2 BOLIGPOLITIKKEN ROLLEDELING OG ORGANISERING I KOMMUNEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2 BOLIGPOLITIKKEN ROLLEDELING OG ORGANISERING I KOMMUNEN"

Transkript

1 1 1 INNLEDNING 1.1 Tidligere planlegging Boligbyggerprogram Boligbyggerprogrammet legger opp til boligreising på Kringstad, Eikrem og Årølia. Det arbeides nå med planer for alle feltene. I tillegg legger programme opp til at det skal være tilgjengelige kommunale tomter i bygdelagene. Dette er foreløpig tatt vare på, men det er snart behov for utvidelse på Kleive og på Åsan. Kommuneplanen. Kommuneplanen for byområdet, byplanen ble godkjent i Den baserer seg mye på forutsetningene i boligbyggerprogrammet. Kommuneplanen forutsetter også boligbygging i Granlia og i Råkhaugen nord-øst. 2 BOLIGPOLITIKKEN ROLLEDELING OG ORGANISERING I KOMMUNEN 2.1 Rolledeling Både for stat og kommune har boligpolitikk og boligetablering vært svært viktige satsingsområder. Hovedoppgavene er ikke lovpålagte, men i årlige rundskriv til kommunene har Kommunal- og regionaldepartementet listet opp rolledelingen slik: Staten: setter opp de sentale målene og trekker opp hovedretningslinjene i boligpolitikken vedtar lover og retningslinjer tilbyr gunstige finansierings- og tilskuddsordninger gjennom Husbanken stimulerer til forsking og informasjon Kommunene: legger til rette for lokale løsninger gjennom tilrettelegging av tomter og arealplanlegging legger til rette for bygging nye boliger og utvikling, samt fornyelse av boliger og boligområder har ifølge lov om sosiale tjenester ansvar for å hjelpe med boliger til personer som ikke selv kan makte dette Private aktører/boligsamvirket: står for prosjektering og oppføring av nye boliger forvalter, vedlikeholder og utbedrer store deler av boligmassen samarbeider med kommunene for å nå målsettingen om bygging av f.eks. omsorgsboliger og utleieboliger til ungdom.

2 2 Kommunen sitt lovpålagte ansvar: Kommunene har et lovpålagt ansvar når det gjelder å hjelpe vanskeligstilte med bolig. Lovhjemmelen er listet opp i Lov om sosiale tjenester, og er det viktigste lovpålagte ansvaret kommunene har når det gjelder boliger/boligpolitikk: 3-4 Boliger til vanskeligstilte Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særskilt tilpassing, og med hjelpe- og vernetiltak for den som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller andre årsaker. (Her kommer bl.a. ansvaret for de med høy alder, funksjonshemming eller andre problem som det vanskelig å skaffe seg bolig. Kommunen trenger ikke eie eller leie ut, men kan oppfylle sitt ansvar ved å stille tomter til disposisjon, eller sette vilkår ved salg av kommunale tomter til enkeltpersoner eller borettslag). 4-5 Midlertidig husvære Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv. (Her har kommunen plikt til å finne midlertidig husvære. Selv om regelen er ment å omfatte de som har akutt behov for tak over hodet, gjelder ansvaret alle som av forskjellige grunner ikke evner å skaffe seg en tilfredsstillende bolig). I Lov om helsetjenesten i kommunene og forskjellige rundskriv er kommunen sitt ansvar nærmere fastsatt (jfr. de årlige rundskriv fra Kommunal- og regionaldepartementet). I utgangspunktet omfatter derfor kommunen sitt boligpolitiske ansvar alle som kommer i en situasjon der de selv ikke evner å skaffe seg et tilfredsstillende boligforhold. 2.2 Organisering av det boligpolitiske arbeidet i kommune Rådmannen Rådmannen har det overordnede ansvaret og har som oppgave å finne finansieringsløsninger for de utbyggingsoppgavene som kommunen selv skal utføre. Plan- og økonomisjefen Denne seksjonen har som oppgave å få fram de overordnede dokumentene i kommunens boligreising. Det tenkes særlig på kommuneplanen og boligbyggerprogrammet. Teknisk sjef Teknisk sjefs oppgave er å gjennomføre grunnerverv, forestå reguleringsplaner sammen med bygnings- og reguleringssjefen og gjennomføre opparbeidelse av boligfeltene sammen med byingeniøren. Oppgaven avsluttes med salg av tomtene. Bygge- og vedlikeholdssjefen Avdelingen forestår oppførelse av kommunale boliger og forvalter ellers kommunens bolig- og leilighetsmasse.

3 3 3 LOKAL HANDLINGSPLAN OM PLANARBEIDET 3.1 Søknad om tilskudd I St. melding 49 ( ) blir kommunene oppfordret til å utarbeide lokale handlingsplaner når det gjelder boligetablering for unge og vanskeligstilte. Molde kommune søkte 21. september 2000 om tilskudd fra Husbanken etter vedtak i formannskapet 19. september I brev av 10. oktober 2000 innvilget Husbanken kr i tilskudd til utarbeidelse av en boligsosial handlingsplan for Molde kommune. 3.2 Organisering av prosjektarbeidet Molde kommune oppnevnte følgende prosjektgruppe: Geir Amdam teknisk sjef prosjektleder Arnold Askeland bygge- og vedlikeholdssjef Jan K Svendsen boligkonsulent Nils Morsund sosialkonsulent Arild G Vikhagen skolesjef Rolf Eidsæter direktør, MOBO prosjektsekretær Prosjektgruppen har hatt 7 møter og medlemmer av gruppen har deltatt på 2 prosjektsamlinger med Husbanken. 3.3 Målet med prosjektet I saksfremlegget til Molde formannskap 19. september 2000 ble følgende forhold pekt på som viktig i planarbeidet: skaffe kommunen en bedre innsikt i boligbehovet, slik at det kan drives en mer aktiv tilrettelegging av tomteareal og videre å tilpasse kommunens egne boliger til behovet finne det mest mulig riktige behov for boliger i kommunen skaffe oversikt over finansielle muligheter og samarbeidspartnere i boligreisingen danne grunnlag for en mer aktiv kommunal innsats i en sosial bolireising Den boligsosiale handlingsplanen skal forankres i kommuneplanen og boligbyggeprogrammet. Mandat og plan skal godkjennes av kommunestyret.

