Strategiplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategiplan 2013-2016"

Transkript

1 Strategiplan Med budsjett 2013 Fylkesrådmannens forslag gode ideer

2

3

4

5 1 INNLEDNING Utforming av dokumentet Fylkeskommunens styringssystem Delegering av myndighet UTVIKLINGSSTRATEGIER Fylkeskommunens samfunnsoppdrag Befolknings- og sysselsettingsutviklingen i Sør-Trøndelag Regionalt utviklingsarbeid Fylkeskommunens rolle Klima og miljø Økt fokus på folkehelse og helsefremmende aktiviteter Organisasjon og interne strategier Organisasjon Utfordringer for arbeidsgiverpolitikken Eiendomsstrategi Innkjøpsstrategi Kommunikasjons- og IKT-strategi ØKONOMISK HANDLINGSROM OG PRIORITERING Generelt om utfordringer, konjunkturer og fylkeskommunens økonomi Økonomiske utfordringer Konjunkturer, status og utsikter for Inntektene Utgiftene Gjeldssituasjonen Hovedgrunnlag for økonomisk prioritering Økonomiske hovedtabeller Rammer og forutsetninger Finansiell strategi POLITISK STYRING OG KONTROLLOPPGAVER ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER OPPLÆRING Innledning Faktiske opplysninger Skolene Fagopplæring Utvalgte nøkkeltall Nøkkeltall, demografisk utvikling og økonomi Noen KOSTRA-tall Skolebruksplan 3 og Opplæringstilbudet Fagskolen i Sør-Trøndelag Voksenopplæring Styringsperspektiv: Elever Gjennomføring og satsingen Ny Giv Omvalg... 71

6 6.8.3 Fra vedtak i sak 53/12 Utfordringsdokumentet Overgang skole bedrift Ekstraordinære virkemidler til fagopplæring Tiltakspakke Karriereveiledning og bedre rådgiving Realfagsprosjektet Digital utvikling Entreprenørskap Internasjonalisering Styringsperspektiv: Regional utvikling Regional utvikling Passivhus (PAL) Styringsperspektiv: Økonomi Økonomi Opplæring for barn og unge i barneverninstitusjoner (oppl.lov 13-2) Opplæring for pasienter i helseinstitusjoner (opplæringslova 13-3a) Oppfølging av vedtak i sak 53/12 - Utfordringsdokumentet Styringsperspektiv: Interne prosesser Rekruttering i undervisningsrelaterte stillinger: Styringsperspektiv: Medarbeidere, læring og fornyelse Kompetanseheving KULTUR, VELFERD OG MILJØ Kulturens samfunnsoppdrag og fylkeskommunens regionale utviklingsrolle Overordnede tema: Kulturinstitusjoner og kulturtiltak Formidling av samtidskunst Scenekunst, film og litteratur Museumsutvikling i Sør-Trøndelag Arealer og anlegg for fysisk aktivitet Idrett og friluftsliv for alle - stimuleringsarbeid Samarbeide med frivillige lag og organisasjoner - deltakelse og mangfold Lokalsamfunnsutvikling arrangement Regionale kulturhus/arenaer Pilegrimssatsing og Olavsarven Økonomi Fylkesbiblioteket Kulturminner TANNHELSE REGIONAL UTVIKLING Planlegging, areal og naturressursforvaltning Planlegging og Areal Miljø og Klima Verdiskaping i tilknytning til verneområder/naturområder Helhetlig vannforvaltning Gjennomgående tema Næringsutvikling Sør-Trøndelag - en del av sørsamisk område SAMFERDSEL Hovedlinjene i samferdselspolitikken Overordnede og eksterne føringer for samferdselsområdet Regional Transportplan for Midt-Norge (RTP-M) FTP - Fylkets transportplan NTP (23)

7 9.2.4 Miljøpakken Trondheim Kampflybase omstilling/konsekvenser for samferdselsområdet FYLKESVEI Rammer for drift og vedlikehold av fylkesveier Fylkesveiplanen Vegeieransvaret og styringsinformasjon rundt drift, vedlikehold og investeringer Spesielle utfordringer; forfall, drift og vedlikehold Regionalt bompengeselskap Trafikksikkerhet Ladestasjoner Riksveger KOLLEKTIV Rammesituasjonen for kollektivtransporten Kollektivtransport i Trondheim og Trondheimsregionen Kollektivtransport - buss i fylket for øvrig Hurtigbåt/ferjedrift Infrastruktur og fellesaktiviteter Skoleskyss /Løyver/TT-Transport Skoleskyss Løyver TT-ordningen Jernbane, Luftfart, og havner/terminaler Trønderbanen i Trondheimstrafikken Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Nytt logistikknutepunkt for Trondheimsregionen Ørland Lufthavn sivile ruter INVESTERINGER Skolebygg Fylkesveier Kollektivtransport IKT.191 Tannhelse Egenkapitaltilskudd KLP

8

9 Sammendrag Sterk vekst i befolkningsutviklingen i fylket, men ujevnt fordelt. Trondheimsregionen vokser og utkantkommunene stagnerer eller har tilbakegang. Unntaket er noen kommuner i kystregionen. Det forventes at Ørland/Bjugnregionen får sterk vekst med oppbygging av kampflybasen De overordnede utfordringene er diskutert i Regional planstrategi og legger føringer på den planleggingsinnsatsen fylkeskommunen prioriterer i perioden. Økt innsats for reduserte klimautslipp og miljøtiltak er førende for all fylkeskommunal aktivitet. Likeledes er folkehelsetiltak gjennomgående tema. Planen angir nærmere strategier for bygge- og eiendomsutviklingen, personal- og organisasjonsutvikling, innkjøp og IKT. I hovedsak følges opp de strategier som er trukket opp i særlige plandokumenter. Økonomien viser en realvekst på 43 mill. kr som i hovedsak er begrunnet med vekst i de befolkningsgrupper som fylkeskommunen har et spesielt tjenesteansvar for. Ca. 38 mill. kr er foreslått brukt til å styrke de sektorene som har ansvar for disse gruppene, opplæring, tannhelse, og samferdsel i tillegg til noen mindre poster. Økonomiutviklingen ellers viser at vi etter et sterkt år i 2011 går mot en noe svakere resultat i 2012, men det er samtidig foretatt betydelig styrking av egenkapitalen. Frie disponible midler er nå bygd ned til et nivå som er lavere enn ønskelig. Det begrenser handlingsfriheten i kommende år, og vi er mer avhengig av at staten styrker kommuneøkonomien framover. Noen slik styrking er ikke lagt inn i planen for årene Fylkesrådmannen foreslår å styrke opplæringsbudsjettet med 20 mill. kroner. De viktigste tiltakene som foreslås er: Tett oppfølging og styrket dialog på alle nivå Styrket innsats for elevdemokrati og læringsmiljø. Det settes av midler til funksjonen som fagleder for elevdemokrati og læringsmiljø ved de videregående skolene. Redusere arbeidsbyrden og gi veiledning til nyutdannede lærere Innføre krav til lederutdanning for skolelederne og følge opp med videreutdanning Avsette ressurser til å dekke behov som oppstår i løpet av skoleåret Tettere oppfølging av elever som har strøket i ett eller flere fag Styrke realfagssatsingen Samferdselsbudsjettet blir styrket noe i forhold tilbudene nedtrapping som lå inne i vedtatt strategiplan , og bidraget fra belønningsmidlene er økt. Dette gjør at vi kan finansiere den sterke veksten i trafikken på 40-50% fra 2008 til i dag som synes å fortsette. Det ligger en usikkerhet i nivået på belønningsmidlene for 2013, men fylkesrådmannen tolker signaler fra staten om at dette vil skje. Videre i perioden må vi avvente Norsk Transportplan som vil avgjøre om det er grunnlag for å fortsette veksten i kollektivtrafikken. Miljøpakken åpner likevel for en finansieringsmulighet. For de kommende årene er utfordringen om vi makter å styrke båt- og ferjetrafikken så sterkt som ønskelig. Veginvesteringene holder fortsatt et høyt nivå, men det foreslås å styrke vedlikeholdet noe på bekostning av investeringer. De store vegprosjektene som er igangsatt fortsetter som planlagt.

10 Kulturbudsjettet opprettholder nivået fra 2012, og vridningen til fordel for barn- og unge fortsetter. Likevel tar støtten til de faste institusjonene, teater, museer og orkester fortsatt en stor del av budsjettet. Tannhelsetjenesten får en mindre styrking i 2013 både gjennom investerings- og driftsbudsjettet til oppgradering og fornying av utstyr. Vi vil da ha en tannhelsetjeneste som er fullt moderne til å betjene brukerne. Den direkte satsingen på nærings- og utviklingstiltak er avhengig av statens bevilgninger til regional utvikling. Det regnes med at nivået fra 2012 kan videreføres.

11 1 Innledning 1.1 Utforming av dokumentet Plandokumentet Strategiplandokumentet omfatter i hovedsak 2 deler: Utviklingsstrategier som søker å tydeliggjøre fylkeskommunenes rolle og oppgave i samfunnet, og gir en gjennomgang av de strategiske verktøy som står til rådighet. Når det gjelder utviklingen spesielt for Trøndelag bør denne delen sees i nær sammenheng med kapittel Tjenesteområder som omfatter individuelle velferdstjenester som opplæring og tannhelse, kollektive velferdstjenester som kollektivtransport, fylkesveier og kultur, samt nærings- og bostedsutvikling. Strategiplanen er en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS). Hovedsiktemålet med strategiplanen er å gi informasjon/grunnlag for politisk styring. Dokumentet er inndelt slik: Kap. 2 Utviklingsstrategier gir de overordnede signalene på hovedprioriteringene i dokumentet, samt en nærmere analyse av styringsutfordringene for fylkeskommunen. I kap. 3 går en nærmere inn på de økonomiske sammenhengene og gir flere detaljer om utsikter for inntektsvekst, økonomiske utgiftsutfordringer m.v. Dokumentet er for øvrig bygd opp etter komitestrukturen. Det gjør det letter å tilnærme seg dokumentet for politisk beslutningsnivå. Hovedomtalen av regionale utviklingsmidler er likevel samlet under kap 8. Regional utvikling. Bruk av regionale utviklingsmidler er omtalt også i kap. 7 Kultur, Velferd og Miljø, kap. 7.4 Tannhelse, samt i kap. 9 Samferdsel. Komiteene som primært skal behandle disse kapitlene bes derfor også se på omtalen under kap. 8. Kapitlene 5-9 går nærmere inn på de ulike aktivitetsområdene, og viser hvilke prioriteringer som det anbefales at fylkeskommunen gjør. Kap 10 gir et sammendrag av investeringene. Investeringene er bare unntaksvis omtalt i tjenestekapitlene 5-9. Videre vises det til vedlegg i dette heftet med mer detaljerte økonomiske oversikter og til særskilt vedlegg hvor bruken av midlene presenteres etter ansvarsområde. De politiske vedtakene knytter seg til tabellene i hovedheftet hvor økonomien er oppsummert pr. tjeneste, og til de føringene som ligger i teksten. Strategiplan med budsjett

12 Planprosessen Strategiplanen er som kjent en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS), og vi har nå flere års erfaring med bl a årshjulet som grunnlag for fastlegging av hovedaktivitetene knyttet til planprosessen: Budsjett og detaljplaner Fylkestinget vedtar event endringer i budsjett for neste. år Innhenting avkunnskap Fylkestinget vedtar strategiplan budsjett. Fjerde kvartal Tredje kvartal Første kvartal Andre kvartal Fylkesting behandler regnskap og årsrapport. Rammer og strategier Fylkestinget vedtar Utfordringsdokument rammer og Rammer og prioriteringer Dialogmøter Strategiplanprosessen slik den er lagt opp i dag kan kort beskrives slik: Planprosessen starter i administrasjonen i februar/mars med vurdering av rapporter/ erfaringstall/regnskap og klarlegging av det foreløpige plangrunnlaget. I april starter arbeidet med utfordringsdokumentet, som skal beskrive hvilket handlingsrom fylkeskommunen har og hvilke utfordringer og muligheter for valg fylkestinget har for den kommende planperioden. I den innledende del av den administrative prosessen har det bl a vært lagt opp til en dialog med kommuner og andre viktige samarbeidspartnere. Det politiske arbeidet i komiteene og fylkestinget med dette dokumentet fører fram til vedtak (i juni) om rammer og forutsetninger. Fylkestingets vedtak danner så grunnlag og føringer for det avsluttende administrative arbeidet fram mot fylkestingets endelige strategiplanvedtak i oktober/desember. Strategiplan med budsjett

13 1.2 Fylkeskommunens styringssystem Fylkeskommunen har siden benyttet Balansert målstyring (BMS) som system for strategi og styring (ledelses-/virksomhetsstyringssystem). Systemet er hele tiden underlagt vurdering og utvikling. Fylkeskommunen er i stadig endring og utvikling og styringssystemet må gjenspeile det som til enhver tid er de viktigste områdene. Styringskortet består av følgende elementer: Ambisjon Verdigrunnlag Styringsperspektiv Strategiske mål Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer De fire første punktene er relativt bestandige og har stått fast i hele perioden. Det har vært små justeringer når det gjelder strategiske mål. De kritiske suksessfaktorene kan variere over tid og har også vært endret i perioden. Det har vist seg vanskelig å finne gode og riktige måleindikatorer som er målbare. Etter hvert har vi også sett at enkelte av de målene vi har satt oss har vært vanskelig å oppnå. Dette kan skyldes at de har vært satt for høyt. Enkelte av måleindikatorene har vi ikke greid å måle i det hele tatt. Alle styringskortene ble gjennomgått i løpet av 2010, og reviderte styringskort ble vedtatt i Strategiplan Det ble ikke vedtatt nye endringer for Styringskortene er vurdert på nytt i løpet av 2012, og det foreslås nå å ta bort 2 måleindikatorer i hvert av styringskortene for opplæring og regional utvikling. Disse er merket med rødt i styringskortene. I løpet av 2012 vil Agresso virksomhetsstyring (Corporater) være implementert. Dette vil forhåpentligvis hjelpe til med å få BMS bedre forankret i organisasjonen og gi en bedre oversikt over resultater, trender og oppfølging. Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative region Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode Vi skal være grensesprengende Strategiplan med budsjett

14 Det måles på følgende 5 styringsperspektiver: Brukere/elever Regional utvikling Interne prosesser Økonomi Medarbeidere læring og fornyelse Innenfor hvert styringsperspektiv er det utarbeidet strategiske mål for virksomheten. De fleste strategiske mål er felles for alle tjenesteområdene. Tjenestegruppe Opplæring har imidlertid noen unntak. Brukere STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket. Elever Opplæring Opplæring skal ha fokus på elevens lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang læring. Regional utvikling STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner. Interne prosesser Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og service i alle ledd. Interne prosesser Opplæring Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på god opplæring i samspill med kollegaer. Økonomi I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier. Medarbeidere læring og fornyelse STFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som har vilje og lyst til å møte - og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer. Medarbeidere læring og fornyelse Opplæring Den videregående skolen skal være en utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle ansatte. 1.3 Delegering av myndighet Det forutsettes at strategiplanen, med det som vil ligge i det endelige budsjettvedtaket, skal utgjøre fylkeskommunens økonomiske delegasjonsreglement. Det vises i denne sammenheng spesielt til inndelingen i tjenesteområder. Tjenesteområder er definert som summen av enhetenes tjenester slik de fremgår av KOSTRAsystemet. Strategiplan med budsjett

15 Det innebærer at fylkestinget fatter vedtak på netto driftsutgift for hvert tjenesteområde, og med de føringer som ligger i den tilhørende tekst i dokumentet. Dette innebærer at fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdet for å kunne se til at fylkestingets intensjoner og fylkeskommunens interesser ivaretas. Dersom han er i tvil om hva fylkestinget kan ha ment, forelegges saken fylkesutvalget. Når dette er lagt til strategiplanen er det fordi fylkestinget i realiteten tar standpunkt til delegasjonsreglene gjennom den spesifikasjon som foretas i strategiplanen, og at fylkestinget er innforstått med det. Fylkesutvalget har et ansvar for å føre tilsyn med at fylkesrådmannen handler innenfor de bestemmelser og intensjoner som fylkestinget har lagt. Regelen for 2013 er da slik: Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endringer i frie inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtaket. Fylkesrådmannen har omdisponering innenfor tjenesteområdene når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. Omdisponering av investeringstiltak (slik de er spesifisert i kap. 3.2 i strategiplanen) og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. Strategiplan med budsjett

