Vedlegg 2. Energi- og klimaplan Klæbu kommune Visjon, mål og tiltak :4 KL/EBIJ. kommune. 14 mai 2010

Transkript

1 Energi- og klimaplan Klæbu kommune Vedlegg 2 kommune :4 KL/EBIJ Visjon, mål og tiltak mai 2010

2 Innhold sfortegnelse INNLEDNING 3 SAMMENDRAG 4 KLIMA OG ENERGISTATUS FOR KLÆBU KOMMUNE 5 VISJON 8 HOVEDMÅL 8 STRATEGIER 8 STRATEGI 1: KOMMUNENS VIRKSOMHET SOM BYGGEIER OG AKTØR KoMMUNEN SOM BYGGEIER KOMMuNENs ROLLE ETTER PBL INNKJØP OG FORBRUK I KOMMUNEN KLIMA OG ENERGIUNDERVISNING I SKOLE OG BARNEHAGE ØKT KOMPETANSE I KOMMUNEN 12 STRATEGI 2: TRANSPORT- OG AREALPLANLEGGING 13 STRATEGI 3: LANDBRUK 15 STRATEGI 4: KAMPANJER RETTET MOT HUSHOLDNINGER OG BEDRIFTER 16 STRATEGI 5: KLIMATILPASNING 17 TILTAKENES EFFEKT PÅ KLIMAGASSUTSLIPP I KOMMUNEN 18 VERIMsErFING AV KLIMAGASSUTSLIPPENE I KLÆBu KOMMUNE 19 side 2

3 INNLEDNING Dette dokumentet er Klæbu kommune sin tiltaksdel til kommunedeiplan for energi og klima. Som underlag til tiltaksdelen er det utalleidet en faktadel. Denne beskriver kommunen med energibruk, klimagassutslipp, pendling, energiressurser og mye mer. Historikken strekker seg flere år tilbake i tid, og prognosene gjelder frem til år Faktadelens viktigste funksjon er å gjøre kommunen i stand til å foreta riktige valg når det gjelder hvordan energibruk og klimagassutslipp skal få utvikle seg i fremtiden. Faktadelen er underlaget som tiltakene i denne rapporten bygger på. For de som vil vite mer om situasjonen i egen kommune, anbeler vi at man laster ned faktadelen fra kommunens hjemmeside. Hovedformål med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi og klima i kommunen, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Planen skal være vurderingsgrunnlag for prioriteringer ved fremtidige bygge- og utbyggingssaker, og planen skal fungere som støtte ved saksbehandling og vedtak i energiutbyggingssaker. Den tar for seg både offentlige og private bygg, næringsvirksomhet, transport og energiforsyning. Den blir integrert i kommuneplanen som kommunedeiplan for energi og klima, faktadel og tiltaksdel. Planen har fått støtte fra Enova under programmet kommunal energi og miljøplanlegging, og er dermed utformet med tanke på de rammene som gjelder for dette plvgrammet. Energidelen henter data fra Regional energiutredning Trøndelag og Lokal energiutredning i Klæbu kommune. Miljødata er hentet fra SSB, SFT og nettstedet Miljøstatus i Norge. Planarbeidet er organisert med styringsgruppe og arbeidsgruppe. Formannskapet er styringsgruppe. Medlemmene i arbeidsgruppa er Tove Kurnmeneje, rådgiver miljø (leder), Svein Rodø, enhetsieder drift og vedlikehold, Knut Brauteset, enhetsieder nærings- og utbyggingstjenesten og Geir Magne Sund, plansjef. Liv Berit Hansen, rådgiver skole, er assosiert medlem. øyvind Moe fra AF Energi- og Miljøteknikk (tidligere Tempero Energitjenester) har vært sekretær og utformet plandokumentet. side 3

4 SAMMENDRAG En viktig del av klimautfordringen er å utvikle miljøvennlige virksomheter og levemåter. Kommunene har virkemidler som er knyttet til stasjonær energibruk, areal- og transportplanlegging, landbruk og avfall. Det er viktig at disse virkemidlene tas i bruk. Klæbu kommune ønsker å ta i bruk virkemidder i plan og bygningslov i forbindelse med etableringer og reguleringsendringer. Dette gjelder ved etablering av næring, industri eller nye byggefelt, hvor det kan være aktuelt å lage utbyggingsavtaler med ekstra krav til hvordan feltet skal bygges ut. Kommunen ønsker at det utarbeides energi- og effektbudsj ett tidlig i planleggingsfasen av nye bygninger, både kommunale og private. Målet for kommunen er reduserte utslipp, utvikling av fornybar energi og mer effektiv energibruk. Utslipp knyttet til offentlig og privat forbruk er i kraftig vekst på landsbasis Klæbu kommune har valgt målsettinger som bygger opp under Stortingets klima- og energimålsettinger. Kommunen har formulert en erklæring som ledende for sitt arbeid med reduksjon av klimagassutslipp og en bærekraftig energibruk og energiproduksjon: Klæbu skal være en kreativ og handlekraftig kommune. Miøbelastningene skal reduseres, og kommunen skal utvikles innenfor naturens bæreevne. Dette skal skje med grunnlag i nasjonaleforpliktelser innen klima og energi. Det er definert to overordnede mål for kommunens arbeid med energi- og klimatiltak: Klimagassutslippene i 2020 skal være 10 % lavere enn utslippme i 1991, dvs. maksimalt tonn 2-ekvivalenter > Veksten i totalt stasj onært energiforbruk skal begrenses Totalt stasjonært energibruk for hele kommunen skal være maksimalt 82 GWh i 2018 (tilsvarer ca 10 % reduksjon). Energibruk i kommunale bygg, foretak og selskap skal reduseres med minimum 0,5 GWh innen 2013 (ca 10 %). Totalt i kommunen skal det være 2,5 GWh mer vannbåren varme i 2020 (ifht 2006). Innen 2012 skal Klæbu kommune ha fylkets laveste energiforbruk pr m2 i sin bygningsmasse. C0 Målene forsøkes oppnådd gjennom følgende strategier: 1. Kommunens virksomhet som byggeier og aktor 2. Transport- og arealplanlegging 3. Landbruk 4. Kampanjer rettet mot husholdninger og bedrifter 5. Klimatilpasning.,... Klæbu kommune sitt klimamål tilsvarer : omtrent samme utslippsmengde som om : du kjørte bil ganger pr år tur/retur : : Klæbu - Trondheim, dvs ca 600 turer pr : dag. Det betyr at dersom hver person i : Klæbu tar bussen 38 ganger i løpet av et : : år, så når man målet om reduksjon i : klimagassutslipp. : r side 4

