Programstyret for FUGE

Transkript

1 Programstyret for FUGE Dato: 25. oktober 2006, 09:00 17:00 Sted: Gardermoen, SAS Radisson Airport hotell. Til stede: Styret: Ole Petter Ottersen, Inger Sandlie, Maja Sommerfelt, Eirik Næss-Ulseth, Leif Andersson, Ole-Jan Iversen, Nils Peder Willassen, Aurora Martinez, Marit Otterlei. Forfall: Joakim Dillner. Administrasjonen: Steinar Bergseth, Marianne Nereng (referenter) Forfall: Elisabeth Kirkeng Andersen. Andre: Saker 67 73: Avdelingsdirektør Christina Abildgaard. Sak 72: Professor Lars Terenius. Sak 74: Bjørn Høyheim (NVH), Stig Omholt (UMB), Anna Sonesson (Akvaforsk), Nils-Christian Stenseth (UiO), Ole Torrissen (HI). Sak 67/06 Godkjenning av sakslisten Vedtak: Godkjent Sak 68/06 Godkjenning av referat fra møte 05/06 Vedtak: Godkjent uten merknader. Sak 69/06 Habilitet Vedtak: Ingen habilitetsforhold er påvist for saker i dette møtet. Sak 70/06 Orienteringer Forslag om å utarbeide en infoplan for FUGE med en felles PowerPoint presentasjon som brukes av alle. Info fra møtet med NOHs bioteknologiforum - Unge bedrifter kan ha god nytte av at mer etablerte med erfaring fra søknadskriving fungerer som mentorer i prosessen. FUGE orienterer seg om det er tatt initiativ for å utarbeide en nasjonal plan for bioteknologi. Muligens initiert via Innovasjon Norge? Utredes via Koordineringsutvalget for bioteknologi i Rådet. Abildgaard orienterte om statsbudsjettet og KDs disponering av Fondet (232 mkr) som reduserer Forskningsrådets frihetsgrader. FUGE bør revurdere sitt budsjettmål på 300 mkr/år i FUGE II prosessen (økes). Vedtak: Orienteringene tas til etterretning.

2 Sak 71/06 Plattformevalueringene. Forberedende diskusjoner om videre strategier. P.g.a. tidspress gjennomførte styret en kort diskusjon om hvilken intern prosess det bør legges opp til. Viktig med god felles kunnskap og forståelse av evalueringene og målene i FUGE II. Vedtak: Minimum en halv dag av styremøtene i november og desember avsettes til dialoger om evalueringene og strategier for FUGE II. Ingen føringer eller midlertidige konklusjoner skal formidles fra FUGE før konklusjonene fra møtet mellom SAC og styret er godkjent. Koordinator og styreformann utarbeider en punktvis liste som sendes styremedlemmene for utfylling for å strukturere diskusjonene. Sak 72/06 Erfaringer fra Wallenberg Consortium Nord Lars Terenius orienterte grundig om Wallenber Consortium Nord (WCN) fra vugge til grav. En evalueringsrapport skrevet av en økonom er distribuert til styret ( Organisering av kunnskap. En studie av WCN. Av: Bjørn Todenius ). De to siste kapitler er spesielt interessante. Rapporten er tilgjengelig på FUGEs nettside. Momenter fra Terenius orientering: WCN ble opprettet på grunnlag av en bevilgning fra Knut og Alice Wallenbergs stiftelse. Derfor viktig å synliggjøre det spesielle med WCN og unngå overlapp med forskningsråd og universitetsstrategier. WCN var grunnlagt som en nettverksorganisasjon mellom universiteter i midt og nord Sverge. Motto: Bridging and Branding. Distribuert kompetanse, interaksjoner, samarbeid, robusthet og adapterbarhet var grunnpillarer. WCN eide derfor også alt utstyr som ble innkjøpt for bevilgninger. Kompetansenivået er høynet og et nettverk av minst 200 personer er operativt som følge av 5 år med WCN. WCN hadde ikke egen aktivitet mot etiske problemstillinger eller næringsliv. Alle noder skulle ha alle plattformteknologier representert. Det ble gjort tre evalueringer på noe forskjellige nivå underveis (okt 2002, jan 2003, juni 2005). Målet med evalueringene var å se de store linjene og prioriteringene og få innflyt av nye ideer. Det ble ikke lagt opp til detaljrapporteringer. Biobanksaker ble evaluert i mars 2005, og det ble gjort en egen evaluering av genotyping plattformen i Uppsala som er akkreditert. Ved avslutningen i 2005 tok det nesten 2 år å etablere en omforent videre prosess for å ivareta den kompetanse og infrastruktur som var etablert. WCN består nå som en medlemsorganisasjon (stiftelse) der medlemmene (universiteter osv.) betaler en årlig avgift på SEK ,-. Periode En styringsgruppe med representanter fra universitetene (ikke Lund) ledes av Lars Terenius og er en ren nettverksaktivitet der universitetene drifter og budsjetterer det faglige (service og kompetansebygging). Vinn vinn konseptet er at de ser nytten av å videreføre strukturen med det faglige samarbeidet, nettverket og utnyttelsen av infrastrukturen selv uten eksterne bevilgninger. WCN representerer nå hele Sverige.

