v LADE, LADEMOEN OG BAKKLANDET

Transkript

1 LADE, LADEMOEN OG BAKKLANDET MENIGHETSBLAD NR 2_2014 SKAPELSEN ANNA SPRÅKET ER 3 4 DOROTHEA 7 NØKKELEN! 9 PÅ BAKKE PORTRETTET: IRKO BUNGULA YADDESA

2 TJENERSNORA Snora er et symbol. Den peker tilbake på ha tjenere på Jesu tid gjorde når de skulle utføre sine oppgaer: De samlet de ide klærne de hadde på seg og bandt dem opp med en snor, så de ikke skulle ære til hinder for arbeidet. Snora er altså et tjenertegn. Her søndag minner snora meg om at jeg er menighetens tjener. Å ære prest innebærer både frihet, rettigheter og myndighet. Men er altså først og fremst en tjeneste. Vi prester trenger å minnes om dette, men det gjør også menigheten. Det heter ikke prestetjeneste for ingen ting. Men er jeg tjener, da er det ganske tydelig at kirken ikke er min. Det er menigheten som er kirken, alle de som kommer, de som ber om å få utført prestens tjenester, de som lengter etter fellesskap og søker etter håp i herdagen. Kirken er altså deres, alle dere som leser dette, og som er glad for at kirken finnes. Og til dere gir kirken noen tjenere, noen som er der for deres skyld. For prestene er dette iktig. Det minner oss om at i kirken er det ikke oss det dreier seg om. LADE SOKN: LADE MENIGHETSKONTOR: Besøksadr: Kirkelig aktiitetsenter, Harald Hårfagres gate 2, PB 1865,7440 Trondheim Postadresse: Lade menighet, Kirkelig Fellesråd i Trondheim, PB 2300 Sluppen, 7004 Trondheim. Kontortid: Tirs.-fred Tlf.: E-post: post.lade@ ANSATTE: Sokneprest Jan Asbjørn Sagen Lade allé 78 B, 7041 Trondheim Tlf /ktr jan.asbjorn.sagen@ Organist Anne Cathrine Due Aagaard Tlf / anne.cathrine.due.aagaard@ NÅR JEG TAR PÅ MEG PRESTEKLÆRNE FØR EN GUDSTJENESTE ELLER EN KIRKELIG HANDLING, ER DET SISTE JEG GJØR Å KNYTTE EN SNOR OMKRING LIVET. Menighetsforalter Jørn Lænn Tlf jorn.laenn@kirken. trondheim.no Vi trenger å minnes om det. Kirken år har en historisk bakgrunn der mye autoritet og myndighet lå hos presten. Gjennom flere hundre år ar det den eneeldige kongen som organiserte kirken, og presten ar kongens embetsmann, hans representant, med all den makt og myndighet det førte med seg. Ganske sikkert har prestene gjennom historien utrettet mye godt til tross for denne farlige maktposisjonen, men de har også fortløpende ært fristet til å tillegge seg en betydning de ikke hadde. Det førte til maktmisbruk og tangssituasjoner for mange mennesker når prestene ille bestemme ha folk skulle tro, kree lydighet mot det og tukte og straffe dem som ikke fulgte påbudene. Embetskirken har led idere til helt opp mot år tid, og først i de siste sytti årene har dette begynt å endret seg. Omleggingene pågår ennå. Nå leter i etter en måte å organisere kirken på som er frikoblet fra både konge og stat, og der prestene får framstå som det de er: menighetenes tjenere. Disse tankene er også iktige for alle dere som utgjør kirken. Det er dere som bestemmer hordan kirken skal ære. Kirketjener/Menighetsforalter Øyind Arnesen Tlf oyind.arnesen@ Klokker Oda S. Ness og Ingrid Pedersen. Menighetsrådsleder Asbjørg Larsen Tlf LADEMOEN SOKN: www. lademoen.. LADEMOEN MENIGHETSKONTOR: Besøksadr: Lademoen kirke i Innherredseien 78 Postadresse: Lademoen menighet, - Kirkelig Fellesråd i Trondheim, PB 2300 Sluppen, 7004 Trondheim. Kontortid: Mand., onsd. og fred Tlf.: post.lade-moen@ FORSIDE: FRA SPRÅKKAFE I LADEMOEN KIRKE FOTO: KIRSTEN STANGVIK/DAFFY DESIGN ANSATTE: Sokneprest Stein Ellinggard Tlf Sokneprest Hilde Rosenkrantz Tlf hilde.rosen-krantz@ Diakon Sissel Håe Smørik. Tlf sissel.hae.smorik@ Kantor Øyind Kåre Pettersen. Tlf Kirketjener Ragnar Timmo Aune. Tlf Menighetsrådsleder Marie Hauge Gonzalez Tlf / BAKKLANDET SOKN no. Ikke la prester og biskoper bestemme oer dere! Skap den kirken dere sel ønsker, ta på dere det ansaret som følger med å ære med i kirken! Og de gjelder for alle som lurer på om dere skal forlate kirken. I de siste månedene har i hatt en ny bølge utmeldinger fra kirken. Med utmeldingen blir deres stemme borte, og deres innflytelse i kirken stopper opp. Å melde seg ut, er å oerlate utformingen a kirken til dem som blir. His utmeldingen skjer som en protest mot noe, er det altså mindre sjanse for at kirken endrer seg slik en ønsker om en forlater den, enn om en blir ærende og setter sitt preg på den. Gjennom alle endringer fortsetter i prester å knytte snora foran alle gudstjenester og kirkelige handlinger. Vi er tjenere for de menneskene i møter og for kirkens herre. Kirken er ikke årt apparat for å drie fram det i ønsker, men et fellesskap a mennesker som i skal tjene. Snora omkring liet er påminnelsen om dette til oss alle, både den som tjener og de som blir betjent. Knut Kittelsaa sokneprest Menighetskontor: Aasmund Vinjes gt. 4, kontortid tirsd. og onsd. Kl Kontoret flytter i løpet a høsten til Innherredseien 59B på Buran og samlokaliseres med Lademoen. Postadresse: Lademoen menighet, Aasmund Vinjes gt. 4, 7015 Trondheim. e-post: post.bakklandet@ ANSATTE: Sokneprest Knut Kittelsaa, tlf knut.kittelsaa@ Kantor Li-Benedicte Bjøeneboe. Menighetsforalter Jørn Lænn, tlf jorn.laenn@kirken. trondheim.no Kirketjener Andreas Elenes, tlf andreasel@gmail.com Menighetsrådets leder: Hilde Ho Lauritzen. hildehol@hotmail.com wq JEG TROR I ALLE FALL IKKE PÅ ADAM OG EVA! Femteklassingens hjertesukk er lett å forstå. Her er det noe som ikke går opp. Å bruke fortellingen om Adam og Ea eller de andre a tekstene om skapelsen som om de er historiske dokumenter om a ha som hendte fra time til time da