Prosjektrapport. Av: Kristin Trane, Prosjektleder. Vi tåler å høre din historie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport. Av: Kristin Trane, Prosjektleder. Vi tåler å høre din historie"

Transkript

1 Prosjektrapport Av: Kristin Trane, Prosjektleder. Vi tåler å høre din historie Incestsentrene som tilbud for kvinner av Øst- Europeisk og ikke- vestlig opprinnelse, bosatt i Norge, som har vært utsatt for incest eller andre seksuelle overgrep før fylte 18 år. Innledning. Smiso- ST har i 2011 jobbet med prosjektet: Vi tåler å høre din historie. Bakgrunnen for dette var i hovedsak at senteret har hatt svært få brukere av ikke- vestlig og østeuropeisk opprinnelse. Dette ønsket senteret å gjøre noe aktivt i forhold til, da vi mente tallene ikke gjenspeilte det forventede behovet. Det ble derfor utarbeidet en prosjektbeskrivelse: Incestsentrene som tilbud for kvinner av Øst- Europeisk og ikkevestlig opprinnelse, bosatt i Norge, som har vært utsatt for incest eller andre seksuelle overgrep før fylte 18 år. Det ble nedsatt en prosjektgruppe og laget en fremdriftsplan for prosjektperioden. Prosjektet ble igangsatt i januar 2011, og avsluttet i desember Arbeidet med prosjektbeskrivelsen og andre forberedelser ble imidlertid påbegynt av prosjektleder i juni Senteret har som nevnt hatt svært få brukere av ikke- vestlig opprinnelse og Øst- Europeisk opprinnelse. Det ble før prosjektstart sett på som viktig å vite noe om hvorvidt andre sentre i landet hadde en annen situasjon. Senteret var derfor i kontakt med fjorten av atten andre sentre mot incest og seksuelle overgrep. Disse hadde også svært få brukere av ikke- vestlig og Øst- Europeisk opprinnelse. 1

2 Det at vi igangsatte et prosjekt med fokus på to grupper kvinner som befinner seg i Norge, gjorde det viktig å ha fokus på at disse kvinnene er svært forskjellige. Vi har i hele prosjektperioden vært opptatt av at vi ikke ville stigmatisere noen grupper kvinner, og vært oss bevisst de store forskjellene som er blant kvinner fra nevnte områder. Prosjektgruppen har bestått av følgende personer: Rachel Vorren (Daglig leder ved Smiso- ST) Kristin Trane (Prosjektleder) Anna Kaszuba (Prosjektmedarbeider) Torill Beate Enget (Prosjektmedarbeider) Elin Hage (Brukerrepresentant). Omfanget av seksuelle overgrep Vårt utgangspunkt ved prosjektets begynnelse var at også kvinner av ikke- vestlig og Øst- Europeisk opprinnelse utsettes for seksuelle overgrep. Vi tok utgangspunkt i at om tallene i forhold til utsatthet for overgrep var like store for dem som for vestlige kvinner, var ikke andelen flerkulturelle ved sentrene i landet representative for disse tallene. Det hadde i løpet av de siste seks årene før prosjektstart vært omkring tre kvinner av utenlandsk opprinnelse i kontakt med Smiso- ST. Sosial og helsedirektoratet (2003) viser til at mellom % av den kvinnelige befolkning i den vestlige verden har vært utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år, og ifølge verdens helseorganisasjon (2010) har omkring 20 % av verdens kvinner har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Vedrørende omfang av seksuelle overgrep er det viktig å ha kunnskap om at enkelte kvinner kan være særlig sårbare i forhold til å ha opplevd seksuelle overgrep. Jeg vil kort nevne noen av disse faktorene: - I enkelte områder, som; Liberia (Solhjell, 2010), Kongo (Onsrud, 2008; Schia & Carvalho, 2009), Sierra Leone (Gislesen, 2006), Chad (Solhjell et al., 2010), Uganda (Kinyanda et al.,2010), Bosnia- Herzegovinia (Friljak et al. 1997) og 2

3 Kroatzia (Olujic, 1995) har seksuelle overgrep og voldtekt blitt brukt som ledd i krigføring. - I noen land, som; Botswana (Seloilwe, 2009), Sør- Afrika (Anderson et al., 2004; Meel, 2003), Zimbabwe (Meursing et al., 1995; Vaage, 2001), Zaire (Schoepf, 1992), Mozambigue (Owen, 1997) og Malawi (Lema, 1997) har en del mennesker tro på at det å ha sex med en jomfru kan kurere en mann for hiv eller aids. - Voldtekt som del av torturmetoder brukes i flere land. En rapport viser til kvinner som hadde opplevd dette i blant annet; Bangladesh, Iran, Kongo, Peru, Tyrkia og Uganda ( Edston og Olsson, 2006). - Mange jenter blir tvangsgiftet som svært unge. Dette gjelder blant annet land som; Zimbabwe (Meursing et al.,1995), Etiopia (Landinfo, 2011) og Uganda (Råssjø & Kiwanuka, 2010). Disse kan ha opplevd seksuelle overgrep i ekteskapet. - Kvinner på flukt kan bli utsatt for voldtekt og andre overgrep, særlig om de reiser uten en mann (Dahl mfl. 2006). - Ifølge Danu og Johnson (2009) er kvinner som har oppholdt seg i flyktningleirer svært sårbare i forhold til å bli utsatt for seksuelle overgrep og voldtekt. - Kvinner utsatt for menneskehandel kan oppleve prostitusjon eller andre former for seksuell utnyttelse (Dyrlid og Berg, 2008). - Kvinner som lever alene i en krigssituasjon er særlig utsatt for voldtekt (Berg et al. 2006). - Ifølge Mossige og Stefansen (2007) er mennesker med minoritetsbakgrunn en risikogruppe i forhold til å ha opplevd seksuelle overgrep. Prosjektets målsetting Hovedmålsettingen med prosjektet var å systematisere den kunnskap og de erfaringer som forligger i forhold til kvinner av ikke- vestlig og Øst- Europeisk opprinnelse utsatt for incest eller andre seksuelle overgrep. Behovet for en kompetanseøkning så vi både internt ved senteret og ved de andre sentrene i landet. Årsakene til at vi så dette behovet var blant annet at vi ønsket å kunne møte alle kvinner som tok kontakt med senteret på en best mulig måte. Vi mente også at det 3

4 var lite kunnskap om at vi eksisterte som hjelpetilbud blant flerkulturelle, og at mange ikke visste nok om tema seksuelle overgrep. Vi valgte derfor å dele prosjektets målsetting inn i to delmål. Delmål to krever i stor grad at delmål en er ivaretatt. 1. Økt faglig kompetanse hos ansatte ved sentrene Det var en målsetting å lage en artikkel og en kunnskapsbase til ansatte ved sentrene i landet og til andre sentrale instanser. Vi mente det var viktig at ansatte som skal ta imot brukere av ikke- vestlig opprinnelse har god kompetanse, slik at de kan møte disse kvinnene på en best mulig måte. Det å ha tilgang på systematisert kunnskap, både for ansatte og nytilsatte er viktig for å kjenne seg faglig trygge og kompetente i den jobben en gjør. 2. Lage et undervisningsopplegg tilpasset kvinner av ikke- vestlig opprinnelse og Øst- Europeisk opprinnelse Det var en målsetting å øke fagpersoners kompetanse i forhold til tema incest og seksuelle overgrep, også for å kunne lage et informasjonsopplegg som kunne brukes i forhold til målgruppen. Et slikt informasjonsopplegg ønsket vi å bruke direkte til kvinner av ikke- vestlig og øst- europeisk opprinnelse. Det var en målsetting å få gjennomført tre informasjonsopplegg i løpet av prosjektperioden. Gjennomføring av prosjektet Det ble ved prosjektstart laget en fremdriftsplan på bakgrunn av prosjektets målsettinger. Denne er gjennomført i sin helhet. Gjennomførte møter med aktuelle instanser. For å oppnå prosjektets målsetting ble det å gjennomføre møter med instanser som jobbet med målgruppen sentralt. Det ble gjennomført møter både i forkant av prosjektstart og under prosjektperioden. Disse møtene har vært nyttige av flere årsaker. Det har skaffet oss samarbeidspartnere, økt vår kompetanse, samt bidratt til å se hvor det har vært viktig å ha fokus. Det har vært avholdt møter med følgende instanser: 4

5 Instans Dato Krisesenteret i Trondheim Rvts Midt- Norge Brukerrepresentanten ved Smiso- ST Intergrerings og mangfoldsdirektoratet, Midt- Norge Tiller DPS Trondheim kommune, prosjekt ny sjanse kvinner Utekontakten, Trondheim kommune Tolk Midt- Norge Polonia Trondheim Brukerrepresentanten ved Smiso- St Sør- Trøndelag felles innvandrerråd Støttesenter for fornærmede i straffesaker Dialogmøte på ISAK Senter Trondheim kommune, prosjekt menneskehandel Sør- Trøndelag felles innvanderråd Persaunet Mottak infomøte Twin kvinneorganisasjon Den katolske kirke i Trondheim Persunet mottak Organisasjonen Snøball kvinner Senter for voksenopplæring Dialogmøte Ingen mennesker er ulovlige, ved Rådgivningsgruppa Brukerrepresentanten ved Smiso- St Trondheim kommune, prosjekt ny sjanse kvinner Twin kvinneorganisasjon Twin kvinneorganisasjon Trondheim kommune, prosjekt ny sjanse kvinner Midtbyen helsestasjon Persaunet mottak Trondheim kommune, prosjekt ny sjanse kvinner Dialogsenteret, Trondheim kommune Referansegruppemøter En av bærebjelkene i prosjektperioden har vært referansegruppen. Vårt arbeid har underveis blitt presentert til referansegruppen, og vi har gjort endringer ut fra tilbakemeldinger. Det har også vært drøftet hvordan vi skulle gå videre i forhold til særlig utfordrende problemstillinger, og tilbakemeldingene fra referansegruppen har vært nyttig. Oversikt over gjennomførte referansegruppemøter: Sted Dato Tidsbruk Antall deltakere Smiso- St timer 11 Smiso- St timer 19 Smiso- St timer 9 5

6 Referansegruppen har som en kan se av oversikten hatt tre møter. Det har vært konstruktive møter, med positive tilbakemeldinger fra deltagerne. Medlemmene av referanse gruppen har vært som følger: Instans RVTS Midt- Norge Støttesentret for fornærmede i straffesaker Krisesenteret i Trondheim Enhet for voksenopplæring i Trondheim kommune IMDI Midt- Norge Senter mot incest og seksuelle overgrep Møre og Romsdal Tiller DPS Prosjektet ny sjanse i Trondheim kommune Tolk Midt- Norge Forening Forman Polske Sør- Trøndelag felles innvanderer- råd Fagkoordinator prostitusjon og menneskehandel Flyktingeguiden Røde Kors Trondheim mottakssenter Persunet mottak Selvhjelp for innvandrere (Ålesund) Plan mot kjønnslemlestelse Trondheim kommune Brukerrepresentanten ved Smiso-ST Medlem Merethe G. Hellen Hanne Haugen Hilde Rosenberg Møyfrid Ramvik Monica Skjølberg Svanhild Lillebostad Anne Marit Hassel Gaby Mujica Bente Mari Bjørnås Krzysztof Orleanski Ota Ogie Berit Johanne Hoaas Sissel Tømmerås Nina Banino- Rokkones Lena Aursand Ivona Larsen Maria Kenza Hlimi Elin Hage På det andre og det tredje møtet hadde vi i tillegg gjester, fra henholdsvis Twin kvinneorganisasjon, ved Alma Hovik og Midtbyen helsestasjon, ved Carina Svensson. Fokusgruppemøter Fokusgruppen har vært en lukket gruppe av kvinner fra fire ulike land uten kjent overgrepserfaring. Det å få gjennomført alle fokusgruppemøtene har vært utfordrende. Møtene har likevel bidratt med viktige innspill og nyttig kunnskap for oss i prosjektet. Informasjonsopplegget ble drøftet på to av de tre møtene. Det ble også satt fokus på tema som seksualitet, seksuelle overgrep og møte med hjelpeapparatet, sett i et kulturelt perspektiv. Grunnet utfordringer med oppmøte ble det siste «møtet» avholdt via e- post. Gjennomførte fokusgruppemøter: 6

7 Sted Dato Tidsbruk Antall deltakere Smiso- St timer 4 Smiso- St timer 1 e-post Informasjon og brosjyremateriell Det å gjøre sentrene til et mer likeverdig tilbud for kvinner av ikke- vestlig og Øst- Europeisk opprinnelse har vært en del av vår hovedmålsetting. Vi har derfor oversatt vår brosjyre til flere språk, både i papirutgave og på internett. Det har også vært hengt opp postere på engelsk noen aktuelle steder. Brosjyren har blitt sent til de fleste aktuelle instanser i Trondheim. Brosjyren er oversatt til følgende språk: Engelsk, Vietnamesisk, Polsk, Russisk, Somalisk, Arabisk, Tigrinja og Spansk. De to sistnevnte er pr , kun å finne på vår nettside. Gjennomførte informasjonsopplegg for kvinner av Øst- Europeisk eller ikke- vestlig opprinnelse: Som nevnt var det å holde informasjonsopplegg for kvinner av ikke- vestlig og østeuropeisk opprinnelse en av målsettingene i prosjektet. Dette har vært en svært lærerikt og utviklende del av prosjektarbeidet. Vi har fått tilbakemeldinger om at undervisningene har opplevdes nyttige. Det har blitt stilt spørsmål både under og i etterkant av foredragene, og i enkelte tilfeller har det blitt en drøfting blant tilhørerne. I de fleste ikke- vestlige og Øst- Europeiske land finnes det ikke noe tilsvarende hjelpeapparat som landets Sentre mot incest og seksuelle overgrep representerer. Flere undersøkelser (Baelani & Dunser, 2011; Landinfo, 2008; Christofides et al., 2006) peker på at hjelpetilbudet i en del land ikke er tilstrekkelig. Det å ha informasjonsopplegg sees som viktig også med bakgrunn i dette. Skal landets sentre mot Incest og seksuelle overgrep være et likeverdig tilbud for alle, trengs det kunnskap om at sentrene eksisterer. Rådet for psykisk helse (2007) skriver samtidig at mennesker med minoritetsbakgrunn som bor i Norge, har dårligere muligheter for å få hjelp og behandling. Mange innvandrere har ikke kjennskap til hvordan og hvor man kan søke hjelp, hvem som kan henvise og hva er det mulig å få hjelp til. En annen sentral faktor Rådet for psykisk helse (2007) trekker frem, er at kunnskap vil 7

8 kunne bidra til at det blir lettere å leve med egne psykiske problemer eller problemer hos mennesker som står en nær. Dette gjør slike informasjonsopplegg viktig. Følgende steder er det holdt informasjonsopplegg direkte til kvinner av ikke- vestlig og øst- europeisk opprinnelse: Sted Dato Tidsbruk Antall deltakere Trondheim mottakssenter time 15 kvinner Polonia Trondheim ,5 time 15 personer Polonia Trondheim ,5 time 6 personer Trondheim kommune, prosjekt ny & 8 timer 7 kvinner sjanse kvinner (2 deler) Persunet mottak (2 deler) & 5 timer 8 personer Trondheim mottakssenter ,5 timer 15 kvinner Sør- Trøndelag felles innvandrerråd timer 6 personer Målsettingen i prosjektet var å gjennomføre tre informasjonsopplegg til kvinner av ikke- vestlig og Øst- Europeisk opprinnelse. Som en kan se av oversikten er det gjennomført sju slike informasjonsopplegg i prosjektperioden. Disse har hatt en varighet fra 30 minutter til 8 timer. Det var i prosjektbeskrivelsen en målsetting om å utarbeide kun ett informasjonsopplegg. Dette har imidlertid ikke vært mulig. Vi har hatt ulik tid, ulike målgrupper, ulikt antall deltagere og det har vært ulikt hvorvidt det bare har vært kvinner eller kvinner og menn til stede i undervisningene. Instansene har også hatt ulike ønsker vedrørende oppleggene våre. I enkelte av undervisningene har det vært benyttet tolk. Vi har fått tilbakemelding fra tolker om at det å få presentasjonen på forhånd har gjort det enklere for dem å gjøre en god jobb. Vi har også gitt tolker tilbud om veiledning i etterkant av utførte tolkeoppdrag. Enkelte har formidlet at seksuelle overgrep har vært et utfordrende tema å tolke. Informasjonsoppleggene har som nevnt vært ulike, og dernest inneholdt ulike tema. Noen tema som har vært sentrale i en eller flere av undervisningene, har vært som følger: - Juridiske definisjoner av seksuelle overgrep - Generell informasjon om mental helse - Traumers mulige påvirkning av psykisk helse - Informasjon om hjelpetilbud i Norge - Psykologiske faktorer som kan gjøre det å snakke om vonde opplevelser nyttig 8

9 - Tegn og signaler en kan se hos barn utsatt for seksuelle overgrep - Senvirkninger en kan oppleve etter seksuelle overgrep Gjennomførte informasjonsopplegg for fagpersoner som jobber med kvinner av ikke- vestlig og øst- europeisk opprinnelse: Intern kompetanseøkning og kompetanseøkning blant de andre sentrene mot incest og seksuelle overgrep i Norge, var en av målsettingene i prosjektet. Dette er gjort via internopplæring og foredrag på landskonferansen for alle sentrene. Det har imidlertid også vært holdt foredrag til andre ansatte i hjelpeapparatet, samt ved Senter for voksenopplæring. Til tross for at dette ikke var en direkte målsetting i prosjektet, sees det som nyttig at slike opplegg har funnet sted. Gjennom arbeidet med prosjektet har vi sett at også endel andre instanser som jobber med målgruppen har behov for kompetanseøkning i forhold til seksuelle overgrep. Foredragene har også vært en god måte å formidle prosjektets innhold på, samt rekruttere brukere. Det har vært gjennomført foredrag på følgende steder: Sted Dato Tidsbruk Antall tilhørere Flyktningehelseteamet minutter 14 ansatte Senter for minutter 12 ansatte voksenopplæring Senter for minutter 7 ansatte voksenopplæring Samrådet * time 11 deltagere Landskonferansen* timer 62 deltakere Ressursbanken* timer 10 ansatte i ulike organisasjoner (*Samrådet er en gruppe fagpersoner som jobber i ulike instanser i Trondheim, hvor tema vold mot kvinner er aktuelt.* Landskonferansen er en årlig konferansen som arrangeres for alle landes sentre mot Incest og seksuelle overgrep. *Ressursbanken er en gruppe fagpersoner som jobber med mennesker i utfordrende livssituasjoner). Det har vært en særlig målsetting at også de andre sentrene mot Incest og seksuelle overgrep i landet skal få nytte av kompetansen Smiso- ST har opparbeidet seg gjennom prosjektet. Det ble som nevnt holdt innlegg ved Landskonferansen for alle sentrene i landet av prosjektleder. Det vil også bli mulig for de andre sentrene å søke Smiso- ST om råd og veiledning i enkeltsaker. 9

10 Intern undervisning ved Smiso- ST. Det har vært gjennomført tre internundervisninger ved Smiso- ST. Disse har til sammen hatt en varighet på 7 timer. Det har også blitt jobbet internt med kompetanseøkning ved at enkeltsaker har vært drøftet på fagmøter. Fokus på internundervisningene har vært tema som; utfordringer kvinner fra ulike områder kan stå ovenfor, bruk av tolk, forholdet til hjelpeapparatet og hvordan senterets konkrete tilbud er tilrettelagt for kvinner av ikke- vestlig og Øst- Europeisk opprinnelse. Det er også laget en intern kunnskapsbase hvor det mest relevante fra litteraturen som er gjennomgått er samlet. Denne er tilgjengelig for alle ansatte ved senteret. Andre sentre i landet kan få tilgang til denne ved forespørsel. Sentrale tema det har vært gjennomgått litteratur i forhold til har blant annet vært: - Flerkulturelles møte med hjelpeapparatet - Tigjengelig hjelpeapparat i andre deler av verden - Seksuelle overgrep i ulike områder - Kulturkunnskap - Bruk av tolk - Tvangsgifte - Kjønnslemlestelse - Menneskehandel Nevnte tema vil være nærmere belyst i senterets kunnskapsbase. Flere av disse er også sentrale i artikkelen prosjektleder har skrevet som ledd i arbeidet med prosjektet. Bruk av Smiso- ST sitt tilbud Antallet brukere av utenlandsk opprinnelse ved Smiso- ST har i løpet av prosjektperioden økt til ni personer. Dette var noe vi håpet på ved å sette i gang prosjektet. Det har imidlertid ikke vært satt som en konkret målsetting. Flertallet av kvinnene som har benyttet seg av senterets tilbud i prosjektperioden, har gjort dette som et direkte resultat av prosjektet. Noen har tatt direkte kontakt etter informasjonsopplegg, andre som resultat av informasjon og brosjyremateriell, samt at 10

11 enkelte har blitt henvist til oss av ansatte i hjelpeapparatet. Dette har vært personer som har fått kjennskap til prosjektet gjennom samarbeidsmøter. Flere av kvinnene som har benyttet seg av senterets tilbud i prosjektperioden har hatt behov for tolk. Senterets samarbeid med Tolk Midt- Norge har her vært svært nyttig. For oss har det å benytte tolk ved behov vært viktig. Ifølge Barne og likestillingsdepartementes handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering ( ); er god kommunikasjon viktig for å sikre et likeverdig tjenestetilbud og unngå diskriminering. I offentlig tjenesteyting hvor det er en språkbarriere, er tolking et nødvendig virkemiddel for at offentlig tjenestemenn og fagpersoner skal kunne informere, veilede og høre partene i saken. Dette har vi vært bevisste i prosjektperioden og hatt en målsetting om å bruke tolk ved behov. En stor del av kvinnene vi har snakket med har hatt spesifikt ønske om kvinnelig tolk. Varvin (2006) påpeker at det for mange vil være vanskelig å fortelle om erfaringer med seksuelle overgrep til det annet kjønn. I enkelte tilfeller har det ikke vært mulig å finne en kvinnelig tolk på det aktuelle språket i Trondheim, slik at det har vært benyttet telefontolking. Dette behovet er noe det er viktig å avklare med den enkelte kvinne. Ifølge Dahl (2006) vil spesielt kvinner fra kjønnssegregerte kulturer kommunisere lettere ved bruk av kvinnelig tolk. Utfordringer i forhold til å ta kontakt med Smiso- ST Ved prosjektets begynnelse hadde vi en antagelse om at omfanget kvinner fra Øst- Europa og av ikke- vestlig opprinnelse ville øke. Det har vært en prosentvis stor økning, men i antall hadde en kunnet forvente enda større økning. En kan stille seg spørsmål vedrørende årsakene til at økningen ikke har vært større. Det sees som relevant å redegjøre for noen av disse betraktningene da dette også vil være sentrale faktorer i det videre arbeidet med målgruppen. I prosjektbeskrivelsen redegjorde vi for noen av faktorene vi mente kunne ha vært medvirkende til at det før prosjektstart hadde vært svært få brukere i kontakt med senteret. Forhold som større tabu og manglende informasjon ble fremhevet. Gjennom prosjektet har vi oversatt brosjyrer på flere språk og hatt informasjonsmøter om sentret aktuelle steder. Vi har også hatt samarbeid med flere ulike instanser, slik at økende deler av hjelpeapparatet har fått kjennskap til vårt tilbud. Faktorer som kan 11

12 gjøre det å ta kontakt utfordrende for kvinner av afrikansk opprinnelse er et av temaene som er belyst gjennom artikkelen; Det er så godt å snakke med deg, men hva kan du gjøre for meg? Noen sentrale faktorer i møte med afrikanske kvinner utsatt for seksuelle overgrep. Denne er skrevet av prosjektleder, Kristin Trane. Det vil imidlertid også kunne være generelle utfordringer for kvinner fra ikke- vestlige og Øst- Europeiske områder vedrørende det å ta kontakt med hjelpeapparatet. Rådet for psykisk helse (2007) trekker frem utfordringen rundt tabu om psykiske problemer i minoritetsmiljøer. I følge Skogøy (2008) kan det å ta kontakt med hjelpeapparatet gjøre at enkelte risikere å miste familie og nettverk. Familie og slektskap kan ha en annen betydning for innvandrere enn det norske er vant med (Hylland,Arntsen 2006). Dette kan gjøre terskelen for å ta kontakt større for enkelte. Er tilbudet vårt godt nok tilrettelagt for alle? Gjennom prosjektperioden har vi som nevnt hatt en økning av flerkulturelle kvinner som har benyttet seg av tilbudet vårt. Dette har gitt oss erfaringer slik at vi bedre kan uttale oss i forhold til om vårt tilbud er godt nok tilrettelagt kvinner fra Øst- Europa og ikke- vestlige områder. Det er viktig å være oppmerksom på at det ikke er slik at alle kvinnene vil ønske et likt tilbud. Som tidligere nevnt er ikke dette en ensartet gruppe, og i størst grad vil kvinnene ha like behov som de norske. Senteret har fokus på selvhjelp og veiledning. Ifølge Burnett og Peel (2001) kan veiledning være et ukjent begrep for mange flyktninger. Veiledning og selvhjelp er begreper ikke alle vi har hatt kontakt med har vært kjent med. Det å gi tydelig beskrivelse av innholdet i tilbudet vårt blir derfor viktig. Smiso- ST har ansatte med ulik fagkompetanse og kvalifikasjoner. Vi ønsker å gi et bredt tilbud tilpasset den enkelte. Skal vi gi et godt tilbud til både flerkulturelle og norske kvinner, bør vi benytte oss av hele spekteret av tilbud senteret har. Burnett og Peel (2001) hevder videre at mange flyktninger ønsker å fortelle sin historie, men de poengterer at det ikke bør legges til grunn at man må fortelle for å komme videre. Mange opplever det å skulle snakke om vanskelige tema som urovekkende skriver de. Det kan også være situasjoner hvor mennesker ikke har en hverdag som er stabil nok til å gå inn i tema seksuelle overgrep. Å gå i terapi krever at man går gjennom individuelle prosesser for å bearbeide, se sammenhenger og få 12

13 oversikt over det vonde man har opplevd, noe som innebærer at man skrur av indre alarmsystem. Dette krever at kvinnen er trygg og i sikkerhet. Når kvinnen fremdeles lever et vanskelig liv, kan det å skru av alarmsystemet gjøre henne mer sårbar (Alternativ til vold, 2007). Dette er faktorer vi har hatt med oss i prosjektperioden, og vi har i enkelte tilfeller anbefalt å vente med å bruke vårt samtaletilbud. Vi har vært i kontakt med brukere som blant annet lever med uavklarte forhold rundt oppholdstillatelse, bor i mottak og/ eller lever med manglende informasjon om nære familiemedlemmer. Dette er faktorer som gjør bevissthet vedrørende type terapi viktig. Anbefalt litteratur Det er i prosjektperioden gjennomført brede litteratursøk. Dette gjelder blant annet flere ulike norske søkedatabaser og Pub Med. Etter denne gjennomgangen er det gjort en utvelgelse av litteratur som vi mener kan være særlig relevant for personer som jobber med kvinner av ikke- vestlig eller Øst- Europeisk opprinnelse utsatt for seksuelle overgrep: - Ahlberg, N. (2005). Utfordringer innen helse og omsorg blant minoriteter. Nakmis skriftserie om minoriteter og helse nr Berg, B, Fladstad, T. & Lauritsen, K. (2006). Kvinneliv i eksil. Gyldendal Norsk Forlag AS. - Christofides, N.J., Muirhead, D., Jewkes, R.K., Penn-Kekana, L., & Conco, D.N. (2006). Womens experiences of and preferences for services after rape in South Africa: interview study. British Medical Journal, 332(7535); Dahl, S, Sveaass, N & Varin, S. (2006). Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger- veileder (84-91). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Oslo. - Dyrlid, L. & Berg, B. (2008). Mennesekehandelens ofre- fra utnytting til myndiggjøring. NTNU Samfunnsforskning. - Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse. (2006). Vi tar det vi har, om bruk av tolk i helsevesenet i Oslo. Nakmi. - Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (2006). Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger- veileder. Nkvts. - Nordanger, D., Mjaaland, T., & Lie, G. (2006). PTSD og konfrontering av traumer i et kulturelt perspektiv. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 43(12); Rådet for psykisk helse. (2007). Psykisk helse i et flerkulturelt samfunn. Lastet ned - Råssjø, E.B. & Kiwanuka, R. (2010). Views on social and cultural influence on sexuality and sexual health in groups of Ugandan adolescents. Sexual and Reproductive healthcare, 1(4); Skogøy, E. (2008). Arbeid med voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn. 13

14 Anbefalinger i forhold til videre arbeid med målgruppen Det anbefales at kvinner av ikke- vestlig opprinnelse og Øst- Europeisk opprinnelse er et videre satsningsområde for Smiso- ST. Det å ha denne satsningen definert inn i prosjektet har vært viktig, og både referansegruppen og vi i prosjektgruppen anbefaler at satsningen også fremover blir definert inn i et prosjekt. Referansegruppen anbefalte også på siste referansegruppe at vi i større grad setter fokus på unge jenter. Gjennom prosjektet er det etablert samarbeidsrelasjoner som det sees viktig å ha fortsatt strukturert samarbeid med. Det anbefales også at det i det videre arbeidet blir holdt fast på å ha en referansegruppe, og at en bør invitere de instansene som har deltatt til et videre samarbeid. Smiso- ST sin brosjyre er oversatt til åtte ulike språk. Det anbefales at denne oversettes til flere språk. Særlig har fransk vært etterspurt. Det anbefales også at tigrinja og spansk blir trykket i papirutgaver. Avsluttende betraktninger. Arbeidet med prosjektet har vært nyttig og lærerikt. Sentrene skal være et likeverdig tilbud til alle, og jeg mener prosjektet har vært et viktig bidrag i forhold til det. Vi har opparbeidet oss økt kompetanse i forhold til tematikken, men har enda mye å lære. Det vil fortsatt være viktig å sette seg inn i relevant litteratur og samarbeide med sentrale instanser. Aller viktigst er imidlertid den erfaringsbaserte kunnskapen vi får gjennom det direkte møtet med kvinner av ikke- vestlig og Øst- Europeisk opprinnelse utsatt for seksuelle overgrep. Det er disse kvinnene som har mest å lære oss, og det er kun den enkelte kvinne som kan fortelle oss hva akkurat de trenger av oss som senter. Flerkulturelle kvinner utsatt for seksuelle overgrep og bosatt i Norge, er et tema det er forsket svært lite på. Ifølge NOU (2003); Retten til et liv uten vold, menns vold mot kvinner i nære relasjoner, finnes det svært lite kunnskap om vold mot kvinner som tilhører nasjonale minoriteter. Utvalget ser dette som en mangel, og anbefaler at det skaffes mer data. Solhjell (2010) påpeker samtidig at forskning på seksuell vold i krig og konflikter er begrenset. Det å ha fokus på tema både i videre prosjektarbeid og forskning sees derfor som sentralt. 14

15 Referanseliste Alternativ til vold. (2007). Rapport fra prosjektet familievold og etnisitet Lastet ned , fra: Anderson, N., Ho-Foster, A., Matthis, J., Marokoane, N., Mashiane, V., Mhatre, S., et al. (2004). National cross sectional study of wiews on sexual violence and risk of HIV infection and AIDS among South African school pupils. British Medical Journal, 329(7472);952. Barne- og likestillingsdepartementet. Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering, Berg, B., Fladstad, T. & Lauritsen, K. (2006). Kvinneliv i eksil. Gyldendal Norsk Forlag AS, Baelani, I. & Dunser, M.W. (2011). Facing medical care problems of victims of sexual violence in Goma/Eastern Democratic Republic of the Congo. Conflict and health, 5(1);2 Burnett, A. & Peel, M. (2001). Blood pressure measuring devices: recommendations of European sosiety of hypertension. British Medical Journal, 322(7285); Christofides, N.J., Muirhead, D., Jewkes, R.K., Penn-Kekana, L., & Conco, D.N. (2006). Womens experiences of and preferences for services after rape in South Africa: interview study. British Medical Journal, 332(7535); Dahl, S. (2006). Flyktningen i psykiatrisk/ psykologisk behandling. Psykoterapeutisk arbeid med traumatiserte flyktninger. I S. Dahl, N. Sveaass, & S. Varin, (red). Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger- veileder (30-35). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Oslo. Danau, R. & Johnson, T. (2009) Migration and womens health. International journal of gynecology and obstetrics. Gislesen, K. (2006). A childhood lost? The challenges of successful disarment, demobilisation and reintegration of child soldiers: the case of West Africa. Nupi report. Latet ned den , fra Kinyanda, E., Musisi, S., Biryabarema, C., Ezati, I., Oboke, H., Ojiambo-Ochieng, R., et al. (2010). War related sexual violence and its medical and psycological conseguences as seen in Kitgum, Northern Uganda: Across sectional study. BMC International Health Human Rights, 10(28). Landinfo.(2008). Kvinnelig kjønnslemlestelse i Sudan og Somalia. Latet ned den , fra Landinfo. (2011). Etiopia- kvinner. Lastet ned den , fra 15

16 Lema, V.M. (1997). Sexual abuse of minors: emerging medical and social problem in Malawi. East African medical Journal, 74(11); Meel, B.L. (2003). The myth of child rape as a cure for HIV/ AIDS in Transkei: a case report. Medicine, Science and the Law, 43(1);85-8. Meursing, K., Vos, T., Coutinho, O., Moyo, M., Mpofu, S., Oneko, O., et al. (1995). Child sexual abuse in Matabeleland, Zimbabwe. Social Science & medicine, 41(12); Mossige, S. og Stefansen, Kari. (red) (2007). Vold og overgrep mot barn og unge. En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. Norsk instututt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOU, Norges offentlige utredninger. (2003). Retten til et liv uten vold, menns vold mot kvinner i nære relasjoner. Statens forvaltningstjeneste. Onsrud, M., Sjøveian, S., Luhirri, R., & Mukwege, D. (2008). Sexual violence- related fistulas in the Democratic Republic of Congo. International journal of Gynecology and Obstetrics, 103(3); Owen, N. (1997). The bottom line: Mozambique. Planned parenthood challenges,1997 (1-2);45-7. Råssjø, E.B. & Kiwanuka, R. (2010). Views on social and cultural influence on sexuality and sexual health in groups of Ugandan adolescents. Sexual and Reproductive healthcare, 1(4); Schia, N.N. & De Carvalho, B. (2009). Nobody gets justice here! Nupi report. Latet ned den , fra Gets-Justice-Here!-Addressing-Sexual-and-Gender-based-Violence-and-the-Rule-of- Law-in-Liberia. Schoepf, B.G. (1992). AIDS, sex and condoms: African healers and reinvention of tradition in Zaire. Medical Anthropology, 14 (2-4); Seloilwe, E. S. & Thupayagale- Tshweneagae,G. (2009). Sexual abuse and violence among adolescent girls in Botswana: A mental health perspective. Issues in mental health nursing, 30(7); Skogøy, E. (2008). Arbeid med voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn. Lastet ned den , fra sbakgrunn.pdf. Solhjell, R., Karlsrud J. & Lie, J.H.S. (2010). Protecting civilians against sexual and gender- based Violence in Eastern Chad. Nupi report. Lastet ned den , fra Solhjell, R. (2010). Sexualised violence in war and conflikt: a qualitative mapping study of norwegian capacites, potential and challenges. Noref report. 16

17 Sosial og helsedirektoratet. (2003). Seksuelle overgrep mot barn- En veileder for hjelpeapparatet. Utgitt av Sosial og helsedirektoratet i samarbeid med Barne- og familiedepartementet. Lastet ned , fra Vaage, A.B. (2001). Tradisjonelle behandlere organisert mot overgrep. Brev fra Zimbabwe. Tidsskrift for den norske legeforening, 19(121); Varvin, S. (2006). Utredning og anamneseopptak. I S. Dahl, N. Sveaass, & S. Varin, (red). Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger- veileder (8-22). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Oslo. Verdens helseorganisasjon. (2010). Child maltreatment. Lastet ned , fra 17

Mange er tause om seksuelle overgrep

Mange er tause om seksuelle overgrep Mange er tause om seksuelle overgrep Konsekvensene av å fortelle om seksuelle overgrep kan være så belastende i mange Afrikanske land, at kvinnene ikke våger å snakke om det. Også for afrikanske kvinner

Detaljer

Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold

Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold Forord Regjeringen lanserte i 2008 en ny handlingsplan mot tvangsekteskap (2008 2011), med 40 forskjellige tiltak. Ett av dem

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Krisesenterforskning ved NKVTS

Krisesenterforskning ved NKVTS Notat 21. november 2008 Wenche Jonassen Krisesenterforskning ved NKVTS Siden NKVTS ble etablert i 2004, har senteret gjennomført ulike prosjekt med fokus på krisesentrene. I dette notatet gjøres det kort

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet "Vold og seksuelle overgrep mot gravide"

Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide v2.1-18.03.2013 HERE Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 13/10865-1 Saksbehandler: Kjersti Kellner Dato: 20.12.2013 Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

Detaljer

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Omsorg på tvers Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Prosjektleder: Organisasjonssjef Roar Råken 1 Bakgrunn I 2010-2012 jobbet

Detaljer

Forskning og forskningsbehov om vold mot kvinner med nedsatt funksjonsevne. Wenche Jonassen - 2007

Forskning og forskningsbehov om vold mot kvinner med nedsatt funksjonsevne. Wenche Jonassen - 2007 Forskning og forskningsbehov om vold mot kvinner med nedsatt funksjonsevne Wenche Jonassen - 2007 1 Wenche Jonassen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Notat januar. 2007 Forskning og

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Sentrale pedagogiske forskningsmiljøer, personer og publikasjoner ved høgskoler og universitet

Sentrale pedagogiske forskningsmiljøer, personer og publikasjoner ved høgskoler og universitet Norge Begrepene interkulturell og flerkulturell pedagogikk brukes om hverandre i Norge. Dette ligger innenfor det utdanningsvitenskapelige feltet. Ved institutter som arbeider med dette innenfor det utdanningsvitenskapelige

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk.

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET

DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET Berit Berg, professor ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Innvandrerbefolkningen På landsbasis 710.000 Antallet

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Familievold og strafferettsystemet funksjonalitetkriminalbekjempelse i grensesnittet mellom

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling: Saksframlegg HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/10644 1 Innledning I 1995 fikk Norge

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Hvordan motstå press Det kan være tøft å bryte med en skikk man har lært er nødvendig. Hvis noen presser på for at du skal omskjære datteren din, kan det

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse

Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver Avd. for minoritetshelse og rehabilitering 1 Bakgrunn for regjeringens vedtak St. meld. nr.49 Mangfold gjennom

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Ærlig Modig Troverdig

Ærlig Modig Troverdig Landsforeningenmot seksuelleovergrep Postboks70 7201Kyrksæterøra Trondheim2.mai2014 FylkesmanneniSørETrøndelag Avd.Helseogomsorg Postboks4710Sluppen 7468Trondheim Rettighetsklage+ + LandsforeningenmotseksuelleovergrepLMSOklagerpånedleggelsesvedtaketavenregional

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Tolk hjelp eller forhindring? 23 mai 2012 Birgit Lie SSHF og RVTS -sør

Tolk hjelp eller forhindring? 23 mai 2012 Birgit Lie SSHF og RVTS -sør Tolk hjelp eller forhindring? 23 mai 2012 Birgit Lie SSHF og RVTS -sør 2 Bruk av tolk i NAV IMDI rapport 2012 3328 NAV ansatte: Resultat: Feilinformasjon plikter og rettigheter Manglende oppfølging og

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn Påstander om vold og overgrep mot barn. Hva legger retten til grunn, og hva er barnets beste? Kristin Skjørten forsker I, Nasjonalt

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006 Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Et av fem sentre i

Detaljer

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Fagkurs på Frambu 19. mai 2009 Førsteamanuensis Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU berit.berg@svt.ntnu.no Min bakgrunn Sosionom

Detaljer

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Sentrum helsestasjon To helsesøstre for bosatte flyktninger 1,8 % stilling Lege for bosatte flyktninger Camilla Eilifsen Midtbu 20 % stilling Jordmor for både

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene.

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene. KORT KAMPANJEN 1 2 Kampanjen mot sexkjøp og menneskehandel er en av flere aktiviteter som skal gjennomføres i forbindelse med Året for like muligheter. Hovedmålsettingen er å fremme like muligheter for

Detaljer

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap.

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 10 / 2015 Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 840 post 61) Innhold Innledning... 3 1. Formål... 3 2. Søknad... 3 3. Krav

Detaljer

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn I 2007 bodde nesten 1 800 personer på krisesentrene, som er 5 prosent færre enn i 2006. Alle var kvinner, med unntak av syv menn der tre var under 18

Detaljer

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Hvem? Ungdom mellom 13 og 24 år som har bodd i Norge opp

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep. Årsberetning 2007. Organisasjonsnummer 981 411 315

Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep. Årsberetning 2007. Organisasjonsnummer 981 411 315 Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep Årsberetning 2007 Organisasjonsnummer 981 411 315 Årsberetning 2007 Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep FMSO Virksomhetens art og hvor den drives Stiftelsen

Detaljer

Kvinners helse Globalt perspektiv

Kvinners helse Globalt perspektiv Kvinners helse Globalt perspektiv Molde 17. oktober 2011 Inger Johanne Rasmussen Vold mot kvinner rammer spesielt den reproduktive helse Partner vold Seksuelle overgrep Kulturelt skadelige tradisjoner

Detaljer

Kartlegging av språkbehov 2014. Spørreundersøkelse blant formidlere og storbrukere av tolketjenester

Kartlegging av språkbehov 2014. Spørreundersøkelse blant formidlere og storbrukere av tolketjenester Kartlegging av språkbehov 2014 Spørreundersøkelse blant formidlere og storbrukere av tolketjenester Innhold 1. Innledning... 3 2. Metode og utvalg... 3 3. Resultater språkbehov... 4 3.1 Vanskelig å skaffe

Detaljer

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Årsmelding 2014. Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge

Årsmelding 2014. Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge Årsmelding 2014 Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge Virksomhetens organisering N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Midt-Norge har sitt hovedkontor i Stjørdal kommune.

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Ansvarlig utgiver: Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK). Denne brosjyren kan bestilles kostnadsfritt

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt (RVTS-Midt)

Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt (RVTS-Midt) Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt (RVTS-Midt) Ressurssentre om vold, traumatisk stress og Selvmordsforebygging (RVTS) RVTS Nord RVTS Sør RVTS Øst RVTS Vest RVTS

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser

Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser Tonje Gundersen Seksjon for forskning om Familie, barndom og barnevern Relasjonell og kontekstuell definisjon av funksjonshemning Funksjonsnedsettelse referer

Detaljer

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI NASJONAL FAGKONFERANSE OM HELSETJENESTER TIL ASYLSØKERE DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI 16. desember 2015 Oslo Emine Kale, rådgiver/psykologspesialist NAKMI emine.kale@nakmi.no 1 Kultur, kontekst og psykopatologi

Detaljer

LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket

LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket Einar R. Vonstad Prosjektleder LMS-RUS Midt- Norsk Kompetansesenter for Rusfaget Hovedoppgave for Lærings- og mestringssenterene Det skal opprettes

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Sluttrapport for POP gruppe nr: 1 Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Navn deltakere i prosjektet: Overlege Ole Rysstad Samfunnsmedisiner Birgit. J. Lie Fastlege Holger Skeie

Detaljer

Helsetilbodet til asylsøkjarar - aktuell informasjon 15. mars 2015

Helsetilbodet til asylsøkjarar - aktuell informasjon 15. mars 2015 Side 1 av 5 Presisering til innhald i e-post sendt 15. mars 2016 Eg ber om at denne e-posten blir sendt vidare til alle som fikk e-posten eg sendte 15. mars. Presisering av rutinar for betaling av eigendelar

Detaljer

Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger. 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering

Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger. 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratet Visjon God helse gode liv Verdier Faglig styrke

Detaljer

Årsrapport 2011 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsrapport 213 1 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

Kultur og ekteskap av Ota Ogie PhD i språkvitenskap

Kultur og ekteskap av Ota Ogie PhD i språkvitenskap Kultur og ekteskap av Ota Ogie PhD i språkvitenskap Informasjonsmøte/ samtalegrupper om forebygging og holdningsendringsarbeid mot tvangsekteskap blant innvandrere i Trondheim Arrangert av Sør-Trøndelag

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Tvangsekteskap og psykisk helse. Ota Ogie. Mental Helse Sør-Trøndelag

Tvangsekteskap og psykisk helse. Ota Ogie. Mental Helse Sør-Trøndelag Hva er Tvang? Det å tvinge; ufrihet, press, mot ens vilje Tvangsekteskap og psykisk helse Ota Ogie Mental Helse Sør-Trøndelag 2009 Hva er Tvangekteskap Arrangert marriage er vanlig i mange kulturer og

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

ÅRSMELDING 2011. Årsmelding 2011. NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt- Norge

ÅRSMELDING 2011. Årsmelding 2011. NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt- Norge Årsmelding 2011 NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt- Norge I. Virksomhetens organisering NKS Veiledningssenter for pårørende i Midt- Norge er lokalisert i Stjørdal kommune.

Detaljer

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk

Detaljer

Menneskehandel i Norge

Menneskehandel i Norge Menneskehandel i Norge Tove IR. Eriksen Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel Disposisjon: Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel (KOM) Hva er menneskehandel? (Juridisk rammeverk)

Detaljer

Ingen mennesker er ulovlige. Gi din underskrift!

Ingen mennesker er ulovlige. Gi din underskrift! Ingen mennesker er ulovlige. Gi din underskrift! Det er nødvendig å finne en løsning for menneskene som har levd papirløst i det norske samfunnet i mange år nesten uten rettigheter, noen i opptil 17 år,

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

Bibliotekaren som medforfatter

Bibliotekaren som medforfatter Bibliotekaren som medforfatter NFF Trondheim 19. mars 2015 Astrid Kilvik Høgskolen i Sør-Trøndelag Bibliotek for medisin og helse astrid.kilvik@hist.no Bibliotektjenester i forskningsprosessen Oppstart

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep. Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep. Årsmelding 2008. Årsmelding

Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep. Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep. Årsmelding 2008. Årsmelding Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep Årsmelding Årsmelding 2008 2008 Organisasjonsnummer 981 981411 411315 315 Organisasjonsnummer 981 411 315 Årsmelding

Detaljer

Perinataldag 7. mai 2015

Perinataldag 7. mai 2015 Svangerskapsretningslinjen - hvordan avdekke vold Kjersti Kellner, rådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse

Detaljer

Brukere som samfunnsressurs Ota Ogie Mental Helse Sør-Trøndelag 2008

Brukere som samfunnsressurs Ota Ogie Mental Helse Sør-Trøndelag 2008 Brukere som samfunnsressurs Ota Ogie Mental Helse Sør-Trøndelag 2008 Innledning Prosjekt innvandrer og psykisk helse ble begynt i august 2008 og er på utredningsfasen. Prosjektet skal sette fokus på å

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Høringssvar - NOU 2011:13 Når sant skal skrives

Høringssvar - NOU 2011:13 Når sant skal skrives Justisdepartementet Lovavdelingen lovavdelingen@jd.dep.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/1632-2- AJB 201105936 01.03.2012 Høringssvar - NOU 2011:13 Når sant skal skrives Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Forfall: Anne Andersen, Kari Melby, Tone Mari Steinmoen, Gro Løhaugen, Eva Bergh Pedersen

Forfall: Anne Andersen, Kari Melby, Tone Mari Steinmoen, Gro Løhaugen, Eva Bergh Pedersen Referat fra møte i referansegruppen for RHABU Møtetid: Torsdag 26. Februar 2015 Sted: RHABU, Ullevål sykehus, bygg 31B 2. etasje Tilstede: Sigrid Østensjø, Hanne Langeland, Anne Karin Hagen, Cathrine Utne

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer