Studenter og psykisk helse. Er kartlegging nødvendig? Ekte nordmenn drikker alkohol.

Transkript

1 Studenter og psykisk helse Er kartlegging nødvendig? Ekte nordmenn drikker alkohol

2 årets vervehester er kåret Pedagogstudentene arrangerte vervekonkurranse for årets semesterstart, og det var var jevnt i teten. To lokallag stakk av med den gjeve tittelen «Årets vervehester» Det var lokallaget ved Høgskolen i Bergen som hadde vervet flest medlemmer, hele 349 medlemmer. Høgskolen i Bergen hadde også høyest prosentvis økning i medlemsmassen, men rett bak kom Høgskolen i Sør-Trøndelag, som økte sin medlemsmasse med over 30 prosent. Vi gratulerer vinnerne! PEDAGOGSTUDENTENE I UTDANNINGSFORBUNDET UNDER UTDANNING Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Tlf: ps@utdanningsforbundet.no Leder Jan Ola Ellingvåg Nestleder Bjørnar Bjørseth Rønning Arbeidsutvalget ( ) Linda Thu Martin Asheim Marie Furulund Maren Nordsæther (vara) Redaktør Elisabeth Udnes Johannessen Redaksjonen Marja-Leena Eriksen Dag Atle Lee Eksund Kris Leslie Munthe Victoria Refsnes Bidragsytere Martin Asheim Følgjegruppa for lærarutdanningsreforma Jon-Håkon Schultz Anne Høigård Lars Gunnar Lingås Karl Reksten Tellefsen (Foto) Studio LL (Foto) Tips oss redps@udf.no Design bybrick Trykkeri Åtta.45 Tryckeri AB Opplag UNDER UTDANNING

3 Kjære medlem! Kjære leser! Innhold Denne spalta i Under Utdanning er ein av dei få kanalane eg har som når ut til alle medlemmar. Sidan bladet vårt kjem ut berre tre gonger i året, så må eg veie mange tema opp mot kvarandre når eg skal skrive. Den her gongen har valet falt på eit tema som er viktig for meg personleg. Desember er preget av eksamener, hjemreiser, høyt forbruk og mye aktivitet. Jeg håper du får tid til å stresse ned med denne utgaven av Under Utdanning, for her er det mange godbiter. Denne måneden ser jeg frem til å drikke gløgg og lese artikler av blant annet Anne Høigård, Lars Gunnar Lingås og Jon-Håkon Schultz. leder og redaktør en av oslos flinkeste studenter og psykisk helse Gjennom lærarutdanninga får vi godt innsyn i, og kunnskap om, pedagogisk teori, fagdidaktikk, disiplinfag og praksislivet. Men mange lærarstudentar eg har prata med saknar det etiske perspektivet i si utdanning. Kva gjer ein når ein som lærar har grunn til å tru at ein elev ikkje har det bra i heimen? Korleis skal ein handtere pålegg ovanfrå som ein eigentlig ikkje har lyst til å utføre? Og kvar er eigentleg grensa mellom teieplikt og meldeplikt? Eg kan nok ikkje gi deg svara på desse spørsmåla. Dei er av etisk karakter, og det er opp til deg å finne det som er etisk riktig for deg og gjere i kvar av situasjonane. Men eg kan gi deg eit verktøy som du og dine medstudentar kan bruke i den etiske vurderinga. I oktober i år vedtok Utdanningsforbundet «Lærar profesjonens etiske plattform». Den byggjer på verdiar i lærarprofesjonen og er meint som ein grunnmur for vår profesjonsutøving, og eit verktøy i arbeidet med profesjonsetikk. Plattforma har dykk fått tilsendt i ei tidligare utgåve av «Utdanning», og den er på baksida av dette bladet. Eg har ei oppmoding til deg: Les plattforma, og del den med dine medstudentar. Ta den med til din lærar på universitetet og høgskulen og sei at dykk vil bruke den når dykk har om etikk i utdanninga! Vær kritisk til plattforma, og diskuter det som står i den. Del problemstillingar frå praksis med kvarandre, og bruk plattforma som eit verktøy i diskusjonen. Siden vi er i den gavmilde måneden ønsker jeg å komme med en oppfordring. Jeg har en del gode vinterjakker som jeg aldri bruker. Disse planlegger jeg å gi bort til gatemagasinselgere som oppholder seg mye ute i kulda. Kanskje har du noe hengende i skapet som du kan gi bort? For meg symboliserer desember det å gi. Da jeg var liten sendte moren min noen av bamsene mine til fattige barn i et vanskeligstilt land. Jeg husker at hun ba meg om å plukke ut én bamse som jeg var veldig glad i som også skulle gis bort. Dette var en vond opplevelse, særlig da jeg pakket ned den blå tøyhunden min og sa farvel, men etter hvert vokste jeg på det. Jeg fikk oppleve å gi bort noe jeg var fryktelig glad i til noen som trengte det mer enn meg. Det glemmer jeg aldri. Vi må ikke glemme å ta vare på oss selv og hverandre. I denne utgaven kan du lese om psykiske plager, og hvordan en kan hjelpe eller oppsøke hjelp. Mange er ensomme i julen, og vi må passe på å inkludere hverandre, gi bort et smil eller en klem. Det varmer mer enn julepresanger, spør du meg. Til slutt vil jeg takke redaksjonen, leserne, våre bidragsytere og medlemmene for flotte bidrag og innspill til medlemsbladet. Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år! 4 på skolen konferansen 2012 lærerens ansvar og grenser! følgjer lærarutdanningane ekte nordmenn drikker alkohol er kartlegging nødvendig for å drive godt språkarbeid i barnehagen? Ut i verden, mat på ferden! profesjonsetisk plattform en milepæl skikkethetsvurdering studenten lærerprofesjonens etiske plattform Plattforma er vedtatt, men har ingen nytteverdi i ein skuff. Vi kan gje plattforma liv gjennom å sette profesjonsetikk på dagsorden, og nyttegjere oss av ho. Elisabeth Udnes Johannessen Redaktør Med ynskje om ei god jul, og eit godt nytt år! Jan Ola Ellingvåg Leder Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet UNDER UTDANNING 3

4 en av oslos flinkeste Tøyen skole ligger i hjertet av Oslo og har en elev popu la sjon som er langt fra gjennomsnittet. Blant de 330 elevene er over 99 % minoritetsspråklige, eller med andre ord, kun 1 av de 330 elevene på skolen har en etnisk norsk bakgrunn. Årsaken ligger i nærmiljøet hvor bydelene Tøyen samt Grønland er kjent for å ha en stor variasjon av mangfold og ulik etnisitet. Dette gjenspeiles i skolen. Vi har snakket med en av lærerne, Totto (Torgeir Stueng) og undersøker hvilke erfaringer han har opparbeidet seg. Han er spesielt interessant fordi han har en unik evne til å få ro og trygghet i klasserommet, samt motiverte elever, noe som ikke er en selvfølge blant utfordringene i et flerkulturelt klasserom. Av: kris l. munthe, redaksjonen Fortell om deg selv. Nå høres det nesten ut som om du har tenkt til å ansette meg i en stilling. Jeg er lite selvhøytidelig og har en humoristisk sans som jeg tar med meg i jobben. I tillegg så varierer jeg mellom å være veldig lite strukturert og veldig strukturert. De fleste oppfatter meg som ganske jovial. Samtidig så er jeg ingen gummistrikk og tør å være uenig, men når avgjørelser blir tatt på tvers av mine meninger, så kan jeg fortsatt være lojal. Hva gjør du med tiden din når du ikke er på jobb? Jeg har to store hobbyer, det ene er bikkjene mine og det andre er modellteater. Modellteater er en form for dukketeater som ble umoderne før 1930 og jeg er omtrent den eneste som driver med det her i Norge. Hvem er forbildene i livet ditt? Jeg har ikke blitt lik noen av dem, men jeg husker noen fra ungdomsskolen. Vi hadde en mattelærer som var svær som en bryter og fikk respekt av den grunn, men vi oppdaga raskt at han var nokså liten i hodet sitt. Året etter fikk vi en ny lærer og han var yngre og mindre i størrelse, men virkelig dyktig. Da lurte jeg på hvorfor han svære læreren fikk respekt samtidig som den lille og puslete karen også fikk det. Jeg tror det hadde noe med evnen hans til å bry seg. Hvor lenge har du arbeidet som lærer? Jeg har jobbet i 18 år som lærer, men var 12 år ute av yrket da jeg kom midtveis. Det var utrolig sunt. Man erfarer utrolig mye i andre yrker som man kan ha med seg inn i lærerjobben. Blant annet så har det noe med å få et perspektiv på hva som er normalt og ikke normalt i forhold til andre yrker. Ikke minst blir det lettere å sette seg inn i foreldres sted. Det er ikke alle som har en arbeidstid på dagtid. Hvorfor ble du lærer? Læreryrket var alternativ nummer to. Det første var musiker. En gang da jeg satt og hørte musikklæreren min tenkte jeg at om jeg blir så heldig at jeg får en slik jobb, så må jeg sitte og terpe på hvordan andre skal spille. Da tenkte jeg at dette ikke var noe for meg. Da la jeg fløyta på hylla og tok alternativ to, og det angrer jeg ikke på. Det har også noe med interessen min for teater å gjøre, fordi man opptrer jo på en slags scene. Hvorfor synes du læreryrket er viktig? Det er veldig viktig fordi det er jo disse ungene som skal ut i samfunnet, og de skal ha med seg en ballast. De må ha med seg noe i ryggsekken når de skal ut og møte resten av livet. Jeg tror jeg har evnen til å gi dem noe på veien som de vil ha nytte av. Og det er jo her vi skal begynne å forme de som skal bli morgendagens samfunnsborgere. Svulstige ord, men det er jo dette det handler om. Jeg synes det er utrolig gøy å være med i denne prosessen. Jeg husker at jeg hadde en elev en gang som var psykisk utviklingshemma. Da hadde noen gutter rotta seg sammen og sagt at hvis de hadde ham med i gruppa, så fikk de helt sikkert lov til å bo sammen på en hyttetur. Da syntes jeg at jeg hadde lyktes når de kunne se fordeler med å ta på seg en slik ekstraoppgave. Når de resonnerer slik som 12 åringer, så har man gitt dem noe på veien slik at de som voksne også vil dra med seg den tenkemåten. 4 UNDER UTDANNING

5 Hva er en av de store utfordringene med å være i læreryrket? Den største utfordringen er at samfunnet er i stadig endring. De elevene som jeg har i dag skal sannsynligvis inn i en enda større endring enn det jeg har opplevd i min tid. Hvordan skal jeg med min bakgrunn og manglende evne til å se inn i framtiden, kunne forberede dem til det? Men jeg tror kanskje at hvis vi gjør dem til gode mennesker så gjør vi noe riktig. Hvilke utfordringer er det med å jobbe på en skole med en så stor minoritetsgruppe? Det er jo spennende og interessant å jobbe i et slikt miljø. Men man har de språklige utfordringene som er nokså selvfølgelige. Det handler om vanskene ved å lære seg et nytt fremmedspråk. Men det som er vel så viktig er å jobbe med det sosiale miljøet på skolen. Når man har barn som ikke har noe felles kommunikasjonsspråk, er den enkleste måten å løse en konflikt på å slå. Det som er viktig er å lære dem at dette ikke er noe som vil bli akseptert her til lands. Samtidig er det jo en stor omveltning fordi mange kommer fra familier hvor bruken av fysisk avstraffelse er akseptert. Man trenger ikke å gå lengre tilbake enn til min tid da dette var vanlige oppdragelsesmetoder også her i Norge. Har du noen spesielle triks for å nå gjennom til ungene, f eks ro i klassen, respekt og så videre? Jeg har funnet noen triks i teaterfaget. Sett deg litt inn i dramaturgi, og hvordan en kan bygge den opp i en undervisningstime. De aller fleste undervisningstimer har det til felles at spenningen går litt opp og ned når elevene kommer inn og setter seg, og så er det paddeflatt derifra. Livet som ungene beveger seg i med data, tv og radio styres av folk som er eksperter på dramaturgi. Folk er eksperter på å holde oppmerksomheten og seerne, og så tilbyr vi noe som er dødsens kjedelig. Vi kan ikke drive undervisning på samme måte som da besteforeldrene våre var små. Har du noen tips til de som forbereder seg til å bli lærere? Det er viktig å være trygg på seg selv og å kjenne seg selv, men også å kunne by på seg selv. Da jeg gikk på lærerskolen snakket man om å være profesjonell. Det vi ikke klarte å skille mellom var det å være profesjonell og det å være upersonlig. Jeg synes det er viktig at man er personlig som lærer og at man byr på seg selv som person. Det betyr ikke at man skal være privat i klasserommet, men at man byr på seg selv, det å være menneskelig og ikke bare en person som går på jobb for å tjene penger. Man går på jobb fordi man bryr seg om de ungene man har. I tillegg så skal man ta av litt og ha det gøy sammen med elevene. Da er det viktig at man på forhånd har etablert hvem det er som er sjefen, altså læreren. Da kan man slå ut håret av og til. Disse øyeblikkene hvor man virkelig har det morsomt sammen med elevene betyr så mye når man skal motivere dem til å gjøre kjedeligere arbeidsoppgaver. UNDER UTDANNING 5

6 studenter og psykisk helse Flere undersøkelser de siste årene viser at studenter oftere sliter med psykiske problemer enn resten av befolkningen i samme aldersgruppe. Ensomhet, stress, trang økonomi, eksamenspress osv. kan føre til følelsesmessige plager. Dette kan igjen resultere i depresjoner, angst, søvnmangel og til og med økt alkoholkonsum. Av: redaksjonen De fleste har opplevd nedstemthet og noen har slitt lenge med moderate til alvorlige psykiske plager, men hvordan er det å leve med dette i studiehverdagen? Vi har snakket med en student (23) som har levd med depresjoner i 17 år. Hun er opptatt av at dette ikke skal være et tabubelagt område, og savner en åpenhet rundt psykisk helse. Vi lever i 2012 og det skal være lov å ha psykiske problemer uten å oppleve at folk dømmer deg, sier 23-åringen. Hun forteller om en vanskelig oppvekst preget av psykisk sykdom hos en av foreldrene, samt mobbing som pågikk i 7 år. I tillegg beskriver hun at hennes tanker om seg selv i stor grad er negative, og at studiene er det som holder henne motivert i hverdagen. Det er derfor vanskelig å ta en avgjørelse rundt hvorvidt hun bør legges inn til behandling, da studiene virkelig er drivkraften i livet hennes. Hvordan kan man søke hjelp i studiehverdagen hvis man har psykiske problemer? Noen studieinstitusjoner tilbyr støtteordninger for studenter med psykiske helseproblemer. Her kan man få hjelp til samarbeid med studieinstitusjonen, tilrettelegging av studiehverdagen, samt oppfølging. Det finnes også psykologtjeneste på noen av studiestedene, men ofte kan det være ventetid og begrenset tilbud dersom man har alvorlige psykiske plager. En bør derfor bruke nettverket rundt seg, være åpen om situasjonen sin og forsøke å oppsøke hjelp via for eksempel fastlegen. 23-åringen har følgende råd til de som har psykiske plager: Finn noen å snakke med før det er for sent. Dersom en ikke ønsker å starte hos psykolog med én gang, kan man snakke med lege eller rådgiver. Mange ting er lettere å snakke om når man ikke kjenner personen. Hvordan forholder man seg til en med psykiske problemer? Det viktigste er å lytte og ikke dømme vedkommende. Dersom man ikke selv er i en slik situasjon kan man ikke vite hvordan det oppleves. Forsøk å gi personen en følelse av at de virkelig er verdt noe, anerkjenn deres verdighet og unngå å komme med påstander dersom personen selv ikke ønsker det. Det er også viktig å være bevisst hvordan man ordlegger seg eller snakker til personen. Ikke bagatelliser!, oppfordrer 23-åringen, samtidig som hun anbefaler de som er rammet om å finne sin egen måte å leve med dette, slik at de lettere kan fungere i studiehverdagen. Særlig legger hun vekt på at man ikke må fornekte, eller forsøke å skjule at man er psykisk syk. Å spille skuespill, eller gjemme seg bak en maske vil ofte gjøre problemene større, understreker hun. Et tabubelagt tema Det er fremdeles slik at mange skammer seg over å ha psykiske problemer. Denne usynlige lidelsen er ikke alltid lett å anerkjenne, da det i liten grad vises på utsiden. Frykten for at det skal oppstå negative konsekvenser i samspill med forelesere, medstudenter og øvingslærere kan gjøre at det er vanskelig å være åpen om sin situasjon. Da er det viktig å finne noen venner du stoler på og omfavne deres ønske om å være sammen med deg. Bare det å ta en kaffe eller gå en tur kan hjelpe. 23-åringen ønsker likevel å påpeke at det er ulike grader og former av psykisk sykdom, og at hun uttaler seg på vegne av sine egne erfaringer og opplevelser. Videre nevner hun at det er veldig viktig å ha en lege man er trygg på, slik at man har noen å prate med om det man sliter med. Man kan også få hjelp til å finne det rette tilbudet, og eventuelt en henvisning til et behandlingssted. Det er også viktig å huske på at en må regne med ventetid for behandling. Vær derfor ærlig om situasjonen din, slik at du ikke må stå på venteliste uten å få hjelp når det er et akutt behov. Studentøkonomi og profesjonell hjelp På de studieinstitusjonene som av ulike årsaker ikke kan tilby den hjelpen det er behov for, kan de det gjelder havne i en kinkig situasjon med tanke på økonomi. Profesjonell hjelp er dyrt, og studentbudsjettet er knapt fra før. Ikke alle har råd til å søke hjelp, og dette fører igjen til at mange vegrer seg for å oppsøke hjelpen de trenger. Noen steder finnes det egne studenthelsefond der man kan få dekket høye utgifter i forbindelse med lege- 6 UNDER UTDANNING

7 Vi lever i 2012 og det skal være lov å ha psykiske problemer uten å oppleve at folk dømmer deg og psykologhjelp, men ikke alle tilbyr dette. Norsk studentorganisasjon mener at det i alle studentsamskipnader bør tilbys et psykisk helsetilbud for studentene. I tillegg etterlyser de trygderefusjoner på linje med statlige tilbud. Hva kan man gjøre for å forbedre sin egen situasjon? Det er viktig å aktivere, ikke isolere, seg selv. Man bør forsøke å fokusere på de positive tingene i livet og finne noe som gir mening og glede. Husk også å be andre om hjelp til å komme i gang, eller at de tvinger deg til å ta initiativ til å gjøre ting. Det er også viktig å forsøke å holde seg i form og å få nok vitaminer- og næringsstoffer. God døgnrytme er alfa omega. Dersom man luller seg inn i senga, eller sover hver gang man ikke orker annet, kan det være lurt å snakke med noen. Hva om jeg bare er litt sliten eller nedfor i en periode? Fravær av overskudd og tiltakslyst kan skyldes mangel på viktige vitaminer og mineraler. Be legen din om å ta en blodprøve dersom du plutselig eller uforklarlig føler deg nedstemt og utbrent. Ikke minst må man passe på kroppen sin og ikke stresse for mye. Det finnes mange teknikker for stressmestring og andre øvelser som gjør at man kan få det bedre. Disse kan kanskje være til hjelp der det kun er snakk om moderate psykiske eller følelsesmessige plager. Husk at det alltid er mulig å søke profesjonell hjelp dersom du sliter. Det som føles fryktelig vondt er fryktelig vondt. UNDER UTDANNING 7

8 4 på skolen Skolen og lærerne er virkelig i rampelyset for tiden, og det synses og menes fra ulike hold. Men hva synes egentlig elevene selv om hva som gjør skolen bra? Vi har snakket med fire skoleelever om deres meninger. Michelle Celine Selle, 9. klasse 1. Min drømmelærer er en snill lærer som underviser godt og går grundig gjennom stoff, men som også frigjør seg fra manus og gir stoffet liv. Læreren bør også være en som holder styr og orden på elevene. 2. Skoledagen kan bli mer spennende ved at lærerne bruker forskjellige metoder for å lære elever nytt stoff, og ikke bare på den samme gamle måten. Da blir stoffet mer interessant å lære, mer morsomt og ikke bare opplesing fra et manus. 3. Jeg ville fjernet alt gammelt skoleutstyr som bøker, datamaskiner, lab-utstyr og kjøkkenutstyr. Spesielt ville jeg erstattet skolebøkene med nye, for det er ikke særlig gøy å bruke bøker som er ti år eller eldre. Spesielt hvis bøkene er utslitte og gamle. Da er de ikke brukbare. Datamaskiner ville jeg også ha erstattet, fordi de dataene vi har nå er gamle, treige og ikke brukbare. Maren Svennebye Aanerud, 9. klasse 1. Min drømmelærer vil være snill, men streng når det trengs. Og han/hun må selvfølgelig ha læremetoder som er litt uortodokse, som vi husker. 2. Skoledagen kan bli mer spennende ved at lærerne bruker mer film og data i undervisningen. 3. Jeg ville ha forbedret musikktimene med litt mer praktisk og mindre notelære. 1. Hvordan vil du beskrive din drømmelærer? 2. Hvordan kan skoledagen bli mer spennende? 3. Hva ville du gjort om du fikk bestemme én ting på skolen din? Chamilla Stenmann, VG1 1. Min drømmelærer er en som er flink å lære bort, tar elevene på alvor og er vennlig og imøtekommende. Jeg hadde to lærere som var slik på ungdomsskolen. 2. Skoledagen kan bli mer spennende om man hadde mer tid til estetiske fag. 3. Hvis jeg fikk bestemme en ting på skolen ville jeg ordnet slik at det var mer utstyr og tid til estetiske fag. Øyvind Toften, VG2 Flyfag 1. Han/Hun må være avslappet, ikke spesielt formell og flink til å lære bort. 2. Det som er feil med skoledagene er at det er alt for mye teoretisk. Dette har vært tema gjennom hele skolegangen, spesielt ungdomsskolen. Gjerne mer praktisk undervisning. 3. Nå har jeg det veldig bra på skolen min, men på ungdomsskolen burde det være straff for å være en bølle eller en bråkmaker. Det ble slått alt for lite ned på sånt i ungdomsskolen. 8 UNDER UTDANNING UNDER UTDANNING 8

9 Lørdag sto profesjonsetikk og lærerprofesjonalitet i fokus. Øyvind Kvalnes holdt foredrag om yrkesetikk, og Mattias Øhra om lærerprofesjokonferansen 2012 Lærerens ansvar og grenser! Pedagogstudentene avholder en nasjonal konferanse hver høst, med et tema fastsatt av landsstyret. Denne gangen var temaet Lærerens ansvar og grenser, noe som også ble navnet på konferansen. Et tema med ulike undertema, noe som ble gjenspeilet også i programmet. Av JAn ola ellingvåg Fredagen startet med et kort besøk av selveste Kunnskapsminister Kristin Halvorsen som hadde ryddet plass i et travelt program. Hun la frem den nye integreringsmeldinga, og vektla hvor viktig det er med integrering i skolen og barnehagen. Men hun ga også et klart budskap om hvor stolt hun er over at det er blitt flere lærerstudenter. Halvorsen ga klar beskjed om at deltakerne på konferansen skal ut i verdens viktigste yrker! Janne Flittig Jakobsen leverte et sterkt foredrag om hvordan det er å være barn som utsettes for seksuelle overgrep, og hvordan det er å være voksen med en slik historie bak seg. Hun fortalte en personlig historie om hvordan hun og søsteren ble misbrukt av bestefaren i det meste av barndommen. Deltakerne på konferansen melder tilbake om et sterkt foredrag som kommer til å sette evige spor, og er enige om at dette var et av konferansen store høydepunkter. nalitet. Begge to leverte spennende foredrag. Leder Jan Ola Ellingvåg presenterte Lærerprofesjonens etiske plattform, som hadde blitt vedtatt av Utdanningsforbundets sentralstyre bare dager tidligere. Plattformen er et verktøy i arbeidet med profesjonsetikk, og vi i Pedagogstudentene oppfordrer alle til å ta den i bruk allerede i studietiden! Deltakerne hadde mange spørsmål rundt det å være nyutdannet lærer. To nytudannede lærere, Ane Krogsæther Aarre og Stine Chr. Holtet, ga oss et innblikk i hverdagen som venter oss. Deltagerne fikk stille spørsmål til de nyutdannede lærerne, og mange ga tilbakemeldinger om at det var nyttig å bli forberedt på hva som venter i yrkeshverdagen. Både Ane og Stine påpekte at de på tross av utfordringene som møter nyutdannede, er glade i læreryrket og gleder seg til å dra på jobb hver dag. Hedvig Nilsen fra barne-, ungdoms-, og familie direktoratet avsluttet lørdagens program med et foredrag om samarbeidet mellom barne hage/skole og barnevernet. Etter å ha stilt klokka var deltakerne klare for konferansen siste dag. Først på programmet sto Shoaib Sultan. Sultan ga oss innblikk i hvilke utfordringer og ressurser som ligger i den flerkulturelle skolen og barnehagen. Han vektla at dialog med barn/elever og deres foresatte er sentralt i arbeidet med flerkulturelle barn. Det var mange spørsmål fra salen, og Sultan ga oss mange gode innspill og refleksjoner. Nina Nakling fikk æren av å avslutte det offisielle programmet for konferansen. Hun leverte et underholdende og lærerikt foredrag med tittelen: Foreldre er for eldre å regne men slett ikke så skumle som man skulle tro. Med humor, litt galskap og en stor dose faglighet skapte hun både latter og entusiasme i salen! Vi vil takke alle som deltok på konferansen og bidro til at det ble lærerikt, spennende og sosialt! UNDER UTDANNING 9

10 følgjer lærarutdanningane Jens rasmussen frå følgjegruppa møter studentar ved Høgskolen i Hedmark Hanna marit Jahr og bent cato Hustad (t.v.) frå følgjegruppa møter tilsette ved Høgskulen i volda I 2009 vart det vedteke å innføre to nye lærarutdanningar for grunnskulen i 2009, ei for trinn og ei for Då vart det samstundes gjort eit i norsk samanheng heilt nytt grep for å sikre kvaliteten ved innføringa. Ein oppretta ei såkalla følgjegruppe, som skulle følgje innføringa av reforma i fem år frå 2010 til Av: følgjegruppa for lærarutdanningsreforma I stortingsmelding nr. 11 ( ) Læreren, rollen og utdanningen heitte det at «Følgegruppen skal hente inn nødvendig informasjon for å sikre overblikk og vurdere utviklingen både nasjonalt og lokalt når det gjelder prosesser, kvalitet og resultater. På dette grunnlaget skal følgegruppen gi råd til departement og institusjoner.» Gruppa har altså ein todelt funksjon, ved at vi skal gi råd både til KD og kvar av dei 20 institusjonane som gir tilbod om slike utdanningar. For å få dette til har ein òg sett saman ei gruppe med brei kompetanse, både fagleg og geografisk medlemene er: Elaine Munthe, leiar (Universitetet i Stavanger), Jan Idar Solbakken (dekan, Samisk høgskole), Helga Hjetland (tidlegare leiar av Utdanningsforbundet), Bent Cato Hustad (forskar, Nordlandsforskning), Tore Isaksen (utdanningsdirektør, Drammen kommune), Hanna Marit Jahr (tidlegare ekspedisjonssjef i KD), Eva Maagerø (dosent, Høgskolen i Vestfold) Jens Rasmussen (professor og medlem av den danske følgjegruppa, Institut for pædagogik og uddannelse, Aarhus Universitet) og Tobias Werler (professor, Høgskulen i Volda). Sekre- Det er òg lite refleksjonar rundt kva ei god lærar utdanning er, kva slags lærarar ein vil utdanne og kva utdanninga vil kvalifisere til. tariatet for gruppa er lagt til Universitetet i Stavanger. Følgjegruppa valde det første året å vitje alle institusjonane, og der intervjua vi representantar som høgskulane/universiteta sjølve plukka ut til møtet. Berre to institusjonar stilte med studentrepresentantar, men det vart òg gjennomført ei eiga spørjeundersøking blant studentane. I tillegg kom dokumentanalysar av mellom anna studieplanar. Den første rapporten, Frå allmennlærar til grunnskulelærar. Innfasing og oppstart av nye grunnskulelærarutdanningar (2011), omhandla differensiering, fagtilbod, rekruttering og sentrale moment i reforma som integrering (teori og praksis), profesjonsretting, forskingsbasering, grunnleggjande ferdigheiter og internasjonalisering. Konklusjonane gjekk blant anna på at det er ein stor driv og vilje til å gjennomføre reforma i tråd med intensjonane. Utfordringane er knytt til lite lokal tilpassing eller profilering av lærestadene gjennom vektlegging av kva dei vil gjere særskilt. Det er òg lite refleksjonar rundt kva ei god lærarutdanning er, kva slags lærarar ein vil utdanne og kva utdanninga vil kvalifisere til. Dessutan er rekrutteringa til utdanningane for svak, særleg gjeld det menn til trinn. Det neste året besøkte Følgjegruppa dei sju regionane som lærarutdanningane skal samarbeide innafor. På desse møta stilte rektor, dekan, studieleiar, PEL-(Pedagogikk og elevkunnskap) lærar og studentrepresentant frå kvar institusjon. Institusjonane sende òg inn ulik dokumentasjon for analyse og vi granska ulik statistikk. Dette resulterte i rapporten Med god gli i kupert terreng. GLU-reformens andre år (2012). Denne rapporten er konsentrert rundt rekruttering, gjennomstrøyming, leiing, SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon), PEL-faget og praksis. 10 UNDER UTDANNING

11 Trepartsamarbeid treklang (PEL, praksis og fag). Praksis- besøk / samarbeidsmøte og profesjonsseminar i etterkant av kvar praksisperiode. Fagdagar og drøftingsarenaar. Her er det ønskje om å involvere praksisskuler på campus, ta opp spørsmål frå og med studentar og diskutere desse. Felles møteplassar mellom høgskulen og praksis: Samarbeidsmøte, BRU-møte i forkant og etterkant av praksisperiodane (praksislærarar, faglærarar, kontaktlærarar). Orientering og felles forståing er sentralt, likeins at praksislærarane får diskutere framlegg til arbeidskrav og praksisoppgåver. Utarbeide praksisguide for skular og skule leiarar (informasjon til rektor) i samarbeid. Døme på samarbeid: Samarbeid mellom faglærarar og praksis lærarar om fagplanskriving (praksisplan og andre fagplanar) bestemme profesjonstema dei ulike studieåra arbeidskrav/praksisoppgåver om læringsretta tilbakemelding til studentane vurdering (også loggar på Fronter/ It s:learning, skikkavurdering). Samarbeid mellom faglærarar om felles pensumlister fagovergripande tema: for eksempel begynnaropplæring, den felles - kulturelle skulen, praktisk-estetiske læringsprosessar, tilpassa opplæring, grunnleggjande ferdigheiter, vurdering, profesjonsetikk osv. Det har skjedd mykje positivt utviklingsarbeid når det gjeld praksisopplæringa i dei nye grunn skulelærarutdanningane. Rapporten peikar på desse sentrale utfordringane: rekruttere og behalde studentar og lærarar sikre at heile landet har tilgang til kvalifiserte lærarar sikre robuste fagmiljø som kan tiltrekkje seg lærarutdannarar med første kompetanse sikre robuste fagmiljø som kan gi studentane eitt breitt fagval Døme på tiltak for å auke profesjonstilknytinga: Studentar observerer arbeidsoppgåvene til lærarane i praksis ved å fotfølgje praksislærarar. Studentar intervjuar ein lærar (1.studieår) og ein elev (2. studieår). Lærestadene arrangerer refleksjonsdagar/ integreringsseminar/fredagsseminar der integrering mellom læringsarenaar nettopp er målet. Refleksjonsloggar og praksismapper blir brukt både på campus og i praksis, og lærarar i begge læringsarenaar har tilgang til desse. Det blir brukt autentiske oppgåver for studentane frå praksis, gjerne i samarbeid mellom praksislærar og faglærarar i institusjonen. Faglærarar gir studentar diskusjonsoppgåver ( pauseoppgåver ) om aktuelle skule- og utdanningssaker i media. Det blir nytta case knytt til skule og lærararbeid. Profesjonsveke er innført nokre stader med relevante profesjonstema som knyter saman både teori og praksis, og med involvering frå fleire læringsarenaar. Det er utvikla eksamensordningar og oppgåver som er relevante for lærararbeid i skulen. Studentar gjennomfører lærebokanalysar Kontaktlærarar som følgjer studenten gjennom heile løpet. Spesifikke profesjonstema i fagplanen for praksis og for pedagogikk og elevkunnskap kvart studieår. Vidare peikar vi på at dei to utdanningane (1-7 og 5-10) verkar ganske like i planar og pensum, og at rolla til PEL-faget ikkje er heilt avklart, til dømes når det gjeld ansvaret for dei grunnleggjande ferdigheitene. Særskilt om praksis Det har skjedd mykje positivt utviklingsarbeid når det gjeld praksisopplæringa i dei nye grunnskulelærarutdanningane. Profesjonstilknytinga og samarbeidet mellom campus og grunnskulene er styrkt, og det blir vist stor kreativitet blant institusjonane i arbeidet med å skape integrerte utdanningar. Dei nasjonale retningslinjene har vore sentrale i utviklinga av emneplanar for dei aller fleste institusjonane. Her er også nokre utfordringar knytt til praksis. Ein del tyder på at skikkavurdering får for lite merksemd i avtaleverk og læringsutbyte. Det er også indikasjonar på at eksisterande øvingslæraravtale bør revurderast i lys av nye grunnskulelærarutdanningar med høgre forventingar og krav om samarbeid. Når det gjeld utdanning av praksislærarar, er dette området òg i positiv utvikling. Volumet aukar, og det blir lagt ned mykje arbeid i å utvikle tilbod og emneplanar. Følgjegruppa meiner det bør vurderast å tilby desse kursa på masternivå for å auke forskingsfokuset og for å gjere praksislærarane betre i stand til å rettleie studentar på BA- og MA-nivå. Dei komande åra vil Følgjegruppa halde eit auge med både rekruttering, gjennomstrøyming, fagtilbod og fagval. Vi vil dessutan år for år ta for oss spesielle sider ved reforma. Det komande året vil det gjelde forskingsbasering, fleirkulturelle perspektiv og samisk innhald i utdanningane. UNDER UTDANNING 11

12 ekte nordmenn drikker alkohol Innvandrerungdom møter norske rusvaner Av: Jon-Håkon schultz Innvandrerungdom som er godt integrert i barne skolen, møter nye utfordringer mot slutten av ungdomsskolen. Utfordringer oppstår når etnisk norsk ungdom begynner å eksperimentere med alkohol, kjærester og sex. Antakelig er det på disse tre områdene vi finner de største forskjellene. De forbudte fristelsene står i kø: hjemme-alene-fester, skolefester og hytteturer uten voksne. Og verre blir det på videregående skole der fest og alkohol nærmest innlemmes som en del av den norske ungdomsrollen. Det er på festen det skjer, her drikkes alkohol, det eksperimenteres med hasj og illegale rusmidler, det er her en får kjærester, og det er ofte her en debuterer seksuelt. Ved hjelp av rusen går det gjerne litt lettere å få kjærester, og rusen demper usikkerheten for seksuell nærkontakt. Det hele topper seg med russefeiringen som en tre ukers lang beruselse. Som etnisk norsk ungdom forventes det nærmest at du eksperimenterer med alkohol. Det fremvises relativt stor forståelse dersom du i en periode går lenger med rusingen. Du kan drikke alkohol intensivt, eksperimentere med hasj og kanskje prøve ecstasy for så å slutte å gå tilbake til rollen som veltilpasset norsk ungdom. Såfremt dette foregår i en kortvarig periode, gis det gjerne tilgivelse og forståelse fra familie, venner og nærmiljø: Den «utagerende festingen» var siste rest av en uforpliktende ungdomstid. Slik ser det imidlertid ikke ut å være for innvandrerungdom med muslimsk bakgrunn. De er religiøst og kulturelt knyttet til klare forventninger om totalavhold fra alkohol. Dersom de eksperimenterer med rusmidler og blir oppdaget, kan de ikke på samme måte som etnisk norsk ungdom slutte, for så å gå tilbake til den gamle rollen. De som ikke drikker, risikerer å miste sine norske venner, og de som drikker, risikerer å miste sin egen familie De brenner broene underveis. Eller for å være mer presis: Deres foreldre, familie og miljø brenner broene for dem. Når ungdommene først har begynt å ruse seg, kan de langt på vei bare fortsette. Skaden har skjedd og lar seg vanskelig rette opp igjen. 12 UNDER UTDANNING

13 Når etnisk norsk ungdom eksperimenterer med rusmidler, betraktes dette som en del av ungdomsrollen. De eksperimenterer med den norske ruskulturen, og de eksperimenterer med voksenrollen. Innvandrerungdom har et annet utgangspunkt og en annen tilnærming. De drikker for å eksperimentere med den norske ungdomskulturen og for å redusere følelsen av å være i utakt. Hvor mye du drikker, blir et symbol på hvor norsk du ønsker å bli. De av guttene som mestrer balansegangen, drikker akkurat så mye at de blir inkludert i vennegjengen, og akkurat så lite at de fortsatt har samvittighet til å gå i moskeen på fredagsbønnen. De som ikke drikker, risikerer å miste sine norske venner, og de som drikker, risikerer å miste sin egen familie. Norske rusvaner kan gjøre integrering vanskelig og stiller ungdom i et vanskelig krysspress. Å studere innvandrerungdoms opplevelser av norsk ruskultur er som å holde opp et speil. Gjennom deres øyne får vi hjelp til å se «oss selv», vi ser den norske ruskulturen på en måte vi ikke er vant til. Etter en fuktig russetid står sommerjobben eller deltidsjobben for tur. De nye arbeidstakerne introduseres for fredagspilsen, lønningspilsen, vinlotteriet, seminar på høyfjellshotell og ikke minst julebordsesongen. De introduseres til en markant drikkekultur, de møter en utbredt forventning om at ekte nordmenn drikker alkohol. Et fellestrekk for informantenes rusbruk er at deres oppstart med legale rusmidler, videre eksperimentering og inntreden i et illegalt rusforbruk, fremstår som annerledes enn hos etnisk norske elever. Senere alkoholdebut og lavere alkoholkonsum gir et annet drikkemønster. De deltar mindre på arenaer der rusmidler benyttes, og eksperimenterer mindre med illegale rusmidler. Når informantene derimot har etablert et illegalt rusbruk, ser dette ut til å være påfallende likt med hva forskningslitteraturen beskriver hos etnisk norsk ungdom. Jo mer de ruser seg, desto likere blir de etnisk norsk rusbrukende ungdom (Schultz, 2006, 2007). Hvor mye du drikker, blir et symbol på hvor norsk du ønsker å bli Forskningsarbeidet det her referes til ble gjennomført i og viser at informantene hadde til dels store problemer med det norske rusbruket. Er det fortsatt slik i 2012 at det norske drikkemønsteret virker ekskluderende og hindrer innvandrerungdom fra å delta i sosiale sammenhenger? Jon-Håkon schultz er ansatt som forsker ved nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, nkvts. om temaet rus har schultz skrevet doktoravhandlingen innvandrerungdoms bruk av alkohol og narkotika, Universitetet i oslo, 2006 samt boken Ungdom og rus, Universitetsforlaget UNDER UTDANNING 13

14 er kartlegging nødvendig for å drive godt språkarbeid i barnehagen? Må vi kartlegge barnas språk for å vite hvordan vi best skal tilrettelegge språkarbeidet i barnehagen? Det ser ut til at stadig flere førskolelærere tror det. Denne oppfatningen vil jeg utfordre i denne artikkelen. Mitt hovedbudskap er at vi veit hva vi skal gjøre for å gi hvert enkelt barn de beste betingelser for en god språkutvikling. Vi trenger ikke kaste bort verdifull tid på å språkkartlegge barna før vi setter i gang. Av: Anne Høigård Anne Høigård Vi veit at det er fire typer aktiviteter som i særlig grad fremmer barns språkutvikling. Aktivitetene er like viktige enten barna er enspråklige eller flerspråklige, og enten de er kommet kort eller langt i den språklige utviklingen. Det dreier seg om å la barna få delta aktivt i musiske aktiviteter god samtale fortelling og høgtlesing allsidig leik Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006) legger også stor vekt på disse aktivitetene. De tre første strekpunktene ovenfor er så viktige at de faktisk er de eneste aktivitetene Rammeplanen eksplisitt sier skal skje daglig: «skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale» (s. 35). Det fjerde strekpunktet, leiken, er som kjent en av hovedpilarene for den norske barnehagen og gjennomsyrer hele Rammeplanen. I det følgende vil jeg først utdype noen få aspekter ved hver av disse aktivitetene og vise hvordan de fremmer språkutviklingen. Deretter vil jeg problematisere noen sider ved språkkartlegging av barn. Til slutt vil jeg vise en annen måte å kartlegge på når en vil støtte barns språkutvikling. Musiske aktiviteter De musiske grunnelementene er rytme, bevegelse og lyd. Grunnlaget for språket ligger i det musiske. Dette er eldgammel kunnskap som vi ser nedfelt i voksnes tradisjonskultur for barn i form av rim, regler og sanger, gjerne med bevegelse til. Når barnet på fanget til en kjær voksen deltar i fingerregler, ride ranke-regler, klappesanger og så videre, stimuleres det på alle områder: emosjonelt, motorisk, sosialt, estetisk og kognitivt (Høigård 2006, s. 31). Sanger og dikt gir barn glede og opplevelse av et innhold samtidig som de lydlige kvalitetene i språket er framtredende; enderim, bokstavrim, klang, rytme, gjentakelse og leik med ord. Dette kan inspirere til barns egen 14 UNDER UTDANNING

15 leik med språket. Når barn tuller og tøyser med sjølve språket, blir også vegen kort til å kunne snakke om språket, altså å utvikle metaspråklig bevissthet. Det er igjen en viktig forutsetning for at barnet skal tilegne seg skriftspråket. Mange barn kan også synge lange fortellende sanger for eksempel alle de 6 8 versene i en Alf Prøysen-vise lenge før de er i stand til å snakke fram en tilsvarende fortelling. Slik kan det musiske være en snarveg i tilegnelsen av tekstkompetanse. God samtale Ikke alle samtaler er gode samtaler. En god samtale er preget av gjensidighet, den foregår i en følelsesmessig god atmosfære, og den handler om et emne som engasjerer samtalepartnerne. Det er de voksnes ansvar å skape gode samtaler med barn, og til det kreves at de har en god porsjon bevissthet om språkbruk og om sin egen rolle i samtalen. Her vil jeg bare trekke fram betydningen av at de voksne er bevisste på hva slags spørsmål de stiller til barna. Et godt spørsmål til barn som er kommet kort i sin språkutvikling, er ikke nødvendigvis et godt spørsmål til barn som er kommet lengre i utviklingen. Barn som foreløpig har lite verbalspråk, trenger spørsmål som gjør at de kan delta i samtalen med det språket de allerede har. Derfor må de voksne stille spørsmål som de veit barna kan svare på. Spørsmål som oppfordrer til undring og fabulering er gode spørsmål til barn som er kommet lengre i språkutviklingen. Og voksne bør i størst mulig grad stille reelle spørsmål og unngå kontrollspørsmål i samtaler med barn. Et spørsmål er reelt når vi spør for å få vite noe vi ikke allerede veit. Når vi sjøl kan svaret, men spør for å sjekke om den vi snakker med kan det, har vi et kontrollspørsmål. Det er mitt inntrykk at det stilles alt for mange kontrollspørsmål til barn i barnehagen. De ansatte forsvarer dette gjerne med at de bare vil forsikre seg om at barna har fått med seg det de ønsket å lære dem. Men kontrollspørsmål fremmer ikke språkutviklingen. Tvert om! Barn merker om den voksne veit svaret sjøl, og de er mindre villige til å svare når den voksne stiller slike spørsmål (Feilberg 1985, gjengitt fra Høigård 2006, s. 66). Barn forstår også utmerket godt når de svarer feil på kontrollspørsmål fra voksne, og det er ikke morsomt, sjøl om den voksne prøver å forsikre barnet om at det ikke gjør noe. Skal en samtale være språkfremmende må det lønne seg følelsesmessig for barnet å snakke! Fortelling og høgtlesing Det er vel kjent at det å fortelle og lese for barn ikke bare fører dem inn i tekstkulturen, men at det også i høg grad bedrar til å fremme språkutviklingen. Er innholdet fengende, strekker barna seg etter å forstå både en mer kompleks setningsoppbygging og et rikere ordforråd enn det de møter i dagligtalen. Samtidig erfarer de hvordan tekster er bygd opp, noe som er avgjørende når de sjøl skal prøve å fortelle noe i sammenheng. For å utvikle tekstkompetanse må barna ha rikelig med teksterfaring. Mange flerspråklige barn i barnehagen har ennå ikke nok norskspråklig kompetanse til å få god innholdsforståelse når vi leser og fortel- Under Utdanning 15

16 Er kartlegging nødvendig for å drive godt språkarbeid i barnehagen? forts. ler i barnehagen. Men disse barna kan ikke vente med å høre tekster til de blir gode nok i norsk til å forstå. Da mister de en verdifull kilde til god språkutvikling. De må i så stor grad som mulig få møte tekstene på sitt eget morsmål før de møter dem på norsk. Svært mange aktuelle bildebøker og tekster for barn fins oversatt til de fleste innvandrerspråkene i Norge, og det fins mange flerspråklige bøker der teksten er skrevet på norsk (eller engelsk) pluss på ett eller flere aktuelle andre språk. (Barnehager over hele landet kan låne slike bøker på Det flerspråklige bibliotek, Deichmanske bibliotek, Oslo: no/.) Det hjelper også godt på forståelsen og interessen både hos de enspråklige og de flerspråklige barna om de voksne konkretiserer fortellingen ved hjelp av små figurer eller ved hjelp av den nesten glemte flanellografen. Allsidig leik Ulike typer leik fremmer ulike sider ved språkutviklingen. De yngste barnehagebarna, toddlerne, leiker sammen ved å springe, hoppe, kaste seg ned på madrasser, bukte og bøye seg. De kommuniserer med hverandre i leiken gjennom kroppsspråklige uttrykk som blikk, mimikk, herming, lyd og latter. De lærer altså tidlig å være oppmerksomme på og forstå kroppsspråket til andre mennesker. Dette er viktig i all muntlig kommunikasjon gjennom hele livet. Når barn leiker, sier de ofte høgt hva de gjør eller skal gjøre, såkalt egosentrisk tale: Nå hopper jeg! Her kommer hesten! Nå skal jeg kjøre båten! De språkfester altså det de gjør, samtidig som de planlegger og styrer sine egne handlinger. Ifølge Vygotskij er egosentrisk tale en viktig side ved barnets kognitive utvikling. I skolealderen går denne ytre talen over til å bli en indre tale eller verbal tenkning. God begrepsutvikling er avhengig av at barna får gjøre flest mulig førstehåndserfaringer. Det vil si at de gjør direkte sanseerfaringer med tingene. I konstruksjonsleik tar barna i bruk ulikt materiale: byggeklosser, kitt, garn, filt, sand, skjell, pinner osv. Gjennom leiken gjør de viktige førstehåndserfaringer med en lang rekke grunnleggende begreper: form, farge, størrelse, antall, vekt og kvalitet (hard, seig, ru, glatt og så videre). Materialet gir barna grunnlag for å klassifisere og sortere etter bestemte egenskaper, og de erfarer likheter og ulikheter. Slike erfaringer har stor betydning for hvordan barna orienterer seg i omverdenen, og de gir et viktig grunnlag for den seinere matematikkopplæringen. Regelleik vil si alle slags spill og leiker der en må følge bestemte regler. Det er viktig for den sosiale utviklingen at barn klarer å innordne seg reglene som gjelder i slik leik. Fellesskapet i leiken er avhengig av språket både gjennom forklaring av hva som er lov og ikke lov, og gjennom noen få, faste ytringer som gjerne blir gjentatt mange ganger: Din tur min tur. Alle mine duer kom ut. Også ellinger, regler og sanger er med å regulere leikefellesskapet. Gjennom elling løses vanskelige spørsmål som å velge ut hvem som skal få den beste eller verste oppgaven i leiken. Og bare den som kan hoppetauregla eller sangteksten (f.eks. Bjørnen sover) kan delta fullt ut. For flerspråklige barn kan regelleik være en god inngangsbillett til leikefellesskapet. De voksne kan lære barna reglene og de få språklige ytringene som trengs på forhånd, slik at de kan delta på like fot med de andre. Den språklig mest avanserte leiken er rolleleik. Her dikter barna i fellesskap opp en fantasiverden som de går inn i. Rolleleiken har faste språkkoder eller leikesignal. Når barna snakker om rollene og det som skjer eller skal skje i leiken, bruker de sin vanlige stemme, sin vanlige dialekt og fortidsformen av verbene, gjerne sammen med ordet liksom: Eg va liksom løven. Du va løveungen. Me bodde bak den store steinen. Når de snakker i rollen, endrer de stemmen og bruker en litt annen språkform enn de gjør til daglig gjerne et slags penere østlandsk. I rolleleiken må barna danne seg indre bilder av det de leiker. Slik fremmer rolleleiken begrepsutviklingen. De må også tilpasse seg hverandres replikker, og de må sette ord på det som er nødvendig for at de andre skal forstå. Slik fremmer rolleleik evnen til å holde fast ved et samtaletema og evnen til å desentrere, det vil si å se noe fra andres perspektiv. (For flere språklige gevinster av rolleleik, se Høigård 2006 s ) Det er de barna som har mest kontakt med voksenverdenen som er de mest aktive og beste rolleleikerne. Det er en viktig oppgave for alle som vil støtte barns språkutvikling at de lar dem få rikelig med opplevelser å omsette i leik gjennom kontakt med arbeidsplasser og kultur. Ingen quick-fix! Det mest utbredte språkkartleggingsmateriellet i barnehagen er TRAS (Tidlig registrering av språk). Her fyller en ut et skjema for hvert barn tre ganger ved tre ulike aldrer. Skjemaet er formet som en sirkel inndelt i sektorer for ulike aspekter ved språket. Hvis barnet mestrer det aktuelle språktrekket, skal sektoren fargelegges, mestrer de det delvis, skal sektoren skraveres, og mestrer de det ikke, skal sektoren bli stående uten farge. Når en ser på et utfylt skjema, er det de hvite feltene som først springer en i øynene. En ser altså fort om skjemaet tilhører et barn med språklige hull. Hull leder lett tanken til at en må trene på de mangelfulle trekkene ved barnets språk slik at hullene kan tettes igjen. Ordet språktrening er da også blitt et vanlig ord i barnehagehverdagen. Men språk lærers ikke gjennom trening! Det fins ingen språklig quick-fix som kan tette huller i barns språk! Det er heller ikke slik at barna må trene på språket først, for så kanskje å bruke det til å snakke om noen 16 Under Utdanning

17 uker eller måneder. Barn lever her og nå, og de lærer å snakke når de snakker! Vi trenger ikke bruke tid på å kartlegge hvert enkelt barn språklig for å finne ut hva vi skal gjøre. Det veit vi allerede! Det viktigste vi kan gjøre for alle barn er å la dem få rikelig med tid og anledning til daglig å delta i de fire typene aktiviteter som jeg har beskrevet ovenfor. Ordforrådet og grammatikken kommer når barnet er språklig aktivt. Vi pugger ikke gloser eller øver på grammatiske strukturer med barn! Barn lærer språk når de inngår i meningsfylt samspill med andre. I stedet for å kartlegge detaljer i språket til hvert enkelt barn, bør vi heller kartlegge hva slags språkmiljø hvert enkelt barn i barnehagen opplever: Får hvert enkelt barn daglig oppleve gleden ved å delta aktivt i musiske aktiviteter, får hvert enkelt barn daglig engasjerende samtaler med en voksen, får hvert enkelt barn daglig delta aktivt i fortellings- og høgtlesingsstunder, og er hvert enkelt barn inkludert i leikemiljøer der det bygger vennskap og språk? Kartlegg de voksne! Godt språkarbeid i barnehagen er avhengig av de voksnes kompetanse. Heller enn å kartlegge detaljer i barnas språk, bør en derfor kartlegge de voksne! Kartleggingen trenger ikke være omfattende, det holder med fire spørsmål, knyttet til de fire aktivitetene som best fremmer språkutviklingen hos barn: Er den voksne en god igangsetter av musiske aktiviteter? Er den voksne en god samtalepartner for det enkelte barnet? Er den voksne en god forteller og høgtleser? Er den voksne flink til å hjelpe barna til å bli inkludert i et leikemiljø? Går en grundig inn på kvaliteten i den enkelte voksnes språkarbeid med barn på disse områdene, vil en utvilsomt avdekke et forbedringspotensial. En bevisstgjøring og skolering av de ansatte i barnehagen på disse områdene vil komme språkutviklingen til alle barn til gode også barn som strever med språket! Litteratur Høigård, A. (2006): Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget. Kunnskapsdepartementet (2006): Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at jeg her snakker om det store flertallet av barn. Det fins barn med så store handikapp at en må bruke mye tid på å kartlegge barnets funksjonsnivå for å finne muligheter for kommunikasjon. Men dette er ikke en sak for barnehagen aleine, her har PP-tjenesten et hovedansvar. Under Utdanning 17

18 Ut i verden, mat på ferden! Et nytt skoleår er i gang og for mange av lærerstudentene ligger en praksisperiode og lurer. Når man er i praksis enten i barnehage eller skole, vil man gjerne imponere både praksisveileder og barn. Og ingenting er vel som et varmt måltid ute på tur, når kulden slår inn? Av: Victoria Refsnes FOTO: Ronny Solheim, naturfotograf. I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011), står det at Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær og at barn skal oppleve glede ved å ferdes i naturen. For at barn skal få gode opplevelser er det viktig at den voksne legger til rette for både lek og utfordringer på barnas premisser. Tror du at bål og flammer er en voksenstyrt aktivitet? Det er nok noen av barna som kan være behjelpelige med å lage bål og forberede maten til bålet. Barna vil nok føle at tiden går fortere når de får delta, selv om du kanskje tror du vil bruke mindre tid på det alene. Det er flere muligheter når det kommer til å lage varm mat ute i naturen. I barnehage og skole er det lurt å velge bål, sjusteinsovn eller kokegrop, da stormkjøkken og primus egner seg bedre for mindre grupper. Dersom praksisplassen din har en leirplass, kan det kanskje være aktuelt å bygge opp en sjusteinsovn eller å grave en kokegrop som man kan bruke flere ganger. Og har man egnet ildsted, kan man også lage seg et stativ til å henge opp kjeler, grillrist og andre redskaper. Når man velger metode bør man ta hensyn til tid og årstid. På vinteren er det et godt gammeldags vinterbål eller pyramidebål som gjelder. Lager du et godt bål kan du både bake, koke, steke og grille. Glørne kan du bruke til baking og ved å bruke et oppheng til kjele, grillrist eller gryte kan du koke, woke eller grille over bålet. Man kan også lage en kokegrop som er en form for ovn som du kan bake grønnsaker, kjøtt og fisk i. Kokegropen må være passe størrelse til det du skal tilberede for å få ønsket effekt. Grav et hull, kle bunn og vegger med steiner og gjør opp et bål. Når bålet er ferdig utbrent og steinene er oppvarmet, kan du fjerne glørne og legge inn maten. Maten kan være innpakket i aluminiumsfolie eller store blader. Dekk til gropen med store steinblokker eller jord og torv på toppen. Tilberedningstiden er mellom 20 min og 1,5 time og kommer an på størrelsen på det du skal koke. Men vil du steke boller eller pizza bør du bruke sjusteinsovn. Den er enkel og rigge, alt man trenger er 7 passe store steiner. I bunnen Oppvarming av sjusteinsovn Krabbekoking på bål 18 Under Utdanning

19 oppskrifter på bålmat! klikk på glade turtips. velg mat på tur turoppskrifter kokegrop nyttige lenker for deg som vil lære den gamle bålkunsten klikk på læringsressurser. nederst under Annet klikk på: kurs i grunnleggende friluftskunnskap fra dnt. klikk på: bål og bruk av brennere STEG 1 Når gropen er gravd og fylt med stein må en brenne bål for å varme opp gropen. må du ha ei flat underlagshelle på 3-4 cm. Og så må du lage en vegg bak, og en på hver side som sammen danner kjelleren. Gjør det samme med en ekstra etasje oppå. Om du ikke finner passelige steiner, kan du bruke flere små, bare du sørger for at bakerommet blir tett. Du må fyre i kjelleren til steinveggene blir gjennomvarme, men vær oppmerksom på at steinene sprekker og varmen blir for intens. Fortsett og fyr forsiktig i kjelleren mens du steiker det du skal tilberede. For å unngå at ting brenner seg fast, kan du strø på mel eller fett på steinen i bakerommet. Det er lurt å ha ei ovnsdør, altså en litt stor stein i forkant av bakerommet for å få jevnere steketemperatur. I dag kan du også finne mange gode illustrasjoner med steg for steg oppskrifter på sjusteinsovn, kokegrop og ulike båltyper, dersom du leter på internett. Men tenker du å kjøpe ei faglig bok for å få litt inspirasjon, kan jeg anbefale Mat i det fri av Selja forlag. Jeg ønsker å utfordre deg til å ta med en gruppe barn ut å tilberede varm mat i naturen! Bon appétit! STEG 2 Her er kullet gravd bort, svinesteken er plassert sammen med laksen og grønnsakene og dekket med litt av den varme steinen. STEG 3 Her er alt dekket til med jord, og maten sto slik i omtrent en time før den ble gravd opp og spist. pizza i sjusteinsovn UNDER UTDANNING 19

20 profesjonsetisk plattform en milepæl Med Utdanningsforbundet i spissen har det gjennom de siste par åra blitt jobbet hardt for at lærere og førskolelærere nå får en profesjonsetisk plattform. Det er viktig at denne plattformen er godt forankret blant ferdige og kommende profesjonsutøvere. Av: lars gunnar lingås lars gunnar lingås (f 1947) har filosofisk doktorgrad med bakgrunn i sosialt arbeid og moralfilosofi. Han har utgitt en rekke artikler og fagbøker om sosialpolitikk, pedagogikk, humanisme, etikk, og profe sjonsetikk. Etikk for pedagoger utkom i fjor. lingås er mye brukt som kursholder og foredragsholder og er ansatt i engasjement ved Høgskolen i vestfold som første amanuensis med fagansvar for videre utdanning av rådgivere i skolen og veileder i prosjektet danning i barnehagen. Han har vært rådgiver for arbeidsgruppa som sentralstyret i Utdanningsforbundet nedsatte for å arbeide med utkast til Lærer profe sjonens etiske plattform. mer på I lys av lærerprofesjonens historie på etikkfeltet er det en milepæl at denne plattformen nå blir en realitet. Siden 1970-tallet har pedagogisk etikk blitt satt på dagsorden i de faglige organisasjonene, men beslutningene om et etikkdokument har tidligere strandet på grunn av uenighet og usikkerhet i valg av form og innhold. Organisasjonskartet er endret siden da. Uten å støte noen vil det ikke være galt å si at Utdanningsforbundet i dag har en styrke og faglig tyngde som har gjort forbundet i stand til å være pådriver i dette etikkarbeidet, både når det gjelder prosess og dokumentet i form av en profesjonsetisk plattform. Nå høstes fruktene av dette arbeidet. Prosessen har vært like viktig som selve doku mentet. Prosessen har omfattet en egen arbeids gruppe som har brukt mye tid og krefter i forhold til substansen og forankringsarbeidet. Men mer enn det. En egen webside med dialogmuligheter, kurser, seminarer, innhentning av ekspertvurderinger, høringsrunder, behandling av saken i forbundets organer samt forhandlinger med andre organisasjoner, for å nevne viktige deler av denne prosessen. Selve plattformen, slik den nå foreligger, er resultatet av mange avveininger. Hvor detaljert den skulle være var ett blant mange spørsmål som stadig dukket opp. Mange ville ha med viktige momenter og detaljer, mens de fleste samtidig ønsket at den skulle være kort og overordnet. Den er blitt kort og overordnet, men forholder seg likevel til viktige dagsaktuelle hovedutfordringer. Skulle den formuleres i en inkluderende vi-form, eller skulle den utformes som en autoritativ stemme til målgruppa? Den er blitt inkluderende. Skulle den rette seg til den enkelte utøver eller til profesjonskollektivet, eller begge? Det ble begge deler. Skulle den slå fast etiske plikter som forplikter alle, eller skulle den invitere til refleksjon på grunnlag av felles formulerte verdier. Den har noen plikter som må være der for å bidra til å innfri grunnleggende rettigheter, men i første rekke er den et verdidokument. 20 UNDER UTDANNING