erden ble til, gir naturligis ingen mening. Tekstene inneholder helt andre sannheter enn de naturitenskapelige. Fortellingene har først og fremst et teologisk budskap. De il si noe om Gud, og om årt forhold til ham og om åre lisilkår i erden. Hordan kan i ite at skapelsesfortellingen ikke er ment bokstaelig? Det finner i fort ut dersom i leser disse tekstene litt grundig. Da ser i at i har med to fortellinger å gjøre. Den eldste a dem handler om Adam og Ea og har røtter tilbake til 900-tallet før Kristus. Den har fått oerskriften Mennesket i Guds hage i den nyeste bibeloersettelsen. Den yngste, Gud skaper erden, står først i 1. Mosebok og handler om skapelsen på seks dager. Den er trolig blitt formulert og brukt i gudstjenesten da jødene ar i sitt babylonske fangenskap på 500-tallet før Kristus. De to fortellingene representerer dermed ulike tider og ulike erdensbilder. De er dessuten ulike både i stil og struktur. Den yngste er en systematisk og gjennomreflektert fortelling som fører oss skritt for skritt fra dag til dag inntil erket er fullført og den skapererkets ansarlige foralter, mennesket, er på plass. Fortelleren benytter seg a den jødiske sjudagersuken som ramme for fortellingen. Den eldste fortellingen har en annen rekkefølge på begienhetene. Her skapes ikke mennesket til slutt, men er hoedperson allerede fra starten TEKST: OLA ERIK DOMAAS NEI, FORDI DE FIKK TRE SØNNER... HVORDAN SKULLE DE FORMERE SEG VIDERE DA, LIKSOM? PAPPA OG DE PRØVER Å SI AT DA SKAPTE GUD FLERE JENTER, MEN DET STÅR DET IKKE NOE OM I BIBELEN ELLER NOEN ANNEN PLASS! a. Gud puster lisånde inn i Adam (Adam betyr menneske) og gir ham Ea som en hjelper som er hans like (1 Mos.2,20b). (Ea betyr li/ mor for alt leende). Disse to får så oppdraget med å okte og foralte hagen. At to såpass ulike skapelsesfortellinger er satt ed siden a herandre i Bibelens første kapitler, sier noe iktig om hordan de er tenkt tolket. Den eller de som i sin tid redigerte sammen 1. Mosebok, har tydeligis ikke oppfattet disse fortellingenes ulikheter som noe problem. I motsatt fall kunne man enten ha entet at de hadde harmonisert tekstene med herandre, eller hadde forsøkt å plassere dem slik at de ikke så lett lot seg sammenligne. Slik de nå står gir de oss et klart signal om at ingen a dem er ment som bokstaelige opptegnelser a ha som hendte fra time til time da erden ble til. Det er alltid trist når noen tar astand fra kristen tro. Særlig ille er det dersom grunnen er feiloppfatninger, fordommer eller misforståelser om ha Bibelen sier eller kristne tror. Jeg hører fremdeles noen, også presumptit fornuftige oksne, bruke som argument mot kristendommen at de ikke kan tro at erden ble til på seks dager for el 6000 år siden. Vel, elkommen etter. Det tror ikke kirken heller. Derimot har kirken en frimodig tro på Gud som erdens skaper og ligier. Og på at alle mennesker, troende så el som ikke troende, er skapt i «Guds bilde» - til felleskap med Gud og med herandre. 3

3 HISTORIEGLIMT: ANNA DOROTHEA PÅ BAKKE 1715 I 2015 KAN DEN GAMLE TREKIRKA PÅ BAKKLANDET FEIRE 300 ÅRS JUBILEUM. DEN ER ENESTÅENDE PÅ FLERE MÅTER. DEN ER ENESTE KIRKE I LANDET SOM ER OPPKALT ETTER EN KVINNE SOM LEVDE DA DEN FIKK SITT NAVN. DEN ER VEL LAN- DETS ENESTE KIRKE SOM EKSISTERER TIL TROSS FOR AT BYSTYRET HADDE VEDTATT AT DEN SKULLE RIVES. TEKST: PER ØVERLAND FOTO: KNUT KITTELSAA I dag står Bakke kirke elholdt og i full drift som menighetskirke. Den er en åttekantet, tømret kirke med et høyt klokketårn og med tilføyd kor og åpenhus. Den er byens eldste menighetskirke bygd etter reformasjonen. Gjennom snart ti generasjoner har bakklandsbeboerne gått ut og inn i huset. Omkring barn er døpt her; alle i samme dåpsfat. Da kirka ble bygd, stod den i en særstilling mellom byen og Strinda. Fra reformasjonen ar biskopen i Trondhjem også sogneprest i Strinda. Strinda ar et rikt embete med en stor formue. For å sikre bispens lønn ble han også sogneprest i Strinda. Til en begynnelse hadde bispen en ugift kapellan til å betjene Lade kirke som ar hoedkirke i Strinda. Da arbeidet i Strinda fikk større omfang, ansatte bispen en isepastor i Strinda. Biskopen sel ar jo sogneprest! Både bispen og isepastoren måtte skaffe seg egen bolig. Biskop Peder Krogh kjøpte Bakke gård til bispebolig. Så bygde han kirke på gården og oppkalte den etter sin kone Anna Dorothea. Bakklandet ar en forstad til byen, men Krogh fikk ordnet det slik at Bakklandet fortsatte å ære en del a Strinda, kirkelig sett. Byggherren, biskop Peder Krogh, fortjener en omtale. Han ar biskop i Nidaros, som den gang het Trondhjem stift, i 43 år, fra 1688 til 1731 da han døde 77 år gammel. Det ar ingen aldersgrense den gangen. Bare 16 år gammel ble han student ed Københans uniersitet og i 1675 tok han magistergraden i Wittenberg. Da ar han 21 år gammel og må ha ært en begaet fyr. I 1681 giftet han seg med borgermesterdatteren Anna Dorothea Bremer fra Kiel. Etter å ha ært latinskolerektor, sogneprest og prost i Danmark, ble han bisp i Trondhjem 35 år gammel. Det ar en imponerende karriere! Krogh har ikke fått et godt ettermæle i kirkehistorien fordi han ar stridbar og hadde mange rettssaker gående. Han ar barn a sin tid. Under de rådende forholdene ar det ikke lett for ham å få inn den rettmessige lønnen slik den ar ordnet. Bakklandet ble bebygd på 1600-tallet. Særlig etter bybrannen i 1681 flyttet brannfarlig industri oer ela. Kjølhaling a skip med tjærebreing ar særlig brannfarlig. Bakklandet ble en driftig bydel