Er det tanken som teller? Solfrid Raknes, psykologspesialist Voss Lokalsjukehuskonferanse Park
|
|
- Caroline Dahl
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Er det tanken som teller? Solfrid Raknes, psykologspesialist Voss Lokalsjukehuskonferanse Park
2 park i leggen Du står i kø, noen kommer bakfra og sparker deg hardt på leggen. Tanker? Følelser? Hva kjenner du i kroppen? Hva får du lyst til å gjøre?
3 park i leggen, forts. Du snur deg og ser det er en eldre mann med kvit stokk. Tanker? Følelser? Hva kjenner du i kroppen? Hva får du lyst til å gjøre?
4 dele grunnprinsipper fra kognitiv terapi ed mange hvorfor det? Psykologien har typisk vært forbeholdt de få Historisk: Psykologisk behandling = dynamisk langtidsbehandling, 5 sesjoner ukentlig i 5 7 år Langvarig og kostbar utdannelse av terapeuter: opplæring og egenterapi Solfrid Raknes Nå: metodeutvikling der man har forsket på hvordan hjelpe
5 sykologien til folket! Alle har en psykisk helse Psykiske helsevanskar er store folkehelseproblem Somatiske helseplager er store folkehelseproblem Man kan påvirke hvordan man har det med hva man gjør og tenker De aller fleste har noe å hente ved å bli bevisst på hvordan man forholder seg til sine følelser og tanker
6 mfang Trygdestatistikk: 47% langtidssjukemeldte pga muskel/skjelett, 20% mentale lidingar. For stor majoritet av kronisk muskel-skjellett lidingar finn ein ikkje fysiologiske eller morfologiske endringar som kan forklare smertene.
7 ubjektive helseplager, prevalens Norden Trøyttheit: 51% (22 % alvorleg plaga) Hodepine: 42% (7% alvorleg plaga) Engsteleg/deprimert 37% (13% alvorleg plaga) Korsryggsmerte 35% (14 % alvorleg plaga) Arm/skulder smerter 33% (15% alvorleg plaga) Tal frå Unifob Helse
8 mfang Frå 2000 til 2006 auka sjukmeldingar for trøyttheit me 350%. Antal uføretrygder grunna whiplash vart halvert i perioden Paradoks: vi lever lengre, blir stadig sunnare, men fleire og fleire definerast som nedslitne og utbrente. Nesten 20% har på 18- årsdagen fylt kriteria for ei Fdiagnose
9 vordan man har det eller hvordan man tar det? Paradoksal utvikling av skade og sjukdomspanoramet i vestlege verden siste år Årsaksforhold: bio-psykososiale-kulturelle Kvar går grensa mellom plage og sjukdom?
10 videns for kognitiv terapi Psykiske helsevansker Angstlidelser Depresjon, stemningslidelser søvnvansker Psykoseproblematikk Subjektive somatiske helseplager: Kroniske muskelsmerter ME Tinnitus Lave korsryggsmerter
11 videns for kognitiv terapi Voksne Barn, ungdom, eldre Selvhjelp, assistert selvhjelp o behandling
12 aglig tankepuss? Øke følelsesbevissthet Å se tanker og følelser i perspektiv Lære seg positiv selvinstruering Bruke vanskelige opplevelser t å lære en god måte å takle vansker på
13 jelp til selvhjelp Hjelper: Å bistå til at mennesker takler situasjoner best de kan Hjelpe pasienten til å bruke kreftene sine på å hun kan endre, akseptere det andre
14 ndring i hjelperrollen: Å bidra til at pasienten blir sin egen terapeut Å gi folk fisk Å lære folk å fiske selv for de er gøy! Bevisstgjøring i forhold til hvordan man tenker og handle Bevisstgjøring av hva som driver meg til å tenke og handl seom jeg gjør Trening på å bryte negative tanke- og handlingsmønster
15 i audmjukheit, med begrensningar Begrensningar i påverkningskraft Gale nok når ein har det vondt om ein ikkje skal bli skulda for at ein ikkje tenkjer rett nok, lurt nok Situasjon, flaks, genar, miljø, kun litt av det komplekse biletet ein sjølv påverkar Livet er hardt, og så dør vi
16 JÆLPEKUNST For i sandhet at kunne hjælpe en anden, må jeg forstå mere end han, -men dog først og fremst forstå det der han forstår. Når jeg ikke gjør det, så hjælper min mereforståelse ham slet ikke. Søren Kierkegaard
17 va er kognitiv terapi? Kort-tids, strukturert og fokusert form for psykoterapi kor målet er å identifisere og endre automatiske tankar eller leveregler. Målet i kognitiv terapi er å endre uhensiktsmessige fortolkninga og tenkjemåter og gjennom dette endre kjensler og åtferd.
18 i snakker med oss selv hele tiden Måten vi snakker til oss selv på - innvirker på hva vi føler betyr mye for hva vi får lyst til å gjøre
19 ognitiv terapi Aaron Beck Å jobbe direkte med tankeprosessene Her-og-nå- situasjon; undersøke negative automatiserte tanker, jobbe frem og teste ut alternative tanker
20 va er kognitiv terapi? Forståelsesmodeller for hva som kan opprettholde problemer Fokus på at tanker (innhold og prosess) og handling som opprettholder problemer Retter i hovedsak behandlinga inn mot å endre tenking og hjelpe folk til å handle annerledes Diagnosespesifikke behandlingsmodeller...og et stadig større sett tilhørende teknikker
21 olkning av situasjonen Det vi tenker avgjør hva vi føler og får lyst til å gjøre! En situasjon - mange tolkningsmuligheter
22 egative automatiske tanker = Rødtanker Tanker som gjør vondt verre i situasjonen Gjør deg mer sint, redd, lei deg Bidrar til å opprettholde vansker og smerter
23 lternative tanker = Grønntanker Tanker som Er hjelpsomme Gjør deg mer glad og trygg Hjelper deg til å gjøre det du vil Som du vil styre
24 ognitiv terapeutiske grunnprinsipper Sentrale punkt i kognitiv terapi: 1)Allianse 2)Innsikt, aksept innover 3)Endring
25 ropp og sjel Tankar og kjensler påverkar kva som skjer i kroppen Kva som skjer i kroppen påverkar tankar og kjensler Vi kan påverke korleis kroppen reagerer ved tankane Ift ein stor del av helsearbeide no: Dreining frå mekanisk arbeid med kropp til å jobbe med korleis pasienten forheld seg til at han har kropp og sjel
26 ompleksitet; hvordan man har det OG tar det Opplevelsen av plager = fysiologi + tankene om smerten + oppmerksomheten. Plager inneholder også elementer fra familie,kultur, læring.
27 rydde i det komplekse Rydding hvorfor gjør vi det? Når rydder vi? Hvordan rydder vi i hodet? KT s forslag til ryddesystem: Situasjon, negativ automatisk tanke, følelse, adferd, alternati tanke
28 jelpehånda - et ryddesystem situasjon følelse tanke hva en gjør Kognitiv terapiens ABCD på en måte som er lettere å
29 ppsummering KT Bevisstgjøring av situasjon, tanke, følelse Finne tankene som skaper sterkt og uønsket følelsestrykk - Gi rom for tvil om hvorvidt tanken er sann Vurdere mer hensiktsmessige alternative tanker, prøve ut disse
30 ølelser som drivkraft Ønsket om å ha det bra Ønsket om å unngå smerte, redsel Kamp, flukt og kapitulasjon som strategier når livet er vanskelig Følelsene - veivisere i forhold til hva vi kan jobbe med og for
31 jensler Vi er utstyrt med kjensler Vi kan kjenne og vise kjensler Overlevingsfunksjon! Kjenslene gjer oss raske og gi kraft Reaksjon i enkelte situasjonar er i gang før frontal cortex er involvert!
32 lede Hvilken funksjon har det å kunne vise glede?
33 lede Hvilken funksjon har det å kunne kjenne glede?
34 inne Hvilken funksjon har sinne?
35 inne Hva ville vært mer vanskelig hvis vi aldri ble sinte?
36 inne Lett å finne situasjoner der det ville vært hensiktsmessig å ikke bli så sint men hva er bra med at vi kan bli sint?
37 rykt Hva er bra med at vi kan bli redde?
38 edd Hva er bra med at vi kan bli redde?
39 risthet Hva er bra med at vi kan bli triste?
40 risthet Hva er bra me å kunne kjenne at man er trist?
41 risthet I hvilke situasjoner blir vi triste hvilken funksjon kan det tenkes å ha for menneskene?
42 ølelsesstyrke Følelser har ulik styrke. Man kan lett kommunisere følelsesstyrke ved tallene 0 (svak) 10 (sterk) Iblant har vi flere følelser samtidig;
43 yansering Viktig for å oppleve mestring Viktig mål for endring For å kunne klargjøre når vi gjør hva For dem som synes at bruk av tall er OK: 0-10 eller 0-100
44 Hva er tegn på at redselen går ned to hakk (til 7)? ølelsesbevissthet Følelsesbevissthet = å vite hva man føler, og hvor sterkt Høy følelsesbevissthet gjør det lettere for deg å bruke følelser som veileder i ditt liv Hvordan kjenner du redsel (9) i din kropp?
45 handle på tvers av kjensler Redsel får lyst å unngå! Korleis bli kvitt frykta: På kort sikt? Late vere å gjere det ein er redd for På lang sikt?
46 ølelser er viktig for LIVET! Følelser gjør oss raskere og sterkere Aksept av følelser! Unngåelse som roten til mye vondt! Å møte frykten, tristhet, avsky, bruke følelser som veiledere Gir retning i viktige livsvalg Drivkraft vi får styrke av å benytte til fulle! LIV
47 anke og følelsesbevissthet Følelser kommer iblant som falsk alarm. Reaksjon på noe man har opplevd som lignet, som minner om. Redsel og smerte er så viktig for oss, at det blir ALDRI glem Kan bruke tankene til å se på følelser og tanker litt utenifra Metakognitivt perspektiv tanker om tankene og følelsen
48 Hvis ikke tror jeg ikke vi har ålrettet endringsarbeid Om vi skal endre på noe så er det en klar fordel å vite hva man vil. Hvor går vi, hva vil vi oppnå? Å definere hva man ønsker mål! Hva er pasientens mål? Konkrete beskrivelser av hvordan man da vil leve. Delmål og langsiktige mål Kan vi lage felles mål?
49 artlegging Utforske pasientens opplevels av problemene Undersøke forholdet til livsbelastninger, familie/sosialt miljø Se på frykten for kontrolltap ut fra nåtid og fortid Kartlegge tanker, følelser, kroppsreaksjoner og sikringsatferd
50 Problem i ekteskapet roblemliste Vondt i ryggen Tør ikke gå på butikken Bekymring for et barn Vansker med svigermor Ensom, få venner Sykemeldt Dårlig selvtillit Dårlig konsentrasjon, trist, lei Overvekt
51 rioriter utifra problemlisten En ting om gangen Begynn med noe der det er viktig, raskt og lett å få til en endring Gjerne noe der pasienten rask få erfare at øving fører til en forskjell, og gjerne noe som kan øves på litt hver dag Alle lange reiser kan delast inn i eit steg om gongen Viktig å lage ein plan, strategi for endring
52 roblemets egenart: Kan det endres eller trengs det å aksepteres? Skille: Hva kan endres ved målrettet handling? Hva ligger innenfor det dere sammen me rimelig sansynlighet kan påvirke? Mye i livet kan ikke endres Sette kreftene inn på det vi kan gjøre noe med Aksept og trøst av det som må være som det er
53 otivasjon Tro og håp selvoppfyllende profetier Hvor sannsynlig er det at du vil lykkes i å gjennomføre denne endringen? Behandlerens tro på endring Antatt prognose påvirker resultatet
54 otivasjon Påvirkes av interpersonlige forhold Utvikler seg i interpersonlige forhold Vi tar det ofte for gitt at motivasjonen er der Å utforske og fremme motivasjon til endring er en behandleroppgave
55 tadier i endring Prochaska og DiClemente: 1. Føroverveielse 2. Overveielse 3. Forberedelse 4. Handling 5. Vedlikehold
56 aturlig endring Spør etter hvilken endringsplan pasienten har Hvilken erfaring hun har med sin endringsstrategi Å vente og se er en strategi som også kan være bra! Om vi ikke kan hjelpe viktig å ikke påføre skyld og skam
57 otivasjon jobb med diskrepansutvikling! Utvikle diskrepans ingen diskrepans, ingen motivasjon Pasienten skal argumentere fo endring, ikke behandleren Pasient og behandler har komplementære roller Om å danse og ikke å bryte Å føre på en god måte handler om å være lydhør, svare på innspill og være fantasifull
58 se på fordeler og ulemper ved en adferd Når en adferd kommer i konflik med en verdi som er holdt høyt, er det oftest adferden som endrer seg Diskrepans er nødvendig for å utvikle ambivalens Første skritt er å bli ambivalen Hvordan presentere en ubehagelig realitet på en måte som pasienten kan se i øynene og endres av?
59 jelperrolle; kolloborativt samarbeid som ideal Ikke-autoritær Ikke-fordømmende Se på ting sammen Svarer på motstand ved å redusere den Relevans ift pasientens egne verdier og bekymringer Støtte og ikke overtalelse og argumentasjon Ikke utvikle, men hente ut motivasjon
60 ttrykke empati Ikke dømme, kritisere eller beskylde Lytte med respekt - uttrykke et ønske om å forstå pasientens perspektiv Å akseptere folk som de er frigjør dem til endring Handlinger forårsaker det de var ment å forhindre Utvikle diskrepans
61 ovedprinsipp i motivasjonssamtaler Bevege seg med motstanden Unngå diskusjon, press og tvang Psykologisk judo Vise respekt for pasienten Tilby ny informasjon og nye synsvinkler Motstand er et signal om å bytte tilnærming Motstand er et resultat av dialogen og er behandlerens ansvar, ikke en egenskap ho pasienten Underbygge gjennomføringsevnen Et menneskes tro på egen evne til å gjennomføre og lykkes med noe Håp - hos pasient og behandler Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med å forandre deg ikke Jeg skal endre deg
62 jelp er kunst og håndtverk, fleksibilitet og kreativitet! De opplagte valgene er ikke alltid så selvsagte å ta Uten pasienten kommer vi ingen vei Det er behandlerens ansvar å dempe motstanden, pasienten ansvar å ta valg og å gjennomføre endring
63 få tak i røde tanker De kommer og går fort Bilder/film/ord Situasjonsspesifikk Hukommelsen er følelsesforankra Kan vere flaut å si høyt hva en faktisk
64 ksempler: Hva tenker du om hvordan du takler å holde ut smertene dine Hvilke strategier for å mestre smertene kunne du tenke deg å bruke regelmessig (avspenning, svømming, osv...) Hva er de viktigste grunnene dine for å endre på måten du lever med smertene dine? Hvilke personlige styrker har du for å kunne holde ut dette? Hva tror du skal til? Hvem tror du kan støtte deg i dette? Hvorfor kunne du tenke deg å gjøre disse endringene? Hva av alt vi har snakket om synes du det er best å begynne med
65 jelpehånden Når følelser lager kaos i hodet Hjelpehånden kan hjelpe deg å rydde! Rydding skaper mer ro og orden, og kan hjelpe oss til å se situasjonen mer tydelig
66 ollespill Øvelse 3 og 3: Rollespill pasient/hjelper. En observerer og hjelper til når noe blir vanskelig. Ta utgangspunkt i EN situasjon, som har vært eller kan komme, bruk hjelpehånden for å sortere i denne
67 velse - oppsummering Fordeler med å skrive ned? Vansker med å skille situasjon, følelser, tanker? Hånda - mulig å lære utenat I kaos kan det være godt og lurt å få ryddet!
68 få tak i røde tanker En viktig jobb! Halve jobben Vær stolt av deg selv når du har fått til det VALIDER: Aksept, gyldiggjøre, bruke tid på å forstå!
69 odta Rødtankene dine Det vi nekter oss selv å tenke på, dukker ofte opp igjen. Sjekk: Prøv å ikke tenke på hvite kaniner i 1 minutt. Hva skjer? Du kan bestemme om du skal åpne Rødtankene, gi dem tid og plass Du kan utsette å tenke på dem
70 la Rødtankene få mindre makt For å skape avstand til tankene: Prøv å se på dem som noe utenfor deg selv Du trenger ikke tro på alle Rødtankene En tanke trenger ikke være sann Undersøk Rødtankene still spørsmål ved dem! Tanker kommer og går Du trenger ikke vurdere innholdet i alle tanker!
71 ydding er ofte nok! Å rydde gir ofte fred, ro Og da trenger vi ofte ikke mer hjelp
72 dyrke fram grønntanker Andre ganger trenger vi hjelp til å dyrke fram grønne tanker!
73 kjempe mot Rødtankene Folk trenger ofte hjelp til å minske troen på Rødtankene Og til å komme på hjelpsomme Grønntanker Og hjelp til å styrke troen på
74 erksemd Ressurser Mestring Alternativt fokus oavlede oppmerksomhet odistraksjon olystbetonte aktivitetar
75 styrke Grønntanker Rødtankene er automatiserte De er kanskje tenkt ganger! For å tro på Grønntankane trengs gode bevis og mengdetrening
76 styrke grønntanker Tips for å styrke Grønntanker: Skriv dem opp på steder du ser dem ofte, som på telefonen eller skjermspareren på dataen Skriv opp og heng over senga Del tankene med venner og familie som kan heie på deg! Bestem deg for å gi grønntankene mer makt og plass Bruk Grønn som påminner i situasjoner der du tenker Rød vil komme
77 Små, små endringer som er overkommelige og i et vi gjør påvirker følelser For å ha det ok, trenger vi å oppleve glede og mestring Å bruke aktivitet for å gi mer glede Aktivitetsregistrering
78 ktiviteter som gir rom for hvile Aktiv/leik/arbeid Hvile Søvn Å trene på hvordan roe ned Musikk, lydbok, somling...
79 vem kan hjelpe meg? Alle trenger noen Én venn er noe helt annet enn ingen! Identifisere nettverk Samarbeid med pårørende Barn som pårørende!
80 6. Oppsummering. Styrking av seg selv som hjelper ved hjelp av Grønntanker
81 være hjelper Å jobbe med seg selv Å jobbe med pasienten sine tanker og følelser. Å jobbe med relasjonen
82 Kva er gode grøntankar og ting å gjere? Helsefremjande tenkjing og åtferd? vere hjelpar i ei ikkje-ideell verd En del pasienter opplever at helsesystemet ikkje fungerer i tråd med ønsker og forventninger Korleis kan ein sjølv/ helsearbeidsarar bidra til å handtere dette spriket. Finst der typiske raudtankar som skaper trøbbel for hjelparar?
83 ravel arbeidssituasjon Kjem på arbeid og det mangla personale. Det er vanskeleg å få gjort alt som skal gjerast. Korleis handtera dette spriket mellom ideell behandling og rammene ein arbeidar i?
84
85 være hjelper; omsorg, omdømme og behov for anerkjennelse Skyld og skam knyttet til å si nei, avgrense Behovet for å bli sett på som e omsorgsfullt menneske Overbelastning; ønske om å kvitte oss med det som er for mye skyldfølelse knyttet til dette ; tanker om at man svikte Overbelastning og tilhørende flukt-tanker. Skyldfølelse for flukt-tankene, vansker med å tematisere problemet pga skyldfølelsen
86 stelle godt med seg selv som hjelper iblant går vi for langt for å hjelpe andre. Tar ansvar for hva de gjør og for følelsene deres Legger mer ansvar til oss selv enn hva godt er, og tenker jeg er ikke å være god nok, flink nok, jeg svikter, jeg gjør ikke god nok jobb, DÅRLIG! Slikt vi slett ikke sier til kollegaer som STÅR PÅ Eller vi mister medfølelsen for pasienter, blir kyniske
87 jelper-tanker Skulle burde Perfeksjonisme Enten-eller; dikotomisk tenkning Gilberg sin omsorgsmoral 1 mine behov 2 andres behov 3 ta hensyn og ansvar for egne behov og bidra til andres behovsdekning utifra dette
88 vordan få frem negative automatiske tanker Fokus på det verst tenkelige i situasjon Gjennomgå i detalj aktuelle situasjoner Registrering av tanker som hjemmearbeid Resonnere: Hvis følelsene kunne snakke, hva ville de si? Eksponeringsøvelser og bruk av rollespill Redusere bruk av trygghetsatferd
89 velse med hjelpehånda Gjør en analysejobb med en situasjon som har utfordret deg i jobben: Først selv (10 min?) - del så med sidemann/-dame
90 rå nivå 2 til 3 Metodar for endring: Loggføring av tankar; hjelpehender Utføring av åtferdseksperiment Gjer val i forhold til kva tankar ein vil la seg styre av Allier deg med kollega, leiar Lov å vere like hjelpeslaus i eige liv som i andre sitt. Å søke hjelp og støtte er profesjonelt!
91 dferdseksperimenter For å endre tolkninger av kroppssignal For å få erfaringer med leveregler man ønsker å la seg styre av Å gjennomføre åtferdsekperiment er kongevegen til rask endring Når vi ERFARER at verda er meir trygg og god enn vi frykta er det lettare å
92 Hypotese Korleis sjekke ut og observere? Kva skjedde? Kva kan eg lære av dette?
93 vordan bruke det vi har snakket om i dag? Summegrupper 2 og 2 Oppsummering i plenum
Styrking av følelses- og tankebevissthet
Styrking av følelses- og tankebevissthet Bergen 18. 03.2015 Solfrid Raknes, psykologspesialist og forsker III RKBU Vest, Uni Helse / UiB / Norsk Forening for Kognitiv Terapi 0 Agenda Hvorfor fokus på tanke-
DetaljerHvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB
Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB 0 1 Hjemme: Otrøya, Midsund, en liten øykommune utenfor Molde Agenda Hvorfor
DetaljerPSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013
PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 BAKGRUNN Mange barn strever psykisk Ca 20% har psykisk problemer som forstyrrar dagleg fungering Vanlege problemer: angst, depresjon
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerPsykologisk Førstehjelp. Karen Haagensen Haga, Psykologisk førstehjelps koordinator i Bærum kommune, (6-12 år)
Karen Haagensen Haga, Psykologisk førstehjelps koordinator i Bærum kommune, (6-12 år) 0 Hva er Psykologisk førstehjelp? Selvhjelpsmateriell for barn og ungdom utviklet av psykologspesialist Solfrid Raknes
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
Detaljer- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter
ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF
DetaljerVoksne for barn 2018 Psykologisk Førstehjelp Solfrid Raknes
Voksne for barn 2018 BEKYMRET, ELLER BARE LITT USIKKER? Voksne for Barn har fagpersoner som veileder og gir råd til voksne som er bekymret for barn og unge. Du kan være anonym og vi har taushetsplikt.
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerCOCHRANE 2008 2008, issue I, publisert 28.januar 2008 Kunnskapsoppsummering av all ikkemedikamentell MOTIVERENDE INTERVJU
MOTIVERENDE INTERVJU BODØ 4.SEPTEMBER 2008 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo Miller & Rollnick www.guilford.com Hvorfor endrer folk seg IKKE? Det de gjør virker
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerFormålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.
Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til
DetaljerMOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING
MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerHanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018
Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018 BEKYMRET, ELLER BARE LITT USIKKER? Voksne for Barn har fagpersoner som veileder og gir råd til voksne som er bekymret for barn og unge. Du kan
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
DetaljerÅ gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.
VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine
DetaljerFATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?
FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg
DetaljerTESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.
TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerInformasjonshefte. Kognitiv Terapi
Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
Detaljer1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).
Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerJæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv
Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerMestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon
Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang
DetaljerKognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter
Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker
Detaljermlmtoo much medicine in Norwegian general practice
mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis
DetaljerMIN EGEN MESTRINGSBOK
MIN EGEN MESTRINGSBOK.. En skrivebok som barna skal bruke sammen med Mestringskassen Skrivebok til Mestringskassen Universitetsforlaget 2010 1 De som er i familien min, er: JEG OG FAMILIEN MIN... Her bor
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerOm å høyre meir enn dei fleste
Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre
DetaljerPedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane
Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?
DetaljerKognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut
Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:
DetaljerNærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
DetaljerFra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?
Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon? Hva kan vi som foresatte helt konkret gjøre for å bidra til at fokuset flyttes fra prestasjoner til relasjoner? Det er f.eks. bedre å ha en god venn som
DetaljerKognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter
Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete
DetaljerAnke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD
Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv
Detaljer1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser
Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerMOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING
MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort
DetaljerNonverbal kommunikasjon
Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold
DetaljerPsykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018
Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018 Samfunnet vårt: Mange elever strever og har redusert livskvalitet pga. psykisk ubehag (ung data, 2018) Mange opplever mye
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerFysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL
Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Anbefalinger når fysisk aktivitet er middelet og vektreduksjon er målet Mengde? Intensitet?
DetaljerForeldreveileder i sinnemestring
Veileder ABC i sinnemestring PSYKOLOGSPESIALIST STEINAR SUNDE Foreldreveileder i sinnemestring Det står respekt av foreldre som ønsker å jobbe med seg selv for å bedre hverdagen til barna. Denne veilederen
DetaljerEverything about you is so fucking beautiful
Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline
DetaljerMotivasjon for læring og meistring. Volda 22.03.2011 Ivar Ørstavik, kommunepsykolog i Herøy. 916 36 698 ivar.orstavik@heroy.kommune.
Motivasjon for læring og meistring. Volda 22.03.2011 Ivar Ørstavik, kommunepsykolog i Herøy. 916 36 698 ivar.orstavik@heroy.kommune.no Fagfolk kan ikke definere hvordan folk skal ha det i livet. Vi kan
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerRYDDE MANUAL. eva isachsen rom for sjelen
RYDDE MANUAL eva isachsen rom for sjelen 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har gjort
DetaljerMOTIVERENDE INTERVJU. 15.november Lars Linderoth Spesialist i psykiatri
MOTIVERENDE INTERVJU 15.november 2016 Lars Linderoth Spesialist i psykiatri Miller & Rollnick www.guilford.com Hvorfor endrer folk seg IKKE? Det de gjør virker ikke Det er selvdestruktivt Du ser et bedre
DetaljerKognitiv atferdsterapi i grupper. En kort oversikt
Kognitiv atferdsterapi i grupper En kort oversikt Hva er kognitiv terapi? S. Schüler, Nevrol. Avd. Sykehuset Namsos 2 Avspenning, kroppsbevissthet detached mindfulness (frakoblet oppmerksomhet) S. Schüler,
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerHvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com
Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerKunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no
Kunsten å mestre livet når hodet halter Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Etne, 20. oktober 2014 Slik opplevde jeg det: Jeg og min familie Slik opplevde jeg det:
DetaljerIntervensjoner: Prinsipper
Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk
DetaljerVi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen
Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på Overlege/psykiater Karin Wang Holmen Oversikt Presentasjon Kreftens psykologi Hva gjør sykdom med vårt samliv? Samlivets faser Takle utfordringer Endring
DetaljerMånadsplan for Hare November
Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerHvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?
Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger
Detaljer«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»
«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K
DetaljerAtferdseksperiment og ferdighetstrening
Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke
DetaljerÅ leve med traumet som en del av livet
Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerPsykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon
Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerMo#verende intervju - gjør det en forskjell?
Mo#verende intervju - gjør det en forskjell?! Inger Arctander Fysioterapeut M. SC og kogni8v terapeut. Inger.Arctander@me.com 90150933! Mo$va$onal interviewing in a scien$fic se3ng outperforms tradi$onal
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
DetaljerBrev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
DetaljerTre trinn til mental styrke
Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte
DetaljerGjennomføring av frisklivssamtalen
Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerSelvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com
Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,
Detaljer