10/11. Kurskatalog - videregående skole. Fagkurs for lærere i den videregående skolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "10/11. Kurskatalog - videregående skole. Fagkurs for lærere i den videregående skolen"

Transkript

1 10/11 Kurskatalog - videregående skole Fagkurs for lærere i den videregående skolen

2 2 3 Lære mer, fullføre og bestå Innhold Én av tre elever fullfører ikke videregående skole. Frafall og høyt fravær er blitt et politisk prioriteringsområde, og BroAschehoug har et spesielt fokus på dette skoleåret 2010/2011. I vårens katalogen for bestillingskurs fokuserte vi på dette på gjennom kurs i klasseledelse, vurdering, relasjonskompetanse og annet. I fagkurskatalogen fokuserer vi på dette gjennom at kursene skal bidra til å løfte elevene opp på et høyere faglig nivå. I samarbeid med dedikerte lærere, redaktører og kursholdere har vi satt sammen et tilbud som vi håper oppleves som relevant og intererssant. Innen språkfagene fortsetter vi med norsk, engelsk og spansk og utvider samtidig dette året med kurs i fransk. Nytt av året er også kurs i psykologi, idrettsfag og kroppsøving. Grunntanken i vårt kurskonsept er å utvikle fagkurs som oppleves som praksisnære og relevante. Kursene har derfor både et praktisk og et teoretisk fokus, ofte med to kursholdere som presenterer hvert sitt fagområde. For sjette år på rad tilbyr vi med fagkurskatalogen praksisnære fagkurs for lærere i den videregående skolen. Vi håper den vil falle i smak. Velkommen til kurs! Praktisk informasjon Pris: Kr.1690,- per deltaker. Pc-kurs: Lunsj er inkludert. Påmelding: eller send e-post til Påmeldingsfrist: Fire uker før kursdato. Endelig bekreftelse av påmelding/kursdato sendes ut pr. e-post ca. 3 uker før kursdato. Påmeldingen er bindende. Blir man forhindret fra å møte på kurs er det mulig å sende en kollega i sitt sted. Avlysninger: Ved avlysninger på grunn av hendelser utenfor vår kontroll er vårt ansvar begrenset til kursavgift. Det anmodes om å vente med eventuelle billettkjøp til endelig kursbekreftelse er mottatt. Kursoppleggene i denne katalogen kan også arrangeres på bestilling. For å få en fullstendig oversikt over hele vårt kurstilbud gå inn på eller ta kontakt med BroAschehoug på tlf Engelsk 4 Nigeria - et land i rikdom og fattigdom New Nigerian literature 6 "Broken Britain" Film i klasserommet 8 Teaching practical English skills Engelskspråklige mediers internasjonale rolle Norsk 10 Nynorsk - strategiar Om lesingens velsignelser, farer og fryd 12 Vurdering av sammensatte tekstar 13 Opplesningsteknikk og dramatisering 14 Tekst, lyd og bilde i norskfaget En ny Bjørneboe for klasserommet Spansk 16 Hablemos de cine Fransk 18 Voyage, voyage Fremmedspråk 20 Effektiv og differensiert språkopplæring Matematikk 21 Underveis og sluttvurdering Algebra og geometri - et samspill 22 Innføring i GeoGebra 23 GeoGebra for viderekomne Naturfag og biologi 24 Biologisk mangfold og bærekraftig utvikling Se! Oi! Kult! Historie og filosofi 26 Fellesskap, prduksjon og historieforståelse Antikken og samtalen Historie 28 Minnekultur og historiebevissthet Bruk av historiske bilder som kilder Samfunnsfag, historie og politikk og menneskerettigheter 30 Politiske prosesser og institusjoner i praksis Ytringsfrihetens betydning som overordnet prinsipp Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter og massemedienes rolle som internasjonal aktør Religion og etikk 32 Religion og menneskerettigheter Helse og sosialfag 33 Hvordan undervise prosjekt til fordypning i HS Psykologi 34 Psykologi anno 2010 Psykologi - både et skolefag og et "levefag" Idrettsfag 36 Variert og elevaktiv undervisning Kroppsøving 37 Vurdering i kroppsøving Digital kompetanse 38 Kildekritikk og kildebruk 40 Sammensatte tekster Konferanser 42 Fullføre og bestå Skolelederkonferansen 2010

3 4 5 Engelsk Engelsk Nigeria et land i rikdom og fattigdom New Nigerian literature Før lunsj: Nigeria et land i rikdom og fattigdom v/ Jan Erik Mustad Kursholder ser på Nigeria i et historisk, sosialt, politisk og religiøst perspektiv. Landet har etter frigjøringen fra Storbritannia i 1960 slitt med fattigdom og nød på tross av dets enorme oljeforekomster. Kurset ser på hvilke negativt strukturelle mekanismer som har hindret utvikling i det nigerianske samfunnet og hvordan politisk korrupsjon og vannstyre har ødelagt landets muligheter. Hovedvekten av kurset vil være på det moderne Nigeria. Kursholder diskuterer hvordan vi kan vekke elevenes interesse for sosiale forhold, samfunnsforhold og aktuelle hendelser i et engelskspråklig, afrikansk land, og han presenterer eksempler på relevant fagstoff som egner seg til bruk i klasserommet. Etter lunsj: Jan Eirk Mustad Mustad jobber på Universitetet i Agder, og har jobbet ved Høgskolen i Telemark og Universitetet i. Han har siden 1990 vært aktiv både med undervisning og forsking innen fagfeltet britisk politikk og samfunnsforhold og med problematikken i Nord-Irland. Han kommenterer også for NRK, TV2 og aviser når de har bruk for uttalelser og kommentarer. Ulla Rabhek Ulla Rahbek er amanuensis ved København Universitet hvor hun underviser i postkoloniale- og britiske studier. Hun forsker på australsk litteratur, postkolonial litteratur og kultur og britisk litteratur og historie. Hennes doktoravhandling handlet om den svarte, britiske forfatteren Caryl Phillips. Hun er også medforfatter av bøkene Texts in Time: Britsh Cultural Narratives from Defoe to Blair (Fagbokforlaget, 2005) og A Short Introduction to the History of the United Kingdom (Fagbokforlaget, 2006). New Nigerian literature: Chinua Achebe s essays and Chimamanda Ngozi Adichie s short stories v/ Ulla Rahbek I denne delen av kursdagen fokuseres det på nigeriansk litteratur - med Chinua Achebes nyeste essaysamling, The Education of a British Protected Child (2009), som omdreiningspunkt. Først presenters en kort gjennomgang av nigeriansk litteratur sett gjennom en postkolonial optikk. Dernest følger et undervisningsopplegg basert på novellen A Private Experience, hentet fra Chimamanda Ngozi Adichies novellesamling The Thing Around Her Neck (2009). Temaer som vil bli behandlet er etnisitet, religion, klasse og konfl ikten mellom det private og det offentlige. Kurset vil også presentere undervisningsopplegg basert på et essay av Achebe, med ideer til hvordan man kan bruke sakprosa i undervisningen av postkolonial kultur og litteratur Trondheim

4 6 Engelsk 7 Engelsk Broken Britain : Is it true? Is it new? Film i klasserommet Før lunsj: Broken Britain : Is it true? Is it new? Symptoms, causes, effects and treatment v/ Desmond McGarrighan Broken Britain er et begrep som er forholdsvis nytt, og det dekker det meste av det som sies å være galt i dagens Storbritannia; fra ungdomsgjenger til kriminalitet, fattigdom, familieoppløsning og rusmisbruk. Kursholderen ser på realitetene bak retorikken. Er det sant at alt var bedre før? Eller er Broken Britain noe som tabloidpressen har funnet på? Fagforedraget er relevant i forhold til fl ere læreplanmål innen kultur og samfunn. Korte aktiviteter Kursholderen byr på en meget praksisnær økt der han viser eksempler på korte, muntlige og skriftlig-muntlige aktiviteter som kan brukes til å innlede eller avslutte en undervisningsøkt, eller som en overgang mellom ulike større aktiviteter. Vurdering Kursholder tar utgangspunkt i eksamensoppgaver og elevbesvarelser fra siste sensur. Deltakerne vurderer besvarelsene og setter karakter. Det vil veksle mellom foredrag, praktisk økt og erfaringsutveksling i plenum før kursholder presenterer fasiten. Desmond Mc Garrighan Kursholder Desmond Mc Garrighan er født i England Han studerte norsk i London og flyttet til i Han har jobbet 14 år i ungdomsskole og har vært 19 år ved Katedralskole. Han er nå ansatt på Høyskolen i. I tillegg er han lærebokforfatter og kursholder, blant annet innen IKT. Ulf Meeg Ulf Meeg har jobbet som lektor ved Nesodden VGS siden høsten 2004 og underviser i engelsk, historie og matematikk. Han har hovedfag i engelsk fra Universitetet i Tromsø, hvor han skrev hovedoppgave om bruken av Maori i New Zealand engelsk. Ulf har medansvar for ikt-oppfølging blant lærere og elever på NVGS og har vært med på å holde kurs i IKT og læreplanarbeid for lærere i Follo. Trondheim Etter lunsj: Film i klasserommet v/ Ulf Meeg Kursholder diskuterer en rekke fi lmer som egner seg til å fokusere på hvordan ulike engelskspråklige kulturer og kulturmøter kan beskrives. Han gir eksempler på undervisningsopplegg knyttet til både hele fi lmer og deler av fi lmene, og han ser på hvordan elevene kan sammenlikne konkrete scener fra forskjellige fi lmer i arbeidet med kultur og samfunn. Deltakerne får en gjennomgang av terminologi og vokabular som elevene trenger for å kunne snakke om og analysere fi lm uten at det blir for teknisk, og som fremhever likheter mellom litteratur og fi lm. De mange fi lmeksemplene fokuserer på ulike deler av den engelskspråklige verden. Det blir en tredelt økt der undervisningsoppleggene settes i sammenheng med kompetansemål på Vg1, Vg2 og Vg3.

5 8 Engelsk Engelsk 9 Teaching practical English skills - with focus on using the Internet Engelskspråklige mediers internasjonale rolle Før lunsj: Teaching practical English skills - with focus on using the Internet v/ Stewart Clark Kursholder starter med betraktninger rundt hvordan vi kan hjelpe elevene med å unngå typiske fallgruver i det engelske språk. Han ser på pedagogisk bruk av for eksempel digitale ordbøker, databaser og British National Corpus i arbeidet med vokabular og terminologi, og gir eksempler på en mengde nettbaserte oppgaver som fremmer differensiert undervisning. Kurset inneholder undervisningstips, webressurser og et kompendium med oppgaver lærerne umiddelbart kan bruke for å hjelpe elevene i arbeidet med å utvikle et aktivt, nyansert og situasjonstilpasset vokabular. Stewart Clark Stewart er fra Cambridge i England. Han jobber som seniorrådgiver i engelsk ved NTNU. Han har tidligere jobbet som lærer i engelsk i opplæringsavdelingene til Sintef og Statoil. Han har også jobbet for Erasmus og Leonardo da Vinci-programmet i Norge. Han har gitt ut en rekke fagbøker, blant annet Word for Word (Oxford University Press) og Getting Your English Right (Tapir forlag). Han har holdt en rekke kurs og presentasjoner på ulike konferanser på oppdrag fra universitet, høyskoler, offentlig institusjoner og private organisasjoner. Tine Ustad Figenschou Tine Ustad Figenschou har skrevet doktorgrad om den engelskspråklige nyhetskanalen Al Jazeera English, ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i. Hun har tidligere jobbet ved Journalisthøgskolen (), og som journalist. Figenschou forsker på internasjonale nyheter, medier og krig, mediert lidelse, og minoriteter i mediene. Etter lunsj: Engelskspråklige mediers internasjonale rolle v/ Tine Ustad Figenschou Tine Ustad Figenschou analyserer og vurderer engelskspråklige mediers rolle i det internasjonale samfunnet. Hun ser på hvem som tar ulike vinklinger og sammenlikner nyhetskanaler fra ulike deler av verden, som Al Jazeera, CNN og BBC og drøfter hvordan kulturforskjeller og verdisystemer kan påvirke kommunikasjon. Kursholder kommer inn på aktuelle spørsmål og debattema i det internasjonale nyhetsbildet, og diskuterer de ulike mediers makt og prioriteringer i regionale og internasjonale spørsmål og konfl ikter Trondheim Temaet er relevant for fl ere kompetansemål innen hovedområdene kommunikasjon og kultur, samfunn og litteratur på alle tre trinn, og kursholder gir eksempler på pedagogiske opplegg for hvordan elevene kan jobbe med ulike engelskspråklige mediers internasjonale rolle.

6 10 Norsk Norsk 11 Nynorsk - strategiar i lesing og skriving Om lesningens velsignelser, farer og fryd Før lunsj: Nynorsk - strategiar og undervisningsopplegg i lesing og skriving, med vekt på sakprosa v/ Knut Åge Teigen Dette er eit praktisk nynorskkurs med vekt på strategiar og undervisningsopplegg i lesing og skriving. I kurset får deltakarane sjølv prøve ut lesesirkel med rollekort og rolleskriving. Lesing med rollekort hjelper elevane til å lese fagtekstar meir systematisk medan rolleskriving gjer elevane meir medvitne om avsendar, mottakar og bodskap når dei skal skrive fagtekstar. I tillegg til desse to konkrete strategiane vil kursdeltakarane verte presenterte for ei rekke konkrete og enkle skriveoppgåver som kan bidra til å variere nynorskopplæringa. Det er først og fremst sakprosa som vert vektlagt i dette kurset. Forutan sjangrar som intervju og artikkel vil det også vera døme på undervisningsopplegg som tek føre seg samansette sjangrar som reklame og teikneserie. Forutan lesing og skriving vil kurset også fokusere på bruk av digitale ressursar på nynorsk og pedagogisk bruk av desse. Etter lunsj: Om lesningens velsignelser, farer og fryd. v/ Inge Eidsvåg Han kunne alt om litteratur bortsett fra å glede seg over den. Joseph Heller - Catch 22. Knut Åge Teigen har åtte år fartstid som lærer ved Ringstabekk skole i Bærum. Han jobber som pedagogisk konsulent og regissør i Snöball Film. Han er medforfatter på heftene Les og forstå 1-3 (Gan Aschehoug 2007). Inge Eidsvåg Inge Eidsvåg er cand.phil. med historie hovedfag. Han har vært tilknyttet Nansenskolen siden 1978 og var rektor i perioden Han har skrevet fl ere bøker, blant annet om skolen og lærergjerningen. Den foreløpig siste har tittelen Stille stemmer indre bilder. Om lesningens velsignelser, farer og fryd. Eidsvåg er en mye brukt kåsør og foredragsholder i NRK Molde Vi markerer Leseåret 2010 med et kurs om lesningens betydning for mennesker og samfunn. Vi følger skriften fra dens tilblivelse på leirtavler i Mesopotamia til e-boka i dag, og vi drøfter boktrykkerkunstens omkalfatrende impuls i vår kultur. Underveis dveler vi ved sensurens historie, leseopplæringen i skolen, folkebibliotekenes tilblivelse og bokas framtid. Men aller viktigst: dette kurset vil handle om gleden ved å lese. Kursholder vil dele med kursdeltakerne noen av sine aller største leseopplevelser, og tenke høyt om hvordan vi kan inspirere våre elever til å bli glad i lesning.

7 12 13 Norsk Norsk Vurdering av samansette tekstar Opplesningsteknikk og dramatisering hvordan sette sammen et litterært program? Vurdering av samansette tekstar v/ Ove Eide Med Kunnskapsløftet vart samansette tekstar eitt av fi re hovudområde i norskfaget. Sjølv om slike tekstar har hatt plass før òg, har dei no fått stort rom og fører med seg mange utfordringar. Nokre av desse er tema for dette kurset, som særleg fokuserer på korleis samansette elevproduksjonar skal vurderast. Kursleiar spør blant anna kvar vurderinga av ein samansett tekst skal plasserast innan karaktersystemet i norskfaget og ser på korleis samansette tekstar opnar for elevmedverknad i vurderingsarbeidet. Dagen vert todelt: I første delen vil temaet vere samansette tekstar i vidaregåande opplæring: sjangrar, kompetansekrav, undervisningsopplegg og vurderingsspørsmål. Gjennomgangen av sentrale omgrep og perspektiv vil så legge grunnlaget for det som er hovudinnhaldet i kurset: vurdering av konkrete elevproduksjonar, i ulike sjangrar. Første del av dagen vil ha førelesingsform, i siste delen vil det vere veksling mellom gruppearbeid og drøftingar i plenum. Opplesningsteknikk og dramatisering hvordan sette sammen et litterært program? v/ Morten Røhrt Skuespiller Morten Røhrt har lang erfaring som oppleser og har i en årrekke undervist i tekst og språkstil ved Statens teaterhøgskole. På dette kurset byr han på metodiske grep for å veilede elevene til å bli dyktigere i høytlesning og i enkle dramatiseringer. Kurset tar sikte på å øke deltagernes evne til å se ulike muligheter i et tekstutdrag. Kursholder demonstrerer praktiske øvelser som gir muligheter for større spenst og variasjon i språket ved opplesning. Sammensetning, oppbygning og fremføring av litterært program blir belyst og diskutert. Kurset er meget praktisk rettet og deltakerne får prøve seg på en rekke øvelser som egner seg til bruk i klasserommet. Kursholder: Ove Eide Ove Eide er leiar for utvikling og fornying ved Firda vidaregåande skule, norsklærar sidan Leiar for juryen som kåra LNUs sakprosa-kanon våren Juryleiar for Språkprisen, Språkrådet sin pris for framifrå bruk av nynorsk og bokmål i sakprosa. Siste bok: Jakob Sande. Liv. Dikting (Samlaget 2006). Kursholder: Morten Røhrt Morten Røhrt er utdannet ved Statens Teaterhøgskole, der han også har undervist i tekst og språkstil siden Han er ansatt ved Nye Teater. Morten har spilt repertoar som spenner fra klassikerne, til moderne dramatikk, musikaler, barneteater, enmannsshow og har hatt en rekke freelanceoppdrag for TV og fi lm. Morten Røhrt er en kjent oppleser i radio og fjernsyn og har hatt fl ere kirkeresitasjoner og lyrikkprogrammer. Molde Asker Bodø

8 14 Norsk 15 Norsk Tekst, lyd og bilde i norskfaget En ny Bjørneboe for klasserommet Før lunsj: Tekst, lyd og bilde i norskfaget - analyse og produksjon av sammensatte tekster v/inger Skottene Møllerløkken Kursholder ser på hvordan elevene gjennom analyse og produksjon av egne sammensatte tekster kan jobbe med fagspesifi kke kompetansemål som å vurdere fortellemåter og verdier i tekster før og nå på Vg1, forestillingen om det norske på Vg2 og sentrale utviklingslinjer innen språk og litteratur på 1900-tallet og eventuelt som en del av fordypningsemnet på Vg3. Inger Skottene Møllerløkken er lærer ved Asker videregående skole hvor hun underviser i fagene norsk og religion og etikk. Hun jobber systematisk med bruk av sammensatte tekster i norskundervisningen, og har holdt en rekke kurs for lærere. Tore Rem er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i. Han utgav i 2009 Sin egen herre som er første bind av en biografi om Jens Bjørneboe, og omfatter Bjørneboes liv og virke i perioden Kurset vil inneha en teoretisk del der vi ser på hvordan vi tolker samspillet mellom bilde, lyd og verbaltekst i sammensatte tekster, og en økt med fokus på konkrete pedagogiske opplegg og tips til hvordan elevene kan jobbe med kompetansemål gjennom sammensatte tekster i programmer som Photo Story 3, Windows Movie Maker og gloggster.com. Målet med kurset er å få ideer til hvordan elevene kan lage, bruke og analysere sammensatte tekster i arbeidet med ulike kompetansemål Molde Kl Kl Kl Etter lunsj: En ny Bjørneboe for klasserommet v/tore Rem På denne kursdagen tilbyr Tore Rem et friskt blikk på det pedagogiske potensialet i Jens Bjørneboes tekster. På konkret vis vil han demonstrere hvordan tekster fra ulike epoker i forfatterskapet kan utforskes sammen med elevene. Gjennom en historisk tilnærming kommenterer Rem både Bjørneboes skjønnlitteratur og sakprosa, og lar sine teksteksempler åpne opp mot diskusjoner av allmenne temaer og problemstillinger. Mulighetene er mange: Holocaust, det tyske problem, sensur og ytringsfrihet, skole og barndom, litteraturbegrepet, forholdet mellom politikk og kultur, generasjonsmotsetninger, maktbegrepet, kunstnerrollen, seksualitet, kriminalitet, individ versus fellesskap, ondskapens problem og frihetens utfordringer. Rems tilnærming oppmuntrer også til tverrfaglig arbeid, kanskje særlig med historie- og religionsfaget.

9 16 Spansk Spansk 17 Hablemos de cine Hablemos de cine v/ Lucy Hermoza Rigal Cine latinoamericano en la clase de español El cine latinoamericano se encuentra actualmente en pleno refl orecimiento. Las películas latinoamericanas reciben premios en diversos festivales internacionales y se exportan hacia todo el mundo. Qué contenidos transmiten estas películas, y qué realidades refl ejan? Cómo utlizarlas para motivar y hacer trabajar a nuestros alumnos con las 5 habilidades básicas? Durante este curso veremos extractos de películas latinoamericanas con diferentes temas, y trabajaremos con tareas y ejercicios prácticos. La creatividad y la refl exión nos guiarán a través de diferentes actividades como escribir guiones, juego de roles, pequeños análisis de películas, etc; que puedan aumentar el interés y la motivación del alumno a expresarse en español. El objetivo del curso es ampliar nuestros conocimientos sobre el cine latinoamericano y tener al fi nal del día un programa completo a utilizar directamente en clase, ya sea en su totalidad o parcialmente. 12:30 14:20 Desarrollo de actividades y tareas En este bloque práctico haremos ejercicios en grupos, con la fi nalidad de ponernos en la situación del alumno, y con el objetivo de trabajar las 5 habilidades elementales en el aprendizaje del idioma. 14:30 15:45 Presentación de propuestas En este último bloque presentaremos nuestras actividades, y haremos nuestras conclusiones. Kursholder: Lucy Hermosa Rigal Spansklærer på Nordstrand videregående skole, forfatter og foredragsholder Lucy har mange års erfaring som fremmedspråklærer, og har gjennom egen praksis utviklet øvelser og oppgaver som effektiviserer læringsprosessen. Hun har skrevet spansklæreverk for høgskole og videregående skole, både i form av bok og nettsider. 09:00 10:00 Cine latinoamericano: cultura, identidad e historia Una breve reseña sobre la evolución del cine latinoamericano, las diferentes etapas por las que ha pasado, retos y oportunidades Kl Kl :10 11:45 Las películas en clase Una refl exión alrededor de las siguientes interrogantes: Por qué mostramos películas en clase? Qué temas escoger? Qué trabajo previo se requiere? Cómo vemos las películas? También veremos extractos de algunas películas latinoamericanas y hablaremos del efecto que las diversas técnicas cinematográfi cas aportan a la historia 11:45 12:30 Almuerzo

10 18 Fransk Fransk 19 Voyage, voyage Voyage, voyage v/ Lucy Hermoza de Rigal Que ce soit avec leurs familles, avec des amis, ou pour leurs études, nos élèves voyagent souvent vers des pays francophones. Comment se préparent-ils pour le voyage? Quelles expériences vont-ils vivre? Et que nous raconteront-ils à leur retour? Voyage, voyage est un cours qui a été développé en tenant compte des deux aspects les plus importants de l'apprentissage d'une langue étrangère: l'aspect culturel et l aspect linguistique. L'objectif du cours est que l'enseignant ait à sa disposition un programme qu il pourra utiliser directement en classe, dans son intégralité ou sous forme de modules. De nombreux éléments du cours ont déjà été utilisés en classe par conférencière et ses collègues avec succès (les élèves «adorent» ça!). À travers des exercices pratiques, des jeux de rôle, et des extraits de fi lms et de B.D. liés au voyage telles que Tintin, nous allons travailler d un manière interactive sur les cinq compétences défi nies dans le plan d apprentissage des langues étrangères (Læreplan for fremmedspråk). Le but du cours est d engager les élèves par l action. 14:00 15 :45 Le retour Lorsque nous revenons d un voyage, nous ouvrons nos valises et nous avons beaucoup à raconter. Qu avons nous fait? Qu est-ce qui nous a marqué le plus? Cette dernière partie est un compte-rendu d'expériences, en particulier sur les différences et les similitudes culturelles. Et peut-être voudrons nous aussi inviter nos nouveaux amis à nous rendre visite en Norvège? Kursholder: Lucy Hermosa Rigal Spansklærer på Nordstrand videregående skole, forfatter og foredragsholder Lucy har mange års erfaring som fremmedspråklærer, og har gjennom egen praksis utviklet øvelser og oppgaver som effektiviserer læringsprosessen. Hun har skrevet spansklæreverk for høgskole og videregående skole, både i form av bok og nettsider :45 Avant le départ Dans cette première partie, nous présenterons les aspects pratiques liés à la préparation du voyage. Nous ferons nos plans et nos réservations, et nous préparerons nos valises ou nos sacs à dos. Trondheim Kl Kl :45 12:30 Déjeuner 12:30 14:00 Pendant le voyage Les endroits d intérêt touristique, les restaurants, les boutiques, les différentes devises, savoir s orienter, faire de nouvelles rencontres... Cette seconde partie se concentrera sur les situations concrètes que nous vivons lorsque nous sommes en voyage.

11 20 Fremmedspråk Matematikk 21 Fagkurs for lærere i tysk, fransk og spansk Innføring i metoder som gir effektiv, differensiert og motiverende språkopplæring Underveis- og sluttvurdering i matematikk Algebra og geometri et samspill Før lunsj: Elever som knekker kodene! Først på teksten - læreboka på en ny måte Vi setter fokus på grunntankene rundt språklæring og differensiering i den nye læreplanen. Kursholder tar utgangspunkt i læreboktekster og presenterer en metodikk og organisering av undervisningen der eleven aktiviseres fra første stund med å knekke kodene i teksten. Metoden legger til rette for stor grad av tilpasset opplæring. De fl inke slipper å vente på at alle skal nå et visst nivå. De som trenger det, får mer tid i innlæringen. Alle blir avkrevd at de skal presentere et resultat av sin jobbing for læreren, uansett faglig nivå. Læreren veileder eleven med tett oppfølging underveis. Etter lunsj: Global Simulation: Den globale landsbyen - i en virtuell virkelighet Læreplanens kompetansemål språk, kultur og samfunn dreier seg om kulturforståelse i vid forstand. Elevene skal blant annet samtale om og drøfte sider ved dagligliv, tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet. Ved hjelp av metoden «Den globale landsbyen» tas elevene med på reise i en fi ktiv verden der de lever seg inn i ulike roller og situasjoner. På den måten blir læreplanens mål og intensjon levendegjort. Kursholder viser hvordan man arbeider for å gjøre elevene til aktive brukere av språket, både skriftlig og muntlig, slik at de får et eiendomsforhold til lærestoffet. Gjennom arbeidet med å bygge den globale landsbyen, får elevene bruk for alle de grunnleggende ferdighetene innen språklæring. Kursholder: Liv Soulere Liv er utdannet adjunkt og har undervist i fransk siden Hun underviser ved IPP (Institutt for praktiskpedagogikk) ved Universitetet i og ved s Handelsgymnas. Asker Tromsø Før lunsj: Underveis- og sluttvurdering i matematikk v/ Odd Heir Lærerens vurderingspraksis har stor betydning for elevenes inspirasjon, motivasjon, læring og måloppnåelse. I denne økten diskuterer Odd Heir underveisvurdering som fremmer tilpasset opplæring og som bidrar til å øke elevens kompetanse i matematikkfaget. Han deler også noen tanker om hvordan man kan oppnå en mest mulig rettferdig sluttvurdering og avslutter med en praktisk økt med vurdering av eksamens-oppgaver og en gjennomgang av rutiner ved eksamensvurderingen. Etter lunsj: Algebra og geometri et samspill v/ Inger Christin Borge I dette kurset vil vi komme innom kompetansemål i algebra og geometri på alle trinn og se hvordan de aktuelle hovedområdene kan spille sammen. Vi tar utgangspunkt i andregradslikninger. For å løse alle slike likninger må vi kunne ta kvadratrøtter av negative tall. Vi innfører dermed de komplekse tallene, som viser seg å binde sammen algebra (likningsløsning), geometri (vektorregning) og analyse (funksjonslære). Dette vil gi et perspektiv som er meget nyttig å ta med seg i forbindelse med dagens læreplaner, spesielt innenfor R-løpet. Odd Heir Odd Heir har hovedfag i geofysikk og undervisningskompetanse i fagene fysikk og matematikk. Han har mange års undervisningserfaring fra videregående skole og fra høgskolesystemet. Til daglig underviser han ved Handelsgymnasium. Han fi kk i 2009 Holmboeprisen, en minnepris etablert av Norsk matematikkråd til fremme for god undervisning i matematikk. Inger Christin Borge Borge er professor i matematikk på Universitetet i. Hun har hovedfag i matematikk fra UiO og doktorgrad innenfor algebra fra University of Oxford. Hun er leder og faglig ansvarlig for Matematisk bibliotek. Hun underviser ved Matematisk institutt, og er med i forskningsgruppen i algebra og algebraisk geometri. Stavanger

12 22 Matematikk Matematikk 23 Innføring i GeoGebra GeoGebra for viderekomne - foran PC foran PC Kl Innføring i GeoGebra - foran PC v/odd Heir På dette kurset får du en innføring i bruk av det dynamiske matematikkprogrammet GeoGebra. Kurset egner seg for nybegynnere og for dem som har noe kjennskap til programmet. I første del av dagen gir Odd Heir en opplæring i bruk av GeoGebra: deltakerne lærer å arbeide med grafer, regresjon, histogram, boksplott, perspektivtegning og vektorer. Kurset omfatter også å lage enkle animasjoner. Andre del av dagen viser kursholder eksempler på pedagogisk bruk av GeoGebra i undervisningen. Deltakerne lærer å lage animasjonene som brukes i disse oppleggene. Eksemplene vil først og fremst være aktuelle for kursene 1P, 2P, 1T og S1, men noe vil også være relevant for andre matematikkurs. Kurset vil ta utgangspunkt i den siste versjonen av GeoGebra, og deltakerne jobber store deler av dagen foran egen PC med kursholders veiledning. Kursholder: Odd Heir Odd Heir har hovedfag i geofysikk og undervisningskompetanse i fagene fysikk og matematikk. Han har mange års undervisningserfaring fra videregående skole og fra høgskolesystemet. Til daglig underviser han ved Handelsgymnasium. Han fi kk i 2009 Holmboeprisen, en minnepris etablert av Norsk matematikkråd til fremme for god undervisning i matematikk. Kristiansand Bodø Kl GeoGebra for viderekomne foran PC v/ Odd Heir Dette kurset egner seg for dem som har en del grunnleggende kunnskap i bruk av det dynamiske programmet GeoGebra. Første del av dagen omfatter å lage animasjoner. Andre del av dagen viser Odd Heir eksempler på pedagogisk bruk av GeoGebra i undervisningen. Kursdeltakerne lærer å lage animasjonene som brukes i disse oppleggene. Eksemplene vil først og fremst være relevante for R1, 2T, R2 og S2. Kurset vil ta utgangspunkt i den siste versjonen av GeoGebra, og deltakerne jobber store deler av dagen foran PC med kursholders veiledning. Kursholder: Odd Heir Odd Heir har hovedfag i geofysikk og undervisningskompetanse i fagene fysikk og matematikk. Han har mange års undervisningserfaring fra videregående skole og fra høgskolesystemet. Til daglig underviser han ved Handelsgymnasium. Han fi kk i 2009 Holmboeprisen, en minnepris etablert av Norsk matematikkråd til fremme for god undervisning i matematikk Kurset har begrenset antall plasser. Kurset har begrenset antall plasser.

13 24 Naturfag og biologi 25 Biologisk mangfold og bærekraftig utvikling Se!Oi!Kult! Naturfag og biologi Før lunsj: Biologisk mangfold og bærekraftig utvikling v/ Ingeborg Wessel Finstad Dette kurset belyser hvorfor artsmangfold og bærekraftig utvikling er viktige temaer i naturfag og biologi, og hvordan disse temaene kan gripes an og konkretiseres i undervisningen. Kursholder diskuterer naturmangfold i nasjonal og internasjonal politikk, og ser på hva som truer det biologiske mangfoldet lokalt og globalt. Hun viser hvordan elevene kan knytte lokale problemstillinger til større internasjonale forpliktelser og gir deltakerne konkrete tips til hvordan de kan bruke digitale verktøy som ulike databaser og informasjonssøk til oppgaveløsning med elevene. En del av kurset tar for seg konkrete eksempler på globale interessekonfl ikter og hvilke følger disse kan få for lokalsamfunn og verdenssamfunn. Etter lunsj: Ingeborg Wessel Finstad Ingeborg jobber som rådgiver innen naturmangfold i WWF og har tidligere jobbet som realfagslærer i videregående skole. Hun er utdannet Cand.scient i biologi og har ved siden av det praktisk-pedagogisk utdanning, grunnfag i friluftsliv og grunnfag i engelsk. Andreas Wahl Andreas er utdannet fysiker og lektor fra NTNU, og lever av å formidle naturfaget til skoleelever og samfunnet for øvrig. Med støtte fra Forskningsrådet turnerer han landets skoler og ungdomsarrangementer med sitt vitenshow Universet på 42 minutter. Andreas står bak videoserien Reale Triks på Dagbladet.no, med 51 eksperimenter du kan se her. I spalten "Gatefysikk" i Schrödingers katt på NRK1utfordrer han programleder Hanne Kari Fossum til eksperimenter og demonstrasjoner ute blant folk på gata. Og i Lyngbø og Hærlands Big Bang på fredagskveldene sitter han i ekspertpanelet og har et eget innslag kalt "God Fysikk". Se!Oi!Kult! v/ Andreas Wahl Andreas Wahl diskuterer hvordan og hvorfor lærere bør bruke små stunt og triks i undervisningen. Kan naturfaget bli en "snakkis"? Krever det mye energi og tid i en travel lærerhverdag? Går det på bekostning av den øvrige undervisningen? Se!Oi!Kult! handler om å skape inspirerende realfag og gi elevene forventninger. Kurset byr på en lang rekke enkle, men meget visuelle, demonstrasjoner som kan tas direkte ut i undervisningen uten spesialutstyr av noe slag. Minst like viktig er dog en drøfting av hvorfor man bør bruke slike demonstrasjoner i undervisningen. Demonstrasjonene skal kunne gjøres med lett tilgjengelige hjelpemidler, uten å stjele mye av lærerens tid 3 minutter i uken kan være nok. Det skal ikke koste mye tid eller penger å gjøre naturfaget til en "snakkis" Stavanger

14 26 Historie og fi losofi Historie og fi losofi 27 Fellesskap, produksjon og historieforståing Antikken og samtalen Før lunsj: Fellesskap, produksjon og historieforståing v/ Stephen J. Walton Stephen J. Walton tek utgangspunkt i vegen og drøftar i den første timen den lineære vegen gjennom landskapet og historia, dvs. tida, som den dominerande strukturen i vestlege forteljingar om livet. Samtidig kjem vi til å ta opp alternative måtar å strukturere historieforståinga på og kjem inn på fl eire mål knytt til historieforståing, historiemedvit og historiebruk i læreplanen for historie og fi losofi. I den andre timen dreg vi til Amerika med Jean Baudrillard, og ser på kritikken hans av det postmoderne forbrukarsamunnet sett gjennom bilglaset. I den tredje timen ser vi på to (ev. fl eire) roadmovies (Y tu mamá también, Thelma and Louise) som representantar for ein sjanger som både byggjer på den allmenne metaforikken om livet som veg, og som eignar seg godt til å problematisere fl eire av læreplanmåla knytte til hovudområdet fellesskap, produksjon og forbruk. Filmane kan også ha eit sterkt kritisk potensial. Stephen J. Walton Stephen er professor i nynorsk skriftkultur og instituttleiar ved Ivar Aasen-instituttet på Høgskulen i Volda. Han fi kk i 2009 Melsomprisen for boka Skaff deg eit liv! Om biografi (samlaget 2008) og Språkprisen for framifrå nynorsk i sakprosa. Han er forfatter for en rekke bøker og artikler. Haakon Chr. Gaukstad jobber ved Grønland voksenopplæringssenter, voksenopplæring innen kriminalomsorgen. Han er utdannet idéhistoriker og fi lisofi sk praktiker. Han har tidligere jobbet som lektor i ungdomsskolen, i videregående skole, ved Høyskolen i, som nettlærer og et semester med ex.phil i Brasil. Forfatter av boken Naturlig vis (Kom forlag 2009). Etter lunsj: Antikken og samtalen v/ Haakon Chr. Gaukstad Stavanger I læreplanens hovedområde Antikken og samtalen er teoretisk og praktisk kjennskap til den fi losofi ske samtalen, og i den sammenhengen temaet begrepsutvikling, blant de sentrale målene. Kursholderen vil først presentere noen hovedperspektiver på fi losofi, med særlig vekt på antikkens syn på fi losofi som etisk og terapeutisk virksomhet. I andre del av kurset vil deltakerne selv, med utgangspunkt i egne erfaringer, gjennomføre en Sokratisk Dialog i grupper, der man i fellesskap søker å sirkle inn et svar på spørsmålet Hva er den gode samtalen? Deltakerne får konkrete tips og instruksmateriell som de kan bruke videre med elevene etter endt kursdag.

15 28 Historie Historie 29 Minnekultur og historiebevissthet Bruk av historiske bilder som kilder Før lunsj: Minnekultur og historiebevissthet v/ Trond Risto Nilssen Politisk, religiøs og pedagogisk bruk av 2. verdenskrig er i fokus når Trond Risto Nilssen belyser læreplanmålene som berører minnekultur og historiebevissthet. Han ser på hvordan ulike nasjoner og aktører i perioden etter 1945 har tatt i bruk og forvaltet for eksempel tidligere konsentrasjonsleirer og på hvordan folkemord, krig og lidelse blir representert som monumenter og minnesmerker. Nilssen gir tips til hvordan enkeltskjebner og steder, minnesmerker og monumenter kan brukes i undervisningen for å øke elevenes bevissthet knyttet til virkningshistorie og nasjonal og lokal kulturarv. Trond Risto Nilsen Er historiker og førstekonservator ved Falstadsenteret, nasjonalt senter for studier av krigens fangehistorie og menneskerettigheter, NTNU. Han er også medforfatter av boken Falstad - nazileir og landssvikfengsel (Tapir akademisk forl. 2008). Harald Østgaard Lund Harald er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket i. Han har utgitt boken 80 millioner bilder norsk kulturhistorisk fotografi (Forlaget Press2008). Etter lunsj: Bruk av historiske bilder som kilder -Det norske polarheltbildet v/ Harald Østgaard Lund Harald Østgaard Lund ser på hvordan fotografi ske samlinger generelt, og polarheltbilder spesielt, trenger kildekritisk gjennomgang. Læreplanen i historie krever at elevene skal kunne refl ektere over meningsinnhold i bilder og tolke historisk materiale av ulik art. Kursholder presenterer på dette kurset et omfattende bildemateriale og eksempler på elevøvelser som fremmer elevenes evne til å vurdere historisk materiale i form av bilder er jubileumsår både for Nansen og Amundsen, og vi ser spesielt på hvordan bildene av de norske polarheltene er prentet inn i nasjonens visuelle hukommelse, via alt fra frimerker og emballasje til bøker og fi lmer. Vi ser blant annet på Nansens og Amundsens bruk av iscenesatte og bearbeidede fotografi er og diskuterer hvordan elevene kan vurdere bilder som kilder og bruke de i historiske fremstillinger Tromsø

16 30 31 Samfunnsfag, historie og politikk og menneskerettigheter Samfunnsfag, historie og politikk og menneskerettigheter Samfunnsfag, historie og politikk og menneskerettigheter Kl Politiske prosesser og institusjoner i praksis v/ Geir Helljesen Geir Helljesen diskuterer forskyvninger i makt og innfl ytelse mellom politiske institusjoner og aktører og fokuserer spesielt på massemedienes rolle som politisk aktør. Hvordan har denne rollen og forholdet mellom media og politikere endret seg i hans tid som politisk journalist? Geir Helljesen konkretiserer politiske prosesser og institusjoner i Norge med historier og anekdoter fra 42 år i politisk redaksjon i NRK. Han ser på politisk innfl ytelse og på nyordninger som forsøk med 16 års aldersgrense og elektronisk stemmegivning i neste års lokalvalg. Hvilke konsekvenser har dette for lokaldemokrati og rikspolitikk? Kl Lunsj Kl Ytringsfrihetens betydning som overordnet prinsipp v/ William Nygaard Tidligere forlagssjef i Aschehoug William Nygaard deler sine tanker om ytringsfrihetens betydning som overordnet prinsipp. Gjennom konkrete eksempler gir Nygaard oss forleggerens perspektiv på ytringsfrihet; det å forsvare det frie ord innebærer at man også må tåle ytringer man er dypt uenig, og som forlegger må man utgi bøker der slike fremkommer. Nygaard diskuterer ytringsfrihet i forhold til etiske avveielser, ytringsfrihetens kår i kampen mot terror og selvsensur i media som en trussel mot ytringsfriheten. Han drøfter også hvordan den frie ytring og mangfoldet i det som offentliggjøres kan bli overstyrt hvis mediers og organisasjoners makt konsentreres. Geir Helljesen Geir Helljesen jobbet i politisk avdeling i NRK, og er særlig kjent som ekspertkommentator og analytiker under kommunevalg og stortingsvalg. Han gikk av med pensjon etter stortingsvalget i Helljesen fi kk hedersprisen under Gullruten 2008 for sitt mangeårige journalistiske arbeid og i 2005 fi kk han NRKs pris som årets journalist. Han ble i 2009 utnevnt til ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Helljesen var med på å starte opp skolevalgordningen i 1989 og har etablert Geirs valgskole. William Nygaard William Nygaard d.y. er tidligere forlagssjef og administrerende direktør i Aschehoug forlag. Han er fra 10. juni 2010 styreleder i NRK. Jan Egeland Jan Egeland er direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt og tidligere visegeneralsekretær og nødhjelpskoordinator i FN. Han er også professor II ved Universitetet i Stavanger Kl Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter og massemedienes rolle som internasjonal aktør v/ Jan Egeland Jan Egeland belyser internasjonale samarbeidsforhold, politiske systemer og konfl ikter med eksempler fra prosesser der han selv har endt opp som aktør. Han ser på hvordan FN samarbeider med stater og organisasjoner og gir konkrete eksempler på hvordan dette samarbeidet fungerer og ikke fungerer. Videre diskuterer han lærdommer han har trukket av å besøke noen av verdens største krigs- og katastrofeområder, og av sine møter med de verste og de beste av menneskehetens representanter. Egeland ser også på massemedienes rolle i dette samspillet. Hvordan bruker media katastrofer, og hvordan blir media brukt av ulike aktører i katastrofer og kriser? Det vil veksle mellom foredrag og dialog med deltakerne, og det vil bli satt av tid til spørsmål.

17 32 Religion og etikk Helse og sosialfag 33 Religion og menneskerettigheter Hvordan undervise prosjekt til fordypning i helse- og sosialfag? -organisering og vurdering av PTF Religion og menneskerettigheter v/ Dag Øistein Endsjø Konfl ikt er et grunnleggende forhold mellom menneskerettighetene og enhver religion, siden begge representerer en komplett måte å forstå og regulere verden på. Denne konfl ikten mellom menneskerettslige og religiøse prinsipper synliggjøres gjennom religiøse forsøk på å regulere alt fra kjønn og seksualitet til ytringer og andre menneskers religion i samfunnet generelt. Kursholder problematiserer den enkelte religions spesifi kke etikk og identifi serer de forskjellige konfl iktlinjene og hvor balansen går mellom religionsfrihet og andre menneskerettigheter, slik disse defi neres gjennom internasjonalt forpliktende retningslinjer. Kursholder tar for seg konkrete konfl ikter som kariakturstrid, hijabdiskusjon, religiøs homofobi, kjønnsdiskriminering og rasisme og ser på hvordan disse og andre konfl ikter kan brukes i klasserommet for å øke elevenes forståelse for konfl iktlinjer mellom religionsfrihet og andre menneskerettigheter. Kursdagen er satt sammen med tanke på læreplanmålene som omhandler livssynsmangfold og religion, etikk, kjønn og det pluralistiske samfunnet som en etisk, politisk og menneskerettslig utfordring. Kursholder: Dag Øistein Endsjø er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i, der han blant annet underviser i religion og menneskerettigheter. Han har publisert en rekke arbeider om kjønn, sex og religion, deriblant bøkene Lei av kjønn (med Helge Svare, 2001), Primordial landscapes, incorruptible bodies (2008), Greek resurrection beliefs and the success of Christianity (2009) og Sex og religion (2009). Hvordan undervise prosjekt til fordypning i helse- og sosialfag? -organisering og vurdering av PTF v/marianne Coucheron og Irene Gaarud På denne kursdagen fokuserer vi på hvordan du kan organisere prosjekt til fordypning i helse- og sosialfag vg1 på egen skole og i samarbeid med skoler i nærheten. Kursholderne deler sitt arbeid fra starten av Kunnskapsløftet og frem til i dag og viser hvordan de gir elevene muligheten til å snuse på alle de ni utdanningsvalgene ved å lage en felles lokal læreplan. Kursholderne viser hvordan vi, sammen med elevene, kan planlegge, gjennomføre og vurdere PTF. De ser på hvordan vi kan utvikle kjennetegn på måloppnåelse som letter vurderingen i faget. Deltakerne får presentert konkrete metoder for gjennomføring med utgangspunkt i kursholdernes egne PTF, og de får utdelt årshjul og mål med kjennetegn for disse fagene, samt eksempler på skjemaer for dokumentasjon. Vi ser også på hvordan vi kan gi et godt tilbud i faget for de som ikke greier å bestemme seg. Marianne Coucheron har 16 års erfaring som lærer i videregående skole og arbeider i dag som adjunkt i helseog sosialfag ved Rosenvilde videregående skole. Hun har vært aktiv i utviklingsarbeid i forhold til vurdering og lokale læreplaner. Irene Gaarud er utdannet faglærer i ernæring, helse- og miljøfag ved Høgskolen i Akerhus, med videreutdanning i veiledningspedagogikk. Hun har også Fagbrev Kokk. Irene Gaarud har de fem siste årene arbeidet som adjunkt i helse-og sosialfag ved Rud videregående skole. Hun har vært aktiv i utviklingsarbeid i forhold til vurdering og lokale læreplaner Kristiansand Stavanger

18 34 Psykologi Psykologi 35 Psykologi anno 2010 Psykologi både et skolefag og et levefag Før lunsj: Psykologi anno 2010 v/ Åste Herheim Hva er psykoterapeutisk behandling? Virker behandlingen? Er det vanligere med psykiske vansker nå enn før? Er psykologien imperialistisk? Spørsmålene psykolog Åste Herheim stiller første del av denne kursdagen er knyttet til fl ere av læreplanens hovedområder, både i psykologi 1 og psykologi 2. Psykologi i Norge; mer enn psykoterapi I Norge settes det ofte likhetstegn mellom psykologi og kliniske psykologer. Hva er grunnen til det? Psykologien og personer med psykologikompetanse fi nner vi på stadig fl ere arenaer i samfunnet. Hvorfor skjer dette og hva slags konsekvenser kan det få? I denne økten ser Åste Herheim nærmere på hvor og hvordan andre områder innenfor psykologien gjør seg gjeldende i samfunnet. Åste Herheim Psykolog og seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus. Hun har fl er bokutgivelser: Kommunikasjon og samarbeid : utvikling av relasjonskompetanse (2008) Helsefagarbeidaren : kommunikasjon og samhandling (2007) Psykisk helsearbeid : teorier og arbeidsmåter (2006). Hilde Deschington Jobber som lærer på Katedralskole og Bjørknes Videregående skole hvor hun blant annet underviser i pykologi. Hun er medforfatter på bøkene Horistonter 8 (Gyldendal 2006) og Psykologi 1 (Aschehoug 2010) Er det fl ere som sliter psykisk nå enn før? Hva er psykiske lidelser? Er det slik at diagnosesystemene omdefi nerer stadig fl ere normalfenomener som sykelige? Noen mener at det er forhold i det moderne samfunnet som gjør oss psykisk syke, men kjenner vi egentlig årsakene bak psykiske lidelser? Hva kan gjøres for behandle og forebygge psykiske lidelser? Etter lunsj: Psykologi både et skolefag og et levefag v/ Hilde Deschington Psykologilærer Hilde Deschington presenterer pedagogiske opplegg knyttet til fl ere av hovedområdene i læreplanen, både i psykologi 1 og psykologi 2. I første del av kurset tar hun for seg Hjernevask-programmene fra NRK, ser på tilhørende psykologiske perspektiver og presenterer et konkret undervisningsopplegg knyttet til programmene. Hvordan bruke slike programmer i undervisningen? Hun spør også hvordan vi kan øke elevenes bevissthet om psykisk helse både hos seg selv og medelever. Og hva gjør vi som lærere når elever rundt oss sliter? Hvordan kan vi bruke dette faget ikke bare som et teoretisk fag, men som et levefag med relevans til elevenes hverdag? Hvordan undervise om psykisk helse, men samtidig trå varsomt? Kursholder avslutter med en økt om kognitiv psykologi, med fokus på læringsteorier i praksis.

19 36 Digital kompetanse Digital kompetanse 37 Kildekritikk og kildebruk Sammensatte tekster - foran pc - digital kompetanse på tvers av fag Kildekritikk Hvem eier nettadressene? Hvilke nettressurser kan vi stole på? Hvordan kan elevene bruke søkemotorer på en effektiv måte for å fi nne informasjon, bilder og musikk de kan bruke i egne sammensatte tekster uten å bryte lov om opphavsrett? Kursholder drøfter bruk av materiale som er tilgjengelig på nett og gir praktiske tips til hvordan vi kan vurdere kvaliteten på informasjonen som fi nnes der. Deltakerne får selv prøve seg på tekniske søk. Bildebruk Vi ser på hvordan man kan fi nne gode bilder på nett, hvordan man kan retusjere og manipulere bildene, og hvordan bildene kan brukes i elevenes arbeid i Movie Maker eller andre sammensatte tekster. Movie Maker Kursholder viser hvordan Windows Movie Maker kan brukes til dokumentasjon av alt fra labøvelser og arbeid med formler og tabeller i realfagene til spontan og forberedt muntlig samhandling i språkfagene. Deltakerne lærer å bruke verktøyet og får utdelt kursmanualer og råstoff med bilder, fi lmsekvenser og musikk som de kan bruke videre med elevene etter endt kursdag. Kursholder: Wilhelm Egeland er lektor ved Frogn videregående skole, med mastergrad i fysiologi fra Norges Idrettshøgskole. Han har de siste årene holdt en rekke kurs innen digital kompetanse for lærere og arbeider aktivt med utarbeiding av kreativ undervisningsmetodikk for elever i videregående skole. Stavanger Bilde- og musikksøk Hvor kan man fi nne bilder, musikk og lyd på internett uten å bryte lov om opphavsrett? Kursholder ser på dette og på effektiv og pedagogisk bruk av søkemotorer som Google og Wikipedia. Bildebehandling Deltakerne får prøve seg på bildebehandling i PhotoFiltre. Vi ser blant annet på hvordan man kan retusjere bilder og justere bildestørrelse, farger og kontraster. Det blir praktisk arbeid med eksempler på hvordan elevene kan anvende bilder og tekst i sammensatte tekster Lyd i sammensatte tekster Hvilket pedagogisk potensial ligger i lydredigeringsverktøyet Audacity? Vi jobber med enkel lydbehandling: spiller inn, redigerer og legger til lyd, musikk og andre effekter. Deltakerne får selv prøve seg på å lage hørespill, og de får utdelt lydmateriell og kursmanualer som de kan bruke videre med elevene. Lydverktøyet egner seg til bruk ved for eksempel vurdering og dokumentasjon av muntlige ferdigheter og til opptak av spontan muntlig samhandling. Kursholder: Wilhelm Egeland er lektor ved Frogn videregående skole, med mastergrad i fysiologi fra Norges Idrettshøgskole. Han har de siste årene holdt en rekke kurs innen digital kompetanse for lærere og arbeider aktivt med utarbeiding av kreativ undervisningsmetodikk for elever i videregående skole. Kristiansand Trondheim Kuset har begrenset antall plasser Kuset har begrenset antall plasser

20 38 Idrettsfag Idrettsfag 39 Variert og elevaktiv undervisning idrettsfag - foran pc Kl v/ Wilhelm Egeland På dette kurset presenteres et bredt utvalg av metoder som egner seg til undervisning i felles program på idrettsfag. Deltakerne får prøvd seg på både digitale og ikkedigitale metoder som stimulerer elevenes faglige og kreative sider. Deler av dagen foregår foran PC under kursholders veiledning. Kursholder: Wilhelm Egeland er lektor ved Frogn videregående skole, med mastergrad i fysiologi fra Norges Idretthøgskole. Han har de siste årene holdt en rekke kurs innen digital kompetanse for lærere og arbeider aktivt med utarbeiding av kreativ undervisningsmetodikk for elever i videregående skole. Blogg, wiki og tankekart i idrettsfag Kursholder byr på konkrete undervisningsopplegg knyttet til wiki og blogg i aktivitetslære og idrett og samfunn. I denne økten får deltakerne selv prøve seg på bruk av digitale metoder som fremmer faglig utvikling. Vi ser også på pedagogisk bruk av digitale tankekart som metode for å skaffe oversikt over større tema. Memoreringsteknikker Tankekart, hurtiglesing, god notatteknikk og tegning gir gode knagger å henge pensum på. Kursholder gir praktiske eksempler på hvordan elevene raskt kan opparbeide gode faktakunnskaper i blant annet idrett og samfunn og treningslære. Visualisering og dramatisering Hvordan kan man øke hukommelsen gjennom visualisering? Hvordan kan elevene dramatisere kunnskap, som f.eks det store og lille kretsløpet? I faget aktivitetslære ligger mange muligheter til praktisk innlæring av teoretisk kunnskap fra idrettsfagene. Metodene som presenteres åpner for at elevene bruker seg selv og apparater i idrettshallen for innlæring av begreper og prosesser. Trondheim Ålesund Bodø Kortspill Hvordan man kan gjøre emner eller kapitler i læreboka om til kortspill? Hva kan elevene lære av både å lage og å spille spillet? Innen treningslære kan det for eksempel dreie seg om fysiologiske begreper og symboler som skal settes i en sammenheng og innen idrett og samfunn om temaer fra idrettshistorien der elevene skal knytte riktige stikkord til riktig tema. Kuset har begrenset antall plasser

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand Kursinvitasjon En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Program En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn 09.30-10.00 Registrering

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016 Årsplan engelsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 015/016 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015 Årsplan engelsk fordypning 014/015 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 9 014/015 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SPR3009, SPR3011, SPR3013 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Fag: Internasjonal engelsk

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE:

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE: -beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp tekster(..)og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk -mestre formverk, ortografi og tekstbinding -lese og

Detaljer

Årsplan Engelsk 2015 2016 Årstrinn: 9. trinn Audun Bjerke Vestre

Årsplan Engelsk 2015 2016 Årstrinn: 9. trinn Audun Bjerke Vestre Årsplan Engelsk 2015 2016 Årstrinn: 9. trinn Lærer: Audun Bjerke Vestre Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat.

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat. Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: Norsk fordypning Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Tid Tema Mål ( Se nummer i vedlegg) Organisering/ Arbeidsmåter Læremidler/stoff Vurderingsform Høsten Film. Teori,

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 8. TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 8. TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 8. TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Produsere skriftlig og presentere muntlig selvvalgte fordypningsarbeider Lese

Detaljer

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Lærebok: Måns Bodemar On the Move2, Cappelen Damm, Bromseth og Mydland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet, Akershus Fylkeskommune

Regning som grunnleggende ferdighet, Akershus Fylkeskommune Regning som grunnleggende ferdighet, Akershus Fylkeskommune Program for etterutdanningskurs innen Ny GIV 12. og 13. september 2011, Sandvika vgs kl. 9.00-15.30 Til deltakerne: Saks, limstift, terninger

Detaljer

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå IKT i engelskopplæringen Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå karin.d.pettersen@fremmedspraksenteret.no berit.hope.bla@fremmedspraksenteret.no www.fremmedspraksenteret.no Sesjonens innhold Wikiprosjekt

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Invitasjon. En god start. - norsk, matematikk og engelsk 1. 2. trinn. Oslo Bergen Stavanger Trondheim Tønsberg Kristiansand Tromsø Fredrikstad

Invitasjon. En god start. - norsk, matematikk og engelsk 1. 2. trinn. Oslo Bergen Stavanger Trondheim Tønsberg Kristiansand Tromsø Fredrikstad En god start - norsk, matematikk og engelsk 1. 2. trinn Invitasjon Oslo Bergen Stavanger Trondheim Tønsberg Kristiansand Tromsø Fredrikstad NORSK Kursinnhold Reviderte læreplaner i norskfaget, med økt

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 015/016 Hege B. Knudsen fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 9 015/016 Åshild A. Asmussen Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Vurderingsveiledning 2012

Vurderingsveiledning 2012 Vurderingsveiledning 2012 Fremmedspråk Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2012 Dette er en felles vurderingsveiledning for sentralt gitt

Detaljer

Matematikkonferanse med inspirasjon og faglig påfyll

Matematikkonferanse med inspirasjon og faglig påfyll 2012 Matematikkonferanse med inspirasjon og faglig påfyll for lærere på barnetrinnet 13. 14.september 2012 Quality Hotel Edvard Grieg, Bergen Velkommen til Multi i Vest! Læreren er den viktigste faktoren

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærer: Anniken Løvdal & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Studieforberedende utdanningsprogram

Studieforberedende utdanningsprogram www.gol.vgs.no Studieforberedende utdanningsprogram Idrettsfag Musikk, dans og drama med disse programområdene: Musikk, Dans eller Drama Studiespesialisering med disse programområdene: Realfag Språk, samfunnsfag

Detaljer

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Fag- og timefordeling Utdanningsprogram for studiespesialisering Breddeidrett 5 timer/uke 21.01.2014 2 Krav til fordypning i programfag fra eget

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Realfag Invitasjon Gyldendals realfagsdager 2015 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Om foredragene mandag 20. april Boknytt Sigma-forfatterne Forfatterne presenterer nye Sigma R2 og Sigma S2. Vi vil

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

NORSK FORDYPNING 9. kl. Svelvik Ungdomsskole Skoleåret 2010 / 2011

NORSK FORDYPNING 9. kl. Svelvik Ungdomsskole Skoleåret 2010 / 2011 NORSK FORDYPNING 9. kl. Svelvik Ungdomsskole Skoleåret 2010 / 2011 LÆREBOK: MÅL FOR FAGET: INGEN UTFORSKING AV SPRÅK OG TEKST/TEKST OG MENING METODER/ARBEIDSMÅTER: Arbeid med tekster, individuelt og parvis

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Velkommen til foreldremøte for Vg2 på Kongsgård Agenda: Presentasjon av valg i Vg2 Litt om opptak til studier Samtale med lærere Stavanger katedralskole tilbyr

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Hovseter skole VELKOMMEN. Evelyn Angell Veglo, oktober 2015 15.10.2015

Oslo kommune Utdanningsetaten. Hovseter skole VELKOMMEN. Evelyn Angell Veglo, oktober 2015 15.10.2015 Hovseter skole VELKOMMEN Evelyn Angell Veglo, oktober 2015 15.10.2015 Hovseter skole en skole i bevegelse Elevene skal få faglige utfordringer på alle plan og dermed være i bevegelse Utdanne unge mennesker

Detaljer

Spansk Lærer: Synnøve M. B. Hopland 8.trinn 2014-2015

Spansk Lærer: Synnøve M. B. Hopland 8.trinn 2014-2015 Hola! Cómo te llamas? Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I spansk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke

Detaljer

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Mandat Nynorsksenteret er eit nasjonalt ressurssenter etablert for å styrkje nynorskopplæringa NORSK = BOKMÅL + NYNORSK Språk i hundre strategidokument frå

Detaljer

Årsplan i Fransk. C est chouette 2. 9. trinn, 2013-2014

Årsplan i Fransk. C est chouette 2. 9. trinn, 2013-2014 Årsplan i Fransk C est chouette 2 9. trinn, 2013-2014 Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i fransk for 9.trinn. Årsplanen er veiledende og kan bli endret underveis. En full oversikt

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015

Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Studiet er rettet mot lærere som underviser engelsk i ungdomsskolen, og som har mindre enn 60 sp i faget.

Detaljer

Årsplan i norsk for 8B 2014-2015

Årsplan i norsk for 8B 2014-2015 Årsplan i norsk for 8B 2014-2015 34-37 -orientere seg i store mengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurderer relevant informasjon i arbeid med faget Studieteknikk A-boka: Kap. 1: Korleis

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

RØNVIK SKOLE. 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole

RØNVIK SKOLE. 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole RØNVIK SKOLE 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole skoleåret 2014/2015 Orientering om 2.fremmedspråk og faglig fordypning Når du skal begynne på 8.trinn skal du velge et fremmedspråk eller

Detaljer

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER, KODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER KODE REA3001 Biologi 1 Muntlig Muntligpraktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag. Forberedelse inntil 45 minutter.

Detaljer

Digital kompetanse. Kjartan Bjorøy Høgskulen i Volda

Digital kompetanse. Kjartan Bjorøy Høgskulen i Volda Digital kompetanse Høgskulen i Volda Digital dømmekraft Elevene skal kunne: 10-klasse: Bruke tekster hentet fra bibliotek. Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen

Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensveiledningen gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og hvordan denne skal vurderes. Veiledningen skal være kjent for elever, voksne

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget sal og scene

Elevbedrift i valgfaget sal og scene Elevbedrift i valgfaget sal og scene Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 33- UKE 35 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER. Muntlig-praktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag.

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER. Muntlig-praktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag. PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER FAGKODE FAG EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER REA3001 Biologi 1 Muntligpraktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold ##Sje oppse Forord... 11 Kapittel 1 Grunnleggende ferdigheter i alle fag... 13 Karianne Skovholt LK06 en literacy-reform... 14 Literacy... 15 Digital literacy, multiliteracies og kritisk literacy...

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl hva er Sandvika vgs? Sandvika er en moderne videregående skole som satser på elever som virkelig har lyst til å få noe positivt ut av skolegangen. Først og fremst gjelder det kunnskaper og ferdigheter

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Velkommen til foreldremøte for Vg1 i Bjergsted Agenda: Innledning ved rektor Programområde MDD, kort informasjon Orientering om fagvalg Samtale

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag Halsen ungdomsskole Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag 1 Fremmedspråk på Halsen: Tysk, Deutsch Spansk, Espanol Fransk, Francaise Fordypning: Engelsk,

Detaljer

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. Kompetansemål I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. NORSK Norsk (VG1) kombinere auditive, skriftlige og visuelle

Detaljer

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Velkommen TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Sande ungdomsskole 2009/10 367 elever 51 ansatte Alf Goksøyr Sissel Leet Skeide rektor rådgiver Oppussing / bygging våren 2010 Rollefordeling

Detaljer

Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1

Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1 Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1 Program Plenum Om utdanningsprogram for Studiespesialisering Rådgiver, Petra Rørvik Utdanningsprogram for Studiespesialisering Vg1 Studiespesialisering

Detaljer

Halvårsplan norsk fordypning 8.klasse, våren 2016

Halvårsplan norsk fordypning 8.klasse, våren 2016 8.klasse, våren 016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 8 015/016 Bodil Moholt Læreverk: Kontekst fortynning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser og internett Tema/Emner: Selvvalgte emner

Detaljer

Underveisvurdering og VFL

Underveisvurdering og VFL 1 Underveisvurdering og VFL Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning 2 Hva virker? Vi vet nok om læring til å si hva som virker Alle lærer på samme måte Noen har

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Neon Studiebok, kapittel 1. - skriva dikt, individuelt tekster i ulike. og saman med andre. sjangere, både. - presentera dikt skjønnlitterære og

Neon Studiebok, kapittel 1. - skriva dikt, individuelt tekster i ulike. og saman med andre. sjangere, både. - presentera dikt skjønnlitterære og ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 8 Faglærar: Camilla Støen Bakke Læreverk/forlag: Neon 8 Studiebok og Tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I FREMMEDSPRÅK ELEVER 2015 Studieforberedende utdanningsprogram: ST, STFO, ID, MD Fagkoder: FSPXXXX, PSPXXXX Fag: Fransk, spansk, tysk, kinesisk, japansk, russisk Fellesfag og

Detaljer

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER, KODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER KODE REA3001 Biologi 1 -praktisk realfag REA3002 Biologi 2 realfag REA3003 Biologi 2 -praktisk realfag Muntlig-praktisk prøve inntil

Detaljer

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter Kunnskapsløftets bruk av begrepet digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon,

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017 Foss videregående skole Utdanningsprogram på Foss videregående skole Program for studiespesialisering 90 t/u Program for musikk, dans, drama 105 t/u Fagkretsen

Detaljer

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015 VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015 1 St. Svithun videregående skole Ca 820 elever og ca 100 (80+25) ansatte Utdanningsprogram for studiespesialisering med programområdene: Realfag (REAL) Språk, samfunnsfag

Detaljer

Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Annette R. Kjøllesdal

Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Annette R. Kjøllesdal Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Annette R. Kjøllesdal Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Studenter i veiledet praksis prøver ut wiki i norskfaget på 4. trinn Eva Michaelsen, Høgskolen i Oslo NOFA 3 Karlstad 10. 13. mai 2011 Bakgrunn for prosjektet

Detaljer