Skriftlig oppgave UEFA A-lisens 2015

Transkript

1 Skriftlig oppgave UEFA A-lisens 2015 Reisen fra å være et lokalt fotballtalent i Kristiansund til å bli toppspiller. Av Christian Michelsen S

2

3 1.0 Forord Det å velge tema og problemstillinger var ikke enkelt for meg. Jeg forkastet underveis flere aktuelle tema. Som tidligere spiller og nå hovedtrener for byens toppklubb var det nok av muligheter. Da jeg omsider landet på dette valget har jeg ikke angret. Utrolig spennende både for meg personlig og ikke minst for baillby`n som ønsker å utvikle både lag og ikke minst har tradisjon for å få fram gode fotballspillere. Jeg skal se nærmere på hvorfor og hvordan en liten kystby i fotball Norge maktet å produsere den ene toppspilleren etter den andre i løpet av en liten periode på 80- og 90- tallet. Hva kjennetegnet disse spillerne og gjorde dem så spesielle. Jeg har henvendt meg direkte til de aktuelle spillerne samt sentrale personer både på leder og trenersiden i klubben under denne gullalderen. Kombinert med egen erfaring vil jeg belyse viktigheten av egen innsats og motivasjon når man skal brøyte seg fram i fotball Norge/verden timer med kvalitet har nok de fleste hørt om vil jeg tro. Som en del av oppgaven var det også helt naturlig å ta for seg teori. Kommer inn på både talent, fotballferdighet, arenamodellen og flytsonemodellen. Det er mange faktorer som spiller inn når et menneske/fotballspiller utvikles. Fotball er en komplekst idrett. Selve oppgaveskrivingen har vært både lærerik og spennende. Det er noen år siden jeg ble uteksaminert fra BI så utfordringer har det vært nok av. Til slutt vil jeg takke Kristiansund Ballklubb for muligheten klubben har gitt meg til å gjennomføre både kurs og oppgave. En spesiell takk til de fantastiske og engasjerte fotball vennene jeg har hatt gleden av å intervjue og diskutere oppgaven med. En stor takk rettes til veileder Peter Engelbrektsson som har vært en viktig diskusjonspartner og støttespiller gjennom hele kurset. Min far som har hjulpet meg med disposisjon og rød tråd. Og sist men ikke minst min tålmodige samboer som har tatt vare på familie, hus med mer i en hektisk periode Christian Michelsen Kristiansund Ballklubb 2

4

5 2.0 Innholdsfortegnelse 1.0 Forord Innholdsfortegnelse Sammendrag Bakgrunn for oppgave Tema Problemstilling Metode Hva er metode? Hva er kvalitativ metode? Evaluering av metode/utvalg Teori Hva kjennetegner et talent? Hva er fotballferdighet? Individuell dimensjon Den relasjonelle dimensjonen Den strukturelle dimensjonen Kampdimensjonen Hva påvirker fotballferdigheten? Hvordan kan fotballferdigheten øves best mulig? Spilleprinsippmodellen Arenamodellen Flytsonen Min historie Undersøkelse/intervju Clausenengen Fotballklubb på 80-og 90 tallet Torbjørn Hansen Trenerne Ole Stavrum Ole Olsen Oppsummering Ole Stavrum og Ole Olsen Spillerne Ole Erik Stavrum (f.1966) Ola Lyngvær (f.1966) André Flem (f.1967) Jan Erlend Kruse (f. 1968) Øyvind Leonardsen (f. 1970) Halvor Lidal (f.1972) Arild Stavrum (f.1972) Are Lervik (f.1972) Ole Gunnar Solskjær (f.1973) Trond Andersen (f. 1975) Fellestrekk som går igjen hos spillerne Fellesnevnere andre sp.m. fra intervjuet m/spillerne Konklusjon Hvem ble toppspiller og hvorfor (ingen fasit)? Referanseliste Vedlegg 49 3

6 3.0 Sammendrag I Kristiansund har det i lengre tid vært en heftig diskusjon med mange meninger og tanker rundt hvorfor byen ikke lengre «skaper» topp fotballspillere. For en periode på 80- og 90- tallet var det mer eller mindre en selvfølge at det ble rekruttert toppspillere fra byen. Jeg retter derfor fokus mot en liten gruppe spillere fra en liten kystby som i løpet av en 10- årsperiode endte opp i unormalt mange spillere på topp nasjonalt, samt internasjonalt nivå (Ole Erik Stavrum (66), Ola Lyngvær (67), André Flem (67), Jan Erlend Kruse (68), Øyvind Leonardsen (70), Halvor Lidal (70), Arild Stavrum (72), Are Lervik (72), Ole Gunnar Solskjær (73) og Trond Andersen (75)). Jeg ønsket å synliggjøre hva som kjennetegnet disse spillerne, samt arbeidet som ble gjort i moderklubben Clausenengen. Dette er ikke ment som noen fasit på hva som skal til for å lykkes, men mer en indikasjon på hva som ble gjort/prioritert gjennom den gjeldende perioden og som medførte at disse guttene tok steget videre. Fellestrekk som gikk igjen hos samtlige spillere var at de hele veien trente mest og best, både når det gjelder egentrening og i klubb. Den uorganiserte aktiviteten var betydelig i ung alder i motsetning til dagens noe mer styrte aktivitet. Noen kombinerte fotball med andre idretter, men dette var ikke av avgjørende betydning, da det viktigste var mengden av samlet aktivitet. Det bør nevnes at spillere den gang kunne styre total aktivitet/belastning i mye større grad enn dagens spillere som vokser opp. I dagens samfunn er man langt mer styrende av ulike årsaker. Mange er knyttet opp mot både fotballgymnas og mer styrt toppsatsing i klubber fra tidlig alder. Tror den lystbetonte leken og ønske etter å ta med seg ballen ut er helt avgjørende i det lange løp. Motivasjon og energi. Alvoret kommer tidsnok. Alle hadde en indre drive og et sterkt ønske om å bli gode og prioriterte deretter. De ønsket å bli best/så gode som overhodet mulig, både som lag og hver for seg. Det skapte en kultur preget av vinnermentalitet og kravsetting. Gode og sunne holdninger og verdier var en selvfølgelighet i konkurransemiljøet. Forbilder varierte fra spiller til spiller. Noen hadde forbilder i egen klubb og i nærområdet, mens andre så mer opp til stjerner utenfor Norges grenser. Målbevisste med andre ord. Når det kom til klubb var alle samstemte i betydningen Clausenengen hadde. Det var en klubb med en tydelig hvit og lyseblå tråd. Det ble brukt store ressurser på junioravdelingen i klubben og da i form av kompetente og engasjerte ledere og trenere. Disse enkeltpersonene var av uvurderlig betydning med stor påvirkningskraft. Man kan sikkert si at man var heldige som hadde tilgang på disse nøkkelpersonene, men det var uansett prioritert fra klubbens side. En klubbstyrt struktur. Forholdene skulle være lagt best mulig til rette for spillerne. For det var alltid spilleren i sentrum. Fotballskoler og morgentreninger var vanlig i klubben. Basisferdigheter var fokus ikke bare for de yngste, men over hele linja. Og det ble satt krav til kvalitet og innlevelse (Harry Game). Ellers var aktiviteten i klubben veldig preget av mye småbanespill og innendørsaktivitet. Denne type spill fremtvinger hurtig teknikk, gode dribleegenskaper og hurtige avgjørelser. Noe man er helt sikker på er overførbart til utendørsspill og spill på større baner. Klubben hadde også gode og gjennomtenkte hospiteringsordninger. Spillerne fikk med det en god og utviklende/spisset treningshverdag. Samtidig var budskapet krystallklart fra 4

7 klubben om at samtlige spillere også skulle ha en tilhørighet til eget lag (alderstrinn). Dette gikk på holdning og verdi hos den enkelte. Dette medførte at klubben maktet å ta vare på bredden/fellesskapet/miljøet, samtidig som man dyrket fram enerne. Også en viktig måte å kombinere mestringsfølelse opp mot det å komme seg ut av komfortsonen (trene med bedre spillere). Enerne fikk da muligheten til å teste seg mot eldre spillere i klubben samtidig som de fikk mange og gode opplevelser gjennom spill i egen klasse noe som mange ganger blir glemt når man snakker om hvilken utviklingsarena som er best for spillerne. Klubben hadde jevnlig flere spillere inne på ungdomslandslag noe som igjen ble referansespillere for yngre fremadstormende talenter. Avslutningsvis kan jeg nevne at samtlige av spillerne har spilt på alle lag innen Clausenengens junioravdeling samt 1-3 sesonger på A-laget før de tok steget videre. Men tidspunkt og timing varierte. Funnene fra oppgaven vil anvendes i det pågående arbeidet med å utvikle flere talenter både lokalt og regionalt blant annet gjennom NEAS akademiet. 5

8 4.0 Bakgrunn for oppgave En hver by med respekt for seg selv skal ha et godt fotballag sier en god fotballkompis av meg (tidligere Kristiansund Ballklubb trener Geir Bakke). Og for å ha et godt lag må du ha gode spillere. Og for at byen (innbyggerne) skal ha respekt for fotballaget må det til enhver tid bestå av et visst antall lokale/regionale spillere man kjenner igjen når man møter opp på kamp. Tilhørighet er viktig både for interesse og produkt. Det er også etter hvert et lisenskrav fra fotballforbundet. I denne oppgaven har jeg derfor med en stor porsjon ydmykhet og spenning tatt turen noen 10-år tilbake i tid og sett på hva enkeltspillere fra Kristiansund, som gikk hele veien til tippeligaen, gjorde. Noen gikk også videre ut i den store verden og er i dag historiske i fotball Norge. Epoken (gullalderen) jeg tar for meg startet med Ole Erik Stavrum og ble avsluttet av Trond Andersen og inneholder velkjente spillere som Øyvind Leonardsen og Ole Gunnar Solskjær med flere. Jeg ønsker å synliggjøre hva som kjennetegnet disse spillerne samt arbeidet som ble gjort i moderklubben Clausenengen. Dette er ikke ment som noe fasit på hva som skal til for å lykkes men mer en indikasjon på hva som ble gjort/prioritert gjennom den gjeldende perioden og som medførte at disse guttene tok steget videre. Her skal det faktisk nevnes at flere jenter også var innom både toppdivisjonen og landslag men har valgt og konsentrere meg om gutta. Kulturen var likevel felles for begge kjønn. 4.1 Tema Reisen fra å være et lokalt fotballtalent i Kristiansund til å bli toppspiller (minimum etablert tippeliga spiller). 4.2 Problemstilling Hva kjennetegner aktivitetene til spillerne som når lengst? Indre drive (motivasjon)? Betydning moderklubb/støttespillere/trenere? Både tema og problemstillingene er naturlig å ta for seg p.t. Det er mye snakk og mange meninger i Kristiansund. Mange fotballinteresserte. Og nå som byen/regionen etter hvert har etablert et fotballag i toppfotballen stilles det også krav fra omgivelsene om flere lokale spillere på laget til enhver tid. Her oppstår det en hårfin balanse mellom ønsket fra en romantisk nordmøring og resultat. Men det er en selvfølgelighet for alle lag at flest mulig spillere skal ha en lokal tilhørighet. Og derfor er jobben med å få fram gode, sultne og målbevisste talenter viktigere enn noen gang. Målet må være at de skal spille toppfotball i Kristiansund og begeistre familie, venner og nordmøringer hjemme 6

9 5.0 Metode 5.1 Hva er metode? Metode er en systematisk måte å undersøke virkeligheten på. Det er mer presist læren om de verktøy som kan benyttes for å samle inn informasjonen (Halvorsen, 1993). 5.2 Hva er kvalitativ metode? Kvalitativ metode er en metode for generering av kunnskap hvor man undersøker hvilken mening hendelser og erfaringer har for de som opplever dem, og hvordan de kan fortolkes eller forstås også av andre. Heller enn å undersøke et stort antall forekomster ved bruk av statistikk (som ved kvantitativ metode) vil kvalitativ metode typisk bli brukt på noen få forekomster. Når jeg landet på oppgave var det helt naturlig å ta direkte kontakt med sentrale personer fra perioden jeg omtaler. Med det mener jeg selvsagt spillerne som tok steget videre etter å ha gått gradene i klubben, de mest sentrale trenerne samt leder for junioravdelingen i klubben på den tiden. I tillegg snakket jeg med et par andre spillere som var store talenter men som endte med å velge en annen karriere. Jeg valgte dybdeintervju med åpne spørsmål som jeg mente var relevante. I tillegg hadde jeg noen samtaler over telefon med lydopptak. Veldig greit i ettertid fant jeg ut. I begge tilfeller var dette var et godt utgangspunkt for mange interessante synspunkter. 5.3 Evaluering av metode/utvalg Gjennom metoden oppsummeres en del erfaringer fra et bestemt utvalg av personer (10 sentrale spillere og 3 ledere). Som min veileder så fint påpekte er jo ikke dette en mal på hvordan bli toppspiller. Derimot får man en bekreftelse på det som fungerte for noen enkeltspillere den gang i Kristiansund og i klubben Clausenengen. Dette er ikke ukjent for de fleste. Mer en bekreftelse på hva som skal til. Det finnes ingen snarveier. Selv om utvalget av spillere var lite og at det derfor ikke nødvendigvis kan settes to strek under svaret lever jeg godt med tendensen som kommer frem. Valget falt derfor naturlig på anvendelse av kvalitativ metode. 7

