Kommentarer til rapporten «Vanskeligstilte på det norske boligmarkedet en kunnskapsoversikt», primært til rapportens kapittel 4 Virkemidler og tiltak

Transkript

1 Kunnskapsmøte i Husbanken torsdag Kommentarer til rapporten «Vanskeligstilte på det norske boligmarkedet en kunnskapsoversikt», primært til rapportens kapittel 4 Virkemidler og tiltak Takk for oppdraget Utfordringer som dette bidrar til økt oppmerksomhet på det viktige og omfattende forskningsarbeidet som gjøres, og det gir «gratis» kompetansepåfyll Da jeg leste rapporten slo det meg at det å holde seg faglig oppdatert er en krevende oppgave i en travel hverdag, men SÅ nødvendig og inspirerende. Gir vi som jobber ute i kommunene, både på administrativt nivå og direkte i tjenestene, slikt forskningsarbeid den oppmerksomheten vi burde? Selvfølgelig ikke og det er synd. Vi gjør det jo til en viss grad. Heldigvis kjenner jeg til mye av den forskningen det refereres til, men det å få helheten presentert på en så oversiktlig måte var nydelig! Jeg opplevde rapporten som lettlest. Ikke fordi kompliserte og viktige tema ble forbigått med letthet, men fordi språket er godt og forståelig og fordi jeg opplever at forfatterne er tydelige og uredde i sine kommentarer og innspill. Så tusen takk for et nyttig, interessant og nødvendig kompetansepåfyll! Takk også til Husbanken som arrangerer kunnskapsmøte hvor forskningen møter praksisfeltet. Dere har utfordret oss til å kommentere rapporten og knytte denne til egen praksis. Utfordrende og spennende. Så håper jeg at noen av våre betraktninger kan bidra til økt refleksjon og kanskje også løfte en faglig diskusjon, som forfatterne mener vi burde gjøre oftere (men det kommer jeg tilbake til) Da er det kanskje på tide å si litt mer om Drammen kommune og meg selv Jeg arbeider som rådgiver i rådmannens stab i Drammen kommune, for helsesosial og omsorgsdirektøren. Primært er mine arbeidsområder knyttet til sosiale tjenester og NAV, rusforebyggende tjenester, psykiske helsetjenester og bosetting og kvalifisering av innvandrere og flyktninger. Jeg har arbeidet som

2 programansvarlig for det boligsosiale arbeidet som ble gjennomført i samarbeid med Husbanken i perioden 2010 til 2014 og er nå koordineringsansvarlig for kommunens deltagelse i Storbyprogrammet satsingen som er knyttet til gjennomføring av strategien Bolig for velferd. Jeg har vært en av forfatterne av vår boligsosiale handlingsplan, hvor andre versjon gjennomføres nå. Drammen kommune har en politisk og administrativ ledelse som ved beslutninger, initiativ og stort engasjement har gjort det særdeles morsom å få jobbe med boligsosiale utfordringer i Drammen i seks år. Det er stor vilje til å legge til rette for, og store forventninger til, at innbyggere i Drammen som har boligsosiale utfordringer skal få den hjelpen de trenger for å bli selvhjulpen og kunne leve sine liv med den hjelpen de selv mener de trenger. Dette er målet for det boligsosiale arbeidet, men også for alle helse-, sosial- og omsorgstjenester. Hvordan det er lagt til rette for dette vil jeg komme litt tilbake til via mine kommentarer til rapporten. Jeg er primært utfordret til å ha fokus på kapittelet om virkemidler og tiltak. Det vil si i første rekke de statlige virkemidlene som bostøtte, startlån og tilskudd, samt de kommunale virkemidlene som bruk av kommunale utleieboliger og midlertidige boliger, bo-oppfølging, kommunal organisering og samordning og kommunens samarbeid med private og frivillige. Mitt innlegg vil ikke kommentere alle områder, men de jeg mener er mest sentrale. Avslutningsvis vil jeg kommentere mulige kunnskapshull i forskningen

3 Bostøtte Formålet med bostøtten er å hjelpe mottakerne til å skaffe eller opprettholde akseptable boforhold, og samtidig forbedre lavinntektshusholdets økonomi ved å redusere deres boutgiftsbelastning. et viktig tiltak i fattigdomsbekjempelsen. Treffer bostøtten målgruppen og i hvilken grad oppfyller den målet? Inngangsporten er for trang. Inntektsgrensen og boutgiftstaket er for lavt sier forskningen, og det er vi enig i. Hvordan brukes denne kunnskapen? Kommunene er oppdelt i 4 kommunegrupper. Drammen er i den gruppen hvor det er trangest nåløye for å få tilgang til støtten. Vi kjenner ikke til om det er gjort forskning som sammenligner effekten av bostøtten mellom kommuner i de ulike kommunegruppene. Vår erfaring tilsier at antallet som innvilges bostøtte og størrelsen på bostøtten gjør at denne støtten i liten grad innfrir målsettingen. Forskningen dokumenterer at ordningen i liten grad treffer vanskeligstilte barnefamilier. Det er også vår erfaring (VIS BILDE)