16 2 Utviklingsstrategier Fylkeskommunens samfunnsoppdrag Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjennom fylkesplanstrategien satt som overordnet mål at fylkeskommunen skal bidra til bolyst og næringsutvikling i et bærekraftig Sør-Trøndelag. Dette overordnede målet for utviklingen i fylket vil være førende for fylkeskommunens arbeid innenfor områdene tjenesteyting, forvaltning og (regional) utvikling. Dette handler om å bidra til en samfunnsmessig tilrettelegging på en rekke områder, samt aktiv tilrettelegging for næringsutvikling. Regionalt utviklingsarbeid er å fremme helhetlig og ønsket samfunnsutvikling. I dette er kommunene våre nærmeste medspillere, i samarbeid med et bredt regionalt partnerskap Befolknings- og sysselsettingsutviklingen i Sør-Trøndelag Kort oppsummert kan befolkningsutviklingen i kommunene karakteriseres med ubalansert vekst i fylket og voksesmerter i Trondheim og i deler av Trondheimsregionen. Samlet har Sør-Trøndelag hatt en god vekst, men ikke større enn veksten i resten av landet. Det generelle bildet er at storbyregionene vokser mest, sterkest i hhv Stavanger/Sandnes og Oslo. Til sammen bor nå over halvparten av Norges befolkning (56,4%) i de ni største byregionene, mens bare 11,5% bor i små tettstedsregioner og grisgrendte strøk. Kart som viser den faktiske befolkningsutviklingen de siste ti år: Strategiplan med budsjett

17 En tydeligere framstilling av utviklingen vises i følgende oppsett: Figuren viser folketallsutviklingen fordelt på enkeltkommuner. Sterkest vekst har kommunene Klæbu, Skaun og Trondheim hatt. Deler av kystområdene i fylket har også hatt positiv utvikling, primært som følge av veksten i havbruksnæringen. Samtidig ser vi at kystkommunene Osen og Roan er de to kommunene med sterkes tilbakegang i folketall. Strategiplan med budsjett

18 Trondheims randkommuner vokser som følge av både betydelig fødselsoverskudd og tilflytting, med storbyen Trondheim som sysselsettingsmotor. I de seinere årene ( ) er det flere kommuner som har vekst i innbyggertallet, i hovedsak på grunn av økt innvandring. Dette er først og fremst snakk om arbeidsinnvandring, og mange kommuner nyter godt av dette, faktisk har alle kommunene hatt netto tilflytting av utenlandske statsborgere over de siste fire årene. Flest kommer til Hitra og Frøya, men også Rissa og Midtre Gauldal tar imot mange. Befolkningsvekst på grunn av fødselsoverskudd er det stort sett bare i kommunene i Trondheimsregionen, unntaket er Ørland, hvor det også har vært fødselsoverskudd i flere år. Det regionale arbeidsmarkedsbildet: Arbeidsmarked og utdanning Sysselsettingstall 1 sier noe om utviklingen i arbeidsmarkedet og om temperaturen i økonomien. Etter nedgangen i 2008 og 2009 har det vært en oppadgående trend i hele landet. I perioden er veksten på landsnivå 19,6 %, mens Trøndelag (Sør- og Nord- Trøndelag) har en vekst på 23,3 %. Dette skyldes i stor grad at Trondheim har hatt svært god utvikling, men i alle kommunegruppene i regionen har veksten vært over landsgjennomsnittet for den aktuelle kommunetypen. Tilsvarende bilde finner vi for yrkesdeltakelse (sysselsatte i prosent av befolkningen), men her er Trondheim bare marginalt over landssnittet. I 2010 er Tydal den kommunen som har høyest andel av befolkningen sysselsatt, 85,6 %, mens snittet ligger på 76,9 %. Inntektsnivået i befolkningen sier noe om levestandard, sjøl om også andre faktorer spiller inn. Inntektsnivå viser store forskjeller mellom regionene i Norge. Storbyregionene på Øst- og Vestlandet skiller seg markert fra alle øvrige regioner. I disse byregionene er gjennomsnittlig bruttoinntekt (2009) ca. 10 % høyere enn landsgjennomsnittet, mens alle øvrige regioner i landet ligger under. Trondheim ligger på -2,6 %, mens for Trøndelag samlet er tallet -7,3 %. Noe av denne forskjellen kan forklares med ulikheter i næringsstrukturen. Mange småbyer og tettsteder er næringsmessig sårbare, fordi de ofte har en ensidig næringsstruktur og domineres av næringer med nedgang i sysselsettingen. Trondheim ligger høyt når det gjelder andel av befolkningen med høyere utdanning (30,8 % i 2010 mot landssnittet på 26,2), men nivået i regionen for øvrig gjør at Trøndelag samlet så vidt ligger over landsgjennomsnittet. Det er en generell situasjon på landsbasis at det laveste utdanningsnivået finnes i regioner hvor fiske og fiskeforedling dominerer næringsstrukturen. 1 Tallene er hentet fra Regional utviklingstrekk 2011, utgitt av Kommunal og regionaldepartementet. Kommunene i hver landsdel (er delt inn i grupper etter sentralitet: Storby, små og mellomstore byregioner utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, små og mellomstore byregioner innenfor DPV, tettstedsregioner og spredtbygde regioner. Trøndelag ses her under ett). Strategiplan med budsjett

19 2.1.2 Regionalt utviklingsarbeid Fylket sett under ett har god befolkningsutvikling og et sammensatt næringsliv (fiskeri, reindrift, skog -og landbruk, ulike typer industrivirksomheter, varehandel, transport, offentlig tjenester, herunder helse og utdanning, reiseliv, kulturnæring, etc.) noe som reduserer sårbarhet og gir et variert arbeidsplasstilbud, og bidrar til et variert og omfattende aktørbilde. Et overordnet fylkesperspektiv vil imidlertid i mange sammenhenger kamuflere vesentlige forskjeller og utviklingstrekk. For fylkeskommunen anbefales det derfor at den overordnede tilnærmingen til det regionale utviklingsarbeidet både er geografisk og temabasert. Fylkeskommunens eksisterende strategier og planer har hovedsakelig en temabasert inndeling med noen unntak for enkelte arealstrategier. Vi ser at interkommunale samarbeidsløsninger basert på regionrådsstrukturen (og til dels kommunegruppene for helseområdet) er i utvikling. Bo- og arbeidsmarkedsregionene innad i fylket er i endring primært som følge av to forhold; lokalisering av arbeidsplasser og endringer i infrastruktur. Fylkeskommunens viktigste regionale utviklingsinnsats er våre videregående skoler og vårt ansvar for hoveddelen av vegnettet og kollektivtrafikken. Disse områdene krever tett og godt samspill med mange aktører, ikke minst kommunene. Det store bildet mht. endringer i befolkningsutvikling og sammensetning og endringer i folks bo- og arbeidspreferanser slår sterkt inn i tjenesteytingen innenfor disse to områdene. Framtidig tilbudsstruktur, behov for økt kapasitet for skoleplasser i Trondheimsregionen, satsing innenfor Miljøpakken, kollektivtilbudet til/fra kampflybasen på Ørlandet er tunge oppgaver som krever fokus og prioritering i årene framover. I det store bildet har vi allerede påpekt at Trondheimsregionen vokser og må planlegge for et ytterligere press både på areal og alle typer av offentlige tjenester. Kystregionen har en mer sammensatt situasjon med sterk vekst i næringsliv og sysselsetting spesielt knyttet til fiskeindustrien i deler av fylket, mens andre deler er langt mer sårbare både mht. både arbeidsplasser og kompetanse og dermed over tid befolkningsutvikling. Vedtaket om lokalisering av Norges kampflybase til Ørlandet gir grunnlag for en styrking både sysselsettings- og befolkningsmessig, men samtidig skal utbyggingsbehovet og kommunale tjenester finne sine avveininger og løsninger. Innland/fjellregionen har andre utviklingstrekk med et næringsliv basert på bl.a. skog- og landbruk, småskalaproduksjon, reiseliv, reindrift og energiproduksjon. Arealkonflikter oppstår i flere skjæringspunkt; næring i utmark, hyttebygging, vindkraftproduksjon, potensiell mineralutvinning. Strategiplan med budsjett

20 2.1.3 Fylkeskommunens rolle Fylkeskommunens samfunnsoppdrag er tosidig: Innretting av egne tjenester, utviklingsoppgaver og virkemidler i forhold til vedtatte mål og strategier, og pådriver for at andre aktører bidrar til å realisere strategiene i sitt arbeid og med sine virkemidler. Planlegging Som ansvarlig for regional planlegging etter plan- og bygningsloven og den viktigste utviklingsaktøren regionalt, har fylkeskommunen en sentral rolle med hensyn til å veie ulike interesser mot hverandre både lokale og regionale innenfor rammen av den nasjonale politikken. Lovens krav til overordnet fylkesplanlegging er endret. Regional planstrategi, som belyser regionens utfordringer og gir prioriteringer for videre planlegging, erstatter fylkesplanen som obligatorisk dokument. Politiske ambisjoner og mål må derfor komme til uttrykk i andre dokumenter, så som i strategiplanen, regionale planer og strategier. Siste vedtatte fylkesplan har gyldighet ut Gjennom flere sektor- og temaplaner føres mange av hovedprioriteringene videre. Lovendringene har også ført til at de regionale og de kommunale planprosessene blir bedre samordnet i tid. Begge nivå skal lage sine planstrategier i løpet av første året i valgperioden. Dette legger også til rette for bedre innholdsmessig koordinering og samordning. For å ivareta denne muligheten på en god måte forutsettes løpende kontakt og dialog mellom fylkeskommunen og kommunene. Oppfølging av fylkesplanstrategien for Sør-Trøndelag innebærer prioritering av følgende prosesser: (for oppfølging av de øvrige regionale planer og strategidokumenter vises det til sektorkapitlene): Utredning om regionale tyngdepunkt (høst 2012) Regional plan for arbeidskraft og kompetanse (igangsettes etter utredningen om regionale tyngdepunkt) Ørland kampflybase konsekvenser, utfordringer og muligheter (løpende arbeid) Regional plan for folkehelse (planprogram vedtatt) Regional plan klima/energi (rullering) Behov for å tydeliggjøre fylkeskommunens rolle: Målsettingen om bolyst og næringsutvikling i et bærekraftig Sør-Trøndelag utfordrer oss til å tydeliggjøre at innsatsfaktorene dreier seg om en bred samfunnsmessig tilrettelegging for å skape bolyst og bidrag til å utvikle/stimulere til et livskraftig næringsliv. Fylkeskommunen er delvis selv en vesentlig regional aktør, men er også en pådriver for at andre offentlige og private aktører skal bruke sine virkemidler til å bygge opp under målsettingen. Og det handler om å utnytte ett annet av regionens fortrinn; de sterke FoU-miljøene. Dette handler om arbeid sammen med det brede partnerskapet og hvor fylkeskommunen bør ta en tydeligere lederrolle i det regionale utviklingsarbeidet. Med en tydelig prioritering mht. innsatsområder i fylkesplanstrategien bør fylkeskommunen ta en tydeligere tilretteleggerrolle. I dette blir det viktig og nødvendig å involvere kommunene Strategiplan med budsjett

21 tettere i større regionale og interkommunale utviklingsspørsmål. Fylkeskommunen må likeledes bringe regionale statsetater inn i dette så tidlig som mulig, slik at potensiell uenighet identifiseres tidligst mulig for slik å sikre fokus på samlende løsninger. Gjennom økt forutsigbarhet vil også det lokale og regionale handlingsrommet synliggjøres bedre. Fylkeskommunens to geografiske utviklingsprogrammer «Kysten er Klar» og BliLyst skal avvikles i løpet av de kommende årene og arbeidet med å implementere erfaringer, arbeidsformer og innsatsområder er påbegynt og må intensiveres i de neste årene. Fylkeskommunen har en rolle i å peke på muligheter og bistå andre aktører i å manøvrere i dette landskapet. Fylkeskommunens egne regionale utviklingsmidler er begrensede, men likevel ofte vesentlige for å sikre et bredere spleiselag. Fylkeskommunen bør i planperioden prioritere å tydeligere synliggjøre sammenhengen mellom egne strategier og aktuelle virkemidler for de enkelte satsingsområdene. Fokus på fylkeskommunens egen eierskapspolitikk er også ett element i dette Klima og miljø Klima og miljøutfordringene Norge/Sør-Trøndelag står overfor gir ett sett med store utfordringer og muligheter. Utviklingen av attraktive bolig og næringsområder krever nye samarbeidsmåter og innfallsvinkler. Her foregår det betydelig FoU virksomhet og det er utviklet flere pilotprosjekter som viser vei. En ser at det vil være mulig å utvikle bolig og næringsområder som tillater redusert transportbehov og tilsvarende reduksjon av klimagassutslipp. Fremtidens byggevirksomhet vil kreve at byggene både reduserer energibruk ifm drift samtidig som selve byggeprosessen vil endre seg mot metoder og materialer som reduserer klimafotavtrykket. Sør-Trøndelag, med sin sterke kobling mot et FoU miljø som også har sterk fokus og kompetanse omkring disse problemstillingene, vil kunne ta viktige steg fremover og dermed styrke regionens muligheter til å utvikle et sterk næringsliv basert på FoU aktiviteten samtidig som en kan oppnå betydelige klimagevinster. Grønn og bærekraftig økonomi I juni 2012 ble FNs toppmøte om bærekraftig utvikling (Rio+20) avholdt da toppledere og andre deltakere samles for å diskutere «framtiden vi vil ha». Tidligere i april satte Technoport-konferanse også fokus på grønn økonomi. Grønn økonomi dreier seg om en omstilling av økonomi i en mer miljøvennlig retning, og i grønn teknologi ligger muligheter for nye næringer og arbeidsplasser. Omleggingen krever både politikk for og innovasjon i hele verdikjeden. Fylkeskommunen har en viktig rolle med hensyn til å sette temaene på dagsorden i regionen. Konkurransepotten 2012 med tema «samhandling innen klima og energi» er et konkret eksempel på hvordan STFK bidrar til å stimulere aktivitet på dette området. Bioøkonomi innebærer bærekraftig utnyttelse av biologiske ressurser og omfatter ressurser fra både land og hav. EU og nasjonale myndigheter signaliserer en økende interesse for satsing Strategiplan med budsjett

22 innen området. Sør-Trøndelag har et unikt mulighetsrom spesielt knyttet til den høye aktiviteten og den store forskjelligheten innen både blå og grønn sektor, samt det sterke FoU miljøet. Fylket bør sikte mot å ta en nasjonalt ledende rolle innen dette feltet gjennom et tett samarbeid med næringsliv, FoU miljø og offentlige aktører Økt fokus på folkehelse og helsefremmende aktiviteter Generelt sett er folkehelsen i Norge god. Helse er viktig for alle mennesker, men forutsetningene for å oppnå god helse er høyst ulike. Sosiale forhold knyttet til oppvekst, utdanning, jobb, tilhørighet, hva vi spiser og mulighetene til trening og fysisk aktivitet er forhold som er avgjørende for den enkeltes helsetilstand. Dette er ikke lenger et isolert helseproblem, men en samfunnsutfordring som handler om å opprettholde en bærekraftig samfunnsutvikling. Dette perspektivet er kjernen i samhandlingsreformen og i ny folkehelselov som er en samfunnsreform ingen helsereform. Dette fordrer igjen fokus på helsefremmede aktiviteter i alle samfunnssektorer så vel nasjonalt, regionalt og lokalt. Fylkeskommunen har her en pådriverrolle og vi kan konstatere at et slikt bredt perspektiv forankres stadig bedre på regionalt og lokalt nivå. Fylkeskommunen har et godt og tett samspill med Fylkesmannen og KS i dette arbeidet, noe som er en forutsetning for at kommunene skal lykkes. For vi må ikke glemme at kommunene blir den viktigste offentlige aktøren i forhold til den enkelte innbygger. Det påhviler derfor de regionale nivåene å bistå kommunene på best mulig måte og ikke minst mest mulig samordnet. Flere kommuner gjennomfører nå omfattende prosesser både internt og i samarbeid med bl.a. NAV og lokale organisasjoner, for å se ressursinnsats overfor spesielt målgruppen barn- og unge, sterkere i sammenheng. Her vil også fylkeskommunenes tjenester, spesielt de videregående skolene, tannhelsetjenesten og samferdselsløsningene, være viktige faktorer. 2.2 Organisasjon og interne strategier Organisasjon Sør Trøndelag fylkeskommune har en to-nivåmodell som har vært justert i takt med oppgaveendringene de siste 10 årene. Ledernivåene er definert som fylkesrådmannen - nivå 1 og enhetslederen - nivå 2. Til denne strukturen er ansvar og myndighet definert i delegasjonsreglement, regler og retningslinjer. Fylkesrådmannen får myndighet gjennom delegasjon fra fylkestinget. I prinsippet er all myndighet delegert videre til enhetsledere innenfor eget ansvarsområde. Myndigheten utøves innenfor rammen av vedtatte strategier med tilhørende retningslinjer. Organisasjonsmodellen krever god lojalitet til helheten dersom vedtatte mål og strategier skal nås. Alle enhetsledere har personal- og budsjettansvar. Dette ansvaret er gir handlingsrom bl.a. ved at mindre-/merforbruk blir overført mellom budsjettår. Strategiplan med budsjett

23 Organiseringen i sentraladministrasjonen gjenspeiler oppgaveporteføljen. For og lette administrasjonen er det innført ulike IKT-verktøy og sentralisering av ulike funksjoner og ansvar som tidligere lå i enhetene. Sammenstilte KOSTRA-tall fra andre fylkeskommuner og en ekstern gjennomgang av vår internadministrasjon, viser at vi har en effektiv oppgaveløsning. Tabellen nedenfor inneholder tall hentet fra SSB/KOSTRA. Tallene for 2011 er foreløpige tall publisert Nøkkeltall for administrasjon og styring Sør-Trøndelag Midt-Norge Landet uten Oslo Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring, pr innb. i kr Netto driftsutgifter til administrasjon og styring, pr innb. i kr Lønnsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb 278,3 326,7 379, ,1 400,9 Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale brutto driftsutgifter 5,1 5,4 5,3 5,3 5,2 5,2 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter 5,2 5,5 5,8 5,8 6,2 6,1 Driftsutgifter pr innbygger i kroner i 2011 er korrigert for korreksjon av kapitalkonto, ca. 4,5 mill. kr, som gjelder gamle forhold vedr. spesialisthelsetjenesten. Det ble i 2010 inntektsført mva.-kompensasjon for tidligere år for fylkesveier overtatt fra staten på administrasjon. Tabellen er også korrigert for dette. Tabellen viser at Sør-Trøndelag fylkeskommune fremdeles ligger under landsgjennomsnittet, men det har vært en relativt større økning her i Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring økte med 11,0 % i Sør-Trøndelag mens de for alle fylkeskommuner unntatt Oslo økte med 4,1 %. Tilsvarende økning for netto driftsutgifter var hhv 10,1 % og 5,1 %. Tabellen viser at lønnsutgiftene i kr. pr innbygger er adskillig lavere her enn for gjennomsnittet av fylkeskommuner, men økningen fra 2010 til 2011 har vært større her. Driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale driftsutgifter har økt, men netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter ligger fremdeles under snittet for fylkeskommunene. Samtidig viser revisjonsrapporter samt avvik fra saksbehandlingsrutiner at vi har forbedringspunkter. Fylkesrådmannen vil derfor fortsatt ha fokus på implementering av støttesystemer innenfor saksbehandling/økonomistyring og videreføre arbeidet med å gjennomgå arbeidsprosesser på de ulike sektorområdene. Dette er et viktig grunnlag for å forbedre kvaliteten på vår interne saksbehandling og sikre involvering i prosessene frem til vedtak. I tillegg bør vi forsterke informasjonstjenesten og hvordan vi kommuniserer med våre samarbeidspartnere og innbyggerne i regionen. Ny kommunikasjons- og informasjonsstrategi må ligge til grunn for dette arbeidet. Fylkeskommunen vil: Styrke arbeidet med intern kontroll og styring i perioden. Dette krever økt fokus på arbeidsprosesser og rutinebeskrivelser. Forbedre og etablere nye arenaer for kommunikasjon mellom STFK, samarbeidspartnere og innbyggerne Utfordringer for arbeidsgiverpolitikken Arbeidsgiverpolitikken trygg sterk uredd utgjør styringsdokumentet for dette området, sammen med strategiplanen. Strategiplan med budsjett

24 Deltid og midlertidige stillinger Fylkeskommunen har ca. 700 deltidsansatte, og det er satt et mål å reduser uønsket deltid. En utfordring i dette arbeidet er at det er forkortet arbeidsår ved skolene, noe som fører til at det er arbeidsfrie perioder når elevene har fri. For andre grupper deltidsansatte kan geografiske avstander mellom ulike arbeidsplassene gjøre det vanskelig å kombinere ulike deltidsstillinger. Deltid «avler» deltid. Enkelte ansatte har ønske om redusert stilling i perioder, f.eks. delvis AFP, delvis uførepensjon og redusert stilling i perioder pga livssituasjon. I tillegg til vurdering av økonomiske konsekvenser av enkelte tiltak for å redusere uønsket deltid, er det viktige å påpeke viktige prinsipp i alle arbeidsforhold: Ansatte må sysselsettes fullt ut med reelle arbeidsoppgaver Det må finnes reelt arbeid utover skoleåret, evt. arbeidsdagen, som skolen ønsker å prioritere å få utført Planlagt arbeidstid må følge Arbeidsmiljølovens bestemmelser og ikke føre til fast overtid Arbeidstid skal være fastsatt i arbeidsplan for undervisningspersonell Arbeidsgiver må foreta en prioritering av arbeidsoppgaver I 2012 er det utarbeidet retningslinjer for å få redusert deltid. Det vil framover bli satt fokus på gjennomføring av tiltak for reduksjon av uønsket deltid, Arbeidsgiver vil spesielt forsøke å finne løsninger for grupper som reelt sett ikke har mulighet til hel stilling pga av forkortet arbeidsår. Fylkeskommunen har noen midlertidige tilsatte knyttet til prosjekter finansiert over andre budsjetter enn fylkeskommunens, eller der fylkeskommunen er medfinansiør. Midlertidige tilsatte har ofte en spisset kompetanse rettet inn mot den tidsavgrensede fagoppgaven/prosjektet. Fylkeskommunens mål om å redusere bruken av midlertidige tilsettinger, også i prosjekter, er positivt i forhold til å skape tryggere vilkår, være attraktiv som arbeidsgiver og få beholde verdifull erfaringer i organisasjonen etter prosjekttidens utløp. I enkelte prosjekt vil imidlertid behovet for spisset kompetanse fagmessig være så viktig, at midlertidige tilsettinger vil være å foretrekke. En generell utfordring har vi også når driftsbudsjettet ikke justeres i takt med kravet om økt bruk av faste ansettelser. Konsekvensen kan bli overtallighet etter endt prosjektperiode. Helse miljø og sikkerhet (HMS) Helhetlig styring i fylkeskommunen er en utfordring og stiller store krav til samordning på alle nivåer for å kunne ivareta hensynet til mennesker, arbeidsmiljø og ytre miljø. Tilsyn fra Arbeidstilsynet og forvaltningsrapporter fra revisjonen viser at det fortsatt er en utfordring å ha et godt nok internkontrollsystem i hele organisasjonen. «22.juli-rapporten» viser også at det er grunn til å vektlegge sikkerhets- og sårbarhetsanalyser og at tiltak utformes på bakgrunn av disse. Rullering av beredskaps- og kriseplaner vil ha økt fokus i 2013 Implementering, internrevisjon, rådgivning, kulturbygging og kompetanseutvikling er viktige elementer for å få en god helhetlig HMS ledelse. Det er ønskelig å styrke dette arbeidet med ett årsverk. I tillegg vurderes administrative organisatoriske endringer. Styrkingen vil innebære at sentrale ressurser kan bistå skolene og de andre enhetene der de er, som vil styrke implementeringsarbeid og bidra til helhetlig ledelse. Strategiplan med budsjett

25 Fylkeskommunene er i startgropa på å danne et forum for alle fylkeskommunene med fokus på internkontroll i hele organisasjonen. (ikke bare HMS) Sykefravær: halvår ,5 % 5,74 % 6,17 % 6,63 % Sykefravær i 2011 var på 6,17 %, dette betyr at det i snitt er ca. 165 ansatte som er fraværende pga. av sykdom til enhver tid. Lavere sykefravær i 2010 er en trend som vises over hele landet. Det begrunnes delvis av tiltakene rundt svineinfluensaen. Fylkeskommunens mål er å ha maks 5,6 % sykefravær. Det er stor variasjon mellom grupper og enheter. Forebygging og tidlig oppfølging av sykmeldte er metoder som brukes for å jobbe med nærvær og fraværsproblematikken. Arbeidsgiverpolitikken setter fokus på helsefremmende arbeid og friskhetsfaktorer som et ledd i å styrke nærværet. Partene har sammen ansvar og fokus på Inkluderende arbeidsliv. Det gode samarbeidet skal styrkes framover. Bedriftshelsetjenesten skal trekkes mer med i oppfølgingen av sykmeldte for å bidra til at disse medarbeiderne kommer raskere tilbake i jobb. Det satses på modulbasert intern kompetanseutvikling Modulene har fokus på nærværsarbeid, forebygging og oppfølging av sykmeldte. I 2012 har det vært gjennomført kompetanseutvikling blant en gruppe medarbeidere og lederutvikling for mellomledere som er utsatt for høyt sykefravær. Gruppen må følges opp i senere år for å få ønsket langtidsvirkning på sykefraværet. Medarbeiderundersøkelsene er et viktig verktøy for å ta temperaturen på arbeidsmiljøet i organisasjonen, og viktig informasjon fremskaffes gjennom undersøkelsene. Det er innført gode prosesser for oppfølging i etterkant av undersøkelsene. Fylkesrådmannen ønsker også et større fokus på vernerunder og risikovurderinger. Organisasjonsutvikling Kompetanseutvikling er fortsatt et sentralt fokusområde, og spesielt satses det på utvikling av organisasjonskultur, ledelses- og medarbeiderskapsutvikling. I løpet av 2012 vil det utarbeides et nytt tilbud om en «utviklingssamling» som skal tilbys alle avdelinger/enheter. Tiltaket skal bidra i utviklingen av en felles organisasjonskultur, felles forståelse medarbeidere ledelse, og til at alle medarbeidere blir seg bevisst sitt samfunnsoppdrag. Målet er at dette skal gjøre fylkeskommunen enda bedre som tjenesteleverandør og utviklingsaktør. Det er en fortsettelse på 30.11, der alle ansatte samles. Første ordinære samling planlegges i Målet er at alle enheter i fylkeskommunen skal ha gjennomført en utviklingssamling i løpet av 4 år. Fylkeskommunen har ambisjon om å ha en framtidsrettet og nyskapende arbeidsgiverpolitikk og tjenestetilbud. Det er derfor viktig å få tilførsel av ny forskning og delta i erfaringsutveksling gjennom seminarer og studieturer. I tillegg er det store faglige kompetansekrav til medarbeiderne både i administrasjonen, regional utvikling, tannhelse og opplæring/skole. For å kunne øke aktiviteten og oppfylle ambisjonen, er det nødvendig med et budsjett for kompetanseutvikling. Budsjett for felles kompetanseutviklingsmidler må sees i et langsiktig perspektiv. Strategiplan med budsjett

26 Arbeidskraft Fylkeskommunen har jevnt over god tilstrømning av kompetente kandidater når stillinger lyses ut, noe som tyder på et godt omdømme i arbeidsmarkedet. Det er ingen vesentlige problemer med å rekruttere medarbeidere med god og riktig kompetanse. Det er likevel noen unntak. Det er få søkere til skolelederstillinger, noe som er utfordrende i en situasjon med stor aldersrelatert avgang blant rektorene. Fylkesrådmannen har positive forventninger til et internt kompetanseutviklingsprogram, som skal motivere medarbeidere til å søke på skolelederstillinger. Så langt er to assisterende.rektorer rekruttert internt blant mellomledere som har gått på motivasjonskurset. Noen distriktskoler opplever i perioder problemer med å rekruttere faglærere innenfor yrkes- og realfag, spesielt når det er oppgangstider i det private næringslivet. De små skolene har også rekrutteringsutfordringer fordi en del faglærerstillinger er deltidsstillinger. Konkurranseforholdene på arbeidsmarkedet merkes bl.a. ved at IKT- avdelingen har færre søkere til ledige stillinger og i tillegg tilbyr andre offentlige aktører fylkeskommunens ansatte jobb med bedre betingelser. Det har ført til stor turnover i en tid med store tunge IKT investeringer. Problemene med å rekruttere tannleger og tannpleiere er mindre, men det er ventet stor avgang av tannleger pga. av alder i de nærmeste årene. Overtallighet Hvert år er det ansatte som meldes som overtallige. Fylkeskommunen har så langt stort sett lykkes i å finne både varige og midlertidige løsninger slik at oppsigelser er unngått. Ofte skyldes overtalligheten feil kompetanse på undervisningspersonell i forhold til fagtilbudet. Endring av fagtilbud vil påvirke hva slags og i hvilket omfang det er behov for kompetanse. Ved f eks reduksjon i tilbud på yrkesfag på en videregående skole, vil en betydelig kompetanseendring for berørte ansatte være nødvendig for å muliggjøre omplasseringer til undervisning i andre fag. Det medfører både en økonomisk og personlig ressurskrevende utfordring som kan strekke seg over flere år. Lærere som havner i en slik situasjon blir derfor ofte overtallige. Det er fokus på større lærertetthet i skolene, noe som til dels har medført reduksjon av miljøarbeiderstillinger for å bruke ressursene til undervisningsstillinger. Vi ser derfor en økning i antall overtallige miljøarbeidere. Det blir gradvis mer utfordrende å løse overtallighetsproblematikken uten oppsigelser. God oversikt over eksisterende kompetanse, samt avdekking av kompetansegap blir viktig i planperioden. Implementering av kompetanseverktøyet Dossier vil kunne bli et viktig bidrag til å løse denne utfordringen. Alderssammensetning Fylkeskommunens ansatte har pr en gjennomsnittsalder på 48,5 år, som er en nedgang på et halvt år fra Blant ulike ledergrupper og innenfor administrasjon og renhold, er snittalderen høyere. Enkelte skoler har en høyere gjennomsnittsalder på undervisningspersonalet. Strategiplan med budsjett

27 2012 Kjønn Alder K M Totalt < > Totalt % av de ansatte er 60 år eller eldre. Inkluderer vi ansatte fra 55 år og oppover så er tallet 36 %. I løpet av 10 år må forventes en relativt stor avgang. Det vil være fokus på å ha gode oversikter over behov for gapet mellom behov for kompetanse og tilgjengelig kompetanse. Oversikten vil brukes ved nyrekruttering og kompetanseutvikling av ansatte. Det er viktig å beholde flere av medarbeiderne i arbeid lengst mulig, sørge for at deres erfaringskompetanse videreføres i organisasjonen og rekruttere nye medarbeidere med tilstrekkelig kompetanse. Livsfaseorientert arbeidsgiverpolitikk, inkl seniorpolitikk, er et virkemiddel med hensyn til å beholde arbeidskraft. Tiltakene må være økonomisk forsvarlige og langsiktige. Mangfold og likestilling Fylkeskommunen har et utviklingspotensial mht. mangfold i organisasjonen. Dette gjelder spesielt for etnisitet, kultur og ansatte med redusert funksjonsevne. Utfordringen er å gjøre organisasjonen attraktiv for flere ulike søkere, samt ha ansettelsesprosesser der vi aktivt er på leting etter forskjellighet med hensyn til bakgrunn, ferdigheter osv. Kravet til innkalling av søkere til intervju, med slik bakgrunn, er skjerpet i revidert tilsettingsreglement, vedtatt i administrasjonsutvalget Dette kan være et viktig bidrag til økt mangfold. Det vurderes om det skal tas inn trainee gjennom satsingen Global Future, som jobber med å skaffe høyt utdannede medarbeidere fra andre kulturer innpass i regionens arbeidsliv. Likestilling er et grunnleggende prinsipp og i den lønnspolitiske plattformen ligger likelønnsprinsippet til grunn. Fylkeskommunen vil: 1. Gjennomføre tiltak for å nå målet om redusert uønsket deltid. 2. HMS og beredskapsarbeidet styrkes gjennom å tilføre et årsverk ( kr ) ved Personal- og organisasjonsavdelingen. 3. Styrket satsing på kompetanseutvikling, både på individ- og på organisasjonsnivå Strategiplan med budsjett

28 4. Fortsatt eget budsjett for kompetanseutviklingsplan for fellestiltak og prioriterte fagområder. Planen samordnes administrativt med kompetanseutviklingsplanen for pedagogisk utvikling. 5. Tilstrebe å rekruttere godt kvalifiserte medarbeidere også med tanke på å øke mangfoldet i arbeidsstokken. 6. Fortsatt sikre likelønn gjennom tilsettinger og lønnsforhandlinger. 7. Videreføre et aktivt partssamarbeid i arbeidet for et inkluderende arbeidsliv. 8. Ha fokus på grupper som er spesielt utsatt for sykefravær. Dette gjøres ved å samarbeide med arbeidstakerorganisasjonene og de berørte gruppene om ulike tiltak. 9. Bare unntaksvis bruke midlertidige tilsettinger i engasjement og prosjekt, hovedregelen er fast tilsetting Eiendomsstrategi Fylkeskommunens eiendomsmasse består hovedsakelig av videregående skoler, tannklinikker, Fylkeshuset, bussdepot samt gjenværende sykehuseiendommer bestående psykiatribygg på Østmarka og Haukåsen, totalt ca m 2 etter salget av hovedbygget på Rotvoll. I tillegg eier fylkeskommunen ubebygd areal på Skjetlein, Charlottenlund, Brøset, Rotvoll og Østmarka. Fylkeskommunens eiendomsstrategi er nedfelt i flere politiske vedtak de siste årene og bygger på følgende hovedprinsipp: 1. Samfunnsverdi Fylkeskommunens bygninger og uteanlegg skal ha høg arkitektonisk kvalitet tilpasset stedet og omgivelsene og synliggjøre fylkeskommunens regionalpolitiske, pedagogiske og miljømessige ambisjoner og mål. Fylkeskommunen skal arbeide aktivt for å sikre tomteareal for framtidige utbyggingsbehov både for nye videregående skoler og kollektivtrafikken. 2. Realverdi Fylkeskommunens eiendommer er i hovedsak formålsbygg med høy grad av spesialisering. Realverdien uttrykkes derfor gjennom byggekostnader og ikke markedsverdi. Derfor er det også på lang sikt gunstigere å eie enn å leie. God økonomiforvaltning innebærer systematisk verdibevarende vedlikehold slik at realkapitalen ikke reduseres. I et langsiktig eierperspektiv er det ekstra viktig at årskostnadsbetraktninger er en del av beslutningsgrunnlaget for fremtidig ressursbruk. Fylkesrådmann mener derfor det er riktig å avsette noe mer midler til vedlikehold. Med økt fokus på kontinuerlig vedlikehold vil et godt lærings- og arbeidsmiljø for elever og ansatte vedvare gjennom bygningenes levetid. Behovet for nybygg vil dermed fokusere på spørsmålet om hvorvidt dagens bygg er funksjonelle som moderne skoler. 3. Bruksverdi God bruksverdi skal tilstrebes gjennom fleksible og multifunksjonelle skoleanlegg i forhold til gjeldende opplæringstilbud. Fylkeskommunen skal tilrettelegge for stor grad av brukermedvirkning ved gjennomføring av tiltak. God arkitektur skal være et bærende element i utformingen av anleggene. For å sikre at senere endringer og vedlikehold ikke bryter med dette, må bestiller- og utførerrollen tydeliggjøres i alle byggeprosjekter. Strategiplan med budsjett

Regional planlegging mellom barken og veden? Karen Espelund Sør-Trøndelag Fylkeskommune Bårdshaug

Regional planlegging mellom barken og veden? Karen Espelund Sør-Trøndelag Fylkeskommune Bårdshaug Regional planlegging mellom barken og veden? Karen Espelund Sør-Trøndelag Fylkeskommune Bårdshaug 05.01.12 Fylkeskommunens ulike roller Tjenesteyter Lovforvalter Regional utviklingsaktør Regionalt folkevalgt

Detaljer

Høringsseminar Regional planstrategi

Høringsseminar Regional planstrategi Høringsseminar Regional planstrategi Hvor går Sør-Trøndelag? Har vi felles strategier? 16. Desember 2012 Karen Espelund Fylkeskommunens ulike roller Tjenesteyter Lovforvalter Regional utviklingsaktør Regionalt

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon og verdigrunnlag... 2 2.1 Visjon... 3 2.2 Verdier... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1

Detaljer

Regionale planer. Status og videre prosess. Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid

Regionale planer. Status og videre prosess. Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid Regionale planer Status og videre prosess Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai 2017 Hva er viktigst for langsiktig og bærekraftig utvikling fram mot 2050? Klima og miljø Teknologi Befolkningsvekst Inkludering

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Basert på TF-notat nr. 54/2016, Bent Aslak Brandtzæg

Basert på TF-notat nr. 54/2016, Bent Aslak Brandtzæg Regional plan og kommuneoverskridende arealutfordringer Basert på TF-notat nr. 54/2016, Bent Aslak Brandtzæg 1 Formålet med utredningen Se nærmere på: Hva slags kommuneoverskridende arealutfordringer som

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1 Evne til å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere...

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

Regionale planer. Status og videre prosess. Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid

Regionale planer. Status og videre prosess. Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid Regionale planer Status og videre prosess Hva er viktigst for langsiktig og bærekraftig utvikling fram mot 2050? Helhetlig blikk Samarbeid og enighet om mål Klima og miljø Teknologi Befolkningsvekst Inkludering

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune

Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune 2017 2020 Innledning I årene som kommer må kommunal sektor forvente store krav til omstillinger for å møte et samfunn og arbeidsliv i endring. For å kunne møte

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Virksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet

Virksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet 1 Virksomhetsstrategi 2018-2021 Justis- og beredskapsdepartementet 3 Innledning Vi skal de neste årene levere på mange viktige samfunnsområder som er i kontinuerlig utvikling. Det stiller store krav til

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Faggruppe utdanning 3. april 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Om innholdet i Regionplan Agder 2030 Hovedmål i Regionplan Agder 2030

Detaljer

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling

Detaljer

Vedtatt strategiplan 2013-2016

Vedtatt strategiplan 2013-2016 Vedtatt strategiplan 2013-2016 Med budsjett 2013 gode ideer SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGETS MØTE 1. NOVEMBER 2012 SAK 88/2012 Strategiplandokumentet slik det ble lagt fram for fylkestinget 1.

Detaljer

Hva vil vi med det regionale Norge?

Hva vil vi med det regionale Norge? Hva vil vi med det regionale Norge? Fagdirektør Hans Henrik Bull Molde 21. november 2013 Disposisjon Regjeringens regionalpolitikk Tilleggsbudsjettet første signaler Infrastruktur og regional utvikling

Detaljer

fb.com/trondelagfylke

fb.com/trondelagfylke Hvorfor? Livskraft, bærekraft og konkurransekraft Nytt fylke og ny folkevalgt region Muligheter for en balansert utvikling i Trøndelag Trøndersk innflytelse nasjonalt Kvalitet i regionens tjenester til

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...

Detaljer

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand Fylkeskommunens roller og oppgaver Utviklingsaktør Demokratisk

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE KS-konferanse Brekstad 9.juni 2016 Karen Havdal Plan- og bygningsloven (Pbl.) (Lov om planlegging og byggesaksbehandling) (plandelen) Lovens formål (i 1): Fremme

Detaljer

Strategiplan 2013-2016

Strategiplan 2013-2016 Strategiplan 2013-2016 Utfordringsdokument gode ideer FORORD Arbeidet med dette utfordringsdokumentet har pågått parallelt med ferdigstillelse av regional planstrategi. Mens utfordringsdokumentet handler

Detaljer

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Høringskonferansen Arendal, 15. mars 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 www.regionplanagder.no Planer og strategier

Detaljer

PLANPROGRAM Høringsutkast datert 27. august 2012 (revidert 19. sept. 2012)

PLANPROGRAM Høringsutkast datert 27. august 2012 (revidert 19. sept. 2012) TRANSPORTPLAN SØR- TRØNDELAG 2014-2023 Utarbeides som regional plan etter plan- og bygningsloven PLANPROGRAM Høringsutkast datert 27. august 2012 (revidert 19. sept. 2012) Transportplan Sør-Trøndelag 2014-23

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Trøndelagsplanen

Trøndelagsplanen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Regionalt planforum Leif Harald Hanssen trondelagfylke.no fb.com/trondelagfylke To faser 2017 2019 2020 Fase 1 Omstillingsfase Fokus på samordning,

Detaljer

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø 4 Langsiktig omstilling og utvikling Samfunnsutviklingen, endringen i tjenestebehovene og tilpasning til nye økonomiske rammer vil kreve interne omstillinger i kommunen. På noen områder må det satses gjennomgående

Detaljer

Rullering av handlingsprogram for folkehelse og kulturminner

Rullering av handlingsprogram for folkehelse og kulturminner Saksnr.: 2019/3675 Løpenr.: 109263/2019 Klassering: 144 Saksbehandler: Jan Bakke Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 29.05.2019 25/2019 Fylkesutvalget 06.06.2019

Detaljer

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk

Detaljer

Likestilling og mangfold

Likestilling og mangfold Likestilling og mangfold Årsmelding 2012 Likestilling og mangfold 1. Kjønnsbalanse Oversikt over ansatte i RFK fordelt på stillingskapittel og kjønn Stillingskategorier Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/ DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/ DRAMMEN Notat Til : Partssammensatt samarbeidsutvalg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/5471-1 DRAMMEN 02.04.2013 REVIDERT ARBEIDSGIVERPOLITIKK HENSIKT MED NOTATET Hensikten med notatet

Detaljer

Strategisk plan for Buskerud fylkeskommune 2030

Strategisk plan for Buskerud fylkeskommune 2030 Buskerud fylkeskommune [Avdeling] mars 2017 Innhold 1. INNLEDNING...4 2. ET STERKT OG BÆREKRAFTIG BUSKERUD MED EVNE TIL ENDRING...4 3. INNSATSOMRÅDER...5 3.1 Buskerud som et attraktivt sted å bo, arbeide

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi

Arbeidsgiverstrategi Arbeidsgiverstrategi 2018-2021 Vedtatt av Kommunestyret 28.2.2018 Innhold En organisasjon for fremtiden... 2 Mål... 3 Strategier... 3 Høy etisk standard... 3 Godt lederskap og godt medarbeiderskap... 4

Detaljer

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2016 2015/4383-28500/2016 / L02 Saksbehandler: Kari Huvestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 13.09.2016 INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk plattform for nye Asker

Arbeidsgiverpolitisk plattform for nye Asker Arbeidsgiverpolitisk plattform for nye Asker ved HR-sjef Asker kommune Jostein Bø og prosjektleder A/P2 Stine Førlie Felles ledersamling for Asker, Røyken og Hurum kommuner 7.-8. desember 2017 Arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Om regionreformen. Nye folkevalgte regioner og ny fylkesmannstruktur

Om regionreformen. Nye folkevalgte regioner og ny fylkesmannstruktur Om regionreformen Nye folkevalgte regioner og ny fylkesmannstruktur Presentasjon på rådmannsmøte i Grenlandssamarbeidet, 9.8.2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Bakgrunn Stortinget fattet 18. juni 2014 følgende

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for (nye) Asker

Arbeidsgiverpolitikk for (nye) Asker 1 Arbeidsgiverpolitikk for (nye) Asker Presentasjon i Felles PSU 16. mai 2018 Kort om arbeidet Administrativt og politisk prosjekt med representanter fra politisk ledelse, administrasjon og ansatte 7 møter

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR AREALBRUK. Planforum

REGIONAL PLAN FOR AREALBRUK. Planforum REGIONAL PLAN FOR AREALBRUK Planforum 17.01.18 STRUKTUREN I DET REGIONALE PLANSYSTEMET FYLKESPLAN - retningsmål - strategier Perspektiv 2018-2030 TEMAPLANER - (utviklings)mål - strategier 4 år+ HANDLINGSPROGRAM

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Kompetanseplan for Voksenopplæringen Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Saknr. 12/11896-26 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag

Detaljer

Partnerskapsavtale. mellom. Buskerud fylkeskommune. Region Vestviken

Partnerskapsavtale. mellom. Buskerud fylkeskommune. Region Vestviken Partnerskapsavtale 2015 2016 mellom og Region Vestviken Region Vestviken Dato: Morten Eriksrød Fylkesordfører Dato: Helene Justad Ordfører Lier kommune Monica Vee Bratlie Ordfører Hurum kommune Rune Kjølstad

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Utkast til planprogram Vedtatt i fylkestinget i Nord-Trøndelag.. Vedtatt i fylkestinget i Sør Trøndelag 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet...

Detaljer

Program Mulighetenes Oppland

Program Mulighetenes Oppland Program 10:00-10:30 10:30-11:00 11:00-11:30 11:30-12:15 12:15-12:45 12:45-14:00 PlanOppland Regional planstrategi/fylkesstatistikk Kommunal planstrategi, Gausdal kommune Lunsj Kommunal planstrategi Nord-Aurdal

Detaljer

Nye Kristiansand kommune Stillingsbeskrivelser nivå 2 og 3. Oppvekst og læring

Nye Kristiansand kommune Stillingsbeskrivelser nivå 2 og 3. Oppvekst og læring Nye Kristiansand kommune Stillingsbeskrivelser nivå 2 og 3 Oppvekst og læring Oppvekst og læring 3 ledernivåer 1 Direktør 3 kommunalsjefer og 2 stabsledere 87 enhetsledere Totalt = 93 Oppvekst og læring

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2016-2020 Mars 2016 INNHOLD Kompetansestrategi for BLD... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Hva er kompetanse?... 2 1.3 Utfordringer... 2

Detaljer

Nye Kristiansand kommune Stillingsbeskrivelser nivå 2 og 3. Organisasjon, personal og stab

Nye Kristiansand kommune Stillingsbeskrivelser nivå 2 og 3. Organisasjon, personal og stab Nye Kristiansand kommune Stillingsbeskrivelser nivå 2 og 3 Organisasjon, personal og stab Organisasjon, personal og stab Organisasjon og personal 2 Nivå-modell Direktør 5 ledere på nivå 2 Uavhengig kommuneadvokat

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Plannettverk Leknes Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik:

Plannettverk Leknes Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik: Plannettverk Leknes 2018 Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik: Det er et behov for å styrke det regionale klimaarbeidet og integrere dette i et strategisk verktøy med en helhetlig tilnærming til

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Planprogram Fastatt i Fellesnemnda 15.12. 2016, sak 24/16 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet... 2 Bakgrunn... 2 Formål med planarbeidet... 2

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Velkommen til oppstartseminar for Regional plan for Nordland. Formålet med all planlegging er å

Detaljer

Overordnet mål (uendret): Trondheimsregionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal tilsvare vår andel av befolkningen i 2020

Overordnet mål (uendret): Trondheimsregionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal tilsvare vår andel av befolkningen i 2020 Overordnet mål (uendret): Trondheimsregionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal tilsvare vår andel av befolkningen i 2020 Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Regionrådet ga våren 2009

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»

«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» «Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» I Folkehelsemeldingen» settes tre ambisiøse mål: (Meld. St. 34. God helse felles ansvar) 1.

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk

Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk 2016 2019 Alle foto: Pixabay/CC-0 Hva er arbeidsgiverpolitikk? Arbeidsgiverpolitikken består av de handlinger, holdninger, verdier som arbeidsgiver står for og praktiserer overfor

Detaljer

HR plan 2016 for virksomhet Brandengen skole

HR plan 2016 for virksomhet Brandengen skole HR plan 2016 for virksomhet Brandengen skole AKTIVITET: DATO: Behandlet i HMS gruppen 19.01.2016 Drøftet i medbestemmelsesmøte 19.01.2016 Vedtatt av lederteamet 25.01.2016 INKLUDERENDE ARBEIDSLIV - integrert

Detaljer

OPPSTART AV REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK

OPPSTART AV REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK 7 11/2 Oppstart av Regional planstrategi for Finnmark 2012-2015 Behandlinger Fylkesutvalget (FU) - 15. februar 2011 Saksfremlegg: Oppstart av Regional planstrategi for Finnmark 2012-2015 2 (Hoveddokument)

Detaljer

PROGRAMBESKRIVELSE. Husbankens kommuneprogram

PROGRAMBESKRIVELSE. Husbankens kommuneprogram PROGRAMBESKRIVELSE Husbankens kommuneprogram 2016-2020 MÅLSETTINGER Målsettingene i arbeidet med kommuneprogrammet er å skape gode boforhold og bo- og nærmiljø for innbyggerne generelt, og spesielt for

Detaljer

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen.

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen sin velkomsttale 17. nov. 2010 AGP-konferansen i Ålesund Velkommen til den andre arbeidsgiverpolitikk - konferansen for alle ledere og mellomledere, tillitsvalgte og verneombud i Møre og

Detaljer

Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker

Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker Kollegaforum, Lampeland 21.11.18 Harriet Slaaen og Steinar Aasnæss 29.11.2018 1 Status for vekst i Ringeriksregionen*

Detaljer

«KOMPETANSE FOR EN NY TID FELLES ANSVAR» Samhandlingsmøte, Trondheim Herdis Floan, seksjonsleder Lisbeth Pedersen, prosjektleder

«KOMPETANSE FOR EN NY TID FELLES ANSVAR» Samhandlingsmøte, Trondheim Herdis Floan, seksjonsleder Lisbeth Pedersen, prosjektleder «KOMPETANSE FOR EN NY TID FELLES ANSVAR» Samhandlingsmøte, Trondheim 30.05.18 Herdis Floan, seksjonsleder Lisbeth Pedersen, prosjektleder NASJONAL KOMPETANSEPOLITISK STRATEGI (NKPS) «skal bidra til at

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Strategi for å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere ved STHF Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 79-2015 Tom Helge Rønning, Mai

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OA/TS Arkiv: N O T A T

NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OA/TS Arkiv: N O T A T NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.11.2006 OA/TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Innledning Det ble i løpet av 2005 gjennomført en

Detaljer

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid Innspillseminar Setesdal, 23. oktober 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030

Detaljer

Landskonferansen for regionråd 2011

Landskonferansen for regionråd 2011 Landskonferansen for regionråd 2011 Framtidens kommune Norge. Karen Espelund Sør-Trøndelag Fylkeskommune Grunnleggende ståsted Livet leves i kommunene Reformtrykket enormt fra sektordepartementene - samhandlingsreformen

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Saknr. 16/369-32 Saksbehandler: Tove Krattebøl Lisa Moan Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak:

Detaljer

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal

Detaljer

Viken fylkeskommune fra 2020

Viken fylkeskommune fra 2020 Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid

Detaljer

ARBEIDSGIVERSTRATEGI Gjeldende fra

ARBEIDSGIVERSTRATEGI Gjeldende fra ARBEIDSGIVERSTRATEGI Gjeldende fra 29.05.19 tromso.kommune.no Innholdsfortegnelse Innledning... 3 1. Samfunnsoppdraget... 4 Hovedmål... 4 2. Tromsø kommunes verdigrunnlag... 4 Visjon... 4 Verdier... 5

Detaljer