Er det tanken som teller? Solfrid Raknes, psykologspesialist Voss Lokalsjukehuskonferanse Park

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Er det tanken som teller? Solfrid Raknes, psykologspesialist Voss Lokalsjukehuskonferanse Park 24.03.2011"

Transkript

1 Er det tanken som teller? Solfrid Raknes, psykologspesialist Voss Lokalsjukehuskonferanse Park

2 park i leggen Du står i kø, noen kommer bakfra og sparker deg hardt på leggen. Tanker? Følelser? Hva kjenner du i kroppen? Hva får du lyst til å gjøre?

3 park i leggen, forts. Du snur deg og ser det er en eldre mann med kvit stokk. Tanker? Følelser? Hva kjenner du i kroppen? Hva får du lyst til å gjøre?

4 dele grunnprinsipper fra kognitiv terapi ed mange hvorfor det? Psykologien har typisk vært forbeholdt de få Historisk: Psykologisk behandling = dynamisk langtidsbehandling, 5 sesjoner ukentlig i 5 7 år Langvarig og kostbar utdannelse av terapeuter: opplæring og egenterapi Solfrid Raknes Nå: metodeutvikling der man har forsket på hvordan hjelpe

5 sykologien til folket! Alle har en psykisk helse Psykiske helsevanskar er store folkehelseproblem Somatiske helseplager er store folkehelseproblem Man kan påvirke hvordan man har det med hva man gjør og tenker De aller fleste har noe å hente ved å bli bevisst på hvordan man forholder seg til sine følelser og tanker

6 mfang Trygdestatistikk: 47% langtidssjukemeldte pga muskel/skjelett, 20% mentale lidingar. For stor majoritet av kronisk muskel-skjellett lidingar finn ein ikkje fysiologiske eller morfologiske endringar som kan forklare smertene.

7 ubjektive helseplager, prevalens Norden Trøyttheit: 51% (22 % alvorleg plaga) Hodepine: 42% (7% alvorleg plaga) Engsteleg/deprimert 37% (13% alvorleg plaga) Korsryggsmerte 35% (14 % alvorleg plaga) Arm/skulder smerter 33% (15% alvorleg plaga) Tal frå Unifob Helse

8 mfang Frå 2000 til 2006 auka sjukmeldingar for trøyttheit me 350%. Antal uføretrygder grunna whiplash vart halvert i perioden Paradoks: vi lever lengre, blir stadig sunnare, men fleire og fleire definerast som nedslitne og utbrente. Nesten 20% har på 18- årsdagen fylt kriteria for ei Fdiagnose

9 vordan man har det eller hvordan man tar det? Paradoksal utvikling av skade og sjukdomspanoramet i vestlege verden siste år Årsaksforhold: bio-psykososiale-kulturelle Kvar går grensa mellom plage og sjukdom?

10 videns for kognitiv terapi Psykiske helsevansker Angstlidelser Depresjon, stemningslidelser søvnvansker Psykoseproblematikk Subjektive somatiske helseplager: Kroniske muskelsmerter ME Tinnitus Lave korsryggsmerter

11 videns for kognitiv terapi Voksne Barn, ungdom, eldre Selvhjelp, assistert selvhjelp o behandling

12 aglig tankepuss? Øke følelsesbevissthet Å se tanker og følelser i perspektiv Lære seg positiv selvinstruering Bruke vanskelige opplevelser t å lære en god måte å takle vansker på

13 jelp til selvhjelp Hjelper: Å bistå til at mennesker takler situasjoner best de kan Hjelpe pasienten til å bruke kreftene sine på å hun kan endre, akseptere det andre

14 ndring i hjelperrollen: Å bidra til at pasienten blir sin egen terapeut Å gi folk fisk Å lære folk å fiske selv for de er gøy! Bevisstgjøring i forhold til hvordan man tenker og handle Bevisstgjøring av hva som driver meg til å tenke og handl seom jeg gjør Trening på å bryte negative tanke- og handlingsmønster