10 6.0 Teori 6.1 Hva kjennetegner et talent? Talent er et relativt begrep. Og det er utallige meninger om hva som kjennetegner et talent. I mine dybdeintervju spør jeg blant annet spillerne hvilket talent de var. Medfødt- eller treningstalent var alternativ. Alle landet på en kombinasjon men var samtidig samstemte i at talentbegrepet inneholder så utrolig mye mer og er komplekst. Vi kan snakke om fotballferdigheter, naturlig medfødt fysikk, fotballforståelse osv. Likevel handler det like mye om interesse, tålmodighet, treningsvilje og valg. Og med valg ikke først og fremst de vi tar på fotballbanen. I moderne fotball blir spillerne yngre og yngre når de hentes av større klubber. Hastverkselektering. Med det menes hvem kan forutsi hvem som blir best når man knapt har fått hår på kroppen. Ingen kan forutsi hvordan selvinnsikt, relasjonell- og sosial forståelse, fysisk vekst, selvstendighet og evnen til å disponere valg for fremtidige mål utvikler seg. Trygghet er også enormt viktig i startfasen av et liv. Hvor lett påvirkelige er man ikke av foreldre, forbilder, trenere med flere. I Norge har vi eksempler som bekrefter nettopp dette. To av våre mest profilerte fotballspillere gjennom tidene viser hvor ulikt en fotballkropp (menneskekropp) utvikler seg. Ole Gunnar Solskjær og John Arne Riise har begge vunnet Champions League. En reiste ut veldig ung. Den andre var kommet opp i 20-årene. Å vise talent for noe kontra å realisere et talent blir fort to helt forskjellige scenarioer. Bjørnebye sa det i et intervju at uansett hvem som vil bli god og hva vedkommende vil bli god i, så er vedkommende avhengig av et veldig sterkt eierforhold til sin egen utvikling. Mer tydelig kan man ikke si det. Ingen gratispassasjerer når toppen. Når du har eierforhold, trygghet og utviklet egne ambisjoner, kan du oppsøke de treningsmiljøene og voksenpersonene som kan gi deg påfyll og god veiledning. Hard work beats talent when talent doesn t work hard. 8

11 6.2 Hva er fotballferdighet? Fotballferdigheten er kjernen i forståelsen av fotballspillet og er det sentrale i fotballopplæringen. Fotball er en sammensatt idrett og fotballferdighet er et sammenfattende begrep for hva (taktikk) man gjør og hvordan (teknikk) man utfører noe. Begrepet var tidligere mer knyttet til den tekniske utførelsen, mens det etter hvert har blitt like viktig med det taktiske valget. En god pasning blir derfor definert ut i fra hvilket valg som er det mest hensiktsmessige i forhold til med- og motspillere samt korrekt teknisk utførelse av pasningen. Den taktiske delen består i å oppfatte vurdere - bestemme, mens den tekniske delen er selve handlingen. Fotballferdighet er hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget lag. Handlingsvalg Handling 9

12 Fotballferdighet består av fire ulike dimensjoner som er knyttet inn i hverandre: den individuelle, den relasjonelle, den strukturelle og kampdimensjonen Individuell dimensjon Den individuelle dimensjonen går på enkeltspillerens delferdigheter. Dette omhandler blant annet pasnings-, drible-, takle-, avslutnings- og headeferdigheter. Enkeltspilleren blir hele tiden satt i situasjoner hvor han må oppfatte, vurdere og bestemme seg for et valg. Jo bedre tekniske og taktiske ferdigheter man innehar, jo større sannsynlighet er det for at man vil gjøre gode handlingsvalg og handlinger (valg/utførelse). En høyreback vil eksempelvis med gode ferdigheter på innsidepasning gjerne tre ballen inn i mellomrom til en rettvendt midtbanespiller på første touch, mens en annen spiller med dårligere ferdigheter vil vurdere sannsynligheten for brudd som stor, og derfor velge et tryggere valg. Jo bedre ferdigheter man har individuelt, jo større valgmuligheter har man i spillet sitt Den relasjonelle dimensjonen Den relasjonelle dimensjonen går på enkeltspillernes evne til å handle sammen samhandling. Rosenborg under Nils Arne Eggen er nok det beste eksempelet på et lag som var kjent for å ha meget god samhandling. Man var veldig opptatt av å utnytte enkeltspillernes beste ferdigheter. Bent Skammelsrud var flink å frigjøre seg som sentral midtbanespiller hvor han igjen spilte medspillere fri på et touch. Roar Strand var flink til å frigjøre seg i mellomrom (Leo hadde samme rolle i sin tid i RBK). Mini var flink til å stikke i bakrom på riktig tidspunkt. Når flere handlinger skjer samtidig, er det et eksempel på gode relasjonelle ferdigheter Den strukturelle dimensjonen Den strukturelle dimensjonen går på hvilke retningslinjer vi har i spillet vårt. Noen lag har veldig stor grad av styrte valg, mens andre lag gir spillerne stor frihet i valgene. Drillos Norge på 90-tallet hadde veldig klare retningslinjer i sitt defensive spill. Man opererte med et stramt og godt organisert soneforsvar hvor det var tydelige kjøreregler for presshøyde, avstander mellom og innad i lagdelene. De hadde også klare kjøreregler for sitt offensive spill mot etablert forsvar, hvor de som regel slo langt mot spiss eller diagonalt fra back til motsatt kantspiller (Flo-pasningen). Norge opptrådte som regel i en formasjon både defensivt og offensivt. Formasjonen sier noe om spillernes plassering i laget Kampdimensjonen En fotballkamp består av spill og motspill, noe vi kaller kampdimensjonen. Begge lag vil gjøre sitt for å fremheve sine egne kvaliteter samtidig som man ønsker å forhindre motstanderen i å bruke sine beste kvaliteter. Motspillere og motstanderlag vil sette begrensinger for vårt lag. Det vil også gi oss muligheter. Står motstanders forsvarsfirer høyt/aggressive, vil vi kanskje ikke få brukt vår teknisk gode og kreative mellomroms spiller så mye i fot. Derimot får vi kanskje et større bakrom, som vi kan utnytte med andre spillere. 10

13 6.2.5 Hva påvirker fotballferdigheten? Under de ulike dimensjonene nevnt over har man også ulike ressurser, som man må ha i bakhodet når man jobber med fotballferdigheten. Fysiologiske ressurser: Utholdenhet, spenst/hurtighet, styrke, bevegelighet. Dette er også skadeforebyggende. Psykologiske ressurser: Identitet, trygghet, trivsel, selvtillit, vilje, motivasjon, glede, oppmerksomhet, stresshåndtering. Sosiale ressurser: Sosial kjemi, tilhørighet, samspill, samarbeidsevne, lojalitet. Påvirkning: Fokus på få, men viktige læringsmomenter. Variasjon mellom ytre og indre feedback: Ytre: Fra trener til spiller(e). Indre: Spillerne er sine egne trenere. Noe som betyr at en trener må få spillerne til å fokusere på egne prestasjoner, tenke arbeidsoppgaver og kvalitet i disse. 11

14 Variere mellom individuell og kollektiv feedback. Følge opp feedback: Forsterke god utførelse (de gode bildene), forsterke mestringsfølelsen. Feilretting i forhold til momenter Hvordan kan fotballferdigheten øves best mulig? Hovedprinsippet er at man skal trene på det man skal bli god på (spesifisitetsprinsippet). I praksis vil dette si: Kamplike aktiviteter der en gjenskaper de situasjonene en opplever i kamp. Mange repetisjoner på tekniske øvelser. Veksle på graden av funksjonalitet (kamplikhet) opp og ned på funksjonalitetsskalaen. Krav til kvalitet i utførelse (f.eks. til pasninger). Variasjon i aktiviteter (men med bakgrunn i de fire dimensjonene nevnt over) også opp og ned på funksjonalitetsskalaen Spilleprinsippmodellen Modellen er et viktig hjelpemiddel for å kunne forstå fotballspillet og dets egenart. Derfor er denne også sentral i arbeidet med god ferdighetsutvikling. Modellen deler spillet i angrep og forsvar. I fotball oppstår det mange uklare situasjoner der det er vanskelig å vurdere hvorvidt laget er i forsvar eller angrep. I tillegg skifter spillet ofte svært fort mellom forsvar og angrep. Noe som ikke bør være uklart er at laget enten er i angrep eller i forsvar. Og det gjelder samtlige spillere på begge lag. Modellen er også konstruert med komplementære angreps- og forsvarsprinsipper. Det betyr at for hvert angrepsprinsipp er det et tilsvarende forsvarsprinsipp. 12

15 I angrep er målsetningen først og fremst å score mål. Alternativet er å holde ballen i laget for å kontrollere spillet (avhengig av kampbilde). I forsvar er målsetningen først og fremst å hindre mål. Alternativet her vil være å vinne ballen (avhengig av kampbilde). Skal man nå målsetningene om å score mål/hindre mål i henholdsvis angrep og forsvar er det to overordnede spilleprinsipp som gjelder. Enten å skape gjennombrudd eller å hindre gjennombrudd. Uten gjennombrudd blir det vanskelig å score, og hindrer man gjennombrudd skal det godt gjøres å slippe inn mål. Et gjennombrudd er da definert som når ballen passerer en eller flere spillere i banens lengderetning hos forsvarende lag. Man snakker ofte om tre angrepsprinsipp for å oppnå gjennombrudd: dybde, bredde og bevegelse. En scoring (totalgjennombrudd) forutsetter ofte mange små gjennombrudd. Når man snakker om forsvarsprinsipp for å hindre gjennombrudd er det ikke så ulikt: dybde, konsentrering og balanse. Dette for å hindre gode gjennombrudd og scoring i mot. 13

16 6.3 Arenamodellen Modellen viser hvilke arenaer spilleren har å forholde seg til. Her er det viktig med kommunikasjon mellom alle involverte. Det er veldig viktig at aktiviteten tilrettelegges fornuftig. Trening, både i mengde og kvalitet er den viktigste enkeltfaktoren for å utvikle gode fotballferdigheter, men totalsituasjonen er helt avgjørende for resultatet. Total belastning, restitusjonsmulighet, søvn, kosthold osv. må overveies og hensynstas. Her er det snakk om å forstå viktigheten av samspillet mellom prestasjon på og livet utenfor banen. "24 timers-utøveren" er en spiller som gjennom øving, veiledning og erfaring har lært seg å mestre helheten i livet sitt. God struktur og sunne holdninger og verdier hjelper veldig på veien. Tøffe prioriteringer på veien må til for optimal utvikling. Lidenskapen spillerne hadde til fotball medførte at elementene i arenamodellen var en selvfølge for hver og en. 14

17 6.4 Flytsonemodellen Er en tilstand hvor man blir så oppslukt av en aktivitet at man glemmer tid og sted. Det å være i den såkalte flytsonen innebærer blant annet at man er motivert, tilfreds og går i ett med selve aktiviteten man holder på med slik at man glemmer seg selv og føler at man lever i nuet. Modellen synliggjør at en spiller i enhver situasjon er best tjent med å få en utfordring tilpasset sitt nivå. Blir utfordringen for liten faller interessen for oppgaver og ting blir fort kjedelig. Blir oppgavens utfordringer for store stiger angsten eller likegyldigheten til den. Å behandle alle likt virker mot sin hensikt. Talentene må presses ut av komfortsonen. Det finnes optimale forhold mellom ferdigheter og utfordringer. Målet må være å utfordre flytsoneforståelsen fra å være en seilas et sted midt i den til å nærme seg utfordringsaksen. Trivsel er ikke bare mestring, men også utfordringer og utvikling. Johan Cruyff: «Når jeg har en spiller på laget med ekstremt mye talent, lar jeg ham ikke ta det rolig. Hvis en spiller føler at han presterer bra med kun 80 prosent innsats, vil han aldri gi noe mer enn det.» 15

18 7.0 Litt om min historie Min vei til Tippeligaen. Selv om denne oppgaven dreier seg om de store gutta fra gullalderen har jeg på mange måter vært så heldig og fått vært en del av treningsmiljøet til noen av dem. Kristiansund er ikke større enn at alle som har felles interesser og brenner for det samme på et eller annet tidspunkt møtes. Jeg har blitt godt kjent med samtlige spillere. Endte også opp i tippeligaen selv. Som ung og ambisiøs fotballspiller startet jeg med å knuse en vase i 2-årsalderen. I Braatt (min moderklubb) satt jeg meg tidlig mål. Trente mye. Veldig mye mer enn gjennomsnittet. Garasjeporten til mamma og pappa ble på mange måter min beste med- og motspiller i mange år. Der var det terping på alt fra avslutninger til mottak, vending og pasninger. Noen naboer syntes nok det ble litt for mye ballaktivitet i perioder. Var også en del av gatecup tradisjonen som var så populære på den tiden. Uorganiserte turneringer vi organiserte selv uavhengig av klubbene og voksne. Intet krav til alder. Og et tilbud til alle fotballinteresserte. Vi dannet lag selv. Husker jeg spilte på Maranico. Navnet hentet fra spillerne Maradona, Platini og Zico som herjet på den tiden. Manager for laget var selvfølgelig Ole Gunnar Solskjær (den gang en uerfaren manager). Ellers var min tid i Braatt preget av veldig mye småbanespill. Mye grunnet i nivåforskjell på spillerne. Oddmund Iversen (min trener gjennom hele oppveksten) var veldig opptatt av å dyrke fram enere noe som for min del passet utmerket. Han ønsket å vinne noe som også smittet over på meg med flere. Samtidig er jeg rimelig sikker på at alle som tilhørte det laget i dag ser tilbake på ei herlig og minnerik tid med veldig mange gode minner (laget hadde plass til mer enn enerne). Vi er fremdeles gode kamerater. Innendørsaktivitet om vinteren var høydepunktet. Vi trente i gymsaler og idrettshaller. Som jeg kommer tilbake til senere i oppgaven spilte også vi med filtball, kjapt underlag, vegger og mot stort sett små mål. Typisk Kristiansundsfotball. Vi reiste rundt på turneringer og gjorde det bedre og bedre. Som guttespillere var vi best i Midt-Norge sammen med Strindheim hva gjelder innendørsfotball. Ute hadde vi for ujevnt lag til å hevde oss. Reiste likevel på turneringer i Danmark hver sommer. Fantastiske opplevelser og gode minner den dag i dag. Etter tiden min i Braatt gikk jeg videre til CFK. Var også her heldig. Spilte under trenerkapasitetene Ole Olsen og Ole Stavrum. Og spilte sammen med Ole Gunnar Solskjær og Trond Andersen før de gikk videre til Molde. Hadde fem gode år i CFK. Fikk være en del av kulturen som kjennetegnet klubben og som de aktuelle spillerne refererer til. Dannet etter hvert en angrepstrio med Eirik Hoseth og Stig Arild Råket. Vi tre fikk alle smake på tippeligaen for henholdsvis Stabæk, Ålesund og Molde. Og er de siste fra Kristiansund som har spilt i tippeligaen. Jeg gikk til Stabæk foran 1999 sesongen. De var regjerende cupmestere. En drøm for en enkel fotballsjel fra Kristiansund. Spilte for de blå i fem år hvor vi kjempet i toppen hvert år. Høydepunktet var kampen mot Anderlecht i Belgia på Constant Vanden Stockstadion foran tilskuere hvor vi overraskende vant 1-0 og jeg ble matchvinner. Stort Etter fem år i Stabæk dro jeg videre til Moss hvor jeg spilte i fire år før jeg returnerte til 16

19 Kristiansund og KBK hvor jeg nå er trener. Oppsummert kan jeg si at jeg gjennom hele min karriere var ambisiøs og målbevisst samtidig som jeg koste meg med fotballen. Fotball var utvilsomt det viktigste for meg sammen med familien. Russenavnet mitt ble noe så kjedelig som Ball av naturlige årsaker. Fotball ble prioritert foran alt. Aktiviteten i ung alder var rettet mot masse egentrening og småbanespill. Bakgrunnen for at jeg deler litt av min historie er jo at jeg kjenner meg igjen i mange av fellesnevnerne som de aktuelle spillerne trekker fram som viktige og avgjørende for deres karriereutvikling. Det var en veldig god treningskultur i byen preget av et sterkt konkurransemiljø. Gode trenere la forholdene til rette for ambisiøse unge fotballspillere. Nå som jeg er en av mange trenere i Kristiansund ser jeg det som min plikt å være med å bringe fram nye toppspillere gjennom gode økter og muligheter. Motivasjonen er der definitivt. 17

20 8.0 Undersøkelse/intervju Metode jeg har brukt er som nevnt tidligere i oppgaven dybdeintervju (kvalitativ metode). Jeg har intervjuet leder i junioravdelingen til Clausenengen Fotballklubb (CFK) under gjeldene periode, to meget dyktige og sentrale trenere samt spillerne som tok steget videre. 8.1 Clausenengen Fotballklubb (CFK) på 80- og 90-tallet Intervju med Torbjørn Hansen sportslig leder for junioravdelingen CFK i perioden Torbjørns funksjon var primært å styre og koordinere det sportslige i junioravdelingen. Av fotballutdanning hadde han lederkurs i regi av NFF samt dagens UEFA-B trenerutdanning. Kjennetegn Torbjørns inntreden i CFK: Etablerte for CFK en ny og mer systematisk måte å lage god klubb, gode lag og kanskje først og fremst gode enkeltspillere. Holdninger og verdier som skulle gjennomsyre alle i klubben ble bestemt. Utarbeidet sportsplan (forpliktende for trenere). Utdanning av trenere ble prioritert. Enkeltspilleren stod i sentrum. o Løfting av spillere (systematisk hospiteringsordninger). Spillerutviklingsgrupper uavhengig av alder (dynamisk utvikling og motivasjon). Harry Game. Basic skills. Spesifikk teknisk trening for alle i CFK. Fotballskoler. o Ajax-modellen og Coerver-filosofien ble brukt aktivt. Kom inn som ny sportslig leder i Tok tak i struktur og sportslig profil. Det meste var klubbstyrt men er samtidig ydmyk og klar på at klubben var heldig som hadde trenerprofilene Ole Stavrum og Ole Olsen til disposisjon. Noe av det aller første han tok initiativ til å gjøre var å utarbeide et oppsett over hvordan man skulle opptre som CFK-spiller, både på og utenfor banen, i kamp og på trening. Holdninger som skulle gjennomsyre lagene fra de yngste og opp til de eldste. Sportsplan ble så utarbeidet, og denne var forpliktende for trenere. Samtidig sørget man for å utdanne trenere underveis og arrangerte interne trenerkurs for de laveste klassene, og sendte folk på B-kurs. Var også selv trener i junioravdelingen i perioder. Så det som særdeles viktig at alle 18

21 hadde trenerkompetanse. O g det skal nevnes at det var mange trenerressurser foruten Ole x 2. Torbjørn var også med å fotfestet klubbens uttalte policy om at enkeltspilleren skulle stå i sentrum. Man innførte derfor et system der man systematisk løftet spillere både i trening og kamp. Dette var stort sett en styrt prosess av klubben (sportslig utvalg + trener). Dette kan være utfordrende, og det betinger en gjennomdrøftet tenking i forkant og god kommunikasjon underveis. I denne ordningen lå det også klare føringer at den løftede spilleren skulle tilbake til sin «egentlige» aldersgruppe innimellom både i trening og kamp. Dette både for å få lov å være den gode og ikke minst til støtte og inspirasjon for sine jevnaldrende. Klubben hadde engelsk trener (Harry Game) i 3 år rundt Han oppdaget fort at basic skills var mangelvare, og A-spillere måtte gjennom timevis med enkle basisøvelser. Den systematiske tilnærmingen han kom med fikk stor betydning for måten klubben trente spesifikk teknisk trening på fra fotballskole til junior. Dette skjedde i en periode da all trenerutdanning pekte i retning av funksjonell trening. CFK hadde tro på den spesifikke tekniske treningen og brukte systematisk deler av Ajax-modellen og Coerver-filosofien i treningen. Fikk etter hvert bekreftelse fra landslagsmiljøet om at CFK`s gutter hadde gode basisferdigheter og knallgode holdninger. Eksempelets makt. Klubben var ekstremt heldig (og kanskje litt flinke) med de enkeltspillerne som var spesielt gode. Ola Lyngvær var kanskje det beste eksempelet på dette. Ikke bare var han en fantastisk spiller og en notorisk måljeger. Han var en vinnerskalle som hatet å tape, men samtidig med det beste humøret. Han representerte alt det man prøvde å formulere i reglene/holdningene som skulle kjennetegne enkeltspilleren i CFK. Han snudde alle utfordringer til sin og lagets fordel, det være seg dårlig dommer, motvind, dårlig bane osv., og det smittet. Å ha sånne på et lag (og i en klubb) var ubetalelig, og han dannet skole både for trenere og yngre spillere. 19