4 4 4 OM MOLDE KOMMUNE 4.1 Størrelse m.v Molde kommune er både en by og landkommune med et landareal på 362 km 2. Molde er et naturlig sentrum i Møre og Romsdal med gode kommunikasjoner. Fra Årø flyplass tar det i underkant av en time med fly til Oslo. Nabokommuner er: Fræna, Gjemnes, Rauma, Midsund, Aukra, Vestnes og Nesset. 4.2 Demografi Molde kommunes innbyggertall pr. 1. januar 2001 er I perioden har kommunen hatt en gjennomsnittlig befolkningsvekst på omkring 0,7% pr. år. Prognosene for Molde viser en vekst i folketallet frem mot 2020, mens utviklingen ellers i regionen er motsatt. I arbeidet med boligsosial handlingsplan er det interessant å merke seg at ungdomsgruppen (16-19 år) viser en økning frem til 2015, mens gruppen år viser en meget sterk økning i perioden 2010 til Næringsliv Molde har først og fremst en betydelig offentlig sektor. I 1999 var ca. 40% av totalt antall sysselsatte ansatt i offentlig sektor. Molde er har også alltid vært og er en betydelig industrikommune. Industriandelen av antall sysselsatte er i dag omkring 15%. I Molde har det vært en nedgang i andelen varehandel, hotell og resaurantvirksomhet siden Denne utviklingen forsterkes ved at Kristiansund og spesielt Ålesund har hatt en positiv utvikling i samme periode. Innenfor hotell og reiseliv blir det nå gjort store investeringer i forbindelse med utbygginger i tilknytning til Reknesområdet. Også innenfor varehandelen er det planlagt flere større utbygginger både i Molde sentrum og ved Roseby-området. 4.4 Skoler og barnehager I Molde kommune er et godt utbygd skole-, utdannings- og barnehagetilbud. Molde kommune har 10 barneskoler (1.-7.), 2 kombinerte barne- og ungdomsskoler (1.-10.), 3 ungdomsskoler (8.-10.), samt 1 ungdomsskole (Cap Clara) som gir alternativt tilbud til ungdommer som ikke finner seg til rette innenfor den ordinære ungdomsskolens rammer. Grunnskolene er godt spredd utover i kommunen og betjener slik sett elevene i deres hjemmemiljø. Grunnskoleelevene har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Dette gjelder også for elever med behov for spesialundervisning. I Molde ligger også Tøndergård skole, som er en interkommunal spesialskole for klasse. Skolen gir tilbud til barn og unge med ulike funksjonshemninger.

5 5 Romsdal Indremisjon planlegger å starte privat ungdomsskole i Molde fra høsten Indremisjonen driver også Rauma Folkehøgskole som gir et omfattende tilbud til ungdom i distriktet og fra landet for øvrig. Med bakgrunn i Lov om grunnskolen og videregående opplæring (opplæringsloven) og Lov om voksenopplæring har Molde kommune ansvaret for organisering og tilrettelegging av ulike voksenopplæringstiltak. Slike tiltak kan være: Ordinær førstegangsopplæring. Fra vil voksne ha rett til grunnskoleopplæring. Særskilt førstegangsopplæring. Denne gis i dag ved Enen skole der hovedgruppa er psykisk utviklingshemmede. Særskilte målgrupper, spesialundervisning. Slik opplæring gis også med utgangspunkt i Enen skole. Opplæringen retter seg mot personer med svak førstegangsutdanning, voksne med behov for ny opplæring etter sykdom og skader, samt personer som har en vanskelig livssituasjon og/eller blir vesentlig hemmet i familieliv,, arbeid eller annen grunnleggende samfunnsaktivitet. Med endringene i opplæringsloven fra vil denne sistnevnte gruppa sannsynligvis få rett til grunnskoleopplæring. Opplæring, språklige minoriteter. Tiltaket organiseres ved Bekkevoll ungdomsskole og Enen skole. Behovet er sterkt stigende. Molde kommune er mottakskommune for flyktninger. Voksenopplæring i organisasjoner og institusjoner. Opplæringen drives i hovedsak av studieorganisasjonene. Voksenopplæringsloven forutsetter at kommunene støtter slike tiltak. Videregående opplæring er fylkeskommunens ansvar. Etter opplæringsloven har ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring. Elever som etter bestemte regler har rett til spesialundervisning, skal så langt som mulig få videregående opplæring i ytterligere 2 år når eleven etter sakkyndig vurdering trenger. I Molde finnes følgende videregående skoler med et bredt utdanningstilbud: Molde videregående skole Romsdal videregående skole Nesjestranda videregående skole Fannefjord videregående skole Fannefjord videregående skole gir tilrettelagt opplæring til ungdom og voksne med psykiske, sosiale og emosjonelle vansker. Elever fra Molde og distriktet med omfattende behov for spesialundervisning i videregående opplæring, får denne ved Tøndergård skole. Høgskolen i Molde gir tilbud til ungdom og voksne innenfor økonomi, administrasjon, IKT, samfunnsfag, syke- og vernepleiefag m.m. I Molde er også et godt utbygd barnehagetilbud med 10 kommunale barnehager, 6 private barnehager med driftsavtale med kommunen, 2 fylkeskommunale

6 6 barnehager, 10 private barnehager uten driftsavtale med kommunen og en privat familiebarnehage. Ved opptak av barn i kommunale barnehager og private med driftsavtale gjelder bl.a. følgende kriterier: Det foretas en helhetsvurdering Det tas hensyn til barnegruppens sammensetning Barn med funksjonshemning prioriteres Dessuten prioriteres barn med andre fysiske og/eller sosiale problem 5 åringene prioriteres Det tas hensyn til følgende grupper: Barn av enslig far/mor som er i arbeid/er aktivt arbeidssøkende/er under utdanningskal prioriteres Søsken til barn som har barnehageplass 5 BOLIGSITUASJONEN I DAG 5.1 Kommunale boliger Molde kommune har for tiden 427 boliger (inkludert kommunalt eide omsorgsboliger) som fordeler seg slik: I borettslag: Kommunal boligmasse: Gjennomgangsboliger 31 Flyktninger 14 Trygdede Gjennomgangsboliger 44 Flyktninger 67 Trygdede 70 Omsorgsboliger 64 Serviceleiligheter 22 Psykisk utviklingshemmede 25 Psykiatri 11 Rusmisbrukere 8 Annet * * I tillegg har stiftelsen Molde Ungdomsboliger 74 leiligheter og Stiftelsen Molde og Omegn Pensjonistboliger 96 leiligheter. Til sammenligning kan vi nevne at Ålesund kommune har 709 boliger og Kristiansund kommune har totalt 555 boliger.

7 7 5.2 Boligstiftelser Stiftelsen Molde Ungdomsboliger (MUB) er en kommunal stiftelse der Møre og Romsdal Boligbyggelag (MOBO) er forretningsfører. Stiftelsen har for tiden 74 leiligheter: 24 leiligheter på Fuglset 14 leiligheter i Høgnakken 5 leiligheter i Moldelivegen 24 leiligheter i Hjellmyra 7 leiligheter i Kirkebakken Kommunen har innstillingsrett til hver tredje leilighet i stiftelsen Molde Ungdomsboliger. Stiftelsen Molde og Omegn Pensjonistboliger (MOP) der kommunen har styrerepresentasjon har for tiden 96 leiligheter: 31 leiligheter på Bjønnan (Glomstua) 7 leiligheter på Åsan 17 leiligheter på Bjørnplassen 27 leiligheter på Kvam 14 leiligheter i Strandgata 12 Kommunen har tildelingsplikt av disse leilighetene som omsorgsboliger. 5.3 Borettslag Kommunen har utpekingsrett til andelseiere i Banehaugen Borettslag (20 leiligheter). Møretun Borettslag med 15 leiligheter er planlagt som omsorgsboliger, og vil kunne få byggestart våren Fremleide boliger Kommunen leier ikke inn private boliger. 5.5 Omsetning/privat utleie Det private boligmarkedet i Molde består i hovedsak av eneboliger og borettslag. Det siste tiåret har det også blitt bygget flere mindre sameier. Boligmarkedet består hovedsakelig av eierboliger. Leiemarkedet domineres av privat hybelutleie supplert med ungdoms- og omsorgsboliger i stiftelser, kommunale utleieboliger og studentboliger. Boligprisene i Molde er stabilt høye. I det sentrale Molde ligger rekkehusleiligheter helt opp mot prisene i større byer som Bergen og Trondheim. Hovedforklaringen på Moldes boligpriser ligger i lav arbeidsledighet over mange år, og en kombinasjon av næringsliv og offentlig forvaltning som har gitt stor stabilitet. Boligproduksjonen i Molde har vært tilpasset etterspørselen i hele perioden fra 1980 da utbyggingen av Nordbyen startet.

8 8 5.6 Boligmiljøet i kommunalt utleide boliger Den kommunale boligmassen har jevnt over en god standard. Det viser seg ofte å være problematisk å få etablert gode bomiljøer hvor beboerne i fellesskap går sammen om ulike trivselstiltak, stell av utearealer, o.l. Dette skyldes i noen tilfeller sammensetningen av beboergrupper som det ikke alltid er like lett å planlegge for i forkant. Sosialavdelingen har avsatt kr til å engasjere miljøarbeider for å følge opp flyktninger som kommunen tar imot. Erfaringen viser at dette er en helt nødvendig ressurs for å hjelp dem til tilpassing i bolig og nærmiljø. Det er registrert en økende grad av ulike problemer som har dukket opp de siste årene, bl.a. en betydelig økning av rusproblematikk. Dette har i enkelte tilfeller ført til en strøm av klager både fra enkeltpersoner og hele boligområder. Kommunen leier ut boliger til personer med store rusproblemer. Der er ansatt en miljøarbeider på dagtid som skal følge opp disse beboerne. Om boligen skal slik intensjonene var- fungere som et ledd i en rehabiliteringskjede, er det behov for døgnkontinuerlig bemanning. Bemanningsmangelen har ført til at boligen ikke kan fungere i en slik tiltaksrekke, og det har utviklet seg et bomiljø som langt fra er rusfritt og boligkontoret mottar jevnlig klager fra naboer. Det ville være lettere å heve terskelen for hvem som ble plassert i den vanlige boligmasse dersom det ble ansatt 1 2 mobile miljøarbeidere som kunne følge opp personer som har vanskelig med å tilpasse seg i en vanlig bolig. En slik ressurs ville også gjøre det lettere å ta steget fra en vernet bolig til en vanlig bolig. 5.7 Husleienivået Det ble våren 2001 vedtatt nye retningslinjer for fastsetting av husleier i kommunale boliger. De nye retningslinjene er utarbeidet på grunnlag av en markedsanalyse og gjennomgang av den kommunale boligmassen av en eiendomsmegler. Den nye husleiemodellen viser at kommunen i enkelte leieforhold har noe å hente ved justering til gjengs leie, men den viser også at man i en rekke forhold er priset over. I løpet av de to nærmeste årene vil alle leier være satt til gjengs leie. Kommunen vil legge til rette for at den statlige bostøtteordningen skal gjøre kjent og bli et aktivt virkemiddel til reduksjon at boutgifter for personer med lav inntekt. 5.8 Etterspørsel etter kommunale boliger/søknadsprosedyre Det er stor etterspørsel etter kommunale boliger. I særlig grad gjelder dette trygdeog omsorgsboliger hvor det til enhver tid er ca. 140 personer på venteliste. Det er også personer som søkere til gjennomgangsboliger. Søkergrupper som omfatter adferdsproblematikk, rus, o.l. har kommunen få boligtilbud til. Søknadsprosedyren: Alle søknader sendes boligkontoret for registrering på søkerlister. Disse listene er tilgjengelige for henholdsvis pleie- og omsorgssjefen/sosialsjefen.

9 9 Tildeling av omsorgsboliger, bofellesskap og serviceleiligheter foretas av pleie- og omsorgssjefen på grunnlag av foreliggende søkerliste. Boligkontoret mottar melding om tildeling og utferdiger leiedokumenter, m.v. Tildeling av øvrige boliger skjer etter vedtak i Boligutvalget som har månedlige møter. Boligutvalget består av pleie- og omsorgssjef, sosialsjef og boligkonsulent. 6 KARTLEGGING AV BOLIGBEHOVET 6.1 Metode for kartleggingen Molde kommune har kartlagt boligbehovet i samsvar med Husbankens opplegg for Lokale boligsosiale handlingsplaner. De som er kartlagt er vanskeligstilte på boligmarkedet/personer med boligbehov personer som har vært i kontakt med eller mottatt kommunalt tjenestetilbud de siste 6 månedene Med boligbehov menes at en er uten eid eller leid bolig leieforholdet kan opphøre boligen er uegnet husstanden har stort udekket behov for tilsyn og oppfølging Denne fremstillingen bygger på opplysninger fra ulike kommunale tjenesteytere i Molde kommune. Kommunens medarbeidere foretok registrering av husstander som etter deres oppfatning er vanskeligstilte i forhold til boligmarkedet. Registreringen ble foretatt i februar Opplysninger fra ulike tjenestesteder er sammenholdt for å sikre at hvert hushold bare er registrert én gang selv om det har flere forskjellige kontakter med tjenesteapparatet. Registreret er opprettet med tillatelse fra Datatilsynet. Opplysningene om husholdssammensetning, alder og inntekt kommer fra den informasjonen er tilgjengelig for tjenesteyterne. I noen tilfeller kan dette være sikre og dokumenterte opplysninger, i andre tilfeller kan tjenesteyterne være henvist til å gjøre egne anslag. Opplysninger om behov for bolig eller tiltak er i alle tilfelle tjenesteyternes vurdering. Denne er ikke nødvendigvis overensstemmende med den enkeltes egne ønsker. I alt er 255 vanskeligstilte hushold registrert. Dette utgjør 10,7 husstander pr innbyggere, eller 1,07% av befolkningen. Kriteriene for å bli registrert har vært at husstanden enten manglet egen bolig, hadde en bolig som var uegnet, sto i fare for å miste boligen som følge av at kontrakten opphørte, eller hadde store og spesifikke oppfølgingsbehov. Det er viktig å være oppmerksom på at de som er registrert, er de som har vært i kontakt med hjelpeapparatet. Man kan dermed ikke se bort fra at det finnes personer med boligproblemer som ikke er med i registreringen fordi de ikke er kjent for hjelpeapparatet. Registreringen begrenser seg videre til husstander med