med arbeidere, hånderkere og sjøfolk. Snart ble det boliger, forretninger og skjenkesteder ed siden a industriirksomheten. All trafikk østfra gikk gjennom Bakklandet for å komme til den eneste broforbindelsen til byen østfra, Gamle bybro. Folket på Bakklandet hørte inn under den nye kirka, men mange fortsatte å søke til Lade eller Vår Frue kirke slik de tidligere hadde gjort. Kirka lå opprinnelig ed den smale, gamle landeeien som senere ble kalt Innherredseien. Da trafikken økte ble kirka liggende i eien for den. I 1930-årene ar situasjonen blitt uholdbar og man edtok å rie bygget. Det ble beilget penger til å bygge et kirkelignende menighetshus, senere Bakke bydelshus. Likeel kom det opp forslag om å flytte kirkebygget. Det ble bygget et glidesystem. I ble det trukket opp dit den nå står. Interiøret i kirka på Bakke er enkelt og i hoedsak slik det ble utformet i Prekestolen og døpefonten a tre med dåpsfat i messing er opprinnelige. I 1717 kom de to store lysestakene i messing. Dåpsfat og staker er gaer. Det er også de store lysekronene fra 1725 og Fra 1753 er den eldste delen a altersølet, oblatesken. Det store krusifikset i koret er fra før 1770 og har nok ært det opprinnelige altermotiet. Alterbildet med moti fra Getsemane er fra Det er malt a kunstmaleren og presten Gusta Adolf Lammers. Skipet som henger oer midtgangen er en kopi a skipsmodellen «Immanuel», som befinner seg i Videnskabsselskapets samlinger. Det nyeste a utsmykning er et ikon a Hellig Ola som kom i Det er laget i bysantinsk stil i Iasi i Romania og ar en gae til Berit Lånke, prest på Bakke. Gjennom tre hundre år har gudstjenester og kirkelige handling fylt kirkerommet. Martin Luther ga ut to små bøker med forslag til gangen i gudstjenesten, Formula Missae og Deutsche Messe. Begge følger gangen i den gamle messen. Deutsche Messe, som er kalt en salmemesse, ar mønsteret for Kirkeritualet fra Fra 1715 til 1920 ble dette mønsteret for gudstjenestene i Bakke kirke. Da kom en reisjon ed Gusta Jensen. Den hadde to alternatier en for her a de to Luthermessene. Alternatiet fra Formula Missae kom til å slå gjennom i Den norske kirke og ble den dominerende frem til de siste reisjonene a gudstjenesteprogrammene. I dag er de stor åpenhet for den enkelte menighet å forme de gudstjenestelige samlingene etter eget ønske. Det il nok prege gudstjenesteliet i denne kirken i tiden fremoer. 4 5

4 LADESLETTA HELSE OG VELFERDSSENTER ET MANGFOLDIG OMSORGS- OG AKTIVITETSHUS. TEKST: JAN ASBJØRN SAGEN FOTO: ØYVIND ARNESEN FRA BYGNINGSMASSEN TIL DET GAMLE ATTFØRINGSINSTITUTTET I LADE ALLÉ 80, HAR LADESLETTA HELSE OG VELFERDSSENTER VOKST FREM. HER HAR DET VÆRT EN MASSIV OMBYGGING OG PÅBYGGING. SENTERET ROMMER MANGE FORSKJELLIGE AKTØRER OG FUNKSJONER. MÅLET ER Å VIRKELIGGJØRE MÅLENE OM MANGFOLD, SAMHANDLING, SAMARBEID OG RESSURSUTNYTTELSE. SPRÅKET ER NØKKELEN! UTBRØT EN AV DELTAGERNE PÅ SPRÅKKAFEEN I LADEMOEN KIRKE. DET ER ALLTID LITT SPENT STEMNING NÅR KLOKKA NÆRMER SEG 18:00 PÅ MANDAGER. DET ER UMULIG Å GJETTE HVOR MANGE SOM KOMMER DENNE KVELDEN. MEN NOEN ER DET ALLTID SOM FINNER VEIEN TIL SPRÅKKAFEEN I LADEMOEN KIRKE. ENTEN DET ER EN VARM OG SOLFYLT SOMMERKVELD ELLER EN KALD OG REGNFULL KVELD I NOVEMBERMØRKET. TEKST: SISSEL SMØRVIK FOTO:KIRSTEN STANGVIK/DAFFY DESIGN BARNEHAGE Først tok Ladesletta barnehage i bruk den nye flotte lekeplassen og nye barnehagelokaler. Seleste ordføreren foretok åpningen. Undertegnede kan med selsyn se at barna tries og at både ansatte og foreldre er glade for de nye lokalene. Jeg er nemlig så heldig å ære nabo! Det er en god start på dagen å få et friskt «hei» fra et barn som gleder seg til en ny dag i barnehagen. SYKEHJEM Senteret inneholder mye mer. Her er et stort sykehjem. I sommer flyttet beboerne inn til de fleste a de 76 nye sykehjemsplassene. Inntaket ble foretatt oer flere uker. De eldre ser ut til å ha funnet seg el til rette og tries i de lyse og nye lokalene, sel om det har ært ganske armt der i det flotte sommeræret i har hatt. Personalet irker både motiert og hyggelige. De setter beboerne og deres beho og fungeringsgrad i sentrum. Det er fint at i har fått et sykehjem i bydelen Lade, slik at åre eldre slipper å flytte til andre enden a byen når de får beho for slik omsorg. De pårørende får det også lettint med å komme på besøk til sine nære som bor der. Både ledelse og ansatte il sammen med beboere og pårørende utikle aktiiteter og tilbud som reflekterer tilærelsen i samfunnet utenfor senteret. Tilbudene om aktiiteter spenner idt: Fra snekring til trim og keramikkarbeid. Et eget bibliotek er under opprettelse. Sansehagene på taket er tilrettelagt for gode oppleelser for barn og eldre brukere. Det skal komme en hønsegård her og grønnsaker kan man dyrke. Her kan barnehagebarn og beboere på sykehjemmet omgås og ha glede a herandre på mange måter. GUDSTJENESTER OG ANDAKTER Kontakten og samarbeidet med Lade menighet er allerede etablert. Som aktør i lokalsamfunnet på Lade er i blitt møtt med stor elilje som samarbeidspartner. 