3 For perioden mot 2009 prioriterer WCN å arbeide med følgende tema: Bioinformatikk, Humane biobanker, Systembiologi. Innenfor alle er det et uttalt mål å legge til rette for at svenske forskere i utlandet finner det atraktivt å komme tilbake til Sverige. Saken ble avsluttet med en dialog mellom styret og Lars T. Momenter: o Et nært samarbeid mot FUGE og norske aktiviteter er fremdeles av stor interesse. Skal avtalen på et vis fornyes? o Det er nødvendig med en god diskusjonsplattform for å håndtere de svært komplekse problemstillingene som ligger i å utnytte biobankene. En felles samfunnsstruktur kan gjøre det interessant å se på problemstillinger rundt lovverk, helseforetak og bruk sammen. o WCN vurderer innkjøp av et sekvenseringsinstrument for bruk mot biobanker og annet (budsjettert til ca. 30 mill SEK). o Stiftelsen er positiv til konkret samfinansiering av Sv. No. prosjekter inne de områder som er nevnt over. o Næringsutvikling er ikke tema for WCN fremover. Fokus på kompetansebygging og god forskning i nettverk med plattformer som noder. o Vetenskapsrådet (Forskningsrådet i Sverige) har ikke offisielle satsinger mot WCNs tema eller struktur. De utlyser egne plattformaktiviteter. o Mulige teknologisamarbeid kan være: Mega sekvensering, proteomics, bioinformatikk, genotyping. o Nye teknologier for samarbeid? Epigenetikk, fenotypiske analyser av mus (dyrehospital), metabolom (Umeå). Vedtak: Orienteringen tas til etterretning og dialogen fortsettes. Det planlegges møte mellom FUGE og WCNs styringsgruppe tidlig i Sak 73/06 Mellomfinansiering av plattformer Vedtak: Plattformer som kontraktsmessig avsluttes før 1. oktober 2007 informeres om at de er berettiget til mellomfinansiering for å kunne opprettholde sin nasjonale servicefunksjon inntil ny kontrakt foreligger senest 1. oktober Budsjettering av mellomfinansiering gjøres i henhold til de kriterier som er lagt frem. Administrasjonen må i samarbeid med plattformene foreta en kvalitetssikring av datoene for kontraktsavslutning. Administrasjonen ferdigstiller brev i henhold til utkast og kriterier i saksfremlegget med følgende endringer: - Ingen krav om egenfinansiering. - Premiss for mellomfinansiering at det søkes om videreføring. - Forskning som ikke er nødvendig for drifting av kjernefunksjoner dekkes ikke av mellomfinansieringen.

4 Sak 74/06 Oppstart av GenoFisk konsortiet. Møte med de fem prosjektlederne. Styreleder orienterte om hensikten med møtet og FUGEs mål med GenoFisk konsortiet som FUGEs organ for koordinert forskning og rådgivning innen funksjonell genomforskning på fisk. Dette skal styrke både forvaltningens utnyttelse av kunnskapen og kompatansebyggingen i fiskeriforskningsmiljøene. Styret er innstilt på å avsette ytterlige ressurser til å følge opp planer og innspill, noe som allerede er vist i den opsjon som foreligger for å støtte en genomsekvenseringsaktivitet (sak 56/06). Konsortiet er ikke statisk, så nye forskningsgrupper vil kunne inkorporeres avhengig av planer og behov. Møtet var sammenkalt med kun prosjektledere for å få en effektiv dialog om rammer, mulige styringsmodeller og videre prosess mot et åpent møte 23. november. Styreformannen invitere alle til å uttrykke sine forventninger og kommentarer til dannelsen av et nasjonalt fiskegenomkonsortium. De fem prosjektlederne ga ideen tilslutning og ønsket å bidra positivt til den videre prosessen. Flere fremhevet viktigheten av å strukturere på en nasjonal flate for større kraft internasjonalt, bedre politisk gehør og felles utnyttelse av kompetanse og ressurser. Ole Torrissen informerte om sitt konsortium som beskrevet i søknaden, og uttrykte sin villighet til å delta i GenoFisk under de riktige betingelser. Spesielt viktig at GenoFisk er en åpen aktivitet. Spørsmålet om ett eller to konsortier organisert i forhold til art ble drøftet. Det ble konkludert med at det er hensiktsmessig å etablere ett ressursetablerende konsortium som dekker alle arter. Det ble understreket at ressursetablering og konsortieledelsens sammensetning til enhver tid må må motiveres ut fra den betydning dette vil ha for den produksjonsbiologiske forskning så vel som den mer rene kunnskapsorienterte forskningen innen evolusjonsbiologi, populasjonsdynamikk, molekylær- og cellebiologi. Representanter for næringslivet vil bli invitert inn når strukturen er etablert. Koordinator presenterte kort strukturen og samarbeidsrelasjoner slik de fremstår ut fra de bevilgningsvedtak som er gjort og prosessen videre (se figurer). Dette viser at GenoFisk i oppstarten tilfredsstiller en nasjonal og internasjonal organiseringsstruktur med relevante miljøer involvert. GenoFisk deltagelse og samarbeid 10 skisser Akva- HI NVH UMB UiO UiT forsk Vedtak 6. september GenoFisk - plan 1. møte: Gjensidig informasjon Konsortieavtale? Struktur? 25. oktober 2. møte: Konsortiedannelse Struktur Faglig innhold 23. november HI NVH UMB Akvaforsk Internasjonalt UiO UiT NIFAR Sars UiB NIFES Ledergruppemøter m. rapportering til FUGE