22 8.2 Trenerne Intervju med Ole Stavrum trener i flere perioder i klubben. Ole Dukk Opp Stavrum var en av to veldig sentrale trenere i gullalderen i Clausenengen Fotball Klubb (CFK). Som trener hadde han dagens UEFA-A utdannelse allerede tidlig på 70- tallet. I tillegg hadde han mye igjen for sine år som spiller i Lyn (toppfotball). Scoret blant annet 82 mål på 96 kamper i eliteserien. Fikk også 8 kamper for A-landslaget hvor han scoret 2 mål. Stavrum hadde flere personlige forbilder som inspirerte på ulike områder. John Sveinsson (detaljorientert fagmann), George Curtis (kombinasjon teori og praksis), Joseph Hooley (forsvarsorganisering) og Brede Borgen (psykologi). Alle spillere må behandles ulikt. Det å være en menneskekjenner var viktig. Som trener var Stavrum en gigant på det mentale plan. Kunne få både enkeltspillere og lag til å tro de var verdensmestre i riktig forstand. Var trener for CFK da de slo Molde ut av cup` n. Tidenes cupbombe?? Utvalgte spørsmål. Hva la du vekt på som trener i treningshverdagen? Oppmuntret til egentrening. Enten alene eller sammen. Mengden var viktig. Gatecuper et viktig supplement. Ballferdigheter. Mye balltrening i spill ble prioritert. Brukte ofte forbilder lokalt i Tore Strand og Anders Giske. Banet vei og visste at det var mulig å ta steget videre fra Kristiansund. At Tore Strand kom på aldersbestemt landslag var inspirasjon for de yngste. Klubben satt opp en flott pokal til de som tok steget. Anders Giske (proff i Tyskland og landslagsspiller) synliggjorde nødvendigheten av egentrening. 20

23 Prioriterte du lag/enkeltspillere? Viktig å begynne tidlig, men ikke for tidlig. Alle måtte få vise seg frem. Men gutter ser fort hva som foregår. De vil bli best altså spille med de beste. Spillere med stort talent og motivasjon ble på mange måter prioritert. Det var en felles aksept i klubben at enere skulle få lov til å bli både gode og best. Vi ønsket at spillere skulle lykkes. Enerne var gjerne ekstra interesserte også. Hospitering/kommunikasjon i klubb? Det var gode hospiteringsmuligheter i klubben. De beste fikk trene med bedre og gjerne eldre spillere/lag. Samtidig var det en forventning om at de gjeldende spillerne bidro i egen klasse. Dette var en del av CFK`s forventninger til hver enkelt spiller. Tok du på deg en rolle/funksjon utover det å være trener (oppfølging)? Jeg var i hvert fall veldig interessert. Hadde et indre ønske om å få fram lag og spillere. Og kanskje ekstra motivasjon i tanken på å sende spillere videre. Hvilke viktige egenskaper kjennetegner/ser du igjen hos en framtidig potensiell toppspiller i ung alder? Det første jeg ser etter er ballferdigheter/teknikk. Kan ikke spilleren behandle en ball blir det nok vanskelig. I tillegg må spilleren ha noe ekstra. Holdninger, målbevissthet og gleden med å spille fotball. Spisskompetanse i form av hurtighet er også viktig (kan kompenseres). Hvilke suksesskriterier/fellestrekk hadde spillerne som lyktes med å ta steget videre til toppfotballen? Prioriteringer. Målbevisste. Selvstendige (sin egen trener). Kombinert selvfølgelig med fotballtalent og spisskompetanser. Skal også sies at vi snakker om intelligente spillere. De var skoleflinke i tillegg. Var det fellestrekk som gikk igjen hos spillere som hadde potensiale men som ikke lyktes? Vil nok si at det ofte var naturlig avgang. De satset på andre karrierer. Mange har imponerende karrierer i andre yrker. Når bør en spiller opp på a-lag? Når bør en spiller gå videre til toppklubb? Så tidlig som mulig. Det er ikke farlig å bli tatt opp på et a-lag. Det å tilhøre gruppa er viktig. Det å kjenne på tempo og nivå så tidlig som mulig. Det kan bli en karrierebelastning hvis man venter for lenge før en tar spranget. Steget videre bør en ta når man er god nok. Dvs at utfordringene ikke er store nok lengre. 21

24 Som tidligere toppspiller hadde Ole Stavrum en erfaring som smittet over på yngre og talentfulle spillere i Kristiansund. Clausenengen var heldige som fikk dra nytte av hans kompetanse. Egentrening var tidlig en av Stavrums mantra og Anders Giske (mangeårig proffspiller i Tyskland fra Kristiansund) ble ofte brukt som symbolet for egentrening i Kristiansund. Uten egentrening blir du ikke bedre enn resten. Med egentrening sky is the limit. Om du drev på alene eller sammen med flere var ikke det viktigste Intervju med Ole Olsen både trener for lag i junioravdelingen og A-lag ved flere anledninger. Ole Olsen var den andre sentrale treneren i gullalderen i Clausenengen Fotballklubb (CFK). Fullførte den tids høyeste trenerutdannelse i 1988/89. Dagens UEFA-A. Ole Olsen er en klubblegende i CFK hvor han fortsatt har klubbrekord i antall spilte kamper med 464. Under sin aktive karriere i CFK kombinerte han fotball med bryting til han var 25 år. Elitebryter med medalje som senior i NM. Som trener var Olsen opptatt av hele individet. Hele mennesket var viktig. Utvalgte spørsmål. Hva la du vekt på som trener i treningshverdagen? Alle skulle være trygge med ball. Uavhengig av alder. Valg ble viktigere etter hvert. Var også opptatt av å utfordre spillerne mer enn å instruere dem. Ønsket at de skulle bli sin egen trener. Motivere dem. Prioriterte du lag/enkeltspillere? Enkeltspilleren kom nok mye i fokus. Jeg ønsket ikke å bremse de som virkelig hadde lyst til å bli gode. Samtidig var jeg forsiktig med topping i ung alder. Hadde ikke råd til å miste noen på veien. Det handlet mer om å utfordre de spesielt interesserte. 22

25 Hospitering/kommunikasjon i klubb? Det var et miljø som aksepterte det å være god. De beste/enerne fikk gjerne trene på høyere nivå (med eldre årganger). Samtidig var det ikke åpning for noen stjerner. God oppdragelse og folkeskikk var en selvfølgelighet i klubben. Gode spillere skulle være ledestjerner/forbilder i egen klasse (på eget lag). Tok du på deg en rolle/funksjon utover det å være trener (oppfølging)? Fulgte nok opp de som virkelig var interesserte litt ekstra. Alltid relatert til fotball. For eksempel morgentreninger. Hvilke viktige egenskaper kjennetegner/ser du igjen hos en framtidig potensiell toppspiller i ung alder? Et sterkt ønske/lyst/motivasjon etter å gjøre noe mer. Utnytte talentet sitt. Samtidig ydmyk til læring/innspill. Dette kombinert med fotballferdigheter. Hvilke suksesskriterier/fellestrekk hadde spillerne som lyktes med å ta steget videre til toppfotballen? Indre drive, egentrening og karakter. Gode holdninger. Var det fellestrekk som gikk igjen hos spillere som hadde potensiale men som ikke lyktes? Det handlet nok mye om den virkelige interessen for fotball. Og prioriteringer. Noen har i dag solide karrierer utenfor fotballen. De kan man vel si har lykkes på en annen arena. Skal noe knyttes direkte opp mot fotball kan det være spillere som lenge levde på fysikk. Førstegangs motgang ble ofte en utfordring og flere sluttet av den grunn. Når bør en spiller opp på a-lag? Når bør en spiller gå videre til toppklubb? Når man er god nok. Alder ingen hindring. Ole Olsen var opptatt av hele individet. Samtidig var han tydelig på å få fram gleden ved å spille fotball. Da var det enklere å motivere de spesielt interesserte til egentrening. For å bli bedre enn de andre må man trene mer. Kvalitet helt sentralt. Sammen med tålmodighet. 23

26 8.2.3 Fellesnevnere/oppsummering Ole Stavrum og Ole Olsen Hvit og lyseblå tråd i CFK: Var tilhengere av klubbens retningslinjer ift normer, regler, holdninger og verdier. På mange måter en skjult voksenopplæring. Det ble satt forventing/krav til ferdigheter for de ulike alderstrinnene. Harry Game`s inntreden i klubben (1979) var viktig. Han satt fokus direkte mot basisferdigheter. Detaljorientert. Alle skulle ha en ball hver. Benyttet også små baller. Ellers var det mye aktivitet knyttet opp mot spill/motspill. Aktivitet: Begge prioriterte mye innendørsfotball. Både i gymsal og idrettshall. Spesielt om vinteren hvor treningsforholdene ute vår en utfordring. Trange romforhold og tette dueller. Dette medførte automatisk krav til hurtig nærteknikk samtidig som man hele tiden ble utfordret enten offensivt eller defensivt (spill/motspill). At man prioriterte mye småbanespill er nok trolig en av årsakene til at vi fikk fram bedre enkeltspillere enn gode lag. Spill på større baner ble prioritert senere. Hospitering: Begge bygget oppunder hospiteringsmodellen i klubben. Det var et miljø som aksepterte det å være god. De beste/enerne fikk gjerne muligheten til å trene på høyere nivå (med eldre årganger). Samtidig var det en forventning om at de gjeldende spillerne bidro i egen klasse. Dette var en del av CFK`s forventninger til hver enkelt spiller. Gode spillere skulle være ledestjerner/forbilder. Referanser: Foruten spillere i egen klubb med erfaring fra ungdomslandslag, som daglig var referanser/forbilder, deltok man ofte på turneringer både i Norge og Sverige. Til faktisk også i England. Og da spesielt innendørsturneringer. Der fikk man målt krefter med de beste og en bekreftelse på at man også var gode. Dette var helt klart en motivasjonsfaktor og med på å skape en vinnerkultur. Påvirkning: You haven t taught until they have learned (John Wooden). Dette utsagnet kjennetegner nok 2 x Ole. Gode rådgivere som bevisstgjorde spillerne ift læring og egenaktivitet. Dette måtte skje gjennom egne erfaringer og bevisst og tålmodig arbeid over tid. Gutta som tok utfordringen var kjennetegnet av et stort talent kombinert med interesse, motivasjon og en lyst til å gjøre noe med det. Solskjær og Leonardsen var ekstreme på dette området. 24

27 Modellen er hentet fra Argyris og Schøn og kan lett relateres til den målrettete egentreningen som spesielt kjennetegnet Solskjær og Leonardsen. I forlengelsen av mange treneres instruerende læring var som sagt både Stavrum og Olsen mer opptatt av å utfordre gutta. Dette medførte selvstendige og kritiske spillere som tok ansvar for egen utvikling. De ble tidlige sine egne trenere. Enkel sløyfet læring bygger gjerne på instruerende øvelse fra trener, mens dobbel sløyfet læring er videreutvikling/kreativ nytenkning rundt samme øvelse. Eksempel er enkel overstegsfinte hvor Solskjær selv spesialiserte seg på dobbel overstegsfinte etterfulgt av kjapt skudd/avslutning. 25

28 8.3 Spillerne Intervju Ole Erik Stavrum (født ). Ole Erik var forsvarsspiller. Han spilte fire landskamper for aldersbestemte landslag (G15). I løpet av karrieren som aktiv spilte han for Clausenengen, Molde og Brann. Flere hundre kamper på høyeste nivå i Norge. Utvalgte spørsmål. Hvor mye betydde fotballen i tidlig alder for deg? Veldig mye. Altoppslukende. Var flasket opp med fotball. Arven måtte videreføres. Var på cupfinale allerede i magen på mor har jeg blitt fortalt Hvor ofte trente du og hvor mye av treningen din var rettet inn mot organisert/uorganisert trening (barn/ungdom)? Jeg trente masse. Både alene og sammen med mine lagkamerater. Vi trente mer enn alle andre. Det var trening morgen, ettermiddag og kveld. Hele døgnet om mulig. Organisert trening var bare en liten del av totalen da den uorganiserte var vel så viktig. I miljøet dro vi med hverandre. En avgjørende faktor. Hva var hovedfokus i treningsarbeid/aktivitet (barn/ungdom)? Tekniske øvelser kombinert med mye spill. Alt med ball. Drypp av fysisk trening for å teste mentalitet. Spill på små baner. Få spillere på hvert lag. Mange involveringer. Vi var mye inne og da fortrinnsvis i gymsaler og idrettshaller (håndballbaner). Fysisk god trening. Koordinasjon. God fotballtrening som automatisk la grunnlag for teknisk gode spillere. Det skulle spilles fotball, ikke sparkes. Gikk så fort at orientering ble kjempeviktig. Fotballforståelsen ble også utviklet kjappere. 26

29 Hvor bevisst var du på kvalitet når du trente (uavhengig av organisert/uorganisert)? Jeg var nok veldig bevisst. Og fra ung alder. Det var en kultur i klubben for gode holdninger og verdier. Disiplinerte spillere. Tror også det var en suksessfaktor for å kunne lykkes. Ingenting var tilfeldig. Gikk igjen ute på treningsbanen. Og på løkka. Hos meg og resten av miljøet. Var konkurranse viktig for deg? Det å vinne? Enormt viktig. Og jeg elsket å vinne. Desto dårligere taper. Det var på mange måter en sykdom Og sliter fortsatt med den sykdommen. Alltid vært en forferdelig dårlig taper. Vinne betydde alt. Skal sies at fokuset ble kjapt rettet mot nye mål. Hva kjennetegnet deg som person? Tenker da på om du var strukturert, holdningssterk osv.? Ledertype. En organisator som fikk med og engasjerte personer rundt meg. Uavhengig av om det var pengeinnsamling til tur eller å vinne fotballkamp. Det måtte skje noe. Og det ble satt nye mål hele tiden Intervju Ola Lyngvær (født ): Ola var angrepsspiller. Han spilte ti landskamper for juniorlandslaget. I løpet av karrieren som aktiv spilte han for Clausenengen og Fyllingen. Scoret blant annet begge målene i 2-0 seieren mot storebror Brann i semifinalen i NM som sendte Fyllingen til cupfinalen i Utvalgte spørsmål. Hvor mye betydde fotballen i tidlig alder for deg? Fotball var min fritidsaktivitet. I friminutter og hjemme i gata eller på Myra-banen (løkka). Fotball var alltid førstevalg på min aktivitetskalender. 27

30 Hvor ofte trente du og hvor mye av treningen din var rettet inn mot organisert/uorganisert trening (barn/ungdom)? Spilte alltid fotball. Gjorde først unna lekser. Deretter ut med fotballen. I barnefotballen hadde vi vel 1-2 organiserte økter pr uke. Ble mer og mer organisert trening jo eldre jeg ble. Som guttespiller var det noe organisert hver dag. Jeg spilte kamper for gutte, junior og a-lag. Det var viktig å være god i klassen du i utgangspunktet tilhørte. Både mtp motivasjon, mestringsfølelse og klubbfilosofi. Også grunnlaget for hospitering i klubben (CFK). Guttekamper ble på mange måter en god trening hvor jeg fikk dyrket detaljer og vært god/best. Hva var hovedfokus i treningsarbeid/aktivitet (barn/ungdom)? I barnefotballen gikk det mye på basisferdigheter. Nærteknikk. Dette kombinert med småbanespill i gymsaler om vinteren og ute på sommertid. Helårsidrett. I ungdomsfotballen var det mye five-a-side. Variasjon mellom gymsal og idrettssal om vinteren. Ute på sommertid. I tillegg startet man med sirkeltrening. Hvor bevisst var du på kvalitet når du trente (uavhengig av organisert/uorganisert)? Alltid 100 % innsats og konsentrasjon. Uavhengig av hva. Ergret veldig å misse på skudd, pasninger, plassering osv. Var konkurranse viktig for deg? Det å vinne? Sykelig vinnervilje i konkurransesituasjon. Har hendt at jeg kastet stein etter beste kamerater etter at kamp og resultat ikke gikk min vei. Samtidig var det viktig ikke vinne for enhver pris. Fair Play viktig. Hva kjennetegnet deg som person? Tenker da på om du var strukturert, holdningssterk osv.? Var nok strukturert og holdningssterk. Glad i orden og struktur. Elsket å spille fotball. Har hørt spørsmål om å komme på trening for å bli bedre eller for å bli trent? Helte kanskje mer i den siste kategorien, men alltid dedikert på selve økta og i kampen. Da var det 100 % innlevelse. 28

31 8.3.3 Intervju André Flem (født ): André var forsvarsspiller. I løpet av karrieren som aktiv spilte han for Clausenengen og Stabæk Fotball. Kjent som mangeårig kaptein for Stabæk Fotball i norsk toppserie hvor han har både medalje fra tippeligaen og NM-gull. Utvalgte spørsmål. Hvor mye betydde fotballen i tidlig alder for deg? Det var det livet dreide seg om. Alle spilte fotball, og gjerne flere generasjoner sammen. Noe som gjorde at man fikk prøvd seg mot bedre motstand i ung alder. Hvor ofte trente du og hvor mye av treningen din var rettet inn mot organisert/uorganisert trening (barn/ungdom)? Trente nesten hver dag sammen med kompiser. For det meste uorganisert på løkka i ung alder. Etter hvert mer og mer organisert jo eldre man ble. Treningsmengde var alltid uavhengig av årstid. Vi tråkket banen om det var snø. Hvis det ikke var fotball var det annen uteaktivitet. Klatring i trær med mer. Aldersspenn var vanlig på løkka. Spilte gjerne med gutter som fort var både 4 og 5 år eldre. Fikk brynt meg. Ikke så mye alene aktivitet. Alltid noen på banen. Egentrening foregikk eventuelt i hagen. Hva var hovedfokus i treningsarbeid/aktivitet (barn/ungdom)? Uorganisert på løkka dreide seg for det meste om småbanespill. Spill/motspill med mål. Varierte eventuelt ved å legge in noen touchbegrensninger. Gatecuper organiserte vi selv. En klasse hvor vi laget våre egne lag uavhengig av klubbene vi tilhørte. Spill på små flater var også en gjennomgangsmelodi hva gjelder den organiserte delen av treningen. Uavhengig av alder. Ole Stavrum kom etter hvert inn (ungdomsalderen). Da ble det vintertrening i tillegg. Morgentreninger. Gymsal. Idrettshaller. Generelt økte treningsdoser. Mye kondisjon uten ball. Fysisk godt trente. 29

32 Det som kjennetegnet fotballtreningen var høy intensitet. Inne spilte vi med vegger, små mål/hjørnefotball, filtball osv. Ballen gikk fryktelig fort. Hurtig teknikk var avgjørende. Hvor bevisst var du på kvalitet når du trente (uavhengig av organisert/uorganisert)? Lystbetont trening var viktig. Gleden ved å få til et skudd, pasning, takling osv. var prioritert. Uten at det på noen måter lå en bevisstgjøring i treningen. Her igjen var det snakk om å vinne. Gjennom denne vinnerviljen/ærgjerrigheten kan jeg kanskje si at det resulterte i en ubevisst form for kvalitetstrening. Var konkurranse viktig for deg? Det å vinne? Helt klart. En motivasjonsfaktor i seg selv. Å vinne har alltid vært veldig viktig for meg. Om det var med eller uten ball var det alltid snakk om å vinne. Pulsklokka var bare tull. Først i mål. Løpe lengts osv. Hva kjennetegnet deg som person? Tenker da på om du var strukturert, holdningssterk osv.? Vinner. Fandenivoldsk. Uredd. Gjorde alt jeg kunne for å vinne. Uavhengig om det var snakk om å vinne kamp, trening, duell, osv Intervju Jan Erlend Kruse (født ): Jan Erlend var back/midtbane. Vært innom flere norske toppklubber (bl.a. SK Brann, Molde og Vålerenga) i tillegg til Clausenengen og spilte to år som profesjonell spiller for greske Panionios. Fikk seks landskamper for juniorlandslaget og 2 for U-landslaget. Utvalgte spørsmål. Hvor mye betydde fotballen i tidlig alder for deg? Jeg tenkte vel ikke akkurat over hva fotballen betydde for meg i tidlig alder. Jeg gjorde stort sett ikke annet enn å spille fotball fra jeg var liten. Fotballen var det jeg ville holde på med hele tiden. Fotballen betydde at jeg hadde det veldig artig i mange timer hver dag. 30