2. pinsedag, 8. juni, kunne i initere til den første gudstjenesten på senteret. Det ar oer 30 fremmøtte, mange fra «huset», men også noen ladeboere som gjerne ille se senteret fra innsida. Kafeen i 1. etasje iste seg å ære en flott ramme for gudstjenester og. Vi il etablere fast gudstjenestetilbud på senteret, i første omgang lagt til 2. dagene i høytidene. Bildene er fra denne gudstjenesten. Det er lagt en plan for tilbud om sangandakter på sykehjemmet og i arbeider med flere muligheter for besøk og samær.. KONTORER OG LOKALER TIL AKTIVITETSTILBUD På senteret il det også ære forskjellige aktiitetstilbud på dagtid for eldre som bor hjemme. Senteret rommer også kontorer til Lade Hjemmesykepleie og tilbud som fotpleie og fysioterapi. Den kombinerte festsalen/gymsalen blir sikkert flittig brukt. Kafeen åpner i september for kaffe og middagsserering. OMSORGSLEILIGHETER Ut mot Lade Allé er det bygd en blokk som rommer 30 omsorgsleiligheter. 10 a disse er reserert yngre funksjonshemmede. 20 pluss 8 leiligheter til i senteret, er satt a til eldre som trenger litt oppfølging og hjelp i herdagen. Ladesletta helse og Velferdssenter blir et flott møtested med mange muligheter. Vi ønsker alt godt for driften og planlegging til beste for beboere og brukere. Lykke til i det iktige arbeidet alle ansatte står i. Den 23. oktober skjer den offisielle åpningen a Ladesletta Helse og Velferdssenter. Utenfor døra lyser det armt fra ei lykt ed siden a skiltet som ønsker elkommen til språkkafé. Ansikter lyser opp a gjensynsglede, eller møter herandre med et mer forsiktig «hei» og «elkommen» idet dørstokken passeres. Uansett er det helt oppriktig og helt sant at her enkelt er elkommen til språkkafé på mandagskeldene. Noen ansatte, mange friillige og flest innandrere deltar på språkkafeen. Dette er et diakonalt tiltak i regi a Lademoen menighet i samarbeid med Oromo Eangelical Church. Både opplegget og målet er enkelt; her handler det om fremmedspråkliges beho for å snakke norsk! Og det er helt anlig, dagligdags norsk det er snakk om og noen ganger litt trøndersk. Dialekter kan nemlig ære en utfordring sel om norskkurs er gjennomført. Friillige og ansatte som deltar, har til oppgae å ønske elkommen, legge til rette for samtalen og passe på at alle får komme til orde. Også er det noen friillige som sørger for kaffe og te. Noen ganger sererer i kjeks, andre ganger har noen bakt boller eller en kake. Alt er gratis for deltakerne, for dette skal ære, og er, et laterskeltilbud der i ønsker at flest mulig deltar. Spesielt er i opptatt a å nå innandrere som bor i nærområdet rundt Lademoen kirke. Vi et at det er mange innandrere i nærheten, og ønsker å komme dem i møte. Språkkafeen har blitt til en eldig hyggelig og til tider morsom arena for både norske og fremmedspråklige. Mange morsomme situasjoner kan oppstå når man skal forsøke å forklare ha for eksempel en «klesklype» er, eller ha uttrykket «god dag mann økseskaft» betyr. Det er lærerikt å ære med, for her møter ulike kulturer herandre. Man kan uteksle kunnskap om for eksempel mat, dyreli, natur, geografi, kulturelle regler, kroppsspråk os. Og når noen kommer tilbake flere ganger, begynner i å huske herandre og spørre herandre om hordan det går. Det er en god blanding a innandrere som oppsøker språkkafeen. Noen har nettopp kommet til landet, og bor fortsatt på asylmottak. Noen kan mye engelsk, og dermed har i et hjelpespråk, mens andre bare kan sitt eget språk. Noen er kommet til Norge for å studere noen år. Studiene foregår på engelsk, så behoet for å lære norsk er mer eller mindre et ønske om å kunne ære mer på bølgelengde sosialt. Andre er kommet hit fordi de måtte rømme fra krig og elendighet. Mange innandrerne er asylsøkere og planlegger å bosette seg her i alle fall inntil det roer seg i hjemlandet. Noen lærer norsk ed uniersitetet, mens andre er med på et introduksjonsprogram der norskunderisning er en del a pakken. Ved EVO (Enhet for oksenopplæring) dries norskunderisning på flere niåer i de gamle bygningene til Nidar Sjokoladefabrikk på Lademoen, men som mange på språkkafeen sier: «Vi trenger å prøe det ut i praksis». Eller som en sa: «Språket er nøkkelen!» Og med det mente han nøkkelen til å få seg jobb og enner og alt som hører med til et li her i Norge. Noen ganger kommer det også barn i følge med foreldre eller andre, og det er alltid hyggelig. Tegnesaker ligger klar i slike tilfeller. Blyant og papir er forresten aldri langt unna, her er det ofte beho for både tegning og skriing for å skape forståelse. Ellers bruker i ofte bilder som utgangspunkt for samtalen, eller i spiller brettspill. Noen ganger har i lest små fortellinger, andre ganger har i med litt nyhetsstoff. Ha som helst kan ære tema i samtalen, det iktigste er at i faktisk snakker sammen på norsk! Og det gjør i! HVER MANDAG KL 18:00! 6 7

5 LADEMOEN ER KIRKA MI DET VI ER LITT TIDLIG UTE DENNE GANGEN, MEN BLIR TATT IMOT OG ØNSKET VELKOMMEN MED ET STORT SMIL. ALT ER IKKE HELT KLART SÅ VI BLIR VENNLIG HENVIST TIL SOFAEN. DET RØRES I PANNER OG KOKKELERES PÅ KJØKKENET SAMTIDIG SOM DET BRER SEG EN DEILIG DUFT AV UKJENTE KRYDDER. AV BOKHYLLA PÅ STUA SKJØNNER VI FORT AT VI ER PÅ BESØK HOS EN HERRE SOM SETTER GUDS ORD HØYT. HYLLENE ER FYLT MED BIBLER, SALMEBØKER OG RELIGIØSE SKRIFTER. SÅ ER DET KLART, OG BUNGULA ØNSKER OSS VELKOMMEN TIL BORDS. TEKST: MARIE HAUGE GONZALEZ FOTO: KIRSTEN STANGVIK/DAFFY DESIGN Irko Bungula Yaddesa (39) kom til Norge for fire år siden. Han okste opp i Muklemi i Boji i Oromoregionen i Etiopia sammen med mor og far på et lite småbruk, og ar nummer tre i en søskenflokk på åtte. Som i mange andre land er det iktig å ha mange barn i Etiopia. Det er de som skal hjelpe til hjemme, og ta seg a foreldrene når de blir gamle. Det er en god inestering med mange barn. På småbruket hadde de et lite jorde, kyr, høner, lam, esel og en hund til å beskytte eiendommen. På gården måtte barna hjelpe til. Etter at den eldste broren utdannet