=====================================================================

Transkript

1 ===================================================================== UFS nr: 102 Status : Utkast - revidert Dato : Tittel: Krav til strukturert spredenett Arbeidsgruppe : Fysisk infrastruktur Ansvarlig : Roald Torbergsen Kategori : Krav ===================================================================== Sammendrag Dette dokumentet spesifiserer UH-sektorens krav til strukturert spredenett. Det anbefales å benytte Cat 6 i horisontalt spredenett og SM fiber i vertikalt spredenett. Dokumentet stiller også krav til innmåling og dokumentasjon. Dette er et levende dokument som vil bli revidert årlig når nye standarder er godkjent og erfaringer med eksisterende installasjoner, eller kostnadsbildet tilsier at en bør revidere kravene. Kravene gjelder for nybygg i sektoren og rekabling ev eksisterende bygg. Innholdsfortegnelse 1. Definisjoner 2. Introduksjon 2.1 Generelle krav 2.2 Krav til horisontal kabling STP vs UTP STP/UTP par pinne allokering Fiber Terminering 2.3 Bygnings-/områdestamkabel Fiberkabel Parkabel 3. Dokumentasjon og merking 4. Anbefalt dimensjonering 5. Referanser 6. Kommentarer 1. Definisjoner I det etterfølgende er noen viktige definisjoner fra NEK NS og NEK NS gjengitt. Bygningsstamkabel: Kabel som forbinder en bygningsfordeler og en etasjefordeler. Områdestamkabel: Kabel som forbinder områdefordeleren med bygningsfordeleren. Områdestamkabel kan også forbinde bygningsfordeler direkte. Etasjefordeler: 1

2 Fordeler som brukes til å etablere koblinger mellom horisontalkabel, andre deler av kablingssystemet eller aktivt utstyr. Bygningsfordeler: Fordeler der bygningsstamkabel/-kabler termineres, og der det kan foretas gjennomkobling mot områdestamkabel. Horisontalkabel: Kabel som forbinder etasjefordeler med telekommunikasjonsuttak (stikkontakt). Telekommunikasjonsuttak: Fast koblingsinnretning der den horisontale kabelen terminerer. Telekommunikasjonsuttaket utgjør grensesnitt til kabling på arbeidsområdet. Kanal: Den totale transmisjonsveien (ende-til-ende) som forbinder ett applikasjonsspesifikt utstyr med et annet. Utstyrskablene og arbeidsområdekablene hører med til kanalen. 2. Introduksjon Tradisjonelt har kabling i bygg bestått av applikasjonsspesifikke nett og flerfunksjonsnett. Etter hvert har en gått over til å etablere et standardisert strukturert kablingsnett som er applikasjonsuavhengig og som kan benyttes av ulike systemer som data, telefoni, adgangskontroll, byggautomatisering, etc. Et slik nett basert på samme type kabel, terminering etc. gir stor fleksibilitet og god driftsøkonomi. De siste 10 årene har det vært en rivende utvikling i kabelteknologi for å redusere krysstale, som gjør at en i dag kan overføre 10 Gigabit/s på kabel inntil 100 m. Å oppnå dette, setter store krav til kabel, koplingsmateriell, men fremfor alt til montørens arbeid. 2.1 Generelle krav Standardiseringsarbeidet har i stor grad vært drevet frem av ANSI/ EiA/TIA TR 42 i USA. Videre har standardiseringen blitt tatt opp av CENELEC TC 215 i EU (EN-standarder) samt i ISO/IEC SC 25. Det har hittil vært visse avvik mellom kablings-standardene fra USA og Europa (EU), men dette er nå samordnet gjennom ISO/IEC 11801: I det Norske markedet bør vi forholde oss til de europeiske standardene, Siste versjon av EN 50173: 2006 er nå ute på høring hos medlemslandene. Siste versjon i norsk oversettelse er :2000- versjonen. I tillegg gjelder Post og Teletilsynets krav for godkjenning og utførelse. For å oppnå høyere kapasitet, har en vært nødt til å skjerme kabelen og de enkelte par. Dette gjør at en også må legge omtanke i jording av kabelbruer, stativ og termineringsfelt for å holde seg innen spesifikasjonene. Dette driver kostnadene og SM fiber anbefales derfor når en kommer opp i 10Gbit/s. Følgende standarder skal legges til grunn for etablering/rehabilitering av strukturerte kabelnett: 2

3 NEK EN 50173: 2006 Informasjonsteknologi - Felles kablingssystem NEK EN 50174: 2006 Informasjonsteknologi Kablingsinstallasjoner - Del 1: Spesifikasjon og kvalitetssikring - Del 2: Planlegging og utførelse av installasjoner i bygninger - Del 3: Planlegging og utførelse av installasjoner utomhus Dersom det ønskes å etablere nett med høyere ytelse enn gjeldende standard, skal dette tas med som en opsjon. Før det tas beslutning om bruk av ikke standardisert materiell bør alle fordeler/ulemper gjennomdrøftes. Det er viktig at valgt materiell tilfredsstiller kommende standard. Generelt bør det velges kabler som benytter halogenfrie og brannhemmende materialer. Spesielt viktig er dette for data-/telematikkrom. For ytterligere informasjon vises det til standardene Krav til horisontal kabling En bør standardisere på kabling med 100 ohms impedans. Overordnet krav til horisontalt spredenett er i dag Gigabit Ethernet til sluttbruker/terminal. Materiell med kategori 5e tilfredsstiller dette kravet. Imidlertid foreligger det videreutviklinger som gir bedre nærende krysstaledempning og som betegnes som kategori 6 og 7. All ny horisontalkabling skal derfor minimum tilfredsstille kategori 6, dvs. alt materiell som inngår i forbindelsen (fra terminal i arbeidsområdet frem til svitsj i etasjefordeling), skal være basert på materiell av kategori 6. Standarden oppgir en maksimal kabellengde på 100 m. Denne inndeles i 90 m horisontal kabel og 10 m for patchesnorer ved telekommunikasjonsuttak (utstyrskabel) og etasjefordeler (patchepanel). 90 m kravet er bestemmende for antall etasjefordelere og telematikkrom (kommunikasjonsrom) i et bygg. Når vi kommer opp til 10 Gbit/s må vi også ta hensyn til krysstale mellom kabler. Jording blir derfor en nøkkelfaktor. SM fiber bør benyttes i stedet, G.652. Der kabel forlegges på kabelbruer, skal forleggingen være ryddig. Ved felles kabelbru for sterkstrøm og svakstrøm skal brua minimum være 50 cm bred og svakstrømskablene og sterkstrømskablene legges i avstsand fra hverandre på hver sin side. I tillegg skal brua jordes og det skal være jordforbindelser over alle bru-skjøter med minimum 6 mm² Cu jordledning. Også i kanaler bør en sørge for best mulig skille mellom tele og sterkstrøms-kabler Ved legging er det viktig at en overholder kabelspesifikasjonene med hensyn til bøyeradius og strekk. Unødig stress reduserer kabelkvaliteten for ettertiden, spesielt med hensyn til krysstale STP vs UTP 3

4 Horisontal kabel (TP) leveres både som skjermet (STP) og uskjermet (UTP). Skjermet kabel gir bedre EMC egenskaper, men setter høye krav til jording. Dersom skjermet kabling skal være effektiv krevers det gjennomgående skjerming i samtlige komponenter som inngår i kanalen, dvs. fra terminal i arbeidsområde og til svitsj i etasjefordeler. Vær oppmerksom på at feilaktig bruk av STP eller dårlig jording kan medføre redusert ytelse (også i forhold til bruk av UTP). Bruk av UTP eller STP bestemmes ut fra lokale EMC forhold. Ved installasjon av skjermet kabel er det viktig at de horisontale kablene følger byggets jordingsstruktur, slik at eventuell sammenkobling av ulike jordingspotensialer og jordsløyfer unngås. Ved rehabilitering og bruk av STP bør byggets jordingsstruktur gjennomgås nøye. EI/TIA EN Frekvens Konnektor Merknader Cat 3 Class C 16 MHz Rj45 UTP Cat 5 Class D 100MHz Rj45 UTP (EN ) Cat 5e Class E 125 MHz Rj45 UTP Cat 6 250MHz Rj45 STP (EN ) Cat MHz Nexans GG45 Siemon Terra STP/UTP par pinne allokering Rj45 komp(en ) Ikke Rj45 Hvert par og kabel skjermet Etterfølgende tabell viser par/pinneallokering i henhold til kablingsstandarden ANSI/ TIA/ EIA/ 568-B.2. og EN Pinne RJ Kabelfarge oransje/ oransje grønn/ blå blå/ grønn brun/ brun kvit kvit kvit kvit Par/gren 2a 2b 3a 1b 1a 3b 4a 4b RJ45 pinnenummerering, plugg sett ovenfra (strekkavlastning opp) Fiber Fiber skal benyttes for hastigheter på 1 Gigabit eller mer, og ved avtander lengre enn 90 m, dvs. SM fiber CCITT G.652. (9/125 µm), og alltid i det vertikale spredenettet. Det skilles mellom fiberkabel med fast og løs kledning, samt kabelkonstruksjoner tilpasset nødvendig beskyttelse for legging. Ved innendørs legging skal det benyttes halogenfri kabel. Ved utendørs forlegging skal kabelen legges i rør. Utforming av grøft skal være i henhold til NS 4

5 Over røret skal det legges merkebånd og søketråd som er ført gjennom kummer og lett tilgjengelig for lokalisering. Grøfta skal videre være registrert i offentlig kabelregister. Kabellegger er ansvarlig for registereing, og bekreftelse skal inngå i leveransen Terminering Etasje-/bygningsfordelere i telematikkrom (kommunikasjonsrom) kan installeres i åpne rack og med kabelfremføring over bru. Det skal settes inn horisontal kabelføringer og føringsbøyler på sidene av stativet for å oppnå mest mulig orden i patchingen. Fiberkabler termineres øverst i stativet med rom for senere utvidelser. Ved terminering av strukturert kabling skal kablene være terminert i stigende nummerrekkefølge fra venstre mot høyre og ovenfra og ned. Kabelinnføring i racket skal være slik at den ikke hindrer innsetting av 19 utstyr i dette. Alt termineringsmateriell skal ha en utforming som muliggjør patching til aktivt/passivt utstyr. Dette gjelder for både data, telefoni og andre systemer. Terminering av horisontal kabel for telefoni i termineringsblokker som kun muliggjør krysskobling frarådes, da dette medfører et mindre fleksibelt og anvendelig spredenett. Det bør etableres rutiner for god og ryddig patching. Dette gjelder bruk av føringsbøyler, kabelguider mellom patchepanel og under nettutstyr, snorer med passende lengde, ulike farger på patchesnorer for ulike systemer, fjerning av snorer som ikke er i bruk, etc. 2.3 Bygnings-/områdestamkabel Fiberkabel All bygnings-/områdestamkabel skal være av typen G.652, SM (9/125 µm). Dette er begrunnet ut fra kommende 10 Gb/s behov mellom kjerne-, aggregerings- og kantsvitsjer og framføring av bølgelengder. Videre skal fiber termineres ved bruk av SC PC konnektorer (Subscriber Connector Physical Contact). Pigtails og fibersnorer skal minimum tilfredsstille kravene i ETSI standarden I-ETS og ha en refleksjonsdempimg på minimum 40 db. SC-PC konnektor 5

6 Det gjøres oppmerksom på at MM fiberkabel ved 850 nm og 1 Gb kan ha en maksimal lengde på 33 m avhengid av båndbreddeproduktet. Ved 10Gb/s og høye effekter er det svært viktig at konnektorer og adaptere er rene for smuss. Alle konnektorer rengjøres med rensekassett før tilkopling, også nye snorer. Bruk av støvhetter samt renseutstyr som rensepenn/kassett, vattpinner, sprit etc. er viktig. Det anbefales at konnektorer og adaptere inspiseres med optisk inspeksjonsinstrument. Urene konnektorer/adapterer vil ved høye effekter kunne medføre skade på konnektor og laserutstyr. Ved installasjon og terminering av fiberkabel skal kabelprodusentens anvisning følges. Dette gjelder spesielt med hensyn til bøyeradius og strekklast. Stress som kabelen påføres under legging, påvirker kromatisk dispersjon i kabelen. Hver fiber i kabelen skal måles inn ved 1310, 1550 og 1625 nm. Videre skal lengde og refleksjonsdemping måles samt datablad og fargekode vedlegges. Benyttet måleinstrument samt dato for innmåling og innmålers navn skal angis Parkabel Primært bør en basere seg på fiberkabler mellom bygg både for telefoni og data. En unngår derved problemer med potensialforskjell. På enkelte steder kan det imidlertid være aktuelt å etablere bygnings-/områdestamkabel (i og mellom bygg) for distribusjon av telefoni eller andre signaler. Kabel skal være konstruert for telefoni og bør minimum ha: - 50-/100-par - lederdiameter 0,6 mm - skjerm (folieskjerm og/eller stålarmering avhengig av forlegningsmetode) - vaselinfylt For å unngå overspenninger (lyn, nettspenninger etc.) bør kabelen utrustes med verspenningsvern og jordes i henhold til Post- og teletilsynets Veiledning - Private telenett, Jording, overspenningsbeskyttelse og EMC. Overspenningsvern bør etableres for kabler som er forlagt utendørs. 3. Dokumentasjon og merking Ved levering av et kabelarbeid skal det foreligge følgende dokumenter: Overleveringsdokument Datablad for alle kabler som inngår i leveransen. Leverandørens installasjonsspesifikasjon Innmålingsprotokoll for alle kabler og par. Har kabelleverandøren strengere krav enn standarden, skal disse benyttes. (Kabler/par som ikke holder kravene skal retermineres/byttes inntil kravene er oppfylt, Spesifikasjon av måleutstyr som er benyttet. Oppdragsgiver har anledning til å gjennomføre kontrollmålinger på anlegget Eventuelle avvik/mangler avklares før en velger å avvise/motta leveransen. 6

7 Dokumentasjon og merking av strukturert kabelanlegg skal være i henhold til NEK EN og Øvrig dokumentasjon som skal inngå: - Plantegninger og stigeskjema som angir forlegning, fordelinger og telekommunikasjonsuttak. - Alle fordelinger og telekommunikasjonsuttak skal være merket med telekommunikasjonsuttaksnummer på plantegninger. - Dokumentasjon skal leveres elektronisk (CD) på standard format, med en papirkopi. Merking: - All merking skal utføres i henhold til institusjonens merkesystem. - Telekommunikasjonsuttak og fordelinger skal ha samsvarende merking. - Kabler skal merkes ved fordelinger og ved brannskiller (begge sider). - All merking skal være bestandig og ha samme levetid som øvrig anlegg. For institusjoner som ikke benytter merkesystem vises det til: - Post- og Teletilsynet, Veiledning Private telenett, Dokumentasjon - Statsbygg, FoU-prosjekt, Tverrfaglig merkesystem for bygninger. 4. Anbefalt dimensjonering - Arbeidsplass: Minimum 2 stk telekommunikasjonsuttak, telefon, data, printer. NB: Det er ikke mulig å benytte splittadapter ved 1 Gb eller høyere kapasiteter - Møterom: Minimum 6 stk. Dersom møterom skal inneholde AV-utstyr må antallet uttak vurderes. Videre må antall 230V uttak for strømforsyning av bærbare PCer vurderes. - Auditorium: Minimum 6 stk og 12 stk SM fiber til eget utstyrsstativ Husk kabling til projektorer og trådløsbaser. Samt strøm og kabling (kamera, mikrofoner) til tilhørerplasser - Uttak for tilkobling av WLAN basestasjoner (Access Points). Basestasjoner strømforsynes via svitsjer. 5. Referanser Norske standarder, kjøpes hos: Pronorm AS, - NEK EN Informasjonsteknologi - Felles kablingssystem - NEK EN Informasjonsteknologi Kablingsinstallasjoner - Del 1: Spesifikasjon og kvalitetssikring - Del 2: Planlegging og utførelse av installasjoner i bygninger - Del 3: Planlegging og utførelse av installasjoner utomhus Post og teletilsynet, ( - Veiledning - Private telenett, Jording, overspenningsbeskyttelse og EMC - Veiledning - Private telenett, Dokumentasjon Statsbygg ( - Tverrfaglig merkesystem for bygninger 7

8 6. Kommentarer Uninett mottar gjerne kommentarer til denne UFS. Disse sendes: med cc: til 8