Saksnummer Utvalg Møtedato 13/20 Komitè for levekår Bystyret

Transkript

1 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3207 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/20 Komitè for levekår Bystyret Tilstand og ressursbruk i skolene Forslag til innstilling Bystyret tar orienteringen om tilstand og ressursbruk i skolene til etterretning med følgende presiseringer: 1. Bystyret ønsker en grunnskole som leverer gode resultater. Skolestrategiens satsingsområder (livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid) legges til grunn for å oppnå gode resultater og et læringsmiljø som fremmer læring. Ved gjennomføring av tilsyns og kompetansehevende tiltak, tas det utgangspunkt i strategiens satsingsområder og gås i dybden innenfor målene som framkommer under de tre satsingsområdene livslang læring, ledelse, foreldresamarbeid. 2. Bystyret er tilfreds med det regnskapsmessige resultatet i grunnskolene, men understreker at den intensive oppfølgingen av rektorene i forhold til å oppnå balanse mellom budsjett og regnskap innen for +/-2% fortsetter. 3. Med utgangspunkt i skolestrategien legges det fram sak om tilstand og ressursbruk i skolene våren Dette sees i sammenheng med gjennomført tilsyn høsten 2013, tilsynsrapport, samt regnskaps- og økonomiplan. Sammendrag I vår rapport om tilstand og ressursbruk er det i hovedsak økonomi og målbare resultater fra nasjonale prøver, eksamen og elevundersøkelsen som presenteres. Det er viktig å være oppmerksomme på at kvalitet i skolen i stor grad også favner om målsetting om dannelse som vi har i kommunens skolestrategi «En skole for fremtiden». I denne er det også målsettinger som er vanskeligere å måle/kvantifisere. Resultatmessig ser vi at Bodø kommune kommer ganske godt ut når vi sammenligner oss med fylket og landet for øvrig. De nasjonale prøver og eksamensresultater viser at vi i år på 5. trinn ligger noe under landsgjennomsnitt, mens 8. og 9 ligger noe over. Videre viser statistikken at vi over flere år har en positiv utvikling av grunnskolepoengene som danner grunnlaget for inntak til videregående skole. Her får elevene fra Bodø kommune et godt utgangspunkt. I rapporten får man en grafisk fremstilling av resultater og utvikling. Når det gjelder læringsmiljøet i Bodøskolene, viser den årlige nasjonale elevundersøkelsen at læringsmiljøet på våre skoler er omtrent som landsgjennomsnittet. For 7. trinn er det noe lavere score på mestring og motivasjon, mens den er høyere på faglig veiledning. For 10. er det noe lavere score elevdemokrati og fysisk læringsmiljø, mens den er høyere på faglig utfordringer og Side47

2 veiledning. I forhold til mobbing på skolen, er det selvsagt en nulltoleranse. Her ligger Bodø kommune på landsgjennomsnitt og vi ser en positiv utvikling spesielt på 7. trinn. I forhold til frafall i videregående skole, ser vi dessverre at Bodø fortsatt ligger høyere enn landet for øvrig og at det siste år var en økning i antall elever som sluttet på videregående skole. Det finnes ikke statistikk som viser om frafallet gjelder elever med bostedsadresse i Bodø. Statistikken fra fylkeskommunen gir frafallet på den enkelte skole og for fylket som helhet. (tabell s. 13) Gjennom prosjektet NYGIV er det satt inn betydelig fokus og ressurser i forhold til disse utfordringene. Samarbeid på tvers av skoleslagene, NAV og Karrieresenteret vil være ennå viktigere i tiden som kommer. Den nasjonale ungdomsskolesatsingen «Motivasjon og mestring» og en fortsatt utvidelse av valgfag, har som mål å øke gjennomføring av videregående skole. OK-avdelingen har fulgt opp skolene i forhold til økonomisk oversikt og kontroll. Den enkelte skole har månedlig blitt avkrevd rapport inkl. fremtidsprognose, samtidig som resultatene har blitt fulgt opp og veiledning gitt etter behov. Vi ser at den tette oppfølging og dialog med skolene gir en god økonomisk styring. Bodøskolene drives fortsatt kostnadseffektivt i forhold til kommuner det er naturlig å sammenligne med, Det er i økonomiplanen lagt inn 5 mill. årlig til investeringer tilknyttet skolebygg. Vi ser at dette gir muligheter for å gjøre noen forbedringer. På tross av dette, er nivået på investeringer i skoleanlegg fortsatt lavt sammenlignet med både kommunegruppe 13, fylket og landet for øvrig. Dette kommer bl.a. fram i tabell på side 21. Skolesektoren vil ellers på linje med annen kommunal virksomhet bli gjenstand for analyser med sikte på tiltak i den planlagte økonomiske tilpasningsprosessen for kommunen. Det er for 6. gang gjennomført tilsyn med alle kommunale grunnskoler. Både skolene og undervisningssjefen opplever tilsynene som et nyttig verktøy i arbeidet med å videreutvikle Bodøskolene. Noen av de generelle inntrykkene er at det på skolene er engasjerte ansatte som viser lyst og vilje til fortsatt utvikling og at skolene generelt sett har høy kvalitet i gjennomføring av undervisning og i møte med elevene. Vi møter elever som er mer bevisste i forhold til innhold og mål for undervisningen. Samtidig ser vi at variasjon i metoder i undervisningen og fokus på elevaktiv læring fortsatt kan utvikles ennå mer. Skolestrategien «En skole for fremtiden» gjelder fram til Vi har i løpet av inneværende skoleår tatt strategien i aktivt bruk og iverksatt ulike tiltak for å oppnå målsettingene. Mange av tiltakene vil løpe over flere år og nye tiltak vil komme til. I rapporten har vi omtalt en del av tiltakene. Saksopplysninger OK-avdelingen melder hvert år en sak om tilstanden og ressursbruken i grunnskolen. Fra og med 2010 er en slik tilstandsrapport hjemlet i opplæringsloven Den årlige rapporten skal omhandle tilstanden tilknyttet læringsresultat, frafall og læringsmiljø. I Bodø kommune har vi, etter som økonomi er en vesentlig faktor for utvikling og drift, en tradisjon for å inkludere tilstanden tilknyttet skolenes økonomi. Innholdet skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Vi legger i denne saken fram fordelingen av personalressursene i skolene for skoleåret , samtidig som resultatet av skolenes arbeid og elevtallsutviklingen søkes belyst. Side48