seg til lærer bestemte foreldrene seg for at alle barna skulle få skolegang, så Bungula fikk bli med storebror til skolen, og hadde han som lærer. Etter 12 år med grunnskole gikk han idere på lærerskolen i et år. Men Bungula følte seg ikke ferdig med dette. Han hadde et kall fra Gud, som ønsket mer a han, og han gikk idere med fire år på teologistudiet, og asluttet med et underisningsseminar for Mekane Yesus Kirken. Nå ar han klar for å underise. Først i Sinad, deretter i Mekane Yesus-skolen i tre år. Men på grunn a politisk ustabilitet ar han i 2003 nødt til å flytte til hoedstaden Addis Ababa. Der fikk han jobb på den priate skolen Super Holy Saiour, en ortodoks skole, og jobbet der i tre år. Så jobbet han et år på Kabana Adentist skole, før han måtte reise og kom til Norge. Oromoregionen er en region som brer seg oer deler a Etiopia, nordlige Kenya og delis i Somalia. Med rundt 30 millioner mennesker utgjør de den største etniske gruppen i Etiopia med ca 35% a befolkningen. Oromoerne har egen kultur, egen historie og eget språk; Afaan oromo. Rundt bordet går praten lett mens i koser oss med grønnsaker og kjøtt tilberedt med deilig hjemmelaget kryddersmør. Bungula har ikke alltid ært like glad i å lage mat som det han er nå. «Men nå når jeg bor her alene, så må jeg, og jeg liker det» sier han med et smil. Oromomenigheten har nettopp arrangert en stor Europeisk konferanse og i skjønner a reisesengen som står oppredd midt i stua at Bungula har åpnet hjemmet sitt for noen a de som kom på besøk. Bungula ser fremoer. Sel om all hans kompetanse ikke er godkjent hos Nokut il han ikke gi opp. Da han kom til Norge ar hans første stopp på asylmottak i Vestnes mellom Molde og Ålesund. Allerede her ar han akti på norskkurs, og ar akti for å komme i kontakt med norske mennesker for å praktisere språket. Etter to år i Vestnes flyttet han etter eget ønske til Trondheim. Hoedgrunnen til at han algte det, ar at han hadde hørt om Oromomenigheten som holder til i Lademoen kirke, og den andre iktige årsaken ar at her kan han skaffe seg utdannelse. Nå er han ferdig med to års norskkurs og har i år planer om å skaffe seg generell studiekompetanse ed oksenopplæringen. Etter det il han studere på lærerskolen eller teologi. Lademoen kirke betyr mye for Bungula. «Lademoen, det er kirka mi det» sier han og smiler. Han er akti i Oromomenigheten sammen med andre medspråklige og deres barn. De holder gudstjenestene sine i kirken her søndag i etterkant a den norske gudstjenesten. Han er eldig glad for at de får ære i kirken og for det gode samarbeidet mellom menighetene. Kirken blir også så mye mer enn bare en kirke, for oss er det også et treffsted der i møter andre som snakker samme språk, og det er eldig hyggelig. Han føler seg hjemme her.han deltar også aktit på språkkafeen på mandager, og gleder seg til de skal starte opp igjen etter sommeren. Tiden år sammen går mot slutten, men til slutt må jeg spørre Bungula om ha drømmen hans er? «Alt jeg ønsker er å tjene kirken og ha en utdannelse, og ikke minst å mestre det norske språket. Språket er irkelig nøkkelen for å komme inn i samfunnet». 9

6 VERN OM SKAPERVERKET SOMMERFERIEN ER OVER, OG VI SITTER IGJEN MED MINNENE. OG MINNER KAN JO VÆRE PREGET AV SÅ MANGT MITT STERKESTE MINNE ETTER DENNE SOMMEREN, ER PREGET AV ET STERKT MØTE MED GUDS SKAPERVERK! TEKST: DIAKON SISSEL HÅVE SMØRVIK Jeg ar ganske skeptisk til å ta gondolbane bratt og høyt opp i lufta! Jeg klamret meg til ei stang og ille ikke se ut. Denne gondolturen tok litt tid, for i skulle langt, og etter hert kunne jeg ikke la ære å løfte blikket og se utoer landskapet. Det ar flott: små hus, enger, blomster, trær, dyr (til og med et par rådyr), ann og mennesker. Etter hert fjernet i oss fra den lille alpelandsbyen der i bodde, og nærmet oss ei fjellside. Det så nesten ut som i skulle kollidere med bergeggen, men så begynte gondolen å skli oppoer og oppoer parallelt med fjellsiden. Og plutselig åpenbarte Guds mektige skapererk seg: Høye, spisse fjell i kontrast til en blå, akker himmel og en grønn, frisk gresslette med akre gule og blå blomster i klynger. Det ar så akkert! Da i steg ut a gondolen kunne i kjenne at lufta ar frisk og god, det ar sol men ikke for armt og heller ikke for kaldt. Litt uant å puste inn den tynne lufta, men i frydet oss oer dette akre og uante landskapet. Guds fantastiske skapererk er en helhet, som kan skape fryd og glede. Alt henger sammen og er ahengig a herandre: som blomsten og bien, fisken og annet, trærne og luften, luften og menneskene. Dette gjør naturen sårbar, og Guds skapererk kan ødelegges a mennesker. Å erne om skapererket, er et iktig område innen diakonien. FOLKEMØTE OM UTBYGGINGSPLANER PÅ LADE «LADE- En bydel full a mangfold og muligheter» RINGVE MUSEUM 20/10 KL Kontaktutalget for Lade (KUL) har gleden a å initere alle Ladeboere til åpent folkemøte om Lade bydel. Vi il fokusere på utbygging og aktiiteter i år bydel, og initere både politikere, planleggere og utbyggere. Lokale aktører informerer om aktiitetstilbud og miljøtiltak i år bydel. Bomiljøet angår oss alle! Møt opp, bli informert, kom med innspill og meninger. Vennlig hilsen Kontaktutalget for Lade. His i tenker etter, tror jeg i alle sammen er flinke til å ta are på det i er aller mest glad i, enten det er snakk om mennesker, dyr eller materielle ting. Så første skritt på «erne om skapererket»-eien er kanskje å hjelpe herandre til å bli glad i den akre og iktige naturen i er en del a? Når