Om rus og avhengighet. - tekster fra bloggen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om rus og avhengighet. - tekster fra bloggen"

Transkript

1 Om rus og avhengighet - tekster fra bloggen

2 Innhold Utgiver: Kompetansesenter rus- region sør, Borgestadklinikken Kontakt: Design og trykk: Reklamehuset Wera Utgivelsestidspunkt: desember 2014 Alle illustrasjonsfoto: Shutterstock og Colourbox Jippy! Barnefri, helg og fest : : Av: Hilde J Løberg....4 Hedda 12 år, gruer seg til jul : : Av: Liv Drangsholt....6 Livsviktig med bedre tiltak for utsatte barn : : Av: Guro Brekke....7 Du ser de`kke før du tror det : : Av: Rikke Raknes...8 Rusfrihetens fiende er ensomhet og utenforskap : : Av: Tommy L Sjåfjell Rett til vern helt fra start : : Av: Liv Drangsholt Ny alkoholpolitikk- et sosialmedisinsk eksperiment : : Av: Fred Rune Rahm Jeg har FAS : : Av: Lena Larsson Fy skam deg! : : Av: Frid Hansen Tvangsbehandling : : Av: Eli Marie Wiig...20 En spillpolitikk ute av kontroll : : Av: Ingjerd Meen Lorvik Eldre tåler mindre alkohol : : Av: Terje Knutheim Åpenhet hjelper barn i rusfamilier : : Av: Hilde Evensen Holm...25 Barnefokus på tvers : : Av: Rikke Raknes Jeg datt ut av videregående allerede i barnehagen : : Av: Hilde J Løberg

3 Vi ønsker å synliggjøre rusproblematikk Bloggen «Om rus og avhengighet» har vært en suksess. Vi har hatt over besøk på siden etter at vi startet opp med blogging sommeren Flere ganger har vi hatt fra lesere på ett enkelt innlegg. Ja ett av innleggene er lest av nærmere ! Vi har også fått flere hundre tilbakemeldinger og spørsmål direkte til bloggerne. Bloggen har gjort det mulig for oss å nå bredt ut og nå folk som vi mest sannsynlig ikke ville nådd via våre mer tradisjonelle kanaler, som nettsider, nyhetsbrev og direkte kommunikasjon. Som ett av sju regionale kompetansesentre på rusfeltet her i landet skal vi formidle, ivareta og bygge opp rusfaglig kompetanse. Vi jobber med innsatser for å bidra med forebygging og tidlig innsats. Vi jobber også i et folkehelseperspektiv. KoRus Sør er knyttet til Borgestadklinikken og vi har begge et familie- og generasjonsperspektiv med oss inn i forståelsen av hva rusproblemer gjør med individ og samfunn. De primære målgruppene våre er fagfolk i kommuner og spesialisthelsetjeneste, men vi skal også nå brukere, pårørende, og andre som er berørt av, eller interessert i, rusrelatert problematikk. Bloggen er ett av flere virkemidler for å nå bredt ut og for å være mer synlige. Vi er også aktive på andre sosiale medier som Facebook. I dette heftet har vi samlet noen av bloggtekstene fra 2013/2014. Vi har ønsket å dele tekstene med dere, og vise fram noe av mangfoldet i tematikk, og hva vi som fagmiljø er opptatt av. God lesning! Rikke Raknes Leder ved KoRus Sør Hilde Evensen Holm Kommunikasjonsrådgiver ved KoRus Sør PS: Bloggen finner du på denne nettadressen: 3

4 Jippy! Barnefri, helg og fest [ Av: Hilde Jeanette Løberg ] Mette la ut meldingen på facebooksiden sin, sammen med et bilde av et godt fylt glass med rødvin. Det tok ikke lang tid før oppdateringen hadde mange likes og var fylt med kommentarer som: «Kos deg», «Samme her vi sees snart», «Det fortjener du», «God helg. Vi er klare med vin og mat her i gården også nå». J Dette er en vanlig facebook melding i inngangen til en helg. Når helgen kommer skal vi slappe av og kose oss. Vin er kos. Vin er kultur, og vin kan være status. Vi brifer gjerne med glass, flasker og etiketter. Det er få av oss som sier: «Endelig fredag. Sofaen venter. Jeg skal slappe av, se gullrekka på tv og ruse meg!». Nei, vi sier, og formidler gjerne på facebook: «Endelig fredag. Sofaen venter. Jeg skal slappe av, se gullrekka på tv og nyte et glass vin fordi jeg fortjener det!» Vin er det gode liv. 4

5 Lille Kristian går i 4. klasse. I høst var han hos helsesøster. Han var tankefull og litt bekymret. Grunnen var at mamma gjerne tok et glass vin på kvelden. Han hadde aldri sett mamma full, så det var ikke det som bekymret han. Det som plaget han var at «Hvis noe skjer med meg, hvem skal da kunne kjøre meg til sykehuset? Mamma har jo drukket vin, og kan ikke kjøre?». Denne gutten hadde heldigvis en klok helsesøster som tok kontakt med mammaen. De hadde en samtale sammen alle tre. Mammaen hadde ikke tenkt over at dette var Kristians bekymring. For barn er de negative konsekvensene ved rusmidler ikke knyttet opp til mengden eller typen rusmidler, men til funksjonelle og relasjonelle problemer som en konsekvens av inntaket. Barn eller partnere kan oppleve rusmiddelbruket plagsomt lenge før det er snakk om en mengde som er helseskadelig for den som ruser seg. Fagsjefen på Borgestadklinikken, Frid Hansen, pleier å si: «Den voksnes lever synes å tåle mer enn barnas psykososiale helse.» Kanskje er det på tide å begynne å snakke sammen om hvordan vi drikker eller fester. Hvorfor blir et så stort samfunnsproblem diskutert så lite, både i det offentlige og det private rom? «Vi har såpass mye glede av alkohol. Og vi vet ikke hvordan vi skal diskutere glede og risiko samtidig» sier rusforsker Sverre Nesvåg. «Jeg fester kun når barnet er hos den andre forelderen og jeg har barnefri. Barna mine får aldri se meg full». Mange foreldre er bevisste på å skåne barna fra alkohol og fest. Men ikke alle. Du er i et selskap du ser en annen forelder full. Barna er med. Hva gjør du? Dette er et dilemma flere har opplevd. Hva slags promillegrense ønsker vi rundt barna våre? Er det ok å drikke litt alkohol med barn til stede? Diskuterer vi bruk av alkohol sammen med venner? Hvordan har bruken av alkohol endret seg etter at vi ble foreldre? Dette er noen av spørsmålene som Stavern skole i Larvik har hatt oppe til diskusjon på et foreldremøte i 1.klasse, etter deltakelse i programmet «Barn i rusfamilier tidlig intervensjon». Tilbakemeldingene var gode: «Utrolig bra tema! Viktig at det blir tatt opp og ufarliggjort. Dette vil skape en tankerekke og bevisstgjøring hos den enkelte». Når vi legger ut oppdateringer med vinglasset på facebook. Er vi bevisste på hvorfor vi gjør det og hva vi vil formidle med det? Vi nærmer oss fredag. Jeg ønsker deg en god helg - med eller uten barn. Hva kommer du til å legge ut på facebooksiden din? Jeg selv har bestemt meg for ikke å drikke et eneste glass med vin i november. Jeg tror helgene blir festlige likevel. Det er snart fredag, og jeg gleder meg. Jippy! 5