5 Leif Andersson som har ledet prosessen faglig orienterte om denne og understreket fagekspertenes utsagn om det store potensialet som finnes i Norge for god funksjonell genomforskning på fisk. Ole Torrissen og Stig Omholt presenterte status for hhv torske- og lakseforskningen. Begge arbeider med ressursetablering og er involvert i internasjonale konsortier - Canadas torskegenom-konsortium og det internasjonale cgrasp-samarbeidet på salmonider (inkl. laks). Vedtak: GenoFisk baseres på tre hovedpilarer: 1) Ressursetableringer, 2) Teknologier, 3) Kompetansebygging. GenoFisk skal gi alle norske forskningsmiljøer tilgang på infrastruktur og gi grunnlag for prosjekter som adresserer viktige biologiske problemstillinger. Målet er å øke kvaliteten og omfanget av funksjonell genomforskning på fisk og å styrke Norges kompetanse og næringsliv innen dette feltet. GenoFisk skal etableres med en nasjonalt basert styringsstruktur der alle universitetsregioner og næringsliv er representert. Mandat utarbeides av FUGEs styre. GenoFisks ledergruppe skal rådgi FUGE i utvikling av nasjonale aktiviteter innen funksjonell genomforskning på fisk. Ressursetableringer basert på faglige og forvaltningsmessige behov skal være førende for konsortiets arbeid. Den faglige gruppen som vurderte søknadene er opprettet som Scientific Advisory Board og vil følge utviklingen tett. I samarbeid med sine partnere og hverandre (i den utstrekning tiden tillater) skal prosjektlederene justere innholdet i de bevilgede arbeidspakkene i forhold til bevilgningen. Dette må skje før møtet den 23. november. Koordinator distribuerer de fullstendige søknadene med ekspertuttalelsene som grunnlag for revisjonsprosessen. Bevilgningene og det faglige innholdet ligger fast som beskrevet i vedtak (sak 56/06) og epost til prosjektlederne ( ). Faglige justeringer for en bedre helhet skal presenteres og vurderes innenfor disse rammer. Møtet 23. november er åpent i forhold til de rammer som gis i invitasjonsbrevet. Møtet gjennomføres i to deler: 1) før lunsj en lukket del for prosjektlederne og inviterte for dannelse av konsortiet med styringsstruktur og ledelse. 2) etter lunsj åpent for diskusjon om faglig innhold og videre planer. Leif Andersson trer ut av FUGEs styre og tar en rolle som faglig moderator i oppfølgingen av GenoFisk. Koordinator utarbeider invitasjonsbrev til møtet 23. november. Til dettte vedlegges: dette referatet, fullstendige søknader med ekspertuttalelser, forslag til mandat, forslag til styringsstruktur og ledelse samt agenda for møtet. Sak 75/06 FUGE II budsjett og strategier

6 Temaet er delvis dekket under sak 71 og ble ikke diskutert videre p.g.a. tidsnød. Vedtak: Ingen. Sak 76/06 Eventuelt Inger Sandlie ønsket dialog om sin rolle i FUGE øst. Hun ønsker å ta en mer aktiv rolle i forhold til region øst sine institusjoner og aktivt bringe informasjon begge veier ved å delta i region komiteens møter. Styret ser kun fordeler med dette, som er helt i tråd med tidligere vedtak om at styremedlemmer skal ha en aktiv rolle inn mot de regionale FUGEkomiteene. I sitt arbeid i sine respektive regioner må styremedlemmene skille mellom informasjon som er intern for styret, og informasjon som er nedfelt i vedtak og som derved er åpen og kommuniserbar.