Prosjektrapport. Av: Kristin Trane, Prosjektleder. Vi tåler å høre din historie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport. Av: Kristin Trane, Prosjektleder. Vi tåler å høre din historie"

Transkript

1 Prosjektrapport Av: Kristin Trane, Prosjektleder. Vi tåler å høre din historie Incestsentrene som tilbud for kvinner av Øst- Europeisk og ikke- vestlig opprinnelse, bosatt i Norge, som har vært utsatt for incest eller andre seksuelle overgrep før fylte 18 år. Innledning. Smiso- ST har i 2011 jobbet med prosjektet: Vi tåler å høre din historie. Bakgrunnen for dette var i hovedsak at senteret har hatt svært få brukere av ikke- vestlig og østeuropeisk opprinnelse. Dette ønsket senteret å gjøre noe aktivt i forhold til, da vi mente tallene ikke gjenspeilte det forventede behovet. Det ble derfor utarbeidet en prosjektbeskrivelse: Incestsentrene som tilbud for kvinner av Øst- Europeisk og ikkevestlig opprinnelse, bosatt i Norge, som har vært utsatt for incest eller andre seksuelle overgrep før fylte 18 år. Det ble nedsatt en prosjektgruppe og laget en fremdriftsplan for prosjektperioden. Prosjektet ble igangsatt i januar 2011, og avsluttet i desember Arbeidet med prosjektbeskrivelsen og andre forberedelser ble imidlertid påbegynt av prosjektleder i juni Senteret har som nevnt hatt svært få brukere av ikke- vestlig opprinnelse og Øst- Europeisk opprinnelse. Det ble før prosjektstart sett på som viktig å vite noe om hvorvidt andre sentre i landet hadde en annen situasjon. Senteret var derfor i kontakt med fjorten av atten andre sentre mot incest og seksuelle overgrep. Disse hadde også svært få brukere av ikke- vestlig og Øst- Europeisk opprinnelse. 1

2 Det at vi igangsatte et prosjekt med fokus på to grupper kvinner som befinner seg i Norge, gjorde det viktig å ha fokus på at disse kvinnene er svært forskjellige. Vi har i hele prosjektperioden vært opptatt av at vi ikke ville stigmatisere noen grupper kvinner, og vært oss bevisst de store forskjellene som er blant kvinner fra nevnte områder. Prosjektgruppen har bestått av følgende personer: Rachel Vorren (Daglig leder ved Smiso- ST) Kristin Trane (Prosjektleder) Anna Kaszuba (Prosjektmedarbeider) Torill Beate Enget (Prosjektmedarbeider) Elin Hage (Brukerrepresentant). Omfanget av seksuelle overgrep Vårt utgangspunkt ved prosjektets begynnelse var at også kvinner av ikke- vestlig og Øst- Europeisk opprinnelse utsettes for seksuelle overgrep. Vi tok utgangspunkt i at om tallene i forhold til utsatthet for overgrep var like store for dem som for vestlige kvinner, var ikke andelen flerkulturelle ved sentrene i landet representative for disse tallene. Det hadde i løpet av de siste seks årene før prosjektstart vært omkring tre kvinner av utenlandsk opprinnelse i kontakt med Smiso- ST. Sosial og helsedirektoratet (2003) viser til at mellom % av den kvinnelige befolkning i den vestlige verden har vært utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år, og ifølge verdens helseorganisasjon (2010) har omkring 20 % av verdens kvinner har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Vedrørende omfang av seksuelle overgrep er det viktig å ha kunnskap om at enkelte kvinner kan være særlig sårbare i forhold til å ha opplevd seksuelle overgrep. Jeg vil kort nevne noen av disse faktorene: - I enkelte områder, som; Liberia (Solhjell, 2010), Kongo (Onsrud, 2008; Schia & Carvalho, 2009), Sierra Leone (Gislesen, 2006), Chad (Solhjell et al., 2010), Uganda (Kinyanda et al.,2010), Bosnia- Herzegovinia (Friljak et al. 1997) og 2

3 Kroatzia (Olujic, 1995) har seksuelle overgrep og voldtekt blitt brukt som ledd i krigføring. - I noen land, som; Botswana (Seloilwe, 2009), Sør- Afrika (Anderson et al., 2004; Meel, 2003), Zimbabwe (Meursing et al., 1995; Vaage, 2001), Zaire (Schoepf, 1992), Mozambigue (Owen, 1997) og Malawi (Lema, 1997) har en del mennesker tro på at det å ha sex med en jomfru kan kurere en mann for hiv eller aids. - Voldtekt som del av torturmetoder brukes i flere land. En rapport viser til kvinner som hadde opplevd dette i blant annet; Bangladesh, Iran, Kongo, Peru, Tyrkia og Uganda ( Edston og Olsson, 2006). - Mange jenter blir tvangsgiftet som svært unge. Dette gjelder blant annet land som; Zimbabwe (Meursing et al.,1995), Etiopia (Landinfo, 2011) og Uganda (Råssjø & Kiwanuka, 2010). Disse kan ha opplevd seksuelle overgrep i ekteskapet. - Kvinner på flukt kan bli utsatt for voldtekt og andre overgrep, særlig om de reiser uten en mann (Dahl mfl. 2006). - Ifølge Danu og Johnson (2009) er kvinner som har oppholdt seg i flyktningleirer svært sårbare i forhold til å bli utsatt for seksuelle overgrep og voldtekt. - Kvinner utsatt for menneskehandel kan oppleve prostitusjon eller andre former for seksuell utnyttelse (Dyrlid og Berg, 2008). - Kvinner som lever alene i en krigssituasjon er særlig utsatt for voldtekt (Berg et al. 2006). - Ifølge Mossige og Stefansen (2007) er mennesker med minoritetsbakgrunn en risikogruppe i forhold til å ha opplevd seksuelle overgrep. Prosjektets målsetting Hovedmålsettingen med prosjektet var å systematisere den kunnskap og de erfaringer som forligger i forhold til kvinner av ikke- vestlig og Øst- Europeisk opprinnelse utsatt for incest eller andre seksuelle overgrep. Behovet for en kompetanseøkning så vi både internt ved senteret og ved de andre sentrene i landet. Årsakene til at vi så dette behovet var blant annet at vi ønsket å kunne møte alle kvinner som tok kontakt med senteret på en best mulig måte. Vi mente også at det 3

4 var lite kunnskap om at vi eksisterte som hjelpetilbud blant flerkulturelle, og at mange ikke visste nok om tema seksuelle overgrep. Vi valgte derfor å dele prosjektets målsetting inn i to delmål. Delmål to krever i stor grad at delmål en er ivaretatt. 1. Økt faglig kompetanse hos ansatte ved sentrene Det var en målsetting å lage en artikkel og en kunnskapsbase til ansatte ved sentrene i landet og til andre sentrale instanser. Vi mente det var viktig at ansatte som skal ta imot brukere av ikke- vestlig opprinnelse har god kompetanse, slik at de kan møte disse kvinnene på en best mulig måte. Det å ha tilgang på systematisert kunnskap, både for ansatte og nytilsatte er viktig for å kjenne seg faglig trygge og kompetente i den jobben en gjør. 2. Lage et undervisningsopplegg tilpasset kvinner av ikke- vestlig opprinnelse og Øst- Europeisk opprinnelse Det var en målsetting å øke fagpersoners kompetanse i forhold til tema incest og seksuelle overgrep, også for å kunne lage et informasjonsopplegg som kunne brukes i forhold til målgruppen. Et slikt informasjonsopplegg ønsket vi å bruke direkte til kvinner av ikke- vestlig og øst- europeisk opprinnelse. Det var en målsetting å få gjennomført tre informasjonsopplegg i løpet av prosjektperioden. Gjennomføring av prosjektet Det ble ved prosjektstart laget en fremdriftsplan på bakgrunn av prosjektets målsettinger. Denne er gjennomført i sin helhet. Gjennomførte møter med aktuelle instanser. For å oppnå prosjektets målsetting ble det å gjennomføre møter med instanser som jobbet med målgruppen sentralt. Det ble gjennomført møter både i forkant av prosjektstart og under prosjektperioden. Disse møtene har vært nyttige av flere årsaker. Det har skaffet oss samarbeidspartnere, økt vår kompetanse, samt bidratt til å se hvor det har vært viktig å ha fokus. Det har vært avholdt møter med følgende instanser: 4

5 Instans Dato Krisesenteret i Trondheim Rvts Midt- Norge Brukerrepresentanten ved Smiso- ST Intergrerings og mangfoldsdirektoratet, Midt- Norge Tiller DPS Trondheim kommune, prosjekt ny sjanse kvinner Utekontakten, Trondheim kommune Tolk Midt- Norge Polonia Trondheim Brukerrepresentanten ved Smiso- St Sør- Trøndelag felles innvandrerråd Støttesenter for fornærmede i straffesaker Dialogmøte på ISAK Senter Trondheim kommune, prosjekt menneskehandel Sør- Trøndelag felles innvanderråd Persaunet Mottak infomøte Twin kvinneorganisasjon Den katolske kirke i Trondheim Persunet mottak Organisasjonen Snøball kvinner Senter for voksenopplæring Dialogmøte Ingen mennesker er ulovlige, ved Rådgivningsgruppa Brukerrepresentanten ved Smiso- St Trondheim kommune, prosjekt ny sjanse kvinner Twin kvinneorganisasjon Twin kvinneorganisasjon Trondheim kommune, prosjekt ny sjanse kvinner Midtbyen helsestasjon Persaunet mottak Trondheim kommune, prosjekt ny sjanse kvinner Dialogsenteret, Trondheim kommune Referansegruppemøter En av bærebjelkene i prosjektperioden har vært referansegruppen. Vårt arbeid har underveis blitt presentert til referansegruppen, og vi har gjort endringer ut fra tilbakemeldinger. Det har også vært drøftet hvordan vi skulle gå videre i forhold til særlig utfordrende problemstillinger, og tilbakemeldingene fra referansegruppen har vært nyttig. Oversikt over gjennomførte referansegruppemøter: Sted Dato Tidsbruk Antall deltakere Smiso- St timer 11 Smiso- St timer 19 Smiso- St timer 9 5

6 Referansegruppen har som en kan se av oversikten hatt tre møter. Det har vært konstruktive møter, med positive tilbakemeldinger fra deltagerne. Medlemmene av referanse gruppen har vært som følger: Instans RVTS Midt- Norge Støttesentret for fornærmede i straffesaker Krisesenteret i Trondheim Enhet for voksenopplæring i Trondheim kommune IMDI Midt- Norge Senter mot incest og seksuelle overgrep Møre og Romsdal Tiller DPS Prosjektet ny sjanse i Trondheim kommune Tolk Midt- Norge Forening Forman Polske Sør- Trøndelag felles innvanderer- råd Fagkoordinator prostitusjon og menneskehandel Flyktingeguiden Røde Kors Trondheim mottakssenter Persunet mottak Selvhjelp for innvandrere (Ålesund) Plan mot kjønnslemlestelse Trondheim kommune Brukerrepresentanten ved Smiso-ST Medlem Merethe G. Hellen Hanne Haugen Hilde Rosenberg Møyfrid Ramvik Monica Skjølberg Svanhild Lillebostad Anne Marit Hassel Gaby Mujica Bente Mari Bjørnås Krzysztof Orleanski Ota Ogie Berit Johanne Hoaas Sissel Tømmerås Nina Banino- Rokkones Lena Aursand Ivona Larsen Maria Kenza Hlimi Elin Hage På det andre og det tredje møtet hadde vi i tillegg gjester, fra henholdsvis Twin kvinneorganisasjon, ved Alma Hovik og Midtbyen helsestasjon, ved Carina Svensson. Fokusgruppemøter Fokusgruppen har vært en lukket gruppe av kvinner fra fire ulike land uten kjent overgrepserfaring. Det å få gjennomført alle fokusgruppemøtene har vært utfordrende. Møtene har likevel bidratt med viktige innspill og nyttig kunnskap for oss i prosjektet. Informasjonsopplegget ble drøftet på to av de tre møtene. Det ble også satt fokus på tema som seksualitet, seksuelle overgrep og møte med hjelpeapparatet, sett i et kulturelt perspektiv. Grunnet utfordringer med oppmøte ble det siste «møtet» avholdt via e- post. Gjennomførte fokusgruppemøter: 6

7 Sted Dato Tidsbruk Antall deltakere Smiso- St timer 4 Smiso- St timer 1 e-post Informasjon og brosjyremateriell Det å gjøre sentrene til et mer likeverdig tilbud for kvinner av ikke- vestlig og Øst- Europeisk opprinnelse har vært en del av vår hovedmålsetting. Vi har derfor oversatt vår brosjyre til flere språk, både i papirutgave og på internett. Det har også vært hengt opp postere på engelsk noen aktuelle steder. Brosjyren har blitt sent til de fleste aktuelle instanser i Trondheim. Brosjyren er oversatt til følgende språk: Engelsk, Vietnamesisk, Polsk, Russisk, Somalisk, Arabisk, Tigrinja og Spansk. De to sistnevnte er pr , kun å finne på vår nettside. Gjennomførte informasjonsopplegg for kvinner av Øst- Europeisk eller ikke- vestlig opprinnelse: Som nevnt var det å holde informasjonsopplegg for kvinner av ikke- vestlig og østeuropeisk opprinnelse en av målsettingene i prosjektet. Dette har vært en svært lærerikt og utviklende del av prosjektarbeidet. Vi har fått tilbakemeldinger om at undervisningene har opplevdes nyttige. Det har blitt stilt spørsmål både under og i etterkant av foredragene, og i enkelte tilfeller har det blitt en drøfting blant tilhørerne. I de fleste ikke- vestlige og Øst- Europeiske land finnes det ikke noe tilsvarende hjelpeapparat som landets Sentre mot incest og seksuelle overgrep representerer. Flere undersøkelser (Baelani & Dunser, 2011; Landinfo, 2008; Christofides et al., 2006) peker på at hjelpetilbudet i en del land ikke er tilstrekkelig. Det å ha informasjonsopplegg sees som viktig også med bakgrunn i dette. Skal landets sentre mot Incest og seksuelle overgrep være et likeverdig tilbud for alle, trengs det kunnskap om at sentrene eksisterer. Rådet for psykisk helse (2007) skriver samtidig at mennesker med minoritetsbakgrunn som bor i Norge, har dårligere muligheter for å få hjelp og behandling. Mange innvandrere har ikke kjennskap til hvordan og hvor man kan søke hjelp, hvem som kan henvise og hva er det mulig å få hjelp til. En annen sentral faktor Rådet for psykisk helse (2007) trekker frem, er at kunnskap vil 7

8 kunne bidra til at det blir lettere å leve med egne psykiske problemer eller problemer hos mennesker som står en nær. Dette gjør slike informasjonsopplegg viktig. Følgende steder er det holdt informasjonsopplegg direkte til kvinner av ikke- vestlig og øst- europeisk opprinnelse: Sted Dato Tidsbruk Antall deltakere Trondheim mottakssenter time 15 kvinner Polonia Trondheim ,5 time 15 personer Polonia Trondheim ,5 time 6 personer Trondheim kommune, prosjekt ny & 8 timer 7 kvinner sjanse kvinner (2 deler) Persunet mottak (2 deler) & 5 timer 8 personer Trondheim mottakssenter ,5 timer 15 kvinner Sør- Trøndelag felles innvandrerråd timer 6 personer Målsettingen i prosjektet var å gjennomføre tre informasjonsopplegg til kvinner av ikke- vestlig og Øst- Europeisk opprinnelse. Som en kan se av oversikten er det gjennomført sju slike informasjonsopplegg i prosjektperioden. Disse har hatt en varighet fra 30 minutter til 8 timer. Det var i prosjektbeskrivelsen en målsetting om å utarbeide kun ett informasjonsopplegg. Dette har imidlertid ikke vært mulig. Vi har hatt ulik tid, ulike målgrupper, ulikt antall deltagere og det har vært ulikt hvorvidt det bare har vært kvinner eller kvinner og menn til stede i undervisningene. Instansene har også hatt ulike ønsker vedrørende oppleggene våre. I enkelte av undervisningene har det vært benyttet tolk. Vi har fått tilbakemelding fra tolker om at det å få presentasjonen på forhånd har gjort det enklere for dem å gjøre en god jobb. Vi har også gitt tolker tilbud om veiledning i etterkant av utførte tolkeoppdrag. Enkelte har formidlet at seksuelle overgrep har vært et utfordrende tema å tolke. Informasjonsoppleggene har som nevnt vært ulike, og dernest inneholdt ulike tema. Noen tema som har vært sentrale i en eller flere av undervisningene, har vært som følger: - Juridiske definisjoner av seksuelle overgrep - Generell informasjon om mental helse - Traumers mulige påvirkning av psykisk helse - Informasjon om hjelpetilbud i Norge - Psykologiske faktorer som kan gjøre det å snakke om vonde opplevelser nyttig 8

9 - Tegn og signaler en kan se hos barn utsatt for seksuelle overgrep - Senvirkninger en kan oppleve etter seksuelle overgrep Gjennomførte informasjonsopplegg for fagpersoner som jobber med kvinner av ikke- vestlig og øst- europeisk opprinnelse: Intern kompetanseøkning og kompetanseøkning blant de andre sentrene mot incest og seksuelle overgrep i Norge, var en av målsettingene i prosjektet. Dette er gjort via internopplæring og foredrag på landskonferansen for alle sentrene. Det har imidlertid også vært holdt foredrag til andre ansatte i hjelpeapparatet, samt ved Senter for voksenopplæring. Til tross for at dette ikke var en direkte målsetting i prosjektet, sees det som nyttig at slike opplegg har funnet sted. Gjennom arbeidet med prosjektet har vi sett at også endel andre instanser som jobber med målgruppen har behov for kompetanseøkning i forhold til seksuelle overgrep. Foredragene har også vært en god måte å formidle prosjektets innhold på, samt rekruttere brukere. Det har vært gjennomført foredrag på følgende steder: Sted Dato Tidsbruk Antall tilhørere Flyktningehelseteamet minutter 14 ansatte Senter for minutter 12 ansatte voksenopplæring Senter for minutter 7 ansatte voksenopplæring Samrådet * time 11 deltagere Landskonferansen* timer 62 deltakere Ressursbanken* timer 10 ansatte i ulike organisasjoner (*Samrådet er en gruppe fagpersoner som jobber i ulike instanser i Trondheim, hvor tema vold mot kvinner er aktuelt.* Landskonferansen er en årlig konferansen som arrangeres for alle landes sentre mot Incest og seksuelle overgrep. *Ressursbanken er en gruppe fagpersoner som jobber med mennesker i utfordrende livssituasjoner). Det har vært en særlig målsetting at også de andre sentrene mot Incest og seksuelle overgrep i landet skal få nytte av kompetansen Smiso- ST har opparbeidet seg gjennom prosjektet. Det ble som nevnt holdt innlegg ved Landskonferansen for alle sentrene i landet av prosjektleder. Det vil også bli mulig for de andre sentrene å søke Smiso- ST om råd og veiledning i enkeltsaker. 9

10 Intern undervisning ved Smiso- ST. Det har vært gjennomført tre internundervisninger ved Smiso- ST. Disse har til sammen hatt en varighet på 7 timer. Det har også blitt jobbet internt med kompetanseøkning ved at enkeltsaker har vært drøftet på fagmøter. Fokus på internundervisningene har vært tema som; utfordringer kvinner fra ulike områder kan stå ovenfor, bruk av tolk, forholdet til hjelpeapparatet og hvordan senterets konkrete tilbud er tilrettelagt for kvinner av ikke- vestlig og Øst- Europeisk opprinnelse. Det er også laget en intern kunnskapsbase hvor det mest relevante fra litteraturen som er gjennomgått er samlet. Denne er tilgjengelig for alle ansatte ved senteret. Andre sentre i landet kan få tilgang til denne ved forespørsel. Sentrale tema det har vært gjennomgått litteratur i forhold til har blant annet vært: - Flerkulturelles møte med hjelpeapparatet - Tigjengelig hjelpeapparat i andre deler av verden - Seksuelle overgrep i ulike områder - Kulturkunnskap - Bruk av tolk - Tvangsgifte - Kjønnslemlestelse - Menneskehandel Nevnte tema vil være nærmere belyst i senterets kunnskapsbase. Flere av disse er også sentrale i artikkelen prosjektleder har skrevet som ledd i arbeidet med prosjektet. Bruk av Smiso- ST sitt tilbud Antallet brukere av utenlandsk opprinnelse ved Smiso- ST har i løpet av prosjektperioden økt til ni personer. Dette var noe vi håpet på ved å sette i gang prosjektet. Det har imidlertid ikke vært satt som en konkret målsetting. Flertallet av kvinnene som har benyttet seg av senterets tilbud i prosjektperioden, har gjort dette som et direkte resultat av prosjektet. Noen har tatt direkte kontakt etter informasjonsopplegg, andre som resultat av informasjon og brosjyremateriell, samt at 10

11 enkelte har blitt henvist til oss av ansatte i hjelpeapparatet. Dette har vært personer som har fått kjennskap til prosjektet gjennom samarbeidsmøter. Flere av kvinnene som har benyttet seg av senterets tilbud i prosjektperioden har hatt behov for tolk. Senterets samarbeid med Tolk Midt- Norge har her vært svært nyttig. For oss har det å benytte tolk ved behov vært viktig. Ifølge Barne og likestillingsdepartementes handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering ( ); er god kommunikasjon viktig for å sikre et likeverdig tjenestetilbud og unngå diskriminering. I offentlig tjenesteyting hvor det er en språkbarriere, er tolking et nødvendig virkemiddel for at offentlig tjenestemenn og fagpersoner skal kunne informere, veilede og høre partene i saken. Dette har vi vært bevisste i prosjektperioden og hatt en målsetting om å bruke tolk ved behov. En stor del av kvinnene vi har snakket med har hatt spesifikt ønske om kvinnelig tolk. Varvin (2006) påpeker at det for mange vil være vanskelig å fortelle om erfaringer med seksuelle overgrep til det annet kjønn. I enkelte tilfeller har det ikke vært mulig å finne en kvinnelig tolk på det aktuelle språket i Trondheim, slik at det har vært benyttet telefontolking. Dette behovet er noe det er viktig å avklare med den enkelte kvinne. Ifølge Dahl (2006) vil spesielt kvinner fra kjønnssegregerte kulturer kommunisere lettere ved bruk av kvinnelig tolk. Utfordringer i forhold til å ta kontakt med Smiso- ST Ved prosjektets begynnelse hadde vi en antagelse om at omfanget kvinner fra Øst- Europa og av ikke- vestlig opprinnelse ville øke. Det har vært en prosentvis stor økning, men i antall hadde en kunnet forvente enda større økning. En kan stille seg spørsmål vedrørende årsakene til at økningen ikke har vært større. Det sees som relevant å redegjøre for noen av disse betraktningene da dette også vil være sentrale faktorer i det videre arbeidet med målgruppen. I prosjektbeskrivelsen redegjorde vi for noen av faktorene vi mente kunne ha vært medvirkende til at det før prosjektstart hadde vært svært få brukere i kontakt med senteret. Forhold som større tabu og manglende informasjon ble fremhevet. Gjennom prosjektet har vi oversatt brosjyrer på flere språk og hatt informasjonsmøter om sentret aktuelle steder. Vi har også hatt samarbeid med flere ulike instanser, slik at økende deler av hjelpeapparatet har fått kjennskap til vårt tilbud. Faktorer som kan 11

12 gjøre det å ta kontakt utfordrende for kvinner av afrikansk opprinnelse er et av temaene som er belyst gjennom artikkelen; Det er så godt å snakke med deg, men hva kan du gjøre for meg? Noen sentrale faktorer i møte med afrikanske kvinner utsatt for seksuelle overgrep. Denne er skrevet av prosjektleder, Kristin Trane. Det vil imidlertid også kunne være generelle utfordringer for kvinner fra ikke- vestlige og Øst- Europeiske områder vedrørende det å ta kontakt med hjelpeapparatet. Rådet for psykisk helse (2007) trekker frem utfordringen rundt tabu om psykiske problemer i minoritetsmiljøer. I følge Skogøy (2008) kan det å ta kontakt med hjelpeapparatet gjøre at enkelte risikere å miste familie og nettverk. Familie og slektskap kan ha en annen betydning for innvandrere enn det norske er vant med (Hylland,Arntsen 2006). Dette kan gjøre terskelen for å ta kontakt større for enkelte. Er tilbudet vårt godt nok tilrettelagt for alle? Gjennom prosjektperioden har vi som nevnt hatt en økning av flerkulturelle kvinner som har benyttet seg av tilbudet vårt. Dette har gitt oss erfaringer slik at vi bedre kan uttale oss i forhold til om vårt tilbud er godt nok tilrettelagt kvinner fra Øst- Europa og ikke- vestlige områder. Det er viktig å være oppmerksom på at det ikke er slik at alle kvinnene vil ønske et likt tilbud. Som tidligere nevnt er ikke dette en ensartet gruppe, og i størst grad vil kvinnene ha like behov som de norske. Senteret har fokus på selvhjelp og veiledning. Ifølge Burnett og Peel (2001) kan veiledning være et ukjent begrep for mange flyktninger. Veiledning og selvhjelp er begreper ikke alle vi har hatt kontakt med har vært kjent med. Det å gi tydelig beskrivelse av innholdet i tilbudet vårt blir derfor viktig. Smiso- ST har ansatte med ulik fagkompetanse og kvalifikasjoner. Vi ønsker å gi et bredt tilbud tilpasset den enkelte. Skal vi gi et godt tilbud til både flerkulturelle og norske kvinner, bør vi benytte oss av hele spekteret av tilbud senteret har. Burnett og Peel (2001) hevder videre at mange flyktninger ønsker å fortelle sin historie, men de poengterer at det ikke bør legges til grunn at man må fortelle for å komme videre. Mange opplever det å skulle snakke om vanskelige tema som urovekkende skriver de. Det kan også være situasjoner hvor mennesker ikke har en hverdag som er stabil nok til å gå inn i tema seksuelle overgrep. Å gå i terapi krever at man går gjennom individuelle prosesser for å bearbeide, se sammenhenger og få 12

13 oversikt over det vonde man har opplevd, noe som innebærer at man skrur av indre alarmsystem. Dette krever at kvinnen er trygg og i sikkerhet. Når kvinnen fremdeles lever et vanskelig liv, kan det å skru av alarmsystemet gjøre henne mer sårbar (Alternativ til vold, 2007). Dette er faktorer vi har hatt med oss i prosjektperioden, og vi har i enkelte tilfeller anbefalt å vente med å bruke vårt samtaletilbud. Vi har vært i kontakt med brukere som blant annet lever med uavklarte forhold rundt oppholdstillatelse, bor i mottak og/ eller lever med manglende informasjon om nære familiemedlemmer. Dette er faktorer som gjør bevissthet vedrørende type terapi viktig. Anbefalt litteratur Det er i prosjektperioden gjennomført brede litteratursøk. Dette gjelder blant annet flere ulike norske søkedatabaser og Pub Med. Etter denne gjennomgangen er det gjort en utvelgelse av litteratur som vi mener kan være særlig relevant for personer som jobber med kvinner av ikke- vestlig eller Øst- Europeisk opprinnelse utsatt for seksuelle overgrep: - Ahlberg, N. (2005). Utfordringer innen helse og omsorg blant minoriteter. Nakmis skriftserie om minoriteter og helse nr Berg, B, Fladstad, T. & Lauritsen, K. (2006). Kvinneliv i eksil. Gyldendal Norsk Forlag AS. - Christofides, N.J., Muirhead, D., Jewkes, R.K., Penn-Kekana, L., & Conco, D.N. (2006). Womens experiences of and preferences for services after rape in South Africa: interview study. British Medical Journal, 332(7535); Dahl, S, Sveaass, N & Varin, S. (2006). Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger- veileder (84-91). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Oslo. - Dyrlid, L. & Berg, B. (2008). Mennesekehandelens ofre- fra utnytting til myndiggjøring. NTNU Samfunnsforskning. - Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse. (2006). Vi tar det vi har, om bruk av tolk i helsevesenet i Oslo. Nakmi. - Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (2006). Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger- veileder. Nkvts. - Nordanger, D., Mjaaland, T., & Lie, G. (2006). PTSD og konfrontering av traumer i et kulturelt perspektiv. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 43(12); Rådet for psykisk helse. (2007). Psykisk helse i et flerkulturelt samfunn. Lastet ned - Råssjø, E.B. & Kiwanuka, R. (2010). Views on social and cultural influence on sexuality and sexual health in groups of Ugandan adolescents. Sexual and Reproductive healthcare, 1(4); Skogøy, E. (2008). Arbeid med voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn. 13

14 Anbefalinger i forhold til videre arbeid med målgruppen Det anbefales at kvinner av ikke- vestlig opprinnelse og Øst- Europeisk opprinnelse er et videre satsningsområde for Smiso- ST. Det å ha denne satsningen definert inn i prosjektet har vært viktig, og både referansegruppen og vi i prosjektgruppen anbefaler at satsningen også fremover blir definert inn i et prosjekt. Referansegruppen anbefalte også på siste referansegruppe at vi i større grad setter fokus på unge jenter. Gjennom prosjektet er det etablert samarbeidsrelasjoner som det sees viktig å ha fortsatt strukturert samarbeid med. Det anbefales også at det i det videre arbeidet blir holdt fast på å ha en referansegruppe, og at en bør invitere de instansene som har deltatt til et videre samarbeid. Smiso- ST sin brosjyre er oversatt til åtte ulike språk. Det anbefales at denne oversettes til flere språk. Særlig har fransk vært etterspurt. Det anbefales også at tigrinja og spansk blir trykket i papirutgaver. Avsluttende betraktninger. Arbeidet med prosjektet har vært nyttig og lærerikt. Sentrene skal være et likeverdig tilbud til alle, og jeg mener prosjektet har vært et viktig bidrag i forhold til det. Vi har opparbeidet oss økt kompetanse i forhold til tematikken, men har enda mye å lære. Det vil fortsatt være viktig å sette seg inn i relevant litteratur og samarbeide med sentrale instanser. Aller viktigst er imidlertid den erfaringsbaserte kunnskapen vi får gjennom det direkte møtet med kvinner av ikke- vestlig og Øst- Europeisk opprinnelse utsatt for seksuelle overgrep. Det er disse kvinnene som har mest å lære oss, og det er kun den enkelte kvinne som kan fortelle oss hva akkurat de trenger av oss som senter. Flerkulturelle kvinner utsatt for seksuelle overgrep og bosatt i Norge, er et tema det er forsket svært lite på. Ifølge NOU (2003); Retten til et liv uten vold, menns vold mot kvinner i nære relasjoner, finnes det svært lite kunnskap om vold mot kvinner som tilhører nasjonale minoriteter. Utvalget ser dette som en mangel, og anbefaler at det skaffes mer data. Solhjell (2010) påpeker samtidig at forskning på seksuell vold i krig og konflikter er begrenset. Det å ha fokus på tema både i videre prosjektarbeid og forskning sees derfor som sentralt. 14

15 Referanseliste Alternativ til vold. (2007). Rapport fra prosjektet familievold og etnisitet Lastet ned , fra: Anderson, N., Ho-Foster, A., Matthis, J., Marokoane, N., Mashiane, V., Mhatre, S., et al. (2004). National cross sectional study of wiews on sexual violence and risk of HIV infection and AIDS among South African school pupils. British Medical Journal, 329(7472);952. Barne- og likestillingsdepartementet. Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering, Berg, B., Fladstad, T. & Lauritsen, K. (2006). Kvinneliv i eksil. Gyldendal Norsk Forlag AS, Baelani, I. & Dunser, M.W. (2011). Facing medical care problems of victims of sexual violence in Goma/Eastern Democratic Republic of the Congo. Conflict and health, 5(1);2 Burnett, A. & Peel, M. (2001). Blood pressure measuring devices: recommendations of European sosiety of hypertension. British Medical Journal, 322(7285); Christofides, N.J., Muirhead, D., Jewkes, R.K., Penn-Kekana, L., & Conco, D.N. (2006). Womens experiences of and preferences for services after rape in South Africa: interview study. British Medical Journal, 332(7535); Dahl, S. (2006). Flyktningen i psykiatrisk/ psykologisk behandling. Psykoterapeutisk arbeid med traumatiserte flyktninger. I S. Dahl, N. Sveaass, & S. Varin, (red). Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger- veileder (30-35). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Oslo. Danau, R. & Johnson, T. (2009) Migration and womens health. International journal of gynecology and obstetrics. Gislesen, K. (2006). A childhood lost? The challenges of successful disarment, demobilisation and reintegration of child soldiers: the case of West Africa. Nupi report. Latet ned den , fra Kinyanda, E., Musisi, S., Biryabarema, C., Ezati, I., Oboke, H., Ojiambo-Ochieng, R., et al. (2010). War related sexual violence and its medical and psycological conseguences as seen in Kitgum, Northern Uganda: Across sectional study. BMC International Health Human Rights, 10(28). Landinfo.(2008). Kvinnelig kjønnslemlestelse i Sudan og Somalia. Latet ned den , fra Landinfo. (2011). Etiopia- kvinner. Lastet ned den , fra 15

16 Lema, V.M. (1997). Sexual abuse of minors: emerging medical and social problem in Malawi. East African medical Journal, 74(11); Meel, B.L. (2003). The myth of child rape as a cure for HIV/ AIDS in Transkei: a case report. Medicine, Science and the Law, 43(1);85-8. Meursing, K., Vos, T., Coutinho, O., Moyo, M., Mpofu, S., Oneko, O., et al. (1995). Child sexual abuse in Matabeleland, Zimbabwe. Social Science & medicine, 41(12); Mossige, S. og Stefansen, Kari. (red) (2007). Vold og overgrep mot barn og unge. En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. Norsk instututt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOU, Norges offentlige utredninger. (2003). Retten til et liv uten vold, menns vold mot kvinner i nære relasjoner. Statens forvaltningstjeneste. Onsrud, M., Sjøveian, S., Luhirri, R., & Mukwege, D. (2008). Sexual violence- related fistulas in the Democratic Republic of Congo. International journal of Gynecology and Obstetrics, 103(3); Owen, N. (1997). The bottom line: Mozambique. Planned parenthood challenges,1997 (1-2);45-7. Råssjø, E.B. & Kiwanuka, R. (2010). Views on social and cultural influence on sexuality and sexual health in groups of Ugandan adolescents. Sexual and Reproductive healthcare, 1(4); Schia, N.N. & De Carvalho, B. (2009). Nobody gets justice here! Nupi report. Latet ned den , fra Gets-Justice-Here!-Addressing-Sexual-and-Gender-based-Violence-and-the-Rule-of- Law-in-Liberia. Schoepf, B.G. (1992). AIDS, sex and condoms: African healers and reinvention of tradition in Zaire. Medical Anthropology, 14 (2-4); Seloilwe, E. S. & Thupayagale- Tshweneagae,G. (2009). Sexual abuse and violence among adolescent girls in Botswana: A mental health perspective. Issues in mental health nursing, 30(7); Skogøy, E. (2008). Arbeid med voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn. Lastet ned den , fra sbakgrunn.pdf. Solhjell, R., Karlsrud J. & Lie, J.H.S. (2010). Protecting civilians against sexual and gender- based Violence in Eastern Chad. Nupi report. Lastet ned den , fra Solhjell, R. (2010). Sexualised violence in war and conflikt: a qualitative mapping study of norwegian capacites, potential and challenges. Noref report. 16

17 Sosial og helsedirektoratet. (2003). Seksuelle overgrep mot barn- En veileder for hjelpeapparatet. Utgitt av Sosial og helsedirektoratet i samarbeid med Barne- og familiedepartementet. Lastet ned , fra Vaage, A.B. (2001). Tradisjonelle behandlere organisert mot overgrep. Brev fra Zimbabwe. Tidsskrift for den norske legeforening, 19(121); Varvin, S. (2006). Utredning og anamneseopptak. I S. Dahl, N. Sveaass, & S. Varin, (red). Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger- veileder (8-22). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Oslo. Verdens helseorganisasjon. (2010). Child maltreatment. Lastet ned , fra 17

Mange er tause om seksuelle overgrep

Mange er tause om seksuelle overgrep Mange er tause om seksuelle overgrep Konsekvensene av å fortelle om seksuelle overgrep kan være så belastende i mange Afrikanske land, at kvinnene ikke våger å snakke om det. Også for afrikanske kvinner

Detaljer

Experience from the field: working with people who experienced sexual abuse from ethnic minorities in Sør Trøndelag. Oslo, 11.

Experience from the field: working with people who experienced sexual abuse from ethnic minorities in Sør Trøndelag. Oslo, 11. Experience from the field: working with people who experienced sexual abuse from ethnic minorities in Sør Trøndelag. Oslo, 11. desember 2012 Anna Kaszuba Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør Trøndelag

Detaljer

Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold

Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold Forord Regjeringen lanserte i 2008 en ny handlingsplan mot tvangsekteskap (2008 2011), med 40 forskjellige tiltak. Ett av dem

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Krisesenterforskning ved NKVTS

Krisesenterforskning ved NKVTS Notat 21. november 2008 Wenche Jonassen Krisesenterforskning ved NKVTS Siden NKVTS ble etablert i 2004, har senteret gjennomført ulike prosjekt med fokus på krisesentrene. I dette notatet gjøres det kort

Detaljer

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Omsorg på tvers Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Prosjektleder: Organisasjonssjef Roar Råken 1 Bakgrunn I 2010-2012 jobbet

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet "Vold og seksuelle overgrep mot gravide"

Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide v2.1-18.03.2013 HERE Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 13/10865-1 Saksbehandler: Kjersti Kellner Dato: 20.12.2013 Ekstern høring - revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

Detaljer

Samarbeid og samhandling i arbeidet med kjønnslemlestelse (KLL) og Tvangsekteskap (TVE) ved rådgiver, Justina Amidu - RVTS Midt

Samarbeid og samhandling i arbeidet med kjønnslemlestelse (KLL) og Tvangsekteskap (TVE) ved rådgiver, Justina Amidu - RVTS Midt Nasjonal Konferanse - Samarbeid og Samhandling i arbeidet mot vold i nære relasjoner Samarbeid og samhandling i arbeidet med kjønnslemlestelse (KLL) og Tvangsekteskap (TVE) ved rådgiver, Justina Amidu

Detaljer

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post:

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Bakgrunn Innvandrerungdom ruser seg mindre enn norsk ungdom (Bergengen, 2009). Varsler om

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

En oversikt over tilgjengelige ressurser

En oversikt over tilgjengelige ressurser Til deg som møter flyktninger og/eller asylsøkere i din arbeidshverdag En oversikt over tilgjengelige ressurser Utarbeidet av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk.

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Sentrale pedagogiske forskningsmiljøer, personer og publikasjoner ved høgskoler og universitet

Sentrale pedagogiske forskningsmiljøer, personer og publikasjoner ved høgskoler og universitet Norge Begrepene interkulturell og flerkulturell pedagogikk brukes om hverandre i Norge. Dette ligger innenfor det utdanningsvitenskapelige feltet. Ved institutter som arbeider med dette innenfor det utdanningsvitenskapelige

Detaljer

Likeverdige helsetjenester for en flerkulturell befolkning

Likeverdige helsetjenester for en flerkulturell befolkning Likeverdige helsetjenester for en flerkulturell befolkning Pilotsykehussamling Førde 13. Oktober 2010 1 Hege Linnestad Seksjon for likeverdig helsetjeneste Likeverdige helsetjenester for en Mål: flerkulturell

Detaljer

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Årsrapport 2016 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2016 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2016 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Forskning og forskningsbehov om vold mot kvinner med nedsatt funksjonsevne. Wenche Jonassen - 2007

Forskning og forskningsbehov om vold mot kvinner med nedsatt funksjonsevne. Wenche Jonassen - 2007 Forskning og forskningsbehov om vold mot kvinner med nedsatt funksjonsevne Wenche Jonassen - 2007 1 Wenche Jonassen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Notat januar. 2007 Forskning og

Detaljer

Litt statistikk.

Litt statistikk. 08.11.2016 Litt statistikk. % befolkningen Innvandrere i Norge (jan 2016) Det bor ca 5,214 millioner mennesker i Norge Ca 848.000 personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv (698.550) eller er

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse

Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver Avd. for minoritetshelse og rehabilitering 1 Bakgrunn for regjeringens vedtak St. meld. nr.49 Mangfold gjennom

Detaljer

Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Seniorrådgiver Gro Saltnes Lopez, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET

DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET Berit Berg, professor ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Innvandrerbefolkningen På landsbasis 710.000 Antallet

Detaljer

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Familievold og strafferettsystemet funksjonalitetkriminalbekjempelse i grensesnittet mellom

Detaljer

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere

Detaljer

TESER I TIDEN

TESER I TIDEN 1 TESER I TIDEN --------------------------------------------------------------------------- VÅR TESE: ÅPENHET OG KUNNSKAP OM SEKSUALITET - HINDRER OVERGREP ---------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Sentrum helsestasjon To helsesøstre for bosatte flyktninger 1,8 % stilling Lege for bosatte flyktninger Camilla Eilifsen Midtbu 20 % stilling Jordmor for både

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Hvordan motstå press Det kan være tøft å bryte med en skikk man har lært er nødvendig. Hvis noen presser på for at du skal omskjære datteren din, kan det

Detaljer

Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere. Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI

Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere. Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). 1-1. Lovens formål

Detaljer

Vold og seksuelle overgrep - felles innsats

Vold og seksuelle overgrep - felles innsats Vold og seksuelle overgrep - felles innsats Leder Siv Anita Bjørnsen Psykologspesialist Astrid Nygård Statens barnehus Bodø Storgata 6, Bodø TLF: 48 88 74 64 statensbarnehus.bodo@politiet.no www.statensbarnehus.no

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for. KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid. Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk

Detaljer

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst

Detaljer

Ærlig Modig Troverdig

Ærlig Modig Troverdig Landsforeningenmot seksuelleovergrep Postboks70 7201Kyrksæterøra Trondheim2.mai2014 FylkesmanneniSørETrøndelag Avd.Helseogomsorg Postboks4710Sluppen 7468Trondheim Rettighetsklage+ + LandsforeningenmotseksuelleovergrepLMSOklagerpånedleggelsesvedtaketavenregional

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Fagkurs på Frambu 19. mai 2009 Førsteamanuensis Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU berit.berg@svt.ntnu.no Min bakgrunn Sosionom

Detaljer

FMSO. 3C6. o [(,(1---o7 Zoo<6 o. FeHesskap rnot seksuelle ove rgrep

FMSO. 3C6. o [(,(1---o7 Zoo<6 o. FeHesskap rnot seksuelle ove rgrep FeHesskap rnot seksuelle ove rgrep 3C6. o [(,(1---o7 Zoo

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling: Saksframlegg HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/10644 1 Innledning I 1995 fikk Norge

Detaljer

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn Påstander om vold og overgrep mot barn. Hva legger retten til grunn, og hva er barnets beste? Kristin Skjørten forsker I, Nasjonalt

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep. Årsberetning 2007. Organisasjonsnummer 981 411 315

Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep. Årsberetning 2007. Organisasjonsnummer 981 411 315 Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep Årsberetning 2007 Organisasjonsnummer 981 411 315 Årsberetning 2007 Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep FMSO Virksomhetens art og hvor den drives Stiftelsen

Detaljer

Tolk hjelp eller forhindring? 23 mai 2012 Birgit Lie SSHF og RVTS -sør

Tolk hjelp eller forhindring? 23 mai 2012 Birgit Lie SSHF og RVTS -sør Tolk hjelp eller forhindring? 23 mai 2012 Birgit Lie SSHF og RVTS -sør 2 Bruk av tolk i NAV IMDI rapport 2012 3328 NAV ansatte: Resultat: Feilinformasjon plikter og rettigheter Manglende oppfølging og

Detaljer

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn I 2007 bodde nesten 1 800 personer på krisesentrene, som er 5 prosent færre enn i 2006. Alle var kvinner, med unntak av syv menn der tre var under 18

Detaljer

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap.

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 10 / 2015 Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 840 post 61) Innhold Innledning... 3 1. Formål... 3 2. Søknad... 3 3. Krav

Detaljer

Kartlegging av språkbehov 2014. Spørreundersøkelse blant formidlere og storbrukere av tolketjenester

Kartlegging av språkbehov 2014. Spørreundersøkelse blant formidlere og storbrukere av tolketjenester Kartlegging av språkbehov 2014 Spørreundersøkelse blant formidlere og storbrukere av tolketjenester Innhold 1. Innledning... 3 2. Metode og utvalg... 3 3. Resultater språkbehov... 4 3.1 Vanskelig å skaffe

Detaljer

Offentlige tjenester for alle Direktør Geir Barvik Integrering- og mangfoldsdirektoratet

Offentlige tjenester for alle Direktør Geir Barvik Integrering- og mangfoldsdirektoratet Offentlige tjenester for alle Direktør Geir Barvik Integrering- og mangfoldsdirektoratet 1 Verden i dag Migrasjon, 1990-2000: 175 mill. i 2000 (x4 jf. 1975) og 230 mill. innen 2050 Kilde: Population Action

Detaljer

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger

Detaljer

Bufdirs høringsuttalelse NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språk

Bufdirs høringsuttalelse NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språk Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: 2016/58868-2 Arkivkode: 008 Dato: 09.03.2017 Bufdirs høringsuttalelse NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk,

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Voldsforebyggende prosjekt i 6.klasse

Voldsforebyggende prosjekt i 6.klasse Rapport for 2015 Voldsforebyggende prosjekt i 6.klasse Ansvarlig for rapport: Gudbrandsdal Krisesenter IKS Skrevet : Mars 2016. 0 Voldsforebyggende prosjekt i 6.klasse Gudbrandsdal Krisesenter IKS viser

Detaljer

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006 Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Et av fem sentre i

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Vedlegg 1: Statistikkrapportering årsrapport 2016

Vedlegg 1: Statistikkrapportering årsrapport 2016 Vedlegg 1: Statistikkrapportering årsrapport 2016 Statistikktabell 3: Antall bosatte i 2016, fordelt på fylke og personkategori. I tillegg familieinnvandrede i 2016 med personer som tidligere har blitt

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

I forbindelse med Reforms film «Rettssalen»: Hvor mange menn blir årlig utsatt for alvorlig vold av sin partner?

I forbindelse med Reforms film «Rettssalen»: Hvor mange menn blir årlig utsatt for alvorlig vold av sin partner? Notat om tallgrunnlaget for filmen Rettssalen, februar 2016 Ole Bredesen Nordfjell seniorrådgiver I forbindelse med Reforms film «Rettssalen»: Hvor mange menn blir årlig utsatt for alvorlig vold av sin

Detaljer

Oppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte

Oppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte Oppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte Birgit Lie, avdelingsleder, Spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer Fevik 7 juni 2016 http://www.nrk.no/norge/tusener-seglar-igjen-av-frodegrytten-1.12563059

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI NASJONAL FAGKONFERANSE OM HELSETJENESTER TIL ASYLSØKERE DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI 16. desember 2015 Oslo Emine Kale, rådgiver/psykologspesialist NAKMI emine.kale@nakmi.no 1 Kultur, kontekst og psykopatologi

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Ansvarlig utgiver: Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK). Denne brosjyren kan bestilles kostnadsfritt

Detaljer

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Hvem? Ungdom mellom 13 og 24 år som har bodd i Norge opp

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene.

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene. KORT KAMPANJEN 1 2 Kampanjen mot sexkjøp og menneskehandel er en av flere aktiviteter som skal gjennomføres i forbindelse med Året for like muligheter. Hovedmålsettingen er å fremme like muligheter for

Detaljer

Erfaringskonferanse: Styrking av likeverdig og integrerende helsetjenester for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet 29.

Erfaringskonferanse: Styrking av likeverdig og integrerende helsetjenester for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet 29. Erfaringskonferanse: Styrking av likeverdig og integrerende helsetjenester for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet 29. November 2012 Oslo kommune Bydeler i Oslo Tove Strand,Viseadm.dirOUS, Prosjektansvarlig

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

VÅRE NYE BARN. Sunne kommuner Kristiansand mai 2017

VÅRE NYE BARN. Sunne kommuner Kristiansand mai 2017 VÅRE NYE BARN Sunne kommuner Kristiansand mai 2017 PROSJEKTET Prosjektet Våre nye barn skal gjøre det enklere for kommunene å ta imot og gi god omsorg til barn som kommer alene til Norge. Familiehjem;

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Regelverk for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt

Regelverk for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 10 / 2016 Regelverk for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt

Detaljer

Samfunnskunnskapsprøven

Samfunnskunnskapsprøven Samfunnskunnskapsprøven Etterutdanningskurs i Trondheim 7.-8.2.2014 Lars Tveiten, Vox Obligatorisk samfunnskunnskapsprøve 1. september 2013 ble det innført obligatoriske avsluttende prøver i norsk og i

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Kvinners helse Globalt perspektiv

Kvinners helse Globalt perspektiv Kvinners helse Globalt perspektiv Molde 17. oktober 2011 Inger Johanne Rasmussen Vold mot kvinner rammer spesielt den reproduktive helse Partner vold Seksuelle overgrep Kulturelt skadelige tradisjoner

Detaljer