6 Hedda 12 år, gruer seg til jul [ Av: Liv Drangsholt ] Hedda har to hjem, et hos mor og et hos far. Hun bor mest hos far. Mor har alkoholproblemer. Selv mener mor at hun tidligere hadde et alkoholproblem. Det er i alle fall et diskusjonstema hver gang ferier eller høytider nærmer seg. Hedda har det bra hos mor ellers i året. Men julen blir forberedt med så mange vanskelige og såre diskusjoner. Mor er såret fordi de ikke stoler på henne i år heller. Hedda vet at far synes det er vanskelig å såre. Ellers samarbeider de så godt de tre. De har vært gjennom mye vanskelig sammen. Jula er lang for Hedda. Jula starter med de voksnes julebord fra november. Det er de voksnes juleavslutninger med klubber, bokgrupper og andre venner. Det er julaften og juledager med vin og snaps til maten. Det er nyttårsaften. Drømmen er julaften og juledager uten alkohol. Da er de jo bare sammen med familien. Men mormor er ikke enig i at mor har et alkoholproblem. Alkoholproblemer eksisterer ikke i hennes familie. Julaften er bordet dekket med sølv og en rekke med de fineste glass foran hver tallerken. Når de minste kusinene er lagt blir det åpnet flere flasker. Det er flere av de voksne som blir ganske dumme. Det synes i alle fall Hedda. Hun har mange vonde minner. I år skal de til mekler for å bli enige om julaften. Far vil at Hedda skal være hos hans familie, selv om de ikke står for tur. Som mekler i familiesaker merker jeg ofte økt pågang like før høytider. Noen brudd er forårsaket av rusproblemer. Da blir forholdet til rusen en ekstra utfordring som følger familien gjennom alle de årene barna er barn. Støtte fra venner og familie er av uvurderlig betydning. Vi har alle mange roller. Vi har forskjellige roller i forhold til barna i familien. Vi er mødre, fedre, tanter, onkler, bonusforeldre bestemor og bestefar. Organisasjonen AV-OG-TIL gjennomførte nylig en undersøkelse om nordmenns alkoholvaner. I følge undersøkelsen sier 45% at man bør la være å drikke alkohol i nærheten av barn på fest. 15% av menn i undersøkelsen sier de drakk fem alkoholenheter forrige gang de var på fest med barn til stede. Med et inntak av fem alkoholenheter er kanskje det nivået nådd at barn som Hedda ikke trives. Om du er mor, far, tante, bonusfar eller bestemor tenk på i hvilket selskap du beruser deg i julen! 6

7 Livsviktig med bedre tiltak for utsatte barn [ Av: Guro Brekke ] Vi vet mye i dag om hvordan barns utvikling rammes av vanskelige oppvekstvilkår. Bunken av studier som bekrefter det samme vokser stadig, kunnskapen er godt dokumentert. Vold, overgrep, omsorgssvikt, fattigdom, rus- og psykiske lidelser hos foreldre gir risiko for svekket psykisk og fysisk helse gjennom hele livet for barna. Noe som igjen medfører risiko for manglende utdanning, arbeidsløshet, kriminalitet og fattigdom. Dette rammer barna og dermed hele samfunnet. Når barn blir utsatt for overgrep og omsorgssvikt melder vi til barneverntjenesten. De ansatte i barneverntjenesten har en krevende jobb. Det skal gjøres gode vurderinger av svært sammensatte vansker både hos barn og voksne, noe som krever bred og sammensatt kompetanse. Gode relasjoner og effektive tiltak for endring skal etableres i en situasjon der et høyt konfliktnivå ikke er uvanlig. Samtidig skal og må ofte makt og kontroll utøves. Dette overlater vi utrolig nok til en enkelt yrkesgruppe. Mange dyktige barneverns pedagoger og sosionomer gjør en stor innsats, ofte med begrensede ressurser. Skal vi gjøre den investeringen barna og samfunnet trenger må vi imidlertid ha en tjeneste med gode ressurser og et tverrfaglig personale med god kompetanse. Ved siden av sosionomer og barnevernspedagoger trenger vi leger, helsesøstre, jordmødre, psykologer, jurister og pedagoger inn i barnevernet. Vi trenger utvikling av kompetanse, og utvikling av gode videre- og spesialistutdanninger. Barn i Norge opplever å bli utsatt for vold og overgrep, å være vitne til vold, å bli utsatt for omsorgssvikt og traumer. Å skape bedre tiltak er livsviktig! Mange kommuner etablerer gode lavterskeltilbud for barn-, ungdom og deres familier. Både i spesialisthelsetjeneste og kommune satses det mer på tverrfaglig arbeid. Mye bra arbeid gjøres. De gode frivillige tiltakene 7

8 når imidlertid ikke alltid de barna som trenger det mest. I de vanskeligste og mest krevende sakene må vi stole på at en melding til barneverntjenesten utgjør en avgjørende forskjell for barna det gjelder. Utfordringen barneverntjenesten da står i kan være svært krevende og konfliktfylt, samtidig som gode tiltak er avgjørende for barnet og familien. Når tiltak lykkes og foreldre og barn opplever en positiv utvikling, må barneverntjenesten ofte avslutte tiltakene, fordi de ikke har ressurser til å følge opp familier der «alt går bra». Da må det «gå dårlig» igjen før vi kan melde på nytt. Vi opplever blant annet stadig at familier der foreldre har vært til rusbehandling ikke får den langvarige støtte og hjelp de trenger. Etter at både familien og samfunnet har investert i et års rusbehandling i spesialisthelsetjenesten er dette både opprørende og urimelig. Risikoen for ny rusbruk øker, sammen med risikoen for omsorgssvikt, overgrep og omsorgsovertakelse. Dette er ikke god hjelp for familiene. Skal vi arbeide evidensbasert må utsatte barn ved behov kunne følges gjennom hele barndommen. Sårbare barn og deres familier venter på gode tiltak her i landet. Noen familier opplever mangelfull oppfølging. Gode tiltak avsluttes grunnet ressursmangel. Når vi ikke bruker all den kunnskapen, den tverrfaglige kompetansen og de ressursene vi har, er det å svikte de minste som trenger det mest. 8

9 Du ser d`ekke før du tror det [ Av: Rikke Raknes ] I lille Norge vokser rundt barn opp med foreldre med et såpass alvorlig alkoholmisbruk at det sannsynligvis går ut over daglig fungering i følge Folkehelseinstituttet har foreldre med en psykisk lidelse som påvirker dagliglivet ifølge samme rapport. 10 % av alle barn har blitt utsatt for vold og overgrep i følge Stine Sofies stiftelse «Det var en gris som spiste is! Er de kke rart? Er de kke rart? Det var en gris som spiste is! Jeg tror de kke før jeg får se det!» Dette er Lillebjørn Nilsen sine ord, fra sangen «Er de kke rart«. Og ja, det er jo rart med en gris som spiser is og en ku som var sjalu. Her det kanskje riktig å ikke tro det før en ser det. Det er også rart og vanskelig å forstå, ikke minst å se for seg, hvilke forhold alt for mange barn lever under i Norge i dag. Kanskje er det derfor det er så vanskelig for oss å melde ifra om barn og unge som ikke har det bra? Mange barn vokser opp under forhold vi ikke skulle tro var mulig. Mange barn prøver så godt de kan å skjule hvordan det er hjemme, med stort hell dessverre. Mange barn ender opp som klovner eller bråkmakere på skolen, fordi hodet er så fullt av andre ting at fag bare ikke har noen plass. Mange barn blir små voksne, med alt for stort ansvar. Mange barn mister hele barndommen, fordi det er de voksnes behov som står i fokus. De aller aller fleste av oss ville varslet hvis vi mistenkte at noen vi kjente ble utsatt for omsorgssvikt, vold eller overgrep. Men det er et stort gap mellom hva vi vil gjøre og hva vi faktisk gjør. Det er kanskje blitt slik at Lillebjørns «Jeg tror de kke før jeg får se det»» må gjøres om til «Jeg ser de kke før jeg tror det». I anledning utgivelse av boka om Christoffer Gjerstad Kihle, skrev journalist Kari Gisholt i avisa Varden en tankevekkende kommentar som gjorde veldig inntrykk på meg. Det var før jul, og mange var i gang med julegaveinnkjøp. Ifølge Gisholt var det nettopp denne boken som burde ligge under alles juletre. For når Christoffer måtte tåle det han opplevde uten at noen grep inn, må vi i det minste tåle å lese om det for å unngå at det skjer igjen, ifølge henne. Vi må se det for å tro det! Skal vi klare det må vi sette barna høyest i vårt lojalitetshierarki, ikke de voksne. Selv om det kan gå ut over voksne vi kjenner, være seg venner, familie, naboer eller andre. Vi voksne må bry oss på barns vegne. Redd Barna har hatt kampanjen «Vennligst forstyrr». Og jeg låner deres slagord uten å spørre. Vi kan ikke vente på at andre skal gripe inn. Det er vi, du og jeg, som kan endre disse dystre tallene og skape en forskjell. VENNLIGST FORSTYRR! 9

10 [ Av: Tommy Lunde Sjåfjell ] Rusfrihetens fiende er ensomheten og utenforskapet Jeg kjente klumpen vokse i halsen, inntrykkene var rett og slett for sterke. Det som gjorde utslaget var noe så enkelt som et broderi på veggen med skriften «Hjem kjære hjem». Jeg måtte gå ut en liten tur. Resten av leiligheten var preget av inngrodd skitt, alle møblene var gamle og utslitte. Madrassen i sengen hadde plasttrekk, og rundt sengen var det en rand med skitt. Boligen lå langt litt inne i skogen i en norsk småby. Han som bodde der var en alkoholiker i slutten av 50 årene. Han hadde nok en kognitiv svikt som preget han etter et langt liv utenfor de edrus rekker. Dagen etter varslet jeg kommunen som var ansvarlige for boligen, og jeg varslet noen som jobbet i et lavterskeltilbud i denne byen. Selv måtte jeg bare skjerme meg, det var noe med vedkommende som gjorde at jeg ikke ville være en god hjelper. Hvorfor akkurat den episoden gikk så kraftig inn på meg skulle det ta mange år før jeg forstod fullt ut. Jeg hadde jo sett leiligheter som var mye verre, og jeg hadde sett brukere som var dårligere. I dag bor jeg i Oslo, tidligere jobbet jeg nattevakter. På vei hjem fra jobb begynte jeg å legge merke til tre uteliggere som sov i et hjørne under en overgang. Innimellom måtte man se godt etter for å se at det var tre mennesker, så tett lå de. De hadde utbytte av hverandres kroppsvarme. For en utenforstående som meg så virket faktisk samholdet og felleskapet godt. Nå skal det sies at jeg skulle ønske vi hadde noe mer å tilby disse langveisfarende enn hard betong. Hvorfor opprørte den episoden med han under tak med mat i kjøleskapet meg så mye mer enn synet av disse tre her i Oslo? Den eneste svaret jeg har er ensomheten han utstrålte, dette var ikke en person som hadde tilhold med andre. Dette var en ensom mann. 10

11 [ Av: Liv Drangsholt ] Kanskje var speilbildet av han gamle alkoholikeren litt for nært den virkeligheten jeg selv har vært i. Og utenforskapet mitt for nært hans utenforskap. Som tidligere rusavhengig og brukermedvirker maser jeg på ettervern og inkludering. Den enkle grunnen til dette er at ensomhet og utenforskap er kanskje den sikreste veien for tilbakefall til rus. Ensomhet er for mange det vanskeligste å handtere. Jeg husker enda Jon sine ord til meg, når jeg spurte han hvorfor han ble min gode hjelper; Du virket så innmari ensom Tommy. Og til og med i dag 10 år etter, sitter det langt inne å innrømme at man var ensom i mange år. I år skal årets fagdag på Borgestadklinikken handle om selvhjelp. Vi brukere skal undervise fagpersoner i hva som skapte bedring i vårt liv. Og det å bli inkludert i et felleskap er for mange den beste medisinen for et bedre liv. Selvhjelp, brukerstyrte tiltak, lavterskel tiltak, er samfunnsøkonomiske tiltak som øker sjansen for at vi skal bli inkludert i det gode selskap igjen. Rett til vern helt fra starten «Barna som har foreldre med rusproblemer skal følges opp fra fødsel til skolestart» Dette var overskrift i rikspressen tidligere i uken i forbindelse med at Arbeiderpartiet lanserer ny handlingsplan på rusfeltet. Det er uvisst hvor mye penger som skal brukes på denne satsningen. Det er veldig bra at politikerne vil prioritere de minste og mest sårbare. Men barndommen starter i mammas mage. Når mor bruker rus i svangerskapet kan hun påføre barnet skader som det må leve med resten av livet. Alvorlige konsentrasjonsproblemer og lære vansker kan vi ikke behandle bort. Vi har et komplisert lovverk å forholde oss til når det gjelder det ufødte barns rett til vern for skade. Barnevernet kan bare sette i verk tiltak hvis det er i samarbeid med den gravide. Ansvar for oppfølging av den gravide er fordelt på forskjellige etater i de forskjellige kommunene. Det er gjort lite de siste årene fra sentralt hold for å klargjøre reglene. Siste rundskriv som handler om tiltak for gravide rusmiddelmisbrukere kom i Rundskrivet gir gode anbefalinger for samarbeid som ligger innenfor daværende lovs rammer. Men det er gjort mange lovendringer 11

12 siden 1995, og rundskrivet er ikke justert. Jeg er jevnlig i kontakt med helsepersonell som ikke kjenner regler rundt meldeplikt når de følger opp gravide med alvorlig rusproblem. Jeg erfarer også at det i flere kommuner er uklart hvem som har hovedansvar for oppfølging av disse familiene. Konsekvensen kan bli at familiene det gjelder ikke får hjelp. Jordmor er en nøkkelperson i svanger skapsomsorgen. Det er mange kom muner som ikke prioriterer disse stilling ene. Jeg kjenner til flere kommuner der jordmor kun har en liten stillings brøk, i kombinasjon med jobb i annen kommune eller på fødeavdeling. Det er ofte et dårlig utgangspunkt for å delta i tverrfaglig samarbeid og koordinere hjelp til den enkelte familie. Samtidig strever nyutdannede jordmødre med å få jobb. Skal vi hjelpe barn i familier med rusproblemer må vi starte med å rydde i lover og regler slik at barnet i større grad kan få rett til vern mot skade allerede mens det er i mammas mage. Videre må det gjøres en jobb fra sentrale helsemyndigheter for å informere helsepersonell om reglene som gjelder. Vi må styrke svangerskapsomsorgen slik at alle kommunene får plikt til å tilby tett oppfølging til gravide med rusproblemer allerede fra svangerskap er konstatert. Dette vil i flere saker bety tett oppfølging fra tverrfaglig gruppe, der jordmor er sentral. Det er en radikal endring som skal til for et kommende foreldrepar som er vant med et dagligliv styrt av avhengigheten. De trenger hjelp til å etablere andre daglige rutiner, etablere trygge hjem, bygge trygge nettverk, lære seg til å prioritere barnets behov fremfor egne osv. Det er en endringsprosess som vil ta år, men som de må få hjelp til å starte opp allerede i graviditet, både for at barnet ikke skal bli påført skade og for at barnet skal kunne komme hjem til et trygt hjem etter fødsel. Videre må barn som vi vet har vært eksponert for rus i svangerskapet få rett til særlig oppfølging helt fra fødsel. Det er vedtatt retningslinje som medfører at barn som har mor i LAR behandling får slikt tilbud. En slik retningslinje ønsker jeg meg også for barn eksponert for rusmidler ikke som et tilbud som foreldrene kan si ja eller nei til, men som barnets rett! Jeg ser at det er forslått flere nyttige prosjekter for bedre oppfølging av også gravide. Men la det ikke bli noen få prosjekter som kommer enkelte kommuner til gode! Vi trenger lover og rutiner som sikrer barn vern allerede i mammas mage. 12