i feirer skapererkets dag i menighetene, gjør i nettopp det! Når i støtter opp om skoggruppa ed Lilleby skole eller speidernes arbeid på Lade, hjelper i barna til det samme. Det å bruke naturen og lære å bli glad i den, er en god og diakonal ei å gå. Det er lett å ære glad i naturen når en står på en fjelltopp og skuer utoer, men det er i herdagen i leer! Da jeg skulle hente posten på ei hjem fra jobb i går, ar det dekket med deilige, røde, friske bringebær i krattet ed postkassestatiet! Jeg forsynte meg grådig, og gledet meg oer den friske smaken. I dag da jeg gikk gjennom Lamoparken, lekte en deilig, søt blomsterduft i mine nesebor, og på ny kjente jeg denne boblende gleden oer skapererket. Når jeg senere i dag skal rusle opp mot Bakklandet, il jeg lytte til lyden a bladene som rasler i inden. Også skal jeg tenke på at det er disse akre trærne som lager frisk luft som jeg kan puste inn. Neste skritt på eien blir å finne gode ernetiltak Noen ganger koster det kanskje litt ekstra å ta are på det i er glad i, men det er erdt det! STOR JULEMESSE I KA-SENTERET, LADE t HARALD HÅRFAGRESGT. 2 V/LADEPARKEN. Lade menighet arrangerer Julemesse: Fredag 21. no. kl Lørdag 22. no. kl Salg a håndarbeid, julebakst, julegaer og julepyntkafè med salg a kaker, smørbrød, afler og arm matutlodning med flotte geinster, åresalg og tombola. Følg med på plakater og hjemmeside. ALLE ER VELKOMMEN DØPTE Ada Undheim Hoff Joel Iersen Alexandra Dahl Imre Landmark Brandt Mathilde Bergundhaugen Eidem Aurora Bergundhaugen Eidem Amalie Sæther Simon Skogseth Tueng Anniken Dragset Emma Louise Kuether Ludik Flølo Matilda Sofie Walla Theo Andreas Kirkbakk Håkon Løli Nora Hansen Gaasik Eiril Nordtømme Gulbrandsen Julie Mentzoni Bachke Nora Merete Buarø DØPTE Jennifer Hannah Warren GRAVLAGTE Gunor Irene Ulesten Hilda Johanne Guldberg Rindulf Henrik Horseng Arid Jan Larsen Inger Johanne Johannessen DØPTE Sebastian Johnsen Quintanilla Markus Angel Bergqist-Skjerold Iben Holm Filip ErtsåsJohansen Amelia Talullah Juliane Aune Liets gang LADE SOKN Sofie Oestreich Grunnho Runa Tangen-Hermann Johan Elias Solfjeld Rye GRAVLAGTE Siri Hunstad Arna Lill Bolkan Ragnar Haaar Jenssen Ea Elisabeth Huitfeldt Åse Lisbet Lund Reidar Werness Claus Eggen Inga Eline Rosshaug Birgit Kristine Thoresen Elin Alice Husby Thor Arne Rønning Ellinor Nordgård Marta Kirsten Loe Gunor Karen Sandik LADEMOEN SOKN Elin Flaathe Konrad Moe Gösta Hagard Rimmer Li Reimers Leif Sigfred Hanssen VIGDE Hege Blom og BjørnSørgjerd Caroline Kingswick og Gabriel Husby BAKKE SOKN GRAVLAGTE Arne Hatling Toe Trældal Gunor Johanne Vårly Per Andal Reidun Signe Skrøset Sofie Gunor Aukan Geir Haugteig Ingrid Katrine Johnsen Sigrid Olise Gran Vera Romberg Ingebjørg Elisabeth Kjølaas Johanna Olsen VIGDE Jenny Hilmo Teig og Frank Audun Kamtrø Lisa Bremseth og Martin Sellgren Stephanie Marie Jöhl og Jon Ragnar Viggen Benedicte Rist og Sein-Kristian Strøm Carina Tønder og Viktor Tøften Rigmor Holden og Kjell Iar Rundgreen Runa Hodneland og Torbjørn Alestrand Guro Vasseljen og Idar Jakob Klein Flora Joelle Mbuebue og Filip Larsent Julie Jenssen og Alexander Sagmyr Reidun Andersen og Kai Frøseth VIGDE Tiffany Perez Naarro og Hans Martin Langø Chanett Jacobsen og Joakim Rolf Olaf Pettersson Merethe Hanssen og Jan Olsen 10 11

7 Nytt fra LADE ÅPEN KIRKE her siste torsdag i måneden fra kl BABYSANG i KA-Senteret 27/8 kl Forsetter annenher uke. kontakt: grenik3@hotmail.com LADE BARNEKOR. Onsdager i kantina på Lade skole etter skoletid. Dirigent: maritgronli@gmail.com FORMIDDAGSTREFF, tirsdager KA-Senterets Lille sal kl Høstens datoer: 9/9, 14/10, 11/11 og 9/12. SØNDAG KL. 11 I KIRKA: Familiemesse. Lade Barnekor SØNDAG KL. 11: Presentasjonsgudstjeneste. Årets konfirmanter FREDAG OG LØRDAG : Julemesse i KA-Senteret kl. 11. Se annonse. SØNDAG 7.12 KL. 11: Familiegudstjeneeste. Utdeling a bok til 6-åringer. Lade Barnekor SØNDAG KL. 11: Lysmesse. Ladespeiderne ONSDAGER KL 13-15: Åpen kirke! BABYSANGKURS TIRSDAG KL 11 OG 12 I KIRKA: Kl 11 for babyer opp til 6 mnd. Kl 12 for babyer 6-12 mnd. Varighet: 8 uker. Påmelding/info: ingrios@alumni.ntnu.no / diakon Sissel Håe Smørik SPRÅKKAFÉ MANDAG KL I KIRKA. Alle mandager frem til HURRICANE TEN SING. Tirsdager kl. 18:30-20:30 i kirka. Oppstart 19. august. For ALLE mellom 13 og 19 år! GUDSTJENESTER I ROSENBORG KAPELL 2.9, 30.9, 28.10, og kl Disse besøkes særlig a beboerne ed BMO og dagsenterets brukere, men de er åpne for alle. SANGSTUND PÅ BMO annenher tirsdag ( første gang 9.9.) i Haestuen kl Besøkende er også elkommen! Vi synger kjente salmer og sanger. BABYSANG starter i Bakklandet menighetssenter 3.09 og fortsetter TORSDAG KL. 19 i KA- SENTERET: Medarbeiderfest for Lade, Bakklandet og Lademoen TÅRNAGENTENE. Aktiitetshelg for 8-åringer 27. og i Lademoen LADEMOEN HYGGESTUND , 8.10., og kl. 12:00 i kirka TORSDAG KL. 18:30 I KIRKA: «Gi meg en fristende kirke»- forum for kirke og by. Innl. /biskop Tor. Foredrag /Ragnhild Steinholt. PRESENTASJON AV ÅRETS KON- FIRMANTER søndag kl.11. Foreldre og foresatte initert. TÅRNAGENTHELG I KIRKA lørdag Alle 8-åringer fra domprostiet initeres. MINNEGUDSTJENESTE søndag kl. 17. Vi tenner lys og minnes åre døde. BAKKLANDET annenher uke, i eksling med Lade. Kontakt: grenik@hotmail.com eller år Facebookside. SENIORTREFF en gang i måneden i Bakklandet menighetssenter onsdager kl. 12, 24.09, og Enkelt program, formiddagsmat, utlodning, dagens ord og litt sang og musikk. MIN KIRKEBOK deles ut til 4 åringer (28,9)-og 6-åringer (9.11). Innbydelse kommer i posten. FELLES kirke for hele domprostiet. Kirka som bygning utforskes. Søndag lager ungene gudstjeneste. SØNDAG KL. 11 I LADE KIRKE: Diakoniens dag. Pårørende fra det siste året får initasjon i posten. Felles for Lade og Lademoen. UNG MESSE onsdag kl. 19:00 i kirka. Konfirmanter fra domprostiet deltar. TV-AKSJONEN KL. 18:00 Kulturarrangement i forbindelse med TVak-sjonen. Matserering. Kulturelle innslag. Inntekten går til TV-aksjonen/Kirkens Nødhjelp. STIFTELSE AV LADEMOEN VEL kl. 18 i kirka. Orientering om Lillebyutbyggingen /Hege Annie Tryggestad, prosjektleder i Veidekke Eiendom AS MINNEGUDSTJENESTE Allehelgensdag Høymesse der i minnes og nener siste års døde. Pårørende fra det siste året får innbydelse i posten. STRIKKEKAFÈ på menighetshuset tirsdag 2. september kl og annenher tirsdag framoer. Ta med strikketøy eller annet håndarbeid for en hyggelig håndarbeidsprat med tips og triks! Det il bli serert kaffe og affel. Hjertelig elkommen! FREDAG 7. SØNDAG 9. NOVEMBER: Leir for årets konfirmanter i Domprostiet. Velkommen i kirke: GUDSTJENESTER LADE, LADEMOEN OG BAKKE S. I TREENIGHETSTIDEN SØNDAG 7. SEPTEMBER 13. S. I TREENIGHETSTIDEN LADEMOEN KIRKE kl. 11:00 Økumenisk. Ellinggard og Birru Natterd og dåp LADE KIRKE kl. 11:00: Høymesse. Rosenkrantz SØNDAG 14. SEPTEMBER VINGÅRDSSØNDAG LADEMOEN KIRKe kl. 11:00: Høymesse. Kittelsaa LADE KIRKE kl. 11:00: Familiemesse. Sagen. Lade Barnekor Gudstjeneste. Rosenkrantz Presentasjon a årets konfirmanter. Foreldre og foresatte særlig initert. SØNDAG 21. SEPTEMBER 15. S. I TREENIGHETSTIDEN LADEMOEN KIRKE kl. 11:00: Gudstjeneste. Ellinggard, Presentasjon a årets konfirmanter. Foreldre og foresatte. LADE KIRKE kl. 11:00: Gudstjeneste med presentasjon a årets konfirkamanter. Sagen. Foreldre og faddere særskilt initert. SØNDAG 28. SEPTEMBER 16. S. I TREENIGHETSTIDEN LADEMOEN KIRKE kl. 11:00: «Tårnagentgudstjeneste». Ellinggard m.fl LADE KIRKE kl.11:00: Høymesse. Rosenkrantz Familiemesse. Kittelsaa. Utdeling 4-årsbok. Landsbyutikling Bara SØNDAG 5. OKTOBER 17. S. I TREE- NIGHETSTIDEN LADEMOEN KIRKE kl. 11:00 Høymesse. Rosenkrantz LADE KIRKE kl. 11:00: Høymesse. Sagen Høymesse. Thor Aas SØNDAG 12. OKTOBER 18. S. I TREENIGHETSTIDEN LADEMOEN KIRKE kl. 17:00 Keldsgudstjeneste. Ellinggard Kirkekaffe kl. 16:00 Høymesse. Sagen SØNDAG 19. OKTOBER 19. S. I TREE- NIGHETSTIDEN: DIAKONIENS DAG LADE KIRKE kl. 11:00: Felles gudstjeneste for Bakklandet, Lademoen og Lade sokn. Sagen, Kittelsaa, Rosenkrantz og Smørik. Kirkekaffe. SØNDAG 26. OKTOBER BOTS OG BEDEDAG LADEMOEN KIRKE kl. 11:00: Høymesse. Rosenkrantz Høymesse. Ellinggard SØNDAG 2. NOVEMBER ALLE HELGENSSØNDAG LADEMOEN KIRKE kl. 17:00: Minnegudstjeneste. Elllinggard og Kittelsaa LADE KIRKE kl. 11:00: Høymesse. Ellinggard Høymesse. Kittelsaa. Minnes siste års døde SØNDAG 9. NOVEMBER 22. S. I TREENIGHETSTIDEN LADE KIRKE kl. 11:00: Gudstjeneste. Rosenkrantz Familiemesse. Kittelsaa. Utdeling 6-årsbok. Landsbyutikling Bara. SØNDAG 16.NOVEMBER 23. S. I TREENIGHETSTIDEN LADEMOEN KIRKe kl. 11:00: Økumenisk gudstjeneste. Rosenkrantz og Birru LADE KIRKE kl. 11:00 Høymesse. Ellinggard ONSDAG 19. NOVEMBER LADEMOEN KIRKE kl. 19:00: UNG MESSE Konfirmantene i domprostiet deltar. SØNDAG 23. NOVEMBER KRISTI KONGEDAG/DOMSSØNDAG LADE KIRKE kl. 11:00: Høymesse. Sagen Høymesse. Kittelsaa 30.NOVEMBER 1. SØNDAG I ADVENT LADEMOEN KIRKE kl. 11:00: Lysmesse. Ellinggard, årets konfirmanter deltar. LADE KIRKE kl 11:00: Høymesse. Rosenkrantz Høymesse. Kittelsaa 12 13

8 LADE, LADEMOEN og BAKKE kirke takker sine annonsører: KIRKEHAGEN ÅPENT 7 DAGER I UKEN!!! - ET STED FOR TRIVSEL OG HYGGE UNDER OLAVSFESTDAGENE FERSKE, VELSMAKENDE BAKERI- OG KONDITORIVARER! Tlf.: Innherredseien 1, 7014 Trondheim Nonnegt. 28, tlf / Bymøbler, klokker, parafinlamper m.m. Åpent: onsdag 17-19, torsdag Annenher lørdag Friillige fra menighetene Ilen, Bakklandet, Domkirken/Vår Frue og Lade har solgt afler og kaffe fra kirkeboden under Olasfestdagene siden 1997, fra 1998 i egen bod i borggården. Salget har gitt gode inntekter til menighetene. I tillegg har de friillige fra flere menigheter blitt bedre kjent og samarbeidet om akter og ansar til beste for herandre. En fin oppleelse forteller de friillige. De siste to åra har salget foregått i hagen til Waisenhuset. Her kan kundene sitte og kose seg med kaffe og afler i ro og mak. I år har også brus- og issalget ært godt.takk til alle friillige som har bidratt på forskjellige is i Kirkehagen! OROMOFEST I LADEMOEN KIRKE I fem år har den etiopiske oromomenigheten holdt sine gudstjenester i Lademoen kirke. I august i år ar de ertskap for en samling der representanter for tilsarende menigheter oer hele Europa deltok. Fra torsdag 7. til søndag 10 pågikk denne konferansen i kirken, og omkring 150 representanter deltok. Søndag 10. august hadde oromomenigheten ansar for år felles gudstjeneste i Lademoen kirke. Det ble en lifull og engasjerende gudstjeneste med mye sang, musikk og rytmer, med skriftlesning og preken på oromo, og med en fin natterdfeiring. For de norske deltakerne ble dette som om en i noen timer ar på besøk i Afrika. Stemningen fortsatte helt inn i lunsjen etter gudstjenesten, der det ble serert elsmakende etiopisk mat. Oromo er et a hoedspråkene i Etiopia. Postludiet etter gudstjenesten ble både sunget, spilt og danset. Disse prestene deltok i gudstjenesten: Temesgen Birru, som er prest i Trondheim, Fikadu Gurmessa og Desalegn Mengesha fra Oslo og Knut