3 Vurderinger og anbefaling Skolestrategien «En skole for fremtiden» ble vedtatt i bystyret juni Strategien setter høye mål for læringsutbytte, læringskompetanse og ansvar for fellesskapet. De tre satsingsområdene livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid har, med sine underpunkt, dannet rammen for de tiltak vi i løpet av skoleåret har iverksatt. Flere av tiltakene er nærmere beskrevet i rapporten. Gjennom flere år har Bodøskolene hatt fokus på elevvurdering og vi ser dette har dannet et godt grunnlag for dagens skolestrategi og veien videre. Kommende skoleår vil klasseledelse og grunnleggende ferdigheter i lesing og regning være fokusområder for alle våre grunnskoler. Dette passer svært godt inn i den nasjonale ungdomsskolesatsingen «motivasjon og mestring» hvor vi kommende skoleår har fått med våre 8 største ungdomsskoler. Ungdomsskolesatsingen vil gjennom skolebasert kompetanseutvikling tilføre skolene og grunnskolekontoret både faglig og økonomiske ressurser. I samarbeid med flere saltenkommuner og universitetet vil alle ansatte på skolene samles rundt fokus på klasseledelse og grunnleggende ferdigheter. Selv om prosjektet «motivasjon og mestring» er rettet mot ungdomsskolene, har vi valgt å prioritere interne ressurser slik at alle våre skoler skal jobbe med klasseledelse og grunnleggende ferdigheter ved å bruke metodikken med skolebasert kompetanseheving. Forsking viser at dette gir positive resultater over tid. Sammen med de lokale tiltak som alt er iverksatt og den kommende satsing på skolebasert kompetanseutvikling, har vi som målsetting om fortsatt å videreutvikle Bodøskolene med et læringsmiljø som fremmer læring og leverer gode resultater. Saksbehandler: Gisle Berg Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1. Rapport, Tilstand og ressursbruk i grunnskolen Skolestrategi Side49

4 Tilstand og ressursbruk i grunnskolen , Bodø, Ulrik Bollerup Thomsen 1 Side50

5 Tilstand og ressursbruk i grunnskolen Innhold: 1.0 Innledning Skolestrategien så langt Tilstanden i Bodøskolene Kvalitet og resultater i skolen Nasjonale prøver Resultater i skolene grunnskolepoeng, eksamens- og standpunktkarakterer Resultater voksenopplæring Flerspråklige elever i grunnskolen Læringsmiljøet Frafall i videregående skole Tilsyn med skolene høsten Etter og videreutdanning Ressurser i grunnskolen Økonomiske rammevilkår Økonomisk resultat Budsjettet for skoleåret og prognose for Elevtall, prognoser og skolestruktur Vurderinger og anbefaling Læringsarbeidet Pedagogisk ledelse Økonomisk ledelse Tilsyn Side51

6 1.0 Innledning OK-avdelingen melder hvert år en sak om tilstanden og ressursbruken i grunnskolen. Fra og med 2010 er en slik tilstandsrapport hjemlet i opplæringsloven I denne saken legges fordelingen av personalressursene i skolene for skoleåret fram, samtidig som resultatet av skolenes arbeid og elevtallsutviklingen søkes belyst. Lokale resultater holdes opp mot nasjonale tilstandsanalyser og det konkluderes med tiltak for kommende skoleår. I forslaget til innstilling tas det til orde for at Skolestrategiens satsingsområder (livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid) legges til grunn for den videre utvikling av Bodøskolene. Da fortsatt med vekt på utvikling av en skole med gode resultater og elevmiljø som fremmer læring, økonomistyring, grundig oppfølging og kontroll av at skolene gir undervisning som alle elevene lærer av. 1.1 Skolestrategien så langt På Bystyremøtet juni 2012 ble Skolestrategien vedtatt. Visjonen med denne planen er at «Bodøskolen utvikler i samarbeid med heimen kunnskapsrike, modige, trygge og ansvarsfulle mennesker som kan fungere sammen i et samfunn i forandring, et samfunn de er med på å bygge.». Videre står det: «Vi setter oss høye mål for: Læringsutbytte gjennom økt bruk av elevaktive arbeidsmåter som fremmer faglig og sosial læring. Læringskompetanse gjennom økt bruk av problemorienterte læringsmetoder og digitale verktøy. Ansvar for fellesskapet gjennom økt samhandling på ulike læringsarenaer.» Det er tre satsingsområder - Livslang læring - Ledelse - Foreldresamarbeid Noen av tiltakene som er gjort jf. skolestrategien er: - Endring og styrkning av strukturen for Ledernettverk og faglige nettverk. Dette har gitt mer overblikk og økt fokus på pedagogisk utviklingsarbeid - På tilsyn- og utviklingsbesøkene i 2012 var det fokus på elevaktive læringsmåter, grunnleggende ferdigheter (regning og lesing), elevundersøkelsen (bl.a. trivsel og medinnflytelse), møtefora på skolen og involvering. - Foreldresamarbeid. Det er på kommunalt nivå fellesmøter mellom grunnskolekontoret og KFUB. Her planlegges blant annet to møter i året med alle skolenes FAU-ledere og rektorene. Disse fellesmøter er et nytt tiltak og har som mål så sette fokus på det gode foreldresamarbeid. - Skolebasert kompetanseheving, hvor målet er å sette fokus på klasseledelse og grunnleggende ferdigheter i skriving/lesing og regning er en nasjonal satsing i periode Bodø kommune fikk med 8 skoler i den første nasjonale runde. Derutover er det valgt at de resterende skoler følger samme forløp i en lokaltilpasset utgave fra høsten Side52

7 - Det er utarbeidet en plan for pedagogisk entreprenørskap og elevaktiv læring (forelegges bystyret juni 2013) - Ulike felles temamøter med temaer fra skolestrategien Denne figur viser noen av de «verktøyer» som tas i bruk for å fremme skolestrategien. Rektormøter Felles fagnettverk Ledernettverk/ plangruppe Selvvalgte nettverk Felles tiltak Temamøter/ mindre kurs Kompetanseheving Lærerplaner Prosjekter 4 Side53

8 2.0 Tilstanden i Bodøskolene 2.1 Kvalitet og resultater i skolen I stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen, står det at «Kvalitet i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene for grunnopplæringen i samfunnsmandatet faktisk virkeliggjøres.» Stortingsmeldingen henviser til formålsparagrafen for grunnopplæringen, opplæringsloven for øvrig, forskriftene, læreplanens generelle del. Meldingen vektlegger skolens ansvar for elevenes generelle oppvekst i samfunnet men presiserer også at elevene skal ha et godt faglig utbytte av opplæringen og mestre grunnleggende ferdigheter som et fundament for å nå de høye ambisjonene om å virkeliggjøre samfunnsmandatet. I vår rapport om tilstand og ressursbruk er det i hovedsak målbare resultater fra nasjonale prøver, eksamen og elevundersøkelsen som presenteres. Det er viktig å være oppmerksomme på at kvalitet i skolen favner om Bodø kommune sin skolestrategi, «En skole for fremtiden», målsetting om dannelse som rent praktisk ikke er like lett å måle/kvantifisere. 2.2 Nasjonale prøver 2012 Formålet med alle de nasjonale prøvene er «å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevene sine ferdigheter. Informasjonen fra prøvene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeier og på regionalt og nasjonalt nivå, samt styrke arbeidet med underveisvurdering» (Udir.no). Høsten 2012 ble det avholdt nasjonale prøver for grunnskolene. Lesing, regning og engelsk ble testet på 5. / 8. og i regning og lesing på 9. trinn. Resultatet av testene plasserer elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer der 1 er lavest og 3 evt. 5 er høyeste. Resultatene, for 5. trinn, viser en liten nedgang i lesing og regning, mens engelsk holder samme nivå som tidligere. For 8. trinn er det en liten nedgang i lesing og engelsk, mens regning er på samme nivå. På 9. trinn er det imidlertid en positiv utvikling for både lesing og regning. Tabell 1: Resultater 5. trinn Tabell 2: Resultat 8. trinn 5 Side54

9 Tabell 3; Resultater 9. trinn Sammenligner man resultatene fra nasjonale prøver på 5. trinn, ser man at Bodø kommune ligger på nivå med fylket, men noe under både nasjonalt og kommunegruppe 13. For 8. trinn ser man imidlertid at elevene i Bodø kommune ligger over snittet for både fylket og nasjonalt. Tabell 4; Resultater 5. trinn, sammenlignet Tabell 5; Resultater 8. trinn, sammenlignet 6 Side55

10 Når man studerer antallet elever på de forskjellige mestringsnivåene, viser tendensen på 5. trinn at antall elever på laveste trinn har økt noe, mens det har avtatt på høyeste. På 8. trinn er det en svak nedgang på de to laveste nivåene til fordel for nivå 3 og 4. Tabell 6: Mestringsnivå, regning 5. trinn Tabell 7: Mestringsnivå regning 8. trinn På 9. trinn viser resultatet at færre elever havner på de laveste nivåene, mens det er økning på øverste nivå. Ca 51% av elevene scorer på de to høyeste nivåene, mens ca 15 % scorer på de to laveste. Tabell 8; Mestringsnivå, regning 9. trinn 7 Side56

11 2.3 Resultater i skolene grunnskolepoeng, eksamens- og standpunktkarakterer Hvert år utarbeides karakterstatistikk for skolene. Denne statistikken analyseres av OK-avdelingen med sikte på å sikre læringsutbyttet for elevene. Tabell 9, viser eksamensresultater fra gjennomført eksamen våren Her ser vi at elevene i Bodø kommune, sammenlignet med elever fra fylket, kommunegr.13 og nasjonalt, generelt sett gjør det veldig bra på eksamen. I tabellen er Bodø kommune merket med orange farge (øverste søyle) Tabell 9 Eksamen , sammenlignet med andre. På neste side, tabell 10-12, ser man at det i hovedsak også er en positiv utvikling siden Totalt sett stiller elevene fra bodøskolene godt når de skal konkurrere med elever fra andre steder i landet om videre skolegang. 8 Side 57

12 Tabell 10 og 11 viser at elevene som gikk ut av grunnskolen i Bodø våren 2012 fikk et noe bedre resultat enn eleven året før. En positiv karakterutvikling i fagene norsk hovedmål, norsk sidemål og engelsk, mens det på eksamen i matematikk var en liten nedgang. Tabell 10; Karakterutvikling, skriftlig eksamen 10.trinn Karakterutvikling, eksamen Engelsk skriftlig ,7 3, ,8 3,9 Matematikk 3 3,2 3,6 3 3,3 3,2 Norsk hovedmål Norsk sidemål 4,5 4 3,5 3 2,5 4 3,7 3,8 3,5 3,7 3,9 3,5 3,7 3,5 3,3 3,3 3,5 Tabell 11; Karakterutvikling standpunkt 10. trinn Karakterutvikling, standpunkt Engelsk 3,9 3,8 4,1 4 4,1 4,1 matematikk 3,5 3,5 3,8 3,7 3,5 3,6 Norsk hovedmål Norsk sidemål 4,5 4 3,5 3 2,5 3,8 4 4,1 4 3,9 4,1 3,5 3,8 3,8 3,7 3,7 3,8 Karakterene gir grunnlag for inntakspoeng grunnskolepoeng til videregående skole. Elevene i Bodø fikk noe høyere score i enn og har siden 2007 hatt en positiv utvikling. Sammenlignet med andre kommuner er resultatet i form av inntakspoeng fortsatt veldig bra elevene fra Bodø stiller med andre ord sterkt i konkurransen om plasser i den videregående skolen. (se tabell 12) Tabell 12: Grunnskolepoeng 9 Side58

13 2.4 Resultater voksenopplæring NORSKPRØVER 2012 Skriftlig prøve Norskprøve 2, landet Norskprøve 2, Bodø Norskprøve 3, landet Norskprøve 3, Bodø Muntlig prøve Norskprøve 2, landet Norskprøve 2, Bodø Norskprøve 3, landet Norskprøve 3, Bodø Totalt antall kandidater Kandidater som har bestått Kandidater som har bestått i prosent (%) Forklaring til tabellen: På norskprøve 2, skriftlig hadde Bodø eksakt samme resultat som i Resultatet ligger 2 % over landssnittet. På norskprøve 2, muntlig har Bodø økt fra 87 % i 2011 til 91 % i Dette er en økning på 4 % som er et godt resultat og 2 % over landssnittet. På norskprøve 3, muntlig og skriftlig er antall kandidater i Bodø så lavt at det er vanskelig å identifisere et utviklingstrekk sammenlignet med landssnittet. Sammenlignet med 2011 lokalt i Bodø så er resultatet på muntlig 2 % bedre enn i 2011, mens skriftlig ikke kan sammenlignes da det var mindre enn 10 kandidater i 2011 *. *Når det er færre enn ti deltakere i en kategori/prøve oppgir ikke Norsk språktest noen tall for bestått, prosenter, antall etc. 2.5 Flerspråklige elever i grunnskolen I løpet av 2012 har Fylkesmannen i Nordland hatt dokumenttilsyn på de prosedyrer Bodø kommune har for å sikre språkopplæring for minoritetsspråklige elever etter 2-8 i Opplæringsloven. Elever skal ha vedtak om særskilt språkopplæring og følge kompetansemål i læreplanen for grunnleggende norsk nivå 1, 2 og 3 før de går over til ordinær læreplan i norsk. Fylkesmannen foreslo en endring i vedtaksmalen for å tydeliggjøre og sikre at alle vedtak om særskilt språkopplæring er basert på en individuell kartlegging av hver elev, og ikke utfylles med et standardisert preg. Viktigst er det allikevel å sikre den kompetanse lederne og lærerne har for å sikre korrekt kartlegging og språkopplæring av elevene. Endring i praksis der nyankomne første- og andreklassinger ikke begynner skolegangen i Norge i mottaksklasser, men starter direkte i nærskolen ser ut til å være et klokt valg. Egen dag med kompetanseheving for lærerne var arrangert våren 2013, men er antakeligvis ikke tilstrekkelig og bør utvides. Frustrasjoner hos både lærere og elever er store i starten, men barna har raskt en god utvikling både språklig og sosialt. Nyankomne elever fra språklige minoriteter har et svært stort potensiale hvis de får god opplæring, sikres sosial integrering og møter forventninger som er korrekt tilpasset deres prestasjonsnivå. Erfaringen viser at det fortsatt er behov for kompetanseheving på skolenes ledere og lærere. Dette er det lagt til rette for blant annet på et rektormøte og et særskilt temamøte. Derutover blir behovet også ivaretatt i kommende planer for kompetanseheving. 10 Side59

14 2.6 Læringsmiljøet Hvert år gjennomføres den sentrale elevundersøkelsen som er utarbeidet av Udir. Undersøkelsen er obligatorisk på 7. og 10. trinn. Selv om de fleste skolene bruker undersøkelsen på alle elever fra 5. trinn, er det på de trinn hvor den er obligatorisk vi har det beste sammenligningsgrunnlaget. Tabell 13 og 14 viser at elevene i 7.trinn opplever en stadig forbedring i det fysiske læringsmiljøet, at det er mindre mobbing, får bedre faglig veiledning, mens det vises en liten nedgang i mestring og motivasjon. For 10. trinn vises det stabilitet i forhold til faglig utfordring, motivasjon og at det ikke er flere elever som opplever mobbing. På flere av de andre områdene er det en liten nedgang fra sist år, men som tabellene på neste sider viser, er de aller fleste parameterne fortsatt er på samme nivå som kommunene i kommunegruppe 13, Nordland fylket og nasjonalt. Tabell 13: Læringsmiljø 7. trinn Tabell 92: læringsmiljø 10. trinn 11 Side60

15 Sammenlignet med kommunegruppe 13, Nordland fylke og nasjonalt, ser vi at elevene i stor grad ligger på samme nivå som nasjonalt. Elevene i Bodø melder gjennom undersøkelsen at de opplever bedre faglig utfordring og veiledning, er på nasjonalt nivå i forhold til sosial trivsel, trivsel med lærerne og mobbing, mens vi ser elevene er litt under i forhold til mestring og fysisk læringsmiljø. Tabell 13: Læringsmiljø 7. trinn sammenlignet Tabell 14: Læringsmiljø 10. trinn sammenlignet 12 Side 61

16 2.7 Frafall i videregående skole En indikator på hvor godt vi lykkes med det kommunale skoleeierskapet, er graden av frafall i den videregående skolen. Det er grunn til å anta at en grunnskole som motiverer elevene til innsats, har høy grad av kvalitet på undervisningen og god oppfølging, vil minke frafallet når elevene kommer over i den videregående skolen. Det finnes ikke statistikk som viser frafallet til elever med bostedsadresse i Bodø. Statistikken fra fylkeskommunen gir frafallet på den enkelte skole og for fylket som helhet. Vi ser at frafaller i Nordland økte siste år og at begge videregående skoler i Bodø kommune hadde en merkbar økning av elever som sluttet. Dette er forhold som vi i selvsagt må se nøye på og vi vil i denne jobben aktivt bruke de nettverkene som er i ferd med å bygges opp bl.a. gjennom NyGIV. Her har vi etablert nettverk på tvers av grunnskole og videregående skole, og har et klart ønske om aktivt å bruke disse nettverkene i det videre arbeidet med å redusere frafallet. Tabell 15: Frafallsprosent Nordland 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 4, Tabell 16: Frafall i 2008 og Side62

17 2.8 Tilsyn med skolene høsten 2012 Tilsynet/utviklingsbesøk med skolene gjennomføres i år på bakgrunn av bystyrets vedtak i sak PS 12/122 Tilstand og ressursbruk i skolen Bystyret tar orienteringen om tilstand og ressursbruk i skolene til etterretning med følgende presiseringer: 1. Bystyret ønsker en grunnskole som leverer gode resultater. At det overordnet i høstens tilsyn tas utgangspunkt i de 3 overordnede satsningsområder (Livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid) fra den kommende skolestrategi og at det gås i dybden innenfor målene (under satsningsområdene). Med dette som utgangspunkt ble årets tilsyn/utviklingsbesøk planlagt og gjennomført på en litt justert form i forhold til tidligere års tilsyn. I forkant av tilsyn/utviklingsbesøk leverte skolene et forarbeid til undervisningssjefen. Dette for å bidra til medskapende prosesser intern på skolene, bruke mindre tid på til «kontrollspørsmål» under selve besøket og disponere mer tid til fokus på skolens videre utviklingsmuligheter. Alle skolene fikk tilsyn av en dags varighet. Tilsynene ble gjennomført av to representanter for OK-avdelingen, samt en rektor fra en annen skole. Noen tilsyn ble gjennomført med en representant for OK-avdelingen. I tillegg til skoleledelsen, ble det gjort intervjuer med lærere, elever, foreldre, PP-arbeidere og tillitsvalgte. Tilsynet ble oppsummert både i en rapport til hver enkelt skole og en samlet rapport som ble politisk behandlet mars Helhetsvurdering Noen av de generelle inntrykkene er: - At det er engasjerte ansatte som viser lyst og vilje til fortsatt utvikling. - At skolene generelt sett har høy kvalitet i gjennomføring av undervisning og i møte med elevene og det er en økende grad av systematisk utvikling av skolene. - At de foreldre og elever vi møter på tilsynene er generelt veldig godt fornøyde med sin skole og kommer med konstruktive innspill til videre utvikling. - At vi møter elever som er mer bevisste i forhold til innhold og mål for undervisningen. - At det rundt på skolene er mange gode praksiseksempler som kan inspirere og bli spredt til andre skoler i kommunen. - At variasjon i metoder i undervisningen og fokus på elevaktiv læring fortsatt kan utvikles ennå mer. - At så godt som alle de formelle ting på plass som antall av SU-møter, medarbeidersamtaler, elevråd, skolemiljøutvalg, arbeidsmiljøutvalg osv. Veien videre Erfaringer og observasjoner fra utviklingsbesøkene, vil bli aktivt benyttet til erfaringsdeling og refleksjon på ledermøter og temamøter for skoleledere. Da spesielt med utgangspunkt i «de gode eksempler». De skoler som gjennom utviklingsbesøket har fått «pålegg» om utbedringer i rutiner eller drift, følges opp av grunnskolekontoret. Erfaringene fra utviklingsbesøkene tas med inn i grunnskolekontorets videre arbeid med implementering og gjennomføring av «skolestrategien for » og kompetansehevingsplanen. 14 Side63

18 2.9 Etter og videreutdanning Midler til etterutdanning i 2012 Kr. Tildelte statlige etterutdanningsmidler Bruk av egne midler til etterutdanning Antall skoler, lærere og rådgivere som har deltatt på etterutdanning i 2012 Fagområder Antall skoler Antall lærere og rådgivere Leseopplæring Regneopplæring Klasseledelse Andrespråkdidaktikk Annet: Zippy-workshop, videreføringskurs Veiledning av nyutdannede lærere (19) Valgfag intro av ny ordning Varierte læringsmetoder og klasseledelse Etter egne erfaringer i kommunen, ut i fra hva forskningsresultater og nasjonal satsing skjer det en endring i hvordan man ser på kompetanseheving. Små enkeltkursdager med faglig påfyll der noen lærere fra hver skole deltar gir relativt lite utbytte, mens kursdager der hele personalet på en eller flere skoler deltar gir mer effekt. Hvis en enkelt lærer skal heve sin kompetanse foreslås studiepoenggivende videreutdanning. Bodø kommune og Indre Salten RKK har bestilt et studium på Universitetet i Nordland for språk- og leseveiledere som avsluttes sommeren Rollen som ressurslærer som et faglig mellomledd mellom ledere og lærere er etter hvert interessant for flere skoler, som nå har prioritert videreutdanningsløp for nye lærere gjennom statlig ordning for neste år. Fag som matematikk og kunst og håndverk har vært prioritert og lærere har fått videreutdanning i disse fagene gjennom statlige midler. Videreutdanning i skoleutvikling er også bestilt fra Universitetet i Nordland i samarbeid med Indre Salten RKK og fortsetter med ny modul for neste skoleår for å styrke gode klasseledere, teamledere og kommende skoleledere. Etterutdanningskurs har vært færre, og for det neste skoleår og framover vil økningen i ressurser for kompetanseheving rettes mot skolebasert utvikling i klasseledelse og grunnleggende ferdigheter. Side64 15

19 3.0 Ressurser i grunnskolen 3.1 Økonomiske rammevilkår Tabellen under er basert på KOSTRA-tall pr , og viser andelen av innbyggerne i Bodø fordelt på 3 aldersgrupper i 2012, samtidig som nivået i 2012 sammenlignes med kommunene i gruppe13, Nordland og nasjonalt. Andel av befolkningen fordelt på aldersgrupper 1804 Kostra- Landet - Kostratall pr Bodø gruppe 13 Nordland uten Oslo Andel 1-5 år 6,5 6,3 5,6 6,2 Andel 6-15 år 12,3 12,6 12,1 12,6 Andel år 4,1 4 4,2 4 Vi ser at Bodøs andel i skolealder er litt lavere enn gruppe 13. Ibarnehagealderen ligger Bodø over gruppe 13, noe som stemmer godt overens med prognosene som viser at det kommer store årskull inn i skolene i årene som kommer. Kommunens andel i % av utgifter til grunnskole - Kostratall pr Bodø Kostragruppe 13 Nordland Landet uten Oslo Brutto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i % av totale brutto driftsutgifter 20 20,6 21,1 21,5 20,3 20,6 20,9 21,3 Netto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i % av totale netto driftsutgifter 23,9 25,2 25,1 25,8 25,5 25,1 25,4 25,9 Lønn, grunnskoleopplæring, i % av totale lønnsutgifter 28,1 28,4 27,8 28, ,4 27,6 Ser vi disse to tabellene i sammenheng så hvor Bodø ligger under i andel befolkning 6-15 år så kan det også forklare at grunnskolens i Bodøs andel av totalbudsjettet er lavere i Bodø enn gruppe 13. Men som vi tidligere år har sett, så forklarer ikke dette alt. Når forskjellene nå har økt ytterligere mellom gruppe 13 og Bodø så viser det at Bodøs grunnskolesektor blir stadig mer effektiv. Det viser seg også at grunnskolen bruker de ressursene man har fått tildelt til å få mest mulig voksentetthet for pengene. Grunnskolen bruker en større andel av de totalt kommunale lønnsutgiftene enn gruppe 13 på lønn tiltross for at det i totale utgifter ikke brukes mer. Vi ser at det har vært reduksjon i alle tall fra 2011 til effektivisering må hentes inn på mer effektive skoleenheter. Dersom vi ser på hvordan grunnskolen bruker sitt budsjett så viser det seg at andelsmessig er liten forskjell på Bodø og Gr13 i bruken av grunnskolebudsjettet. Litt mer på skolelokaler og litt mindre på SFO og skyss i Bodø enn i gruppe 13. Dette er i tråd med det som tidligere har vært konklusjonene, nemlig at en 16 Side65

20 Kostra- Landet Et utvalg avnøkkeltall på undervisning Bodø gruppe 13 Nordland uten Oslo - Kostratall pr Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler, per innbygger 6-15 år Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler, per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Antall elever per PC - skoleporten Bodø lå litt lavere enn snitt gruppe 13 i og ligger i 2012 litt høyere. Samlet sett bruker Bodø mindre på undervisningsmateriell og mer på inventar/utstyr enn kommunene i gruppe 13. Dette ser vi har gitt seg utslag i en forbedring i at færre elever deler PC og en klar forbedring i forhold til kommuner vi pleier å sammenligne oss med. Bodø kommune 3,2 2,7 Sandefjord kommune 3,8 3,6 Skien kommune 3 2,9 Tromsø kommune 2,5 2,7 Ålesund kommune 3,9 3,8 Med unntak av Tromsø er det blitt flere elever til å dele på en lærer fra 2011/12 til 2012/13 i følge tall fra skoleporten. Bodø har skoleåret 2012/13 en bedre lærertetthet enn en del andre sammenlignbare kommuner som tabellen under viser. Kilde: SKOLEPORTEN Bodø kommune Sandefjord kommune Skien kommune Tromsø kommune Ålesund kommune 2011/ / / / / / / / / /13 Talet på elevar Ant elever per assistentårsv i undervisningen 72,8 72,8 64,9 67,6 99,7 108,4 118,4 108,7 61,3 71,3 Antall elever per årsverk til undervisning 11,6 12,1 13, ,6 12,9 12,9 12,7 12,7 13,2 Lærertetthet trinn 12,1 12,9 13, ,2 13,4 14,1 13,7 13,7 14,1 Lærertetthet trinn 13, ,8 18,9 15, ,5 14,9 14,6 15,6 Lærertetthet i ordinær undervisning 15,9 16,5 18, ,1 18,1 18,3 18,2 17,7 19,4 Undervisningstimer totalt per elev Kommentar til «undervisningstimer pr. elev» i tabellen ovenfor: Tallene er hentet fra skoleporten/gsi og sier ikke noe om hvor mange timer den enkelte elev har mottatt undervisning. Alle elevene i Bodøskolen mottar likt antall undervisningstimer, men det varierer hvor mange elever det er i gruppene som mottar undervisningen. Dette tallet beskriver derfor mer lærertettheten i en kommune. 3.2 Økonomisk resultat 2012 Etter bystyrevedtak i juni 2005 er det besluttet at inntil 2 % av over- eller underskudd skal overføres til neste års regnskap. Formålet med dette er å bygge opp driftsfond for å møte vanskeligere tider, men også ansvarliggjøring inndekking av eventuelt underskudd. Dette er også et sentralt element i lederavtalene. Tallene for skolene i Bodø samlet viser at det har skjedd en kraftig forbedring av resultatene på de fleste av enhetene i løpet av de siste år. Resultat i 2010 var mer jevnt fordelt enn i 2011 og som en følge av skolene fikk med seg mer av overskuddet innenfor 2% regelen. Det gode resultatet i 2010 gjorde at skolene kunne investere for å fylle prekære behov på inventar og materiell siden og utjevne nedskjæringer på personellsiden. Understående oversikt viser utviklingen av resultatet fra 2009 til 2012 for de enkelte enhetene innenfor skolesektoren. Side66 17

21 Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Betegnelse Før 2% Etter 2% Før 2% Etter 2% Før 2% Etter 2% Før 2% Etter 2% FELLES GRUNNSKOLE BODØ NATURSKOLE ALBERTHAUGEN SKOLE BODØ KULTURSKOLE ALSTAD BARNESKOLE ASPÅSEN SKOLE GRØNNÅSEN SKOLE HUNSTAD BARNESKOLE LØDING SKOLE LØPSMARK SKOLE MØRKVEDMARKA SKOLE RØNVIK SKOLE SKAUG OPPVEKSTSENTER STØVER SKOLE ØSTBYEN SKOLE BODØSJØEN SKOLE ALSTAD UNGDOMSSKOLE BANKGATA SKOLE HUNSTAD UNGDOMSSKOLE SALTVERN SKOLE TVERLANDET SKOLE MISVÆR SKOLE SKJERSTAD OPPVEKSTSENTER SKOLEN I VÆRAN KJERINGØY SKOLE SALTSTRAUMEN SKOLE BVO Totalt Budsjettet for skoleåret og prognose for I budsjett 2013 (PS 12/193) ble det vedtatt et budsjett med betydelige større kutt en det som var innarbeidet i rådmannens forslag. Beskrivelse 2013 Effektivisering Justering av gjen snitt bem.norm fra 12,7 til 13,2-800 Redusert ramme innsparingskrav Økt satsing på etter- og videreutdanning lærere Naturskolen (red. aktivitet) -200 KS-avtale arbeidstid lærere Valgfag i skolen (statsbudsj-13) Drift lokaler Alberthaugen hus Drift nye lokaler Innsatsteamet 50 Leieavtale BVO-lokaler KS-avtale Kopinor 250 Kulturskoletilbud i SFO (statsbudj-13) 655 NETTOENDRING Side67

22 Rektorene har i budsjettprosessen blitt holdt løpende orientert om utviklingen av budsjettrammene. Rektorene ble orientert om budsjettsituasjonen i begynnelsen av desember etter budsjettvedtaket i formannskapet det vil si i forkant av bystyrebehandlingen. Ytterligere reduksjonene fra politisk behandling er markert med rødt. Summen av de øverste 3 linjene i tabellen utgjør en samlet innsparing på 11,248 mill kr. Det ble da drøftet hvordan denne innsparingen skulle kunne gjøres uten at det ble konkludert. I forkant av ressursmøtene i månedsskiftet januar / februar 2013 utarbeidet grunnskolekontoret en plan om å fordele kuttene som en prosentmessig reduksjon i enhetenes bruttobudsjett på 1,759%. Denne planen ble presentert for hver enhetsleder på ressursmøtene i tidsrommet Bruttobudsjett 2013 Reduksjon i bruttobudsjettet 2013 Totalt 100% 1,759 % FELLES GRUNNSKOLE , ,33 FREMMEDSPRÅK GRUNNSKOLE , ,04 STYRKET SFO , ,28 BODØ NATURSKOLE , ,82 ALBERTHAUGEN SKOLE , ,34 BODØ KOMMUNALE KULTURSKOLE , ,95 ALSTAD BARNESKOLE , ,04 ASPÅSEN SKOLE , ,21 GRØNNÅSEN SKOLE , ,61 HUNSTAD BARNESKOLE , ,36 LØDING SKOLE , ,29 LØPSMARK SKOLE , ,97 MØRKVEDMARKA SKOLE , ,22 RØNVIK SKOLE , ,13 SKAUG OPPVEKSTSENTER , ,49 STØVER SKOLE , ,81 ØSTBYEN SKOLE , ,77 BODØSJØEN SKOLE , ,15 ALSTAD UNGDOMSSKOLE , ,28 BANKGATA SKOLE , ,53 HUNSTAD UNGDOMSSKOLE , ,34 SALTVERN SKOLE , ,40 TVERLANDET SKOLE , ,77 MISVÆR SKOLE , ,51 SKJERSTAD OPPVEKSTSENTER , ,51 SKOLEN I VÆRAN , ,36 KJERRINGØY SKOLE , ,74 SALTSTRAUMEN SKOLE , ,55 BVO-SÆRSKILT , ,22 TOTALT , ,02 Det ble i søknadsmøtene sett på pedagogtettheten og på voksentettheten generelt gjennom å også trekke inn hjelpepersonell (assistenter, fagarbeidere miljøterapeuter) inn i bergningene. Det er satt som mål at denne skulle være lik mellom sammenlignbare skoler. Noen skoler har spesialfunksjoner som server de andre skolene. Innføringsskoler på Østbyen, Hunstad B og Bankgata, svømmeinstruktører på Østbyen, Minibanken (skolevegring) på Bankgata, newtonlærere på Hunstad U, lulesamisk lærer på Mørkvedmarka er eksempler på dette. Noen skoler har pedagoger tilknyttet elever med tegn til tale og andre typer spesialtilpasning. Tverlandet, Hunstad B og Alstad B har pedagoger betalt av andre kommuner (fosterhjemsbarn) og Saltvern av fylkeskommunen (Bodø ungdomshjem). Noen skoler har dermed fått reduksjoner ut over bruttorammen på 1,759% mens noen har fått mindre gjennom at vi har gjort følgende endringer: Side68 19

23 Voksentettet Pedagog- og hjelpe- Pedagogisk endring m/endring endring m/endring Alberthaugen 2,54 2,54 Alstad B. 0 % 11,37 0 % 12,24 Alstad U % 11, % 12,09 Aspåsen -50 % 11,27-50 % 12,37 Bankgata 0 % 10,91 0 % 11,18 Bodøsjøen 300 % 11, % 12,27 Grønnåsen -250 % 12, % 12,78 Skolen i Værran 2,91 3,21 Hunstad B. 11,68 12,21 Hunstad U. 50 % 9,99 50 % 10,81 Kjerringøy 6,67 7,02 Løding 10,80 12,59 Løpsmark -200 % 10, % 11,08 Misvær 6,63 7,23 Mørkvedmarka 200 % 10, % 11,92 Rønvik -50 % 10,72-50 % 11,67 Saltstraumen -100 % 10, % 11,79 Saltvern 400 % 11, % 11,94 Skaug 10,27 12,13 Skjerstad -50 % 6,97-50 % 7,27 Støver 10,31 11,98 Tverlandet -100 % 10, % 11,28 Østbyen 50 % 10,99 50 % 11, , ,50 Tabellen viser først endring i voksentetthet basert på pedagoger og hjelpepersonell. Siden verdien på en pedagogtime utgjør ca dobbelt så mye som en hjelpe-personelltime så har vi tatt hensyn til det i beregning av voksentettheten. I neste kolonne ser vi effekten av denne endringen av voksentetthet markert med fargekoder for sammenlignbare skoler. Deretter er det endring av voksentetthet bare basert på pedagoger og så effekten av denne endringen av voksentetthet markert med fargekoder for sammenlignbare skoler. Sammenligner vi de to fargerike kolonnene så ser vi at det er variabelt hvor stor forskjellen er. I hvor stor grad skoler bruker hjelpepersonell kan variere mellom sammenlignbare skoler. De fleste skolene har ulike grad av pedagoger over henholdsvis 55 og 60 år som dermed har nedsatt undervisning. Det er også en del arbeidstakere som må ha spesiell tilrettelegging. Når årsverk justeres ned er dette sammenhenger som tas hensyn til. Dette sammen med at skolene kan ha flere trinn som ligger nært eller fjernt fra klassedelingstallet på 28 elever (30 på u-trinnet), gjør dette at det fortsatt vil være forskjeller mellom skolene i voksentetthet. I skoleporten ser vi at resultatene elevene oppnår spriker mye i fra kommune til kommune og det samme ser vi mellom skolene i Bodø kommune. Men sprikene kan ikke relateres til pedagogtettheten. Det viser seg at det er kvaliteten på pedagogene som er avgjørende. Derfor er det viktig at det er de gode pedagogene som beholdes og at kvaliteten på pedagogene økes. Å høyne kvaliteten på pedagogene er mulig gjennom at grunnskolen er tilført en million ekstra til kompetanseheving samtidig som staten og den enkelte lærer tar større andel av det videreutdanningen koster. 3.4 Elevtall, prognoser og skolestruktur Elevtallsutviklingen i grunnskolen viser de nærmeste årene en svak nedgang i elevtallet for kommunen sett under ett. Endringen vil komme fra 2014 da vi får inn store kull og med Side69 20

24 mindre kull går ut. På grunn av problemer med prognoseverktøyet KOMPAS har vi ikke fått nye prognoser i år. Så vi kan dermed ikke å si noe om prognosene har endret seg i forhold til i fjor. Det er nødvendig med større fleksibilitet mellom skolene i sentrum/ Rønvik for å utnytte kapasiteten på de omkringliggende skolene for å avlaste Saltvern skole. Vedtaket i sak om skolestrukturen i Sentrum/Rønvik legger føringer for dette. Inntil videre frarådes utbygginger i Saltvernområdet, siden Saltvern skole er stor nok med sine over 700 elever. I 2015 er det lagt inn penger til å utrede en skole til i dagens inntaksområde til Saltvern. Hunstad Sør, og etter hvert Mørkved Sør, vil komme som nye utbyggingsområder, og på grunn av manglende skolekapasitet i omliggende skoler er etablering av ei ny skole ved Mørkvedbukta, som erstatning for Støver skole vedtatt i PS 108/115. Midler til planlegging av ny skole søkes innarbeidet i økonomiplanen med sikte på realisering i perioden På Tverlandet skal det utredes et OPS. Eiendomskontoret og OK-avdelingen samarbeider nå med å se på hvordan dette kan organiseres og lære av hvordan lignende prosjekter er håndtert. I forbindelse med oppstart av arbeidet med budsjett 2014 og økonomiplan vil det være nødvendig med en ny gjennomgang av skolestrukturen med sikte på å spare penger. Det vil også være nødvendig med samarbeidsmøter på tvers av kontorene i OK og i forhold til HO for å se på om strukturer kan løses på en mer effektiv måte. Det vil ligge en stor utfordring i å vedlikeholde og oppdatere skolebyggene som etter hvert begynner å bli lite tidsmessige. Det er bevilget midler til dette i økonomiplan og Eiendomskontoret har utarbeidet en samlet investeringsplan for oppgradering av skolebygg i Bodø i perioden Som tabellene under viser så ligger Bodø under gruppe 13, Nordland og nasjonalt nivå i investering på grunnskolebygg / anlegg både når vi ser det i forhold til pr innbygger og i grunnskolens andelen av Bodøs investeringsbudsjett sammenlignet med gruppe 13, Nordland og nasjonalt nivå. Det samme har vært tilfelle hvert år siden 2008 altså de siste 5 år. Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger (KOSTRA) Bodø Kostragruppe 13 Nordland Landet uten Oslo Brutto investeringsutgufter i % av totale brutto inv.utg- Bodø Kostragruppe 13 Nordland Landet uten Oslo KOSTRA Barnehage, 1,6 0,4 2,8 4,1 3,8 2 5,1 5,3 Grunnskoleopplæring 4,2 10,9 20,6 22,7 17,3 29,5 21,3 23,4 Helse og omsorg 25,2 24,3 8,2 7,9 11,9 6,5 8,6 8,6 Vann, avløp, renovasjon/avfall 7 13,2 19,8 21, ,1 17,8 16,3 Kultur 30,7 22,9 15,5 11,6 16,7 17,9 11,8 12 Kirke 4,9 4,2 2,1 2,4 3,1 2,3 2,1 2,1 Samferdsel 8,3 8,8 8,5 7,9 9,7 9,1 8,7 8,8 Bolig 1,9 3,4 8,8 8,8 8,6 5,4 10,2 9 Næring 12,2 6,7 3,3 2,5 6,7 4,9 3,4 3,7 Side70 21

25 4.0Vurderinger og anbefaling 4.1 Læringsarbeidet Juni 2012 ble skolestrategien for , «En skole for fremtiden», vedtatt. Strategien setter høye mål bl.a. for elevenes læringsutbytte gjennom bruk av elevaktive arbeidsmåter som fremmer faglig og sosial læring. Videre er målsettingene store for både læringskompetanse og ansvar for fellesskapet. For å nå våre målsettinger vil satsingsområder for denne perioden være livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid. Vi ser at flere års fokus på vurdering (fremovermeldinger til elevene) har gitt resultater og danner et godt grunnlag for vår skolestrategi og satsingsområder. Resultatmessig ser vi at Bodø kommune kommer ganske godt ut når vi sammenligner oss med fylket og landet for øvrig. De nasjonale prøver og eksamensresultater viser at vi i år på 5. trinn ligger noe under landsgjennomsnitt, mens 8. og 9 ligger noe over. Videre viser statistikken at vi over flere år har en positiv utvikling av grunnskolepoengene som danner grunnlaget for inntak til videregående skole. Her får elevene fra Bodø kommune et godt utgangspunkt. Når det gjelder læringsmiljøet i Bodøskolene, viser den årlige nasjonale elevundersøkelsen at elevene svarer at læringsmiljøet på våre skoler er omtrent er som landsgjennomsnittet. For 7. trinn er det noe lavere score på mestring og motivasjon, mens den er høyere på faglig veiledning. For 10. er det noe lavere score elevdemokrati og fysisk læringsmiljø, mens den er høyere på faglig utfordringer og veiledning. I forhold til frafall i videregående skole, ser vi dessverre at Bodø fortsatt ligger høyere enn landet for øvrig og at det siste år var en økning i antall elever som sluttet på videregående skole. Gjennom prosjektet NYGIV er det satt inn betydelig fokus og ressurser i forhold til disse utfordringene. Samarbeid på tvers av skoleslagene, NAV og Karrieresenteret vil være ennå viktigere i tiden som kommer. Den nasjonale ungdomsskolesatsingen «Motivasjon og mestring» og en fortsatt utvidelse av valgfag har som mål å øke gjennomføring av videregående. Variasjon i undervisningen bør etterstrebes og vektlegges som en avgjørende faktor for god undervisning. I dette bildet har entreprenørskapsaktiviteter sin naturlige plass. First Lego League, Newton, programmene til Ungt Entreprenørskap og andre entreprenørielle aktiviteter er en naturlig del av undervisningen. Dette har ført til utarbeidelse av kommunal plan for entreprenørskap og elevaktiv læring, og er et tiltak i forhold til skolestrategien. Tilsammen gjør dette at vi må fortsette vår fokus på elevaktive arbeids- og læringsmåter. Med dette som utgangspunkt er klasseledelse og grunnleggende ferdigheter satsingsområder for kommende skoleår. Elevaktive arbeids- og læringsmåter vil da være sentrale. Gjennom den statlige satsingen på ungdomstrinnet «motivasjon og mestring» har vi fått med 8 ungdomsskoler i prosjektet. Skolene vil, over en periode på 1 år, få faglig og strukturell støtte fra både universitet og administrasjon for å drive skolebasert kompetanseheving hvor alle ansette inkluderes. Innen utgang av 2016 skal alle landets skoler være med i dette prosjektet. Vi håper å få de resterende ungdomsskoler med i neste pulje. Forsking viser at denne formen for kompetanseheving har god effekt. Vi har derfor valgt å prioriterer interne kompetansemidler til å jobbe med skolebasert kompetanseheving på alle våre skoler både barneskolene og de ungdomsskoler som ikke kom med i første runde. Side71 22

26 4.2 Pedagogisk ledelse Grunnskolekontoret er opptatt av at skolelederne og de ansatte har og skal ha stor frihet til å utforme og utøve sitt profesjonelle skjønn innenfor de nasjonale og kommunale rammer. Det er stor forskjell på skoleledelse fra den minste skole med 1 elever til den største med 714 elever. Vi har i løpet av inneværende skoleår, som en del av tiltakene i skolestrategien, etablert en struktur hvor skoleledere møtes regelmessig i faste nettverk. Hvert nettverk har en koordinator som representerer nettverket i undervisningssjefens plangruppe. I nettverkene legges det opp til erfaringsdeling og innspill i forhold til problemstillinger skolelederne har med seg fra egen skole og undervisningssjefen. Her har skolestrategien «En skole for fremtiden» og dens satsingsområder (livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid) selvsagt vært sentral. I tillegg til ledernettverk, er det regelmessige temamøter hvor også andre ressurspersoner fra skolen deltar. På temamøtene har vi bl.a. sett på; Lesing, alternative læringsarenaer, grunnleggende ferdigheter, bruk av resultater fra prøver og kartlegginger, fagsamling med fylkesmannen, spesialundervisning og PPT. Det oppleves at både ledernettverk og temamøter har bidratt til økt fokus på pedagogisk ledelse. De prosesser vi går inn i med skolebasert kompetanseheving på alle skoler, vil selvsagt stille store krav til aktiv deltagelse fra skolenes plangrupper, skolenes ledelse og undervisningssjefen ved grunnskolekontoret. 4.3 Økonomisk ledelse OK-avdelingen har fulgt opp skolene i forhold til økonomisk oversikt og kontroll. Den enkelte skole har månedlig blitt avkrevd rapport inkl. fremtidsprognose, samtidig som resultatene har blitt fulgt opp og veiledning gitt etter behov. Vi ser at den tette oppfølging og dialog med skolene gir en god økonomisk styring. Det er i økonomiplanen lagt inn 5 mill. årlig til investeringer tilknyttet skolebygg. Vi ser at dette gir muligheter for å gjøre noen forbedringer. På tross av dette er nivået på investeringer i skoleanlegg fortsatt svært lavt sammenlignet med både kommunegruppe 13, fylket og landet for øvrig. Dette kommer bl.a. fram i tabell på side 21. Mange av våre skoleledere merker da også dette i forhold til utfordringer tilknyttet bygg som har behov for oppgradering og vedlikehold. Forhold som dette vil da også være faktorer som danner rammer for den økonomiske ledelsen på den enkelte skole. 4.4 Tilsyn OK-avdelingen har for 6. året gjennomført tilsyn med alle kommunale grunnskoler. Både skolene og undervisningssjefen opplever tilsynene som et nyttig verktøy i arbeidet med å videreutvikle Bodøskolene. Oppsummering og funn fra tilsynsbesøkene har gitt føringer for skolenes og grunnskolekontorets videre tiltak og utviklingsplaner. Gjennomføringen av tilsynsbesøkene er imidlertid svært ressurskrevende. Vi ser derfor på muligheten til å justere form og innhold, slik at ressursbruk står i forhold til både det vi får ut av tilsynsbesøkene og de øvrige drift- og utviklingsoppgaver som ligger til grunnskolekontoret. Det vil derfor også kommende år gjennomføres tilsyn/utviklingsbesøk på skolene, men kanskje med en noe justert form om omfang. Side72 23