13 13

14 Ny alkoholpolitikk - et sosialme En ny regjering har varslet en ny alkoholpolitikk. Regjeringen Solberg ønsker at alkohol skal ses på som en vanlig vare. Det er alkohol imidlertid ikke, etter mitt syn. Det er ikke noe som tyder på at det blir dramatiske endringer. Vinmonopolet skal bestå omtrent som i dag, til tross for uttalelser fra partier som tidligere var i opposisjon. Det er jo heller ikke noe folkekrav om endring i monopolordningen. Vi vet at de fleste er godt fornøyd med dagens ordning. Men regjeringen har varslet økt tilgjengelighet. Det er en robust sammenheng mellom totalkonsum av alkohol i en befolkning og skadevirkninger. Sammenhengen mellom tilgjengelighet og totalkonsum er derimot ikke like robust. På denne måten er ikke alkohol som enhver annen vare. Mens tilgjengeligheten hele tiden har økt de siste årene, noe enhver økonom ville mene at skulle stimulere til økt salg, har det registrerte alkoholsalget gått ned. Salget har gått ned særlig i ungdomspopulasjonen, mens generasjoner over fortsatt drikker mer, - til bekymring for hva som 14

15 [ Av: Fred Rune Rahm ] disinsk eksperiment? vil skje nå eldrebølgen for alvor treffer oss. Lyspunktet er altså at ungdommen, med unntak for undergrupper, utvikler et mer voksent forhold til alkohol enn det de voksne gjør. Poenget er at alkohol ikke oppfører seg helt som en vanlig vare. Det er derfor ikke gitt at regjeringens ønske om økt tilgjengelighet, forutsatt at dette går gjennom i Stortinget, nødvendigvis fører til økt salg. Med bakgrunn i at forbruket øker i kjøpesterke grupper i befolkningen, kan vi imidlertid komme til å oppleve en ny økning i totalkonsumet av alkohol i Norge, og med det økte skadevirkninger. Men ettersom sammenhengene ikke er robuste som for mange andre «vanlige» vaner, blir denne liberaliseringen et sosialmedisinsk eksperiment. Om totalkonsumet på grunn av denne endringen kommer til å øke, vet vi også at skadevirkningene kommer til å øke. Om totalkonsumet ikke øker, kan regjeringen derimot ha oppnådd det den ønsker, nemlig økt frihet til å velge, uten at valgene gir for mange negative effekter. Men om totalkonsumet øker, og derfor også skadevirkningene, blir spørsmålet mer om hvor robust regjeringen vil være. Dette er en regjering som ønsker å øke tilbud og kvalitet på rusbehandling. Om en liberali sering av alkohol omsetningen gir flere skadevirkninger, vil regjeringen opp leve at det i liten grad monner å hjelpe folk ut av et problem, dersom problemet vokser i den andre enden. Og om regjeringen ikke klarer å «behandle» seg ut av dette, står regjeringens troverdighet på spill. Vil da regjeringen ha tilstrekkelig politisk kraft til å reversere den liberaliseringen den har innført, eller vil den dekke seg bak «holdningskampanjer» og lignende for å kamuflere sammenhenger? Kan i det hele tatt en liberalisering la seg endre i det politiske klimaet som eksisterer? For da berører vi en annen uttalt målsetting for denne regjeringen, nemlig at det skal satses på kunnskap, og at politikken skal være kunnskapsbasert. Hva vil regjeringen gjøre dersom deres egne ideologiske standpunkter på alkoholfeltet kommer i konflikt med kunnskapen om hva en endret politikk fører til av skadevirkninger? Vil sammenhengen tas på alvor, eller vil regjeringen forsøke å bortforklare sammenhengene? Alternativt kan de erkjenne sammenhengene, men forsøke andre korrigerende tiltak for å oppnå både frihet og skadereduksjon. Nei, alkohol er ikke som enhver annen vare. Og det vil regjeringen fort oppleve. En liberalisering av tilgjengelighet, selv om det egentlig mer dreier seg om justeringer enn egentlige forandringer, blir et eksperiment. Kanskje blir det ikke endringer i konsum og skader i det hele tatt, eller endringene kommer så langsomt at de ikke blir så synlige på kort sikt. Vi vet ikke, og med bakgrunn i at alkohol ikke er som andre varer, blir det interessant å følge utviklingen. De fleste ønsker jo mest mulig personlig frihet, men uten at kostnadene blir for store, enten det gjelder for den enkelte, eller for samfunnet rundt. Denne avveiningen vil også den nye regjeringen hele tide måtte gjøre. Vi som arbeider med kunnskapen rundt dette, vil følge utviklingen med interesse! 15

16 Jeg har Føtalt Alkohol Syndrom Mitt navn er Lena. Min mor drakk alkohol frem til hun var i fjerde måneden da hun var gravid med meg. Jeg ble fødd med en livslang skade på min kropp og hjerne. Jeg har Føtalt Alkohol Syndrom; som ofte bare kalles for FAS. I dag er det 9. september og den internasjonale FAS - dagen. Mitt håp for denne dagen er at alle skal få mer kunnskap om hvordan alkohol skader et foster og hvordan det er å ha en alkoholrelatert skade, og at det ikke er noe skamfullt! Jeg synes det er viktig med åpenhet. Jeg var født med hjertefeil, som trengte mange operasjoner, klumpfot, og deformerte fingre på 3.og 4. ledd på begge hender. Min skade på hjernen førte til lærevansker, problemer med matematikk, og andre ting som jeg strever med hver dag. Jeg vokste opp i fosterhjem fra jeg var ca 1 og et halvt år gammel. Jeg har normal IQ, men strevde i skolen med oppmerksomhet, læring, og å fokusere i klassen. I dag er jeg voksen og er selv blitt mamma. Og være alenemor er ikke lett for noen, men å være alenemor når du har FAS er tøft. Det kan for eksempel være vanskelig å hjelpe barnet mitt med lekser. Spesielt matematikk og engelsk, og grammatikk. Men skolen tilbyr leksehjelp, og jeg har bra samarbeid med dem. Det kan også være vanskelig å sette grenser, og stå ved dem. Jeg har hjemmehjelp 2 timer i uken og besøk fra psykiskhelsetjenesten i kommunen der jeg bor, 2 timer i uken. Det er en støtte. FAS gjør også at det er vanskelig for meg å huske og plan legge. Jeg prøver forskjellige selvhjelpsteknikker, så som bilder med tekst til. Det er mye som skal huskes! Jeg får også noe veiledning i det å være mamma, men trenger en del hjelp i hverdagen. Den beste hjelpen er å selv få være med å gjøre ting, ikke at ting blir gjort for meg. Det er den internasjonale FAS dagen og jeg er opptatt av at gravide kvinner får kunnskap om farene bør få kunnskap om faren med å drikke, og at 0- toleranse er viktig når en er gravid. 16

17 [ Av: Frid Hansen ] [ Av: Lena Larsson ] Det er ikke noen skam å ha FAS, vi er like mye verd som andre barn! Jeg vet at min mor ikke skadet meg med viten og vilje, hun var svært lei seg. På tross av skadene og mye strev, har jeg tross alt et godt liv. Over hele verden markeres den inter nasjonale FAS-dagen 9.september. Vi bidrar på vår måte gjennom dette blogginnlegget. Å drikke alkohol i svangerskapet kan føre til livslange skader, som Lena beskriver her. Det er et tankekors at skadene fullt ut kan forebygges, ved ikke å drikke alkohol i svangerskapet. Forskning viser at en ikke kan angi en sikker nedre grense for hvor mye alkohol som skal til før det skader barnet, derfor anbefaler norske helsemyndigheter gravide og de som planlegger graviditet og holde seg helt unna alkohol. Fy Skam deg! Jeg var 7 år og hadde begynt på skolen. Turid i klassen hadde det nok ikke helt greit, men hva det var, det forsto jeg ikke da. De voksne utvekslet blikk når den lille familien ble omtalt. Som et våkent barn var det lett å forstå at det var noe som ikke var helt slik det skulle være. På skolen mandag morgen pleide læreren å spørre hva vi unger hadde gjort i helgen og ivrige unger rakk opp hånden og fortalte i vilden sky. Det gjorde også Turid. Hun fortalte at hun hadde fisket spekesild og lutefisk sammen med pappaen sin i helgen. Noe så dumt, tenkte jeg- hun lyver! Vi var mange elever som konfronterte henne med løgnen og hvor dum hun var. Denne hendelsen bringer jeg med meg hjem til vårt eget middagsbord når mamma og pappa spør hvordan vi har hatt det på skolen. Jeg kan enda huske selve situasjonen der jeg sitter ved siden av min pappa: «Vet dere 17

18 hva Turid sa i klassen i dag; hun sa at hun hadde vært og fisket lutefisk og spekesild sammen med pappaen sin i helgen, og det går jo ikke an, hun lyver og er jo helt dum, sånt må jo pappaer lage» Det ble en litt lang pause rundt bordet, jeg fikk ikke noe bekreftelse på at det var flott å vite hvordan både spekesild og lutefisk lages. Faren min snur seg rundt, tar meg i skuldrene slik at jeg må se direkte på han og han svarte; «jenta mi, husk det du, at det går faktisk an å savne pappaen sin så mye at man både fisker spekesild og lutefisk på kaien sammen med han». De ordene og pappas blikk etset seg inn i meg. Jeg glemmer aldri den isende kulden i magen. Jeg skammet meg, dypt og inderlig. Uten så mange ord og bare med medfølende øyne, ga faren min meg en skikkelig og kraftfull nesestyver som jeg aldri glemmer. Det var en sterk og svært ubehagelig følelse. Jeg hadde gjort noe alvorlig galt, og tråkket over grenser for hvordan jeg hadde lært at jeg skulle oppføre meg. Skyldfølelsen og skamfølelsen brant seg fast som nært beslektede smerte fulle følelser de er. Jeg husker at jeg tenkte at jeg hadde lyst til å synke under bordet; slå blikket ned og gjemme meg både overfor mine foreldre og ikke minst overfor meg selv. Jeg forsto at jeg hadde gjort Turid veldig lei seg. Skyldfølelsen i meg resulterte i dårlig samvittighet og anger. Jeg hadde jo også krenket hennes vesen; kalt henne en løgner. Jeg bidro med å skamliggjøre henne. Den kulturelle skamkoden forteller oss hva som er rett og galt, hva som er akseptabelt og uakseptabelt. Den retter seg både mot en selv og mot andre og markerer grenser mellom meg og den andre. Skam er et helt nødvendig korrektiv og i utgangspunktet ikke noe negativt. Dette er den sunne skammen. Den gjør oss til bedre mennesker. Den gir beskjed når egen atferd krenker eller sårer andre. Den sunne skammen beskytter liv. Men det finnes også en skam som fornedrer og på alvorlige måter forstyrrer et menneskes forståelse av seg selv. Rusmiddelproblemet er kalt skammens problematikk. Selve drivkraften i stigmatiseringen som omgir avhengig het er skam. Når et problem skam-belegges blir problemet hele personen. En rekke andre negative egenskapsbeskrivelser følger med. I et slikt perspektiv er det lett å få øye på hvorfor det å streve med et rusmiddelproblem innebærer både å skjule for omverden og å forsøke å skjule problematikken for seg selv. «Faren din sto og pissa på plenen vår i går kveld; drita full; fortalte nabogutten en dag. Full av forakt i stemmen sin. Jeg frøs til is innvendig, jeg kunne ha dødd av skam og hyler tilbake at han bare er en drittunge som alltid lyver. Men jeg visste jo at det var sant, jeg så det jo selv»( Geir 12 år). Denne skamløse atferden til far smitter urettvis over til den som er helt uskyldig. Skam på egne vegne kan man gjøre noe med; skam på vegne av andre blir bare avmakt. Skam smitter! Fra å skjemme seg selv ut, til å bli utskjemt. «Jeg prøvde bare å beskytte pappa, ville ikke at nabogutten skulle tenke at pappa bare var en sånn der alkis; for det er han jo egentlig ikke; men hvordan kunne pappa bare gjøre noe sånt?» Her forteller Geir meg hvor intenst viktig det er for han ikke å la andre 18

19 uverdiggjøre pappaen hans. Pappa er så mye mer enn bare sitt problem. Redselen for å bli behandlet med forakt fra andre aktiveres. Min opplevelse av skam fra hendelsen da jeg var 7 år er brent fast i meg. Men det var en sunn skam- et nødvendig korrektiv. Geirs opplevelse av skam blir til avmakt, redsel for andres avsky, redsel for å bli skjøvet bort og latterliggjort. Dette motiverer for hemmelighold og fortielse. Det kan bli vanskelig å være nær andre. Adskilthet og isolasjon kan bli resultatet. Hvorfor snakker vi ikke mer om skam og hva det gjør med oss, når vi vet at skam er en svær sentral medfødt følelse i oss mennesker? Henger det sammen med at det er vanskelig å identifisere skam både hos den som opplever skam og hos oss hjelpere? Er skam fortsatt tabu? Er det skammelig å snakke om skam og er det skammelig å skamme seg? La oss snakke om skam! Skammens kraft kan være en diger bremsekloss i en forandringsprosess. 19

20 Tvangs Norge er fortsatt det eneste landet jeg kjenner til som har lovhjemmel for å «tvangsbehandle» gravide rusmiddelmisbrukere. Er dette forsvarlig? I helse og omsorgstjenesteloven paragraf 10.3 står det at en gravid rusmiddelmisbruker kan tas inn på institusjon og holdes tilbake der uten eget samtykke dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade. Det er altså ikke lov å «tvangsbehandle» kvinnen, men bare å sørge for rusfrihet ved å holde henne inne i institusjonen. Dette er en lovlig mulighet til å gripe inn på tvers av den enkeltes selvbestemmelsesrett. Målet med paragraf 10.3 er å beskytte fosteret. Institusjonen skal ivareta kvinnen og forberede henne til å bli mor, men kvinnens personlige frihet er underordnet barnets helse. I disse dager kommer det ut en rapport om de 15 første årene med gravide innlagt etter tvangsparagrafen på Borgestadklinikken. 157 kvinner har vært innlagte. De første årene var gjennomsnittsalder på 30 år. Så gikk den gradvis nedover til 26 år, mens den i 2010 var oppe i 28 år. Hvis pasientene blir yngre, er det sannsynlig at de har kortere ruskarriere bak seg og dermed bedre helse og generelle livsvilkår. Dersom kvinnene er eldre før de blir lagt inn, kan en tenke seg at det betyr at det skal mer til, før en gravid blir vurdert som aktuell for tvangsinnleggelse. Med tanke på barna, er det om å gjøre at mødrene får hjelp så tidlig som mulig. Tiden fra det blir oppdaget at en kvinne som ruser seg har blitt gravid, og til hun blir lagt inn, kaller vi «frivillighetstida». Hjelpeapparatet prøver selvsagt å hjelpe kvinnen til å slutte med rusmidler på egen hånd, uten tvangsinnleggelse. Når det allikevel blir nødvendig, vet vi at fosteret har blitt utsatt for rusmidler. Jo kortere frivillighetstid, desto mindre ruseksponering for barnet i magen. Derfor er det gledelig at frivillighetstida har gått ned fra 11 uker til 8,5 uker i løpet av de 15 årene. Det ser også ut som om det er en sammenheng mellom det å bli lagt inn tidlig i svangerskapet, og det å få beholde omsorgen for barnet etter fødselen. De kvinnene som er inne til behandling over lang tid før barnet blir født, 20

21 [ Av: Eli Marie Wiig ] behandling har større sjanse for å starte den viktige tilknytningen til barnet, og til å samle motivasjon og styrke til å gjøre det som skal til for å lære å bli en god og omsorgsfull mamma. Mange av kvinnene velger også å fortsette i frivillig behandling etter at barnet er født. Det er allikevel foruroligende at de fleste av pasientene blir tvangsinnlagte på grunnlag av at de bruker illegale rusmidler. Vi tror det er for dårlig oppmerksomhet rundt gravide og alkoholbruk. Alkohol er særdeles giftig for fosteret og skader gjennom hele svangerskapet. Så langt vi vet i dag er alkohol farligere for barnet i magen enn de illegale rusmidlene, så dette er et tankekors. Vi må bli flinkere til å oppdage gravide som ruser seg på alkohol. I min kontakt med rusavhengige småbarnsmødre, forteller mange at svangerskapet gjorde dem i stand til og motiverte for å endre livsstil og komme seg ut av avhengigheten. Det å ha ansvar for en annen i tillegg til seg selv, gjorde en forskjell. Rusavhengige kvinner er selvsagt like oppsatt på å gjøre det beste for barna sine som andre mødre. Det er en svært alvorlig inngripen i et menneskes liv å bli lagt inn i institusjon mot sin egen vilje. Mange opplever det som traumatisk, og det kan bidra til motstand mot behandlingen. Dette er antakelig grunnen til at Norge fortsatt er alene om en slik lovhjemmel. Hvorfor mener vi at dette likevel kan forsvares? Hva mener kvinnene selv? Mange av de kvinnene som har vært tvangsinnlagte, sier i ettertid at de er glade for at det skjedde. Det gjorde dem i stand til å unngå å fortsette med å utsette fosteret for rusmidler og hjelp til å forberede seg på å bli mamma. At et tvangsopphold skal få et lykkelig utfall, er avhengig av at kvinnen møtes med respekt og omsorg inne i institusjonen. Hvilket menneskesyn som preger de ansatte på avdelingen blir viktig. Det ligger altså en motsetning mellom tvangsinnleggelsen og kvinnens behov for å ha tro på egen evne til å ta vare på barnet. Dette er det helt nødvendig at hjelperne er bevisste på. 21

22 En spillpolitikk ute av kontroll? Det ser for oss ut som om utviklingen av spillpolitikken i Norge er i ferd med å komme ut av kontroll med stadig lansering- og planlegging av nye pengespill. Vi er mange, både pasienter med alvorlig pengespillavhengighet og fagfolk i spesialisthelsetjenesten, som ikke ønsker en slik utvikling. Vi er bekymret for hvor fort og uforbeholdent dette skjer. Det uforbeholdne ropet etter flere penger fra spille midler er bekymringsfullt. Noen må betale disse pengene! De som betaler mest er de som har dårligst råd. Det får store personlige konsekvenser for alle berørte. Og det får konsekvenser for arbeidsplassene deres og for hele samfunnsøkonomien. Som behandler i spesialisthelsetjenesten kjenner jeg til flere personlige og tragiske historier om de pengespilleavhengige og om hvordan problemspillet ødelegger livet, ikke bare for spilleren selv, men også for ektefelle, foreldre, søsken og barn. Lotteritilsynets nye befolkningsundersøkelse om omfang av pengeog dataspillproblemer i Norge viser at det er personer som på et eller annet nivå spiller på en problemfylt måte. Rundt hver problemspiller står det en fortvilet og rådvill familie som er berørt i en slik grad at hele livssituasjonen deres er preget av det. Vi kan anslagsvis snakke om opp mot en million mennesker som er berørt av problemspill i en eller annen grad! Akan kompetansesenter for arbeids livet, peker på at arbeidslivet ser pengespill blant ansatte som et alvorlig sikkerhetsproblem som påvirker folks arbeidsevne, tapt konsentrasjon, sykefravær og totale livssituasjon. Akan opplever at arbeidslivet er svært opptatt av dette og at det er et utømmelig behov for informasjon. I et møte med Kulturministeren i forrige uke tok jeg opp dette, sammen med brukerorganisasjonen for pårørende, Spilleavhengighet- Norge, Blå Kors og interesseorganisasjonen Actis. Vi pekte der på det vi mener er en flodbølge av nye pengespill og spillmuligheter som kommer inn over oss. Dette gjelder både fra de norske spilltilbyderne som driver lovlig og fra de utenlandske nettspillselskapene. Allerede før innføring av Eurojackpot 22

23 [ Av: Ingjerd Meen Lorvik ] og Norsk Tippings nye Instaspill på mobile enheter var vi bekymret for utviklingen. Vi er ikke mindre bekymret nå med over 60 nye Instaspill, som bare er et tastetrykk unna med mulighet for å spille fra klokka til klokka og en tapsgrense på kr ,- pr. måned. Forskning om pengespill sier entydig at økt tilgang til spill fører til mer avhengighet! Spilltilbudet og reklamen for pengespill er alle steds nærvær ende og er blitt en større del av dagliglivet som påvirker hele familien og i særdeleshet barn- og unges oppvekst vilkår. Vi nøler ikke med å si at det nå er på vei til å bli et alvorlig folkehelseproblem. Lotteritilsynets befolkningsundersøkelse hadde som et av sine hovedfunn at de med pengespillproblemer føler seg påvirket av reklame og spiller med høyere innsats etter å ha vært eksponert for denne. Fra den svenske forskeren Per Binde pekes det på at reklamen gir impulser til å spille og forverrer spilleproblem. Det er nå sendt ut et forslag fra Kulturdepartementet om å innføre poker-nm med landsdekkende regionale kvalifiseringsturneringer og tillate private pokerlag. Slik vi ser det, vil de regionale kvalifiseringsturneringene kunne fungere som rekrutterings- og treningsarena for pokerspillere. Poker har vært forbudt i Norge av skadereduksjonshensyn. Poker er et spill med stort potensiale for problemspill og avhengighetsutvikling. At poker har vært forbudt har hatt en beskyttende funksjon for befolkningen. Den svenske forskeren Frida Frøberg viser at barn som vokser opp hos foreldre som spiller mye pengespill og hvor det er stort fokus på dette, har større sannsynlighet enn andre barn for å utvikle pengespillproblemer selv. Det bekymrer oss at Barnelikestillings- og inkluderingsdepartementet i sitt høringssvar til forslaget om poker NM og private pokerlag ikke har noen innsigelser til forslaget. Vi ville forvente at de, som oss, er opptatt av barn- og unges oppvekstvilkår. Kulturministeren som har ansvar for spillpolitikken har tidligere pekt på at vi må se på, det hun kaller «mulighetsrommet» for utvikling av pengespillpolitikken. Hun ønsker å opprette stadig nye pengespill for å kanalisere spillerne hjem fra utenlandske nettspill til Norsk Tipping slik at overskuddet kan gå til ideelle formål i Norge som idrett og kultur. Her trengs utvilsomt en motstemme, her trengs et varsku! Pengespillavhengige pasienter sier det daglig: «Kan ikke du si i fra? Vi vil ikke ha flere pengespill og mer reklame! Vi vil ha fred» 23

24 Eldre tåler mindre alkohol Eldre drikker mer alkohol enn tidligere. Det er nylig publisert en artikkel som sier at 50-årige kvinner drikker mer enn sine medsøstre i 30-årene. Den sier også at det er en markert økning av alkoholbruk for kvinner og menn over 60. Eldre i dag har god råd, reiser ofte mye, har generelt god helse og opplever at alkohol er en del av å leve det gode liv Det sørgelig er at alkoholen også har en annen side - det fører for en del til helseproblemer og for noen til en mer problematisk alko holavhengighet som både går ut over den enkelte og de nærmeste. Hovedfokuset på eldre og alkoholbruk bør være på de som får helseproblemer som følge av alkoholbruk. For disse vil ikke alkoholen lenger være en del av det gode liv. Mange eldre er ikke oppmerksomme på at aldringsprosessen også fører til at de tåler mindre alkohol og får høyere promille om de drikker som tidligere. Dette gjelder både kvinner og menn, men kvinner blir ekstra sårbare siden de tåler mindre alkohol enn menn. I tillegg til dette svekkes kroppen og er mer sårbar en tidligere for påvirkning av alkohol. Mange eldre er brukere av ulike typer medisiner for eksempel for å regulere blodtrykket, for andre kroppslige plager, søvnvansker og nervøse plager. Ved de fleste av disse medisinene vil alkohol samvirke enten ved å forsterke eller svekke medisinenes virkning. En uheldig kombinasjon av medisiner og alkohol kan også framskynde at personen utvikler en avhengighet. Fastlegen har en viktig rolle her med å snakke med pasientene om dette og være med å skape en bevisstgjøring. Medieoppslag kan gi inntrykk av at moderat alkoholbruk er godt både 24 [ Av: Terje Knutheim ] for hjerte, hukommelse og mye mer. Dessverre viser gjennomgang av denne forskningen at det i beste fall dreier seg om svært små positive effekter ved moderat drikking. På den annen side er det åpenbart at alkohol kan virke negativt inn på sykdomsutviklingen ved hele 60 lidelser, som eksempelvis brystkreft, hjerteproblemer, hukommelsessvikt og demens. Vårt generelle råd er at eldre ikke bør drikke mer enn 7 enheter i uka om du er over 65 år. Eldre også bør ha 3-4 «hvite»( alkoholfrie) dager pr uke, En bør imidlertid være oppmerksom på de store individuelle forskjeller blant eldre både i alder, hva de tåler og sin fysiske helse. Det viktige er at de eldre selv vurderer sitt forbruk og konsulterer lege om hvordan alkohol samvirker i forhold til de sykdommer de har og den medisin de bruker. For oss som arbeider med rusproblematikk er det et håp at kunnskapen om alkoholens virkninger i forhold til eldre når ut, slik at eldre får et mer bevisst forhold til sin drikking, at de unngår helseskader eller «glir inn» i avhengighet. Vi ønsker at de i edru tilstand kan kose seg med sine barnebarn og leve det gode liv.

25 [ Av: Hilde Evensen Holm ] Åpenhet hjelper barn i rusfamilier Hvordan forteller jeg barna mine at jeg er rusavhengig? Hun tok kontakt med en av kollegaene mine her på Borgestadklinikken og ville ha noen gode råd. Barna var i skolealder og hadde nok opplevd mamma ruset på flere ulike rusmidler. Forklaringen til nå hadde vært at mamma var syk. Men nå var hun i behandling og var blitt bekymret for at barna ikke hadde fått den rette forklaringen og at de trengte mer informasjon. Det er naturlig at du som forelder ønsker å beskytte barnet mot dine problemer som voksen. Taushet eller å «pynte på sannheten» kan være en måte vi gjør dette på. Rusavhengighet er også forbundet med mye skam og mye skyldfølelse. Kan man legge sten til byrden for et barn ved å være ærlig om det som faktisk har foregått? Kan barnet bli ertet eller mobbet på grunn av problem ene hjemme? Hva om barnet sier til vennene sine at mamma eller pappa drikker seg full, eller bruker narkotika, hva vil vennene til barna si og deres foreldre? Så prøver man heller å beholde problemene som en hemme lighet, som ingen må vite om. Trolig har barna til kvinnen jeg nevnte innledningsvis opplevd både hemmelighold og vage forklaringer på mammas problemer. Kanskje hadde de opplevd krangling og uro hjemme, en mamma som en dag hadde «alt på stell» og som neste dag oppførte seg rart og uforutsigbart. Det kan være vanskelig for barna å forstå hvorfor dette skjer, og når ingenting settes ord på eller forklares, blir det som om det barnet opplever ikke er virkelig, og de får ingen muligheter for å bearbeide. Vage forklaringer kan oppleves forvirrende for et barn, og barnet kan bli usikker på om det kan stole på seg selv og egne følelser. Derfor er det så viktig at barnet får mulighet til å spørre og undre seg over det som har skjedd og at den voksne gir en forklaring tilpasset barnets alder. Slik blir verden mer forståelig og håndterbar for et barn. Barn som pårørende har de siste årene fått økt oppmerksomhet. Vi har fått en lovendring som sikrer dem rett til informasjon. Behandlingsinstitusjoner som vår har derfor fått barne ansvarlig personell og vi har behandlere som skal bistå pasienter og barna deres med å finne ord for det som er vanskelig i familien og som skyldes rusproblemet hos den voksne. Noen ganger må både voksne og barn ha mye støtte og hjelp til å være åpne og kunne få en ny kommunikasjon. På Borgestadklinikken har vi en grunnleggende holdning om at åpenhet og informasjon tilpasset barnets alder er ett gode for barnet, og at det vil være til hjelp og avlastning. 25

26 Barnefokus på tvers heller forebygge barn enn å beha Behandling av den voksne må innebære et forebyggende perspektiv for neste generasjons barn Det må utvikles forskrifter, veiledere og retningslinjer for Tverrfaglig spesialisert rusbe hand ling (TSB,) som sikrer et godt arbeid med barn som pårørende. Når voksne søker hjelp for sine misbruksproblemer må behandlingstiltakene i mye større grad integrere hjelp også til barnet utover lovens minstestandard om informasjon. Når foreldre søker hjelp for sine misbruksproblemer, så har barna lidd i mange år. Barn bør være en prioritert gruppe i TSB. Utredning av tiltak knyttet til vern av det ufødte barnet I går diskuterte vi barne- og familiepolitikk med minister Solveig Horne. For oss er det viktig å få barneministeren inn i rusfeltet, og det var gøy å få mulighet til å komme med innspill til henne. Vi ønsker oss en barneminister som tar barneansvar på tvers av departementer. En barneminister som ser viktigheten av barnefokus både i spesialisthelsetjeneste og kommuner, i barnehage og skole, i helse og sosial. Våre overordna innspill var følgende: Det er behov for en endring av lovverket på flere områder for bedre vern av det ufødte barnet. Svangerskapsperioden får lite fokus; nettopp i svangerskapet kan en hindre at barnet påføres skade, en kan fremme tilknytning og en kan hjelpe de kommende foreldrene med å etablere et trygt hjem for barnet. Det er viktig å understreke at «barndommen starter i mammas mage». 26

27 [ Av: Rikke Raknes ] ndle syke ungdommer og voksne! Barneverntjenesten må ha et tydelig ansvar for undersøkelse og tiltak for gravide Vi erfarer at det ikke er samme faglige fokus på graviditetsperiode som spebarnstid. Barneverntjenesten kan i dag bare innlede samarbeide med gravide hvis den gravide samtykker. Vi ønsker derfor velkommen en utredning om hvilke tiltak som kan iverksettes for i større grad verne det ufødte barn mot rus, vold, overgrep og annen skade. Barnevernet bør få som lovpålagt oppgave å etablere kontakt og samarbeid med gravide rusmiddelmisbrukere. Barneverntjenesten bør være tverrfaglig sammensatt Barneverntjenesten bør være tverrfaglig sammensatt; leger, psykologer, pedagoger og helsesøstre bør inn i barneverntjenesten. Barnevernet jobber tidvis med svært tunge og komplekse saker, og trenger en faglig bredt sammensatt tjeneste. Forståelsen av rusmiddel mis brukets konsekvenser for samspillet i familien og for barnets psyko sosiale helsetilstand må økes i barnevernet Ulike typer belastninger hos voksne gir seg utslag på ulike måter hos barn. Barnevernet må ha grundig kunnskap om rus, tilknytning og samspill. Hvordan den voksnes symptomer virker inn på foreldre/barnsamspillet må ligge i bunn når vurdering av tiltak skal foretas. Mange barn blir altfor lenge i risikofylte omsorgsituasjoner. Barnevernet må gis virkemidler til å sette inn tiltak selv om foreldrene ikke ønsker det Mange barn lever under marginaliserte omsorgsbetingelser hvor barnevernet opplever at foreldre takker nei til tiltak dette bør lovmessig endres. Tidlig intervensjon er ikke nødvendigvis kortvarige intervensjoner Lang tids oppfølging i det kommunale hjelpeapparatet er ofte nødvendig. Barnevernet burde følge disse sårbare familiene i mye lengre tid, og ikke avslutte saken så snart de ser at ting fungerer i et kortere tidsperspektiv. Det må øremerkes midler til forebyggende barnevern Det bør settes av midler som blir øremerket forebyggende barnevern, slik at det ikke blir opp til det enkelte barnevernskontor å velge hva og hvordan de prioriterer dette arbeidet. Det er et mål å flytte fokus fra behandling til forebygging og tidlig innsats. Det vil spare penger på sikt; vi må heller forebygge barn enn å behandle syke ungdommer og voksne! 27

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» MER OM: «SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» 2 EN OPPVEKST VARER LIVET UT Trine hadde aldri med seg matpakke på skolen. Jeg er jo bare 9 år og jeg klarer ikke å skjære tynne brødskiver. Og

Detaljer

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell Tilbakeholdelse i institusjon av gravide rusmiddelmisbrukere 6-2a Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere ved Borgestadklinikken Vi har som mål å: Skape en god relasjon til den gravide kvinnen Skjerme

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Mitt innlegg er fra et korus utgangspunkt og jeg velger å se på tidlig innsats i et kommuneperspektiv

Mitt innlegg er fra et korus utgangspunkt og jeg velger å se på tidlig innsats i et kommuneperspektiv Er tidlig innsats et hovedsatsingsområde i Opptrappingsplanen? Hilde J Løberg Jeg kommer fra KoRus- Sør, Borgestadklinikken. Korus Sør er et av 7 regionale kompetansesentre som jobber på rusfeltet på oppdrag

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK

GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK Rusfaglig Forum og nettverk for psykisk helsearbeid Røros Hotell 03. september 2013 Marit Kristiansen, spes.sosionom, Avdeling for gravide og småbarnsfamilier,

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv «Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv 1 Alkohol i et livsløpsperspektiv «Arbeidsplassen vår Helsefremmende eller helseskremmende?» Seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng Akan kompetansesenter

Detaljer

Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelmisbrukere

Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelmisbrukere Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelmisbrukere - om 6.2a tilbud Ingjerd Meen Lorvik Klinikksjef / psykologspesialist MILJØTERAPEUTFUNKSJONER: TILBYR ULIKE AKTIVITETER UTENFOR BORGESTADKLINIKKEN: - TURER

Detaljer

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Seniorrådgiver Marianne Virtanen, Helsedirektoratet KoRus-samling, Ålesund, 15.- 16.10.2013 Økte helseutfordringer med usunn livsstil Flere

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Et rusproblem angår alltid flere enn en

Et rusproblem angår alltid flere enn en Et rusproblem angår alltid flere enn en Å snakke med barn om foreldres bruk av rusmidler. Disposisjon; Hvem er vi Hva skal vi snakke om, hva er vårt fokus Hva er viktig i samtale med barn Materiell/ verktøy

Detaljer

Barn som vokser opp i familier med rusmiddelproblemer. Hva og hvordan ser vi? Hva og hvordan gjør vi?

Barn som vokser opp i familier med rusmiddelproblemer. Hva og hvordan ser vi? Hva og hvordan gjør vi? Barn som vokser opp i familier med rusmiddelproblemer Hva og hvordan ser vi? Hva og hvordan gjør vi? Hilde Jeanette Løberg 08.05.2014 «Jeg datt ut av videregående allerede i barnehagen» Fakta Over 90%

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Les mer om disse sakene: Ungdomsundersøkelser i rundt 30 kommuner i år

Les mer om disse sakene: Ungdomsundersøkelser i rundt 30 kommuner i år Nr: 2 / 2013 Nyhetsbrev Les mer om disse sakene: Innhold Om Ungdata undersøkelser s. 2 Pris til Risør s. 3 Nytt nr. av Rusfag s. 3 Kurs om kvinner og rusproblematikk s. 4 Ungdomsundersøkelser i rundt 30

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Røyken Hurum 22. april 2015 Mange flere eldre I EU utgjør befolkningen

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av

Detaljer

TERAPI OG RÅDGIVNING FOR UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER

TERAPI OG RÅDGIVNING FOR UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER TERAPI OG RÅDGIVNING FOR UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER ÅRSMELDING 2015 Innhold Fra lederen: Skap åpenhet Fra lederen: Skap åpenhet... 3 Fra politikeren: Et barn som ikke har

Detaljer

Prosjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen

Prosjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen Prosjekt Rus Somatikk Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen Prosjektet * Prosjektleder 80%, Diana Lauritzen * Prosjektmedarbeider 20%, Randi E. Ødegaard * Samarbeid med

Detaljer

Barn i rusfamilier tidlig intervensjon

Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Bergen, februar 2012 Hilde Jeanette Løberg Spesialkonsulent KoRus Sør, Borgestadklinikken Hilde.jeanette.loberg@borgestadklinikken.no www.borgestadklinikken.no Tre

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no «Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no 1 Hva er Akan? Akan kompetansesenter Partenes verktøy for forebyggende arbeid i praksis Akan-modellen En modell for å forebygge

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 Innhold Screeningsverktøy TWEAK med tilleggsspørsmål... 3 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet...

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen Fagdag 12.3.12 kvinner og tobakk - Gravides røykevaner 1 Bakgrunn og formål 7,4

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Folkehelse - forebygging tidl.interv. - behandling Ressurser til forebygging er vanligvis begrensede. Derfor ser

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ DOBLET FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ Til deg som jobber med barn Bevisste foreldre en god start er et forebyggingsprogram fra Blå Kors i fire faser rettet mot foreldre

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Vekst i det vanskelige

Vekst i det vanskelige Vekst i det vanskelige Ulrika Håkansson tlf. 466 16 452 Side 1 ulrika håkansson / Side 2 ulrika håkansson / Hvem har ansvar når en forelder strever? X; 1881 Side 3 ulrika håkansson / Hva er Psykiske problemer?

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Rusmisbruk isolert og i kontekst

Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten»

«Gevinsten ligger i åpenheten» «Gevinsten ligger i åpenheten» Flasketuten peker på kultur! Camilla Lynne Bakkeng Fagansvarlig og seniorrådgiver, Akan kompetansesenter 1 Innhold Arbeidsplassen unik forebyggingsarena Policy som virkemiddel

Detaljer

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,

Detaljer