Saksbehandler: Håkon Randal Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/3448. Utvalg for samfunnsplanlegging

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Håkon Randal Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/3448 Sign: Dato: Utvalg: Utvalg for samfunnsplanlegging BEHANDLING AV UTTALELSER OG MERKNADER TIL KOMMUNEPLANEN - SAMFUNNSDELEN Forslag til vedtak: Innkomne uttalelser og merknader til samfunnsdelen, tas til orientering.

2 BEHANDLING AV UTTALELSER OG MERKNADER TIL KOMMUNEPLANEN - SAMFUNNSDELEN Innkomne uttalelser og merknader til samfunnsdelen, er vedlagt.

3 MERKNADER - SAMFUNNSDELEN Merknadsnummer Forslagsstiller 1 Haugesund kommune 2 Fylkesmannen i Rogaland 3 Rogaland fylkeskommune 4 Statensvegvesen 5 Connie Didriksen

4 > Videresendt melding > > Fra: "Stål Arve Alfredsen" > > > > Til: "Jarle Stunes > > > > > > Sendt: 27. august :04:53 > > Emne: Kommuneplan Karmøy-høringsuttalelse fra Haugesund kommune > > > > Haugesund formannskap har i møte i dag vedtatt følgende enstemmige > > høringsuttalelse: > > > > > > > > 1. I pågående arbeid med Regionalplan «Haugalandet mot 2050» er > > regionsenterets rolle grundig fokusert på i planarbeidet, bl.a. > > omlandskommunenes forventninger til regionsenteret Haugesund og > > dets > > funksjoner, og byens behov for støtte i regionen for å fylle denne > > rollen. Som det fremgår av samfunnsdelen av Karmøy sin kommuneplan > > har mange karmøybuer sin arbeidsplass i Haugesund kommune. Det bør > > derfor være av stor betydning også for Karmøy kommune at Haugesund > > opprettholder sin posisjon som regionsenter med de regionale > > arbeidsplassene dette innebærer. Det vil være et tap for hele > > regionen om disse arbeidsplassene gikk tapt. Disse > > problemstillingene kunne med fordel vært mer omtalt i > > kommuneplanens > > samfunnsdel. > > > > 2. Den interkommunale satsingen på gang- og sykkelvegutbygging i > > Haugesund/Karmøys fastlandsside bør implementeres i planen. > > > > 3. Haugesund kommune registrerer at Karmøy kommune ikke ønsker å > > etablere ny bruforbindelse over Karmsundet lenger nord enn i dag, > > men finner konklusjonen svakt underbygget i dokumentet. > > > > Mvh > > Stål Alfredsen > > Kst. rådmann > > > > -- > > This message has been scanned for viruses and > > dangerous content by MailScanner, and is > > believed to be clean. > > > > >

5 Deres ref.: Vår dato: Vår ref.: 2012/9533 Arkivnr.: Karmøy kommune Rådhuset 4250 Kopervik Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: F: E: Statlig samordnet uttalelse til kommuneplan Karmøy Vi viser til oversendelse av Karmøy kommunes kommuneplan, datert Samordnet uttale er fra Fylkesmannen i Rogaland, Statens vegvesen, Kystverket vest, Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) og Den norske kirke. Andre regionale statsetater har ikke faglige råd eller innsigelser til planforslaget. Fylkesmannen har vurdert innsigelsene fra Statens vegvesen og Kystverket vest, og de faglige rådene fra Statens vegvesen, Kystverket, NVE og Den norske kirke, og støtter disse. Ingen av innsigelsene eller faglige rådene er i motstrid med hverandre. Dersom kommunen ønsker det, kan vi invitere Statens vegvesen, Kystverket og andre regionale instanser til felles møter for å følge opp innsigelser og faglige råd. Vi ser fram til videre kontakt og samarbeid med Karmøy kommune om ferdigstilling av kommuneplanen. Oversikt over statlige innsigelser og faglige råd Kystverket vest har følgende innsigelser til planen: Mangler hoved-/biled i plankartet skal vises som linjesymbol SOSI-kode 1161 Arealformålet «fiske» på arealer som har status som hovedled og biled må vises som kombinasjonsformål ferdsel/fiske

6 Fylkesmannen og Statens vegvesen har begge innsigelse til følgende byggeområder: Næringsområdene N-1 Fosen, 5-9 Spanne og 5-23 Fosen: konflikt med ATP, strandsone-/jordvern, landskaps-/naturverdier Offentlig areal 5-14 Spanne: konflikt med ATP, jordvern og naturverdier Boligområdene 2-9 Sevland, 3-14 Stokkastrand, 4-8 Bø, 4-9 og 4-20 Torvastad, 4-24 Kvalavåg og 5-17 Røyksund: konflikt med jord-/strandsonevern, ATP og konsept 2 i Regionalplan Haugalandet Fylkesmannen har innsigelse som blir understøttet av faglige råd fra Statens vegvesen til: Næringsområdene 2-1 Veakrossen og 4-18 Flyplassveien: konflikt med ATP, strandsone-/jordvern, landskaps-/naturverdier, mulig konflikt med framtidig forbindelse Veakrossen T-forbindelsen Boligområdene 3-9 Stangeland og 4-15 Avaldsnes: konflikt med jordvern, ATP, Avaldsnes ikke regionalt prioritert Reiselivsanlegg 1-21 Skudeneshavn: konflikt med strandsonevern, landskaps-/naturverdier og trafikksikkerhet Fylkesmannen har følgende innsigelser i tillegg: Næringsområdene 3-13 Bygnes og 4-21 Veldeøyene: konflikt med landskapsverdier, strandsonevern og ATP De offentlige områdene 2-19 Omkjøring Åkra, 3-10 Stangeland og 5-15 Eike: konflikt med ATP og landskaps-/naturverdier Boligområdene 2-16 Skuteberg, 3-5 Nordstokke, 3-7 Eide, 4-14 Vorrå, 5-7 og 5-11 Vormedal: konflikt med ATP, strandsone-/jordvern og barn og unges interesser: Hytte-/reiselivsområdene 1-6 Fredtun leirsted, 2-6 Porsholmen og 4-10 Kvalavåg: konflikt med strandsonevernet Naust/småbåthavner 1-4 Syre, 2-10 Veavågen, 2-15 Ospøy, 3-8 Skår og 5-4 Fosen: konflikt med strandsonevernet Bestemmelser: : Manglede plankrav for byggeområder - 5.2: Manglende lekeplassbestemmelser a d: Manglende plankrav for boliger i strandsonen d: Manglende høydebestemmelser på naust a: Spredt bolig- og fritidsbebyggelse i konflikt med strandsonevernet Side 2 av 4

7 Mangelfull i ROS til arealdelen Statens vegvesen har følgende innsigelser i tillegg: Boligområdene1-10 Syre, 5-13 Spanne, eksisterende boligområde ved 1-22 og ubebygd område nord for Sundsvegen: konflikt med ATP og konsept 2 i Regionalplan Haugalandet Manglende omtale av støy må innarbeides i plankart og bestemmelser Manglende hensynssoner for ny kryssing av Karmsundet Bilbaserte næringsarealer som åpner for kontorformål Statens vegvesen har følgende faglig råd i tillegg til de som understøtter Fylkesmannen: 2-13 Vea: Tomten bør flyttes til Veavågen 3-12 Eide: Helse- og omsorgsfunksjoner bør plasseres nærmere Kopervik sentrum Legge støysonekartet inn på plankartet Hovedtraseen for kollektivnettet legges inn på plankartet Legge inn gang- og sykkelvei fra Vea mot Åkra 5-4: Detaljhandel inntil 1200 m 2 må nedjusteres i samsvar med fylkesdelplan 5-11: Byggegrenser i ny rammeplan tas inn i bestemmelsene Gjennomgå bruken av sentrumsformål, for nærmere spesifisering - Skudeneshavnkaien bør få et spesifikt arealformål. Fylkesmannen har disse faglige rådene til planen: Hensynssoner rundt storulykkebedrifter 4-1 Hinderaker: Naustutbygging bør skje som reetablering av naustmiljø Tilbakeføre to ubenyttede boligarealer på Melstokke til LNF Tilbakeføre to ubenyttede boligarealer på Ferkingstad og Stol til LNF 5.12: Laveste byggehøyde på 2,5 m bør økes i vær- og bølgeutsatte områder 8.3 a: Blandet formål byggeformål som inngår i «blandet formål» bør angis Kystverket har følgende faglige råd: Ny Karmsund bro bør krysse Karmsundet på samme sted, med samme høyde og bredde som eksisterende bro Fiskerihavnene blir lagt inn på plankartet som «fiskerihavn» Endring av arealformål til «havn» i fiskerihavnene Ferkingstad og Skudeneshavn Ta inn bestemmelsen: «Det tillates vedlikehold og ny etablering av anlegg til navigasjonsmessig bruk innenfor planområdet, jf. pbl ledd og nr. 4 Side 3 av 4

8 NVE har følgende faglige råd: Alle vassdrag vises tydelig i plankartet med formål bruk og vern av sjø og vassdrag Fastsette byggeavstand på minimun 20 m Sentral- og regionallinjer vises med hensynssone på plankartet Den norske kirke - Stavanger bispedømmeråd har dette faglig rådet: Til en hver tid må det settes av tilstrekkelig areal til gravplasser Med hilsen Magnhild Meltveit Kleppa fylkesmann Hadle Nevøy landbruksdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift Saksbehandler: Morten Sageidet Saksbehandler telefon: E-post: fmromos@fylkesmannen.no Kopi til: Den norske kirke, Stavanger bispedømmeråd Lagårdsveien STAVANGER Kystverket vest Postboks ÅLESUND Statens Vegvesen, Region Vest Askedalen Leikanger Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Vedlegg: 1. Fylkesmannens uttalelse 2. Statens vegvesen sin uttalelse 3. Kystverket vest sin uttalelse 4. NVE sin uttalelse 5. Den norske kirkes uttalelse Side 4 av 4

9 Deres ref.: 14/1875 Vår dato: Vår ref.: 2012/9533 Arkivnr.: Karmøy kommune Rådhuset 4250 Kopervik Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: F: E: Uttalelse til kommuneplan for Karmøy Karmøy kommune har utformet gode overordnede mål og strategier for kommunen. Det er positivt at kommunen har som overordnet mål å styrke de tre byene, og å utvikle båndbyen Kopervik Veavågen Åkrehamn. Arealdelen følger bare delvis opp det overordnede målet, ved at en også viderefører en mer desentralisert boligbygging og næringsutvikling. En slik utbyggingsstrategi kommer både i konflikt med nasjonale jordverninteresser og Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging. For å styrke kommuneplanen som styringsdokument og sikre realisering av det overordnede målet med planen, må kommunens satsingsområder vises igjen i arealdisponeringen på plankartet. Fylkesmannen har generell innsigelse til manglende risiko- og sårbarhetsanalyse i arealdelen. Vi viser til kommunens oversendelse i saken. Samfunnsdelen Samfunnsdelen er et omfattende dokument, men likevel enkelt å finne frem i. Bruk av figurer og farger bidrar til god lesbarhet. Generelt ser vi at Karmøy kommune har utformet gode overordnede mål og strategier for kommunen. En innvending er at strategiene jevnt over er noe generelle, og at disse i liten grad er fulgt opp med konkrete mål og tiltak. Oppsettet i oversendelsen antyder at handlingsdelen til kommuneplanen er ikke en del av dette dokumentet. Vi har ikke klart å lese ut av dokumentet hva slags prosess kommunen har lagt opp til for handlingsdelen, og hvordan kommunen i praksis skal sikre at planen blir styrende for kommunens budsjettarbeid. I handlingsdelen vil en kunne lage konkrete tiltak med grunnlag i målene og strategiene i samfunnsdelen. Et eksempel på dette er oppfølgingen av kommunens overordnede hovedstrategi om å styrke barn og unges oppvekstvilkår, hvilket planen mangler nå. Under kapittel 3 bør det henvises til Regionalplan folkehelse og ny Regionalplan for universell utforming, som er vedtatt 2014.

10 Folkehelse I kapittel 5 er det gitt en god oversikt og vekting av folkehelseperspektivet. Vi savner likevel en klarere strategi for hvordan folkehelse skal legge føringer og integreres i kommunens ulike sektorer. Det er viktig at folkehelseperspektivet blir innarbeidet innenfor sektorene skole, kultur, fritid, helse og sosial. Kommunen har utfordringer på flere levekårsområder, blant annet innenfor rus, psykiatri og fattigdom. I planen er disse utfordringene i liten grad omtalt. Det bør innarbeides mål og strategier for NAV og psykiatri-, rus- og aktivitetstjenesten. Planen mangler også en omtale av helse- og omsorgssektoren og samhandlingsreformen. Her har kommunen utfordringer i forhold til kapasitet og økonomi, noe som bør innarbeides i planen og utarbeides strategier for. Barn og unge Karmøy kommune har de siste årene hatt utfordringer med å sikre at barn som har vanskelige oppvekstforhold blir tilstrekkelig ivaretatt. Blant annet har barnevernstjenesten hatt kapasitetsproblemer. Utfordringene er ikke omtalt i plandokumentet. Dersom kommunens hovedstrategi om å styrke barn og unges oppvekstvilkår (pkt ) skal lykkes, må det blant annet sikres at barneverntjenestens oppgaver blir løst fullt ut. Oversiktsarbeidet I folkehelseloven 5 har kommunen fått oppgaven og ansvaret med å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og hvilke negative og positive faktorer som virker inn på denne. Til bestemmelsen er det gitt en egen forskrift som beskriver hva som forventes av kommunen i et slikt oversiktsarbeid. Det løpende oversiktsarbeidet skal være en del av kommunens ordinære virksomhet og en del av kommunens styringssystem, jf. folkehelseloven 30. Miljørettet helsevern bør omtales i plandokumentet. I planstrategien ble det vist til en rekke konkrete utfordringer innenfor teknisk sektor, som opprusting og oppgradering av avløpsledninger, sikring av vannkilder, og bedring av vannkvaliteten. Næringsliv og sysselsetting Kommunen bør innarbeide i dokumentet strategier som kan gi arbeid til grupper med særlige behov. Sysselsetting er kanskje det viktigste virkemidlet for å forebygge fattigdom og utjevne sosiale helseforskjeller. Tilrettelegging av arbeidsplasser bør omtales med tanke på de virkemidler som kommunene selv råder over. I tillegg bør kommunen vurdere hvordan privat sektor kan tilrettelegge for denne type arbeidsplasser. Kommunen har vedtatt en boligsosial handlingsplan for perioden Denne handlingsplanen bør omtales og forankres i kommuneplanen og det bør formuleres mål for det boligsosiale arbeidet i planen. Skole og barnehage Kommuneplanen gir en god gjennomgang av skole- og barnehageområdet. Det er positivt at kommunen opprettholder trykket på å rekruttere barnehage- og grunnskolelærere, selv om kompetansemangelen er langt lavere enn lands- og fylkessnittet. Utfordringene som er skisserte under oppvekst og utdanning virker relevante, men Fylkesmannen savner tydeligere samsvar mellom utfordringer og strategier. Side 2 av 13

11 Kommunen gir også en god gjennomgang i integreringskapittelet, men strategiene er vage. Det pekes på at en stor del av kommunens befolkningsvekst er knyttet til innvandring. Dette aktualiserer kommunens behov for tiltak ytterligere. Fylkesmannen ber kommunen vurdere strategier fra tiltak som: Integreringstiltak i introduksjonsprogrammet Voksenopplæring og opplæring i norsk og samfunnskunnskap Innsatsen fra frivillige organisasjoner innen integrering Fremtidig omfang på mottak av nye flyktninger Byutvikling Det er positivt at kommunen har som overordnet mål å styrke de tre byene, og å utvikle båndbyen Kopervik Veavågen Åkrehamn. Det er også positivt at samfunnsdelen vektlegger behovet for fortetting og høyere arealutnyttelse til boligformål i byområdene og byutviklingsaksene. Andelen eneboliger i byene på Karmøy er stor sammenlignet med andre byer. Derfor er det en god målsetting å øke arealutnyttelsen i de sentrale områdene på Karmøy gjennom å satse på andre boformer enn enebolig. Strategiene for byutvikling i samfunnsdelen er ikke så tydelig videreført i arealdelen. I arealdelen er det lagt opp til en mer desentralisert boligstruktur enn det samfunnsdelen legger opp til. Mange av de innlagte boligområdene bidrar ikke til å styrke byutvikling og å få flere reiser over på kollektivtransport, sykkel og gange, og strider derfor mot «Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging». Planens mål om å styrke byene blir også svekket av at planen inneholder lagt mer boligareal enn det som er behovet i planperioden. Kommunen viser til at planen inneholder boligareal for 26 år framover. Mange av boligarealene, som er lagt ut for utbygging i denne 26 års perioden, vil svekke byutviklingsgrepet. Fylkesmannen savner en mer detaljert oversikt/beskrivelse for hvordan kommunen har kommet fram til at planen dekker et boligbehov for 26 år fremover. Vi mener kommunen i større grad burde beregnet et konkret behov i de ulike sonene, og ut i fra dette satt av nødvendig boligareal. I tettstedene i kommunen er det et stort potensial for fortetting. Dette bør gi grunnlag for å redusere behovet for nye arealer til bolig. Potensialet er ikke tallfestet, og det går ikke frem i hvilken grad fortettingspotensialet er vektlagt i planen. Utleggelsen av mange nye boligområder i planen har blant annet som konsekvens at landbruksareal i stort omfang er foreslått omdisponert til bolig. I kommuneplanen foreslås det omdisponert ca. 450 dekar dyrka jord og 123 dekar innmarksbeite og overflatedyrka jord. Dette er for Karmøy sin del et svært stort tall. For å sette det i perspektiv tilsvarer dette ca. 2 % av alt dyrket areal på Karmøy ( dekar fylldyrka totalt). Fylkesmannen har innsigelser til en del boligområder av jordvernhensyn. Det er ikke påvist behov for å omdisponere en del av disse landbruksarealene. KU Fylkesmannen mener at konsekvensutredningen (KU) gjennomgående underkommuniserer konsekvensene av byggetiltakene. Det gjelder både i vurderingen av de enkelte arealdisponeringen, men også i den samlede KU. Noen utredningstemaer er spesielt mangelfulle. For arealdisponeringer i strandsonen er virkningene av byggetiltaket i strandsonen i liten grad vurdert. Temaer som Side 3 av 13

12 «friluftsliv», «grønnstruktur», «biologisk mangfold» og «landskap» er behandlet noe enkelt og de reelle konsekvensene kommer ikke frem. For temaet «friluftsliv» er det i KU ofte vist til hvordan friluftslivet er i området rundt byggetiltaket, og ikke hvordan byggetiltaket påvirker friluftslivet. Arealdisponeringene i kommuneplanen er videre ikke vurdert opp i mot 8-12 i naturmangfoldloven. Samfunnssikkerhet ROS Karmøy har en grundig og god helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) fra Vi savner en oppfølging av denne i ROS og KU for kommuneplanen. Etter forespørsel fikk vi tilsendt et ROSdokument, men her er kun to tema vurdert. Dette kan ikke vurderes som en risiko- og sårbarhetsanalyse som oppfyller plan- og bygningsloven 4-3. Uten en risiko- og sårbarhetsvurdering av de enkelte tiltakene, er det vanskelig å vurdere om arealene egner seg for det formålet planen legger opp til. Vi fremmer en generell innsigelse til manglende ROS til kommuneplanens arealdel. Havnivåstigning Laveste byggehøyde er i 5.12 i bestemmelsene satt til kote 2,5 over havnivå. Dette er muligens ikke nok i særlig værutsatte områder, som på sørlige og vestlige av Karmøy. Vi gir faglig råd om å vurdere høyere kotehøyde i vær- og bølgeutsatte områder, og gjerne vise disse med hensynssoner i kartet. Havnivåstigning, med påslag for bølger og uvær, bør vurderes spesielt for områdene knyttet til Skudeneshavn. Det gjelder byggeområdene 1-1, 1-6, 1-7, 1-9, 1-10 og Flomfare og overvann Flomfare og overvann må vurderes særskilt for helse og sosialinstitusjoner. Dette gjelder for 1-17 i Skudeneshavn. Sykehjemstomt i Veakrossen 2-13 er for eksempel lagt til et flatt myrområde. KU og ROS gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere egnetheten til tomtene i forhold til flom og overvann. Flom/overvann må vurderes spesielt i flate myrlendte områder med helning ned mot eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Et eksempel på et område trenger gode flom- og overvannsvurderinger er 4-14 på Vorrå. Storulykkevirksomheter Vi har faglig råd om at det blir lagt inn hensynssoner rundt alle storulykkevirksomhetene i kommunen gjennom arbeidet med kommuneplanen. Hensikten med å opprette hensynssoner i kommuneplan er å sikre at det blir gjort grundige risikovurderinger når det blir fremmet plan om å utvikle området rundt en storulykkevirksomhet. Videre kan det gis bestemmelser til hensynssonene om hvilke typer tiltak som er tillatt eller forbudt. Tiltak 1-9 ligger nær virksomhet som lagrer ammoniakk og LPG. Dette må vurderes nærmere i ROS. Boligområde 4-14 på Vorrå grenser til Hydro sitt næringsområde, som blant annet inneholder en storulykkebedrift. Det ser også ut til å passere en gassledning her. Dette bør vurderes nærmere i ROS. Kritisk infrastruktur Industriområde 4-18 er lagt nær flyplassen. I ROS-vurderingen er ikke beredskap nevnt, og det går ikke fram om Avinor har vært kontaktet. Tiltakene blir også liggende i støysonen for flyplassen. Både flyplass og kraftlinjer bør vises med hensynssoner i plankartet. Det går kraftlinjer gjennom flere byggeområder, uten at dette er markert i arealkartet med hensynssone eller omtalt i KU. Dette gjelder for blant annet byggeområdene 1-7 på Hålandshøgda og 2-9 på Sevland. Side 4 av 13

13 Sekundærstasjon for strøm på Eike 5-15 kan være utsatt for flom, og bør utredes i ROS-analysen før arealet fastsettes. Næring N-1 Fosen Næringsområdet har ligget inne i de ulike kommuneplanene i flere tiår, men ikke realisert. Området har viktige verdier, med mye urørt strandsone, har gode landskapskvaliteter, og har god tilgjengelighet for ferdsel og friluftsliv. Stor del av området er registrert som kystlynghei av nasjonal verdi (A-område). I forhold til samordnet areal og transportplanlegging ligger næringsområdet uheldig plassert ved at det vil generere mye biltrafikk og gir nærmiljøbelastninger. Næringsområdet på Fosen må ses i sammenheng med de nye næringsområdene som er lagt inn i kommuneplanen. Området på Fosen dekker alene kommunens arealbehov for næring hvis man vurderer i forhold til størrelsen på arealet. En forutsetning for å kunne legge inn nye næringsområder i kommuneplanen, er at eksisterende næringsarealer, som ikke lengre er aktuelle, blir tatt ut. Dette gjelder særlig næringsarealer som kommer i vesentlig konflikt med viktige nasjonale og regionale interesser, slik som næringsarealet på Fosen. Fylkesmannen har innsigelse til næringsområdet på Fosen. Området må tilbakeføres til LNF-formål. 2-1 Veakrossen Kommunen skriver i sin konsekvensutredning at det ikke er landbruksinteresser i området. Fylkesmannen vil vise til at det meste av arealet er registrert som innmarksbeite, og at det trolig blir beitet i dag. I kommunens LNF-registrering er området vist som område som er viktig for friluftsliv. Foreslått utvidelse vil gi en betydelig oppsplitting av det som i dag er et sammenhengende LNFområde. Vi stiller spørsmål ved behovet for utvidelse av dette næringsområdet nå, da det fortsatt er mye ubebygd areal innenfor det som er satt av i gjeldende plan. Når det først skal legges ut større næringsareal, vurderer Fylkesmannen at det er andre lokaliteter som bør prioriteres før denne. Fylkesmannen fremmer innsigelse til å utvide næringsområdet Bygnes Vi har innsigelse til å bytte ut bolig- og friområdet på Bygnes med næring. Ved å bytte ut bolig med næring, svekkes hovedgrepet for byutvikling i planen, som er å styrke byene. Området ligger nær opptil Kopervik, og vil være viktig å beholde som boligareal for videre byutvikling i Kopervik. Området har gang- og sykkelavstand til Kopervik sentrum, og ligger i hovedkollektivaksen. Næringsområdet tar også en stor del av utlagt friområde fra forrige kommuneplan, et friområde som vil være viktig både som grønnstruktur til boligområdene, og viktig som buffer mot industriområdene på nordsiden Flyplassen/nord for flyplassveien Området er vist som viktig skogsområde i kommunens LNF-kartlegging. Det er i gjeldende kommuneplan satt av over 200 dekar til næringsområde her, et område som i sin helhet foreløpig ikke er utnyttet. Før utvidelse av næringsområdet blir lagt inn, bør eksisterende næringsområde først være ferdig utbygd. At deler av området som vender mot eksisterende næringsområde legges ut for næring, vil vi kunne stille oss positiv til. Det er viktig at vassdraget i området blir tatt hensyn til, og at sammenhengen i LNF-området blir sikret. Deler av skogsområdet vil være viktig å beholde for å sikre naturlige buffersoner i området mellom de ulike byggeformålene. Fylkesmannen fremmer innsigelse til næringsområdet slik er utlagt i planen. Side 5 av 13

14 Fylkesmannen fremmer også innsigelse til ny vei som skal gå fra næringsområdet 4-18 og nordover mot Visnes. Næringstrafikken må følge dagens vei. Den nye veien vil komme i vesentlig konflikt med vassdraget, og bidra til en oppsplitting av et sammenhengende LNF-område Husøy og Veldeøyene En utvidelse av havneområdet vil vi støtte, men det må skje på en måte som ivaretar de viktigste strandsoneverdiene i området, og som sikrer god landskapstilpassing. Fylkesmannen har innsigelse til utvidelsen av havneområdet slik den er lagt ut i kommuneplanen. 5-9 Spanne Utvidelsen kommer i konflikt med jordvernhensyn. Det er lagt inn forretningsformål som del av næringsformålet, noe som er i strid med Fylkesdelplan for Haugalandet. Fylkesmannen fremmer innsigelse til foreslått utvidelse av næringsområdet Fosen fornøyelsesparken Vikingland Lokaliseringen vil gi en oppsplitting av et av de største sammenhengende LNF-områdene på fastlands-karmøy. Stor del av området er statlig sikret som friluftsområde. Området inneholder viktige naturverdier. En lokalisering av fornøyelsespark vil kreve bygging av ny vei til området, og vil komme i konflikt med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Fylkesmannen fremmer innsigelse til denne lokaliseringen av fornøyelsesparken. Offentlig 2-19 Ny veitrase fv 47 Åkra sør Veakrossen Miljøverndepartementet gjorde endelig vedtak om ikke å godkjenne kommunedelplan for fv47 Åkra sør Veakrossen. Veitrasealternativet som kommunen har lagt inn i kommuneplanen som hensynssone, er det samme som Miljøverndepartementet ikke godkjente. Fylkesmannen har innsigelse til innlagt omkjøringsvei rundt Åkra Stangeland Båndlegging til framtidig skole på dette arealet samsvarer ikke med føringer for fremtidig utviklingsretning for Kopervik-området, og slik Fylkesmannen ser det vil skolen komme på feil sted i forhold til hvor framtidige boliger skal bygges, og hvor ny elevmasse vil komme fra. Det aktuelle arealet består av fulldyrket jord, og med bakgrunn i nasjonale jordverninteresser fremmer vi innsigelse mot at området vises som båndlagt for fremtidig skole Spanne omsorgsfunksjoner Vi vurderer dette som en konfliktfull plassering av et såpass stort areal for helse- og omsorgsfunksjoner (150 dekar). Slike funksjoner bør plasseres sentralt av hensyn til brukerne og av hensyn til samordnet areal og transport. Fullt utbygd vil denne lokalisering gi vesentlig mer biltrafikk gjennom boligområdene. En slik lokalisering vil og komme i konflikt med landbruksinteresser, og vil ligge innenfor 100 m-sonen mot vassdraget på vestsiden. En utbygging her vil gå inn i et stort sammenhengende LNF-område. Fylkesmannen har innsigelse til utlagt offentlig areal med en slik størrelse og plassering Eike energiforsyning Et energiforsyningsanlegg her vil komme i konflikt med naturverdier og gi en oppsplitting av et større sammenhengende LNF-område. Det bør vurderes nærmere andre alternative lokaliseringer, fortrinnsvis til etablerte næringsområder. Fylkesmannen har innsigelse avsatt areal for energiforsyning. Side 6 av 13

15 Bolig 2-9 Mellom fv47 og Vestre Veaveg, Sevland Forslaget innebærer omdisponering av ca. 50 dekar fulldyrket jord. Det er i gjeldende kommuneplan større områder til boligformål i Åkrehamnområdet som ikke er utnyttet ennå. Vi kan ikke se at det er behov for mere boligareal her ved denne rulleringen. Fylkesmannen fremmer innsigelse mot utvidelsen av boligområdet med bakgrunn i at omdisponeringen er i strid med nasjonale jordverninteresser Skuteberg At lekeplassen ikke er opparbeidet er et lite tungtveiende argument for å omdisponere denne til boligformål. Omdisponering av lekeareal forutsetter at det kan skaffes en fullverdig erstatning i samsvar med de rikspolitiske retningslinjene for barn og unge. Det går ikke fram av konsekvensutredningen om arealet lar seg erstatte. Av plankartet kan det tvert om se ut som at det er mangel på lekeareal knyttet til disse boligområdene. Fylkesmannen fremmer innsigelse om å bebygge regulert lekeareal med boliger. 3-5 Nordstokke Noe utvidelse til bolig kan vurderes, men ikke i det omfanget som er lagt inn i planen. Utvidelsen på 6,5 dekar vil virke privatiserende og begrensende på ferdselen i strandsonen. En slik utvidelse vil også lett framstå som dominerende i landskapet. Fylkesmannen fremmer innsigelse til foreslått boligutvidelse på Nordstokke på grunn av konflikt med strandsonevernet. 3-7 Eide Fylkesmannen støtter kommunen i å oppdatere planen til faktiske forhold. At allerede bygde boliger får boligformål virker hensiktsmessig. I planen er det likevel lagt inn langt mer enn det som er bebygd, og hele strandsonen er lagt ut med byggeformål. Fylkesmannen fremmer innsigelse til boligområdet slik det er lagt inn nå på grunn av konflikt med strandsonevernet, men vi vil stille oss positiv til en mer avgrenset utleggelse til boligformål der også strandsoneverdiene blir sikret. 3-9 Stangeland og 3-14 Stokkastrand, Nordstokke De to foreslåtte boligområdene vil føre til omdisponering av henholdsvis 50 og 90 dekar dyrket jord. Fylkesdelplanen for Haugalandet gir klare føringer om at framtidig utvikling av Kopervik skal skje i aksen vestover mot Veavågen og Åkrehamn, blant annet for å konsentrere framtidige utbygging ved hovedtrase for kollektivtrafikk. I denne aksen er det i gjeldende kommuneplan satt av rikelig med arealer til boligbygging. Fylkesmannen fremmer innsigelse mot boligområdene sør for Kopervik (3-9 og 3-14) som følge av at boligbygging her er i strid med nasjonale jordverninteresser, regionale avklaringer om vekstretning for Kopervik, og nasjonale føringer for samordnet areal- og transportplanlegging. Fylkesmannen ser positivt på at kommunen foreslår å ta ut Amlandsfeltet (3-15), da området ligger løsrevet fra annen bebyggelse i Kopervikområdet, og bryter med føringer for samordnet areal- og transportplanlegging. Fylkesmannen vil av samme grunn gi faglig råd om at kommunen også tar ut av kommuneplanen de to store uutnyttede områdene på Melstokke. Disse har ligget i kommuneplanen gjennom flere rulleringer, men har ikke blitt bygd ut. 4-8 Bø Området inneholder dyrket jord, og blir en kile med boligområde inn i LNF-området i vest. Her er det i dag en klar planmessig avgrensing mellom byggeområdene og LNF-området, og omdisponeringen blir dermed ekstra uheldig. Fylkesmannen fremmer innsigelse mot område 4-8 med bakgrunn i nasjonale jordverninteresser. Side 7 av 13

16 4-9 Torvastad Boligområde 4-9 Torvastad er plassert mellom store næringsområder, der den ene er en storulykkebedrift. Det er ikke lagt fram dokumentasjon i KU som gir grunnlag for å legge inn nye boliger inntil storulykkebedriften. Boliger her samsvarer ikke med det overordnede målet i planen om å styrke de tre byene. Boligene vil ikke være knyttet opp mot en prioritert kollektivakse, og kommer i strid med Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging. Vi fremmer innsigelse mot at dette området blir planlagt til bolig Vorrå I området avsatt til boligområde i gjeldende kommuneplan er det mye uutnyttet areal og stort potensial for fortetting. Foreslåtte utvidelse vil omdisponere ca. 4 dekar dyrket jord, og vil i stor grad avskjære LNF-området på østsiden fra resten av LNF-området. Fylkesmannen fremmer innsigelse mot område 4-14 med bakgrunn i nasjonale jordverninteresser Avaldsnes og Buvik Foreslåtte boligområde på Velde kommer i klar konflikt med den overordnede grønststrukturen i Fylkesdelplan for Haugalandet og med landbruksinteresser. Arealet består av hele 225 dekar dyrket jord og 45 dekar innmarksbeite i et særpreget historisk kulturlandskap nær tusenårsstedet ved Avaldsnes kirke. Området er en del av det største og viktigste jordbruksområde på Karmøy. Fylkesmannen fremmer innsigelse mot boligområdet med bakgrunn i at omdisponeringen er i strid med nasjonale jordverninteresser og føringene i gjeldende fylkesdelplan. Det er positivt at et boligområde på Buvik tas ut av planen, og tilbakeføres til LNF. Fylkesmannen vil likevel bemerke at dette bare i liten grad kompenserer for Veldeområdet både med hensyn til totalareal og jordbruksareal Torvastad Boligområdet vil bli liggende som en satellitt løsrevet fra annen bebyggelse. I området er det ubenyttede boligområder i gjeldende plan. Med bakgrunn i rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging har Fylkesmannen innsigelse til boligområdet Kvalavåg Området flyttes fra et område uten jordbruksareal til et område der 4 dekar er fulldyrket og 14 dekar er innmarksbeite. I tillegg vil det nye området bli mere løsrevet fra resten av bebyggelsen på Kvalavåg, og komme i konflikt med strandsonen. Fylkesmannen fremmer derfor innsigelse mot flyttingen av dette området. 5-7 og 5-11 Vormedal I gjeldende kommuneplan er der et større område (ca. 80 dekar) like ved som ennå ikke er utbygd. Fylkesmannen fremmer innsigelse mot område 5-7 og 5-11 med bakgrunn i nasjonale jordverninteresser Røyksund Utvidelsen av boligområdene på Røyksund er i strid med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, og det ene området kommer og i konflikt med strandsonen. Den viste veien vil skjære arealer med fulldyrket jord, og vil i praksis redusere noen jordbruksteiger betraktelig i et område der det fra før er begrenset med dyrket jord. Fylkesmannen er tvil om det relativt beskjedne arealet som omdisponeres til bolig i Røyksund vil utløse behov for ny vei. Med bakgrunn i nasjonale jordverninteresser fremmer Fylkesmannen innsigelse til boligområdene 5-17 inkludert ny vei til Røyksund vest. Side 8 av 13

17 Ferkingstad og Stol Disse ubenyttede boligområdene ligger omgitt av landbruksarealer og løsrevet fra sentrumsfunksjoner og annen bebyggelse. Et stadig sterkere fokus på sammenhengen mellom arealog transport, tilsier at disse urealiserte boligområdene bør vurderes på nytt. Fylkesmannen har faglig råd om at de to boligområdene på Ferkingstad og Stol, som er videreført fra tidligere plan, tas ut i ny kommuneplan. Hytter/reiseliv 1-6 Fredtun leirsted Fylkesmannen er åpen for at Fredtun leirsted skal legges inn i planen i samsvar med etablert arealbruk. Strandsoneverdiene er likevel ikke tilfredsstillende sikret slik området er lagt ut nå. Både gjennom avgrensingen av byggeformålet og gjennom bestemmelser må strandsoneverdiene sikres. Fylkesmannen har innsigelse til å legge ut Fredtun leirsted til fritids- og turistformål slik det er lagt ut nå. Vi kan støtte en redusert avgrensing med bestemmelser som sikrer strandsoneverdiene i området. I plankart og konsekvensutredningen er leirstedet vist med forskjellige byggeformål Skudeneshavn reiselivsanlegg Et reiselivsanlegg her vil komme i vesentlig konflikt med strandsonevernet. Området inneholder også sjeldne og sårbare plantearter. Fylkesmannen fremmer innsigelse til reiselivsanlegget. 2-6 Porsholmen, Veavågen fritidsbebyggelse En tilrettelegging for fritidsbebyggelse på holmen vil bety en privatisering av holmen. Med grunnlag i konflikt med strandsonevernet fremmer fylkesmannen innsigelse til å legge fritidsbebyggelse på Porsholmen Kvalavåg fritidsbebyggelse/turistformål Hvordan en tilrettelegging for fritids- og turistformål vil virke på strandsonen i området er ikke vurdert i konsekvensutredningen. Ut i fra avgrensingen i kommuneplanen inngår store strandsonearealer i hensynssonen. Siden nordsiden av Kvalavåg for en stor del er utbygd, vil det være ekstra viktig å sikre en inngrepsfri og tilgjengelig strandsone på sørsiden av vågen. Et framtidig byggeområde vil også komme i konflikt med jordverninteresser. Fylkesmannen fremmer innsigelse til innleggelse av hensynssone for naust, fritids- og turistformål i Kvalavåg. Naust 2-10 Veavågen Vi er åpne for at det kan etableres noen flere naust området, men i konsekvensutredningen går det ikke fram om de nye naustene blir lagt til strandsonearealer som har høy kvalitet, og med viktige natur, frilufts- og landskapsverdier. I tillegg går det ikke fram av planen hvor mange naust som skal legges ut. Fylkesmannen fremmer innsigelse til naustområdet med grunnlag i konflikt med strandsonevernet. 3-8 Skår Fylkesmannen støtter kommunen i at det kan etableres noen naust her, men synes omfanget av det arealet som blir lagt inn i planen er for stort. For stor utnyttelse til naust vil virke privatiserende og begrense tilgjengeligheten til strandsonen. Fylkesmannen har innsigelse med grunnlag i strandsonevernet. Side 9 av 13

18 4-1 Hinderaker Fylkesmannen har faglig råd om at det utformes en bestemmelse som sikrer at avsatt område til naust forbeholdes reetablering av et naustmiljø. Småbåthavn 1-4 Syre Det går ikke fram av konsekvensutredningen hvordan utvidelsen av småbåthavnen virker inn på strandsonevernet. I konsekvensutredningen er virkningen på grønnstruktur og friluftsliv vurdert som positiv. At en ytterligere utbygging i strandsonen gir positive virkninger for friluftsliv, virker mindre sannsynlig. Lanskapsvirkningen er ikke beskrevet. Fylkesmannen fremmer innsigelse til utvidelsen av småbåthavnen med grunnlag i konflikt med strandsonevernet Ospøy, Veavågen På plankartet er et omfattende areal satt av til småbåthavn. En lengre strandlinje og vannspeilet i hele vika blir dermed beslaglagt til båtformål. Av kart og flyfoto ser Fylkesmannen at de negative konsekvensene for strandsone og landskap blir vesentlig større enn det som kommer fram av konsekvensutredningen. En flytting av båthavnen fra nordsiden til sørsiden forutsetter at strandsone-, frilufts- og landskapsverdiene blir styrket ved en slik flytting. Av konsekvensutredningen går det ikke fram om en oppnår en slik positiv gevinst. Fylkesmannen fremmer innsigelse til flytting av småbåthavnen på Ospøy. 5-4 Fosen Anlegget vil beslaglegge en lengre strandsonestrekning som er inngrepsfri. Med grunnlag i konflikt med strandsonevernet, har Fylkesmannen innsigelse til småbåtanlegget på Fosen. Friluftsliv/biologisk mangfold 1-19 Sandve Havn purpurmarihånd Det er positivt at kommunen omdisponerer et område i havna for å sikre forekomsten av orkideen purpurmarihand Syre turvei Innleggelse av en 800 m lang turvei fra Hålandsvågen til Sandholmen er et veldig godt tiltak. 2-2 Grunnvika, Åkrehamn strandsone Vi stiller oss positive til at ubebygde strandsoneområder blir lagt ut til LNF-område Paraldsnes LNF Fylkesmannen er positiv til at kommunen går for en omdisponering av et 550 dekar stort næringsområde til LNF Fosen LNF Det er positivt at kommunen tar ut områder for spredt boligbygging på Fosen. Side 10 av 13

19 Bestemmelser : Plankrav Mange av byggeområdene i kommuneplanen er ikke omfattet av plankravbestemmelsene i Vi har innsigelse til disse bestemmelsene. Kommunen må legge inn en generell plankravbestemmelse som omfatter alle byggeområdene. Ønsker kommunen at noen byggeområder skal få unntak fra plankravet, må kommunen konkret angi hvilke byggeområder dette skal være. 3.2: Overvann Kommunen har utformet gode bestemmelser på overvann. 5.2 Barns utemiljø Fylkesmannen har innsigelse til at kommuneplanen ikke inneholder bestemmelser for lekeplasser og grøntarealer knyttet til boligområder. De kommunaltekniske normene kan danne utgangspunkt for utforming av lekeplassbestemmelser til kommuneplanen. Det er viktig at lekeplassbestemmelsene også sikrer større sammenhengende lekeområder med god kvalitet, og ikke bare små nærlekeplasser. Det må også inn kvalitetsbestemmelser for lekearealene som ikke bare sikrer størrelsen på arealene, men også solforhold, terrengforhold, støy med videre. 8.1 a-d: Bolig uten plankrav Fylkesmannen fremmer innsigelse til at planbestemmelsene åpner for boligbygging i 100 m-sonen mot sjø uten plankrav. Ved innføring av et generelt plankrav i alle byggeområdene, vil bestemmelsene under 8.1 være overflødige. 8.3 a: Blandet formål Vi har faglig råd om at planen er mer presis på hvilke byggeformål som kan benyttes innenfor «blandet formål». 8.4 d: Naust Vi har innsigelse til manglende høydebestemmelser for naust. Mønehøyde bør settes til 4,5 m og gesimshøyde 3,0 m. Det er viktig å sikre at det ikke åpnes for en etasje nummer to i naustene, slik at naustene over tid ikke blir bruksendret til hytteformål. 9.1 a-e: Spredt bolig- og fritidsbebyggelse Fylkesmannen har innsigelse til bestemmelsene i 9.1 slik de foreligger. Under 9.1 a) må formuleringen «der det er tillatt» tas ut, siden bestemmelsen ikke åpner for spredt utbygging på alle bebygde bolig- og fritidseiendommer. Under 9.1 b) må størrelsesbegrensningene for garasjer konkret angis. Under 9.1 c) må det inn at tilbygg og bod/anneks ikke kan plasseres nærmere strandlinjen enn hovedbygget. Garasje kan ikke omfattes av bestemmelsen. Søknad om garasje i 100 m-beltet krever dispensasjonssøknad både fra LNF-formålet i kommuneplanen og byggeforbudet i 1-8 i plan- og bygningsloven. Under 9.1 d) må det inn at tilbygg og bod/anneks ikke kan plasseres nærmere strandlinjen enn hovedbygget. Det må også inn begrensninger på møne- og gesimshøyde, for å sikre at bruksarealet (BRA) blir tilsvarende bebygd areal (BYA). Mønehøgde må begrenses til 4,5 m og gesimshøgde 4.0 m over gjennomsnittlig planert terreng. Side 11 av 13

20 9.1 e) er for generell i sin utforming. Skal det inn unntaksbestemmelser fra byggeforbudet i 1-8 for landbruks- og fiskeribygg, må disse bestemmelsene være langt mer presise og avgrense seg til helt konkrete forhold. Eksempelvis bør landbruksbygg knytte seg til gardstun. Fiskeribygg bør knytte seg til strandsonearealer som allerede er bebygd, eventuelt som bruksendringer. Konklusjon Fylkesmannen har følgende innsigelser til planen: ROS: Mangelfull ROS til arealdelen Næringsområder: Strandsone/ATP: N-1 Fosen, 3-13 Bygnes, 4-21 Veldeøyene og 5-9 Spanne Natur/LNF: 4-18 Flyplassveien og 5-23 Fosen Jordvern: 2-1 Veakrossen Offentlige områder: Jordvern/natur/LNF: 2-19 Omkjøring Åkra, 3-10 Stangeland, 5-14 Spanne og 5-15 Eike Boligområder: Jordvern/ATP: 2-9 Sevland, 3-9 Stangeland, 3-14 Stokkastrand, 4-8 Bø, 4-9 og 4-20 Torvastad, 4-14 Vorrå, 4-15 Avaldsnes, 4-24 Kvalavåg, 5-7 og 5-11 Vormedal og 5-17 Røyksund Strandsone: 3-5 Nordstokke og 3-7 Eide Barn og unge: 2-16 Skuteberg Hytter/reiseliv: Strandsone: 1-6 Fredtun leirsted, 1-21 Skudeneshavn, 2-6 Porsholmen og 4-10 Kvalavåg Naust/småbåthavn: Strandsone: 1-4 Syre, 2-10 Veavågen, 2-15 Ospøy, 3-8 Skår og 5-4 Fosen Bestemmelser: Plankrav mange byggeområder mangler plankrav 5.2 Barns utemiljø manglende lekeplassbestemmelser 8.1 a d Boliger i 100 m sonen kan etableres uten plankrav 8.4 d Nauststørrelse manglende bestemmelser for gesims- og mønehøyde 9.1 a e Spredt bolig- og fritidsbebyggelse i konflikt med strandsonevernet Fylkesmannen har følgende faglige råd til planen: Hensynssoner rundt alle storulykkebedrifter 4-1 Hinderaker naustutbygging bør skje som reetablering av naustmiljø Tilbakeføre to ubenyttede boligarealer på Melstokke til LNF Tilbakeføre to ubenyttede boligarealer på Ferkingstad og Stol til LNF 5.12: Laveste byggehøyde på 2,5 m bør økes i vær- og bølgeutsatte områder 8.3 a: Blandet formål byggeformål som inngår i «blandet formål» bør angis Side 12 av 13

21 Fylkesmannen mener at det gjennom løsningsorienterte drøftinger vil være mulig å gjennomføre tilpasninger for flere av de områdene vi har innsigelse til, og dermed redusere konflikten overfor nasjonale eller viktige regionale hensyn. Med hilsen Magnhild Meltveit Kleppa fylkesmann Hadle Nevøy landbruksdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift Saksbehandler: Morten Sageidet Saksbehandler telefon: E-post: Kopi til: Rogaland fylkeskommune Postboks Stavanger Statens Vegvesen, Region Vest Askedalen Leikanger Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Fiskeridirektoratet, region sør Postboks 185 sentrum 5804 Bergen Kystverket Vest pb Ålesund Side 13 av 13

22

23

24

25

26

27

28

29 FYLKESRÅDMANNEN Fylkesrådmannen Karmøy kommune Rådhuset 4250 Kopervik Deres ref.: Saksbehandler. Leiv Berge Saksnr. 14/ Løpenr /14 Arkivnr. 141 KARMØY KOMMUNE - KOMMUNEPLANEN Det er i Fylkesutvalget den fattet følgende vedtak: 1. Rogaland fylkeskommune mener at det fremlagte forslag til revidert kommuneplan gir et godt bilde av de mål og utfordringer som Karmøysamfunnet står overfor. Plandokumentene, både samfunnsdelen og arealdelen, fremstår som planfaglig gode produkt. 2. Fylkeskommunen vil peke på at det savnes en dokumentert beregning av det framtidige bolig- og næringsarealbehovet sett i forhold til forventet befolkningsutvikling og arbeidsplassutvikling, og at dette brukes som grunnlag for dimensjonering av nye utbyggingsområder i arealdelen. I denne beregning må også kommunedelplan for Eike, Kolnes og Skre inngå. 3. Med henvisning til vedtatte føringer og mål for samordnet areal- og transportplanlegging, konflikt med jordvern- kultur eller friluftsinteresser samt manglende dokumentasjon av arealbehovet, fremmes det innsigelse mot følgende foreslåtte arealbruksendringer: Reiselivsanlegg 1-21 i Skudeneshavn, Boligområde 2-9 mellom fv 47 og Vestre Veaveg, boligområde 3-9 Stangeland, boligområde 3-14 Nordstokke/Stokkastrand, boligområde 4-8 Bø, boligområde 4-15 Avaldsnes. Opplevelsesenter 5-23 Fosen vises som hensynssone i planen. 4. Med henvisning til vedtatte føringer og mål for framtidig areal- og transportplanlegging og manglende dokumentasjon av arealbehovet for nye utbyggingsområder, anbefales kommunen i denne planrevisjonen å ta ut tidligere godkjente boligområder på Ferkingstad/Stol øst for fv. 47, boligbygging innenfor blandet formål i endring 1-3 Ferkingstad havn, to boligområder lengst sør på Melstokke og industri-/næringsområdet på Austnes/Våga. 5. Det fremmes innsigelse mot kommuneplanbestemmelsene 5.4 og 5.6 med anbefaling om bedre å tilpasse disse til føringer gitt i gjeldende fylkesdelplan. 6. Med bakgrunn i at vernete eller fredete kulturminner og kulturmiljøer, samt nye/fremtidige vernete eller fredete kulturminner og kulturmiljøer, ikke er tilstrekkelig markert i kart med tilhørende retningslinjer eller bestemmelser, fremmes det innsigelse til kartfestingen av kulturminnene fra nyere tid og manglende retningslinjer eller bestemmelser knyttet til disse. Standardbrev for melding om vedtak. Postadresse: Postboks 130, Sentrum 4001 Stavanger Telefon

30 Med hilsen Regionalplanavdelingen Leiv Berge seniorrådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Kopi: Fylkesmannen i Rogaland Statens vegvesen

31 Karmøykommuneog andre somfår kommuneplanfor Karmøy til behandling. Til ny kommuneplansarealdel Jegba KarmøykommunenvedJarleStunesom å få kommuneplanennår denble lagt ut. Jeg bor på Nøtterøyog holderikkeaviserfra Haugesundsdistriktet. Det visersegat det har blitt glemt. Såspurtejegi våresom jeg da kunneuttale meglikevelog bli hørt siden høringsfristenvar 15. august.jo,det var greit. Til kommuneplanen.for Detplanleggesen by uten sentrumav Åkra,Vedavågenog Kopervikselvom det ikke fremgårklart av planen.dette bør jo vedtasfør det planlegges.derforleggesjorder i dette områdetut til utbygging. Dette menerjeger høystuheldig.byenblir ikkedemokratisk behandlet. Byenfår ikkesentrum,og trafikkenvil økei stedetfor å minke Byenblir ca14 km langby-hvor et tettsted er her oget annetder ognoekankjøpesher ogannetder. Dessutenhar departementetpoengtertat byenepå nord Karmøyer Kopervikog Åkra og ikkeområdetmellom.byener planlagtskalha ca30000innbyggereog bli en konkurrenttil Haugesund.Med to sentranær hverandrevil regionene misteslagkrafti fht. Bergenog Stavanger.Det soleklaresentereter Haugesundmed sinesentrumsfasiliteterog høyskole med forskning.utbyggingbør leggesnærhaugesund,menikkeødeleggebyenskarakterog sentrum. 2. Det er utført av Fylkeskommunendelviseanalyser av hvilkekultur og naturkvaliteter som er i ulike områdenei Haugalandeti delrappportertil gjeldendeplanfor arealog transport. Disseundersøkelsenemå fullføresfør planenblir vedtatt. Planener ikke undersøktfor eldre kulturminneri halvpartenav kommunenssteder,og manglerregistreringav yngre kulturminnerpå den andrehalvparten. Avaldsneskirke og områdetrundt den må ikke skjulesmedblokkeri inntil 4 etasjer. Enmiddelalderkirkeskalståfritt og synesfra alle kanter.middelalderkirkenevar ogsåvarslingssystemerer- såsiktlinjerer viktig-og er en viktig del av historien.områdetrundt Avaldsnesmå værefullt av fornminner.det må fullføres undersøkelser.kultur,natur og landbruksverdierpå Karmøymå prioriteres. 3. Karmøyhar registrerthubro,havørn,storspoveog åkerrikseri flere områder. Dissetas ikketilstrekkeligvarepå i planleggingen.hubroer registrertvedpå Krokhaugen,Siljeberget, der det skalværemotorcrossbaneog der manvil ha ny omkjøringsvegmellomåkraog Veakrossen.Kommunenbareflytter nyereobservasjoner avdisserødlistafuglenetil annet stedpå kartet. Dette er en høystmerkeligpraksis. 4.Deter registrerertsteinalderbosettingvedeide,og det er sannsynligvisteinalderbosetting i VeavågensierArkeologiskmuseum. I Veavågenog på Eide vil det bli konflikt med automatiskfredete kulturminner. Veavågenhar vært beboddfra isenforlot landet. Det har vært flere bautasteinerpå en høydemot havetpå Munkejord,og det er mangelangesteiner i området. Kanskjedet har vært en steinsettingher? Herer hulveger,gravhauger, helleristninger,funn av flere steinøkserog en avbronse,funn av pilspisserog spydspisser. Dessutener det gamlegårderogsåmed leilendingsgårder, strandsittergårderog plassermed navnetter treller. Resteneav alle samfunnsordninger opp gjennomtidene er her, men nå 1

32 skalalt raseres.historientas ikkehensyntil. 5. Denplanlagtenye omkjøringsvegenfra Ådlandtil Veakrossen,er det lite behovfor. Det trengesfortauer og utvidelseav eksisterendeveg. Eksisterendevegsjenererfå boliger. Vegengårforbi mangeforretningerog offentligebygg. Dessutener denstore trafikkenfra Veakrossenog innovermot Haugesund.Herer det ofte køerog flere vil det bli. Ny omkjøringsvegvil ta myematjord til utbyggingogveg. Matjorda må ikkebyggesut. 6. Karmøytar myedyrkamarktil bolig og annenutbygging. Det bør kommunenikkegjøre. Karmøyhar store arealersomkanvelgestil utbygging - somverkenødeleggerjordbruk, natur, kultur, hubro, havørn,storspoveog åkerrikser eller kulturmiljøerog bevaringsverdige områder. Planlagtveg,boligbyggingpå VEaog motorcrossbanevil forstyrre og kanskje ødeleggefor rødlistaarter. Norgehar forpliktelser overfor utlandet til å ta varepå disse artene.nyeregistreringerav NOFviserat disseartene blir berørt av utbyggingene,og kommunentar ikkedet hensynetde demog det må kommunengjøre. 7. Planfor KrokhaugenSiljebergethar mangesefrakregistrerteboliger. Fylkeskommunen sierat dette området( vedlegg,delrapport4, til gjeldende planfor arealog transportfor nord Rogaland)ikkeskalbyggesut. Dette må tashensyntil. 8. Veavågenmå utbyggessomtettsted og ikkesomby. STedsanalysemå tasher. Mønehøydeskalikkeværeover8 m, står i gjeldendekommuneplani heleveavågen.dette bør ikkeforandresi ny kommuneplan.husenemå tilpassesmiljø, og tetthet væresomfor tettsteder 1.5. Veavågenmå konsekvensutredesomen helhet,og det må avsettes områdertil friluftsliv og lek somikkeer flomutsatte. Det må byggesfortau på trafikkerte veger,og mankanikkeleggedet mesteavtrafikk forbi skolenog sentrum. 9. Hussombyggesnær sjøen, må byggeslaveslikat utsiktentil bakenforliggendehusikke stenges. 10. Det kanbyggesboligerlangsvegentil flyplassenog flybussenbør gåmyeoftere. 11. Nyeboligerbør ikke leggesinntil sterkt trafikkertevegerslikat folk får store støyplager. Kommunenhar ansvarfor sundeboligområder.likesåbør ikke boligerog vegerleggesder det er fare for flom og kvikkleire.det blir oftere nå ekstremvær. 12 Karmøykommunebør følgefinkogdelrapportenetil Fylkeskommunenom viktige naturområder,kultur, jordbrukog områderfor friluftsliv i Fylket. 13. Åkrasandener sværtviktig, og står på Fylketsplan over viktigenaturområder. Her skal det byggesrett inntil sandenvedådland,og det bør ikkeskje. Karmøykommuneverner områderbeståendeav Sitkagranog Platanlønni stedet. Enmå forvente at kommunen velgerkvalitetersombør bevaresog ikkeområdermed svartlistavegitasjon,jfr. min eiendom4/10 og naboenes. 14. Kommunenbør planleggeei lita fergetil gående og syklenderett over sundettil sentrumav Haugesundslikat sykkelisterslipperå sykleover brua. 2