Lekens liksomverden. Titt-tei leken. Lek er et symbolspråk som foregår i et sosialt rom. Av Monika Röthle

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lekens liksomverden. Titt-tei leken. Lek er et symbolspråk som foregår i et sosialt rom. Av Monika Röthle"

Transkript

1 Lekens liksomverden Lek er et symbolspråk som foregår i et sosialt rom Av Monika Röthle Selv om leken er en viktig del av barndommen, er ikke alt barn foretar seg lek. Også på steder fulle av barn og leketøy, kan det forekomme lite lek. Hvorfor leker barna ikke oftere, lengre og mer fantasifullt? spurte Birgitta K. Olofsson (1991), etter et forskningsopphold i en barnehage. Personalet var velvillig innstilt, men hadde ikke greidd å skape et miljø der leken blomstret. Når Olofsson prøver å forstå hvorfor det ble slik, trekker hun fram betydningen av aktive og lekende voksne. Lek er et symbolspråk som foregår i et sosialt rom, hevder hun. Derfor må voksne innføre barna i lekens verden: vise hva lek er, hva man leker og hvordan man leker. Denne innvielsen i lekens verden starter med den voksnes lekfulle, muntre samspill med babyen på stellebordet. Når barnet er ca 6 uker gammelt, ser det på oss med et blikk som ikke viker unna. Det får oss til å snakke med tilgjort lys stemme, barnet svarer med en lyd eller mimikk. Det smiler og vi gjør mye for å fremkalle dette smilet på nytt: vi blåser på magen, killer, biter i tåen, lager lyder eller sier nå spiser jeg deg! Alt dette vi gjør vi på en måte som signaliserer at dette er ikke alvor, men på liksom. Mimikken og stemmen vår forteller at dette er lek. Fine signaler Slik begynner barns innføring inn i lekens liksomverden. Gjennom fine signaler forteller vi hverandre at det vi gjør nå, er ikke virkelig, men lek (Bateson 1976). Lek handler om en mental innstilling, der vi beveger oss på to plan samtidig. Nå spiser jeg deg! sier vi og småbiter på barnas tå, mens vår tilgjorte stemmen forteller at trusselen om å spise barnet ikke er reell. I lekens verden kan vi prøve ut, forvrenge og omskape virkeligheten etter våre egne ønsker. Derfor blir leken et rom der barn kan utforske virkeligheten og smake på det farlige. En forutsetning for leken er at barna forstår lekesignalene som forteller at dette er lek og evner å ta del i vekslingen mellom den andres og sitt eget bidrag (turtaking). Dette grunnmønsteret læres gjennom lekefulle samspill på stellebordet og i hverdagssituasjoner der barnet og den voksne skaper sine egne lekerutiner. Titt-tei leken En yndet lek som finnes i ulike lokale varianter er Titt-teileken eller borte-leken, der det å forsvinne og bli sett skaper spenningen. Ofte titter barn fram bak gardiner eller andre gjemmesteder for å invitere til titt-tei lek. Ettårige Mia kikker over skulderen til Far og ser seg omkring. Plutselig legger hun merke til at Vegard (voksen) ser på henne. Mia forsvinner helt, kryper inntil Fars bryst. Far leser på oppslagstavlen, men holder henne godt i armen. Om litt reiser Mia seg opp og kikker forsiktig mot Vegard. Han smiler til henne. Mias øyne lyser opp, før hun igjen forsvinner bak Farrs skuldre. Så dukker Mia opp nå nytt, med glimt i øye ser hun på Vegard. Han gjør store øyne

2 og smiler. Mia ler og forsvinner igjen bak skulderen. Dette fram og tilbake gjentas flere ganger. I denne enkle gjemmeleken er det Mia som tar initiativet. Far legger ikke merke til selve leken, men byr på trygghet. Vegard viser med smil og øyne at han ser Mia vil bli sett og er rede til å leke med. Dermed oppstår et hit og dit mellom de to, der vi kan gjenkjenne titt-tei lekens grunnform (Bruner/Sherwood i Barritt et al 1982): a.) innledende kontakt - bli sett for deretter å forsvinne b.) være borte - ikke vil bli sett c.) tilbakekomst - ville bli sett d.) gjenoppta kontakt - gjøre tydelig for hverandre at man ser hverandre på nytt. Titt-teileken veksler mellom å se og bli sett, noe som er et vesentlig i alle menneskelige forhold. Småbarn etablerer kontakt gjennom blikket. Barnet vil bli sett og se selv. Gjennom det å bli sett, kan barnet fornemme betydningen av sin tilstedeværelse. I denne korte leken har Mia både skjult seg og budt seg frem for den andres blikk. Hun har fått mulighet til en utvidet selverfaring, der hun er blitt synlig og har fått bekreftet sin tilstedeværelse. Titt-tei leken handler også om et annet livstema, nemlig at noen blir borte og kommer igjen. Alle barnehagebarn må forsone seg med å være borte fra mor og far i noen timer. For barn som strever med den daglige avskjeden kan borte-leken være en måte å bearbeide sin uro over at noe som blir borte kanskje ikke kommer tilbake (Winnicott 1990). Borte-leken dukker opp i mange varianter. Under påkledning leker noen borte-lek med hånden i støvelen, andre gjemmer ting i sanden for å finne dem igjen gang på gang. Gjentakelsen og gleden over å se igjen det som var borte, er et felles kjennetegn for denne leken. Lekens vesen For at noe skal betegnes som lek må det være en lek med noe, enten en gjenstand eller en lekekamerat. (Buytendijk 1933). Lekeaktiviteten ikke i en jevn strøm, men med vekslende intensitet: en stigende spenningskurve fulgt av avspenning. Leken starter med en bevegelse som kan få uante følger, og bærer derfor med seg et element av overraskelse. Hva leketøyet eller lekekameraten gjør, virker tilbake på den lekende og utløser ny aktivitet. Det blir et hit og dit som er preget av en viss uberegnelighet og spenning. Lek er altså ikke bare at en leker med noe, men også at noe leker med den lekende hevder Buytendijk (1933:117). Jo mer denne siste betingelsen er oppfylt, jo mer intens og varig er leken. Leken med en spretten ball varer lengre enn leken med en trekloss. Men leken med klossene kan bli intens, når en setter dem oppå hverandre til et tårn. Ofte undres voksne over at små barn virker mer opptatt av å rase enn å bygge. Hvis en tenker på hva som er mest spenningsutløsende, blir det lettere å forstå barns fryd når tårnet raser. Lek er det uerfarne barnets omgang med en gåtefull verden. I begynnelsen er det mye ukjent ved objektene og deres innbyrdes relasjoner. Omgivelsene har en sterk følelsesmessig appell til barnet og oppfordrer til bevegelse. Barnet blir ikke kjent med omgivelsene ved å registrere tingene, men gjennom å berøre og la seg bli berørt av dem. I lekens verden finnes det ikke faste prosedyrer, det er tillatt å omgås tingene på mange ulike måter. Samtidig er det gjennom sin lek at barnet oppdager lovmessigheten som gjelder i virkelighetens verden.

3 Hva lokker til lek? Det helt ukjente er like uegnet til lek som det fullstendig kjente (Buytendijk 1933). Leken foregår i mulighetenes og fantasiens sfære. Lekegjenstanden må ligge i skjæringspunktet mellom kjent og ukjent. Studier av hvordan barn omgås ukjente objekter viser at barn alltid starter med en utforskningsfase, der de beføler, dunker, snur, slikker på den nye gjenstanden med et alvorlig blikk. Det foregår en gradvis oppdagelse av tingene, en forsiktig håndtering, før barnet finner en lekende måte å anvende dem på (Garvey 1979). Små barn elsker å leke med bokser der de kan putte noe oppi, for så å finne igjen og trekke fram det de puttet oppi. Denne fascinasjonen kan ha sammenheng med at det som skjer med boksene fremdeles ikke er fullt ut forutsigbart, men har et skjær av overraskelse: Kan disse tingene forsvinne oppi boksen? Er tingen der, når jeg åpner lokket? Fleksibilitet og overraskelse er noe som kjennetegner de gjenstandene som lokker til bevegelse og lek (for eksempel rangler, uroer). Disse ting lokker til bevegelse og tillater en første form for lek. Hos en ball virker den runde formen tiltrekkende. Den minste berøring utløser ballens egne bevegelser, det er ikke lett å forutsi hvor den triller hen. Ballen byr derfor på mye overraskelse og kaller på bevegelse hos den lekende. Foranderlige substanser som snø, vann, sand, leire eller tørt løv lokker også til lek. Disse substansene har en stor sansbar virkning, for i dem setter barnets bevegelser spor. De bli til noe, de glir, flyter, deler seg, kan settes sammen igjen, blir til form og faller fra hverandre. Lekeutstyr og sosial lek Det har foregått et skifte i synet på små barns sosiale evner. Mens en tidligere hevdet at de yngste ikke var modne for samlek, viser nyere forskning at spedbarn er parat til kommunikasjon fra fødselen av (Trevarthen, 1977). Barna kan samspille med andre uten ord. Tilgang på leketøy ser ut til å ha betydning for barns lek med hverandre og påvirker barnas kameratrelasjoner (Geismar-Ryan, 1986). Når det ikke finnes leketøy, ser/peker spedbarna på hverandre og forsøker å få kontakt. Barna kryper mot hverandre, berører ansikt eller klærne. Dette kan utvikle seg til en lek der de skifter på hver sin tur eller ende med avvisning i form av grynt og hoderysting. Finmotorisk materiale: Å bruke puttekasser, klosser eller kuler mens man sitter ved siden av hverandre, kan være en måte å innlede en relasjon til jevngamle. Småbarn viser ofte fram eller bytter tingene, og imiterer hverandres handlinger. Av og til oppstår små drakamper, som kan gi verdifulle erfaringer i hvordan man hevder seg selv. Sosialt/språklig lekemateriell: telefon, dukker, hatter, koppestell eller bøker er utgangspunkt for mange sosiale leker. Ofte tilbyr barna sidemannen en bok etter å ha bladd i den. Gjensidighet og gjentakelse av andre barns handling forekommer hyppig. Grovmotorisk lekemateriale: Baller, tunneler, rutsjebane, eller store puter brukes til felles herme-, jage-, løpeleker, der noen leder an og de andre flokker seg rundt. Rundt disse store

4 lekeelementene kan barn gjennom kroppslig samhandling utvikle varierte former for sosial, kroppslig lek. Variert materiale inspirer altså til ulike typer for lek. Ofte er tilbudet av småleketøy for overveldende til at barn kan beholde oversikten. Et begrenset utvalg som er ordnet i kasser/kurver i barnehøyde hjelper barna til å samle seg i leken. Så kan en heller skifte innholdet i kassene etter hvert Det er verdt å merke seg at fravær av leketøy bidrar til å lede barnas oppmerksomhet mot hverandre. Når det ikke finnes noe, blir barna mer åpne for å leke med noen. Det kan altså være bra at det finnes steder uten leketøy, der barna kan bli fenget av hverandre i lek. Tumlelek I småbarnsgrupper kan en se ulike former for felles tumlelek, der bevegelse blir til lek ved hjelp av livlige kroppsuttrykk og enkle mønstre: Espen strever med å brette en tynn, avlang madrass. Lene hjelper til og snart sitter begge på den brettete madrassen. De ler mens hendene slår på madrassen. Ine kommer bort og setter seg på madrassen. Espen reiser seg, de andre gjør likedan. De ser leende på madrassen som spretter opp. Espen løper tvers over rommet, de andre følger ivrig etter, klapper på veggen og snur. Så er alle tre tilbake og strever med madrassen. De setter seg på madrassen, klapper på den og ser på hverandre. Lene og Espen begynner å løpe, de snur seg og ser på Ine som fremdeles sitter på madrassen. Ine reiser seg, Sammen løper de høyende tvers over rommet, snur og kommer tilbake for å brette madrassen. De sitter en kort stund, klapper på madrassen, ser blidt på hverandre, reiser seg og løper livlig tvers over rommet. Dette gjentas flere ganger. Hos disse ettåringene foregår all kommunikasjon ved hjelp av glade lyder og spretne kropper. Det er vanskelig å beskrive vitaliteten og engasjementet som preget løpeleken. Til og med måten de sitter på er preget av fryd. Her er det å sitte og løpe blitt et leketema. Ved hjelp av sine yre kropper signaliserer barna til hverandre at dette er lek. Uten å si et ord, skaper barna sitt ritual som gir leken form: brette, sitte, klappe på madrassen, løpe fram og tilbake i rommet. Dette er ment å være en felles lek, for når Ine blir sittende, er det de andres blikk som oppfordrer henne til å bli med. Noe av gleden i leken ligger i at de leker den sammen. Barna lokker hverandre inn i lekens verden. Det enes bevegelser appellerer til bevegelseslysten hos de andre. Men også madrassen bidrar til spenningen. Den yter motstand når man vil brette den, og når man reiser seg, spretter den. Madrassen gjør noe overraskende og gir leken ytterligere intensitet. Både noe og noen leker med barna. Når barn leker med hverandre, inspireres de av de andre barns lekelyst. Barna har en grunnleggende forståelse for hva det vil si å leke. Vi kan anta at de har vært delaktig i lekende samspill med sine omsorgspersoner. Erfaringene fra disse første samspill kan de nå anvende i sitt lekesamvær med andre barn. Den rike tilgangen til mulige lekekamerater er en av barnehagens største goder, og forskning bekrefter at dette også gjelder ett- og toåringer (Løkken). Her kan barna få betydningsfulle lekesamvær med jevnaldrende.

5 Gode samværsnormer Leken skaper også konflikter mellom barna, ofte om bruksretten til leker. Å se andre barn leke med en leke, forsterker leketøyets tiltrekningskraft, fordi det andre barnet synliggjør dets muligheter. Det ligger ikke livløs i en hylle, men er allerede blitt et dynamisk noe som leker med den lekende. Slik sett er det forståelig at barnet nettopp ønsker seg å leke med denne leken. Dermed oppstår det tvister med høyrøstete rop: Min!, Nei - min! Noen ganger kan det føre til dytting og klyping. En kan forebygge noen eiendomskonflikter gjennom å ha flere utgaver av samme lekegjenstand, men barna trenger også å lære seg gode normer for konfliktløsning. En liten gruppe barn leker med bilene på gulvet. Tom 2,4 kjører bilene og parkerer dem på rekke og rad inntil veggen. Ask 1,6 sier brrrrr og kjører sin bil mot bilene til Tom. Han svinger bilen med hele seg, slik at noen av Toms biler velter. Tom biter Ask i armen samtidig som han kaster et kort blikk på den voksne. Ask gråter og Eva (voksen) tar han opp i fanget, mens hun sier trøstende: Så, så. Det er vondt når noen biter. Hun overser Tom som ser på. Det er ikke godt når noen biter gjentar Eva og stryker Ask over ryggen. - Guttene fortsetter å leke ved siden av hverandre. Plutselig biter Ask i Toms arm. Tom gråter høylytt. Igjen trøster Eva: Uff, fikk du vondt i armen din. Kom her. Hun holder godt rundt Tom, stryker mykt på armen hans. De andre barna kikker bort uten å si noe. Når barna løser konflikter på en aggressiv måte, vil de fleste voksne prøve å stoppe det. Eva i vårt eksempel vender hele sin omsorg mot den skadede, samtidig som hun setter ord på offerets opplevelse (det er vondt) og hva som har er årsak til smerten (biting). Barna hører Evas trøstende ord, de ser hvordan den vonde opplevelsen (gråten) gradvis går over. Når voksne gang på gang gir offeret trøst, kan barna få bygget opp en visshet om at de vil bli beskyttet. Dermed blir det tryggere å leke. Eva refser ikke den som har gjort noe galt, i stedet viser hun i handling hvordan barna skal oppføre seg mot hverandre. Dermed skaper hun ikke bare en atmosfære preget av innlevelse, hun lærer også barna hva empati er i praksis. Studier av småbarnsgrupper (Haugen 1998) viser at barna i løpet av noen få uker kan lære seg å trøste hverandre og til å løse konflikter uten voldelige metoder, dersom de får oppleve voksne veivisere som Eva. Hva voksne gjør med et barn, blir registrert av de barn som befinner seg i nærheten. Det som hender med et barn, blir dermed et sterkt budskap til alle barn. I miljøer der voksne gjentatte ganger irettesetter barna uten å demonstrere alternative handlingsmåter, blir barna værende i negative konfliktløsningsmønster som hindrer leken. Skal barn lære å bli omsorgsfulle overfor hverandre, må de få oppleve voksne forbilder som viser hva det er. Trygghet Trygghet er en forutsetning for at barn kan gi seg hen til leken. Dersom voksne byr på fysisk nærhet og psykisk tilgjengelighet, kan barna la seg lokke av verden. Ofte kryper småbarn en stund tett inntil den voksne, før de begynner å leke. Også underveis i leken kan det være behov for påfyll av trygghet. Da er det godt å kunne komme tilbake til den voksne, få holde i en hånd eller krype oppi fanget. Noen voksne er tilbakeholdende med å gi kontakt til barn som forlater leken, fordi de ønsker at barna skal forbli i lek. Når barnet i stedet for å få kroppslig nærhet blir sendt bort for å leke, kan det resultere i at barn vandrer rastløs omkring.

6 Barnet søkte trygghet hos den voksne, men opplevde avvisning. Den voksne ville fremme leken, men forsto ikke at småbarn trenger å pendle mellom fanget og leken. Det er et tegn på gryende selvstendighet at barnet prøver å ivareta sitt behov for trygghet og søker påfyll hos den voksne, for så å vende tilbake til leken. Små barn må ha mulighet til å se omsorgspersonen. Det betyr ikke at den voksne alltid trenger å være medlekende, men at småbarn må ha mulighet til selv å regulere tilgangen på følelsesmessig støtte fra voksne (Abrahamsen, 1997). Mens eldre barn liker å leke på egen hånd bak lukkete dører, starter de yngste sin lek best innenfor synsfeltet av sine omsorgspersoner. Opplever barna gjentatte ganger at voksne plutselig blir borte, betyr det at barna ikke kan stole på at de voksne er der når de trenger dem. De må derfor følge med hvor den voksne befinner seg, i stedet for å gi seg hen til leken. Dersom en ikke er bevisst på denne sammenhengen mellom de voksnes og barnas handlingsmønster, kan voksne indirekte ødelegge grunnlaget for dyp lek. Muligheten for at voksne kan komme i skade for for å hemme småbarns lek er et hovedtema i denne artikkelen. Det er lett å overse det som foregår i den nonverbale og kroppslige leken. Ved å ta opp noen vanlige problemer og beskrive småbarnslekens kjennetegn har det vært min intensjon å gi leseren økt innsikt i hvordan vi som voksne kan skape rom for lekefulle samvær med og blant de yngste barna. Litteratur: Abrahamsen, G. (1997) Det nødvendige samspillet. Oslo: Tano-Aschehoug. Barrit, L et al (1982): Das Versteck Dich Spiel In: W. Lippitz & K. Meyer-Drawe (Hrsg): Lernen und seine Horizonte. Königstein: Scriptor. Bateson,G. (1976) A Theory of Play and Fantasy. In: J. S. Bruner et al. (eds): Play. Its Role in Development nd Evolution. N. Y.: Pengiun Books. Buytendijk, F. J J. (1933): Wesen und Sinn des Spiels. Berlin Garvey, C. (1979) Lek. Oslo: Universitetsforlaget. Geismar-Ryan, L. (1996): Infant Social Activity. The Discovery of Peer Play. In: Childhood Education, 63. Haugen, S. (1998) Omsorg og pedagogikk Kvalitet i barnehagetilbudet for små barn. Olso: Det norske samlaget. Løkken, G. (2004): Toddlerkultur. Om ett- og toåringers sosiale omgang i barnehagen. (Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Olofsson, B. K. (1991) Varför leker inte barnen? Rapport från ett Daghem. Stockholm: HLS Förlag, Trevarthen, C (1977): Desriptive Analyses in Infant Communicative Behaviour In Schaffer, I. (red) Studies in Mother-Infant Interaction. N. Y. Academic Press. Om artikkelforfatteren: Monika Röthle, er førstelektor i førskolepedagogikk ved Universitetet i Stavanger. Mest kjent er hun for sine artikler i Barnehagefolk og som medredaktør av boka Småbarnspedagogikk. Copyright - Monika Röthle

Toddlerlydleker La barna komme til lyden

Toddlerlydleker La barna komme til lyden Toddlerlydleker La barna komme til lyden Hvordan kan vi tilrettelegge for musikkopplevelser med de yngste i barnehagen? Hva er musikk? Musikk er lyd. Musikkens egentlige grunnelementer er lyd og stillet.

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen. Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve

Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen. Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve Vennskap mellom små barn Hvordan kjenne igjen vennskap hos aldersgruppen? Kan vi som voksne være med

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 BUL100-1 10/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 BUL100-1 10/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert BUL100 1 Barns utvikling, lek og læring Kandidat-ID: 2426 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 BUL100-1 10/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 BUL100 10.12.15 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Syn på læring kan hemme lek

Syn på læring kan hemme lek Syn på læring kan hemme lek Først LÆRING Først LEK Språk for lek Begreper til å begripe Det som ellers er ubegripelig En vei til innsikt Med utsikt Gjennom begripelige begreper Som gir begripelige muligheter

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Pensum barnehagepedagogikk del 2; Småbarnspedagogikk 2014/2015.

Pensum barnehagepedagogikk del 2; Småbarnspedagogikk 2014/2015. Pensum barnehagepedagogikk del 2; Småbarnspedagogikk 2014/2015. I alle fag: under tre år. Olso: Cappelen Akademiske forslag (182 s.) Lover, forskrifter og temahefter: Lov om barnehager (barnehageloven).

Detaljer

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE Velkommen tilbake etter endt juleferie. Vi håper alle har hatt en fin jul og er klare for et nytt halvår. Som dere kanskje har merket er det gjort noen små forandringer

Detaljer

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage informasjon om relasjonskompetanse, tilvenning og den første avskjeden - satsingsområde

Detaljer

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen? Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

Sentrerende bønn. Innledning

Sentrerende bønn. Innledning Sentrerende bønn Innledning Sentrerende bønn er en form for kristen meditasjon, nærmere bestemt en kontemplativ meditasjonsform. Hensikten er å åpne opp for kontemplasjon som er en gave fra Gud og tro

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Saga: Skolehund, terapihund og redningshund

Saga: Skolehund, terapihund og redningshund Saga: Skolehund, terapihund og redningshund Skrevet av Thea Cassel-Holm Saga er en 4 år gammel rottweilertispe. Hun er en del av Haugjordet ungdomsskole i rollen som skolehund. Saga er også utdannet redningshund

Detaljer

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 En tretrinnsrakett for håndtering av voldelige konflikter og fysisk utagering Under

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år Aasa Skartveit Stavanger kommune Generelt om gutten Begynte på avlastning for fem år siden Diagnose: autisme, utviklingshemning

Detaljer

GROVPLAN TEAM 2 ÅR Barnehageåret 2014/2015

GROVPLAN TEAM 2 ÅR Barnehageåret 2014/2015 GROVPLAN TEAM 2 ÅR Barnehageåret 2014/2015 SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt kompetansenivå.

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna 30 studiepoeng Pedagogical

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Overgang barnehage skole

Overgang barnehage skole Belset barnehage Overgang barnehage skole Det siste året i barnehagen skal barna møte nye utfordringer gjennom opplevelser og aktiviteter som gir læring, mestring og økt selvfølelse. Vi vil bidra til at

Detaljer

ÅRSPLAN 2014-2015. Gjelder fra november til november

ÅRSPLAN 2014-2015. Gjelder fra november til november ÅRSPLAN 2014-2015 Gjelder fra november til november Innhold Innledning... 3 Satsningsområde dette året... 3 Mål... 3 Lekens natur... 3 Lek og læring... 4 Lek i ulik alder... 5 Tema... 5 Tiltak... 6 Lek,

Detaljer

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller flere går mot en eller en liten gruppe. Denne handlingen som gjentas

Detaljer

En farlig Klatretur. Tilrettelegging for norsk utgave: Mette Eid Løvås Norsk oversettelse: Ivar Kimo

En farlig Klatretur. Tilrettelegging for norsk utgave: Mette Eid Løvås Norsk oversettelse: Ivar Kimo En farlig Klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Deveskolernes

Detaljer

Daniel, Gunn, Silje N, Evangelina, Lene, Mona, Ida, Kristine, Linda, Christine, Tine, Silje B og Jannike

Daniel, Gunn, Silje N, Evangelina, Lene, Mona, Ida, Kristine, Linda, Christine, Tine, Silje B og Jannike I august har vi Velkommen til et nytt barnehageår alle nye og gamle barn og foreldre! August er forbi, og med den også en tid der vi har fått blitt kjent med mange nye barn og foreldre. Det har begynt

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Evaluering Kommunikasjon - her og nå Organiseringens effekt

Evaluering Kommunikasjon - her og nå Organiseringens effekt Evaluering Kommunikasjon - her og nå Ved å utforske sammen, gjette, ord sette og spørre hva barna mener, opplever vi at vi har lært hvert enkelt barn å kjenne, og forstår mye av hva hvert barn mener med

Detaljer

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger.

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. ÅS KOMMUNE INNLEDNING Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. Personalgruppen består av: 1. Hilde J. Khayre (teamleder

Detaljer

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Huldrebarn Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Gården Den lille gården er stor nok for dere. Det er mat på bordet. Mor og far er alltid i nærheten. Dere er små ennå, men

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Midtveisevaluering: Fokusområde: Fysisk miljø: Voksenrollen;

Midtveisevaluering: Fokusområde: Fysisk miljø: Voksenrollen; Midtveisevaluering: Fokusområde: Udefinerbare materialer vi har utforsket i høst; Vann, sand, steiner, papir, pinner, kongler, gress, blomster, blader, maling, fargestifter og gjenbruksmaterialer. Vi har

Detaljer

Av Knut Kvaran. Høgskolelektor i musikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning.

Av Knut Kvaran. Høgskolelektor i musikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning. Toddlerlydleker - et tverrfaglig prosjekt La barna komme til lyden Publisert i Barnehagefolk 3/2007. Av Knut Kvaran. Høgskolelektor i musikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning.

Detaljer

Line sier at det er lurt å ha fiskene ved brettet slik at de ikke blir borte. Da snur jentene mot meg og Andrine sier: «Vi skal koke fisken»

Line sier at det er lurt å ha fiskene ved brettet slik at de ikke blir borte. Da snur jentene mot meg og Andrine sier: «Vi skal koke fisken» Marsnytt på Månen. Ruben Tobias leker i kjøkkenkroken da pappaen hans kommer for å hente. «Spise is», sier Ruben Tobias og på den måten spør han om pappa vi ha. «Kan jeg få?» spør pappa. Ruben Tobias bøyer

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» «Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Månedene går raskt unna, vi skal snart begynne å tenke på julen

Månedene går raskt unna, vi skal snart begynne å tenke på julen Novembernytt for Stjerna 2012. Månedene går raskt unna, vi skal snart begynne å tenke på julen Her er et lite tilbakeblikk på hvordan oktober har vært. «En, to, te!!» Nathalie ser på oss med et lurt smil

Detaljer

Kan foreldreaktiv tilvenning gi barn en nær og trygg relasjon til tilknytningspersonen, og dermed bedre barnehagestart?

Kan foreldreaktiv tilvenning gi barn en nær og trygg relasjon til tilknytningspersonen, og dermed bedre barnehagestart? Kan foreldreaktiv tilvenning gi barn en nær og trygg relasjon til tilknytningspersonen, og dermed bedre barnehagestart? I tradisjonell tilvenning er foreldrene sammen med barna i barnehagen to til fire

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 OPPVEKST Askeladden barnehage PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 Askeladden barnehage 2012, Einat Larsen Side 1 Innledning På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats

Detaljer

Det tredje: avdelingens fysiske miljø

Det tredje: avdelingens fysiske miljø Det tredje: avdelingens fysiske miljø Ved å velge å se på relasjoner gjennom det tredje sier vi også at det tredje er en svært viktig del av menneskers måte å kommunisere på. Da må det fysiske miljøet

Detaljer

Progresjonsplan: 3.7 antall, rom og form (januar 2011)

Progresjonsplan: 3.7 antall, rom og form (januar 2011) Progresjonsplan: 3.7 antall, rom og form (januar 2011) Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet. Kråka av Knut Ørke EXT. SKOLEGÅRD. DAG Det er friminutt og flere elever står ute i skolegården i grupper. Bak dem, alene, ser vi (15), en rolig gutt i svarte klær. Han sitter på en benk ved enden av skolebygget

Detaljer

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg for 1.trinn - ballaktiviteter Mål: bedre ballferdighet, forståelse

Detaljer

PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA APRIL, MAI OG JUNI 2009 INNLEDNING

PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA APRIL, MAI OG JUNI 2009 INNLEDNING PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA APRIL, MAI OG JUNI 2009 INNLEDNING Nå går det mot vår og store endringer i Frydenhaug barnehage. Den 29. mai skal den nye delen av barnehagen stå ferdig og vi skal flytte over

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015

Handlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015 Handlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015 Det du tror om meg Slik er du mot meg Hvordan du ser på meg Hva du gjør mot meg SLIK BLIR JEG M.Jennes 1. INNLEDNING De siste årene har det

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE Kontaktinformasjon Solveien familiebarnehage Adresse: Solveien 3 1415 Oppegård Tlf.nr til barnehagen: 91 24 60 50 E-post til barnehagen: Solveien3@hotmail.com

Detaljer

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2014 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER 2 Barnehagens plattform: Lilleløkka og Brannposten barnehage tar utgangspunkt i Lov om

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle.

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. Bakgrunn. Et lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid i Trondhjems asylselskaps barnehager (TA)

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR BERGESKOGEN IDRETTSBARNEHAGE - EN KILDE TIL VEKST!

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR BERGESKOGEN IDRETTSBARNEHAGE - EN KILDE TIL VEKST! HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR BERGESKOGEN IDRETTSBARNEHAGE - EN KILDE TIL VEKST! 1) INNLEDNING MANIFEST MOT MOBBING 2011-2014 at barn og unge har rett til utvikling medvirkning ikke-diskriminering omsorg

Detaljer

Fantasien og bokens verden - Karius og Baktus Temasamling nr. 2 - november 2012

Fantasien og bokens verden - Karius og Baktus Temasamling nr. 2 - november 2012 Fantasien og bokens verden - Karius og Baktus Temasamling nr. 2 - november 2012 Temasamlingene spilles i Kjellerstua på Skollerudhuset så Helsethuset går opp dit. Dato SKOLLERUDHUSET tirsdag 27. HELSETHUSET

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

KoiKoi: Ritkompendiet

KoiKoi: Ritkompendiet KoiKoi: Ritkompendiet Om rit på KoiKoi KoiKoi vil i stor grad dreie seg om ritualer og ritualenes funksjon i Ankoi-samfunnet. Under finner du beskrivelser av alle rit arrangørene har planlagt. Dere står

Detaljer

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder: BRUKSANVISNING Bucket Blast Spill- og aktivitetssett Inneholder: 24 erteposer 4 x 6 farger 6 bøtter i ass. farger 6 belter for bøttene 6 øyebind i ass farger 4 kjegler Innendørs spill (I) Utendørs spill

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011 Nettverkssamling Mestringsstrategier og motstand Narvik 14. og 15. desember 2011 Handler elever som de gjør fordi de er vanskelige, -er frekke, --er ondsinnede, -er late, -er aggressive? er tilbaketrukket?

Detaljer

... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014

... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014 ... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014 BÆRUM KOMMUNE Prosjektet Små barn i barnehagen Et av målene i Bærum kommunes handlingsprogram for 2011 2014 var Barnehagen

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst 1-2 ÅR FAGOMRÅDE: 1. Kommunikasjon, språk Bli kjent med enkle pekebøker og sanger Snakke om det vi ser og opplever, gjenta mye Snakke med bruk av begreper, f.eks navn på pålegg, klær Minstegym: lek med

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei 2015 27.01.2015. Rune Storli

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei 2015 27.01.2015. Rune Storli Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen MiB, Skei 2015 Rune Storli Dronning Mauds Minne Høgskole Trondheim Barns kroppslighet Små barn er i en fase i livet hvor utforsking av omgivelsene, andre mennesker

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK: Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som

Detaljer

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Søgne kommunes barnehager 2013-2014 Vi er ikke like, men like verdifulle Ett liv i dine hender Et barn som blir kritisert, lærer seg å fordømme. Et barn som opplever fiendtlighet,

Detaljer

Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz

Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz HVEM ER DET SOM SNAKKER? Jeg vet ikke. Jeg ser huset, noen av rommene. Fortauet, gaten utenfor. Figurene som kommer til syne. Det er alt. 48 rue Defacqz? Ja, det er huset.

Detaljer

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

GROVPLAN TEAM 2 ÅR. Barnehageåret 2015/2016

GROVPLAN TEAM 2 ÅR. Barnehageåret 2015/2016 GROVPLAN TEAM 2 ÅR Barnehageåret 2015/2016 1 SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt

Detaljer

LIVSGLEDE LIVSKVALITET - LIVSKOMPETANSE RANDINEBORG BARNEHAGE - HØSTEN 2007 VÅRT ARBEID MED RAMMEPLANEN, MEDVIRKNING OG MØS

LIVSGLEDE LIVSKVALITET - LIVSKOMPETANSE RANDINEBORG BARNEHAGE - HØSTEN 2007 VÅRT ARBEID MED RAMMEPLANEN, MEDVIRKNING OG MØS LIVSGLEDE LIVSKVALITET - LIVSKOMPETANSE RANDINEBORG BARNEHAGE - HØSTEN 2007 VÅRT ARBEID MED RAMMEPLANEN, MEDVIRKNING OG MØS FORORD I skrivende stund har pedagogiske ledere Ellen og Kamilla, og daglig leder

Detaljer

Sara Stridsberg Medealand. Oversatt av Monica Aasprong

Sara Stridsberg Medealand. Oversatt av Monica Aasprong Sara Stridsberg Medealand Oversatt av Monica Aasprong OM FORFATTEREN: Sara Stridsberg (f. 1972) debuterte i 2004 med romanen Happy Sally. Den amerikanske feministen Valeria Solanas er hovedpersonen i Stridsbergs

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer