Saksnummer Utvalg Møtedato 13/20 Komitè for levekår Bystyret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksnummer Utvalg Møtedato 13/20 Komitè for levekår 06.06.2013 Bystyret 20.06.2013"

Transkript

1 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3207 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/20 Komitè for levekår Bystyret Tilstand og ressursbruk i skolene Forslag til innstilling Bystyret tar orienteringen om tilstand og ressursbruk i skolene til etterretning med følgende presiseringer: 1. Bystyret ønsker en grunnskole som leverer gode resultater. Skolestrategiens satsingsområder (livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid) legges til grunn for å oppnå gode resultater og et læringsmiljø som fremmer læring. Ved gjennomføring av tilsyns og kompetansehevende tiltak, tas det utgangspunkt i strategiens satsingsområder og gås i dybden innenfor målene som framkommer under de tre satsingsområdene livslang læring, ledelse, foreldresamarbeid. 2. Bystyret er tilfreds med det regnskapsmessige resultatet i grunnskolene, men understreker at den intensive oppfølgingen av rektorene i forhold til å oppnå balanse mellom budsjett og regnskap innen for +/-2% fortsetter. 3. Med utgangspunkt i skolestrategien legges det fram sak om tilstand og ressursbruk i skolene våren Dette sees i sammenheng med gjennomført tilsyn høsten 2013, tilsynsrapport, samt regnskaps- og økonomiplan. Sammendrag I vår rapport om tilstand og ressursbruk er det i hovedsak økonomi og målbare resultater fra nasjonale prøver, eksamen og elevundersøkelsen som presenteres. Det er viktig å være oppmerksomme på at kvalitet i skolen i stor grad også favner om målsetting om dannelse som vi har i kommunens skolestrategi «En skole for fremtiden». I denne er det også målsettinger som er vanskeligere å måle/kvantifisere. Resultatmessig ser vi at Bodø kommune kommer ganske godt ut når vi sammenligner oss med fylket og landet for øvrig. De nasjonale prøver og eksamensresultater viser at vi i år på 5. trinn ligger noe under landsgjennomsnitt, mens 8. og 9 ligger noe over. Videre viser statistikken at vi over flere år har en positiv utvikling av grunnskolepoengene som danner grunnlaget for inntak til videregående skole. Her får elevene fra Bodø kommune et godt utgangspunkt. I rapporten får man en grafisk fremstilling av resultater og utvikling. Når det gjelder læringsmiljøet i Bodøskolene, viser den årlige nasjonale elevundersøkelsen at læringsmiljøet på våre skoler er omtrent som landsgjennomsnittet. For 7. trinn er det noe lavere score på mestring og motivasjon, mens den er høyere på faglig veiledning. For 10. er det noe lavere score elevdemokrati og fysisk læringsmiljø, mens den er høyere på faglig utfordringer og Side47

2 veiledning. I forhold til mobbing på skolen, er det selvsagt en nulltoleranse. Her ligger Bodø kommune på landsgjennomsnitt og vi ser en positiv utvikling spesielt på 7. trinn. I forhold til frafall i videregående skole, ser vi dessverre at Bodø fortsatt ligger høyere enn landet for øvrig og at det siste år var en økning i antall elever som sluttet på videregående skole. Det finnes ikke statistikk som viser om frafallet gjelder elever med bostedsadresse i Bodø. Statistikken fra fylkeskommunen gir frafallet på den enkelte skole og for fylket som helhet. (tabell s. 13) Gjennom prosjektet NYGIV er det satt inn betydelig fokus og ressurser i forhold til disse utfordringene. Samarbeid på tvers av skoleslagene, NAV og Karrieresenteret vil være ennå viktigere i tiden som kommer. Den nasjonale ungdomsskolesatsingen «Motivasjon og mestring» og en fortsatt utvidelse av valgfag, har som mål å øke gjennomføring av videregående skole. OK-avdelingen har fulgt opp skolene i forhold til økonomisk oversikt og kontroll. Den enkelte skole har månedlig blitt avkrevd rapport inkl. fremtidsprognose, samtidig som resultatene har blitt fulgt opp og veiledning gitt etter behov. Vi ser at den tette oppfølging og dialog med skolene gir en god økonomisk styring. Bodøskolene drives fortsatt kostnadseffektivt i forhold til kommuner det er naturlig å sammenligne med, Det er i økonomiplanen lagt inn 5 mill. årlig til investeringer tilknyttet skolebygg. Vi ser at dette gir muligheter for å gjøre noen forbedringer. På tross av dette, er nivået på investeringer i skoleanlegg fortsatt lavt sammenlignet med både kommunegruppe 13, fylket og landet for øvrig. Dette kommer bl.a. fram i tabell på side 21. Skolesektoren vil ellers på linje med annen kommunal virksomhet bli gjenstand for analyser med sikte på tiltak i den planlagte økonomiske tilpasningsprosessen for kommunen. Det er for 6. gang gjennomført tilsyn med alle kommunale grunnskoler. Både skolene og undervisningssjefen opplever tilsynene som et nyttig verktøy i arbeidet med å videreutvikle Bodøskolene. Noen av de generelle inntrykkene er at det på skolene er engasjerte ansatte som viser lyst og vilje til fortsatt utvikling og at skolene generelt sett har høy kvalitet i gjennomføring av undervisning og i møte med elevene. Vi møter elever som er mer bevisste i forhold til innhold og mål for undervisningen. Samtidig ser vi at variasjon i metoder i undervisningen og fokus på elevaktiv læring fortsatt kan utvikles ennå mer. Skolestrategien «En skole for fremtiden» gjelder fram til Vi har i løpet av inneværende skoleår tatt strategien i aktivt bruk og iverksatt ulike tiltak for å oppnå målsettingene. Mange av tiltakene vil løpe over flere år og nye tiltak vil komme til. I rapporten har vi omtalt en del av tiltakene. Saksopplysninger OK-avdelingen melder hvert år en sak om tilstanden og ressursbruken i grunnskolen. Fra og med 2010 er en slik tilstandsrapport hjemlet i opplæringsloven Den årlige rapporten skal omhandle tilstanden tilknyttet læringsresultat, frafall og læringsmiljø. I Bodø kommune har vi, etter som økonomi er en vesentlig faktor for utvikling og drift, en tradisjon for å inkludere tilstanden tilknyttet skolenes økonomi. Innholdet skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Vi legger i denne saken fram fordelingen av personalressursene i skolene for skoleåret , samtidig som resultatet av skolenes arbeid og elevtallsutviklingen søkes belyst. Side48

3 Vurderinger og anbefaling Skolestrategien «En skole for fremtiden» ble vedtatt i bystyret juni Strategien setter høye mål for læringsutbytte, læringskompetanse og ansvar for fellesskapet. De tre satsingsområdene livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid har, med sine underpunkt, dannet rammen for de tiltak vi i løpet av skoleåret har iverksatt. Flere av tiltakene er nærmere beskrevet i rapporten. Gjennom flere år har Bodøskolene hatt fokus på elevvurdering og vi ser dette har dannet et godt grunnlag for dagens skolestrategi og veien videre. Kommende skoleår vil klasseledelse og grunnleggende ferdigheter i lesing og regning være fokusområder for alle våre grunnskoler. Dette passer svært godt inn i den nasjonale ungdomsskolesatsingen «motivasjon og mestring» hvor vi kommende skoleår har fått med våre 8 største ungdomsskoler. Ungdomsskolesatsingen vil gjennom skolebasert kompetanseutvikling tilføre skolene og grunnskolekontoret både faglig og økonomiske ressurser. I samarbeid med flere saltenkommuner og universitetet vil alle ansatte på skolene samles rundt fokus på klasseledelse og grunnleggende ferdigheter. Selv om prosjektet «motivasjon og mestring» er rettet mot ungdomsskolene, har vi valgt å prioritere interne ressurser slik at alle våre skoler skal jobbe med klasseledelse og grunnleggende ferdigheter ved å bruke metodikken med skolebasert kompetanseheving. Forsking viser at dette gir positive resultater over tid. Sammen med de lokale tiltak som alt er iverksatt og den kommende satsing på skolebasert kompetanseutvikling, har vi som målsetting om fortsatt å videreutvikle Bodøskolene med et læringsmiljø som fremmer læring og leverer gode resultater. Saksbehandler: Gisle Berg Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1. Rapport, Tilstand og ressursbruk i grunnskolen Skolestrategi Side49