4 Startlån Kommunene er oppmuntret til å bruke startlån for at flere skal bli boligeiere. Dette støtter opp under eierlinja. Det er også ett av formålene med ordningen. Drammen kommune har, gjennom sitt boligsosiale arbeid, har stort fokus på å bruke dette virkemiddelet og har lykkes med det. I likhet med mange andre kommuner. Startlånsutbetalingen har økt fra 35 millioner til forventet ca. 300 millioner i BILDE Dette har bidratt til at mange vanskeligstilte på boligmarkedet har blitt boligeiere i samme periode. Hvordan vil det gå med disse? Vi har tøyd strikken langt, oppmuntret og motivert til eierskap vi følger tett opp og foreløpig går det bra. Men hvordan vil dette gå på lang sikt? Bør det igangsettes et forskningsprosjekt som kan følge disse nye boligeierne over tid? Nye forskrifter for startlån som ble iverksatt fra medførte at ungdom ikke lenger var målgruppe for startlån. Ungdom var ikke prioritert til startlån i Drammen før dette heller, så forskriftsendringen medførte ingen endring hos oss. men i andre kommuner gjorde det, det. Men det er et dilemma at ungdom som ikke har foreldre som kan hjelpe dem inn på boligmarkedet får betydelig større vanskeligheter

5 med å komme inn på boligmarkedet enn de som har foreldre med disse mulighetene. Bidrar dette til å øke risikoen for at de blir vanskeligstilte på boligmarkedet på sikt? Fører dette til reproduksjon av vanskeligstilte? Det er ikke nødvendigvis startånet som er det rette virkemiddelet for eventuelt å unngå dette. Det kan være at boligsosial politikk og endring av den norske boligmodellen med sterkt fokus på eierlinjen og «premiering av eierskap» er bedre virkemidler.. Et forskningsprosjekt som har ungdom som målgruppe ville vært nyttig hvordan forebygge boligsosiale utfordringer?

6 Tilskudd til utleieboliger Rapporten peker på at forskningslitteraturen om Husbankens tilskudd til utleieboliger er liten. Det er ingen forskning om hvilken effekt dette tilskuddet har for vanskeligstilte beboere. Mange kommuner har i det siste økt samarbeidet med private utleiere ved bruk av tilvisningsrett. Dette gir utleier mulighet til gunstig lånefinansiering og tilskudd i Husbanken og det bidrar til flere boliger for vanskeligstilte. Husbanken oppmuntrer kommuner å ta i bruk denne muligheten, og det er et mål i gjennomføringen av Bolig for velferd å øke antallet boliger med bruk av tilvisningsrett. Ordningen har mange positive virkninger: - De som tilvises til dette leieforholdet får et «ordinært» leieforhold til en privat utleier og blir således «selvhjulpen» i forhold til bolig etter dette - Noen utleiere tilbyr miljøarbeider som del av konseptet, og utgifter til dette inkluderes i leien. Dette kan redusere behovet for kommunale oppfølgingstjenester - Kommunen kan påvirke plassering av utleieboligen og ved dette unngå opphoping av utleieboliger - Volumet på tilgjengelige utleieboliger for vanskeligstilte økes Men det er også virkninger som kan negativ effekt: - Enkelte boligkonsepter består av mange utleieboliger, og forutsetter en relativt høy andel boliger med tilvisningsrett. Dette kan føre til opphoping av leietakere med store utfordringer med å klare å bo og øke risikoen for dårlig boligmiljø

7 - Det reduserer muligheten til å gå fra leie til eie, disse utleieboligene kan ikke kjøpes av leietakere - Hvordan vil etablering av mange slike boligkonsepter påvirke det generelle utleiemarkedet? Med utgangspunkt i at bruk av tilvisningsrett brukes i økt grad, mener jeg det ville vært formålstjenlig med en følge evaluering. Hvordan går det med leietakere i disse boligene. Opplever de å bo trygt og godt? Kommer de videre i sin boligkarriere? Blir de «låst» i et leieforhold og i et bomiljø de ikke har valgt selv? I hvilken grad blir de selvhjulpne og ikke å anse som vanskeligstilte på boligmarkedet? SE SIDE 23 I STYRINGSRAPPORTEN BOLIG FOR VELFERD Hva tenker forskeren om at vi har satt oss dette målet om bruk av tilvisningsavtaler?

8 Kommunale utleieboliger Er det et mål å ha mange kommunale utleieboliger? Hvor mange utleieboliger bør en kommune ha? Kommunale utleieboliger er på mange måter det «enkleste» virkemiddelet for å hjelpe boligsosialt vanskeligstilte MEN er det det beste? Rapporten viser til Boligutvalgets anbefaling i NOU 2011 «Kommunal bolig skal være en midlertidig løsning for de aller fleste». Denne anbefalingen følger vi i Drammen. Men det er krevende. Våre erfaringer er at dette forutsetter at det arbeides på mange måter for å hjelpe husstandene ut av denne midlertidige løsningen: - Skille mellom bolig og tjeneste tjenestene skal ikke være avhengig av hvilken bolig bruker bor i og låse leietakeren til en kommunal uteiebolig - Utforske og ta i bruk eiepotensialet, som blant annet krevet fleksibilitet og tilstrekkelige rammer på startlån og tilskudd, et variert boligmarked, kompetanse og ressurser til råd- og veiledning, boligkarriereplanlegging i samarbeid med leietakerne - Tilgang på et seriøst privat utleiemarked med boliger med god standard - Tilstrekkelige ressurser til råd og veiledning - Forfatterne mener at hvilke formål de ulike kommuner har med å bruke kommunale utleieboliger, og hvilke konsekvenser dette har for det boligsosiale arbeidet, bør få mer oppmerksomhet. Det er vi enig i.

9 Hvor mener vi det er «kunnskapshull» og behov for mer forskning, utover det jeg allerede har kommentert? - Hva er de langsiktige effektene av det boligsosiale arbeidet for vanskeligstilte? o Hvordan går det med barna til leietakere i kommunale utleieboliger, til de som har mottatt omfattende tjenester for å mestre boforholdet o er det «reproduksjon» av vanskeligstilte på lik linje som at de er dokumentert at det er reproduksjon av sosialhjelpsmottakere? o Hva har størst effekt for eventuelt å forhindre slik reproduksjon? o Hvor mange kommer ut av sine boligsosiale utfordringer og blir selvhjulpen? o Hvilke virkemidler har størst effekt? - «Den nye brukerrollen» - empowermenttankegang, økt brukerstyring og medarbeidere med erfaringskompetanse har stort fokus i pågående utviklingsarbeid i Drammen og sikkert i de fleste kommuner Det er behov for en bred følgeforskning på effekten av dette. Forskning på Housing First er godt i gang, men jeg tenker et bredere perspektiv. Folkehelseinstituttet lanserte notatet «den nye brukerrollen» den 1. desember, oppmuntret av Helse- og omsorgsminister Bent Høie. Det burde ligge godt til rette for å starte et forskningsprosjekt hvor man kunne sammenligne resultater for kommuner som endret sine tjenester i henhold til disse anbefalinger med kommuner som ikke velger å satse på

10 en slik endring. Vil dette bidra til en reduksjon av vanskeligstilte? Vil dette bidra til bedre liv og økt selvhjulpenhet for de som er vanskeligstilt? - I rapporten pekes det på at det er behov for en gjennomgang av frivillige organisasjoners bidrag i det boligsosiale arbeidet. Økt samarbeid med frivillige og humanitære organisasjoner etterlyses og forventes i mange sammenhenger. Ofte kan det oppleves som om slikt samarbeid egentlig handler om kjøp av tjenester fra de frivillige eller humanitære organisasjonene Men på hvilke andre måter vil slikt samarbeid være hensiktsmessig? Studier som bidrar til økt kunnskap om på hvilken måte og med hvilken effekt slikt samarbeid vil ha for brukerne, vil være nyttig - Hvordan påvirker den boligsosiale politikken, boligsosiale vurderinger/ eller manglende vurderinger i planarbeid og det generelle boligmarkedet hvor mange som blir vanskeligstilt? Gjennom den boligsosiale satsingen som har vært gjennomført de senere år har mange kommuner gjort grep for at det skal tas boligsosiale hensyn/ gjøres boligsosiale vurderinger i kommunens planarbeid. Hvilken effekt vil dette få? Vil det redusere antallet om blir vanskeligstilt?

11 Rapporten avsluttes med å konstatere at det er behov for mer fagdebatt om boligforskning Det foreslås å stimulere til at forskere i større grad skriver fagkronikker eller artikler som produseres i tidsskrifter eller helst i et nett-tidsskrift. Dette kan i så tilfelle også kanskje kunne fungere som et «diskusjonsforum»? Dette heier vi på! Lettere tilgjengelighet til og mer problematiserende fagkronikker vil øke bevissthet og kunnskap hos alle.

12 Spørsmål til forfatteren - Det er et problem at vi altfor stor grad måler og teller aktivitet og ikke har gode metoder for å kunne vurdere om aktiviteten virker. Dette peker også forfatterne på som en utfordring. Har vi kommet lenger med de målene som er satt for gjennomføring av Bolig for velferd? - I rapporten pekes det på at kunnskap om effekten av den norske boligmodellen vil ha stor verdi. Den norske boligmodellen hovedgrep: - Satsing på personlig ansvar - Velfungerende boligmarked - Eierlinja Jeg tolker rapporten slik at forfatterne mener at dette kanskje er den viktigste diskusjonen som bør tas? Det henvises til forskning som sammenligner den norske boligmodellen med andre land hvor blant annet eierlinja er betydelig svakere og mange flere leier. Men det er minst like store boligsosiale utfordringer i disse landene også? Er det kanskje økonomiske forskjeller på det å leie i forhold til det å eie som er den største utfordringen? Som låser folk i et leieforhold og kan øke risikoen for å bli vanskeligstilt?