5 KLIMA OG ENERGISTATUS FOR KLÆBU KOMMIJNE Her gjengis et kort utdrag av planens faktadel. For mer utdypende informasjon viser vi til denne. Klæbu er en kommune i sterk vekst, noe som bl.a. skyldes nærheten til Trondheim. Frem mot 2025 forventes det at befolkningsutviklingen vil øke med ca 15 %, og at det i 2020 vil være ca 6500 bosatte i kommunen. En slik vekst skaper mange utfordringer, og en av dem er utbygging av kollektivtilbud. Det er ca 2400 personer som regnes som pendlere i kommunen, og dette antallet har økt med ca 22 % siden år Antallet utpendlere er høyere enn antall innpend.lere, og utgjør en andel på ca 82 %. I 2007 dro ca 92 % av utpendleme til Trondheim, mens ca 3 % dro til Melhus. Helse- og sosialtjenester er dominerende næring i kommunen. I 2007 utgjorde helse/sosial ca 36 % av alle sysselsatte (inkl pendlere), mens bygge- og anleggsvirksomhet utgjorde ca 12 %. Hovedvekten av areal innen bygningsmasse er private boliger, og ca 70 % av disse er eneboliger. Tilsvarende for Malvik er 76 %. Hver husstand i Klæbu bruker i gjennomsnitt ca kwh/år, mens det tilsvarende i Malvilc ligger på ca kwh/år. Dersom alle husstander i Klæbu hadde vært bygd som passivhus, ville energibruken til bolig være redusert med ca 36,5 GWh (ca 29 millioner kroner). Dette tilsvarer en reduksjon i globale klimagassutslipp på ca tonn C02 ekvivalenter (ca 1,8 ganger mer enn klimagassutslippene i Klæbu i 2006). Det er viktig at bygg som bygges nå og i fremtiden bygges mest mulig energieffektivt. Antall fritidsboliger i kommunen er pr ca 130 stk, og de bruker i snitt ca 2000 kwhlår (i tillegg til ved). I kommunen har ca 90 % av fritidsbyggene strøm som energikilde. I Klæbu kommune er elektrisitet den dominerende energibæreren til oppvarming av næringsbygg og boliger. Men også biobrensel er en betydelig energibærer i kommunen. Det er sannsynlig at elektrisitet også i fremtiden er dominerende energibærer til oppvarming i kommunen. Det produseres energi fra vannkraft i kommunen. Produksjonen er ca tre ganger større enn forbruket i kommunen, og man er på den måten selvforsynt med energi. Det er 12 yrkesbygg med vannbåren varme i kommunen, og ca 6 % av alle boenheter har varmbåren varme. Det er fjernvanne i kommunen hvor hovedparten produseres på bioenergi. Som vist i figurene til høyre, har stasjonært energibruk (all energibruk utenom transport) økt i perioden Det er forbruk av elektrisitet som har økt mest. økningen i forbruk er mest knyttet til husholdning og tjenesteytende næring. Ca 70 % av alt forbruk i kommunen er elektrisk, og ca 20 % er bioenergi. : 30t Husholdningene står for ca 70 % av alt energiforbnik, mens tjenesteytende næring utgjør ca 29%. Elektnsitet Ved, treafaii Diesel, fyringsolje. Fjemerrne Sum side 5

6 Prognoser for fremtidig stasjonært energibruk viser at forbruket vil øke med ca 19 GWh mot år 2020 (ca 2 7 %). Forbruksøkningen knyttes til husholdninger og tjenesteytende næring. Norge - _I ST-fjlke I I i iii il III Tydal Il i II! liii Selbu Malvik II II I I I I Klæbu I I I I I I Skaun Melhus Midtre Gauldal Holtålen Røros Orkdal Meldal - Rennebu - Oppdal Osen Roan III III III Åljord Bjugn III III III I I I I I I I Rissa I II III I I II II :1 Agdenes ørland II! II Frøya Hitra Snillijord Hemne - Trondheim I I I I I Klimagassutslipp fordelt på antall innbyggere, gitt i tonn C02-ekvivalenter per innbygger (2006) CD Det er belyst en del alternative energiressurser i 0 kommunen, hvor de med størst potensial knyttes til skogen og smakrafiverk. C\I C C\i CN C J CS C1 1-Iusholdning 1]enesteyting Primærnæring Fritid Industri Det er anslått at det er mulig å produsere ca 40 GWh (ink enøkpotensial) gjennom alternative energiressurser. I tillegg til dette kommer et potensial fra passiv soloppvamiing Utslipp av klimagasser fra Klæbu kommune utgjorde i 2005 ca 0,6 % av alle klimagassutslipp i Sør- Trøndelag fylke. HH - i-i- Utslippene var ca tonn C02 ekvivalenter, dvs ca 2,3 tonn C02-ekvivalenter pr innbygger. Dette er vist i figuren til venstre. I 2006 sto landbruk for ca 28 % av klimagassutslippene, og trafikk for ca 59 %. Fremskrivning av klimagassutslippene viser at utslippene vil øke til ca tonn C02 ekvivalenter i 2020, og at biltrafikk vil stå for en økende andel. Klimagassutslippene pr innbygger har gått ned, noe som skyldes en sterk befolkningsølming. Om det ikke iverksettes tiltak vil utslippene i 2020 være ca 2,1 tonn pr innbygger. side 6

7 I faktadelen ble følgende sektorer belyst spesielt: Energiforsyning (muligheter og ressurser), husholdning, primæmæring (jordbruk og skogbruk), tjenesteytende sektor, industri, transport og kommunen som byggeier og aktør. Av disse ble de viktigste i forhold til potensielle reduksjoner i klimagassutslipp vurdert til å være kommunens virksomhet som byggeier og aktør, transport- og arealpianlegging, ny fornybar energi, landbruk og kampanjer rettet mot husholdninger. Det er ikke dermed sagt at tiltak mot tjenesteytende sektor eller industri skal neglisjeres, men mer at tiltak mot disse vil bli av informativ art. Faktadelen til energi- og klimaplanen viser et potensial for nye energikilder. Kapittel 3.3. og i viser at følgende nye energikilder er av størst interesse i Klæbu kommune: Småkraftverk, Energiuttak skog (skogbruk) og Biogass. I tillegg kommer realisering av enøk potensial 8000 og binding av klimagassutslipp i skog 4000 (netto tilvekst). 0 I forhold til Norges klimagassregnskap får man ikke godskrevet binding av klimagass i skog, men vi har tatt det med for å vise anslått størrelsesorden. g Potensiell global klimagassreduksjon liiiiiiiii!i! (1) o ci (i, I- Co > (I) 2 w Som beskrevet i faktadelen er skogens tilvekst ca mo/år. Dersom vi legger dette til grunn får vi en netto binding av C02 lik ca tonn vist som klimaskog, dvs ca 1,8 ganger mer enn klimagassutslippene i kommunen i I forhold til denne vurderingen vil de største potensialene for klimagassreduksjon fra nye energikilder i Klæbu kommune være som i figuren over. Som vi ser er binding av klimagasser i skog, skogbruk og mikrokraftverk svært betydningsfull i global sammenheng. side 7

8 VISJON Det er utformet en viljeserklæring som beskriver i hvilken retning kommunen ønsker at utviklingen skal gå i Klæbu kommune med hensyn på energibruk og klimagassutslipp. fl.. fl. fl.. fl fl. fl fl fl. fl. fl. a. fl. fl... fl.. fl.. fl fl flfl.. fl. fl fl. fl fififi fl fl fl fl fl fl fl fl fl fl fl fl fl fifi fl fl fl fl fl fl fl fl fl flflflflflfl fl, : Klæbu skal være en kreativ og handlekraftig kommune. Miljøbelastningene skal reduseres, og : kommunen skal utvikles innenfor naturens bæreevne. Dette skal skje med grunnlag i nasjonale : forpliktelser innen klima og energi. : flflflhfl eflflflflflflflflflflflflflflflfl fliaflflflflflflflfl flflflflflflflflflflfl flflflflflflflflflflflflflflfl fl flflflflflfl flfl flflflfl fl HOVEDMÅL ;ii.....fl..fl...fl..flfl.fl.flflflfl..flfl.pi : A. Klimagassutslippene i 2020 skal være 10 % lavere enn utslippene i 1991, dvs. maksimalt : tonnc0 2-ekvivalenter : * B. Veksten i totalt stasjonært energiforbruk skal begrenses : : Totalt stasjonært energibruk for hele kommunen skal være maksimalt 82 GWh i 2018 (ca 10% reduksjon). Energibruk : i kommunale bygg skal reduseres med minimum 0,5 GWh innen 2013 (ca 10 %). Totalt i kommunen skal det være 2,5 GWh mer vatmbåren varme i 2020 (ifht. 2006). : : Innen 2012 skal Klæbu kommune ha fylkets laveste energiforbruk pr ru2 i sin bygningsmasse. I fl fl fl fl fl fl fl fl fl fl fifi fifi fl fl fl fl fl fl fl fl fl fl fl fl fl fl fl fl fifi fl fl fl fl fl fl fl fl fl fl fl fl fl fl fl fifi fl fl fl fl fl fl fl fl fl fl fl fifi flfl fl fl fifi fl fl fl a fifi fl * ST-Jj lke legger opp til en klimagassreduksjon på 30 % lavere i 2020 enn Kommunen mener at målsettingen om 30 % lavere enn 1991 erfor ambisiøstfor Klæbu, og vil iførste omgang konsentrere seg om et lavere mål. For å sikre kontinuitet i arbeidet med energi- og klimaplan er det en forutsetning at arbeidsgruppe for energiog klimaplan møtes årlig for å synliggjøre og prioritere energi- og klimaplanarbeidet i økonomiplan og årsmelding (iverksatte tiltak m.m.). Innspill og prioriteringer fra arbeidsgruppen utarbeides i god tid før økonomiplan, og behandles politisk. I 2012 og i 2016 skal status på klimagassutslipp vurderes og ytterligere tiltak for å nå målene skal settes inn om nødvendig. Dersom målet om klimagassreduksjon ikke nås, vil Klæbu kommune kjøpe klimakvoter inntil målet er nådd. STRATEGIER Iflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflflfluflflflflflflalflaflflflflflfllflflfl : Følgende strategier/innsatsområder er valgt for å nå hovedmålene: : 1. Kommunens virksomhet som byggeier og aktor : 2. Transport- og arealpianlegging : 3. Landbruk : 4. Kampanjer rettet mot husholdninger og bedrifter : :. Klimatilpasning r i i i i.. side 8

9 2008, veileder Energi- og Klimaplan Klæbu kommune STRATEGI!: KOMMUNENS VIRKSOMHET SOM BYGGEIER OG AKTOR Kommunen har en særdeles viktig rolle som aktør og byggeier, ikke bare i egen virksomhet men også som et forbilde. Eksisterende virksomhet bør gjennomgås slik at energibmken og klimagassutslippene blir så lave som mulig. Dette gjelder ikke bare ved eksisterende virksomhet men også i nye virksomheter. Det er mange hensyn som må tas ved nybygging/større rehabiliteringer av kommunale bygg om en ønsker å sikre at en ivaretar krav til energiøkonomiserende løsninger, godt inneklima og minst mulig påvirkning av det ytre miljø. I tillegg til å vite hva kommunen må ta hensyn til, skal en også vite når i en nybyggings /rehabiliteringsprosess det bør fokusere på de forskjellige ting. Dette arbeidet bør derfor prioriteres. Skal Klæbu nå målene for effektiv energibruk i egen bygningsmasse må det utformes en overordnet energipolicy, en målsetting, en strategi og ikke minst en konkret handlingspian for å nå målene. Det bør utarbeides en kravspesifikasjon for nybygging for å sikre at de bygg hvor kommunen skal være driftsansvarlig/betale driftskostnadene i mange år framover, bygges slik at det gir muligheter for energiøkonomisk drift, samtidig som en sikrer at offentlige krav oppnås. Stiller man krav tidlig i byggeprosessen kan også store deler av ansvaret for at et bygg blir bygd energiøkonomisk flyttes fra kommunen til entreprenør. Kommunen må beskrive funksjonskrav for energi allerede i prosjektidé fasen. Dette gjøres svært sjelden. Grunn til dette kan være flere, en er ofte manglende kompetanse rund energieffektiv drift av bygninger samt hva som kreves av systemløsninger og tekniske anlegg. Det er en fordel både for kommunen/byggeier, arkitekt, forprosjektgruppen og evt. leietakere at funksjonskrav stilles så tidlig som mulig i et prosjekt. Når målsettingen er klar må en ha en strategi og handlingsplan for å nå målene. Det er viktig at kommunen tidlig i prosjektet kommer med sine krav/innspill til arkitekt/prosjektlederfirma og til de rådgivende konsulenter. Dette må gjøres før en starter med utarbeidelse av anbud, og må følges opp i hele anbudsperioden fram til anbud sendes ut. Når anbud er utsendt og entreprenør valgt vil de fleste endringer være mye dyrere enn om ting gjøres riktig første gang. Dette er nærmere omtalt i faktadelen (kap. 5.6). En gjennomgang av forbruk ved kommunale bygg viste at det er et stort behov for en nærmere vurdering av sparepotensialet og enøktiltak. I forhold til normtall er det, i perioden 2005 anslått en mulig besparelse på ca 1 million kroner ved Rådhuset. Energy Performance Contmcting (EPC) er en modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak i eksisterende bebyggelse med garantert besparelse - energisparekontrakt. EPC innebærer at en ekstern aktør, en energientreprenør, står for gjennomføringen av avtalte energitiltak. Gjennom en resultatavtale garanteres besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Kapasitet, både når det gjelder tid og kunnskap (om både energi og innkjøp), er ofte barrierer i kommunen. EPC er et godt og sikkert verktøy for kommunene for å gjennomføre tiltak for energieffektivisering i egne bygg. EPC samt maler for anbudsdokument/kontrakt er utarbeidet og finnes tilgjengelig. EPC er en konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring ihht lov om offentlige anskaffelser. Kommunen har som mål å ha laveste energiforbruk pr m2 i sin bygningsmasse i fylket. Som vist i faktadelen krever dette noen tiltak, særlig på bygg innen helse, barnehage og på rådhuset. For å nå målet må energibruken i rådhuset reduseres med nesten 50 %, helse- og omsorg med ca 35 % og bamehagene med ca 16%. side 9

10 Ny fornybar energi I Norge har vi hatt tilgang på billig vannkraft i lang 100 % tid, noe som blant annet har ført til at de aller fleste bygg som er satt 90 opp bruker strøm til oppvarming. 0/ Som figuren viser er ca 69 % av all energibruk til oppvarming av bygninger i Norge, knyttet til 70 Jo strøm. I Sverige utgjør samme type oppvarming 60 % bare 24 %, og i Danmark bare 5 %. 50 % 40% Norske myndigheter har i lang tid arbeidet for at 30 % man skal minimere bruken av elektrisitet til 20 % oppvarming av bygninger. Dette fordi man vil 10 % frigjøre elektrisk energi (som er en 0 % knapphetsressurs) til andre formål Norge Srige Danmark Finland Island Den elektrisiteten som frigjøres kan i teorien Fjernvarme i Bio eksporteres til Europa og blant annet erstatte strøm i Olje u Gassi (other) Elektrisitet produsert på kulikraft. Sett i en større sammenheng bør man arbeide for å bli mindre avhengig av elektrisk energi, særlig til oppvarming. Det bør derfor satses på lavere forbruk, økt energifieksibilitet og bruk av alternative energikilder. Dette vil være positivt både lokalt og nasjonalt, gjennom bedre miljø og mindre press på utbygging av nye vassdrag. Dersom man tok i bruk de ulike energikilder som beskrevet i kapittel 3.3. i faktadelenog realiserte enøk potensialet, ville kommunen bidra med ca 38 GWh ny elektrisitet til Europa. Om vi legger miks UCPTE til grunn (se kap i faktadel) ville dette gi en global klimareduksjon på ca tonn C02-ekvivalenter. Dette er ca 1,8 ganger mer enn hva Klæbu kommune hadde av klimagassutslipp i år Kommunen har som mål å få til 2,5 GWh mer vannbåren varme. En eventuell sterkere fjernvarmesatsning fordrer at man har bygg med vannbåren varme som er lokalisert i sentrale områder. Kommunen bør derfor legge til rette for at eventuelle nye bygg eller bygg som rehabiliteres vurderes med vannbåren varme. side 10

11 Kostnad 1, Energi- og Klimaplan Klæbu kommune Tiltak 1.1 Kommunen som byggeier Nr. Beskrivelse - (kr) Fremdrift Nye bygg eller eksisterende bygg som rehabiliteres i kommunal regi, skal vurderes bygd/rehabilitert etter passivhusstandard Benytte års- og levetidskostnader som et element ved vurdering av alternative løsninger og egne byggeprosjekt._ordinært budsjett. 20 Fase ut eksisterende oljekjeler på Sørborgen skole og ungdomsskolen, og ta i bruk fomybar energi fra fjemvarmeanlegg eller lokale energisentraler basert på ny fornybar energi. Energibærer (bioenergi) til Sørborgen området skal ut på anbud 2010, byggestart og drift 2 8 mill forventes i Feriestengte skoler og bamehager (dette vil gi reduserte energikostnader) Gjennomføre ennkanalyse etter EPC modell ved rådhus og sykehjem. (eks evt investeringer, kun analysekostnader) Rådhuset, gammel del av sykehjemmet, kulturhuset, Klæbuhallen og Rydland barnehage skal 6 tilknyttes sentral driftsstyringsanlegg (elektriske anlegg, vannbårne anlegg og 0,8 mill ventilasjonsanlegg). Automatisk slokking av lys i kommunale bygg (tilbud gitt av CTM-system på rådhuset (eks 7 kjeller) og foajé i Kulturhus. Kostnad er kun knyttet til dette). Tiltaket er avhengig av tiltak 3.1.5_og_avventer resultat fra dette før det evt gjennomføres Sørborgen skole etterisoleres (noe gjenstår) Klæbu ungdomsskole: skifte av vinduer, etterisolering, VVS. 6 mill Fase ut eksisterende oljekjel ved Tanem oppvekstsenter, og ta i bruk fornybar energi fra lokal energisentral_basert_på_ny fomybar energi. mill 2015 betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. I løpet av 2009 har kommunen finansiert og iverksatt to tiltak som vil føre til en reduksjon i utslipp av klimagasser. Dette er energiøkonomisering av fyrrom og ventilasjonsrom ved Klæbu ungdomsskole og Sørborgen skole. Disse er ikke med i tabellen over. Det er mulig å søke om støtte bl.a. hos Enova for tiltak 3.1 nr 3, 5, 6, 7, 8, 9 og 10. Størrelse på støttebeløp er ukjent og avhenger bl.a av energireduksjon som tiltaket utløser. Kommunen må imidlertid regne med å finansiere mellom 60 og 75 % på egen hånd. 1.2 Kommunens rolle etter pbl Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift Boligprosjekter større enn 10 boliger eller mer enn 500 m2 plasseres og utformes med hensyn til I energieffektivitet og fleksible, miljøvennlige energiløsninger. En utredning skal foreligge ved behandling av detaljert reguleringsplan. 2 Ta i bruk utbyggingsavtaler og gå i en aktiv dialog med utbygger ved planlegging av nye byggefelt. Avtaler og vilkår følger byggesaksbehandlinger Forbildeprosjekt lavenergihus/passivhus i Gjellan-Trøåsen Benytte tre som materiale i nye bygg i størst mulig grad (minimere bruk av stål/betong/andre materialer med store klimagassutslipp) Sørge for at nye utbyggingsområder utredes med minst ett alternativ til elektrisk oppvarming forhåndskonferanser etter plan- og bygningsloven informere utbygger om kommunens energimål, og hvordan man kan ta energihensyn og aktuelle energiløsninger. Sjekkliste/rutine utarbeides. - betyr at kostuader tas over ordinært budsjett. side 11

12 2010 Energi- og Klimaplan Klæbu kommune 1.3 Innkjøp og forbruk i kommunen Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift Ved innkjøp eller leasing av nye biler i kommunal regi, skal man vurdere elbil eller hybridbil fremfor dagens bensin/diselbiler I gatebelysning i kommunal regi skal det benyttes energisparende pærer der det er mulig Kommunen skal ha en aktiv strategi for å endre overordnede rammevilkår, dvs, blant annet fremme 3 overfor fylkeskommunen et ønske om å skjerpe miljøkravene i den fylkeskommunale itmkjøpsordning. 4 Etablere 6 lade punkt for elbiler. Fått tilskudd fra Transnova på kr til tiltaket Alle kopimaskiner skal ha tosidig utskrift og svart/hvitt som standard Minst 30 % av all mat som serveres i forbindelse med kommunal virksomhet skal være kortreist og.. gjerne økologisk produsert. Fra2Oll betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. 1.4 Klima og energiundervisning i skole og barnehage Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift Det skal undervises i emnet energi- og klima i skolene og barnehagene. Tanem skole og Sørborgen skole blir Regnmakerskoler Etablere Grønt flagg ved skolene i Klæbu. Grønt Flagg er norsk betegnelse på den internasjonale 2 Eco-Schools ordningen. Målet med Grønt Flagg er å stimulere bamehager og skoler til å styrke 1200 kr undervisning for bærekraftig utvikling. Det er nå nærmere 700 bhg og skoler som deltar i Norge pr skole urere d i ( internasjonalt i 44 land). For å komme i gang skal bhg/skolen fylle ut et registreringsskjema pr år og en miljøhandlingsplan. Trondheim kommune har en meget omfattende Grønt Flagg aktivitet. betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. 1.5 økt_kompetanse_i_kommunen Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift i Kommunens virksomhet skal sertifiseres etter miljøfyrtåm. I 2010 skal rådmannens stab sertifiseres Kursing og sertifisering av teknisk personell i energioppfølging (EOS), sentral driftskontroll (SD), forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), ventilasjon, varme og sanitær (VVS) med mer Kurs i øko-kjøring for alle ansatte. Kostnader forbundet med dette er en samling med simulator. 3 Priser ligger på ca kr 5000 for 2 timer teori!trening med 15 deltagere. Det foreslås ca 30 personer på kurs_i_2011_(kommunale_biler)_og_ca_200_personer_i_2012. betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. side 12

13 Klæbu. Energi- og Klimaplan Klæbu kommune STRATEGI 2: TRANSPORT- OG AREALPLANLEGGING Pendlingsaktiviteten i regionen er økende og med bakgrunn i dagens situasjon har kommunen, i samarbeid med de ulike transportaktører, forsøkt å vurdere ulike alternative løsninger som kan bidra til lavere C02- utslipp. Transportsektoren sto for 61 % av klimagassutslippene i Klæbu i 2007, og av dette utgjorde personbiltrafikken 74 % og lastebil/buss 26 %. Det resterende utgjøres av landbruksmaskiner, snøscootere m.m. Å øke den relative andelen av biler med lavt drivstofforbruk kan være et effektivt tiltak for å redusere utslipp fra vegtransporten. Dette gjelder når institusjoner eller enkeitpeisoner bevisst velger drivstoffgj errige biler ved nykjøp. Samtidig vil en generell fornyelse av bilparken føre til lavere utslipp av C02, hvis en slik fornyelse ikke fører til en større total bilpark. Energiforbruket ved kollektivtransport er normalt lavei enn ved bruk av privatbil. Transportselskapene og kommunene i regionen vil kunne legge til rette for et bedre tilbud til innbyggerne enn hva som er tilfellet i dag. I tillegg vil disse tiltakene ha positive effekter for lokalmiljøet og trafikksikkerheten. Plan- og bygningsloven er et av de mest langsiktige klimavirkemidlene en har. Loven gir kommunene ansvar for arealpianlegging og tilrettelegging av transportsystemer. Arealpianlegging etter plan- og bygningsloven vil kunne bidra til tjenester i sammenheng med kollektivtrafikktilbudet. Loven gir også kommunene mulighet til å regulere parkering og utvikle gang-, sykkel- og turveier. Virkningen av de enkelte tiltakene i transportsektoren er små på kort sikt. Det er derfor viktig å se transportsektoren i et helhetlig og langsiktig perspektiv. For at kommunen skal nå sine hovedmål må klimagassutslipp fra transport reduseres med minimum 15 % i 2020 i forhold til 2007, dvs, ca 1400 tonn. Dette tilsvarer ca 17 turer pr person tur /retur Trondheim I tillegg til tiltakene i dette kapitlet kommer noen tiltak mot kommunen som aktør og mot husholdninger som også vil føre til redusert bilbruk. Dette er blant annet informative tiltak, og fokus på kjøring i kommunal regi. Det forutsettes også en. fl fl. fl. fl fl... I fl fl... fl.. : Utslipp fra privatbiler i Klæbu kommune : : utgjorde i 2007 ca tonn C02- : : ekvivalenter. Det er ca 0,8 tonn pr : person, noe som tilsvarer at hver person : kjører ca 56 ganger tur/retur Klæbu : : Trondheim pr år. :... fl. fl fl. fl. fl fl fl fl. fl fl fl.... fl... fl fl.. fl...fl...fl...ifl...fl.fl... fl fl : Målet nås dersom alle lar bilen : stå og tar bussen 17 ganger i løpet av et år. : drahjelp gjennom statlige virkemidler som fører til en endring i kollektivtrafikk og bilparken. Summen av dette vi vil føre til at Klæbu kommune vil nå sin målsetting om reduksjon i klimagassutslipp fra transportsektoren. I fl fl fl fl fl fl fl I fl fl fl fl fl fl fl fl fl fl fl II side 13

14 Trondheim Energi- og Klimaplan Klæbu kommune Tiltak Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift Samordnet areal- og transportplanlegging i kommuneplanen i hht interkommunal arealpian (IKAP) 2009 og føringer i egen kommuneplan. i Vekst i og ved sentrum, men fortsatt noe utbygging på Tanem, og forsiktig utbygging i andre deler av kommunen Tett utnytting og fortetting. Næringslokaliserting_ut fra_hensynet_til_minimal_transport. 2 Motivere barn til å gåjsykle mer. Gjennomføres ved hver skolestart med oppfølging gjennom skoleåret. Fra 2010 Holdningsendring og opplysning til foreldre når det gjelder bringing og henting av barn på skolen. Informasjon fra skolen. Det er sunt for barna å gå! Gjennomføres ved hver skolestart med oppfølging gjennom skoleåret. Ansvar: Skolene. Fm 2010 (Traflkksikkerhetsplan ) Dialog med fylkeskommunen, Team trafikk og Klæburuta for å bedre kollektivtilbudet i kommunen. Tilrettelegge bedre for myke trafikkanter 5 Utarbeiding av reguleringsplan for Sørborgen (2010). Gjennomgang av trafikkfarlige skoleveger. (Trafikksikkerhetsplan ) For_andre_sikkerhetstiltak_vises_det_til_denne_planen. 6 Gang- og sykkelveg Sentrum - Lyskiett. 7 Gang- og sykkelveg Tanemkrysset grense. Eget prosjekt betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. side 14

15 STRATEGI 3: LANDBRUK Det er viktig å merke seg at landbruket utgjør mye av løsningen på klimaproblematikken, gjennom opptak i skog og myr men også ved å utnytte alternative fornybare energiressurser. Landbruket er viktig innen produksjon av ny fornybar energi, og innen matproduksjon. Dette blir enda viktigere i fremtiden... I.. II I B a i i i : Viste du at kua slipper fra seg ca 11 tonn med gjødsel per : Landbrukssektoren sto for 25 prosent av år. Det er mye energi i den møkka, og den kan utnyttes. : klimagassutslippene i kommunen i 2007, men bare en liten andel av energiforbruket. Det er hovedsakelig lystgass og metan som utgjør klimagassutslippene fra jordbruket. Lystgassutslipp er knyttet til gjødselspredning, erosjon, jordavrenning/flom, restavlinger, myrdyrking. Metanutslipp omfatter husdyra, lagring og spredning av gjødsel, tett jord (jordpakking/myr, brenning av biomasse). En liten andel C02-utslipp er knyttet til bruk av fossil energi og nedbryting av organisk materiale i jord. Flere undersøkelser viser at økologisk landbruk gir lavere utslipp per arealenhet enn konvensjonell drift bl.a. fordi energiforbruket er lavere. Dette skyldes: Ingen bruk av lettiøselig kunstgjødsel. Ingen bruk av kjemiske sprøytemidler Begrenset bruk av langtransportert fôr Bruk av lokale og fornybare ressurser, kortreiste matvaresystemer. CO2 En ku raper noe som ut av Klæbu kommune anser det som riktig å fokusere på reduksjon av klimagassutslipp fra landbruket gjennom tiltak som berører drift. Landbruket må gjøre tilpasninger til et endret klima, og landbruket må fungere som virkemiddel mot klimaendringer. Viktige elementer er utslipp og binding av klimagasser fra landbruket, binding av karbon gjennom bærekraftig skogbruk, og mer bruk av trevirke og satsing på bioenergi. Slik det er i dag ikke Norge godkjent binding av skog som et klimatiltak. Som beskrevet i faktadelen er netto binding av C02 i Klæbu kommune ca tonn, tilsvarende ca 1,5 ganger mer enn klimagassutslippene i kommunen i Det er gjennomført et åpent møte hvor næringen kunne komme med innspill på mulige tiltak for å redusere klimagassutslippene. For at kommunen skal nå sine hovedmål må landbruket redusere sine klimagassutslipp med ca 20 %, dvs ca 600 tonn. Tiltak Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift Tiltak i energi- og klimaplan skal benyttes aktivt som et ledd i KSL og miljøplan i landbruket. Stimulere til økt kunnskap om gjødselpianlegging 1 Informere om alternative spredeteknikker av husdyrgjødsel og tilskuddsordninger. Stimulere til at flere samvirke/gårdbrukere går til innkjøp av nytt og mer effektivt spredeutstyr for gjødsel (innebærer også økonomisk stimulans). Kartlegge kapasitet på eksisterende gjødselsiager, og vurdere hvordan dette kan utnyttes optimalt (2010). Informasjon og gårdsbesøk hvor gårdbrukerne får innspill på hva de kan gjøre for bedre klima/miljø. Dette er et samarbeid med landbruksrådgivningen, 2 og vil omfatte et vist antall områder/bruk. Noe av kostnadene dekkes inn med egenandel fra gårdeiere som vil ha tilbudet. Kostnad ca 6000 kr 2015 pr bruk. Det er ca 40 bruk i kommunen. Det søkes om eksterne midler (SMIL midler el.) 3 Ved bortleie/salg av Iandbrukseiendom prioriteres nabobruk Delfinansiere pådrivestilling i Nidaros skogforum med sikte på klimavennlige tiltak Kartlegging av områder egnet for uttak av biobrensel i Klæbu betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. fr side 15

16 STRATEGI 4: KAMPANJER RETTET MOT HUSHOLDNINGER OG BEDRIFTER Husholdninger og enkeltpersoner er en viktig nøkkel i arbeidet med redusert energibruk og utslipp. Transport, mat og bosted er viktige momenter for en husholdning. Kommunen er viktig aktør som rådgiver, nettverksbygger og tilrettelegger med fokus på viktige miljøkonsekvenser. rnagassutslipp i 07 utgjorde 2,3 ipriinbyggei Klæbu kommune skal bruke tilgjengelige virkemiddel i plan og bygningslov i forbindelse med etableringer og reguleringsendringer i byggefelt. Tiltak for dette finnes under kommunen som byggeier og aktør. I forhold til klimagassutslipp fra husholdninger ønsker kommunen først og fremst å arbeide med tiltak for bevisstgjøring fl 1 fl ihiflfl : i 2007 produserte hver enkelt : : innbyggeriklæbu ca 280 kg : avfall. Det er særlig innen områdene transport, energibruk og avfallsminimering at hver enkelt innbygger kan gjøre en forskjell. Fokus på kjøp av kvalitetsvarer som varer lengre, og redusert bruk av emballasje er viktig. I tillegg til de direkte utslippene kommer indirekte utslipp som følge av produksjon av mobiler; MP3 spillere, fiatskjermer m.m. I følge forbruksstudier utført av industriell økologi ved NTNU og SSB utgjør disse indirekte utslippene ca 50 % av norske husholdningers totale CO2 utslipp. For at Klæbu kommune skal nå sine klimamål, må utslippene fra husholdning reduseres med ca 150 tonn C02 ekvivalenter. Dette betyr at hver enkelt innbygger må redusere sine klimagassutslipp med ca 23 kg C02 ekvivalenter. I 2007 utgjorde utslipp fra husholdningene ca 77 kg pr person (utslipp fra transport kommer i tillegg). fl fl fl fl a fl fl fl fl fl I fl fl I : Viste du at dersom alle husstander i Klæbu reduserte : energibruken med 10 %, ville klimagassutslippene reduseres med ca 190 tonn. Om denne elektrisiteten ble : eksportert til Europa ville de globale klimagassutslippene : reduseres med ca tonn CO2 ekvivalenter. :...fl...fl...fl... HVA ER Dlii BIDRAG! Tiltak Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift 1 etablere og vedlikeholde informasjon om energi- og klima på web motivere innbyggeme til å benytte park & ride anlegget i sentrum, sykle og samkjøre etablere tilskuddsordning for utskiftning av gamle vedovner til nye rentbrennende ovner, slik 3 at partikkelutslipp/svevestøv og ufullstendig forbrenning reduseres med minst 50 % av beregningen vist i faktadelen. Begrenset til kr 1000 til 20 husstander pr år. 4 samarbeid med Envina for å initiere kurs i hjemmekompostering. Fra 2010 stimulere flere innbyggere til å si nei takk til uadressert reklame, ved å sende ut nei takk klistremerker sammen med en kort_veiledning samarbeid med Envina om å etablere miljøstasjon Kommunen skal sammen med Envina vurdere bedre innsamlingsordning for spesialavfall Oppfordre_bedrifter i_klæbu_til_miljøsertifisering betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. side 16