Kittelsaa. BAKKE KIRKE GAMLE FOTOS? Bakke kirke er 300 år neste år. Jubileet feires april og forberedelsene er i gang. Vi søker bl.a. etter gamle bilder a kirken. Særlig ønsker i bilder fra flyttingen i Vi har sjekket en rekke fotoarkier i Trondheim, men ikke funnet noe bilde med moti fra sele flyttingen. Nå søker hos alle: Har du et gammelt bilde a dette? Kan du tenke deg å låne det ut til jubileet? Det kan bli brukt i jubileumsskrift og i fotoutstilling. Vi kunngjør selsagt i tilfelle fotograf/oppha. Også andre fotos er a intyeresse fra familiebegienheter eller andre hendelser. Kirken må på en eller annen måte inngå i motiet. LADE, LADEMOEN OG BAKKLANDET menigheter markerer diakoniens dag på TV-aksjonsdagen den 19.oktober med gudstjeneste i Lade kirke kl. 11:00. Tema: «Kamp for rettferdighet». ALLE VELKOMMEN! 14 BUNNPRIS ROSENBORG AS Weidemannseien 4, 7014 Trondheim Tlf.: bprosenborg@bunnpris.no

9 BAKLANDET - MADAGASKAR Bakklandet menighet har siden 2001 hatt et offisielt forhold til Madagaskar, i form a en atale om å delta i Landsbyutikling blant Barafolket, og en ennskapsatale med en a den gassisk-lutherske kirkens eldste menigheter. Men forbindelsene til landet utenfor Afrika er mye eldre. Sokneprest Senn Sund, som tjeneste-gjorde i Bakklandet fra 1082 til 1990 ar i mange år misjonær på øya. Det finns andre tegn også i gamle dokumenter på kontakt, støtte og besøk. Og så bor det noen rotekte entusiaster for Madagaskar i menigheten, Inger Johanne Christoffersen og Eli Rønningen. TEKST: KNUT KITTELSAA Menighetsråd og prester hadde i lengre tid ønsket seg en synlig utidelse a perspektiet for menighetens irksomhet, i form a kontakt utenlands. Så da forslaget om å støtte NMS-prosjektet Landsbyutikling på Madagaskar ble fremmet, tok det ikke lang tid å arbeide fram en atale. Bara-folket teller omkring mennesker som bor spredt i små landsbyer i det sørlige Madagaskar, et kegfolk der bare 5 % kunne lese og skrie da prosjektet startet. Det ar kristen irksomhet i noen byer og landsbyer, og biskopen i området ar Bara, men til tross for oer 100 års misjonsirksomhet sto mange ennå utenfor det kristne fellesskapet. Prosjektet er «heldekkende» og forutsetter stor innsats i de landsbyene som blir med. Alt etter lokale beho handler det om utikling a landbruk både husdyr og dyrking a mat, det handler om skolegang og tiltak for å lære oksne å lese og skrie, det handler om helsestell, aksinasjon og ernæringskunnskap, og det handler om å bygge menighet og lokalsamfunn. Mange landsbyer har oppled en stor omorganisering og fornyelse a lisform og fellesskap. Antallet lesekyndige okser jent, ernæring og helse er tydelig bedret, landsbyene settes i stand til å ta på seg større felles prosjekter. En landsby grade to kilometer anningskanal og bygde en demning i ela. Dermed doblet de sitt jordbruksareal, og fordi det kunne annes jent kunne de dyrke ris og andre produkter flere ganger i året. Det ar bare et problem: De manglet penger til sement til demningen. Disse pengene skaffet Bakklandet menighet, og ed landsbyen Tsingilofilobe ligger nå «Bakklandet Dam» og forsyner åkrene med ann. Fra starten a og til nå i 2014 har Bakklandet menighet oerført omkring ,- til dette prosjektet. Nesten samtidig kom også spørsmålet om å få en ennskapsmenighet opp. Flere menigheter i den gassisk-lutherske kirken, som er et resultat a norsk misjon, ønsker seg slik kontakt med Norge. Menighetsrådet sa ja til en slik atale, og dokumentene ble undertegnet høsten Vår ennskapsmenighet ligger like utenfor Antsirabe midt på Madagaskar, i landsbyen Antanamanjaka. Det ar i dette området norsk misjon startet sin irksomhet i 1867, og «år» menighet ble grunnlagt i Den omfatter nå majoriteten a lokalbefolkningen, har en stor kirke, har dreet egen skole siden 1936, og har et omfattende menighetsarbeid med Blå Kors, speidere, ungdomskoret «Herrens røst», «de eldres kor» og en stor søndagsskole. Atalen om ennskap oss imellom handler om bønn, informasjon og besøk. Det skal ikke ære bistand i denne atalen, men i har en årlig solidaritetsofring til ennskapsmenigheten år. Det har ært flere besøk i Antanamanjaka etter at atalen ar gjort, og to ganger har i hatt bssøk derfra hos oss. Til sammen åtte bakklendinger har ært i ennskapsmenigheten, og flere har også besøkt irksomheten blant Barafolket. Det er ca 1000 km mellom ennskapsmenigheten og utiklingsprosjektet. For Bakklandet menighet betyr denne kontakten mye. Den minner oss om det erdenside fellesskapet i er en del a, og om utfordringer både knyttet til forbønn, informasjon og bistand. Og den gir oss faste forbedere et helt annet sted på kloden. Fra tid til annen arrangeres det turer til Madagaskar. Interesserte kan altså få direkte del i dette ennskapet. Vi tenker å initere representanter fra ennskspamenigheten til feiringen a Bakke kirkes 300 års jubileum neste år. «GI MEG EN FRISTENDE KIRKE» Velkommen til åpent møte og forum for samtale og inspirasjon kl i Lademoen kirke. Innledning /biskop Tor Singsaas. Foredrag /Ragnhild Steinholt med tema: «Det lekende menneske i Guds hus»- om drama og teater i kirkerommet. Kulturinnslag. NESTE NR. KOMMER UT UTBÆRING CA UKE 50 STOFF LEVERES INNEN UKE 45 Bladbærerne henter bladet i Lademoen kirke i kontortiden. Bidrag til bladet kan betales på prestekontorene Henting på andre tidspunkt atales ed henendelse til kontoret. Bladets gironummer er: Menighetsbladet gis ut a Lademoen og Lade menighetsråd. Redaksjonen: Magne Bø, Utforming: daffydesign.no