4 Tilstand og ressursbruk i grunnskolen , Bodø, Ulrik Bollerup Thomsen 1 Side50

5 Tilstand og ressursbruk i grunnskolen Innhold: 1.0 Innledning Skolestrategien så langt Tilstanden i Bodøskolene Kvalitet og resultater i skolen Nasjonale prøver Resultater i skolene grunnskolepoeng, eksamens- og standpunktkarakterer Resultater voksenopplæring Flerspråklige elever i grunnskolen Læringsmiljøet Frafall i videregående skole Tilsyn med skolene høsten Etter og videreutdanning Ressurser i grunnskolen Økonomiske rammevilkår Økonomisk resultat Budsjettet for skoleåret og prognose for Elevtall, prognoser og skolestruktur Vurderinger og anbefaling Læringsarbeidet Pedagogisk ledelse Økonomisk ledelse Tilsyn Side51

6 1.0 Innledning OK-avdelingen melder hvert år en sak om tilstanden og ressursbruken i grunnskolen. Fra og med 2010 er en slik tilstandsrapport hjemlet i opplæringsloven I denne saken legges fordelingen av personalressursene i skolene for skoleåret fram, samtidig som resultatet av skolenes arbeid og elevtallsutviklingen søkes belyst. Lokale resultater holdes opp mot nasjonale tilstandsanalyser og det konkluderes med tiltak for kommende skoleår. I forslaget til innstilling tas det til orde for at Skolestrategiens satsingsområder (livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid) legges til grunn for den videre utvikling av Bodøskolene. Da fortsatt med vekt på utvikling av en skole med gode resultater og elevmiljø som fremmer læring, økonomistyring, grundig oppfølging og kontroll av at skolene gir undervisning som alle elevene lærer av. 1.1 Skolestrategien så langt På Bystyremøtet juni 2012 ble Skolestrategien vedtatt. Visjonen med denne planen er at «Bodøskolen utvikler i samarbeid med heimen kunnskapsrike, modige, trygge og ansvarsfulle mennesker som kan fungere sammen i et samfunn i forandring, et samfunn de er med på å bygge.». Videre står det: «Vi setter oss høye mål for: Læringsutbytte gjennom økt bruk av elevaktive arbeidsmåter som fremmer faglig og sosial læring. Læringskompetanse gjennom økt bruk av problemorienterte læringsmetoder og digitale verktøy. Ansvar for fellesskapet gjennom økt samhandling på ulike læringsarenaer.» Det er tre satsingsområder - Livslang læring - Ledelse - Foreldresamarbeid Noen av tiltakene som er gjort jf. skolestrategien er: - Endring og styrkning av strukturen for Ledernettverk og faglige nettverk. Dette har gitt mer overblikk og økt fokus på pedagogisk utviklingsarbeid - På tilsyn- og utviklingsbesøkene i 2012 var det fokus på elevaktive læringsmåter, grunnleggende ferdigheter (regning og lesing), elevundersøkelsen (bl.a. trivsel og medinnflytelse), møtefora på skolen og involvering. - Foreldresamarbeid. Det er på kommunalt nivå fellesmøter mellom grunnskolekontoret og KFUB. Her planlegges blant annet to møter i året med alle skolenes FAU-ledere og rektorene. Disse fellesmøter er et nytt tiltak og har som mål så sette fokus på det gode foreldresamarbeid. - Skolebasert kompetanseheving, hvor målet er å sette fokus på klasseledelse og grunnleggende ferdigheter i skriving/lesing og regning er en nasjonal satsing i periode Bodø kommune fikk med 8 skoler i den første nasjonale runde. Derutover er det valgt at de resterende skoler følger samme forløp i en lokaltilpasset utgave fra høsten Side52

7 - Det er utarbeidet en plan for pedagogisk entreprenørskap og elevaktiv læring (forelegges bystyret juni 2013) - Ulike felles temamøter med temaer fra skolestrategien Denne figur viser noen av de «verktøyer» som tas i bruk for å fremme skolestrategien. Rektormøter Felles fagnettverk Ledernettverk/ plangruppe Selvvalgte nettverk Felles tiltak Temamøter/ mindre kurs Kompetanseheving Lærerplaner Prosjekter 4 Side53

8 2.0 Tilstanden i Bodøskolene 2.1 Kvalitet og resultater i skolen I stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen, står det at «Kvalitet i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene for grunnopplæringen i samfunnsmandatet faktisk virkeliggjøres.» Stortingsmeldingen henviser til formålsparagrafen for grunnopplæringen, opplæringsloven for øvrig, forskriftene, læreplanens generelle del. Meldingen vektlegger skolens ansvar for elevenes generelle oppvekst i samfunnet men presiserer også at elevene skal ha et godt faglig utbytte av opplæringen og mestre grunnleggende ferdigheter som et fundament for å nå de høye ambisjonene om å virkeliggjøre samfunnsmandatet. I vår rapport om tilstand og ressursbruk er det i hovedsak målbare resultater fra nasjonale prøver, eksamen og elevundersøkelsen som presenteres. Det er viktig å være oppmerksomme på at kvalitet i skolen favner om Bodø kommune sin skolestrategi, «En skole for fremtiden», målsetting om dannelse som rent praktisk ikke er like lett å måle/kvantifisere. 2.2 Nasjonale prøver 2012 Formålet med alle de nasjonale prøvene er «å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevene sine ferdigheter. Informasjonen fra prøvene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeier og på regionalt og nasjonalt nivå, samt styrke arbeidet med underveisvurdering» (Udir.no). Høsten 2012 ble det avholdt nasjonale prøver for grunnskolene. Lesing, regning og engelsk ble testet på 5. / 8. og i regning og lesing på 9. trinn. Resultatet av testene plasserer elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer der 1 er lavest og 3 evt. 5 er høyeste. Resultatene, for 5. trinn, viser en liten nedgang i lesing og regning, mens engelsk holder samme nivå som tidligere. For 8. trinn er det en liten nedgang i lesing og engelsk, mens regning er på samme nivå. På 9. trinn er det imidlertid en positiv utvikling for både lesing og regning. Tabell 1: Resultater 5. trinn Tabell 2: Resultat 8. trinn 5 Side54

9 Tabell 3; Resultater 9. trinn Sammenligner man resultatene fra nasjonale prøver på 5. trinn, ser man at Bodø kommune ligger på nivå med fylket, men noe under både nasjonalt og kommunegruppe 13. For 8. trinn ser man imidlertid at elevene i Bodø kommune ligger over snittet for både fylket og nasjonalt. Tabell 4; Resultater 5. trinn, sammenlignet Tabell 5; Resultater 8. trinn, sammenlignet 6 Side55

10 Når man studerer antallet elever på de forskjellige mestringsnivåene, viser tendensen på 5. trinn at antall elever på laveste trinn har økt noe, mens det har avtatt på høyeste. På 8. trinn er det en svak nedgang på de to laveste nivåene til fordel for nivå 3 og 4. Tabell 6: Mestringsnivå, regning 5. trinn Tabell 7: Mestringsnivå regning 8. trinn På 9. trinn viser resultatet at færre elever havner på de laveste nivåene, mens det er økning på øverste nivå. Ca 51% av elevene scorer på de to høyeste nivåene, mens ca 15 % scorer på de to laveste. Tabell 8; Mestringsnivå, regning 9. trinn 7 Side56

11 2.3 Resultater i skolene grunnskolepoeng, eksamens- og standpunktkarakterer Hvert år utarbeides karakterstatistikk for skolene. Denne statistikken analyseres av OK-avdelingen med sikte på å sikre læringsutbyttet for elevene. Tabell 9, viser eksamensresultater fra gjennomført eksamen våren Her ser vi at elevene i Bodø kommune, sammenlignet med elever fra fylket, kommunegr.13 og nasjonalt, generelt sett gjør det veldig bra på eksamen. I tabellen er Bodø kommune merket med orange farge (øverste søyle) Tabell 9 Eksamen , sammenlignet med andre. På neste side, tabell 10-12, ser man at det i hovedsak også er en positiv utvikling siden Totalt sett stiller elevene fra bodøskolene godt når de skal konkurrere med elever fra andre steder i landet om videre skolegang. 8 Side 57

12 Tabell 10 og 11 viser at elevene som gikk ut av grunnskolen i Bodø våren 2012 fikk et noe bedre resultat enn eleven året før. En positiv karakterutvikling i fagene norsk hovedmål, norsk sidemål og engelsk, mens det på eksamen i matematikk var en liten nedgang. Tabell 10; Karakterutvikling, skriftlig eksamen 10.trinn Karakterutvikling, eksamen Engelsk skriftlig ,7 3, ,8 3,9 Matematikk 3 3,2 3,6 3 3,3 3,2 Norsk hovedmål Norsk sidemål 4,5 4 3,5 3 2,5 4 3,7 3,8 3,5 3,7 3,9 3,5 3,7 3,5 3,3 3,3 3,5 Tabell 11; Karakterutvikling standpunkt 10. trinn Karakterutvikling, standpunkt Engelsk 3,9 3,8 4,1 4 4,1 4,1 matematikk 3,5 3,5 3,8 3,7 3,5 3,6 Norsk hovedmål Norsk sidemål 4,5 4 3,5 3 2,5 3,8 4 4,1 4 3,9 4,1 3,5 3,8 3,8 3,7 3,7 3,8 Karakterene gir grunnlag for inntakspoeng grunnskolepoeng til videregående skole. Elevene i Bodø fikk noe høyere score i enn og har siden 2007 hatt en positiv utvikling. Sammenlignet med andre kommuner er resultatet i form av inntakspoeng fortsatt veldig bra elevene fra Bodø stiller med andre ord sterkt i konkurransen om plasser i den videregående skolen. (se tabell 12) Tabell 12: Grunnskolepoeng 9 Side58

13 2.4 Resultater voksenopplæring NORSKPRØVER 2012 Skriftlig prøve Norskprøve 2, landet Norskprøve 2, Bodø Norskprøve 3, landet Norskprøve 3, Bodø Muntlig prøve Norskprøve 2, landet Norskprøve 2, Bodø Norskprøve 3, landet Norskprøve 3, Bodø Totalt antall kandidater Kandidater som har bestått Kandidater som har bestått i prosent (%) Forklaring til tabellen: På norskprøve 2, skriftlig hadde Bodø eksakt samme resultat som i Resultatet ligger 2 % over landssnittet. På norskprøve 2, muntlig har Bodø økt fra 87 % i 2011 til 91 % i Dette er en økning på 4 % som er et godt resultat og 2 % over landssnittet. På norskprøve 3, muntlig og skriftlig er antall kandidater i Bodø så lavt at det er vanskelig å identifisere et utviklingstrekk sammenlignet med landssnittet. Sammenlignet med 2011 lokalt i Bodø så er resultatet på muntlig 2 % bedre enn i 2011, mens skriftlig ikke kan sammenlignes da det var mindre enn 10 kandidater i 2011 *. *Når det er færre enn ti deltakere i en kategori/prøve oppgir ikke Norsk språktest noen tall for bestått, prosenter, antall etc. 2.5 Flerspråklige elever i grunnskolen I løpet av 2012 har Fylkesmannen i Nordland hatt dokumenttilsyn på de prosedyrer Bodø kommune har for å sikre språkopplæring for minoritetsspråklige elever etter 2-8 i Opplæringsloven. Elever skal ha vedtak om særskilt språkopplæring og følge kompetansemål i læreplanen for grunnleggende norsk nivå 1, 2 og 3 før de går over til ordinær læreplan i norsk. Fylkesmannen foreslo en endring i vedtaksmalen for å tydeliggjøre og sikre at alle vedtak om særskilt språkopplæring er basert på en individuell kartlegging av hver elev, og ikke utfylles med et standardisert preg. Viktigst er det allikevel å sikre den kompetanse lederne og lærerne har for å sikre korrekt kartlegging og språkopplæring av elevene. Endring i praksis der nyankomne første- og andreklassinger ikke begynner skolegangen i Norge i mottaksklasser, men starter direkte i nærskolen ser ut til å være et klokt valg. Egen dag med kompetanseheving for lærerne var arrangert våren 2013, men er antakeligvis ikke tilstrekkelig og bør utvides. Frustrasjoner hos både lærere og elever er store i starten, men barna har raskt en god utvikling både språklig og sosialt. Nyankomne elever fra språklige minoriteter har et svært stort potensiale hvis de får god opplæring, sikres sosial integrering og møter forventninger som er korrekt tilpasset deres prestasjonsnivå. Erfaringen viser at det fortsatt er behov for kompetanseheving på skolenes ledere og lærere. Dette er det lagt til rette for blant annet på et rektormøte og et særskilt temamøte. Derutover blir behovet også ivaretatt i kommende planer for kompetanseheving. 10 Side59

14 2.6 Læringsmiljøet Hvert år gjennomføres den sentrale elevundersøkelsen som er utarbeidet av Udir. Undersøkelsen er obligatorisk på 7. og 10. trinn. Selv om de fleste skolene bruker undersøkelsen på alle elever fra 5. trinn, er det på de trinn hvor den er obligatorisk vi har det beste sammenligningsgrunnlaget. Tabell 13 og 14 viser at elevene i 7.trinn opplever en stadig forbedring i det fysiske læringsmiljøet, at det er mindre mobbing, får bedre faglig veiledning, mens det vises en liten nedgang i mestring og motivasjon. For 10. trinn vises det stabilitet i forhold til faglig utfordring, motivasjon og at det ikke er flere elever som opplever mobbing. På flere av de andre områdene er det en liten nedgang fra sist år, men som tabellene på neste sider viser, er de aller fleste parameterne fortsatt er på samme nivå som kommunene i kommunegruppe 13, Nordland fylket og nasjonalt. Tabell 13: Læringsmiljø 7. trinn Tabell 92: læringsmiljø 10. trinn 11 Side60

15 Sammenlignet med kommunegruppe 13, Nordland fylke og nasjonalt, ser vi at elevene i stor grad ligger på samme nivå som nasjonalt. Elevene i Bodø melder gjennom undersøkelsen at de opplever bedre faglig utfordring og veiledning, er på nasjonalt nivå i forhold til sosial trivsel, trivsel med lærerne og mobbing, mens vi ser elevene er litt under i forhold til mestring og fysisk læringsmiljø. Tabell 13: Læringsmiljø 7. trinn sammenlignet Tabell 14: Læringsmiljø 10. trinn sammenlignet 12 Side 61

16 2.7 Frafall i videregående skole En indikator på hvor godt vi lykkes med det kommunale skoleeierskapet, er graden av frafall i den videregående skolen. Det er grunn til å anta at en grunnskole som motiverer elevene til innsats, har høy grad av kvalitet på undervisningen og god oppfølging, vil minke frafallet når elevene kommer over i den videregående skolen. Det finnes ikke statistikk som viser frafallet til elever med bostedsadresse i Bodø. Statistikken fra fylkeskommunen gir frafallet på den enkelte skole og for fylket som helhet. Vi ser at frafaller i Nordland økte siste år og at begge videregående skoler i Bodø kommune hadde en merkbar økning av elever som sluttet. Dette er forhold som vi i selvsagt må se nøye på og vi vil i denne jobben aktivt bruke de nettverkene som er i ferd med å bygges opp bl.a. gjennom NyGIV. Her har vi etablert nettverk på tvers av grunnskole og videregående skole, og har et klart ønske om aktivt å bruke disse nettverkene i det videre arbeidet med å redusere frafallet. Tabell 15: Frafallsprosent Nordland 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 4, Tabell 16: Frafall i 2008 og Side62

17 2.8 Tilsyn med skolene høsten 2012 Tilsynet/utviklingsbesøk med skolene gjennomføres i år på bakgrunn av bystyrets vedtak i sak PS 12/122 Tilstand og ressursbruk i skolen Bystyret tar orienteringen om tilstand og ressursbruk i skolene til etterretning med følgende presiseringer: 1. Bystyret ønsker en grunnskole som leverer gode resultater. At det overordnet i høstens tilsyn tas utgangspunkt i de 3 overordnede satsningsområder (Livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid) fra den kommende skolestrategi og at det gås i dybden innenfor målene (under satsningsområdene). Med dette som utgangspunkt ble årets tilsyn/utviklingsbesøk planlagt og gjennomført på en litt justert form i forhold til tidligere års tilsyn. I forkant av tilsyn/utviklingsbesøk leverte skolene et forarbeid til undervisningssjefen. Dette for å bidra til medskapende prosesser intern på skolene, bruke mindre tid på til «kontrollspørsmål» under selve besøket og disponere mer tid til fokus på skolens videre utviklingsmuligheter. Alle skolene fikk tilsyn av en dags varighet. Tilsynene ble gjennomført av to representanter for OK-avdelingen, samt en rektor fra en annen skole. Noen tilsyn ble gjennomført med en representant for OK-avdelingen. I tillegg til skoleledelsen, ble det gjort intervjuer med lærere, elever, foreldre, PP-arbeidere og tillitsvalgte. Tilsynet ble oppsummert både i en rapport til hver enkelt skole og en samlet rapport som ble politisk behandlet mars Helhetsvurdering Noen av de generelle inntrykkene er: - At det er engasjerte ansatte som viser lyst og vilje til fortsatt utvikling. - At skolene generelt sett har høy kvalitet i gjennomføring av undervisning og i møte med elevene og det er en økende grad av systematisk utvikling av skolene. - At de foreldre og elever vi møter på tilsynene er generelt veldig godt fornøyde med sin skole og kommer med konstruktive innspill til videre utvikling. - At vi møter elever som er mer bevisste i forhold til innhold og mål for undervisningen. - At det rundt på skolene er mange gode praksiseksempler som kan inspirere og bli spredt til andre skoler i kommunen. - At variasjon i metoder i undervisningen og fokus på elevaktiv læring fortsatt kan utvikles ennå mer. - At så godt som alle de formelle ting på plass som antall av SU-møter, medarbeidersamtaler, elevråd, skolemiljøutvalg, arbeidsmiljøutvalg osv. Veien videre Erfaringer og observasjoner fra utviklingsbesøkene, vil bli aktivt benyttet til erfaringsdeling og refleksjon på ledermøter og temamøter for skoleledere. Da spesielt med utgangspunkt i «de gode eksempler». De skoler som gjennom utviklingsbesøket har fått «pålegg» om utbedringer i rutiner eller drift, følges opp av grunnskolekontoret. Erfaringene fra utviklingsbesøkene tas med inn i grunnskolekontorets videre arbeid med implementering og gjennomføring av «skolestrategien for » og kompetansehevingsplanen. 14 Side63

18 2.9 Etter og videreutdanning Midler til etterutdanning i 2012 Kr. Tildelte statlige etterutdanningsmidler Bruk av egne midler til etterutdanning Antall skoler, lærere og rådgivere som har deltatt på etterutdanning i 2012 Fagområder Antall skoler Antall lærere og rådgivere Leseopplæring Regneopplæring Klasseledelse Andrespråkdidaktikk Annet: Zippy-workshop, videreføringskurs Veiledning av nyutdannede lærere (19) Valgfag intro av ny ordning Varierte læringsmetoder og klasseledelse Etter egne erfaringer i kommunen, ut i fra hva forskningsresultater og nasjonal satsing skjer det en endring i hvordan man ser på kompetanseheving. Små enkeltkursdager med faglig påfyll der noen lærere fra hver skole deltar gir relativt lite utbytte, mens kursdager der hele personalet på en eller flere skoler deltar gir mer effekt. Hvis en enkelt lærer skal heve sin kompetanse foreslås studiepoenggivende videreutdanning. Bodø kommune og Indre Salten RKK har bestilt et studium på Universitetet i Nordland for språk- og leseveiledere som avsluttes sommeren Rollen som ressurslærer som et faglig mellomledd mellom ledere og lærere er etter hvert interessant for flere skoler, som nå har prioritert videreutdanningsløp for nye lærere gjennom statlig ordning for neste år. Fag som matematikk og kunst og håndverk har vært prioritert og lærere har fått videreutdanning i disse fagene gjennom statlige midler. Videreutdanning i skoleutvikling er også bestilt fra Universitetet i Nordland i samarbeid med Indre Salten RKK og fortsetter med ny modul for neste skoleår for å styrke gode klasseledere, teamledere og kommende skoleledere. Etterutdanningskurs har vært færre, og for det neste skoleår og framover vil økningen i ressurser for kompetanseheving rettes mot skolebasert utvikling i klasseledelse og grunnleggende ferdigheter. Side64 15

19 3.0 Ressurser i grunnskolen 3.1 Økonomiske rammevilkår Tabellen under er basert på KOSTRA-tall pr , og viser andelen av innbyggerne i Bodø fordelt på 3 aldersgrupper i 2012, samtidig som nivået i 2012 sammenlignes med kommunene i gruppe13, Nordland og nasjonalt. Andel av befolkningen fordelt på aldersgrupper 1804 Kostra- Landet - Kostratall pr Bodø gruppe 13 Nordland uten Oslo Andel 1-5 år 6,5 6,3 5,6 6,2 Andel 6-15 år 12,3 12,6 12,1 12,6 Andel år 4,1 4 4,2 4 Vi ser at Bodøs andel i skolealder er litt lavere enn gruppe 13. Ibarnehagealderen ligger Bodø over gruppe 13, noe som stemmer godt overens med prognosene som viser at det kommer store årskull inn i skolene i årene som kommer. Kommunens andel i % av utgifter til grunnskole - Kostratall pr Bodø Kostragruppe 13 Nordland Landet uten Oslo Brutto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i % av totale brutto driftsutgifter 20 20,6 21,1 21,5 20,3 20,6 20,9 21,3 Netto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i % av totale netto driftsutgifter 23,9 25,2 25,1 25,8 25,5 25,1 25,4 25,9 Lønn, grunnskoleopplæring, i % av totale lønnsutgifter 28,1 28,4 27,8 28, ,4 27,6 Ser vi disse to tabellene i sammenheng så hvor Bodø ligger under i andel befolkning 6-15 år så kan det også forklare at grunnskolens i Bodøs andel av totalbudsjettet er lavere i Bodø enn gruppe 13. Men som vi tidligere år har sett, så forklarer ikke dette alt. Når forskjellene nå har økt ytterligere mellom gruppe 13 og Bodø så viser det at Bodøs grunnskolesektor blir stadig mer effektiv. Det viser seg også at grunnskolen bruker de ressursene man har fått tildelt til å få mest mulig voksentetthet for pengene. Grunnskolen bruker en større andel av de totalt kommunale lønnsutgiftene enn gruppe 13 på lønn tiltross for at det i totale utgifter ikke brukes mer. Vi ser at det har vært reduksjon i alle tall fra 2011 til effektivisering må hentes inn på mer effektive skoleenheter. Dersom vi ser på hvordan grunnskolen bruker sitt budsjett så viser det seg at andelsmessig er liten forskjell på Bodø og Gr13 i bruken av grunnskolebudsjettet. Litt mer på skolelokaler og litt mindre på SFO og skyss i Bodø enn i gruppe 13. Dette er i tråd med det som tidligere har vært konklusjonene, nemlig at en 16 Side65

20 Kostra- Landet Et utvalg avnøkkeltall på undervisning Bodø gruppe 13 Nordland uten Oslo - Kostratall pr Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler, per innbygger 6-15 år Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler, per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Antall elever per PC - skoleporten Bodø lå litt lavere enn snitt gruppe 13 i og ligger i 2012 litt høyere. Samlet sett bruker Bodø mindre på undervisningsmateriell og mer på inventar/utstyr enn kommunene i gruppe 13. Dette ser vi har gitt seg utslag i en forbedring i at færre elever deler PC og en klar forbedring i forhold til kommuner vi pleier å sammenligne oss med. Bodø kommune 3,2 2,7 Sandefjord kommune 3,8 3,6 Skien kommune 3 2,9 Tromsø kommune 2,5 2,7 Ålesund kommune 3,9 3,8 Med unntak av Tromsø er det blitt flere elever til å dele på en lærer fra 2011/12 til 2012/13 i følge tall fra skoleporten. Bodø har skoleåret 2012/13 en bedre lærertetthet enn en del andre sammenlignbare kommuner som tabellen under viser. Kilde: SKOLEPORTEN Bodø kommune Sandefjord kommune Skien kommune Tromsø kommune Ålesund kommune 2011/ / / / / / / / / /13 Talet på elevar Ant elever per assistentårsv i undervisningen 72,8 72,8 64,9 67,6 99,7 108,4 118,4 108,7 61,3 71,3 Antall elever per årsverk til undervisning 11,6 12,1 13, ,6 12,9 12,9 12,7 12,7 13,2 Lærertetthet trinn 12,1 12,9 13, ,2 13,4 14,1 13,7 13,7 14,1 Lærertetthet trinn 13, ,8 18,9 15, ,5 14,9 14,6 15,6 Lærertetthet i ordinær undervisning 15,9 16,5 18, ,1 18,1 18,3 18,2 17,7 19,4 Undervisningstimer totalt per elev Kommentar til «undervisningstimer pr. elev» i tabellen ovenfor: Tallene er hentet fra skoleporten/gsi og sier ikke noe om hvor mange timer den enkelte elev har mottatt undervisning. Alle elevene i Bodøskolen mottar likt antall undervisningstimer, men det varierer hvor mange elever det er i gruppene som mottar undervisningen. Dette tallet beskriver derfor mer lærertettheten i en kommune. 3.2 Økonomisk resultat 2012 Etter bystyrevedtak i juni 2005 er det besluttet at inntil 2 % av over- eller underskudd skal overføres til neste års regnskap. Formålet med dette er å bygge opp driftsfond for å møte vanskeligere tider, men også ansvarliggjøring inndekking av eventuelt underskudd. Dette er også et sentralt element i lederavtalene. Tallene for skolene i Bodø samlet viser at det har skjedd en kraftig forbedring av resultatene på de fleste av enhetene i løpet av de siste år. Resultat i 2010 var mer jevnt fordelt enn i 2011 og som en følge av skolene fikk med seg mer av overskuddet innenfor 2% regelen. Det gode resultatet i 2010 gjorde at skolene kunne investere for å fylle prekære behov på inventar og materiell siden og utjevne nedskjæringer på personellsiden. Understående oversikt viser utviklingen av resultatet fra 2009 til 2012 for de enkelte enhetene innenfor skolesektoren. Side66 17

21 Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Betegnelse Før 2% Etter 2% Før 2% Etter 2% Før 2% Etter 2% Før 2% Etter 2% FELLES GRUNNSKOLE BODØ NATURSKOLE ALBERTHAUGEN SKOLE BODØ KULTURSKOLE ALSTAD BARNESKOLE ASPÅSEN SKOLE GRØNNÅSEN SKOLE HUNSTAD BARNESKOLE LØDING SKOLE LØPSMARK SKOLE MØRKVEDMARKA SKOLE RØNVIK SKOLE SKAUG OPPVEKSTSENTER STØVER SKOLE ØSTBYEN SKOLE BODØSJØEN SKOLE ALSTAD UNGDOMSSKOLE BANKGATA SKOLE HUNSTAD UNGDOMSSKOLE SALTVERN SKOLE TVERLANDET SKOLE MISVÆR SKOLE SKJERSTAD OPPVEKSTSENTER SKOLEN I VÆRAN KJERINGØY SKOLE SALTSTRAUMEN SKOLE BVO Totalt Budsjettet for skoleåret og prognose for I budsjett 2013 (PS 12/193) ble det vedtatt et budsjett med betydelige større kutt en det som var innarbeidet i rådmannens forslag. Beskrivelse 2013 Effektivisering Justering av gjen snitt bem.norm fra 12,7 til 13,2-800 Redusert ramme innsparingskrav Økt satsing på etter- og videreutdanning lærere Naturskolen (red. aktivitet) -200 KS-avtale arbeidstid lærere Valgfag i skolen (statsbudsj-13) Drift lokaler Alberthaugen hus Drift nye lokaler Innsatsteamet 50 Leieavtale BVO-lokaler KS-avtale Kopinor 250 Kulturskoletilbud i SFO (statsbudj-13) 655 NETTOENDRING Side67

22 Rektorene har i budsjettprosessen blitt holdt løpende orientert om utviklingen av budsjettrammene. Rektorene ble orientert om budsjettsituasjonen i begynnelsen av desember etter budsjettvedtaket i formannskapet det vil si i forkant av bystyrebehandlingen. Ytterligere reduksjonene fra politisk behandling er markert med rødt. Summen av de øverste 3 linjene i tabellen utgjør en samlet innsparing på 11,248 mill kr. Det ble da drøftet hvordan denne innsparingen skulle kunne gjøres uten at det ble konkludert. I forkant av ressursmøtene i månedsskiftet januar / februar 2013 utarbeidet grunnskolekontoret en plan om å fordele kuttene som en prosentmessig reduksjon i enhetenes bruttobudsjett på 1,759%. Denne planen ble presentert for hver enhetsleder på ressursmøtene i tidsrommet Bruttobudsjett 2013 Reduksjon i bruttobudsjettet 2013 Totalt 100% 1,759 % FELLES GRUNNSKOLE , ,33 FREMMEDSPRÅK GRUNNSKOLE , ,04 STYRKET SFO , ,28 BODØ NATURSKOLE , ,82 ALBERTHAUGEN SKOLE , ,34 BODØ KOMMUNALE KULTURSKOLE , ,95 ALSTAD BARNESKOLE , ,04 ASPÅSEN SKOLE , ,21 GRØNNÅSEN SKOLE , ,61 HUNSTAD BARNESKOLE , ,36 LØDING SKOLE , ,29 LØPSMARK SKOLE , ,97 MØRKVEDMARKA SKOLE , ,22 RØNVIK SKOLE , ,13 SKAUG OPPVEKSTSENTER , ,49 STØVER SKOLE , ,81 ØSTBYEN SKOLE , ,77 BODØSJØEN SKOLE , ,15 ALSTAD UNGDOMSSKOLE , ,28 BANKGATA SKOLE , ,53 HUNSTAD UNGDOMSSKOLE , ,34 SALTVERN SKOLE , ,40 TVERLANDET SKOLE , ,77 MISVÆR SKOLE , ,51 SKJERSTAD OPPVEKSTSENTER , ,51 SKOLEN I VÆRAN , ,36 KJERRINGØY SKOLE , ,74 SALTSTRAUMEN SKOLE , ,55 BVO-SÆRSKILT , ,22 TOTALT , ,02 Det ble i søknadsmøtene sett på pedagogtettheten og på voksentettheten generelt gjennom å også trekke inn hjelpepersonell (assistenter, fagarbeidere miljøterapeuter) inn i bergningene. Det er satt som mål at denne skulle være lik mellom sammenlignbare skoler. Noen skoler har spesialfunksjoner som server de andre skolene. Innføringsskoler på Østbyen, Hunstad B og Bankgata, svømmeinstruktører på Østbyen, Minibanken (skolevegring) på Bankgata, newtonlærere på Hunstad U, lulesamisk lærer på Mørkvedmarka er eksempler på dette. Noen skoler har pedagoger tilknyttet elever med tegn til tale og andre typer spesialtilpasning. Tverlandet, Hunstad B og Alstad B har pedagoger betalt av andre kommuner (fosterhjemsbarn) og Saltvern av fylkeskommunen (Bodø ungdomshjem). Noen skoler har dermed fått reduksjoner ut over bruttorammen på 1,759% mens noen har fått mindre gjennom at vi har gjort følgende endringer: Side68 19

23 Voksentettet Pedagog- og hjelpe- Pedagogisk endring m/endring endring m/endring Alberthaugen 2,54 2,54 Alstad B. 0 % 11,37 0 % 12,24 Alstad U % 11, % 12,09 Aspåsen -50 % 11,27-50 % 12,37 Bankgata 0 % 10,91 0 % 11,18 Bodøsjøen 300 % 11, % 12,27 Grønnåsen -250 % 12, % 12,78 Skolen i Værran 2,91 3,21 Hunstad B. 11,68 12,21 Hunstad U. 50 % 9,99 50 % 10,81 Kjerringøy 6,67 7,02 Løding 10,80 12,59 Løpsmark -200 % 10, % 11,08 Misvær 6,63 7,23 Mørkvedmarka 200 % 10, % 11,92 Rønvik -50 % 10,72-50 % 11,67 Saltstraumen -100 % 10, % 11,79 Saltvern 400 % 11, % 11,94 Skaug 10,27 12,13 Skjerstad -50 % 6,97-50 % 7,27 Støver 10,31 11,98 Tverlandet -100 % 10, % 11,28 Østbyen 50 % 10,99 50 % 11, , ,50 Tabellen viser først endring i voksentetthet basert på pedagoger og hjelpepersonell. Siden verdien på en pedagogtime utgjør ca dobbelt så mye som en hjelpe-personelltime så har vi tatt hensyn til det i beregning av voksentettheten. I neste kolonne ser vi effekten av denne endringen av voksentetthet markert med fargekoder for sammenlignbare skoler. Deretter er det endring av voksentetthet bare basert på pedagoger og så effekten av denne endringen av voksentetthet markert med fargekoder for sammenlignbare skoler. Sammenligner vi de to fargerike kolonnene så ser vi at det er variabelt hvor stor forskjellen er. I hvor stor grad skoler bruker hjelpepersonell kan variere mellom sammenlignbare skoler. De fleste skolene har ulike grad av pedagoger over henholdsvis 55 og 60 år som dermed har nedsatt undervisning. Det er også en del arbeidstakere som må ha spesiell tilrettelegging. Når årsverk justeres ned er dette sammenhenger som tas hensyn til. Dette sammen med at skolene kan ha flere trinn som ligger nært eller fjernt fra klassedelingstallet på 28 elever (30 på u-trinnet), gjør dette at det fortsatt vil være forskjeller mellom skolene i voksentetthet. I skoleporten ser vi at resultatene elevene oppnår spriker mye i fra kommune til kommune og det samme ser vi mellom skolene i Bodø kommune. Men sprikene kan ikke relateres til pedagogtettheten. Det viser seg at det er kvaliteten på pedagogene som er avgjørende. Derfor er det viktig at det er de gode pedagogene som beholdes og at kvaliteten på pedagogene økes. Å høyne kvaliteten på pedagogene er mulig gjennom at grunnskolen er tilført en million ekstra til kompetanseheving samtidig som staten og den enkelte lærer tar større andel av det videreutdanningen koster. 3.4 Elevtall, prognoser og skolestruktur Elevtallsutviklingen i grunnskolen viser de nærmeste årene en svak nedgang i elevtallet for kommunen sett under ett. Endringen vil komme fra 2014 da vi får inn store kull og med Side69 20

24 mindre kull går ut. På grunn av problemer med prognoseverktøyet KOMPAS har vi ikke fått nye prognoser i år. Så vi kan dermed ikke å si noe om prognosene har endret seg i forhold til i fjor. Det er nødvendig med større fleksibilitet mellom skolene i sentrum/ Rønvik for å utnytte kapasiteten på de omkringliggende skolene for å avlaste Saltvern skole. Vedtaket i sak om skolestrukturen i Sentrum/Rønvik legger føringer for dette. Inntil videre frarådes utbygginger i Saltvernområdet, siden Saltvern skole er stor nok med sine over 700 elever. I 2015 er det lagt inn penger til å utrede en skole til i dagens inntaksområde til Saltvern. Hunstad Sør, og etter hvert Mørkved Sør, vil komme som nye utbyggingsområder, og på grunn av manglende skolekapasitet i omliggende skoler er etablering av ei ny skole ved Mørkvedbukta, som erstatning for Støver skole vedtatt i PS 108/115. Midler til planlegging av ny skole søkes innarbeidet i økonomiplanen med sikte på realisering i perioden På Tverlandet skal det utredes et OPS. Eiendomskontoret og OK-avdelingen samarbeider nå med å se på hvordan dette kan organiseres og lære av hvordan lignende prosjekter er håndtert. I forbindelse med oppstart av arbeidet med budsjett 2014 og økonomiplan vil det være nødvendig med en ny gjennomgang av skolestrukturen med sikte på å spare penger. Det vil også være nødvendig med samarbeidsmøter på tvers av kontorene i OK og i forhold til HO for å se på om strukturer kan løses på en mer effektiv måte. Det vil ligge en stor utfordring i å vedlikeholde og oppdatere skolebyggene som etter hvert begynner å bli lite tidsmessige. Det er bevilget midler til dette i økonomiplan og Eiendomskontoret har utarbeidet en samlet investeringsplan for oppgradering av skolebygg i Bodø i perioden Som tabellene under viser så ligger Bodø under gruppe 13, Nordland og nasjonalt nivå i investering på grunnskolebygg / anlegg både når vi ser det i forhold til pr innbygger og i grunnskolens andelen av Bodøs investeringsbudsjett sammenlignet med gruppe 13, Nordland og nasjonalt nivå. Det samme har vært tilfelle hvert år siden 2008 altså de siste 5 år. Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger (KOSTRA) Bodø Kostragruppe 13 Nordland Landet uten Oslo Brutto investeringsutgufter i % av totale brutto inv.utg- Bodø Kostragruppe 13 Nordland Landet uten Oslo KOSTRA Barnehage, 1,6 0,4 2,8 4,1 3,8 2 5,1 5,3 Grunnskoleopplæring 4,2 10,9 20,6 22,7 17,3 29,5 21,3 23,4 Helse og omsorg 25,2 24,3 8,2 7,9 11,9 6,5 8,6 8,6 Vann, avløp, renovasjon/avfall 7 13,2 19,8 21, ,1 17,8 16,3 Kultur 30,7 22,9 15,5 11,6 16,7 17,9 11,8 12 Kirke 4,9 4,2 2,1 2,4 3,1 2,3 2,1 2,1 Samferdsel 8,3 8,8 8,5 7,9 9,7 9,1 8,7 8,8 Bolig 1,9 3,4 8,8 8,8 8,6 5,4 10,2 9 Næring 12,2 6,7 3,3 2,5 6,7 4,9 3,4 3,7 Side70 21

25 4.0Vurderinger og anbefaling 4.1 Læringsarbeidet Juni 2012 ble skolestrategien for , «En skole for fremtiden», vedtatt. Strategien setter høye mål bl.a. for elevenes læringsutbytte gjennom bruk av elevaktive arbeidsmåter som fremmer faglig og sosial læring. Videre er målsettingene store for både læringskompetanse og ansvar for fellesskapet. For å nå våre målsettinger vil satsingsområder for denne perioden være livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid. Vi ser at flere års fokus på vurdering (fremovermeldinger til elevene) har gitt resultater og danner et godt grunnlag for vår skolestrategi og satsingsområder. Resultatmessig ser vi at Bodø kommune kommer ganske godt ut når vi sammenligner oss med fylket og landet for øvrig. De nasjonale prøver og eksamensresultater viser at vi i år på 5. trinn ligger noe under landsgjennomsnitt, mens 8. og 9 ligger noe over. Videre viser statistikken at vi over flere år har en positiv utvikling av grunnskolepoengene som danner grunnlaget for inntak til videregående skole. Her får elevene fra Bodø kommune et godt utgangspunkt. Når det gjelder læringsmiljøet i Bodøskolene, viser den årlige nasjonale elevundersøkelsen at elevene svarer at læringsmiljøet på våre skoler er omtrent er som landsgjennomsnittet. For 7. trinn er det noe lavere score på mestring og motivasjon, mens den er høyere på faglig veiledning. For 10. er det noe lavere score elevdemokrati og fysisk læringsmiljø, mens den er høyere på faglig utfordringer og veiledning. I forhold til frafall i videregående skole, ser vi dessverre at Bodø fortsatt ligger høyere enn landet for øvrig og at det siste år var en økning i antall elever som sluttet på videregående skole. Gjennom prosjektet NYGIV er det satt inn betydelig fokus og ressurser i forhold til disse utfordringene. Samarbeid på tvers av skoleslagene, NAV og Karrieresenteret vil være ennå viktigere i tiden som kommer. Den nasjonale ungdomsskolesatsingen «Motivasjon og mestring» og en fortsatt utvidelse av valgfag har som mål å øke gjennomføring av videregående. Variasjon i undervisningen bør etterstrebes og vektlegges som en avgjørende faktor for god undervisning. I dette bildet har entreprenørskapsaktiviteter sin naturlige plass. First Lego League, Newton, programmene til Ungt Entreprenørskap og andre entreprenørielle aktiviteter er en naturlig del av undervisningen. Dette har ført til utarbeidelse av kommunal plan for entreprenørskap og elevaktiv læring, og er et tiltak i forhold til skolestrategien. Tilsammen gjør dette at vi må fortsette vår fokus på elevaktive arbeids- og læringsmåter. Med dette som utgangspunkt er klasseledelse og grunnleggende ferdigheter satsingsområder for kommende skoleår. Elevaktive arbeids- og læringsmåter vil da være sentrale. Gjennom den statlige satsingen på ungdomstrinnet «motivasjon og mestring» har vi fått med 8 ungdomsskoler i prosjektet. Skolene vil, over en periode på 1 år, få faglig og strukturell støtte fra både universitet og administrasjon for å drive skolebasert kompetanseheving hvor alle ansette inkluderes. Innen utgang av 2016 skal alle landets skoler være med i dette prosjektet. Vi håper å få de resterende ungdomsskoler med i neste pulje. Forsking viser at denne formen for kompetanseheving har god effekt. Vi har derfor valgt å prioriterer interne kompetansemidler til å jobbe med skolebasert kompetanseheving på alle våre skoler både barneskolene og de ungdomsskoler som ikke kom med i første runde. Side71 22

26 4.2 Pedagogisk ledelse Grunnskolekontoret er opptatt av at skolelederne og de ansatte har og skal ha stor frihet til å utforme og utøve sitt profesjonelle skjønn innenfor de nasjonale og kommunale rammer. Det er stor forskjell på skoleledelse fra den minste skole med 1 elever til den største med 714 elever. Vi har i løpet av inneværende skoleår, som en del av tiltakene i skolestrategien, etablert en struktur hvor skoleledere møtes regelmessig i faste nettverk. Hvert nettverk har en koordinator som representerer nettverket i undervisningssjefens plangruppe. I nettverkene legges det opp til erfaringsdeling og innspill i forhold til problemstillinger skolelederne har med seg fra egen skole og undervisningssjefen. Her har skolestrategien «En skole for fremtiden» og dens satsingsområder (livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid) selvsagt vært sentral. I tillegg til ledernettverk, er det regelmessige temamøter hvor også andre ressurspersoner fra skolen deltar. På temamøtene har vi bl.a. sett på; Lesing, alternative læringsarenaer, grunnleggende ferdigheter, bruk av resultater fra prøver og kartlegginger, fagsamling med fylkesmannen, spesialundervisning og PPT. Det oppleves at både ledernettverk og temamøter har bidratt til økt fokus på pedagogisk ledelse. De prosesser vi går inn i med skolebasert kompetanseheving på alle skoler, vil selvsagt stille store krav til aktiv deltagelse fra skolenes plangrupper, skolenes ledelse og undervisningssjefen ved grunnskolekontoret. 4.3 Økonomisk ledelse OK-avdelingen har fulgt opp skolene i forhold til økonomisk oversikt og kontroll. Den enkelte skole har månedlig blitt avkrevd rapport inkl. fremtidsprognose, samtidig som resultatene har blitt fulgt opp og veiledning gitt etter behov. Vi ser at den tette oppfølging og dialog med skolene gir en god økonomisk styring. Det er i økonomiplanen lagt inn 5 mill. årlig til investeringer tilknyttet skolebygg. Vi ser at dette gir muligheter for å gjøre noen forbedringer. På tross av dette er nivået på investeringer i skoleanlegg fortsatt svært lavt sammenlignet med både kommunegruppe 13, fylket og landet for øvrig. Dette kommer bl.a. fram i tabell på side 21. Mange av våre skoleledere merker da også dette i forhold til utfordringer tilknyttet bygg som har behov for oppgradering og vedlikehold. Forhold som dette vil da også være faktorer som danner rammer for den økonomiske ledelsen på den enkelte skole. 4.4 Tilsyn OK-avdelingen har for 6. året gjennomført tilsyn med alle kommunale grunnskoler. Både skolene og undervisningssjefen opplever tilsynene som et nyttig verktøy i arbeidet med å videreutvikle Bodøskolene. Oppsummering og funn fra tilsynsbesøkene har gitt føringer for skolenes og grunnskolekontorets videre tiltak og utviklingsplaner. Gjennomføringen av tilsynsbesøkene er imidlertid svært ressurskrevende. Vi ser derfor på muligheten til å justere form og innhold, slik at ressursbruk står i forhold til både det vi får ut av tilsynsbesøkene og de øvrige drift- og utviklingsoppgaver som ligger til grunnskolekontoret. Det vil derfor også kommende år gjennomføres tilsyn/utviklingsbesøk på skolene, men kanskje med en noe justert form om omfang. Side72 23

Tilstand og ressursbruk i skolene 2013

Tilstand og ressursbruk i skolene 2013 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.05.2014 32757/2014 2013/3207 200 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/21 Komitè for levekår 05.06.2014 Bystyret 19.06.2014 Tilstand og ressursbruk

Detaljer

Tilsyn med skolene 2012 - samlet rapport

Tilsyn med skolene 2012 - samlet rapport Grunnskolekontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.02.2013 12652/2013 2012/90 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/7 Komitè for levekår 07.03.2013 Tilsyn med skolene 2012 - samlet rapport

Detaljer

System for kvalitetsvurdering av skolene i Bodø kommune, jmf. opplæringsloven 13-10

System for kvalitetsvurdering av skolene i Bodø kommune, jmf. opplæringsloven 13-10 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 31.10.2013 73669/2013 2013/7028 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/42 Komitè for levekår 28.11.2013 13/178 Bystyret 12.12.2013 System for kvalitetsvurdering

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Tilstand og ressursbruk i skolen 2012-13

Tilstand og ressursbruk i skolen 2012-13 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.03.2012 20924/2012 2012/2598 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/36 Komitè for levekår 07.06.2012 12/122 Bystyret 21.06.2012 Tilstand og ressursbruk

Detaljer

Tilstand og ressursbruk i grunnskolen 2011-12. Tilstand og ressursbruk i grunnskolen 2011-12

Tilstand og ressursbruk i grunnskolen 2011-12. Tilstand og ressursbruk i grunnskolen 2011-12 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.01.2011 4897/2011 2011/892 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/59 Formannskapet 04.05.2011 11/11 Komite for oppvekst og kultur 05.05.2011 11/84

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

PS15/15Referatsaker. Side36

PS15/15Referatsaker. Side36 PS15/15Referatsaker Side36 Grunnskolekontoret Referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.05.2015 36583/2015 2015/2980 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/11 Komitè for levekår 02.06.2015 Bystyret 18.06.2015

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling

Detaljer

Komite for oppvekst og kultur

Komite for oppvekst og kultur Møteinnkalling Utvalg: Komite for oppvekst og kultur Møtested: Rådhuset, Blåsalen Dato: 29.04.2010 Tidspunkt: 10:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Komite for oppvekst og

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer

Kommunaldirektør Konsulent. Godkjenning av innkalling, saksliste og møteprotokoll fra 18.03.10.

Kommunaldirektør Konsulent. Godkjenning av innkalling, saksliste og møteprotokoll fra 18.03.10. Møteprotokoll Utvalg: Komite for oppvekst og kultur Møtested: Blåsalen, Rådhuset Dato: 29.04.2010 Tidspunkt: 10:00-14.30 Til stede: Navn Funksjon Repr Vara for Morten Melå Leder AP Marianne Haagensen Øien

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 Definisjon av kvalitet...4 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune Innhold 1. Sammendrag.4 2. Hovedområder og indikatorer 5 2.1 Elever og ansatte i skolesektoren..5 2.1.1

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2013 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2013/1145-69 Saksbehandler: Henny Marit Turøy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utredning av eideskolene 2015 - høringsnotat Rådmannens innstilling Kommunestyret

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Status barnehagesektoren 2014 - økonomi/drift

Status barnehagesektoren 2014 - økonomi/drift Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.05.2014 33009/2014 2014/3180 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 03.06.2014 14/8 Komitè for levekår 05.06.2014 14/80 Bystyret

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

MØTEINNKALLING Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

MØTEINNKALLING Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen MØTEINNKALLING Møtetid: 14.10.2014 kl. 18:00 Møtested: Rådhuset, Husvik Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter legges til

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2015 Mål og måloppnåelse basert på tilstands og utviklingsrapporten i 2014.

Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2015 Mål og måloppnåelse basert på tilstands og utviklingsrapporten i 2014. Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2015 Mål og måloppnåelse basert på tilstands og utviklingsrapporten i 2014. I tillegg er det laget en fullversjon med for de som ønsker å fordype

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10 Namdalseid kommunes kvalitetssystem etter opplæringslovens 13-10 August 2009 2 Bakgrunn Opplæringslovens 13-10 annet ledd sier følgende: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeier for privat skole skal etter

Detaljer

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen STAVANGERSKOLEN Helhet og sammenheng i opplæringen Nye driftsstyremedlemmer 04.02.2015 Læringsmål for innlegget: Gi nye driftstyremedlemmer kunnskap om Stavangerskolen inklusive skolefritidsordningen Motivere

Detaljer

Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen. Kari Anita Brendskag

Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen. Kari Anita Brendskag Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen Kari Anita Brendskag Sigdal kommune Sigdal kommune Hvordan kan skoleeier arbeide med systemisk kvalitetarbeid i skolene for å sikre elevenes læringsutbytte? Ole

Detaljer

Saksframlegg. Pedagogisk utviklingsplan for grunnskolen 2015-2019

Saksframlegg. Pedagogisk utviklingsplan for grunnskolen 2015-2019 Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2013/3223-5913/2015 Saksbehandler: Tor Johan Haugland Dato: 13.02.2015 Saksframlegg Pedagogisk utviklingsplan for grunnskolen 2015-2019 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 17/15

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Den gode skoleeigar samling 2 18.april 2012. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef Hamar kommune

Den gode skoleeigar samling 2 18.april 2012. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef Hamar kommune Den gode skoleeigar samling 2 18.april 2012 Anne-Grete Melby Grunnskolesjef Hamar kommune Hvem er jeg? Min erfaring: 4 år som lærer i barneskolen 9 år som lærer i ungdomsskolen 7 år som rektor på en mindre

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2010 PS sak: Utvalg Møtedato 27/11 Komite for liv og lære 04.05.2011 Arkivsak: 11/1991 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer

Detaljer

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN)

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN) OM PLANEN Utviklingsplanen er en skriftlig framstilling av ønsket praksis og angir mål for skolen. Den er ledd i kommunens plansystem, viser prioriterte mål og gir retningslinjer for det daglige arbeidet

Detaljer

Rapport fra revisor : Ressursbruk i Bodøskolene

Rapport fra revisor : Ressursbruk i Bodøskolene Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.04.2010 24213/2010 2010/9076 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/47 Bystyret 20.05.2010 Rapport fra revisor : Ressursbruk i Bodøskolene Sammendrag

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem for skolen Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Oppl.l 13-10 system for vurdering og oppfølging av skolene system for vurdering av om krava i opplæringslova

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Klasseturer i grunnskolen

Klasseturer i grunnskolen Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.05.2015 35359/2015 2015/2886 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/14 Komitè for levekår 02.06.2015 Bystyret 18.06.2015 Klasseturer i grunnskolen

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret 11.02.2010

Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret 11.02.2010 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.01.2010 157/2010 2010/158 026 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret

Detaljer