15 i audmjukheit, med begrensningar Begrensningar i påverkningskraft Gale nok når ein har det vondt om ein ikkje skal bli skulda for at ein ikkje tenkjer rett nok, lurt nok Situasjon, flaks, genar, miljø, kun litt av det komplekse biletet ein sjølv påverkar Livet er hardt, og så dør vi

16 JÆLPEKUNST For i sandhet at kunne hjælpe en anden, må jeg forstå mere end han, -men dog først og fremst forstå det der han forstår. Når jeg ikke gjør det, så hjælper min mereforståelse ham slet ikke. Søren Kierkegaard

17 va er kognitiv terapi? Kort-tids, strukturert og fokusert form for psykoterapi kor målet er å identifisere og endre automatiske tankar eller leveregler. Målet i kognitiv terapi er å endre uhensiktsmessige fortolkninga og tenkjemåter og gjennom dette endre kjensler og åtferd.

18 i snakker med oss selv hele tiden Måten vi snakker til oss selv på - innvirker på hva vi føler betyr mye for hva vi får lyst til å gjøre

19 ognitiv terapi Aaron Beck Å jobbe direkte med tankeprosessene Her-og-nå- situasjon; undersøke negative automatiserte tanker, jobbe frem og teste ut alternative tanker

20 va er kognitiv terapi? Forståelsesmodeller for hva som kan opprettholde problemer Fokus på at tanker (innhold og prosess) og handling som opprettholder problemer Retter i hovedsak behandlinga inn mot å endre tenking og hjelpe folk til å handle annerledes Diagnosespesifikke behandlingsmodeller...og et stadig større sett tilhørende teknikker

21 olkning av situasjonen Det vi tenker avgjør hva vi føler og får lyst til å gjøre! En situasjon - mange tolkningsmuligheter

22 egative automatiske tanker = Rødtanker Tanker som gjør vondt verre i situasjonen Gjør deg mer sint, redd, lei deg Bidrar til å opprettholde vansker og smerter

23 lternative tanker = Grønntanker Tanker som Er hjelpsomme Gjør deg mer glad og trygg Hjelper deg til å gjøre det du vil Som du vil styre

24 ognitiv terapeutiske grunnprinsipper Sentrale punkt i kognitiv terapi: 1)Allianse 2)Innsikt, aksept innover 3)Endring

25 ropp og sjel Tankar og kjensler påverkar kva som skjer i kroppen Kva som skjer i kroppen påverkar tankar og kjensler Vi kan påverke korleis kroppen reagerer ved tankane Ift ein stor del av helsearbeide no: Dreining frå mekanisk arbeid med kropp til å jobbe med korleis pasienten forheld seg til at han har kropp og sjel

26 ompleksitet; hvordan man har det OG tar det Opplevelsen av plager = fysiologi + tankene om smerten + oppmerksomheten. Plager inneholder også elementer fra familie,kultur, læring.

27 rydde i det komplekse Rydding hvorfor gjør vi det? Når rydder vi? Hvordan rydder vi i hodet? KT s forslag til ryddesystem: Situasjon, negativ automatisk tanke, følelse, adferd, alternati tanke

28 jelpehånda - et ryddesystem situasjon følelse tanke hva en gjør Kognitiv terapiens ABCD på en måte som er lettere å

29 ppsummering KT Bevisstgjøring av situasjon, tanke, følelse Finne tankene som skaper sterkt og uønsket følelsestrykk - Gi rom for tvil om hvorvidt tanken er sann Vurdere mer hensiktsmessige alternative tanker, prøve ut disse

30 ølelser som drivkraft Ønsket om å ha det bra Ønsket om å unngå smerte, redsel Kamp, flukt og kapitulasjon som strategier når livet er vanskelig Følelsene - veivisere i forhold til hva vi kan jobbe med og for

31 jensler Vi er utstyrt med kjensler Vi kan kjenne og vise kjensler Overlevingsfunksjon! Kjenslene gjer oss raske og gi kraft Reaksjon i enkelte situasjonar er i gang før frontal cortex er involvert!

32 lede Hvilken funksjon har det å kunne vise glede?

33 lede Hvilken funksjon har det å kunne kjenne glede?

34 inne Hvilken funksjon har sinne?

35 inne Hva ville vært mer vanskelig hvis vi aldri ble sinte?

36 inne Lett å finne situasjoner der det ville vært hensiktsmessig å ikke bli så sint men hva er bra med at vi kan bli sint?

37 rykt Hva er bra med at vi kan bli redde?

38 edd Hva er bra med at vi kan bli redde?

39 risthet Hva er bra med at vi kan bli triste?

40 risthet Hva er bra me å kunne kjenne at man er trist?

41 risthet I hvilke situasjoner blir vi triste hvilken funksjon kan det tenkes å ha for menneskene?

42 ølelsesstyrke Følelser har ulik styrke. Man kan lett kommunisere følelsesstyrke ved tallene 0 (svak) 10 (sterk) Iblant har vi flere følelser samtidig;

43 yansering Viktig for å oppleve mestring Viktig mål for endring For å kunne klargjøre når vi gjør hva For dem som synes at bruk av tall er OK: 0-10 eller 0-100

44 Hva er tegn på at redselen går ned to hakk (til 7)? ølelsesbevissthet Følelsesbevissthet = å vite hva man føler, og hvor sterkt Høy følelsesbevissthet gjør det lettere for deg å bruke følelser som veileder i ditt liv Hvordan kjenner du redsel (9) i din kropp?

45 handle på tvers av kjensler Redsel får lyst å unngå! Korleis bli kvitt frykta: På kort sikt? Late vere å gjere det ein er redd for På lang sikt?

46 ølelser er viktig for LIVET! Følelser gjør oss raskere og sterkere Aksept av følelser! Unngåelse som roten til mye vondt! Å møte frykten, tristhet, avsky, bruke følelser som veiledere Gir retning i viktige livsvalg Drivkraft vi får styrke av å benytte til fulle! LIV

47 anke og følelsesbevissthet Følelser kommer iblant som falsk alarm. Reaksjon på noe man har opplevd som lignet, som minner om. Redsel og smerte er så viktig for oss, at det blir ALDRI glem Kan bruke tankene til å se på følelser og tanker litt utenifra Metakognitivt perspektiv tanker om tankene og følelsen

48 Hvis ikke tror jeg ikke vi har ålrettet endringsarbeid Om vi skal endre på noe så er det en klar fordel å vite hva man vil. Hvor går vi, hva vil vi oppnå? Å definere hva man ønsker mål! Hva er pasientens mål? Konkrete beskrivelser av hvordan man da vil leve. Delmål og langsiktige mål Kan vi lage felles mål?

49 artlegging Utforske pasientens opplevels av problemene Undersøke forholdet til livsbelastninger, familie/sosialt miljø Se på frykten for kontrolltap ut fra nåtid og fortid Kartlegge tanker, følelser, kroppsreaksjoner og sikringsatferd

50 Problem i ekteskapet roblemliste Vondt i ryggen Tør ikke gå på butikken Bekymring for et barn Vansker med svigermor Ensom, få venner Sykemeldt Dårlig selvtillit Dårlig konsentrasjon, trist, lei Overvekt

51 rioriter utifra problemlisten En ting om gangen Begynn med noe der det er viktig, raskt og lett å få til en endring Gjerne noe der pasienten rask få erfare at øving fører til en forskjell, og gjerne noe som kan øves på litt hver dag Alle lange reiser kan delast inn i eit steg om gongen Viktig å lage ein plan, strategi for endring

52 roblemets egenart: Kan det endres eller trengs det å aksepteres? Skille: Hva kan endres ved målrettet handling? Hva ligger innenfor det dere sammen me rimelig sansynlighet kan påvirke? Mye i livet kan ikke endres Sette kreftene inn på det vi kan gjøre noe med Aksept og trøst av det som må være som det er

53 otivasjon Tro og håp selvoppfyllende profetier Hvor sannsynlig er det at du vil lykkes i å gjennomføre denne endringen? Behandlerens tro på endring Antatt prognose påvirker resultatet

54 otivasjon Påvirkes av interpersonlige forhold Utvikler seg i interpersonlige forhold Vi tar det ofte for gitt at motivasjonen er der Å utforske og fremme motivasjon til endring er en behandleroppgave

55 tadier i endring Prochaska og DiClemente: 1. Føroverveielse 2. Overveielse 3. Forberedelse 4. Handling 5. Vedlikehold

56 aturlig endring Spør etter hvilken endringsplan pasienten har Hvilken erfaring hun har med sin endringsstrategi Å vente og se er en strategi som også kan være bra! Om vi ikke kan hjelpe viktig å ikke påføre skyld og skam

57 otivasjon jobb med diskrepansutvikling! Utvikle diskrepans ingen diskrepans, ingen motivasjon Pasienten skal argumentere fo endring, ikke behandleren Pasient og behandler har komplementære roller Om å danse og ikke å bryte Å føre på en god måte handler om å være lydhør, svare på innspill og være fantasifull

58 se på fordeler og ulemper ved en adferd Når en adferd kommer i konflik med en verdi som er holdt høyt, er det oftest adferden som endrer seg Diskrepans er nødvendig for å utvikle ambivalens Første skritt er å bli ambivalen Hvordan presentere en ubehagelig realitet på en måte som pasienten kan se i øynene og endres av?

59 jelperrolle; kolloborativt samarbeid som ideal Ikke-autoritær Ikke-fordømmende Se på ting sammen Svarer på motstand ved å redusere den Relevans ift pasientens egne verdier og bekymringer Støtte og ikke overtalelse og argumentasjon Ikke utvikle, men hente ut motivasjon

60 ttrykke empati Ikke dømme, kritisere eller beskylde Lytte med respekt - uttrykke et ønske om å forstå pasientens perspektiv Å akseptere folk som de er frigjør dem til endring Handlinger forårsaker det de var ment å forhindre Utvikle diskrepans

61 ovedprinsipp i motivasjonssamtaler Bevege seg med motstanden Unngå diskusjon, press og tvang Psykologisk judo Vise respekt for pasienten Tilby ny informasjon og nye synsvinkler Motstand er et signal om å bytte tilnærming Motstand er et resultat av dialogen og er behandlerens ansvar, ikke en egenskap ho pasienten Underbygge gjennomføringsevnen Et menneskes tro på egen evne til å gjennomføre og lykkes med noe Håp - hos pasient og behandler Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med å forandre deg ikke Jeg skal endre deg

62 jelp er kunst og håndtverk, fleksibilitet og kreativitet! De opplagte valgene er ikke alltid så selvsagte å ta Uten pasienten kommer vi ingen vei Det er behandlerens ansvar å dempe motstanden, pasienten ansvar å ta valg og å gjennomføre endring

63 få tak i røde tanker De kommer og går fort Bilder/film/ord Situasjonsspesifikk Hukommelsen er følelsesforankra Kan vere flaut å si høyt hva en faktisk

64 ksempler: Hva tenker du om hvordan du takler å holde ut smertene dine Hvilke strategier for å mestre smertene kunne du tenke deg å bruke regelmessig (avspenning, svømming, osv...) Hva er de viktigste grunnene dine for å endre på måten du lever med smertene dine? Hvilke personlige styrker har du for å kunne holde ut dette? Hva tror du skal til? Hvem tror du kan støtte deg i dette? Hvorfor kunne du tenke deg å gjøre disse endringene? Hva av alt vi har snakket om synes du det er best å begynne med

65 jelpehånden Når følelser lager kaos i hodet Hjelpehånden kan hjelpe deg å rydde! Rydding skaper mer ro og orden, og kan hjelpe oss til å se situasjonen mer tydelig

66 ollespill Øvelse 3 og 3: Rollespill pasient/hjelper. En observerer og hjelper til når noe blir vanskelig. Ta utgangspunkt i EN situasjon, som har vært eller kan komme, bruk hjelpehånden for å sortere i denne

67 velse - oppsummering Fordeler med å skrive ned? Vansker med å skille situasjon, følelser, tanker? Hånda - mulig å lære utenat I kaos kan det være godt og lurt å få ryddet!

68 få tak i røde tanker En viktig jobb! Halve jobben Vær stolt av deg selv når du har fått til det VALIDER: Aksept, gyldiggjøre, bruke tid på å forstå!

69 odta Rødtankene dine Det vi nekter oss selv å tenke på, dukker ofte opp igjen. Sjekk: Prøv å ikke tenke på hvite kaniner i 1 minutt. Hva skjer? Du kan bestemme om du skal åpne Rødtankene, gi dem tid og plass Du kan utsette å tenke på dem

70 la Rødtankene få mindre makt For å skape avstand til tankene: Prøv å se på dem som noe utenfor deg selv Du trenger ikke tro på alle Rødtankene En tanke trenger ikke være sann Undersøk Rødtankene still spørsmål ved dem! Tanker kommer og går Du trenger ikke vurdere innholdet i alle tanker!

71 ydding er ofte nok! Å rydde gir ofte fred, ro Og da trenger vi ofte ikke mer hjelp

72 dyrke fram grønntanker Andre ganger trenger vi hjelp til å dyrke fram grønne tanker!

73 kjempe mot Rødtankene Folk trenger ofte hjelp til å minske troen på Rødtankene Og til å komme på hjelpsomme Grønntanker Og hjelp til å styrke troen på

74 erksemd Ressurser Mestring Alternativt fokus oavlede oppmerksomhet odistraksjon olystbetonte aktivitetar

75 styrke Grønntanker Rødtankene er automatiserte De er kanskje tenkt ganger! For å tro på Grønntankane trengs gode bevis og mengdetrening

76 styrke grønntanker Tips for å styrke Grønntanker: Skriv dem opp på steder du ser dem ofte, som på telefonen eller skjermspareren på dataen Skriv opp og heng over senga Del tankene med venner og familie som kan heie på deg! Bestem deg for å gi grønntankene mer makt og plass Bruk Grønn som påminner i situasjoner der du tenker Rød vil komme

77 Små, små endringer som er overkommelige og i et vi gjør påvirker følelser For å ha det ok, trenger vi å oppleve glede og mestring Å bruke aktivitet for å gi mer glede Aktivitetsregistrering

78 ktiviteter som gir rom for hvile Aktiv/leik/arbeid Hvile Søvn Å trene på hvordan roe ned Musikk, lydbok, somling...

79 vem kan hjelpe meg? Alle trenger noen Én venn er noe helt annet enn ingen! Identifisere nettverk Samarbeid med pårørende Barn som pårørende!

80 6. Oppsummering. Styrking av seg selv som hjelper ved hjelp av Grønntanker

81 være hjelper Å jobbe med seg selv Å jobbe med pasienten sine tanker og følelser. Å jobbe med relasjonen

82 Kva er gode grøntankar og ting å gjere? Helsefremjande tenkjing og åtferd? vere hjelpar i ei ikkje-ideell verd En del pasienter opplever at helsesystemet ikkje fungerer i tråd med ønsker og forventninger Korleis kan ein sjølv/ helsearbeidsarar bidra til å handtere dette spriket. Finst der typiske raudtankar som skaper trøbbel for hjelparar?

83 ravel arbeidssituasjon Kjem på arbeid og det mangla personale. Det er vanskeleg å få gjort alt som skal gjerast. Korleis handtera dette spriket mellom ideell behandling og rammene ein arbeidar i?

84

85 være hjelper; omsorg, omdømme og behov for anerkjennelse Skyld og skam knyttet til å si nei, avgrense Behovet for å bli sett på som e omsorgsfullt menneske Overbelastning; ønske om å kvitte oss med det som er for mye skyldfølelse knyttet til dette ; tanker om at man svikte Overbelastning og tilhørende flukt-tanker. Skyldfølelse for flukt-tankene, vansker med å tematisere problemet pga skyldfølelsen

86 stelle godt med seg selv som hjelper iblant går vi for langt for å hjelpe andre. Tar ansvar for hva de gjør og for følelsene deres Legger mer ansvar til oss selv enn hva godt er, og tenker jeg er ikke å være god nok, flink nok, jeg svikter, jeg gjør ikke god nok jobb, DÅRLIG! Slikt vi slett ikke sier til kollegaer som STÅR PÅ Eller vi mister medfølelsen for pasienter, blir kyniske

87 jelper-tanker Skulle burde Perfeksjonisme Enten-eller; dikotomisk tenkning Gilberg sin omsorgsmoral 1 mine behov 2 andres behov 3 ta hensyn og ansvar for egne behov og bidra til andres behovsdekning utifra dette

88 vordan få frem negative automatiske tanker Fokus på det verst tenkelige i situasjon Gjennomgå i detalj aktuelle situasjoner Registrering av tanker som hjemmearbeid Resonnere: Hvis følelsene kunne snakke, hva ville de si? Eksponeringsøvelser og bruk av rollespill Redusere bruk av trygghetsatferd

89 velse med hjelpehånda Gjør en analysejobb med en situasjon som har utfordret deg i jobben: Først selv (10 min?) - del så med sidemann/-dame

90 rå nivå 2 til 3 Metodar for endring: Loggføring av tankar; hjelpehender Utføring av åtferdseksperiment Gjer val i forhold til kva tankar ein vil la seg styre av Allier deg med kollega, leiar Lov å vere like hjelpeslaus i eige liv som i andre sitt. Å søke hjelp og støtte er profesjonelt!

91 dferdseksperimenter For å endre tolkninger av kroppssignal For å få erfaringer med leveregler man ønsker å la seg styre av Å gjennomføre åtferdsekperiment er kongevegen til rask endring Når vi ERFARER at verda er meir trygg og god enn vi frykta er det lettare å

92 Hypotese Korleis sjekke ut og observere? Kva skjedde? Kva kan eg lære av dette?

93 vordan bruke det vi har snakket om i dag? Summegrupper 2 og 2 Oppsummering i plenum

Styrking av følelses- og tankebevissthet

Styrking av følelses- og tankebevissthet Styrking av følelses- og tankebevissthet Bergen 18. 03.2015 Solfrid Raknes, psykologspesialist og forsker III RKBU Vest, Uni Helse / UiB / Norsk Forening for Kognitiv Terapi 0 Agenda Hvorfor fokus på tanke-

Detaljer

Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB

Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB 0 1 Hjemme: Otrøya, Midsund, en liten øykommune utenfor Molde Agenda Hvorfor

Detaljer

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 BAKGRUNN Mange barn strever psykisk Ca 20% har psykisk problemer som forstyrrar dagleg fungering Vanlege problemer: angst, depresjon

Detaljer

COCHRANE 2008 2008, issue I, publisert 28.januar 2008 Kunnskapsoppsummering av all ikkemedikamentell MOTIVERENDE INTERVJU

COCHRANE 2008 2008, issue I, publisert 28.januar 2008 Kunnskapsoppsummering av all ikkemedikamentell MOTIVERENDE INTERVJU MOTIVERENDE INTERVJU BODØ 4.SEPTEMBER 2008 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo Miller & Rollnick www.guilford.com Hvorfor endrer folk seg IKKE? Det de gjør virker

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din? FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Psykologisk Førstehjelp - barneskulen. Hjelpehanda - hjelp til sjølvhjelp i vanskelege situasjonar

Psykologisk Førstehjelp - barneskulen. Hjelpehanda - hjelp til sjølvhjelp i vanskelege situasjonar Psykologisk Førstehjelp - barneskulen Hjelpehanda - hjelp til sjølvhjelp i vanskelege situasjonar 0 Psykologisk Førstehjelp Kan eg gjera noko sjølv for å bli meir trygg, modig og glad? Du kan læra deg

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Kurs i Helsepedagogikk: 5. mars 2015 Det gode møtet. Kommunikasjon og helsefremjande samtalar

Kurs i Helsepedagogikk: 5. mars 2015 Det gode møtet. Kommunikasjon og helsefremjande samtalar Kurs i Helsepedagogikk: 5. mars 2015 Det gode møtet. Kommunikasjon og helsefremjande samtalar Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna Von Eg grov ned ei von i dag. Gravla henne åleine utan fylgje Ho var ikkje

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

KOR Klient og resultatstyrt praksis

KOR Klient og resultatstyrt praksis KOR Klient og resultatstyrt praksis 04.10.11 Oktoberseminaret Ove Heradstveit kommunepsykolog i Øygarden Bakgrunn Viktige oppgåver som kommunepsykolog å sørgje for: Brukarmedverknad: kva er ønsket? Vurdering:

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse. Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus, Aker

Fysisk aktivitet og psykisk helse. Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus, Aker Fysisk aktivitet og psykisk helse Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus, Aker Innhold i seminaret Fysisk aktivitet og fysisk helse Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Aktivitet i

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Anbefalinger når fysisk aktivitet er middelet og vektreduksjon er målet Mengde? Intensitet?

Detaljer

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012 LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ Empowerment - kursets grunnmur: Handler om en bevisstgjøringsprosess ift å mobilisere og styrke egne ressurser, samt å nøytralisere avmaktsfølelse Ressurser Indre: Vilje, mot,

Detaljer

Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar?

Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar? Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar? Seminar om psykisk helse og rus 5.nov 2015 på Stord Hotel. Ved Torill Storhaug Fotland Kan me forstå kvifor nokre av våre pasientar /brukarar blir vanskelige

Detaljer

Grønne tanker om helsesøsterarbeid

Grønne tanker om helsesøsterarbeid PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP Grønne tanker om helsesøsterarbeid «Grønne tanker glade barn» er et nytt produkt i serien Psykologisk førstehjelp, der småbarn kan lære om røde og grønne tanker. Av Solfrid Raknes,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Motiverande Intervju.. Samtale som handlar om endring

Motiverande Intervju.. Samtale som handlar om endring Motiverande Intervju.. Samtale som handlar om endring Kurs i Helsepedagogikk 5. Mars 2015 Aase Borgen Haktorson Tenk på eit problem/ ei utfordring du har i kvardagen Eksempel: «Eg kjem meg aldri i seng

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Spesialergoterapeut Seksjon psykoser, Levanger Psykologspesialist Seksjon psykoser, Levanger Psykiatrisk klinikk

Detaljer

Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det?

Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det? Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det? Per Isdal 2016 «Smittet av Vold» OM fenomenene sekundærtruamatisering, compassion fattigue og utbrenthet i hjelperrollen OM hvordan arbeidet

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på!

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! 1 The Norwegian The Norwegian Universal Universal Preventive Preventive Program Program for Social for Anxiety Social Anxiety 2 The Norwegian

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

Psykologisk førstehjelp for skolebarn. Helsesøstre i Asker sine erfaringer

Psykologisk førstehjelp for skolebarn. Helsesøstre i Asker sine erfaringer Psykologisk førstehjelp for skolebarn Helsesøstre i Asker sine erfaringer 2 Agenda Bakgrunn for at vi står her Suksesskriterier for implementering av Psykologisk førstehjelp (PF) i Askerskolen Implementeringen

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer