Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9. Vegard Henriksen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9. Vegard Henriksen"

Transkript

1

2 Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9 Vegard

3 Hvorfor dette lovverket Statlige føringer, gitt i form av regler og rundskriv om å regulere bruk av tvang og makt overfor noen med utviklingshemming gjengir de verdistandpunkt som er tatt. Normalisering og selvbestemmelse

4 Normalisering Med HVPU/ansvarsreformen blenormalisering løftet frem som et sentralt prinsipp. Avviklet institusjoner mennesker med utviklingshemming skal kunne leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfyll tiværelse med andre.

5 Selvbestemmelsesretten Alle mennesker har samme verdi og menneskeverd. Ikke med bakgrunn i egenskaper, men det å være menneske.

6 Lovverk som regulerer tvangsbruk Psykisk helsevernloven tvungent psykisk helsevern (kapittel 3) tvangsbehandling ( 4.4) tvangsmiddelbruk ( 4.8) Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Barnevernloven , 4-10 og 4-11, 4-29 Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

7 Personal Bruker Kommunens økonomi Foreldres forventninger HMS Lovverk Kap 9 Grensesetting Brukermedvirkning Klarer ikke å bestemme selv Bestemme selv

8

9 Sånn ser loven ut Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 9-1. Formål 9-2. Virkeområde 9-3. Rett til medvirkning og informasjon 9-4. Krav til forebygging 9-5. Vilkår for bruk av tvang og makt 9-6. Særlige grenser for bruk av enkelte tiltak 9-7. Kommunens saksbehandling 9-8. Fylkesmannens overprøving 9-9. Krav til gjennomføring og evaluering Plikt til å føre journal Klage Overprøving i tingretten Spesialisthelsetjenesten Forskrift

10 Bakgrunn Sosialpolitiske reformer Ansvarsreform Avgresning av bruk av tvang Åpenhet og samfunnsutvikling Fagutvikling Teorinormalisering Empowerment og brukermedvirkning Person-i-verden-forståelse Moralfilosofisk Verdighet versus krenkelse

11 Bakgrunn: Kritikk av HVPU 70- og 80-årenes omsorgsformer kom under sterk kritikk Institusjonslivets begrensede og kollektive utforming Betydelig bruk av tvang, aversive behandlingsmetoder og grensesetting Konstant krav om å innordne og underkaste seg institusjonens regler (konformitetspress) Skandalesaker som avdekket mangelfull rettssikkerhet, vilkårlig behandling og mangelfull ressurssituasjon både økonomisk, materielt og faglig HVPU nedlagt i 1991 Rettighetsorientering der alle er innbyggere i en kommune, der alle skal kunne leie eller eie sin egen bolig, og kunne motta tjenester på vanlig måte Avviklingen av HVPU endret rettsstillingen i forhold til tvang. Tvang bare som nødverge (straffeloven) Betydelig omfang av uregulert (ulovlig) bruk av tvang i peioden 1991 til 1999

12 Lovbestemmelsene Kapittel 6A trådte i kraft 1. januar 1999 Prøvetid i 5 år Rådgivende gruppe som skulle følge praktiseringen Permanent lov, kapittel 4A, fra 1. januar 2004 Lovendring som følge av samhandlingsreformen. Ny lov fra helse- og omsorgstjenesteloven kap 9.

13 Formålet med lovbestemmene Stanse unødvendig bruk av tvang Tillate og hjemle nødvendig bruk av tvang Utvikle andre metoder og tilnærminger Alternative tiltak (6A) Andre løsninger (4A +9) Kvalitetssikring av tjenestetilbudet til brukeren

14 Kriterier for kap 9 Må ha diagnosen psykisk utviklingshemmet Må ha enkeltvedtak Gjelder kun når det ytes tjenester hjemlet etter helse- og omsorgstjenester. Gjelder ikke behandling av psykiske og somatiske lidelser. Må forhindre vesentlig skade på seg selv eller andre og forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Må være ledd av helsetjenester til pleie- og omsorgsformål. Alder er uvesentlig.

15 Anvendelse: Rundskrivet til kap 4A(s.34 nytt og tilpasset rundskriv kommer i løpet av året) gjør det klart at reglene i kapittel 9 gir ikke hjemmel for bruk av tvang i: Skoleverket Barnehager Arbeidsplasser. Reglene kommer kun til anvendelse der hvor tjenester er tildelt, dette gjelder: Praktisk bistand og opplæring Avlastning Støttekontakt Opphold i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg.

16 Det kan anvendes tvang og makt i følgende tilfeller: A) skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner B) planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødssituasjoner C) tiltak for å dekke brukerens eller pasientens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak.

17 Først må vi definere. Hva er tvang? Loven definerer tvang følgende: Som bruk av tvang eller makt etter reglene i dette kapitlet regnes tiltak som tjenestemottakeren motsetter seg eller tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som bruk av tvang eller makt. Bruk av inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller makt

18 Hva er tvang? Juridisk begrep : holdning/reaksjon og objektiv vurdering Alle tiltak som utføres i strid med med mindre alminnelige, verbale instruksjoner eller korreksjoner og håndledelse uten holding eller andre lignende Tiltak som ut fra sin art regnes som tvang eller makt uansett motstand fra tjenestemottakeren Skal munne ut i Helhetsvurdering Inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller makt

19 Noen ganger er det ikke tvil om at man bruker tvang,,, men vi har mange tilfeller hvor det er tvil og rom for diskusjon

20 Grenser for bruk av tvang og makt Nedre grense (s.39): Alminnelige oppfordringer. Ledelse med hånden eller andre fysiske påvirkninger av liknende art. (Enkel håndledelse hjelp til å reise seg opp) Viss grad av grensesetting og styring av andres handlinger uten at det kreves hjemmel. (forandres med alder)

21 Grenser for bruk av tvang og makt Ulovlig (eks): Påføring av ubehagsstimuli (watermist, bruk av høy lyd m.m.) Blending Ekskluderende time out Overkorreksjon Trusler eller stemmebruk for å skape frykt eller underkastelse (trussel vs forklaring)

22 Foreldrenes/foresattes rolle Medvirkning avgjørende for saksbehandlingen Uttalelse Anledning til å klage Kan ikke bestemme at tvangsbruk skal iverksettes

23 Tvang og omsorg? Gjensidig utelukkende motpoler? Baseres på at noen ikke kan eller vil ivareta sine egne behov - i alle fall ikke slik andre mener de bør ivaretas Samtykke eller fravær av protest til at hjelpen ytes Bedre vitende hos omsorgsyter Bedre vitende (fravær av inngripen kan også være moralsk tvilsomt eller ulovlig) Skal skje etter bestemte retningslinjer Retningslinjene er forskjellige for private og profesjonelle Det finnes ingen klart definert grense for hva som i ett gitt tilfelle kan oppfattes som tvang eller omsorg. Selvbestemmelse økende med alder og modenhet

24 Tvang første utvei? Naturlig når noen gjør ett eller annet uønsket, så er det første man som oppdrager tenker på/tyr til er en form for straff? Eks fra foreldreveiledning/samtaler

25 Hvor går grensen Personalferdigheter kan være avgjørende for om noe er tvang eller ikke Forebyggende Grenser for tvang Samhandling Kroppsspråk Miljøregler Restriktive? kontroll på Unngåelse av loven Handle hver dag,, eller flytte til andre etasje.. Lettere enn å fatte et vedtak? Det viktigste er kanskje å øke kunnskapen om hva som regnes som tvang.. Som øker bevisstheten og forebygger tvangsbruk i kommunene.

26 Ulike problemstillinger til diskusjon Holding Oppfordringer og ledelse med hånden Alarmtiltak Låsing av utgangsdør i leiligheten Låsing av verandadør i leilighet Låsing av fryser, kjøleskap, matskap Låsing av garderobeskap Avstenging av vann Låsing av skap i leiligheten Bakkneppet pysjamas Teiping av bleier Regulering av tilgang på mat, klær med mer Regulering av leggetid Fjerne tilgang på tv/musikk Nedlegging Skjerming Sengehest/ Sprinkelseng Baby-call Tv overvåking Bilbelte Barnesikring av bildør Belter, remmer, spesialklær, armskinner Hjelm, hansker, rullestolbelte Trusler, stemmebruk som skaper frykt Regulering av valg av klær Regulering av døgnrytme Startvansker Sperre på komfyren Barnesikring på vinduene Fyrstikker/Tobakk Låseknapp på utgangsdør Gps Telefonregulering

27 Holding I utgangspunktet er dette tvang som krever vedtak etter kap. 9. Aktuelt i stellesituasjoner (tannpuss, negleklipp, personlig hygiene, dusj) eller i andre situasjoner. Ikke tvang i situasjoner som å løfte rullestolbruker fra/til rullestolen forutsatt at det ikke vises motstand. Hva innebærer det å vise motstand?

28 Alminnelige oppfordringer og ledelse med hånden eller andre fysiske påvirkninger av lignende art Krever ikke vedtak etter kap 9

29 Alarmtiltak I utgangspunktet er dette tvang som krever vedtak Unntak: Alarm som bare kan utløses etter ønske fra tj.mottakeren selv (trygghetsalarm) Tyverialarm krever i utgangspunktet heller ikke vedtak etter kap 9 fordi det heller ikke her er tvangselement til stede. Men hvis tyverialarmen i realiteten fungerer som en utbruddsalarm, vil den ha samme funksjon som alarmer som krever vedtak. Hvis alarmtiltaket er begrunnet i å skaffe rask medisinsk hjelp, kreves kun samtykke etter pasrl og ikke vedtak etter kap9. Det bør da velges en type alarm som er minst mulig inngripende og som er tilstrekkelig til å dekke formålet.

30 Låsing av utgangsdør i leiligheten Hvis tjenestemottakeren selv er i stand til å administrere døren selv (åpne døren selv innenfra og låse den) er det intet tvangselement og det kreves ikke vedtak Hvis tjenestemottakeren ikke er i stand til å administrere døren selv (åpne døren selv innenfra og låse den), kreves det i utgangspunktet vedtak. Eks Låseknapp på hovedutgangsdør Barnesikring på vinduene

31 Låsing av verandadør i leiligheten Hvis tjenestemottakeren selv er i stand til å administrere verandadøren selv (åpne døren innenfra og låse den selv) er det intet tvangselement og det kreves ikke vedtak. Hvis tj.mottakeren ikke er i stand til å administrere verandadøren, vil låsing av døren være definert som tvang og makt og kreve vedtak etter kapittel 9 Dette gjelder selv om tjenestemottakeren kan komme ut gjennom utgangsdøren i leiligheten. Fylkesmannen betrakter alarm på verandadøren som et mindre inngripende tiltak enn å låse døren. Må vurderes ut i fra alder

32 Låsing av fryser, kjøleskap og matskap Legalitetsprinsippet tilsier at så lenge den utviklingshemmede eier matvarene, kreves vedtak for låsing av hans matvarer. Utviklingshemmede skal i utgangspunktet, som andre, ha anledning til å spise seg fete. Men motivasjonsarbeid med sikte på et sunnere kosthold i samarbeid med pårørende og hjelpeverge er selvsagt positivt. Kostholdsregulering som følge av somatiske forhold i samarbeid med lege, krever ikke vedtak etter kap 9, da dette er begrunnet i medisinske forhold. Hvor restriktive er man?

33 Låsing av garde-robeskap I utgangspunktet er dette tvang som krever vedtak Det er vanlig at man legger sommertøyet bort på loftet om vinteren og motsatt om sommeren. Finklærne, som sjelden brukes, likeså. Det som er ute av syne er ute av sinn. Dette er tilrettelegging. Hvis det likevel skulle være behov for låsing av garderobeskapene.. vedtak

34 Avstenging av vann I utgangspunktet er dette tvang som krever vedtak etter sosialtjenesteloven kapittel 9.

35 Låsing av skap i leiligheten med private eiendeler I utgangspunktet er dette tvang som krever vedtak etter kap9. All låsing av skap i leiligheten, som tj.mott. ikke kan administrere selv, krever normalt 9-vedtak. Unntak: Zalo, vaskemidler og andre kjemikalier, som det ville være behov for å låse inn, kan kjøpes inn felles mot en avgift, og disponeres av tjenesteyterne, uten at dette krever vedtak.

36 Teiping av bleier Tvangselementet er at den utviklingshemmede ikke selv blir i stand til å ta av bleien. Dette krever vedtak.

37 Regulering av tilgang på mat, klær, godteri, tobakk, drikke, toalettpapir, shampo med mer Hvis tj.mottakeren motsetter seg en slik regulering vil reguleringen i utgangspunktet være tvang som krever vedtak etter kap9. Hvis tj.mottakeren ikke aktivt motsetter seg det vil det komme litt an på situasjonen og måten dette gjøres på. Tj.mottakeren har rett til brukermedvirkning. Men tjenesteyternes og hjelpevergens/pårørendes påvirkning for å gi et sunt kosthold må selvsagt være ønskelig uten at dette krever vedtak etter kapittel 9. Pårørende/hjelpeverge kan påvirke ifht føringer for et sunnere kosthold. Pårørende/hjelpeverge kan ikke pålegge kommunen å bruke tvang.

38 Regulering av leggetid Det kommer an på hvordan dette gjøres. Alminnelige oppfordringer på å runde av dagen er selvsagt greit.

39 Fjerning av sikring til TV/ musikk ved høy lyd Krever vedtak etter kap9.

40 Nedlegging, holding og skjerming Krever alltid vedtak etter kap9

41 Sengehest/ Sprinkelsenger Hvis tj.mottakeren ikke selv er i stand til å komme seg ut av sengen pga sengehesten, vil dette være tvang som sjelden blir godkjent. Hvis tj.mottakeren har sengehest med sikte på å ikke falle ut av sengen og tj.mottakeren klarer å komme ut av sengen ved å klatre over sengehesten ved egen hjelp, er sengehesten ikke å betrakte som tvang, ettersom det ikke finnes noe tvangselement. Moderne sengehester er bøyde slik at de tjener sitt formål uten å virke frihetsberøvende.

42 Baby-call og TV-overvåkning Brukes normalt i situasjoner der tj.mottakeren har behov for rask medisinsk bistand. Da faller dette utenfor kap9. Samtykke etter pasientrettighetsloven kap 4 er da tilstrekkelig. Baby-call/tv overvåkning som ikke er begrunnet i å sikre rask medisinsk bistand er lite praktisk og vil neppe være aktuelt som tiltak etter kap9 ettersom det er meget inngripende. Alarm vil gjøre samme nytten og være mindre inngripende.

43 Bilbelte Bruk av vanlig bilbelte er normalt ikke bruk av tvang. Hvis bruk av bilbelte genererer maktkamp/motstand henvisning til spesialisthelsetjenesten. Men hvis bilbeltet er konstruert slik at tj.mottakeren ikke er i stand til å komme seg ut av bilbeltet ved egen hjelp, er det å anse som bruk av tvang

44 Barnesikring av dører i bil Det må en begrunnelse og et faglig refleksjonsnivå for å ha barnesikring i bil overfor psykisk utviklingshemmede. Ingen automatikk. Barnesikring der den utviklingshemmede er alene i bilen regnes som ulovlig frihetsberøvelse. Hvis den utviklingshemmede går kjapt ut av bilen når bilen stopper må det foretas en risikovurdering. Krever vedtak.

45 Belter, remmer, skadeforebyggende spesialklær, armskinner Dette er mekaniske tvangsmidler som krever vedtak etter kap9, jf kap9-6, 1. ledd.

46 Trusler eller stemmebruk som er egnet til å skape frykt Uakseptabelt

47 Regulering av valg av klær Regulering av når tj.mott. skal stå opp/ regulering av døgnrytme Tj.yter ønsker å få tj.mott. over i ny aktivitet. Startvansker. Tj.mott vil heller sitte i sofaen

48 Kontroll av fyrstikker/ tobakksrøyk Krever vedtak.

49 GPS Bruk av GPS er så inngripende at det objektivt er å regne som tvang. Fordi det er meget inngripende bør bruk av GPS underlegges en restriktiv praksis. Jo eldre barnet blir, desto vanskeligere er det å godkjenne bruk av GPS. GPS må ikke brukes som erstatning for personal.

50 Hva blir brukt av tvang og ikke meldt? Diverse varslinger på natt.. Nattevakt er ofte aleine eller har hvilende vakt.. Innestenging av eiendeler.. Klær.. Musikk.. Mat.. Godis.. (såpe og lignende kan låses inn uten å søke om det) Ting blir satt høyt, gjort utilgjengelig uten at de blir låst inn.. Eks m cap

51 Nå har vi definert Tvang Vesentlig skade Nødsituasjon Hva mer må vi kunne? Faglig og etisk forsvarlig Krav til Personalet og kompetanse Forebygging og andre løsninger enn bruk av tvang og makt

52 Vesentlig skade 1. Fysisk skade på egen person 2. Psykiske skader på egen person eller hemming av egen utvikling 3. Sosialt fornedrende atferd 4. Fysiske skader på annen person 5. Krenkelse av personalets eller personalets integritet 6. Materielle skader på egne eiendeler 7. Materielle skader på andres eiendeler

53 Nødsituasjon Ikke alle situasjoner som utvikler seg uheldig Det skal være en nærliggende fare for at skaden skal oppstå Eks unntak, erfaring tilsier at det er lurt å stoppe atferdskjeden tidlig

54 Faglig forsvarlighet.. Noen ganger er det lett å se årsaken, men ikke alltid 09

55 Faglig og etisk forsvarlig Etisk Forsvarlig Er dette ett tilbud som du ville at dine barn skulle hatt hvis de var i tilsvarende situasjon? Det handler ikke bare om hvilke holdninger dere har(etikk), men på hvordan dere utfører disse holdningene i praksis(profesjonsetikk) Faglige forsvarlige tiltak Forskning og empiri? Ikke bare vanlig oppdragelse, men det er et fagfelt. funket på andre tidligere?

56 På tide å bli enda bedre? 56

57 Alternativer til tvang!! Faglige tilnærminger 09

58 Forebygge Håndtere Miljø tilrettelegging Forenkle situasjoner Relevant samhandling Attraktive aktiviteter Måten instruks blir formidlet. Redusere beskjeder Lære nye ferdigheter Generelle ferdigheter innen valg, sosiale handlinger, problemløsning og kommunikasjon. Behandling Underliggende helseplager Forsterkningsskjemaer Stimulus kontroll Instruks kontroll Medikament justeringer Kontroll over forutgående hendelser. Forstyrre atferdskjeden Stimulus forandring. Unnvikende strategier. Fysisk kontroll Miljøforurensning (støy, lys, mange mennesker m.m.) Diett endringer

59 Andre løsninger enn tvang personrettede endringer Behandle sykdom, lindre smerte etc Medikamentell behandling/endring Språk- og kommunikasjonsopplæring Psykoterapi, støttesamtaler etc Atferdsregulering

60 Andre løsinger enn tvang systemrettede endringer (1) Redusere og stabilisere antall bistandsytere Organisere og lede tjenestene tydelig Variasjon, samenheng og forutsigbarhet i tjenestene

61 Andre løsninger enn tvang systemrettede endringer (2) Tilpasning til språk- og forståelsesnivå Kvalitativt gode relasjoner («masefri sone») Tolke utfordrende atferd som emosjonelle uttrykk Hjelp til å regulere utfordrende atferd

62 Virker andre løsninger? Eksempel fra spesialisthelsetjenesten i Buskerud Har fulgt 48 brukere gjennom to år som alle ble utsatt for tvang Systematisk anvendelse av andre løsninger med særlig vekt på miljørettede endringer Dramatisk fall i bruk av tvang (76 % uten tvang)

63 Gode bistandsmiljøer Organisasjonstruktur med tydelig ledelse, beslutningsveier, rutiner, gjennomtenkt personalsamensetning og disponering Organisasjonskultur som vektlegger verdier som åpenhet, samarbeid, refleksjon og menneskerettgiheter Opplæring, veiledning og kunnskapsutvikling

64 Utfordringer: Trusler mot Gode bistandsmiljøer Lite offentlig oppmerkomhet Økonomiske nedskjæringer Faglig utforbakke, mangel på kompetanseutvikling Lite eller ingen forskning Lite satsning i spesialisthelsetjenesten Lite tilsyn og kontroll

65 Dilemmaer Forståelsesvansker utviklinshemning Tvang versus frihet: Hvor mange avgrensninger av friheten skal vi tillate?

66 Forstålsesvansker Utviklinghemning innebærer nedsatt generelle kognitive og adaptive ferdigheter Kognitive evner omfatter Tenkning og problemløsning Språk og språkforståelse Begrepsdannelse Kausalitetsforståelse Forståelse av konsekvenser av handlinger

67 Tvang og frihet Hvor mange avgrensninger i friheten skal vi tillate? Hva innebærer tillitsskapende tiltak og andre løsninger? Hvor mye tid er det rimelig å bruke på å det? Hva innebærer dette konkret? Forklaringer som er forståelige (overtalelse?) Tillitsvekkende relasjon Skal denne relasjonen i varetas av den som utfører behandlingen?

68 Kan personale være tvang eller kan de være tillitskapende og forebyggende

69 Tillitskapendearbeid Tillit Kompetanse Mistillit Inkompetanse Nok tid For lite tid God relasjon Dårlig relasjon Kjente tilstander Uavklarte tilstander Klare målsettinger Uklare målsettinger Samarbeid Motarbeid Systematikk Fleksibel Historie med å lykkes Morsom, raus og variert Usystematikk Rigid Historie med å mislykkes Kjip, gjerrig og kjedelig

70 Brukerfokus gir mindre tvang Sintef Helse.av Johan Votvik, mars 2008 Gjelder sykehus Tvangsalternativer må sees i et bredt organisatorisk og forebyggende perspektiv hvor det er nødvendig med flere typer intervensjoner på ulike nivå. Det er svært viktig å skape et miljø som virker ivaretakende og konfliktforebyggende. Endring av behandlingsfilosofi mot økt vekt på individuell- og familierettet behandling, krisehåndtering samt trauma-informert behandling for å unngå traumer ved tvangsbruk. Tvang og rigid grensesetting øker faren for skader på personell og pasienter. Man bør derfor prøve å håndtere vanskelig atferd og krisesituasjoner ved hjelp av forebygging og kommunikasjon. God erfaring med å inkludere ledelsen i tvangssituasjoner og å benytte spesielt erfarent personell og/eller krise-team i postene for å løse krisene eller problemene på alternative måter.

71 Brukerfokus gir mindre tvang Sintef Helse.av Johan Votvik, mars 2008 Gjelder sykehus Økt involvering av pasienter og pårørende i behandlingen. Endrede fysiske lokaler og romlige løsninger. Lederskap på ulike nivå fremheves som en avgjørende faktor. Det er viktig å utarbeide en felles visjon og strategisk handlingsplan for tvangsreduksjon i sykehusene. Bruk av data for å få oversikt over og følge opp virksomheten rundt tvangsreduksjon. Hyppig og systematisk bruk av refleksjon, review og debriefing hvor ledelsen og brukerne er involvert for å se på forebygging av tvang og muligheter for tvangsreduksjon gjennom alternative tilnærminger (andre løsninger). Kvalitetssikring av forhåndsvurderingene og beslutningene om å iverksette tvang. Utvikling av personalgruppen gjennom målbevisste ansettelser, utvikling av holdninger og faglig, etisk refleksjon over praksis Systematiske utdanningskurs rettet mot økt kompetanse og ferdigheter i forhold ny behandlingsfilosofi og å løse vanskelige situasjoner i praksis uten tvang. Personalet må bli mer bevisst mulighetene for å intervenere på en mindre restriktiv og mer samarbeidende måte med pasientene. Økt kompetanse hos pasienten i forhold til å håndtere vanskelige følelser, sinne og aggresjon på bedre måter bl.a. gjennom "sinne-håndteringsverktøy", kriseforebyggende planer og stress-/sinne- håndteringsgrupper for pasienter. 09

72 Forebygging av behovet for bruk av tvang Lage systemer som sikrer beste praksis Sørge for at medarbeiderne har verktøyet

73 Risikovurdering Arbeidstilsynets variant Trinn 1: Finn farekildene Trinn 2: Hva kan skje og hvor sannsynlig er det? Trinn 3: Hva kan vi gjøre for å hindre det? Trinn 4: Tiltak og videre arbeid

74 Kjennetegn på forebyggende tiltak Kan personen velge og er det muligheter for det? Er det oversiktelig for personen? (dagsplan) Kan personen selv kontrollere/påvirke hva som skal skje? (hvor lenge, med hvem) Finnes det en plan for motivasjon (forsterkningsarrangement) Hvor lenge varer aktiviteter? Hvilken teknologi brukes i innlæring? (instruksmetode) Har man kjennskap til personens kognitive kapasitet? Oversikt over behov, interesser personen har?

75 Pensum for personen ADL-Ferdigheter Rutiner Kommunisere (topografi er underordnet) mands Sosiale Akademiske Utholdenhet og toleranse Alternative strategier

76 Pensum for medarbeidere Lær deg det du skal lære bort, og forstå hvorfor Team fungerer bedre lær av de andre! Kartlegging er viktig, lær deg flere verktøy Kartlegging gir grunnlag for å undersøke atferdens funksjon (hvorfor) Lær deg om forsterkning av atferd Se det du gjør i sammenheng med resten av nettverket til personen (økologi) Kan systemet endres på en enkel måte, slik at personen endrer atferd? Tiltaket skal komme før atferden når vi jobber proaktivt

77 Generelle risikofaktorer for utvikling av problematferd: Dårlige levekår Manglende sosial stabilitet / tilknytningsmulighet Fokus på uønsket atferd Inkonsekvente reaksjoner Kompliserte sosiale situasjoner Deprivasjon (tid uten tilgang..) Uheldige modeller Avvisning Lært hjelpeløshet Lett påvirkbar Mestring av stress Oppmerksomhets problemer Uklare forventninger Fravær av gode beskjeder Utvikling av problematferd må forstås i den kontekst personen befinner seg (inkludert historien) (Hill 2002, Moffitt m. fl. 2002) 09

78 Effektive tiltak har: Fokus på arena som et system (helhet) Fokus på felles forståelse av forventet atferd/regler og håndtering av disse Fokus på positiv forsterkning og positiv involvering Tydelige, forutsigbare, milde og umiddelbare konsekvenser for negativ atferd Negative konsekvenser for å hindre destruktiv atferd fra å forstyrre arenaens miljø (negative konsekvenser alene forandrer ikke negative atferdsmønstre) (Todd, Horner, Sugai & Sprague, 2002) 09

79 Målrettet arbeidsmodell 0. Kartlegging / Observasjon før tiltaket 1. Målsetting for tiltaket 2. Planlegging av tiltaket 3. Gjennomføring av tiltaket 4. Evaluering av tiltaket 5. Nye målsettinger 5. Avslutning

80 Hvorfor blir straff brukt? Hva er det du har i bagen Effektivt? Der og da effekt, ofte uforenlig med problematferden. Liten eller feil langtidseffekt. Erfaringer fra barneoppdragelse Modeller Naturlige reaksjoner. Instinktivt, beskyttelse, trenger å få ut noe. Angrep er beste forsvar.. 09

81 Fokus på ønsket atferd Det har vist seg mye mer effektivt å fokusere på ferdigheter vi ønsker mer av istedenfor å forsøke å straffe atferder vi vil ha mindre av. Straff har ofte en eskalerende effekt på atferdsproblemer Man må stadig straffe hardere for at straff skal virke. For mennesker med atferdsvansker er det sjelden sånn at de ikke har hatt nok konsekvenser ved uønsket atferd, men de lærer ikke av disse konsekvesene. 09

82 Oppsummering Brukeren må være utviklingshemmet Fare for vesentlig skade i nødsituasjoner Rett til medvirkning og informasjon Forebygging og gode tjenester Ande løsninger skal være prøvd Faglig og etisk forsvarlighet Spesialisttjenesten skal delta

83 Oppsummering(2) Automatisk overprøving av Fylkesmannen Tydelige ansvarslinjer Personalkompetansen skal være tilstrekklig Omfattende saksbehandlingsregler Evaluering

84 Målrettet arbeidsprosess Holdninger Profesjonelt målrettet miljøarbeid Profesjonelle ferdigheter

85 Målrettet miljøarbeid: Skal en miljøarbeider kunne kalle seg profesjonell, må man kunne beherske arbeidsredskaper som viser at det ikke er vilkårlighet eller gammel vane som ligger til grunn for det arbeidet de gjør (Linde og Nordlund, 2003) For å være en profesjonell miljøarbeider er det ikke tilstrekkelig kun med gode fagkunnskaper, kvaliteten på det arbeidet man gjør, er også helt avhengig av gode holdninger og verdier

86 Målrettet miljøarbeid: Atferdsstøtte er endring av miljøet, ikke endring av personer (Horner, 2002) Man må gjøre endringer i miljøet som er tilrettelagt for å endre en persons atferd. Man må beskrive hva vi (lærere, personalet, foreldre osv.) skal gjøre annerledes for å endre personens atferd.

87 Målrettet arbeidsmodell 0. Kartlegging / Observasjon før tiltaket 1. Målsetting for tiltaket 2. Planlegging av tiltaket 3. Gjennomføring av tiltaket 4. Evaluering av tiltaket 5. Nye målsettinger 5. Avslutning

88 0. Kartlegging /observasjon Hva er problemstillingen, hvem er problemstillingen for, og er dette den viktigste problemstillingen akkurat nå? Kartlegging og observasjon både i forhold til opplæring og avlæring. Kartlegging/registrering danner grunnlag for evalueringen

89 1. Målsettinger Overordnet målsetting Generell mål Spesifikke mål Evt. del mål

90 1. Målsettinger Mål skal være SMARTE Spesifikke Målbare Aksepterte Realistiske Tidsbestemte Enkle

91 1. Målsettinger Forberedelsestrening (lære å sitte rolig, være oppmerksom, lære å lytte, imitere osv) Kommunikasjonstrening ADL ferdigheter Renslighetstrening Forebygging av passivitet Behandling og håndtering av utfordrende atferd Mål er uttrykk for prioriteringer

92 1. Målsettinger Hvordan skal mål utformes? Atferdsrettede mål foregår ved å spesifisere tre dimensjoner i fysiske målbare termer: A) Hvordan atferden ser ut (Atferdsverb eks. skriver, snakker, går) B) Under hvilke omgivelser, betingelser eller foranledninger atferden forekommer ( Betingelser) C) Hvordan atferden måles; hvor mye atferd som utføres eller hvor godt atferden utføres. Kriterienivå eller mestringsnivå (Kriterier) Eks: "Jeg grer (a) håret hver morgen (b) slik at det blir fritt for knuter (c)

93 2. Planlegging av tiltak Valg av metodikk Valg av metode, valg av prompting teknikk, forsterkningsprosedyrer, registreringsrutiner, tiltaksperiode, avbrytelseskriterier Tilrettelegging av miljøbetingelser, fremskaffe nødvendig utstyr

94 3. Gjennomføring av tiltaket Personalet må holde seg til den beskrevne måten å jobbe på Lojalitet!!! Opplæring og veiledning Gode registreringsrutiner

95 4. Evaluering av tiltaket Evalueres på bakgrunn av de registreringer som er gjort i tiltaksperioden. Registrering sammenlignes med registreringer fra kartleggingsperioden Hvis tiltaket ikke viser seg effektivt BRA

96 5. Nye målvalg eller avslutning Er målet nådd? Hvorfor, hvorfor ikke? Nye mål, hvis målet er oppnådd Hvis ikke, skal man holde på en stund til, skal man endre taktikk eller skal man avslutte og finne på noe annet Det er viktig å huske at hvis vi skal få til endring av målpersonens atferd, krever det først endring av vår atferd

97 Hva er atferd? Atferd er det vi gjør Indre og ytre atferd Observerbar atferd Reflekser

98 Avhengighet - kontingens To hovedklasser av atferd «Det å reagere på noe» - respondent atferd, står i et avhengighetsforhold til forutgående stimulus/stimuli «Det å gjøre noe» - operant atferd, står i et avhengighetsforhold til etterfølgende stimulus/stimuli

99 Kartlegging For å vite hva som er årsaken til atferd, må man samle informasjon om det. Siden mennesker oppfatter ting forskjellig, er det viktig at man benytter verktøy slik at informasjonen blir forstått likt av alle. Dette arbeidet starter med at man lager konkrete beskrivelser av atferden.

100 Topografi og funksjon Atferd må analyseres med hensyn på: Topografi Responsers utseende, beskrivelser av nøyaktig hva personen gjør Funksjon Atferdens funksjonelle sammenheng, hvilken betydning har atferden for personen, hvorfor gjør vedkommende det han/hun gjør?

101 Anvendt Atferdsanalyse SE MO SD O SR P Setting Events Motivasjonelle operasjoner Diskriminative Stimuli Prompts Operant Forsterkende hendelser

102 Forsterkning og straff Forsterkning Straff Tilføre Positiv forsterker En positiv forsterker er en stimulus som øker (eller opprettholder) forekomsten av responser den presenteres umiddelbart etter. Positiv straff En positiv straffer er en stimulus som reduserer forekomsten av responser den presenteres umiddelbart etter. Fjerne Negativ forsterker En negativ forsterker er en stimulus som øker (eller oppre ttholder) forekomsten av responser som den responsen den ble fjernet umiddelbart etter. Negativ straff En negativ st raffer er en stimulus som reduserer forekomsten av responser som den responsen den ble fjernet umiddelbart etter.

103 Hva er en positiv forsterker? En positiv forsterker er et gode (stimulus) som blir tilført etter en bestemt atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser. Eksempler på positive forsterkere: Penger, gjenstander/ting, verbal ros/skryt eller anerkjennelse, sosial kontakt/sosiale relasjoner, poeng/tokens, mat, drikke

104 Hva er en negativ forsterker? En negativ forsterker er et ubehag (stimulus) som fjernes etter en bestem atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser. Eksempler på negative forsterkere: Unngåelse av krav eller unngåelse av ubehag (aversive stimuli)

105 Potente forsterkere En forsterker (enten positiv eller negativ) er ikke en forsterker dersom den ikke sannsynliggjør økning i forekomst av en bestemt atferd (målatferd), eller en gruppe atferder. Altså, ingen økning i målatferd ikke riktig forsterker!

106 Eksempler på atferd opprettholdt av Motivasjonelle operasjoner MO forsterkere: Foranledning S D Atferd Er sulten Mat tilgjengelig Spiser mat Blir mett Er kvalm Toalett tilgjengelig R Kaster opp Forsterker/konse kvens S R+ /S R- Kvalmen forsvinner Er mørkeredd Mørkt i rommet Slår på lyset Redsel opphører Krav om å gjøre oppgave Krav om å gjøre oppgave Utfører oppgave Utfører oppgave Får ros av lærer Får klistremerke (token)

107 Når man forsterker atferd må man være sikker på Man må være sikker på om man forsterker en ønsket atferd eller om man forsterker uønsket atferd! Er det positiv forsterkning eller negativ forsterkning man driver med? Er det elevens atferd som forsterkes eller er det din egen atferd som blir forsterket?

108 Tegnøkonomi

109 Hva er tegnøkonomi? Tegnøkonomi er et kunstig motivasjons-system Systematisert formidling av forsterkere (belønning) knyttet opp mot bestemte målatferder. Et tegnøkonomisystem består av tokens, eller betingede forsterkere. De betingede forsterkerne (tokens) kan på et bestemt tidspunkt veksles inn i en sluttforsterker. Tegnøkonomi kan øke sannsynligheten av atferdsforekomst (dersom forsterkeren er potent). Tegnøkonomi kan være et godt verktøy dersom barnet/ungdommen ikke klarer å vente på en forsterker. Viktig: I et tegnøkonomi-system er det svært viktig at eleven kjenner betingelse for å oppnå sluttforsterker, samt at eleven vet hva som er sluttforsterker!

110 Når forsterkerne ikke virker Hvis forsterkerne ikke virker da er de ikke forsterkere! Kan skyldes metning Kan skyldes vikarierende forsterkning Hva kan vi gjøre?

111

112 Ulike linker for videre arbeid 24.pdf

Hvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme. vegard.henriksen@siv.no 95763208

Hvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme. vegard.henriksen@siv.no 95763208 Hvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme. vegard.henriksen@siv.no 95763208 Glenne regionale senter for autisme www.glennesenter.no En del av Sykehuset i Vestfold,

Detaljer

Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9. Vegard Henriksen

Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9. Vegard Henriksen Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9 Vegard Hvorfor dette lovverket Statlige føringer, gitt i form av regler og rundskriv om å regulere bruk av

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Vinterlys konferansen 11.02.2015 v/seniorrådgiver Gunn Elise Mathisen

Detaljer

En casepresentasjon - Sett fra utsiden. Sånn kan det gjøres. Om fantastisk miljøarbeid i Tønsberg Kommune og ikke lenger behov for vedtak etter kap 9.

En casepresentasjon - Sett fra utsiden. Sånn kan det gjøres. Om fantastisk miljøarbeid i Tønsberg Kommune og ikke lenger behov for vedtak etter kap 9. En casepresentasjon - Sett fra utsiden Sånn kan det gjøres Om fantastisk miljøarbeid i Tønsberg Kommune og ikke lenger behov for vedtak etter kap 9. Vegard Henriksen Fagkonsulent ved Glenne regionale senter

Detaljer

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Ingunn Midttun/Thomas

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 9-1. Formål

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging 1 Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt. 2 Tilretteleggingen skal være i overensstemmelse

Detaljer

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG OMSORGSLOVGIVNINGEN - VERGENS ROLLE Seniorrådgiver Hans D. Reppen, 22.06.2016 Innledning Bruk av tvang og makt må ha hjemmel i lov, og kan først utøves etter at vedtak eller

Detaljer

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Formål ( 9-1). Å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for betydelig skade Å forebygge og begrense

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9 Forebyggende tiltak og andre løsninger Faglig og etisk forsvarlig tjenesteyting Vernepleier/spes.ped Bente Strømsvåg,

Detaljer

Den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Tvang og makt ovenfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Tvang og makt ovenfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning ROLF MAGNUS GRUNG Den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Tvang og makt ovenfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Legalitetsprinsippet All inngripen i menneskers rettssfære

Detaljer

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det

Detaljer

RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER

RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER 18.10.16 1 2 Skulle si noe om: Rettigheter som utløses Konsekvenser for kommunale tilbud Tilgjengelighet av omsorgstjenester Bolig

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Bruk av tvang og makt khol kap. 9. Revidert rundskriv IS 10/2015 hva er nytt?

Bruk av tvang og makt khol kap. 9. Revidert rundskriv IS 10/2015 hva er nytt? Bruk av tvang og makt khol kap. 9 Revidert rundskriv IS 10/2015 hva er nytt? Mål for dagen: Gå igjennom presiseringer og endringer i Rundskriv IS-10/2015 - Rundskrivet tar opp i seg lovendringer som har

Detaljer

Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv

Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv Bodø, 28. oktober 2013 Kjersti Hillestad Hoff Ann-Kristin Wassvik Plan for innlegget Generelt om rundskrivrevisjonen

Detaljer

Hva sier lovverket om velferdsteknologi?

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Tekst: Sølvi Linde Kjersti Hillestad Hoff sier det ikke er bare i kommunene det jobbes med velferdsteknologi, også i Helsedirektoratet arbeides det aktivt for å

Detaljer

Rettssikkerhet ved bruk av tvang

Rettssikkerhet ved bruk av tvang Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Rettssikkerhet ved bruk av tvang Anne Marit Bygdnes Trastad Gård 1954-1991 Rettssikkerhet ved bruk av tvang Pasienter uten samtykkekompetanse Helsepersonell Disposisjon

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Molde og Kristiansund

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Molde og Kristiansund Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Molde 23.1.13 og Kristiansund 24.01.13 Erfaringer med fokus på - forebygging - andre løsninger - faglig og etisk forsvarlighet Vernepleier\spes.ped Bente Strømsvåg

Detaljer

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor

Detaljer

Kap 4A en faglig revolusjon? Evalueringskonferanse i Oslo, 2. og 3. juni

Kap 4A en faglig revolusjon? Evalueringskonferanse i Oslo, 2. og 3. juni Kap 4A en faglig revolusjon? Evalueringskonferanse i Oslo, 2. og 3. juni 2008 1 Rettsikkerhet for utviklingshemmede? Erfaringer fra tilsyn V/ Lars E Hanssen, Statens helsetilsyn: Innledning Statens helsetilsyn

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

Veileder for utfylling av

Veileder for utfylling av Veileder for utfylling av Vedtak om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming Veilederen kommenterer ikke de punkter som er selvforklarende ut i fra rubrikkene i vedtaksmalen.

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi

Detaljer

ARBEID MED FORSTERKNING

ARBEID MED FORSTERKNING ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning

Detaljer

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for

Detaljer

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt Bakgrunn Tvang og makt brukt mot utviklingshemmede ble lenge tatt for gitt. Dagens lovregulering (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,

Detaljer

Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9. Vegard Henriksen

Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9. Vegard Henriksen Innføring i: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 9 Vegard Hvorfor dette lovverket Statlige føringer, gitt i form av regler og rundskriv om å regulere bruk av

Detaljer

Samme lov ulik praksis? Felles utfordringer. Tønsberg 16.juni 2011 Hege Kylland, Rådgiver

Samme lov ulik praksis? Felles utfordringer. Tønsberg 16.juni 2011 Hege Kylland, Rådgiver Samme lov ulik praksis? Felles utfordringer Tønsberg 16.juni 2011 Hege Kylland, Rådgiver Forholdet mellom spesialisthelsetjenesten og fylkesmennene Uklarhet i hva som er rollen til Fylkesmannen og hva

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Åhandle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for

Detaljer

Makt og tvang de vanskelige vurderingene

Makt og tvang de vanskelige vurderingene Makt og tvang de vanskelige vurderingene Faglige og etiske dilemmaer ved bruk av tvang og makt. Hege Sem Slette Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser (SUA) Storefjell 10.november 2026

Detaljer

LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER, KAPITTEL 9

LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER, KAPITTEL 9 MIUH, Årsmøtet 27.oktober 2013 LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER, KAPITTEL 9 Nils Olav Aanonsen avdelingsleder Avdeling for nevrohabilitering OUS Formål KHOL Kapittel 9-1 Hindre at personer med

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål

Detaljer

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15 Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson,

Detaljer

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: SKU Vår ref.: 09/5713 Dato: 19.10.2009 Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Det vises

Detaljer

Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004

Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004 Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004 v/ seniorrådgiver Ann-Kristin Wassvik Tromsø, 21. oktober 2014 Plan for innlegget Organisering og videre prosess

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

Kapittel 4A i et barneperspektiv

Kapittel 4A i et barneperspektiv Kapittel 4A i et barneperspektiv Hva er barneoppdragelse og hvor går grensen mot tiltak etter sosialtjenstelovens kapittel 4A Kurs Kristiansand 03.06.09. HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for målrettet miljøarbeid i hjemmet (praktisk bistand og opplæring) Vedtatt i KST d.d. 25.2.13, revidert 26.3.15 Formål med standard:

Detaljer

Revidert rundskriv til kapittel 9

Revidert rundskriv til kapittel 9 Revidert rundskriv til kapittel 9 - hva er nytt, og hvorfor? Langesund, 9.9.2015 Disposisjon Oversikt over endringer og klargjøringer i det nye rundskrivet Gjennomgang av endringer og klargjøringer med

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Kurs i samfunnsmedisin Helserett og saksbehandling Oslo 24. oktober 2012 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Detaljer

Bruk av atferdsavtaler i barnevernet

Bruk av atferdsavtaler i barnevernet Bruk av atferdsavtaler i barnevernet Terje Gundhus, Are Molund, Khurram Ali og Monica Vandbakk Introduksjon av Voksenliv Voksenliv er et boetableringstiltak som tilbyr ungdom mellom 16 og 23 år med ulike

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet

Detaljer

Utfordrende atferd. Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger

Utfordrende atferd. Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger Utfordrende atferd Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger Fra hyppig og alvorlige former for avvisning - til godt samvær og

Detaljer

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise

Detaljer

1. Personopplysninger.

1. Personopplysninger. Kommune: Unntatt fra offentlighet: Offl 13, jf fvl. 13 VEDTAK SOM INNEBÆRER BRUK AV TVANG OG MAKT OVERFOR ENKELTE PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 9-5

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Sosial- og familieavdelingen. Rapport Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Sosial- og familieavdelingen. Rapport Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Rapport 2012 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning

Detaljer

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva er VFT? Nytt begrep Nye muligheter. Nye lovregler fra 1.9.2013- Teknologi som kan bidra til økt trygghet,

Detaljer

Selvbestemmelse, makt og tvang

Selvbestemmelse, makt og tvang Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen

Detaljer

Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1

Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Atferdsanalyse Atferdsterapi Læringspsykologi Sosial læringsteori Behaviorisme Kjært barn med mange navn. Opptatt

Detaljer

Dagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp

Dagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp Dagsplanstyring Med bruk av Premacks Prinsipp Frank Gøran Johnsen Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Oslo kommune, Velferdsetaten Side 2 1 Oslo kommune, Velferdsetaten Side

Detaljer

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Atferdsproblemer: Gjør det som virker Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Rapport fra tilsyn med kommunenes arbeid med tjenester til mennesker med utviklingshemming og rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming

Detaljer

1. Personopplysninger

1. Personopplysninger KOMMUNE / BYDEL: Unntatt fra offentlighet: Offl 13, jf helse- og omsorgstjenesteloven 12-1 VEDTAK OM TVANG OG MAKT ETTER LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER 9-5 TREDJE LEDD BOKSTAVENE B OG C Dersom

Detaljer

Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/16459-1 Dato: 15.11.12 HØRING OM ENDRINGER I PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN OG OPPHEVELSE AV AVVIKLINGSOVEN Rådmannens

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,

Detaljer

Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk

Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk Mann, 35 år, Autisme, moderat psykisk utviklingshemming, diabetes og epilepsi. Hatt botilbud

Detaljer

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste? Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste? Førde 29.09.16 Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Tone Øderud, seniorforsker Sintef Hva må på plass; Tjenesteforløp

Detaljer

Retten til å gjøre dårlige valg Selvbestemmelse, verdighet og omsorgsansvar

Retten til å gjøre dårlige valg Selvbestemmelse, verdighet og omsorgsansvar Jan Fridthjof Bernt Retten til å gjøre dårlige valg Selvbestemmelse, verdighet og omsorgsansvar Foredrag på SOR-konferanse Likhet for loven? Om rettssikkerhet for utviklingshemmede Bergen 25. oktober 2011

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet

Detaljer

1. Personopplysninger.

1. Personopplysninger. Kommune: Unntatt fra offentlighet: Offl 13, jf fvl. 13 VEDTAK SOM INNEBÆRER BRUK AV TVANG OG MAKT OVERFOR ENKELTE PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 9-5

Detaljer

Er regulering av tilgang til egne eiendeler tvang og makt ifølge sosialtjenestelovens kapittel 4A?

Er regulering av tilgang til egne eiendeler tvang og makt ifølge sosialtjenestelovens kapittel 4A? Er regulering av tilgang til egne eiendeler tvang og makt ifølge sosialtjenestelovens kapittel 4A? 1) 2) Jørn Kroken Sykehuset Innlandet HF, habiliteringstjenesten i Hedmark, voksenseksjonen Resymé Bruk

Detaljer

Målretta arbeidsprosesser. Monica Stolen Dønnum, SUA Anders Johansen, Glenne

Målretta arbeidsprosesser. Monica Stolen Dønnum, SUA Anders Johansen, Glenne Målretta arbeidsprosesser Monica Stolen Dønnum, SUA Anders Johansen, Glenne Monica og Anders - Hallingdal 2016 Dagens program - Målretta miljøarbeid - Holdninger - Kommunikasjon - Atferdsanalytiske grunnbegreper

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Problemstillinger i forhold til henvisninger - ulike lovverk Berit Herlofsen Juridisk avdeling Helse Sør-Øst RHF Aktuelle spørsmål/sjekkliste

Detaljer

Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)

Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus) Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus) Lasse Johnsen Høgskolelektor (jurist) Høgskolen i Østfold Seniorrådgiver Fylkesmannen i Østfold Oversikt! * Litt fra nasjonale føringer *

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon. Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning

Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon. Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning Låsing av dører i Helse og velferds institusjoner - overordnet rutine i Trondheim kommune Formål Å sikre at dører er kun

Detaljer

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologiens ABC Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Sentrale tema i emne B Brukermedvirkning Brukerinvolvering og velferdsteknologi Samtale Deltakende observasjon Behovskartlegging

Detaljer

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Å yte nødvendig helsehjelp

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar) Helse- og omsorgstjenester (begrenset til kommunens ansvar) Pasient- og brukerrettighetsloven Pbrl. kapittel 2. Rett til helse- og omsorgstjenester og transport Bl.a.: 2-1 a.rett til nødvendig hjelp fra

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63 Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

Frihet til å velge selv

Frihet til å velge selv Frihet til å velge selv Tilrettelegging av valg ved omfattende kommunikasjonsvansker Christoph H. Aders 1 Bakgrunn for foredraget Master læring i komplekse systemer anvendt atferdsanalyse, Oslo 2013 Todelt

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste?

Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste? Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste? Stavanger 12.nov 2015 Sissel Eriksen, rådgiver/prosjektleder Utviklingsenheten Skap gode dager, Drammen kommune. Status november

Detaljer

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! Virksomheten Dagsenter & avlastning Dagsenter og avlastning Marit Larsen Lode Virksomhetsleder Sekretær Fagleder Veiledningsteamet Fagleder Madla barneog

Detaljer

Utredning og behandling av utfordrende atferd

Utredning og behandling av utfordrende atferd Habiliteringskonferansen 2016 Utredning og behandling av utfordrende atferd Nils-Øivind Offernes psykologspesialist Utfordrende atferd Begrepet «utfordrende atferd» ble opprinnelig benyttet av «The Association

Detaljer

Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder?

Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Konferanse om forebygging og tidlig innsats Tønsberg, 25.09.13 Are Karlsen Senter for Forebygging Tønsberg kommune Temaer Tre påstander

Detaljer