17 STRATEGI 5: KLIMATILPASNING I løpet av de siste hundre årene har temperaturen på jorda steget med 0,74 grader. Mesteparten av denne økningen har kommet de siste 30 årene. Nedsmeltingen av havisen i Arktis skj er også raskere enn forventet. Selv om vi skulle lykkes med å få til betydelige reduksjoner i de globale utslippene av klimagasser på kort sikt, vil klimaendringene forsterke seg utover i dette århundret. Det er derfor nødvendig å tilpasse seg de klimaendringene som kommer. Definisjonen på klimatilpasning som både FNs Klimapanel og nasjonale myndigheter legger til grunn er den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkludert klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle skader, dra fordeler av mulighetene, eller håndtere konsekvensene. Til nå er det få kommuner og regioner i Norge som har tatt inn over seg forventede klimaendringer og hvilken betydning disse bør ha for kommunal planlegging. På statlig nivå er det igangsatt et arbeid med å utarbeide strategier for å klimatilpasse Norge. I dette ligger også at staten vil bidra aktivt til kompetanseoppbygging i kommunene på dette området. Det er her spesielt behov for regelve± og retningslinjer for hvordan kunnskapen om forventede klimaendringer skal oversettes til kommunal myndighetsutøvelse. Hvor omfattende klimaendringer skal vi planlegge for og hvilken tidshorisont skal vi legge til grunn? Det er betydelig usikkerhet om hvordan klimaendringene vil slå ut regionalt og lokalt. Modellene blir stadig bedre. Det er ikke gjennomført noen modellering av klimaendringer i Klæbu, men studier som er gjort i Trondheim viser følgende klimaendringer mot år 2100: Årlig gjennomsnittstemperatur øker med ca 2,5 C Havnivået stiger med ca 42 cm mot år 2100 (7 cm i 2050) Årsnedbør for perioden vil være ca 20 % høyere enn for perioden (økningen kommer i hovedsak som regn) Færre dager med snødekke Flere dager med ekstremnedbør og økt fare for erosjon, flom og skred Effekter på biologisk mangfold Det er behov for en mer grundig forståelse av Klæbu kommune sin klimasårbarhet. Et viktig tiltak blir derfor å kartlegge dette. Arbeidet bør koples opp mot de erfaringer man har i Trondheim, og bør omfatte naturlig sårbarhet som havstigning, ekstremnedbør, flom og skred. Tiltak Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift Kartiegg klimasårbarhet mht. ekstrem nedbør, flom og skred. Tiltak utredes. Jfr. overordnet ROS-analyse. Ordinært budsjett Overvannshåndtering som ivaretar regnflommer og rasfare/utglidninger pga klimaendring skal vurderes i alle reguleringsplaner Tiltak for håndtering av ekstremnedbør skal vurderes i Hovedplan for avløp Sikringstiltak for å hindre erosjon i bekkedaler (kvikkleireprosjektet). Eget budsjett side 17

18 0 - ZZ Energi- og Klimaplan Klæbu kommune TILTAKENES EFFEKT PÅ KLIMAGASSUTSLIPP I KOMMUNEN Klæbu kommune har som mål at klimagassutslippene i 2020 skal være ca 10 % lavere enn i 1991, dvs at klimagassutslippene ikke skal være høyere enn tonn CO2 - ekvivalenter. Prognosene for klimagassutslipp i 2020 viser en mengde på ca tonn CO2 - ekvivalenter. Det betyr at Klæbu kommune må redusere sine ldimagassutslipp med tonn CO2 - ekvivalenter. I forhold til folketallet i 2020 betyr dette en reduksjon på ca 0,5 tonn pr person. Beregninger viser at tiltakene vil føre til en reduksjon i utslipp av COz - ekvivalenter lik tonn. Dette gir en klimagassreduksjon på ca 22 %. For å nå dette målet er det nødvendig med reduksjon i utslipp fra trafikk og fra landbruk. I tillegg er det nødvendig å realisere enøk potensialet, og deler av potensialet for ny fornybar energi. Figurene under viser hva man vil oppnå i reduksjon av energibruk og klimagassutslipp, dersom foreslåtte tiltak i planen gjennomføres l0000 G) i:o 80 Utvikling i klimagassutslipp c- rn 0 NoO c i r 0 t- O C C- 5 C-5 C 4 C r r r r1 r r (N ( 5 Historisk utslipp prognose uten tiltak pmgnose med tiltak Hovedmål, Klæbu kommune Utvikling i energiforbruk L ZZ E Z1 [E Må1i (10% < 1991) uten tiltak Mobile kilder Prosessutslipp Stasjonær forbrenning med tiltak CN r 0 t- 0 0 r l fl - r c c ri c-1 c- c r- c r c- r c- c historisk forbmk prognose uten tiltak pmgnose med tiltak For reduksjon av klimagasser i Klæbu kommune er 45 % av effekten fra tiltakene knyttet til trafikk, 29 % til landbruk/avfall og 26 % til stasjonært energibruk. De foreslåtte tiltak vil også føre til en reduksjon i utslipp av lokale gasser som NOx, S02, CO og partikler/svevestøv. side 18

19 Verdisetting av klimagassutslippene i Klæbu kommune. Markedet for Carbon Emission allowanses og Carbon Credits er en konsekvens av Kyotoprotokollen. Ordningen dekker både utviklingsland og industriland. Bare industriland har forpliktet seg i henhold til Kyoto protokollen med hensyn til bindende utslippsieduksjoner av drivhusgasser. Med bakgrunn i dette innførte Europa parlamentet et direktiv (2003/87/EC) hvor de etablerte et regime for utslipp av drivhusgasser og utslippstillatelser (EU ETS). I tillegg til regionale muligheter for å handle C02 kvoter finnes også andre muligheter for handel med C02 kvoter under Kyoto protokollens fleksible mekanismer. Dette er CDM (Clean developement mechanism), JI (Joint Implementation) og AAU s (assignment amount units). Alle disse mekanismene kan i teorien bli brukt av Klæbu kommune. En European Union Allowance (EUA) er det offisielle navnet på utslippskvote for land innenfor EU i tillegg til bl.a Norge. En EUA gir eieren av kvoten en rett til å slippe ut drivhusgasser tilsvarende ett tonn CO2 ekvivalenter. Det er slike kvoter som handles bl.a på Nordpool. Kvotene omsettes på en børs lik alle andre børser. Prisene blir fastsatt av tilbud og etterspørsel. Figuren viser hvordan prisene på C02 kvoter (for årene var prisen på en utslippskvote handlet på Nord Pool ca. 240 kroner. Siden den gang har prisene på utslippskvoter falt jevnt og var ved årsskiftet rundt 160 kr. I månedsskiftet januar/februar 2009 har de falt ytterligere og nærmer seg nå 100 kr. Hovedgrunnen til denne prisreduksjonen tilskrives redusert aktivitet i Europeisk industri, noe som gir en større tilbudsside for salg av utslippskvoter. Det er ventet at kvote prisen vil stige opp mot 600 kr/tonn. 2011) varierte gjennom Sommeren Kvotehan del C j D D D Ç ( 4 C 4 C (D. Uke Dersom vi legger forventet kvotepris til grunn: har klimagassutslippene i Klæbu (år 2020) en prislapp på ca 8,4 millioner kr. er verdien på beregnet nødvendig reduksjon av klimagassutslippene (2020) ca 1,8 millioner kr. har reduksjonen av globale klimagasser fra alternative energikilder (UCPTE) en verdi på ca 13,8 millioner kr. side 19

20