F-11b PREMISS Krav til systematisk ferdigstillelse

Transkript

1 VEA SYKEHJEM byggetrinn II F-11b Krav til systematisk ferdigstillelse 1 Formulering av oppgaven Definere prosesser, ansvar og hvilke dokumenter og prosedyrer som skal utarbeides og gjennomføres i de ulike faser i prosjektet. Sammendrag: Systematisk ferdigstillelse er en rekke av prosesser som skal sikre riktig kvalitet på anleggene i bygget. I denne sammenheng legger en særlig vekt på anlegg/systemer som har grensesnitt mot andre anlegg/systemer i andre entrepriser for å sikre en riktig systemintegrasjon, men de samme prinsippene gjelder også for systemer innen den enkelte entrepriser. Flere av prinsippene gjelder også rene byggetekniske elementer. Separate "frittstående" systemer uten tydelige grensesnitt eller der grensesnittene er mer av triviell art/standard utførelse kan unnlates der dette ikke har konsekvens for framdriften og/eller ferdigstillelse. Overordnet mål er å få feilfrie anlegg ved overtakelse som fungerer etter intensjonen og brukernes forventninger. Følgende er viktige milepæler. Planlegging/prosjektering Kontrahering Oppstart bygging Bygging Kontroll Testing Overtakelse Prøvedrift I dette notatet er begrepet "grensesnitt" ment som tekniske grensesnitt mellom flere system som har signalutveksling og/eller overføring av energi, vann, luft ol. Byggherren har her særlig vekt på slike grensesnitt mellom de ulike entrepriser da grensesnittene innenfor de ulike entreprisene skal håndteres av entreprenøren selv, men prinsippene innen planlegging, kontroll, testing, overtakelse og prøvedrift gjelder også her. Revisjon Revisjon nr Endret tittel tja jhk Entreprenørversjon tja Dato Antall sider rapport (+appendix) Utarbeidet Kontrollert Godkjent Saksnr. Dokumentnr. Filnavn 14/1402 F-11 b

2 1 FORMULERING AV OPPGAVEN INNLEDNING HENSIKT OG OPPBYGGING PROSESS FOR SYSTEMATISK FERDIGSTILLELSE Hva menes med Systematisk ferdigstillelse og hva inngår i dette? Organisasjon og overordnet ansvar PLANLEGGING OG PROSJEKTERING UTFØRELSE Oppstart sammen med entreprenør(er) Gjennomgang av leveranser Fremdriftsplan Bygging Rapportering av ferdiggrad på systemnivå under utførelsen Fysisk ferdig montert og innregulert Leveranse av dokumentasjon til byggherren TESTING OG VERIFISERING Forutsetninger og grunnlag for tester Testtyper og forutsetninger for gjennomføring Funksjonstest på systemer Integrerte tester Fullskalatest (SAT) Virksomhetstest Testrapporter OVERTAKELSE Opplæring Prøvedrift DOKUMENTLISTE/ANSVARSMATRISE EKSEMPEL PÅ SYSTEMLISTE EKSEMPEL PÅ FUNKSJONSBESKRIVELSE EKSEMPEL PÅ GRENSESNITTMATRISE EKSEMPEL PÅ INTEGRERT FUNKSJONSBESKRIVELSE Side 2 av 17

3 2 Innledning Dette dokumentet bygger på veileder for Systematisk ferdigstillelse utgitt av BA 2015, og er en prosjekttilpasset plan for hvordan systematisk ferdigstillelse skal oppnås i Vea sykehjem trinn 2. Et overordnet mål med Plan for Systematisk ferdigstillelse er at bygget skal være ferdig testet og ha forventet kvalitet og funksjonalitet slik at byggherren overtar bygget til avtalt dato. Videre skal det før overtakelse ha vært gjennomført nødvendig opplæring av brukere og teknisk driftspersonale, slik at anleggene kan driftes mest mulig optimalt. 3 Hensikt og oppbygging Hensikten med dokumentet er å beskrive hvilke prosesser for Systematisk ferdigstillelse prosjektet skal forholde seg til, hvem som har ansvar for å sikre at de ulike prosessene gjennomføres og at alle leveransene kvalitetssikres fra prosjekteringsfasen til driftsfasen. Planen skal beskrive hvilke dokumenter som skal utarbeides og følges. 4 Prosess for systematisk ferdigstillelse 4.1 Hva menes med Systematisk ferdigstillelse og hva inngår i dette? Systematisk ferdigstillelse er en sikkerhet for at prosjektet oppfyller alle funksjonskrav innenfor gitte tids-, kostnads- og kvalitetskrav, planlagt og verifisert gjennom en strukturert prosess som er ledelsesstyrt fra planlegging til overtakelse. Systematisk ferdigstillelse starter ved prosjektoppstart, og er en prosess som går gjennom hele prosjektet. Det handler ikke alene om en avsluttende test, men om veien dit gjennom prosjektmodellens faser og gjennom oppgaver i de ulike fasene for de ulike aktørene. Som Figur 1 viser, er det oppbygging av prosjektets dokumenter for å styre prosessen med systematisk ferdigstillelse, samt nedbrytningen av dokumenter fra prosjektering til bygging som er essensielt i systematisk ferdigstillelse. Figuren viser også denne planens plassering i et slikt hierarki. Nedenfor er angitt overordnet prosess for Systematisk ferdigstillelse for prosjekt Vea sykehjem trinn 2. Forprosjekt/ utredning BH, RI/ARK BH, RI/ARK, ENTR Oppstartmøte/ gjennomgang med entreprenører BH, RI/ARK (ENTR) Event. justering. ENTR (RI/ARK, BH) Detaljprosjektering Kontrahering Produksjon (event. FAT) Egenk ontroll/ egente ster ENRT (RI/ARK,BH) Tverrfaglig egentest ENTR, RI/AR K, BH Event. SAT ALLE ENTR, BH, (RI/ARK) Opplæring Overtakelse, prøvedrift Figur 1 Overordnet prosess. 3 av 17

4 4.2 Organisasjon og overordnet ansvar Prosjektleder for byggherren har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av systematisk ferdigstillelse. Det påhviler prosjektleder å delegere det nødvendige ansvaret og oppgavene nedover i organisasjonen for at prosessene beskrevet i denne planen blir gjennomført på en god måte. 5 Planlegging og prosjektering Dette kapittel inngår ikke i entreprenørenes/tilbydernes versjon av dette dokumentet. 6 Utførelse Her henvises til tabell 6 i kap. 9 vedr. dokumenter som skal utarbeides og ansvar. 6.1 Oppstart sammen med entreprenør(er) Før fysisk produksjon skal det gjøres en tverrfaglig kontroll av underlaget sammen med kontrahert(e) entreprenør(er). Det må omforenes løsninger mellom de prosjekterende og utførende. Hensikten med gjennomgangen er å Få en omforent forståelse av oppgaven Luke bort eventuelle feil og mangler fra prosjekteringsunderlaget Kunnskapsoverføring fra rådgivere til entreprenør Gjennomgang av administrative rutiner i prosjektet Få entreprenør til å sette seg inn i egne arbeider og leveranser og få av entreprenør definert grensesnitt og utarbeidet funksjonsbeskrivelser/integrerte funksjonsbeskrivelser. Bidra i å få etablert en omforent fremdriftsplan på detaljert nivå. Etablere long-lead-items list. (Utarbeides av entreprenør) Basert på kontraherte entreprenørers produkter, utføre mindre revisjoner av funksjonsbeskrivelser, grensesnittmatriser etc. samt optimalisere de planlagte systemenes funksjon. Etablere "Dokument og leveranseplan" for utførelsesfasen Sikre forståelse av Systematisk ferdigstillelse Sørge for oppstart av utarbeidelse av systemlister, grensesnittmatriser, funksjonsbeskrivelser/integrerte funksjonsbeskrivelser som ikke er utarbeidet av prosjekterende, men som skal utarbeides av entreprenørene Gjennomgang av leveranser Etter tilbudsfasen og kontrahering skal det avholdes en gjennomgang for å eventuelt justere funksjonsbeskrivelser og tilhørende testprosedyrer til faktisk tilbudt produkter samt få utarbeidet grensesnittmatriser og funksjonsbeskrivelse/integrerte funksjonsbeskrivelser. Systemenes opprinnelige planlagte funksjoner beskrevet i de prosjekterende funksjonsbeskrivelser/ytelseskrav gjennomgås. Videre gjennomgås entreprenørens funksjonsbeskrivelser og krav til testprosedyrer og gjennomgår dette opp mot produktene/løsningene entreprenørene har tilbudt. Alle grensesnitt sjekkes ut at er ivaretatt med representanter/ systemintegratorer fra aktuelle fag. Eventuelle integrerte funksjonsbeskrivelser gjennomgås på samme måte. 4 av 17

5 Dersom det under denne prosessen avdekkes feil eller mangler i underlaget som medfører behov for revisjon av postbeskrivelse eller funksjonsbeskrivelse, utarbeides endringsliste i tråd med rutine beskrevet i PA-bok. Alle revisjoner skal godkjennes av aktuell fagrådgiver. Dersom det under denne prosessen avdekkes avvik mellom prosjektert løsning og entreprenørs planlagte leveranse, er dette entreprenørs ansvar og risiko. Det er derfor viktig å avstemme kravspesifikasjon mot planlagt leveranse tidligst mulig før leveransen skal finne sted, dvs. at dersom prosjekterende eller byggherren ikke kan fravike kravspesifikasjonene i tilbudsunderlaget skal entreprenør kostnadsfritt tilpasse sin leveranse. Lukking av avvik kan i denne prosessen gjøres ved mindre tilpasninger av funksjonsbeskrivelser og ev. integrerte funksjonsbeskrivelser samt mindre tilpasninger av produksjonsunderlag (tegninger ol.) Fremdriftsplan Kontraktsfestet fremdriftsplan gjennomgås og revideres/detaljeres sammen med utførende entreprenør(er). Milepælsdatoer og sluttfrister skal som utgangspunkt forbli uendret hvis ikke annet blir avtalt under gjennomgangen. Målet er å optimalisere fremdriften i prosjektet for en mest mulig effektiv planlegging, bygging og testing. En viktig øvelse i denne sammenhengen er etablering av «long lead items»-liste for å sikre tidlig leverandørprosjektering og bestilling av fysisk leveranse til riktig tid. 6.2 Bygging Dette prosjektet skal gjennomføres med LEAN bygging/"trimmet bygging". Før en entreprenør starter i et kontrollområde må han sjekke kvaliteten på arbeidet som nettopp er avsluttet av foregående arbeidsgruppe (dersom foregående arbeid har direkte konsekvens eller innflytelse på egne arbeider). Dette gjelder f.eks. kvalitet på vegg før maler starter. Område skal også godkjennes mht. RTB. Entreprenøren gjennomfører kontinuerlig kvalitetskontroll i kontrollområdet, i henhold til definerte sjekklister i kvalitetsplanen. Sjekklister leveres byggeleder minst ukentlig. Ved behov vil entreprenør og byggherre jobbe sammen for å optimalisere sjekklister og rutiner. Underveis i montasjen vil det foregå jevnlige kvalitetskontroller av utførelse: Jevnlig kontroll av utførelse av byggeledelsen, med tilbakemelding til entreprenører. Uanmeldt kontroll utføres av ITB med fokus på grensesnitt Rådgivere gjennomføres fortløpende kvalitetskontroller i løpet av utførelsen. For arbeidene i de første kontrollområdene må oppfølgingen av nødvendige grensesnitt mellom de ulike entreprenørene, entreprenør og prosjekterende følges særskilt opp, og feil i repeterende arbeidsprosesser må lukes bort. For å få "luket ut" disse, skal det utføres en mer omfattende kvalitetskontroll ved prøvemontasjen eller montasjen i første kontrollområde. Målet med denne oppfølgingen er å sikre at underlag og kvalitet på utførelse tilpasses med tanke på null feil, rasjonell fremdrift og tidlig testing. 6.3 Rapportering av ferdiggrad på systemnivå under utførelsen Entreprenøren skal rapportere til byggeleder/itb-ansvarlig når systemene har oppnådd følgende ferdiggrader: 1. System fysisk ferdig montert (ev. også innregulert hvis relevant å inkludere dette) 2. System ferdig innregulert (dersom dette fristilles fra punkt 1) 3. System klar for egentest 4. System klar for tverrfaglig egentest 5. System klar for SAT. 5 av 17

6 6.4 Fysisk ferdig montert og innregulert Ved fysisk ferdigstillelse i ett kontrollområde gjennomfører entreprenør egenkontroll og gjennomfører tester i den grad dette er mulig innenfor kontrollområdet og utbedrer. Byggherren eller hans representanter deltar på befaringer der han anser dette som hensiktsmessig. På dette stadiet skal samtlige anlegg være innregulert og funnet klar for igangsetting og dokumentasjon på gjennomført egenkontroll skal overleveres. Her påpekes at selv om byggherren gjennomfører/deltar på befaringer eller ikke påpeker mangler i forbindelse med befaringer, så er det likevel entreprenørs fulle ansvar at anlegget leveres iht. kontrakt. 6.5 Leveranse av dokumentasjon til byggherren Entreprenøren skal levere avtalte forvaltnings-, drifts- og vedlikeholds-dokumentasjon (FDV dokumentasjon) til byggherren etter hvert som system blir fysisk ferdig. Det er et absolutt krav at FDV-dokumentasjon skal være komplett for et system minst 10 virkedager før funksjonstesting. Etter hvert som kontrollområder blir fysisk ferdig, skal entreprenøren levere "rødstrektegninger" (kladd) som viser eventuelle avtalte avvik fra arbeidsunderlaget. BH bruker prosjekthotell som skal benyttes aktivt også til dette. BH utarbeider egne rutiner for dette. Leveranse rødstrekstegninger til PG JA Gjennomgå krav for FDVdokumentasjon FDV godkjent? (BH) Leveranse FDVdokumentasjon til BH NEI Utbedring feil/mangler Figur 2 Prosess for FDV-leveranse 6 av 17

7 7 Testing og verifisering 7.1 Forutsetninger og grunnlag for tester Overordnet testplan som grunnlag for detaljerte testplaner som utarbeides av entreprenørene: 1. Fabrikktest (FAT) utføres i nødvendig grad for utstyr og systemer før leveranse på byggeplass. Gjelder primært for komplette maskiner og større enheter med kritiske funksjoner. Omfang og dokumentasjonskrav beskrives som prisbærende poster i beskrivelsene der dette er aktuelt. 2. Alle utførende foretar kontinuerlig egenkontroll under montasjearbeidene og sluttkontroll iht. egne prosedyrer (inngår i den enkelte post i de enkelte beskrivelser og prises ikke som egen post under systematisk ferdigstillelse) 3. Alle utførende skal gjennomføre egentester/funksjonstester av sine system tom. sitt grensesnitt mot andre system. Utføres isolert pr. system, men inkludert simuleringer av "avhengigheter" i nødvendig grad. 4. Alle utførende skal gjennomføre felles tverrfaglige integrerte tester der samtlige grensesnitt og systemintegrasjon inngår. Utføres etter at egentester/funksjonstester er gjennomført og systemene funnet i orden. 5. Fullstendig tverrfaglig test (SAT) gjennomføres etter utførende har gjennomført egne tverrfaglige fullskalatester. BH deltar. Utføres etter av fullskalatester er gjennomført og systemene og systemintegrasjon er funnet i orden. 6. Virksomhetstest i prøvedriftperioden. Det påligger entreprenører og entreprenørenes systemintegratorer for hvert enkelt grensesnitt å samarbeide om å utarbeide testplaner. Byggherre eller hans representanter skal involveres og kan komme med sine innspill som skal implementeres i den grad dette er hensiktsmessig. Dersom byggherren har tilstrekkelig grunn for det, kan han eller hans representanter underkjenne testplaner og testprosedyrer. Entreprenørene er alltid ansvarlig for sin egenkontroll med både kontroll av fysisk montert og av ulike funksjonstester innenfor gjeldene kontrollområde og ulike systemer. Det stilles krav til at entreprenørene har utført nødvendige interne og tverrfaglige egenkontroller og testing før byggherren innkalles til testing. Entreprenørene skal etter at all installasjon og egenkontroll av leveransen er gjennomført utføre komplette egentester av sin leveranse frem til grensesnitt mot andre entrepriser. Grensesnitt til/fra andre systemer skal måles (f.eks. styresignal/"utdata") og "inndata" skal simuleres. Når egentester er utført og dokumentert, sendes egenkontrollsjekkliste til byggeleder med varsel om at systemet er klart for tverrfaglig felles egenkontroll. Byggeleder organiserer og kaller inn til test på tvers av entreprisegrensene og entreprenørene utfører så egentester på tvers av entreprisegrensene der alle funksjoner testes. Underlag for testing er testprosedyre som entreprenør skal utarbeide i forkant av byggefase. Testplanen viser hvilke tester som skal gjennomføres, aktuelle deltagere etc. Testplanen vil bli ytterligere detaljert og bearbeidet utover i byggefasen. Byggherren skal ha anledning til å delta på samtlige av de beskrevne testene. Entreprenørens testansvarlig skal derfor innkalle byggherren senest 14 dager før avholdelse av test. 7 av 17

8 Her presiseres at utført test "godkjent av byggherren" ikke på noen måte fritar entreprenørenes ansvar får å levere et komplett anlegg produksjonsunderlager/bruksforutsetningene som er satt. 7.2 Testtyper og forutsetninger for gjennomføring Testregime er utarbeidet for at BH skal kunne overvære tester av bygget og systemene og på den måten bli komfortabel med at disse har funksjonalitet som forutsatt i prosjektet. Testing gjennomføres i henhold til testplan og testprosedyrer som er utarbeidet av entreprenørene. Entreprenørs egenkontroll FDV LEVERANSE OPPLÆRING Varsel «klart for test» Testgjennomføring TEST JA GODKJENT? Endelig utkvittering feil/mangler - Testrapport - Liste over feil og mangler Utkvittering feil/ mangler NEI Figur 3 Prosess for testgjennomføring Som underlag for de ulike tester benyttes entreprenørens kontrollprosedyrer fra egenkontroller i forbindelse med bygging. Tester skal gjøres på alle funksjoner og alle komponenter skal funksjonstestes. Alarmer, signaler, reguleringsalgoritmer mm skal testes. Feiltilstander skal simuleres og ev. manuelle og/eller automatiske backup- løsninger kontrolleres Funksjonstest på systemer Egentest(er) som avholdes på et system med relevant utstyr tilkoblet som dokumenterer at de tekniske ytelsene er iht. kravspesifikasjonen. Anleggene og systemene skal gjennom egenkontroller gjennom montasjen og ved fysisk ferdigstilling gjøres komplett driftsklare og komplett innregulert. Forutsetning for gjennomføring av test: Aktuelt system er fysisk ferdig. Egenkontrollskjema foreligger fra entreprenør. FDV for systemet er levert. 8 av 17

9 Tabell 1 Ansvar ved funksjonstester Funksjonstester PL BL PG ENT Drift Bruker Kontrollere at forutsetningene for test er tilfredsstilt. Følge opp at det meldes «klart for test». D D H Testgjennomføring (D) (D) (D) H D (D) Levere protokoll/dokumentasjon på utført test Gjennomgå protokoll/dokumentasjon på utførte tester Retting av feil og mangler etter test Følge opp retting av feil og mangler fra test D D H Godkjenne test og vurdere testresultat (D) (D) (D) H (D) (D) Roller: H Hovedansvarlig, D Deltakende, PL Kommunens prosjektleder, BL Kommunens byggeleder, PG prosjekteringsgruppen/prosjekterende, ENT Entreprenør(er) H D H H Integrerte tester Tverrfaglige integrerte tester som avholdes på to eller flere sammenkoblede tekniske systemer og dokumenterer at grensesnittene fungerer på tvers av system- og entreprisegrenser. Forutsetning for gjennomføring av test: Systemene som inngår i testen er ferdigstilt, har gjennomgått entreprenørens egenkontroll og bestått eventuelle påkrevde funksjonstester. Tabell 2 Ansvar ved integrert tester Integrert funksjonstest PL BL PG ENT Drift Bruker Kontrollere at forutsetningene for test er tilfredsstilt. Følge opp at det meldes «klart for test». H (D) D Testgjennomføring D D D H D (D) Levere protokoll/dokumentasjon på utført test H Følge opp retting av feil og mangler fra test D D H Godkjenne test og vurdere testresultat (D) (D) (D) H (D) (D) Roller: H Hovedansvarlig, D Deltakende, PL Kommunens prosjektleder, BL Kommunens byggeleder, PG prosjekteringsgruppen/prosjekterende, ENT Entreprenør(er) 9 av 17

10 7.2.3 Fullskalatest (SAT) Det skal utføres en komplett test av utvalgte integrerte systemer i bygget. Fullskalatest gjennomføres før bygget tas i bruk. Ved fullskalatest bør brukere og driftspersonell involveres for å kontrollere og dokumentere at brukers og driftspersonells prosedyrer er tilpasset installasjonene som er levert. Forutsetning for gjennomføring av test: Samtlige funksjonstester og integrerte tester er gjennomført og bestått. Det er her viktig å understreke at dersom testresultatene her ikke han godkjennes, er det pr. definisjon ikke gjennomført feilretting etter forutgående tester. Dersom her oppdages feil ved fullskalatester, kan byggherren underkjenne deler av eller samtlige forutgående tester og kreve nye fullskalatester på entreprenørenes regning. Tabell 3 Ansvar ved fullskalatest (SAT) Fullskalatest PL BL PG ENT Drift Bruker Kontrollere at forutsetningene for test er tilfredsstilt. Følge opp at det meldes «klart for test». H (D) D Testgjennomføring D D D H D (D) Levere protokoll/dokumentasjon på utført test Følge opp retting av feil og mangler fra test D D H Godkjenne test og vurdere testresultat D (D) (D) (D) Roller: H Hovedansvarlig, D Deltakende, PL Kommunens prosjektleder, BL Kommunens byggeleder, PG prosjekteringsgruppen/prosjekterende, ENT Entreprenør(er) H Virksomhetstest Testperiode som avholdes på utvalgte sammenkoblede tekniske systemer som er underlagt prøvedrift og med alt virksomhetskritisk utstyr i normal drift. Disse testene gjennomføres av entreprenør og ev. med deltakelse av brukere og teknisk driftspersonale. Testen skal dokumentere at lokalenes og bygningens funksjon, med alle relevante delsystemer sammenkoblet, fungerer som forutsatt sammen med alt av virksomhetens utstyr i normal drift. Formål er å identifisere ev. avvik mhp. stabilitet og ytelse samt opplæring av driftspersonale og brukere. Andre aktiviteter i perioden er å gjennomgå alarmlogg fra SD-anlegget, oppsett og kontroll av trendlogger for hver anleggstype med hensyn på å dokumentere stabile temperaturer, optimalisere parametere, alarmgrenser o.l. Endringer som gjøres i anleggene skal dokumenteres. Andre aktiviteter i denne test Testene gjennomføres før innflytting og i løpet av prøvedriftsperioden. Forutsetninger for gjennomføring av test: Godkjent integrerte egentester og fullskalatest samt komplett godkjent FDV. 10 av 17

11 Tabell 4 Ansvar ved virksomhetstest Virksomhetstest PL BL PG ENT Drift Bruker Kontrollere at forutsetningene for test er tilfredsstilt. Følge opp at det meldes «klart for test». D D (D) H D (D) Testgjennomføring D D (D) H D (D) Levere protokoll/dokumentasjon på utført test H (D) Gjennomgå protokoll/dokumentasjon på utførte test H Følge opp retting av feil og mangler fra test H H D Godkjenne test og vurdere testresultat D (D) H D Roller: H Hovedansvarlig, D Deltakende, PL Kommunens prosjektleder, BL Kommunens byggeleder, PG prosjekteringsgruppen/prosjekterende, ENT Entreprenør(er) Bruker kan i denne testperioden på egen initiativ gjennomføre egne tester og overlevere for videre behandling hos entreprenør etter samme regime som entreprenørenes virksomhetstester. 7.3 Testrapporter Før prøvedrift kan starte skal alle tester være gjennomført og akseptert. Det skal utarbeides testrapporter for alle gjennomførte tester. Disse skal oversendes alle relevante parter innen 5 dager etter gjennomført test. Testrapport skal ha følgende minimumsinnhold: Gjennomføringsperiode, tidspunkt og varighet Deltagere med angivelse av ansvarsforhold Omfang av test Underlagsdokumentasjon (Systemskjema, funksjonsbeskrivelser, innreguleringsprotokoller, sluttkontroll, etc) Testprosedyre (beskrivelse av testgjennomføringen - hva som ble gjort) Testresultat Mangelliste Dokumentasjon på at feil og mangler er rettet Dersom vesentlige feil og mangler avdekkes under testene (utenfor akseptansekriteriene) skal testen gjennomføres på nytt etter at feil er rettet. Dersom det avdekkes mindre feil og mangler skal disse utbedres innen avtalt frist slik at disse kan kontrolleres. 11 av 17

12 8 Overtakelse 8.1 Opplæring Opplæring skal skje i henhold til opplæringsplanen i prosjektet. En del av opplæringen skal forgå forut for test. Dette gjelder primært teknisk personale som også skal kunne delta i testing. Deretter skal det gjennomføres full opplæring på hele anlegget iht. opplæringsplanen. Det påligger entreprenører og systemintegratorer for hvert enkelt grensesnitt å samarbeide om å utarbeide opplæringsplan. Byggherre kan komme med sine innspill som skal implementeres. Det er viktig at prisbærende poster for dette er medtatt i hver entreprise Opplæringen skal også omfatte bruk av FDV-dokumentasjon (herunder instrukser, bruk av internkontroll osv). JA Innkalle til opplæring i hht opplæringsplan Gjennomføre opplæring Referat fra opplæring OPPLÆRING GODKJENT? (BH) Revidere opplæringsplan Implementere korrigerende tiltak NEI Figur 4 Prosess for opplæring 8.2 Prøvedrift Prøvedrift gjennomføres etter at bygget er tatt i bruk. Den enkelte prosjekterende skal i samarbeid med byggherre/bruker definere hvilke anlegg/systemer som skal inngå i en ev. prøvedriftsperiode. Kontrakt med entreprenør må ha egne prisbærende poster for prøvedrift, der det entydig angis omfang, dokumentasjon, brukermedvirkning, rapportering og hvilke tester som skal gjennomføres av entreprenør i prøvedriftsperioden. Som et minimum skal prøvedriften innbefatte alt periodisk tilsyn og vedlikehold samt feilretting. Rutiner for daglig drift overlates til driftspersonale og brukere. Det vises til NS6450 og Virksomhetstest. 12 av 17

13 PL ARK RI ENT Bruker 9 Dokumentliste/ansvarsmatrise Tabell 5 Dokumenter for systematiske ferdigstillelse Ansvarlig Dokument Beskrivelse/Hensikt Ibruktakelsesplan Bygget forutsettes overtatt i ett trinn (egen overtakelse for grunnarbeider og råbygg). Egen ibruktakelsesplan utarbeides derfor ikke i dette prosjektet. Dokument- og leveranseplan Alle prosjekterende er ansvarlig for å utarbeide egne dokumentog leveranseplaner. Overordnet plan fremkommer av svømmebanediagram/ fremdriftsdiagram. P P Henviser ellers til grensesnittmatrise. Database / oversikt over alle rom og rommenes bruk og funksjon. Krav som får konsekvenser for fysiske installasjoner må registreres. Hensikten med romdatabasen er å ha en oversikt over hva som skal hensyntas i prosjekteringen. Benyttes i programmeringen av arealet prosjektet omfatter. G P (D) Systemliste Liste over systemer som skal installeres i prosjektet, da primært de systemene som har grensesnitt. Systemlistene fra de enkelte aktører implementeres i grensesnittmatrisen og beskrives i de enkelte funksjonsbeskrivelser. Systemlister som ikke er utarbeidet av prosjekterense skal utarbeides av entrerpenørene. G (P) (P) P Overordnede beskrivelser av teknisk infrastruktur I dette prosjektet utarbeides ikke egen overordnet systembeskrivelse, men henviser til ulike utredninger som er/blir utarbeidet. Henviser også til funksjonsbeskrivelser for de enkelte systemer. Romfunksjonsprogram Funksjonsbeskrivelser Funksjonsbeskrivelsene er en beskrivelse av hvilke funksjoner et gitt system skal ha og hvordan installasjonen skal fungere i praksis. Funksjonsbeskrivelsen danner grunnlag for prosjekteringen, utførelsen og testing og verifisering. Funksjonsbeskrivelse skal leveres for alle systemer som har en funksjon og som inngår i "plan for systematisk ferdigstillelse". G (P) (P) P 13 av 17

14 PL ARK RI ENT Bruker Ansvarlig Dokument Beskrivelse/Hensikt Funksjonsbeskrivelser som ikke er utarbeidet av prosjekterende skal utarbeides av av entreprenør. Grensesnittsmatrise Systemlisten settes opp i en grensesnittmatrise. Matrisen skal identifisere hvilke anlegg/systemer som har grensesnitt mot hverandre og som inngår i "plan for systematisk ferdigstillelse". De grensesnitt som ikke er definert av prosjekterende skal spesifiseres av entreprenør. G (P) (P) P Integrert funksjonsbeskrivelse er en beskrivelse over samhandling av funksjoner mellom forskjellige systemer ved forskjellige scenarioer, og skal beskrive hvordan disse systemene skal fungere i praksis. Hensikten er å gi en kortfattet beskrivelse av funksjoner som skal samhandle på tvers av systemer og beskrive entydig hvordan dette skal fungere. Beskrivelsen danner også grunnlaget for tverrfaglig funksjonstest. Grunnlaget for integrert funksjonsbeskrivelse er grensesnittmatrise og de enkelte systemers funksjonsbeskrivelser. Hensikten er å sørge for at grensesnitt mellom kontraktene og systemene blir ivaretatt i prosjektet og at ansvarlig for at grensesnitt ivaretas identifiseres både gjennom prosjektering og utførelse. G (P) (P) P Systemenes grensesnitt og funksjoner beskrives i funksjonsbeskrivelser og integrerte funksjonsbeskrivelser og det skal ansvarsbelegges hvem som har ansvar for koordinering av grensesnitt og systemintegrasjon. Der integrert funksjonsbeskrivelse ikke er utarbeidet av prosjekterende, skal dette utarbeides av entreprenør. Integrert funksjonsbeskrivelse Long-Lead- Item Long-Lead-Item liste etableres for å sikre at leveranser som har lang leveransetid eller som har omfattende avklaringer. (D) (D) (D) P Overordnet testplan Oversikt som viser hvilke systemer som skal testes, hvem som er ansvarlig for å planlegge testene, hvem som er ansvarlig for å utføre testene. I dette prosjektet utarbeides ikke overordnede testplaner på prosjekteringsstadiet. Det fremkommer av grensesnittmatrise og 14 av 17

15 PL ARK RI ENT Bruker Ansvarlig Dokument Beskrivelse/Hensikt integrert funksjonsbeskrivelse hvem som er ansvarlige. Hensikten er at systemene som skal testes, testes på rett måte og at de kun godkjennes ved rette omstendigheter. Entreprenør utarbeider detaljert testprosedyrer inkludert grensesnitt. G (D) (D) P Prøvedrift Samtlige entreprenører/leverandører skal utarbeide opplæringsplan for sine leveranser. Opplæring skal foregå i 2 nivå: 1. Opplæring av brukere i daglig drift inkludert enkel opplæring i funksjoner/virkemåter. 2. Opplæring av teknisk personale. Her skal det i tillegg til opplæring angitt i punkt 1 over gis en grundig opplæring i systemenes oppbygging, grensesnitt og grensesnitthåndtering. Opplæringen skal skje i god tid før ferdigstillelse slik at også driftspersonale skal kunne delta på testing og idriftsettelse av anleggene og ha. Det er viktig at opplæring i leveranser/systemer som har grensesnitt/er systemintegrert gjennomføres felles, slik at opplæring gis på komplette systemintegrerte anlegg. Entreprenør skal gjennomføre prøvedrift med tilhørende tester basert på NS6450 og denne rapporten. G (D) (D) P G (D) (D) H (D) Testprosedyrer Opplæringsplan Tilbudsunderlag Utførende entreprenørs tilbud Det er viktig at samtlige tilbudsunderlag har prisbærende poster for de arbeider som skal utføres av entreprenør omtalt i denne rapporten. Utførende entreprenørs tilbud skal inkludere alle forhold som er omtalt i denne rapporten i sine tilbud G P P H Oversikt over dokumenter som skal brukes ved prosjektering/beskrivelse og tilhørende ansvar (P=Produsent, D=Deltaker, G=Godkjenner, Påpeker at de systemer som ikke er omhandlet i denne "plan for systematisk ferdigstillelse" forutsettes å bli behandlet etter samme prinsipper, men da kun internt hos utførende entreprenør og mellom de utførende entreprenører. 15 av 17

16 10 Eksempel på systemliste Røykkontroll heissjakt system Luftbehandlingsanlegg Lås/beslag Brannalarmanlegg Systemlisten kan event. være integrert i felles dokument med funksjonsbeskrivelser og integrerte funksjonsbeskrivelse. 11 Eksempel på funksjonsbeskrivelse Røykkontrollanlegg i heissjakt system har til oppgave å sørge for tilstrekkelig ventilasjon av heissjakt ved røyk i heissjakten. Funksjonsbeskrivelsene kan evt. være integrert i felles dokument med systemliste og integrerte funksjonsbeskrivelser. 12 Eksempel på grensesnittmatrise De ulike grensesnitt er identifisert i grensesnittmatrisen og angitt med egen ID. 16 av 17

17 13 Eksempel på integrert funksjonsbeskrivelse Grensesnitt nr. 10 og 7, Brannalarmanlegg/Røykkontroll heissjakt Ansvarlig systemintegrator: El. entreprenør 10, ansvar: El. entreprenør Ved detektert røyk i heissjakt, skal brannalarmanlegget gi potensialfritt styresignal til styresystem for viftemotor i heissjakt. Funksjonen er å sørge for røykavsug. DC/AC driftsspenning for styresignal hentes fra viftens styresystem. Styresignalet skal manuelt tilbakestilles fra brannalarmsentral. 7, ansvar: Ventilasjonsentreprenør Når potensialfritt styresignal for styresystem til viftemotor heissjakt mottar potensialfritt "10a" fra brannalarmanlegget, skal røykavtrekk i sjakt iverksettes. DC/AC driftsspenning for styresignal hentes fra viftens styresystem. Ved tilbakestilt styresignal fra brannalarmsentral, kan ventilasjonssystemets styresystem tilbakestilles. Integrerte funksjonsbeskrivelser kan være integrert i felles dokument med systemliste og funksjonsbeskrivelser. 17 av 17