Klimaregnskapet er høyt prioritert da det er viktig å kunne presentere resultater av det arbeidet som gjøres. Kompetanseheving Kompetanse er viktig for å sikre at vi velger og tar i bruk løsninger som gir oss reduserte klimagassutslipp. Et eksempel er personer som står for innkjøp av tjenester og produkter. Internt samarbeid Klimaarbeidet i kommunen vil med fordel kunne organiseres som samarbeidsprosjekter mellom avdelinger. Folkehelse- og klimaarbeidet bør også kunne koordineres slik at vi oppnår både positiv utslippsreduksjon og innbyggere i god form, slik som kommunens sykle/gå aksjon i Samarbeid med kommunens skoler og barnehager om holdningsskapende arbeid og konkrete tiltak, f.eks trygg og sikker skolevei, er også aktuelle tiltak. Økonomisk støtte Det er i en årrekke gitt bevilgninger til klimavennlig teknologi, fornybare energikilder og Enøk. Det er viktig at kommunen er offensiv i arbeidet med å nyttiggjøre seg slike midler i gjennomføring av tiltak.
13 Kommunens ulike samfunnsroller Dialog og samarbeid er avgjørende for kort- og langsiktige reduksjonsmål. Innbyggere, næringsliv, industri og andre medspillere har stor betydning for å nå reduksjonsmålet. Det samme gjelder forsyningsselskaper, skoler, barnehager eller institusjoner, og deres rolle er viktig. Rana kommune skal ikke diktere medansvar. Målet er å skape plattformer for likeverdig samarbeid hvor kommunen kan forsøke å etablere bærekraftige og forpliktende nettverk og partnerskap. Kommunen har forskjellige virkemidler knyttet til de ulike rollene i arbeidet med å redusere energibruk og klimagassutslipp. Kommunen som planlegger: På lokalt nivå vil kanskje de viktigste virkemidlene være knyttet til integrasjon av energi- og klimaproblematikken i arealdelen i kommuneplanen, areal- og transportplanlegging, energiplanlegging og avfallsplanlegging. Kommunen som eier og driftsorganisasjon: Både som eier av kommunale tomter og bygg kan kommunen sette krav og betingelser knyttet til energi- og klimaproblematikken. Dette kan skje både i form av salg av tomter og gjennom drift av egne bygg (å feie for egen dør). Kommunen som forvalter av lovverk: Plan- og bygningsloven er et av de viktigste virkemidlene rettet inn mot kommunesektoren på området for klima- og miljøvennlig energiomlegging. Kommunen kan sette krav jf plan - og bygningsloven og forurensningsloven. Kommunen som kunnskapsformidler: Kommunen kan ved oppbygging av egen kompetanse innenfor energi- og klimaproblematikk informere om tiltak som reduserer bruk av energi og utslipp av klimagasser, også i interkommunal og regional sammenheng. En aktiv kunnskapsformidling overfor andre kommuner vil kunne føre til økt kvalitet og effektivisering av kommunens eget klimaarbeid. Kommunen som pådriver: Kommunen kan initiere til forskjellige forpliktende/ uforpliktende samarbeidsformer mellom næringsliv, befolkning og kommunen. Dette kan for eksempel være avtale mellom kommune og industri, mellom kommune og organisasjoner eller mellom organisasjoner og industri.
14 14 Kommunedelplan for klima og energi Kommunale bygg Den kommunale bygningsmassen i Rana inneholder alt fra leiligheter og eneboliger til store skoler og sykehjem. Rana kommune har drevet aktivt med energiøkonomiserende tiltak siden 1980-tallet og benytter seg i dag av mest mulig energivennlige løsninger i nye byggeprosjekter. Kommunen har hatt godt resultat energimessig og bygningene ivaretar også godt inneklima. I løpet av 2010 vil det bli krav om energimerking av bygg. Kravet innebærer bl.a. oversikt over energiflyt i bygningene og reduksjon på 25% av energiforbruket i forhold til dagens krav. Alle bygg over 1000 m² skal energimerkes. Alle store bygg som i dag er oppvarmet med elektrisitet bør konverteres over til vannbåren system når det foretas renovering. Dette vil føre til redusert CO2 forbruk og bidra til å nå mål i planen. Figur 8. Bygningsareal i Rana kommune i m2. (Kilde: RK, bygningsavd. 2009) Arealet som er med i den kommunale energioppfølgingen har økt fra m² til ca m² (figur 8) Selv om vi har hatt en økning i areal så har energiforbruket gått ned fra 1986, hvor vi hadde et forbruk på 312 kwh/m². I 2009 hadde vi et forbruk på 215 kwh/ m². Vi ser at vi har hatt en positiv trend i og med at forbruket pr. m² har gått ned (figur 9) Flere bygg er renovert og det er foretatt etterisolering, vindusutskifting og installering av nye tekniske anlegg. Mo Ungdomsskole som er nyrenovert ligger i dag på et forbruk på 116 kwh/m² og Mjølan sykehjem på 216 kwh/m². Alle energidata fra Helgelandskraft blir overført elektronisk inn til et energioppfølgingssystem som registrerer energiforbruk på hvert bygg. Dette gjør at vi raskt oppdager om det skjer endringer og feil i driften som medfører økning i energiforbruket. Positiv trend Det er fortsatt mange av våre bygg som har behov for tiltak for å redusere energiforbruket. Det går i hovedsak på etterisolering av fasader, nye vinduer, og oppgradering av tekniske anlegg. Flere av skolebyggene trenger oppgradering for å få et tilfredsstillende inneklima. Det har vært en økning i energiforbruket noe som skyldes lavere utetemperaturer og at flere bygg har hatt full drift etter ombygging. Figur 9. Energiforbruket i Rana kommunes bygninger. Kilde: RK, Bygningsavd. Kwh/m 2 Forbruk pr m Siste oljekjel Arbeidet med å fjerne oljekjeler nærmer seg slutten. Kun en oljekjel er fortsatt i bruk ved Ytteren sykehjem. Konvertering til fjernvarme og pellets har gitt en CO2-besparelse på ca tonn. Rana kommune har installert 25 stk SD-anlegg (sentrale driftskontrollanlegg). En slik styring gir full kontroll over tekniske anlegg og varmestyringer i bygningene. Gjennom sentralisering nås alle bygningene fra rådhuset
15 Kommunal transport Bilpark Rana kommune har stor transportaktivitet knyttet til service og tjenesteytelser. Vi ønsker å gå foran og gjøre en markant innsats for å sikre miljøvennlig kommunal transport. Dette for å vise resultater som kan nås med målrettet innsats, samtidig som det gir positiv signalverdi i samfunnet. Ved å stille krav ved nyanskaffelser av kjøretøy kan kommunen oppnå en rekke miljøgevinster. For å kunne optimere energibruken og sikre CO2-reduksjoner skal det gjennomføres en mer detaljert kartlegging av bruken av kommunale kjøretøy og en vurdering av hvilke typer som kan erstattes med eksempelvis El-biler. El-biler begynner å bli et interessant alternativ til konvensjonelle biler som drives på diesel og bensin. El-biler har et langt mindre energibruk og kan kjøre på fornybar energi. Rana kommune vil være med i fronten når det gjelder å undersøke fremtidige muligheter for utbredelsen av El-biler dette vil spare kommunen for utgifter til drivstoff. Egne transportplaner Alle avdelinger i kommunen bør ha utarbeidet transportplaner for mer miljøvennlig transport i arbeidstiden. Planene bør peke på initiativer som kan effektivisere og omlegge person- og varetransporten til mer klimavennlig transport. Transportplaner vil også skissere en rekke virkemidler for å få ned CO2 utslippet. Det kan eksempelvis være utdanning i Ecodriving 4, restriktiv parkering (parkometer) mfl. 4 Miljøvennlig kjøring Samarbeid Transportplaner kan også skje i samarbeid med andre organisasjoner og bedrifter og på den måte inkludere flere i forbedringen av det fremtidige trafikksystemet. Det finnes en rekke områder hvor det kan etableres samarbeid, f.eks planer som sikter mot å endre transportvaner. Transportplaner kan være med på å kartlegge hvordan medarbeidere kommer seg til og fra arbeid og hvilke muligheter folk har for å påvirke transportvalget i en mer miljøriktig retning. Og eksempelvis undersøke mulighetene for at folk velger alternativer til alenekjøring i bil. Både bedriften, medarbeidere og lokalsamfunnet har fordel av at fokus er rettet mot omfang av transport og måten den gjennomføres på. bedriften kan redusere sine utgifter til bilparken, transport og parkering bedriften kan forbedre sin miljøprofil de ansatte kan få bedre helse og bedriften lavere sykefravær kommunen kan få en bedre utnyttelse av det eksisterende transportnett og behovet for nye, store infrastrukturinvesteringer kan begrenses eller utsettes. Kommunens ansatte bør informeres om transportmuligheter i lokalområdet, til og fra arbeidsplassen, barnehage, fordeler ved samkjøring, reiseplanlegging, sykkelruter mv.
16 16 Kommunedelplan for klima og energi Kommunalt forbruk og innkjøp Rana kommune sparer ikke bare penger på å gjøre miljøvennlige innkjøp, den er også med på å skape et større marked for grønne produkter, enten det er papir, energi eller reiser. En strategi for miljøkrav ved innkjøp vil kunne gi varer og tjenester med et lavere energibruk og klimagassutslipp. Det er en prioritering å få integrert miljø- og samfunnsansvar i innkjøpskriteriene i kommunen. Som et ledd i dette arbeidet har kommunestyret vedtatt at Rana kommune skal oppnå status som Fairtradekommune. Kommunen skal vektlegge grunnleggende verdier vedrørende menneske- og arbeidstakerrettigheter i sine innkjøpskriterier. Som innkjøper er Rana kommune derfor en viktig aktør som kan påvirke produsenter og leverandører i en mer miljøvennlig retning og skape fokus på miljø- og klimavennlige produkter. Tiltak Mulige tiltak Ansvarlig 1 Rullere klimaplanen hvert fjerde år Rådmann 2 Rapportere årlig på måloppnåelse til Enova via kommunestyret Rådmann 3 Styrke klima- og energiarbeidet i egen organisasjon Rådmann 4 Etablere internt samarbeid om klimatiltak Rådmann 5 Etablere eget klimaregnskap Rådmann Kommunale bygg Mulige tiltak Ansvarlig 6 Kartlegge og gjennomføre tiltak for energisparing og energiomlegging i bygg Teknisk avdeling 7 Miljøfyrtårnsertifisere kommunale bygg Teknisk avdeling 8 Etterstrebe bruk av trevirke i bygningsmassen ved alle nybygg og restaureringer Teknisk avdeling 9 Energimerke kommunale bygg Teknisk avdeling Kommunal transport Mulige tiltak Ansvarlig 10 Sette miljøkrav til biler ved innkjøp Teknisk avdeling 11 Motivere ansatte til å vurdere samkjøring, kollektiv transport, sykkel mv. Rådmann 12 Oppfordre til kollektivtransport ved tjenestereiser Rådmann 13 Kartlegge bilbruken i forhold til å redusere utslipp Rådmann 14 Innkjøp av et antall el-biler og oppsetting av ladestasjoner Rådmann Kommunalt innkjøp Mulige tiltak Ansvarlig 15 Utvikle miljøkriterier ved innkjøp av varer Teknisk avdeling 16 Øke kunnskap om miljø- og klimavennlige produkter og tjenester Rådmann
17
18 18 Kommunedelplan for klima og energi KLIMA OG PLANLEGGING Delmål: Rana kommunes klima- og energistrategier skal være langsiktige og tydeliggjort i kommuneplanleggingen Transportplanlegging Veitrafikken står for det største direkte utslipp av CO2 i Rana. Veitrafikkens utslipp økte i perioden fra ca tonn til tonn. Skal vi innfri målsettingen med 30 % reduksjon av utslippene fra 1991 til 2020 må veitrafikken ta en reduksjon på tonn fra 2008 nivå. Innsatsen kan generelt rettes gjennom samordnet areal- og transportplanlegging hvor målene kan være: Arealplanlegging Kommuneplanens arealdel skal sikre at arealene forvaltes ut i fra et langsiktig helhetsperspektiv. Framtidig bystruktur skal ha et utbyggingsmønster, transportsystem og en grønnstruktur som gir høy arealeffektivitet og god tilgjengelighet for miljøvennlige transportmåter. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging pålegger kommunen å følge opp nasjonale målsettinger innen miljøvern og arealplanlegging: å redusere antall biler på veiene. å redusere antall kilometer pr. reise. å redusere mengde utslipp pr. kjørte kilometer Klimaarbeidet i forbindelse med transportplanlegging, konsentreres mot den lokale trafikken, hvilket vil si trafikken som er tilknyttet, eller som har et ærend i Rana. Med dette fokuset er muligheten større for å påvirke innbyggernes, arbeidstakernes, handlendes og besøkendes transportvaner. Et sentralt satsningsområde er utvikling og fortetting langs kollektivaksene, som prioriterer bedre kollektiv og gå/sykkelmuligheter. Et annet område er å legge tilrette for ny teknologi som blant annet elektrifisering av bilparken. Vi ønsker å tilrettelegge for bruk av El-biler gjennom å tilby fri parkering og ladestasjoner. En stor del av trafikken avhenger av hvordan reisen fra bolig til arbeidsplassen planlegges og gjennomføres. Det er en reise som skaper mye trafikk, som ofte gjentas og en reise som ofte kombineres med andre formål. Samordning av utbyggingsmønster og transportsystem (areal- og transportplanlegging, ATP). Klare grenser mellom bebygde områder og landbruksnatur- og friluftsområder (LNF-områder). Avveining av forholdet jordvern og effektiv transport (samfunnsøkonomiske kostnader). Ivaretakelse av miljøkvaliteter, kulturlandskap og grønne områder. Stimulere til fortetting i de sentrale strøk i kommunen. Legge til rette for bruk av vannbåren energi til oppvarming i nye boligområder. Lokaliseringsvalg knyttet til bolig- og næringsutbygging kan være avgjørende for om det blir lønnsomt å utnytte miljøvennlige energikilder. Utbyggingstetthet er også en avgjørende faktor for lønnsomhet i fjernvarmesystemer. Det bør legges til rette for fleksible og miljøvennlige varmeløsninger for bolig- og næringsliv som for eksempel etablering av fjern/nærvarmenett eller tilrettelegging for individuelle løsninger basert på lokale energikilder.
19 Tiltak Planlegging Mulige tiltak Ansvarlig 17 Stimulere til økt bruk av kollektivtransport Rådmann 18 Ta initiativ til utarbeide plan for utvikling av kollektivtrafikken Rådmann 19 Utvikle Rana som sykkelby Rådmann 20 Sikre universell utforming av holdeplasser Rådmann 21 Etablere ladestasjoner for El-bil Rådmann 22 Tilby fri parkering for El-bil Rådmann 23 Undersøke muligheten for å innføre trafikkreduserende tiltak Rådmann 24 Planlegge for økt fortetting i sentrumsområdene og langs kollektivaksene med gode gå/sykkel muligheter. Rådmann 25 Vektlegge klimahensyn og energibruk ved etablering av boligfelt og næringsområder Rådmann
20 20 Kommunedelplan for klima og energi KLIMA OG SAMARBEID Delmål: Rana kommune skal i samarbeid med andre jobbe for reduksjon av klimautslipp gjennom positiv dialog og aktiviteter. Utfordringen med klimaspørsmålet er så viktig at det er behov for at kommunen tenker nytt for å finne brukbare løsninger. Kommunen må påta seg en ny rolle og gå foran med å skape og iverksette forandringer, nye løsninger, nye teknologier og kultur klimakultur. For å nå de ambisiøse mål i klimaplanen er det viktig å etablere samarbeid med forskjellige aktører på forskjellige områder. Strategiske partnerskap og nettverk mellom kommune, industri, næringsliv, små og store bedrifter, forskning, organisasjoner og innbyggere er en viktig del av klimaarbeidet og målsettingen. Figur 10. Utslipp fra industrien (CO2 ekvivalenter). Kilde Klif. Prosessutslipp Stasjonær forbrenning Industri Mo Industripark AS (MIP) er en av Norges industrielle tyngdepunkter med over 100 bedrifter og ca arbeidsplasser. MIP har kompetanse innenfor en lang rekke områder: Prosessindustri, mekanisk industri, logistikk, gjenvinning, service-bedrifter, ITbedrifter, engineering, rådgivning, offentlige tjenesteyting, entreprenør og mer. MIP er et foregangseksempel for industrielle klynger 5 og er unik i forbindelse med energi- og materialutveksling, som er et positivt bidrag til mindre utslipp. Samtidig står bedriftene i MIP for ca 80 % av et samlet klimagassutslipp i Rana, som er en utfordring for både industrien og Ranasamfunnet (figur 10). Det er et viktig klimamessig poeng å opprettholde industrien i Rana da en stor del av produksjonen er basert på fornybar energi fra vannkraft. Industrien står utenfor det området av klimapolitikken hvor kommunen har direkte innflytelse. Staten gir konsesjon og utslipptillatelser. Industriparken legger godt til rette for positiv synergi mellom industribedriftene og lokalsamfunnet slik at energibruken samlet sett kan bli effektiv og klimavennlig. Fjernvarme basert på spillvarme er et godt eksempel på dette. Det er behov for god dialog og samarbeid med industrien for å nå klimamålene i Rana. 5 En nærings-/ industriklynge er en lokal eller regional konsentrasjon av bedrifter innenfor samme bransje eller teknologiområde, samt relevante kunnskapsaktører (det lønner seg å gjøre ting i felleskap).
21 Offentlige foretak og næringsliv I 2008 var det ca offentlige arbeidsplasser i Rana. Statens Innkrevingssentral, Nasjonalbiblioteket, NAV og NRK s lisenskontor er store statlige foretak. Rana er en næringsvennlig kommune, og et handelssenter på Helgeland. Med over 30 % av alle handelsbedriftene i regionen, mer enn 300 bedrifter innen handel og service og 126 nyetableringer i 2008 er Rana en kommune med positiv næringsutvikling. Klimaspørsmålet vil i fremtiden bli en mer sentral del av den strategiske dagsorden for industri, foretak og næringslivet i kommunen. I en verden hvor klima og miljø blir en mer og mer sentral del av markedsføringsstrategier og rammebetingelser for den enkelte bedrift, er det viktig å kunne samarbeide og tilrettelegge for optimale vilkår for fremtidig utvikling. Miljøsertifisering Miljøsertifisering er gjort i Rana siden 2005 og kommunen har pr. i dag 10 miljøfyrtårn. Kommunen har en sentral rolle i å stimulere virksomheter til miljøsertifisering og gjennomføre sertifisering som Miljøfyrtårn. Det finnes flere årsaker til at bedrifter miljøsertifisere seg, blant annet for å: få bedre kontroll med bruk av råvarer og energi styrke profil og troverdighet overfor egne ansatte, kunder, aksjeeiere, samt forsikringsselskaper og allmennheten. Dette kan igjen føre til økte markedsandeler. Miljøsertifiseringsordningene omhandler energibruk, avfall, bruk av kjemikalier og lignende. Eksempler på sertifiseringsordninger som har fokus på miljø er Miljøfyrtårn, Svanen, EU-blomsten, ISO og EMAS. Miljøsertifisering av virksomheter er et nyttig redskap i å få presentert sin miljøprofil og å få en systematisk oppfølging av miljøinnsatsen. Rana kommune har som Miljøfyrtårnsertifisør en viktig rolle for at næringslivet i kommunen skal kunne styrke sin miljøprofil. Kontaktutvalg for miljø Kontaktutvalg for Miljø i Rana er etablert for å styrke miljøarbeidet i kommunen og sikre at miljøutfordringer blir fulgt opp og miljøkrav blir formulert og formidlet til industrien. Utvalget er først og fremst et samhandlings- og samarbeidsorgan mellom politikere, representanter for industrien, næringsliv, interesseorganisasjoner på miljøområdet og den kommunale forvaltning. Utvalget er et sentralt kontaktorgan for å sikre arbeidet for å redusere klimautslipp i oppfølgingen av klima- og energiplanen. Tiltak Samarbeid Mulige tiltak Ansvarlig 26 Utarbeide strategi for å få flere næringsvirksomheter sertifisert som miljøfyrtårn Rådmann 27 Sikre samarbeid omkring klimaarbeidet gjennom Miljøutvalget Rådmann 28 Styrke interkommunalt og regionalt samarbeid om klimatiltak Rådmann 29 Være pådriver for og støtte lokalt klimaengasjement Rådmann 30 Ta initiativ til strategisk partnerskap med offentlige og private aktører omkring klimaarbeidet Rådmann
22 22 Kommunedelplan for klima og energi KLIMA OG LANDBRUK Delmål: Rana kommune skal være en pådriver for å stimulere og motivere landbruksnæringen til å drive landbruk med minst mulig klimagassutslipp Rana kommune er en stor jordbrukskommune med totalt 150 gårdsbruk i drift. Den tradisjonelle melkeog kjøttproduksjonen i Rana er bærebjelken i landbruket. I de senere år har imidlertid interessen for gris og ammeku økt og det er i dag ca 10 bruk som driver med produksjon av smågris og slaktegris. I tillegg er det rene grovfôrprodusenter og potet- og jordbærprodusenter. Figur 11. Fordeling av bruk og dyr i landbruket i Rana Antall bruk Antall dyr Landbruk og klima Gjennom produksjon av biologiske produkter er alle landbruksnæringer en del av karbonkretsløpet gjennom opptak av CO2, binding av karbon og utslipp av CO2 og andre klimagasser. Landbruket bidrar altså positivt til opptak og binding av karbon i skog og jordsmonn, men samtidig har landbruket utfordringer knyttet til dyrking av ulike vekster, avrenning fra jordgen, husdyrhold, drivstoff til landbruksmaskiner og energi til bygg og anlegg. Landbruket stod i 2008 for ca. 6 % av kommunens klimagassutslipp ( tonn). Utslipp av CO2 fra landbruket defineres som det utslippet som kan relateres til bruk av fossilt brensel i landbruksproduksjonen, mer spesifikt knyttet til de arealrelaterte aktivitetene. Landbrukets metanutslipp er en nærmest uunngåelig konsekvens av husdyrhold. 0 Vinterfora sau Melkeku Ammeku Ungdyrsakser Avlsgris Slaktegris Utviklingen i utslippene av metan fra landbruket kan derfor beskrives ved å se på omfanget av dyrehold i kommunen. Skogen i Rana er i hovedsak gårdsskoger og det er ca 700 eiendommer over 100 daa. Gjennomsnittseiendommen har et produktivt skogareal på ca. 500 daa. SF Statskog er den største enkelteieren, og eier ca 19 % av det produktive skogarealet. Granskogen utgjør ca 70 % av arealet, resten er lauv, i hovedsak bjørk. Det er også et mindre innslag av furu. Lystgass slippes ut ved nedbrytningsprosesser i jorda, samt fra gjødselomsetning. Også disse utslippene er i stor grad en naturlig følge av landbruket. Utslippene av lystgass fra jordbruksarealer påvirkes også av faktorer som jordbearbeiding, fuktighet, oksygeninnhold og temperatur i jorda, samt av hva som dyrkes. Den generelle målsettingen innen landbruket i Rana bør være å redusere utslippet av metan- og lystgass, samt redusere energiforbruket innenfor landbruket.
23 For landbruket vil klimaforandringer medføre økte agronomiske utfordringer, med større temperaturforskjeller, mildere vinter, økte nedbørsmengder, mer ekstremvær etc. Dette fører til blant annet større press på grøftesystem, økt avrenning mv. Det er viktig å kunne informere den enkelte bonde om tiltak som kan gjennomføres på egen gård. I Rana må vi styrke og sikre informasjons- og rådgivningsarbeidet overfor landbruket. Det er viktig at kommunen er en aktiv aktør i å øke kunnskapen og kompetansen innen landbruk og klima og samarbeide med landbruket, gjerne gjennom å dra inn forskningsmiljøet for å redusere klimapåvirkningen. Tiltak Landbruk Mulige tiltak Ansvarlig 31 Ha fokus på klimautfordringer ved rullering av landbruksplanen Teknisk avdeling 32 Øke kompetanse og kunnskap innen landbruk og klimatilpasning Teknisk avdeling 33 Stimulere, motivere og planlegge for utnyttelse av bioenergi innen landbruket Teknisk avdeling 34 Kartlegge muligheten for utnyttelse av bioenergi i landbruket Teknisk avdeling 35 Kontrollere at de enkelte foretak har en gjødselsplan og at denne blir fulgt opp Teknisk avdeling 36 Samarbeide med aktører innen landbruk om mål for opptak i skog og jord samt for å bevare karbonlagrene i skog og skogsjord 37 Være pådriver for å stimulere og motivere landbruksnæringen til å drive landbruk med minst mulig klimagassutslipp Teknisk avdeling Teknisk avdeling
24 24 Kommunedelplan for klima og energi KLIMA OG AVFALL Delmål: Rana kommune skal sikre at innbyggere har god kunnskap om de muligheter som finnes for å redusere klimautslippene gjennom gjenbruk, avfallsminimering med videre. Rana kommune deltar i regional avfallsordning via Helgeland Avfallsforedling IKS (HAF). Selskapet er interkommunalt og ble opprettet i Selskapet er eid av de 6 kommunene Rana, Hemnes, Lurøy, Nesna, Rødøy og Træna. Det er etablert gjenbruksstasjoner og utvidede returpunkt på flere plasser i medeierkommunene. Husholdningsavfall Husholdningsavfall omfatter bl.a. matrester, emballasje, papir og kasserte møbler. Etter utsortering vil avfallet kunne bli materialgjenvunnet, kompostert, brent med energiutnyttelse eller brukt som fyllmasse. Andelen innsamlet matavfall i 2008 lå på 35 % av den totale mengden husholdingsavfall. Mengden returpapir fra husholdningen sank med ca. 6 % fra 2007 til 2008, mens mengden innsamlet farlig avfall sank med 9,8 %. Rana kommune skal i samarbeid med de andre kommuner i HAF fortsette arbeidet med å utvikle nye løsninger for renovasjon, gjenbruk og reduserte avfallsmengder. Et viktig element er fokuset mot brukertilfredshet, holdninger og kunnskap om avfall og miljø. Ved å utvikle gode hente- og bringeordninger, nye tilbud, lokal behandling der det er hensiktsmessig og drive holdningsskapende arbeid, vil kommunen kunne optimalisere avfallsbehandlingen. Holdningsskapende arbeid Det er en utfordring å endre adferdsmåter og levesett som utnytter energi og råstoffer på en bedre måte uten at det går ut over det grunnleggende levesettet. For å endre adferd knyttet til innkjøp og behandling av avfall er det nødvendig med en holdningsendring. Som mennesker er vi heldigvis sådan innrettet at holdninger kan skapes og påvirkes. Vi har klimavennlige holdninger på mange områder. Gjenbruk av biler, sykler, klær, møbler er generelt akseptert i befolkningen men det er fortsatt et stort potensial for å gjenbruke i kommunen. Rana kommune kan gjennom informasjonsarbeid og samhandling med folk, næringsliv og HAF, stimulere til mer gjenbruk. Miljøsertifisering Arbeidet med miljøsertifisering av bedrifter er et sentralt virkemiddel for å få redusert avfallsmengden i kommunen. Flere små og mellomstore bedrifter har de siste årene blitt sertifisert. Dette kan skyldes at flere aktører stiller miljøkrav ved eksempelvis kontraktutlysninger, eller at miljø- og klimaspørsmål er kommet høyere opp på dagsordenen i samfunnet. I Rana kommune skal vi fortsette arbeidet med å motivere bedrifter til å la seg Miljøfyrtårnsertifisere, og gjennom dette bidra til redusert avfallsmengde.
25 Tiltak Avfall Mulige tiltak Ansvarlig 38 Forbedre innsamlingsmulighetene for avfall HAF 39 Utvikle nye tilbud for å sikre en kretsløporientert behandling av avfall. HAF 40 Utvikle mulighetene for lokal behandling av avfall HAF 41 Skape bevissthet rundt betydningen av egen forbrukeratferd og gjenbruk HAF 42 Implementere deponiforbudet for våtorganisk avfall ved avfallsdeponiet HAF 43 Styrke informasjonsarbeidet omkring avfall HAF
26 26 Kommunedelplan for klima og energi KLIMATILPASNING Delmål: Rana kommune skal gjennom helhetlig planlegging tilpasse seg og redusere virkningene av fremtidens klimaendringer. Selv om vi skulle lykkes med å få til betydelige reduksjoner i de globale utslippene av klimagasser på kort sikt, vil klimaendringene forsterke seg utover i dette århundret. I Norge forventes det at endringene vil gi varmere vær og mer nedbør de fleste steder. Det vil bli mindre snø og mer regn, høyere frekvens av ekstremuvær og en havnivåstigning. Det er med andre ord behov for å tilpasse seg de klimaendringene som kommer. Forventede klimaendringer Vi må belage oss på mer nedbør, spesielt i Nord-Norge. Beregninger viser at vi i perioden kan vente rundt 20 prosent mer nedbør på høsten i disse områdene sammenlignet med perioden I Norge var 1990-tallet et tiår med usedvanlig høy middeltemperatur. Denne tendensen ser ut til å fortsette, og i var årsmiddeltemperaturen 1,1-1.4 C over normalen. Årlig middeltemperatur i Norge forventes å stige med 2,5 til 3,5 C de neste 100 årene. Gjennomsnittlig vindhastighet ventes å øke litt de fleste steder i vinterhalvåret. Hyppigheten av stormer med stor skade vil øke noe, og da mest på kysten. Tilpasning til endret klima I Rana kommune vil det antagelig være endret temperatur- og nedbørsregime som gir de viktigste tilpasningsutfordringene. Økt nedbørintensitet i deler av året, til dels på frossen mark vil føre til økt erosjon og forurensning av vassdrag, i tillegg til økt risiko for ulykker og skade på eiendom. Økt vannstand og springflo vil kunne påvirke areal som ligger ved sjøen og det er viktig at reglene for bygging i 100-meter-sonen opprettholdes. Enhver planlegging av bygg (nybygg og restaurering) må ta hensyn til risikoen knyttet til en nær beliggenhet i fht. sjøen. NVE s flomsonekart er nyttige verktøy for planleggingen. Biomangfold FN s Konvensjon for biologisk mangfold satte i 2002 et mål om at verden innen 2010 skulle ha redusert hastigheten på tapet av biologisk mangfold betraktelig. Men mye tyder på at mangfoldet både i genmaterialet, artene og økosystemene fortsetter med å reduseres. Tapet av arter og natur kan bidra til å forsterke effektene av klimaendringene. Vårt liv og våre samfunn er avhengig av en natur som fungerer, og vi trenger så mange arter som mulig for å takle framtidas klima - og andre utfordringer. Klimaarbeidet og klimatiltak bør ikke skape nye problemer - i den sammenheng må utbygging av fornybar energi og utnyttelse av eksempelvis skog til biobrensel vurderes ut fra virkninger på biomangfoldet. Det er et stort behov for at få mer kunnskap om arter og få kartlagt truede arter i Rana. Gjennomføring av denne kartleggingen er et viktig del av klimaarbeidet i kommunen. Liv og helse Folkehelseforskere advarer om at vi kan forvente økt sykdomsspredning med et varmere globalt klima, eksempelvis av infeksjonssykdommer som malaria. Økt reisevirksomhet og resistens mot smitte er faktorer som allerede endrer måten mennesker, dyr og planter blir smittet på. Mulige helseeffekter av endringer i temperatur og nedbør. Temperatur, fuktighet, endret nedbørmønster, fuktighet i jordsmonnet og økt havnivå antas å påvirke vektorbårne smittesykdommer. Både mygg,
27 sandfluer, blodsugende snutebiller og insekter, flått, tsetseflue og svartflue antas å være følsomme overfor klimaendringer. Stigende temperatur og økte nedbørsmengder har et potensial til å gi helseutfordringer som i dag ikke regnes som spesielt store i Rana. Stigende temperatur og et fuktigere klima gi et bedre vekstgrunnlag for eksempelvis flått og vi kan komme til å se en økning i antall sykdomstilfeller relatert til flått (jf. borrelia). Vannforurensning under flomhendelser og ekstremnedbør. Sykdomsfremkallende bakterier i vann er et annet eksempel på mulige helsemessige belastninger som klimaendringene kan medføre for befolkningen i Norge. Økte nedbørsmengder og flere ekstreme nedbørshendelser øker sjansene for at drikkevannskildene, matvarer og badevann blir utsatt for forurensning. Et varmere og våtere klima med mer intensiv nedbør og flom fører med seg store utfordringer for drikkevannsforsyning og avløpshåndtering. Særlig med tanke på og befolkningens avhengighet av en velfungerende vannsektor er dette av stor betydning. En kartlegging av potentielle risiki og helsemessige effekter av klimaforandringer må gjennomføres for å vurdere mulige innsatsområder og preventive tiltak. Tiltak Klimatilpasning Mulige tiltak Ansvarlig 44 Oppgradere kommunens ROS-analyse i forhold til klimautfordringer Rådmann 45 Kartlegge skredutsatte steder Rådmann 46 Kartlegge tiltak for flomdemping Rådmann 47 Kartlegge erosjonsutsatte steder innen jordbruk Rådmann 48 Kartlegge potensielle risiki og helsemessige effekter av klimaforandringer Rådmann 49 Oppgradere og tilpasse kommunalt avløps- og overvannsnett. Rådmann 50 Kartlegge biologisk mangfold Rådmann
28 28 Kommunedelplan for klima og energi Vedlegg A. Samlet oversikt over alle tiltak Mulige tiltak Ansvarlig 1 Rullere klimaplanen hvert fjerde år Rådmann 2 Rapportere årlig på måloppnåelse til Enova via kommunestyret Rådmann 3 Styrke klima- og energiarbeidet i egen organisasjon Rådmann 4 Etablere internt samarbeid om klimatiltak Rådmann 5 Etablere eget klimaregnskap Rådmann Kommunale bygg Mulige tiltak Ansvarlig 6 Kartlegge og gjennomføre tiltak for energisparing og energiomlegging i bygg Teknisk avdeling 7 Miljøfyrtårnsertifisere kommunale bygg Teknisk avdeling 8 Etterstrebe bruk av trevirke i bygningsmassen ved alle nybygg og restaureringer Teknisk avdeling 9 Energimerke kommunale bygg Teknisk avdeling Kommunal transport Mulige tiltak Ansvarlig 10 Sette miljøkrav til biler ved innkjøp Teknisk avdeling 11 Motivere ansatte til å vurdere samkjøring, kollektiv transport, sykkel mv. Rådmann 12 Oppfordre til kollektivtransport ved tjenestereiser Rådmann 13 Kartlegge bilbruken i forhold til å redusere utslipp Rådmann 14 Innkjøp av et antall el-biler og oppsetting av ladestasjoner Rådmann Kommunalt innkjøp Mulige tiltak Ansvarlig 15 Utvikle miljøkriterier ved innkjøp av varer Teknisk avdeling 16 Øke kunnskap om miljø- og klimavennlige produkter og tjenester Rådmann Planlegging Mulige tiltak Ansvarlig 17 Stimulere til økt bruk av kollektivtransport Rådmann 18 Ta initiativ til utarbeide plan for utvikling av kollektivtrafikken Rådmann 19 Utvikle Rana som sykkelby Rådmann 20 Sikre universell utforming av holdeplasser Rådmann 21 Etablere ladestasjoner for El-bil Rådmann 22 Tilby fri parkering for El-bil Rådmann 23 Undersøke muligheten for å innføre trafikkreduserende tiltak Rådmann 24 Planlegge for økt fortetting i sentrumsområdene og langs kollektivaksene med gode gå/sykkel muligheter. 25 Vektlegge klimahensyn og energibruk ved etablering av boligfelt og næringsområder Rådmann Rådmann
Nittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerKommunedelplan for klima og energi
Kommunedelplan for klima og energi 1. INNLEDNING... 1 2. ENERGI... 2 LOKALE ENERGIRESSURSER... 2 PROGNOSE FOR STASJONÆR ENERGIBRUK... 3 3. KLIMAMÅL... 5 NASJONALE MÅL... 5 KARBONNØYTRALITET SENEST I 2030...
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerKlima- og energiplan Akershus
Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige
DetaljerForslag til planprogram for rullering av kommunedelplan for klima- og energi
Forslag til planprogram for rullering av kommunedelplan for klima- og energi Innhold Forord... 3 Innledning... 4 Sentrale temaer og problemstillinger... 4 Prosessutslipp... 4 Stasjonær forbrenning... 4
DetaljerVestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene
DetaljerKlima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring
Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal
DetaljerHVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017
HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017 HVA MÅ VI FORHOLDE OSS TIL? DET GRØNNE SKIFTET (ÅRETS ORD I 2015) «De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling
DetaljerSør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang
Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerPlanprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012
Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til
DetaljerKLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag
DetaljerPlantema 6: Energibruk og klimaendringer
Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.
DetaljerEnergi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2
DetaljerStortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007
Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle
DetaljerKlima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal
DetaljerKlimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer
Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen
DetaljerKlima- og energihensyn i saksbehandlingen
Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og
DetaljerUTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og
DetaljerUnderlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
DetaljerÅrlig klima- og miljørapport for 2018
Årlig klima- og miljørapport for 2018 Kuben yrkesarena Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den viser virksomhetens
DetaljerKrødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde
Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av
DetaljerEnergistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål
Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan
DetaljerHvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan
DetaljerKommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade
Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken
DetaljerRullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast
Saknr. 14/11111-5 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast Innstilling til vedtak: Fylkesrådet sender forslag til rullert handlingsdel
DetaljerKlimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark
Klimanettverk som samarbeidsforum for klimapolitikken. Fylkesmannens perspektiv Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Fylkesmannsinstruksen - roller Iverksetter Bidra til gjennomføring
DetaljerInnhold 1. Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer
Innhold 1. Formål med planarbeidet... 2 2. Status og utfordringer... 2 2.1 Internasjonale klimautfordringer og føringer... 2 2.2 Nasjonale mål og føringer... 3 2.3 Status og mål for klimaarbeidet i Halden
DetaljerStiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi
Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerPLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE
PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og
DetaljerGjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune.
Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune. Regionale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Hva har vi av planer? Hva
DetaljerOslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013
Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune har en visjon om å være en by der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. Kommunen har fokus på miljøvennlige
DetaljerStatus om klima- og energiarbeidet i Trøndelag
Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 4.12.2015 Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag På AU-møte 8.12.2014 (TRAU-sak 20-2014: Klima- og energiarbeidet i Trøndelag) ble det vedtatt at «Trøndelagsrådets
DetaljerKlimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST
Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer
DetaljerVestfoldkommunenes klima- og energiplaner. en profil
Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner en profil Nettverksmøte om klima- og energiplanlegging 30. august 2012 Vestfold Klima- og Energiforum Jon Østgård 1 Litt historikk om klima- og energiplanlegging
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg
DetaljerKommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus
Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden
DetaljerVarme i fremtidens energisystem
Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til
DetaljerÅrlig klima- og miljørapport for 2016
Side 1 av 12 Årlig klima- og miljørapport for 2016 MAIK AS avd Fredrikstad Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres.
Detaljer10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)
10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes
DetaljerDato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune
Dato: 16. februar 2011 Byrådssak 1071/11 Byrådet Høring - Energi- og klimaplan 2011-2014/2020, Askøy kommune MAWA SARK-03-201100219-33 Hva saken gjelder: Bergen kommune har i brev datert 22.desember 2010
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg
DetaljerLandbrukets klimabidrag
Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle
DetaljerDet grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG
Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune Hva er «det grønne skiftet»? Generelt forandring i mer miljøvennlig retning Omstilling til et
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
DetaljerFaktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser
1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå
DetaljerÅrlig klima- og miljørapport for 2016
Side 1 av 12 Årlig klima- og miljørapport for 2016 MAIK AS avd Vinterbro Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den
DetaljerBiovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger
Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:
DetaljerLørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:
Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre
DetaljerPlanprogram for klimaplan for Fredrikstad
Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for klimaplan for Fredrikstad Høringsversjon Bakgrunn Fredrikstad kommune rullerer sin klimaplan for tredje gang. Gjeldende klimaplan fra 2012 hadde i hovedsak
DetaljerKlima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Befolkningsveksten i Bergen 350000 300000 250000 200000 150000 Befolkning i Bergen Innvandring til Bergen 100000 50000 0 +45 +66 1980
DetaljerKommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune
Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...
DetaljerInnhold Forslag til planprogram Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og
Innhold Forslag til planprogram... 2 1. Formål med planarbeidet... 2 2. Status og utfordringer... 2 2.1 Internasjonale klimautfordringer og føringer... 2 2.2 Nasjonale mål og føringer... 3 2.3 Status og
DetaljerKlima og miljøstrategi 2008-2013
Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.
DetaljerKommunens klima- og energiplan. 40 % redusert utslipp i 2030 Klimanøytral kommune innen 2050
Kommunens klima- og energiplan 40 % redusert utslipp i 2030 Klimanøytral kommune innen 2050 Kommunens egen virksomhet Kommunen bør «feie for egen dør» og ha tydelig klima- og miljøfokus på egen drift og
DetaljerHvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar
Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels
Detaljer2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN
1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser
DetaljerHandlingsplan 2012 Klima Østfold
Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet
DetaljerOppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi
Arkivsak-dok. 18/02906-3 Saksbehandler Kristine Molkersrød Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 05.06.2019 Formannskapet 2015-2019 06.06.2019 Oppstartsnotat med utkast
DetaljerNæringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling
Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling
DetaljerPlanprogram. Kommunedelplan energi og klima. Høringsutkast
Planprogram Kommunedelplan energi og klima Høringsutkast 2 Innhold 1. Innledning... 3 2. Formålet med planarbeidet... 3 2.1 Avgrensninger i planarbeidet... 3 3. Rammer og føringer for planarbeidet... 3
DetaljerKommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen
Kommunes rolle i et klimaperspektiv Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Utfordringen: Vi har forpliktet oss sammen med EU etter
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
DetaljerMarkedsmuligheter innen energieffektiv bygging
Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:
DetaljerUtvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11
Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato
DetaljerKommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan
DetaljerPlan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.
DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt
DetaljerPlanforslag på høring: Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag. Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar
Planforslag på høring: Regional plan 2015-2020 klima og energi Sør-Trøndelag Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar 16.04.2016 Vedtatt i desember 2009 Rulleringsarbeid gir anledning til å oppdatere, evaluere
DetaljerKlima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 17. oktober 2017 Klima og energi i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, Klima og samfunn, Trondheim kommune Presentasjonsoversikt 1. Hvorfor har vi en
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerUtfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013
Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Vi styrer perfekt mot en verden hvor temperaturen vil øke med 6 grader Sjefsøkonom Fatih Birol i det internasjonale
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerLokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
DetaljerUtfordringene i Bergen
og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp
DetaljerHØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND
HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet
DetaljerVarsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker
Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker 2019-2030 Forslag til planprogram I samsvar med plan- og bygningsloven (pbl.) 11-12 varsles oppstart av
DetaljerAlice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer
Alice Gaustad, seksjonssjef Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer FNs klimapanel: hovedkonklusjoner Klimaendringene er menneskeskapte. Klimaendringene har gitt og vil gi mer
DetaljerEnergi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk
Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger
DetaljerEnovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.
Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram
DetaljerEnergi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk
DetaljerHØRINGSUTKAST PR KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI OG MILJØ TILTAKSDEL
ØRINGSUTKAST PR 16.5.18 KOUNEDELPLAN FOR KLIA, ENERGI OG ILJØ TILTAKSDEL 2018-2020 Datert 16.5.2018 Innhold 1. Innledning...3 2. sdel...3 Overordnet mål for Nes kommunes arbeid med klima og energi:...3
DetaljerEnergiproduksjon - Status og utfordringer
Energiproduksjon - Status og utfordringer Nordland Fylkeskommunes KLIMA- OG ENERGISEMINAR 26. og 27. februar 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Geir Taugbøl Bodø 26.februar 2009
DetaljerEnergi og klimautredning
Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerKommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009
Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC
DetaljerH E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF
HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over
DetaljerMiljørapport - Molde videregående skole
- Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner
DetaljerBør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
DetaljerPlanprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune
Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram
DetaljerKlima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?
Klima- og energiplaner Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Hva sier loven? Plan- og bygningsloven 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet
DetaljerKlima, miljø og livsstil
Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter
DetaljerKommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx
Kommunedelplan klima og energi 2014-2025 Forslag til planprogram Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx 2 Innhold 1. Bakgrunn og formål med planen... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Formål... 5 2. Rammer og føringer...
DetaljerPlanprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark
Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark MILJØFAGKONFERANSEN 09.11.17 Prosjektleder: Marianne Haukås Team Næring og innovasjon HVORDAN EN REGIONAL PLAN BLIR TIL Planstrategi Planprogram
DetaljerMiljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.
- Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom Generelt År Omsetning Antall årsverk
DetaljerKommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune
Kommunedelplan energi og klima 2017-2030 - Klimaarbeid i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli Avdelingsleder - Klima og samfunn Miljøenheten, Trondheim kommune Varmere og våtere
DetaljerMiljørapport - Eggen Grafiske
Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 5,53
DetaljerKommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune
Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...
Detaljer