10 10 umiddelbare og/eller spesielt store problemer. Det må derfor antas at det denne analysen beskriver, er toppen av isfjellet mer enn hele omfanget av boligsosiale utfordringer i kommunen. Ungdom i etableringsfasen er ikke med i denne kartleggingen. Her må en basere seg på kjente tall gjennom registreringer i kommunen og stiftelsen Molde Ungdomsboliger v/mobo. I 2000 og 2001 vil kommunen samlet motta 70 flyktninger. Disse må skaffes bolig enten gjennom utleieboliger eller i det ordinære boligmarkedet. I 2002 vil kommunen eventuelt motta ytterligere 40 flyktninger. Kartleggingen ser ut til å tegne et bilde av følgende hovedutfordringer: 1. Det må skaffes tilpassede boliger for eldre som bor i uegnede hus/leiligheter. 2. Det må skaffes boliger til relativt funksjonsfriske psykisk utviklingshemmede. 3. Det må skaffes boliger til flyktninger i takt med kommunale vedtak om mottak av flyktninger. 4. Det må skaffes tilpassede boliger til en mindre, men sterkt belastet gruppe av rusmisbrukere. 5. Det må skaffes tilstrekkelige tilrettelagte boliger med tilsyn/oppfølging til personer med psykiske lidelser.

11 Hva viser funnene? I det følgende presenteres en del nøkkeldata fra kartleggingen. De ulike husstandene er i kartleggingen registrert med et primærkjennetegn. Med det menes det kjennetegnet ved husstanden som er mest fremtredende. Primærkjennetegn Antall husstander Fysisk funksjonshemmet Psykisk utviklingshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming 151 av husstandene har fysisk funksjonshemming som primærkjennetegn 26 av husstandene har psykisk utviklingshemming som primærkjennetegn 24 av husstandene har annen funksjonshemming som primærkjennetegn 17 av husstandene har langvarig psykisk lidelse som primærkjennetegn 12 av husstandene har rusmiddelmisbruk som primærkjennetegn 11 av husstandene har sosialt vanskeligstilt som primærkjennetegn 8 av husstandene har økonomisk vanskeligstilt som primærkjennetegn

12 12 Alder Antall husstander < Eldre over 67 år utgjør 66,5% av husholdningene De helt unge (under 20 år) utgjør 7% av husholdningene Husstandstyper Par med barn 36 Par uten barn 6 Enslig med barn 62 Enslig mann Enslig kvinne 27 Annet 71% av husstandene består av enslige voksne personer Den største gruppen er enslige kvinner (47%) 10 husstander (4%) har barn

13 13 Nåværende boligforhold Leie privat kortsiktig Leier privat langsiktig Leier kommunalt Eier egen bolig Bor hos foresatte Uten bolig 10 husstander (4%) er uten bolig 107 husstander (44%) eier egen bolig (vesentlig fysisk funksjonshemmede) 94 husstander (38%) leier bolig 33 husstander (13%) bor hos foresatte (vesentlig psykisk utviklingshemmede)

14 14 Inntekt Ikke oppgitt 31 % Kun sosialhjelp 6 % Inntekt over grensen for boligtilskudd 2 % Inntekt under grensen for bostøtte Inntekt under 47 % grensen for boligtilskudd 14 % Totalt har 53% av husholdningene forholdsvis lave inntekter; lave nok til at de skal kunne få bostøtte. Det vil dermed i mange tilfeller være interessant å sørge for at boligløsningene som velges er av en slik art at de kvalifiserer til bostøtte. Samtidig understreker inntektsfordelingen at en bare i få tilfeller kan regne med at de vanskeligstilte husholdningene selv har vesentlige ressurser som kan trekkes inn i en løsning.

15 15 Behov for endring i boligsituasjonen på grunn av bistands- eller oppfølgingsbehov Psykisk utviklingshemmet 26 Psykiatrisk langtidspasient 12 Fysisk funksjonshemmet 91 Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Hele 85% av husholdningene vurderes å trenge en annen bolig av hensyn til bistands- eller oppfølgingsbehov. Særlig er dette aktuelt for fysisk funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. I ytterligere 24 tilfeller anser tjenesteyterne at husstanden står i fare for å miste boligen. 66% av alle registrerte husholdninger har behov for et boligtilbud samlokalisert med andre. 60% av de registrerte har behov for oppfølging fra hjelpeapparatet. Hovedtyngden i begge disse kategoriene ligger i den gruppen som i dag eier egen bolig. Bistandsbehov 24% av husholdningene er anbefalt bolig uten tilsyn eller bemanning 76% av husholdningene er anbefalt bolig med tilsyn eller bemanning

16 16 7 KOMMUNEPLAN FOR MOLDE AREALDELEN OG BOLIGBYGGEPROGRAM Ut fra en samlet boligbehovsvurdering, er det utarbeidet to alternative boligbyggeprogram. I alternativ 1 (høy) er det lagt inn en årlig boligbygging på 140 boliger fra I alternativ 2 er det lagt inn 100 boliger pr. år i hele planperioden. Hovedmålet for boligproduksjonen i kommunen er at Det skal legges opp til en boligutbygging i samsvar med kommunens målsettinger for bosettingsmønsteret. Det skal vektlegges et velfungerende boligmarked tilpasset befolkningsutviklingen og befolkningsstrukturen i kommunen uten flaskehalser i tomteforsyning og tomtetilrettelegging. Ved lokalisering av boliger skal miljø og transporteffektivitet vektlegges. Det skal satses på gode bomiljø med gode boligløsninger for grupper med spesielle behov 7.1 Byggeklare tomter I Molde er det for tiden få byggeklare tomter i byområdet. I bygdelagene er det foreløpig god tilgang på boligtomter. 7.2 Planlagte boligfelt Det planlegges nå boligreising på Kringstad med ca. 200 enheter, Øvre og Nedre Eikrem med 250 enheter, Granlia med 50 enheter, Råkhaugen nord-øst med 40 enheter og Årølia med 1000 enheter. Granlia og Råkhaugen nord-øst skal kunne bebygges fra høsten Videre er det klargjort for noen få private tomter på Bolsøya og det arbeides med et boligfelt i Kjerringhola på Bolsøya inneholdende ca. 30 enheter. 7.3 Planlagte boliger i kommunen/boligstiftelsers regi I kommunal regi er det planlagt 24 omsorgsboliger på Glomstua, 18 i Råkhaugen og 8 på Skåla, til sammen 50 omsorgsboiger i kommunal regi. Likeså er det planlagt 15 omsorgsboliger i boligbyggelagets regi (Møretun Borettslag). 8 HUSBANKEN/KOMMUNENS VIRKEMIDLER Molde kommune har benyttet seg av Husbankens virkemidler i en årrekke. De siste årene har låneopptakene av etableringslån for videreutlån i Husbanken lagt på fra 5 mill. kroner til 10 mill. kroner pr. år. Låne- og tilskuddssøknader behandles av boligkonsulenten og forelegges Boligutvalget for endelig vedtak.

17 Oppføringslån Kan gis til kommuner, enkeltpersoner, selskaper, stiftelser og lignende for å bygge boliger, lokaler og anlegg tilhørende et bomiljø, garasjer for funksjonshemmede, barnehager og omsorgsboliger. Normalt skal ikke lånet overstige 80% av godkjente anleggskostnader. 8.2 Kjøpslån Kan gis til kommuner, enkeltpersoner, selskaper, stiftelser og lignende for kjøp av nøkterne boliger til helårsbolig. Normalt gis inntil 80% av lånegrunnlaget og innenfor 85% av antatt omsetningsverdi. 8.3 Utbedringslån Kan gis til byfornyelse, utbedring av boliger for prioriterte grupper, utbedring for ENØK-formål og utbedring av boliger med kulturhistorisk og antikvarisk verdi. Som hovedregel gis maks 95% av utbedringskostnadene. 8.4 Etableringslån Etableringslån er behovsprøvd låneordning og kan gis til personer med betalingsproblemer blant unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger og andre grupper. Lånet skal være et alternativ for husstander som har problemer med å skaffe seg lån i andre banker og kredittinstitusjoner, eller som har behov for rimeligere lånevilkår. Det er imidlertid en forutsetning at man er i stand til å betale renter og avdrag i tillegg til vanlige levekostnader. Kommunen opptar lånene i Husbanken og låner de ut igjen på samme vilkår. Det er utarbeidet egne retningslinjer for etableringslåneordningen i kommunen. Disse er nå under revisjon. 8.5 Boligtilskudd Boligtilskudd skal hjelpe varig vanskeligstilte grupper med svak økonomi blant funksjonshemmede, særlig vanskeligstilte og unge førstegangsetablerende til å kunne skaffe seg en nøktern og hensiktsmessig bolig. Det kan gis tilskudd til å dekke hele eller deler av behovet for tilleggsfinansiering ved kjøp av selveid bolig eller bolig i borettslag. Boligtilskudd til etablering er sterkt behovsprøvd, og husstandens samlede situasjon og økonomi er avgjørende. Det legges vekt på om den vanskelige situasjonen er av varig karakter, både når det gjelder økonomi, fysiske, psykiske eller sosiale problemer. Ordningen er sterkt behovsprøvd og tilskudd gis basert på Husbankens retningslinjer. Dersom kommunen bygger eller bidrar til bygging av utleieboliger, vil det være mulig å få tilskudd av Husbanken til toppfinansieringen. Med tilstrekkelig kommunalt engasjment vil tilskuddene kunne bli så store at behovet for låneopptak reduseres i

18 18 forhold til det som er nevnt ovenfor. Dette vil være viktig for å få husleiene lavest mulig, slik at målgruppene har anledning til å bo der. 8.6 Prosjekteringstilskudd Husbanken kan gi tilskudd til eldre og funksjonshemmede for å få til en god planlegging ut fra hver enkelts særlige behov. Dette er et bidrag til å dekke utgiftene til en arkitekt for å få best mulig tilpasning av boligen. Tilskuddet kan gis i forbindelse med utbedring, kjøp eller bygging av ny bolig. 8.7 Andre virkemidler fra Husbanken Det tilligger teknisk sjefs kontor å veilede og gi påtegning på søknader om lån til Husbanken når det gjelder kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplaner. Ansvaret for anne påtegning på lånesøknader før de videresendes Husbanken ligger hos boligkontoret. Informasjon, råd og veiledning om de ulike låne- og tilskuddsordninger er boligkontorets oppgave. 8.8 Kommunen som byggherre Husbanken er en viktig medspiller når kommunen er byggherre. Ved bygging av boliger til særskilte grupper, flyktninger, PU-boliger og andre vanskeligstilte, har kommunen fått fullfinansiering i Husbanken gjennom lån og tilskudd. 8.9 Oppstartingstilskudd/kompensasjonstilskudd Oppstartings- og kompensasjonstilskudd gis til bygging av sykehjem og omsorgsboliger. Husbanken yter tilskudd til prosjekt i samsvar med kommunens planer. Utbyggere som har avtale med kommunen kan få overført tilskudd Bostøtte Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administeres av Husbanken og kommunene. Formålet med ordningen er å bidra til at eldre og uføre og barnefamilier med svak økonomi skal kunne anskaffe eller bli boende i en kvalitetsmessig god bolig. Ordningen skal også bidra til å utjevne inntektsforskjeller mellom penjonistgrupper som følge av forskjeller i boutgiftene. Bostøtten er behovsprøvd ut fra forholdet mellom boutgiftene og husstandens inntekt, og det stilles bestemte krav til både husstanden og boligen. Boligkontoret overtok 1. januar 2001 kommunens arbeide med bostøtteordningen. Arbeidet består i informasjons- og veiledning overfor publikum samt hjelp til utfylling av søknader. Videre saksbehandles søknader på vegne av Husbanken og legges deretter inn på data. I Molde kommune mottar ca. 500 husstander til sammen ca. 8,5 mill. kroner i bostøtte, hvilket utgjør ca. kr pr. husstand. Av Husbankens statistikker viser det seg at Molde kommune ligger lavt i forhold til landet for øvrig til å benytte den økonomiske ressurs som ligger i bostøtteordningen. Ved å øke bemanningen på Boligkontoret med ca. 50% stilling vil en kunne utnytte bostøtteordningen på en mye bedre måte.

19 19 9 HOVEDUTFORDRINGER OG TILTAK Hovedutfordring 1: Det må skaffes tilpassede boliger for eldre som bor i uegnede hus/leiligheter. Kartleggingen viser at det er 112 personer som bor i bolig som ikke er tilpasset beveglseshemming 141 personer trenger annen bolig på grunn av bistands- eller oppfølgingsbehov 107 personer med fysisk funksjonshemming er over 80 år hovedtyngden av de eldste personene er enslige kvinner Forslag 1 Bygging av 112 omsorgsboliger frem til utgangen av 2003 i henhold til kommunens handlingsplan for pleie- og omsorgstjenesten. På grunn av knapt med midler innenfor den nåværende finansiseringsordningen med oppstartingstilskudd/rente- og avdragskompensasjon, er det sannsynlig at flere av prosjektene i planen blir utsatt, og må søke tilskudd fra den nye ordningen for omsorgsboliger som vil gjelder fra 1. januar Prosjektene i handlingsplanen har en samlet økonomisk ramme på 134,3 mill. kroner. Forslag 2 Stimulere til bygging av heis i eksisterende blokkbebyggelse. Et grovt overslag viser at 10 borettslag med til sammen rundt 900 leiligheter mangler heis. Det er 3-4 ganger dyrere med en institusjonsplass enn med hjemmebaserte omsorgstjenester. Besparelsen for det offentlige ligger i at det kan bygges færre omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Besparelsen kan det offentlige bruke på følgende finansieringsmodell for heiser: Staten 50% Kommunen 30% Beboerne 20% I samarbeid med Husbanken må det utarbeides retningslinjer for slike tilskudd. Forslag 3 Fast vaktmestertjeneste og hjemmehjelp i boliger som er tilrettelagt for eldre. Gjennom avtaler der noen fra vaktmestertjenesten eller hjemmehjelpen stikker innom til faste tider i løpet av uka, kan mange problemer løses på stedet. Dette vil øke trivselen blant eldre, føre til større trygghet og at flere kan bo lenger i sitt eget hjem. Ordningen kan finansieres ved egenbetaling av brukerne for enkelte tjenester, mens prisen for andre tjenester kan legges inn i husleie/driftsbudsjett for boligene.

20 20 Forslag 4 Tilskudd til tilpasning/ombygging av ordinære boliger for funksjonshemmede, eldre eller husstander som har et særskilt sosialt behov, kan få tilskudd til mindre utbedringer eller spesialtilpasninger av boligen sin, slik at de over tid kan fungere godt i forhold til beveglsesvansker eller annen funksjonshemming. Tilskuddet kan dekke godkjente kostnader inntil kroner pr. bolig. Hvis utbedringen eller tilpasningen er dyrere, kan det gis en kombinasjon av lån og tilskudd til å finansiere arbeidene. Ordningen administreres av Boligkontoret. Hovedutfordring 2 Det må skaffes boliger til psykisk utviklingshemmede (PU). Som omtalt i både økonomiplaner og kommuneplanen står Molde kommunen overfor store utfordringer når det gjelder etablering av botjenester for mennesker med psykisk utviklingshemming. Fra tjenestens side ser en selvsagt svært alvorlig på den situasjonen som er oppstått. Det er beklagelig at en er kommet slik på etterskudd i forhold til de reelle behov for tjenester. På denne måten er faren stor for å måtte etablere tjenester som medfører merkostnader i forhold til planlagte samlokaliserte tjenester til den aktuelle brukergruppen. En målsetting for tjenesten er at en i fremtiden primært bygger samlokaliserte boliger Års erfaring sier oss at denne løsningsmodellen gir det beste tilbudet både faglig og sosialt. I forhold til rekruttering og stabilitet blant ansatte er erfaringen den samme. Tiltak for funksjonshemmede har siden 1998 presentert Plan for tjenester til psykisk utviklingshemmede for det politiske system. En del etableringer er foretatt, men dessverre står alt for mange brukere fortsatt i kø til etableringer. Den største utfordringen for tjenesten har primært ikke vært tilgang på boliger, ( med unntak av samlokaliserte boliger ) men mangelen på tilførte driftsmidler til de planlagte tiltak. Utviklingshemmede flest har store behov for tilsyn, omsorg og opplæring. Dette medfører at driftskostnadene isolert sett blir svært høye. En hovedutfordring videre må være at tildeling av bolig og drift følges parallelt, slik at vi mer systematisk kan følge de utarbeide planverk. Påfølgende tabell viser reelle behov for boliger og driftskostnader til disse for Ingen av disse tiltakene er innbakt i gjeldende økonomiplan.

21 21 BOFORM BRUKERE DRIFT ÅR Samlokalisert million 2003 Samlokalisert million 2004 Samlokalisert million 2005 Frittstående bolig million 0.2 million 0.5 million 0.2 million 0.5 million 0.5 million 0.4 million 0.5 million Hovedutfordring 3 Det må skaffes boliger til flyktninger i takt med kommunale vedtak om mottak av flyktninger. Molde kommune har i en årrekke vært mottakskommune for flyktninger. I perioden tok vi mot 91 personer fra forskjellige land. Videre mottok vi i personer, i personer og i 2001 mottok vi også 29 personer. Det er også beregnet mottak av ca. 30 personer i Utlendingsdirektoratet (UDI) har anmodet Molde kommune om å ta mot ytterligere 40 flyktninger i Det er foreløpig ikke fattet politisk vedtak om dette. Hovedutfordring 4 Det må skaffes tilpassede boliger til en mindre, men sterkt belastet gruppe av rusmisbrukere. Molde sosialkontor har vært med i et samarbeidsprosjekt med Kristiansund og Ålesund. Prosjektet har fått navnet Krålmo og blant annet hatt som formål å registrere tallet på rusmisbrukere for å finne ut hvilke behov for tiltak denne gruppen har. Av registreringen går det fram at i Molde er det 146 rusmisbrukere. Fordelt på kjønn, er det 66% menn og 34% kvinner, Hele 60% av gruppen har sosialstønad og/eller uføretrygd. Det betyr at størstedelen av gruppen har lav inntekt. Det går ikke fram av kartleggingen hvor mange en-personhusholdninger det er i gruppen, men det antas at de fleste bor i den type husholdning. Derimot går det fram at 7% av mannlige rusmisbrukere bor sammen med sine barn, mens tallet for kvinner er 22%. Det går videre fram av kartleggingen at 67 % av denne gruppen har fast bolig uten behov for spesiell oppfølging for å greie seg. På bakgrunn av kartleggingen, kan det konkluderes med at det er en gruppe som trenger ulike typer boligløsninger. Løsningene er avhengig av i hvilken grad rusen

22 22 styrer atferden. For å gi denne gruppen optimale boligtilbud, blir utfordringen, ved siden av å bygge tilstrekkelige boliger, å legge følgende prinsipper til grunn ved planlegging av boliger til denne gruppen: 1. Boligen må være sentrumsnær for at beboerene skal få lettest mulig tilgang til hjelpeapparatet 2. Det må ikke plasseres for mange rusmisbrukere i samme boenhet. Det vil virke negativt i en rehabiliteringsprosess og kan skape negative reaksjoner fra nabolaget som kan stigmatisere gruppen. 3. Det må være tilstrekkelig bemanning. Tilstrekkelig betyr at bemanningen må tilpasses de oppfølgingsbehov den enkelt har. 4. De aller fleste i denne gruppen er enslige med sosialstønad/uføretrygd som inntektskilde. Boligene må derfor være små med en rimelig standard. Med bakgrunn i tallene fra kartleggingen, foreslås det bygd en boligtrapp for denne gruppen. Trappen skal ha følgende trinn: Vanlig bolig med oppfølging. Bolig med døgnkontinuerlig bemanning. Målgruppen er de som har potensiale til rehabilitering. Bolig med døgnkontinuerlig bemannning av miljøarbeidere. Målgruppen for denne type bolig er den gruppen som ikke har forbedringspotensiale, men trenger et permanent sted å være som det er knyttet ulike aktiviteter til. Overnattingstilbud med kveldsmat og frokost. Til tilbudet skal det være tilknyttet en miljøarbeider. Prinsippene i hovedutfordringen legges til grunn ved lokaliseringen av boligene.

23 23 Hovedutfordring 5 Det må skaffes tilstrekkelige tilrettelagte boliger med tilsyn/oppfølging til personer med psykiske lidelser. I Tiltaksplanen for personer over 18 år med psykiske lidelser, er tallet på personer som trenger oppfølging fra hjelpeapparatet kartlagt. Registreringen er fra 1997, Det er ikke foretatt noen registrering siden. Denne gruppen utgjør ca. 1% av kommunen sine innbyggere. Kjennetegnene for denne gruppen er, lav inntekt ( ca. 89% uføretrygd), de fleste bor alene, de har lite nettverk og de trenger ulike tjenester fra det offentlige for å klare hverdagen. Boligbehovet er forskjellig for denne gruppen. De fleste er integrert i den vanlige boligmassen med ulik oppfølging fra hjelpetjenesten. Om denne gruppen skal gis optimale boligforhold, blir utfordringen å integrere følgende premisser i planleggingen av boligene: Forslag 1. De må ligge sentrumsnære. Alle i denne gruppen er avhengig av ulike hjelpetiltak som stort sett er sentrumslokaliserte og gruppen sin bruk av hjelpetiltakene, er avhengig av hvor lett tilgjengelige de er. 2. Boligløsningen må tilpasses den enkelt sitt behov for oppfølging. Avgrensning mot institusjon er viktig å avklare. 3. Om mulig må boligene spres slik at gruppen i den grad det er mulig integreres og ikke blir stigmatisert. 4. Boligene bør være av nøktern standard og rimelig fordi omtrent alle i denne tyngste gruppen kun har uføretrygd eventuelt med sosialhjelp som tilleggsytelse. I planperioden bygges 12 leiligheter fordelt på 2 boliger. I hver av boligene ansettes en miljøarbeider til å følge opp beboerene. Prinsippene i hovedutfordingen legges til grunn ved byggingen av boligene. Hovedutfordring 6 Oppfølging av planen. Planen rulleres hvert år samtidig som det sørges for nødvendig koordinering med psykiatriplan og handlingsplan for pleie og omsorg, og kopling mot økonomiplanene for helse- og sosialsektoren og teknisk sektor.

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 1 1 INNLEDNING...3 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN...5 3.1 INNBYGGERTALL

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 2.1 Befolkning og bosetting...2 2.2 Befolkningsframskrivning...2 2.3 Kommunale utleieboliger...3 2.3.1 Andre boliger i kommunen...3

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken HB 8.B.1 - Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken - Side 1 av 4 HB 8.B.1 06.2008 Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken Innhold: 1 Formål 2 Hva kan det gis tilskudd til 3 Hvem kan det gis

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter Tilpasning av bolig Finansieringsmuligheter Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tilskudd til tilpasning av bolig side 3 Tilskudd (NAV hjelpemiddelsentralen) side 3 Prosjekteringstilskudd side

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 12.10.2004 Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Revidert 15.02.2006 VISJON: BOLIGEN UTGJØR ET FUNDAMENT I MENNESKERS LIVSKVALITET ALLE SKAL HA EN TRYGG OG TILSTREKKELIG BOLIG

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune Retningslinjer for boligtilskudd Lunner kommune Gjelder fra 01.01.2014 Innhold: 1. Formål.2 2. Hvem kan få boligtilskudd?...2 3. Hva kan det gis tilskudd til?...2 4. Nøktern bolig.2 5. Tilskudd til tilpasning

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNHOLD: SIDE 1. Bakgrunn/ generelt. 3 1.1 Hva er en Boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Brukere av planen. 3 1.3 Bakgrunn for planen. 3 1.4 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset. 4

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Bodø kommunes retningslinjer for startlån

Bodø kommunes retningslinjer for startlån Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Detaljer

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering»

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» «Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» Monica Ketelsen Husbanken Region vest 1 Regjeringens visjon for boligpolitikken er visjonen for boligpolitikken. Husbanken skal supplere

Detaljer

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veier mot målet En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veien fram til en solidarisk boligpolitikk Boligmarkedet i pressområdene er i ubalanse. For unge og vanskeligstilte

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Ordninger Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Innhold Forord Innledning Boligsosial handlingsplan Metode og begrepsdefinisjoner Befolknings og boforhold i Eide kommune Hovedutfordringer

Innhold Forord Innledning Boligsosial handlingsplan Metode og begrepsdefinisjoner Befolknings og boforhold i Eide kommune Hovedutfordringer Innhold Forord 1 Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Mandat for komite 1.3 Organisering av arbeidet 1.4 Fremdrift 2 Boligsosial handlingsplan 2.1 Hva er en boligsosial handlingsplan 2.2 Hvorfor lage en boligsosial

Detaljer

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER UKM 2012. Utsikten Kunstsenter. BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER Kvinesdal kommune 2016 2021 Status, utfordringer og satsingsområder Vedtatt: Innhold 1.0 Innledning 2 1.1 Mandat 2 1.2

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Innhold Innledning Nasjonale, regionale og lokale føringer for boligpolitikken Målområde 1 Bærekraftig

Detaljer

STOKKE KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013. Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1

STOKKE KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013. Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013 Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1 VISJON: BOLIGEN UTGJØR ET FUNDAMENT I MENNESKERS LIVSKVALITET ALLE SKAL HA EN TRYGG OG TILSTREKKELIG BOLIG Boligsosial

Detaljer

På vei til egen bolig

På vei til egen bolig På vei til egen bolig Småhusprosjektet i Balsfjord Kommune 2009 Innhold Innledning...3 Studietur...4 Situasjonen i Balsfjord Kommune...7 Finansieringsmuligheter for boliger for vanskeligstilte...7 Vurderinger

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007 INNHOLD BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR STANGE KOMMUNE 2002-2007 INNLEDNING... s.4 1. SAMMENDRAG... s.4 2. BEFOLKNING I STANGE... s.6 2.1 Folkemengdens bevegelser... s.6

Detaljer

Kunsten å se hele bildet

Kunsten å se hele bildet Kunsten å se hele bildet Om boligpolitikk i Malvik kommune Malvik kommune har gjennom mange år utmerket seg med en aktiv boligpolitikk, og har vist at mange vanskeligstilte på boligmarkedet kan hjelpes

Detaljer

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 20.10.13 i k.sak 075/13 samt justert av Rådmannen med virkning fra 15.05.14 i henhold til ny forskrift om startlån

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune 2013 2016 1 Versjon 0.1 ephorte 2012/1105 Innhold Del I Beskrivelse av planprosessen og grunnlaget for denne...4 1. Forord...4 2.

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

tildeling av startlån - retningslinjer 1

tildeling av startlån - retningslinjer 1 1 FAUSKE KOMMUNE sektor drift/teknisk TILDELING AV STARTLÅN - RETNINGSLINJER Ansvaret for saksbehandling og tildeling av de statlige låne- og tilskuddsordningene (Husbankmidlene) er tillagt seksjon bygg/eiendom

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Sak 05/489 Dok 8585/07 Arkiv F17 SØRREISA KOMMUNE Behandlet av Helse- og sosialutvalget 07.06.07 Vedtatt av Kommunestyret 11.10.07 INNHOLD BAKGRUNN / GENERELT Hva er en boligsosial handlingsplan Brukere

Detaljer

LOPPA KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

LOPPA KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Vedtatt 22.02.2002 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 2 2. Situasjonsbeskrivelse og vurdering av dagens situasjon 2 2.1 Befolkning og bosetting. 2 2.2 Befolkningsframskrivning.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 11/84 SØKNAD TIL FYLKESMANNEN I ØSTFOLD OM EKSTRAMIDLER TIL BARNEVERN

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 11/84 SØKNAD TIL FYLKESMANNEN I ØSTFOLD OM EKSTRAMIDLER TIL BARNEVERN Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 07.02.2013 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 69 82 44 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

KARTLEGGINGSSKJEMA PERSONER MED BOLIGBEHOV

KARTLEGGINGSSKJEMA PERSONER MED BOLIGBEHOV KARTLEGGINGSSKJEMA PERSONER MED BOLIGBEHOV Dette kartleggingsskjemaet er inndelt i tre ulike deler. Del I hovedkartleggingsdelen tar for seg personer eller husstander som på kartleggingstidspunktet hadde

Detaljer

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er

Detaljer

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005060 : E: 613 F17 &52 : Einar Storli Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Utvalg for helse- og sosialtjenester

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune.

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14071-1 67731/14 16.07.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 04.09.2014 Kommunalstyret

Detaljer

Forord. God lesing! Kvinesdal 28.05.01. Camilla Bruno Dunsæd Plan- og utviklingssjef

Forord. God lesing! Kvinesdal 28.05.01. Camilla Bruno Dunsæd Plan- og utviklingssjef Forord Foran deg har du en boligpolitisk handlingsplan for Kvinesdal. Planen har hatt som utgangspunkt at enhver innbygger i Kvinesdal er en ressurs! Videre skal enhver innbygger i Kvinesdal kunne bo i

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer

Møteinnkalling- ekstraordinært møte

Møteinnkalling- ekstraordinært møte STOKKE KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST, OMSORG OG KULTUR Møteinnkalling- ekstraordinært møte Møtested: Kantina Dato: 17.06.2013 Tidspunkt: 17:30 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33 29 50 00, eller

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN Vedtatt i K-styre 16.12.2014 1 1. Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Retningslinjene

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør «Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing Bård Øistensen, administrerende direktør Husbankens rolle er å supplere 1. Bidra til å øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte

Detaljer

3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk

3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk 3. Beskrivelse av Tromsø kommunes boligsosiale politikk Kommunen har en sosial boligpolitikk som har til hovedsiktemål at alle skal ha en god bolig i et godt bomiljø. Med kommunens boligsosiale tiltak

Detaljer

Boligsosial handlingsplan for Kautokeino kommune. Innledning

Boligsosial handlingsplan for Kautokeino kommune. Innledning Boligsosial handlingsplan for Kautokeino kommune Innledning I St. meld nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordres kommunene til å utarbeide lokale boligsosial handlingsplaner.

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Dokument nr. 8:141 (2001-2002)

Dokument nr. 8:141 (2001-2002) Dokument nr. 8:141 (2001-2002) Forslag fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte Til Stortinget BOLIGPOLITIKKEN

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold Boligsosial handlingsplan Tynset kommune Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012 Innhold 1 11. 6 vedlegg 2 1. Innledning Boligsosial handlingsplan er en temaplan og må inngå som del av kommunens

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken region Midt-Norge Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken

Detaljer

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag Husbankens ordninger overfor boligbyggelag Husbanken v/ Britt Nina Borge og Torben Blindheim Granfos, Lysaker 02.05.16 Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer