Finans og psykologi: f

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Finans og psykologi: f"

Transkript

1 MAGMA 0512 fagartikler 31 Finans og psykologi: f En småsparers investeringsferdigheter Knut Ny gaard er førsteamanuensis ved Institutt for økonomi og administrasjon, Høyskolen i Oslo og Akers hus (HiOA), med ph.d. i sam funns øko no mi 2011 fra Nor ges Handelshøyskole (NHH). Sammendrag Overgangen fra ytelsesbaserte til innskuddsbaserte pensjonsordninger aktualiserer behovet for kunnskap om småspareres investeringsferdigheter. Ikke bare kan man nå velge hvordan pensjonsmidlene forvaltes, men ansvaret for å finansiere pensjonsalderen hviler nå i større grad på den enkelte. Nyere forskning påviser at den gjennomsnittlige småsparer klarer seg godt i forhold til de normative idealene fra standard finansteori. Samtidig ser vi at mindre ressurssterke småsparere målt ved lav utdanning, lav samlet formue og lav IQ foretar systematiske investeringsfeil. Dette tyder på at mindre ressurssterke småsparere er mer påvirket av de kognitive begrensningene som adferdsbasert finansteori fremhever. Å hjelpe mindre ressursterke småsparere bort fra investeringsfeil krever smarte regulatoriske grep og finansielle produkter hvor det er mindre mulighet til å gjøre feil. Investeringshorisonten for en småsparer er lang: et helt liv. Kon se kven se ne av å gjø re feil kan være al vor li ge, for eksempel en underfinansiert pensjonsalder. Samtidig øker pensjonsreformer valgmulighetene for arbeidstakere, og innovasjon i finansiell sektor øker tilbudet av finansielle produkter. Med friheten til å foreta investeringsvalg øker også risikoen småsparerne kan utsette seg for. Hvor godt rus tet er egent lig van li ge små spa re re til å foreta investeringsvalg? I standard finansteori blir den enkelte beslutningsta ker an tatt å være ra sjo nell. Ra sjo nell i den for stand at han gjør bruk av all til gjen ge lig in for ma sjon og tar valg som passer hans langsiktige mål gitt hans tilgjengelige res sur ser. Når val ge ne er tatt, har han in gen pro ble mer med å hol de seg til dis se be slut nin ge ne. Det er in gen pro ble mer med selv kon troll. I den se ne re tid har fle re forskere satt spørsmålstegn ved denne representasjonen av småspareren. Inkorporeringen av psykologi til finans kalles adferdsbasert finansteori og er et voksende fagfelt. Denne artikkelen vurderer hva adferdsbasert fi nans teo ri kan for tel le oss om en små spa rers in vesteringsferdigheter. Hva er adferdsbasert finansteori? Si den 1960-tal let har fors ke re in nen adferdsbasert fi nans teo ri ka ta lo gi sert og prøvd å for stå de fak tis ke kog ni ti ve pro ses ser in vol vert i van li ge men nes kers in ves te rings valg. Det te ar bei det ba se rer seg ofte på funn fra psy ko lo gisk forsk ning. Til for skjell fra standard finansteori er adferdsbasert finansteori pessimistisk på veg ne av den ty pis ke små spa rer. Forsk ning på men nes ke lig adferd har av dek ket kog ni ti ve be grensninger i hvordan mennesker prosesserer informasjon. Dis se be grens nin ge ne kan være til hin der for å ta gode investeringsvalg. For eksempel er persepsjon og hukommelse upresise filt re av in for ma sjon (Ackert og Deaves 2010). Psy kolo gisk forsk ning rap por te rer at folk ofte ser hva de forven ter å se, el ler ser hva de øns ker å se. Det te kan føre til at folk ufor va ren de ser bort fra vik tig in for ma sjon.

2 32 fagartikler MAGMA 0512 Forsk ning in di ke rer også at in for ma sjon som ut lø ser sterke emosjonelle reaksjoner, gis mer vekt enn andre typer informasjon. Et aspekt ved småsparere som kan være en slik følelsesmessig reaksjon, er tapsaversjon. Kah ne man og Tver sky (1979) var de før s te til å på vi se at van li ge folk er mer føl som me over for tap enn til svaren de ge vins ter når de blir pre sen tert for uli ke hy pote tis ke lot te ri. Slik tapsaversjon gjør at folk mis li ker verdisvingninger ekstra sterkt når verdien av en eiendel (for eksempel en aksje) er i nærheten av kjøpesummen; når det er ri si ko for tap. Ny gaard (2011) fin ner at norske småsparere har en sterk tilbøyelighet til å likvidere ak sjer når pri sen nær mer seg den sam me pris de kjøp te den for; kon sis tent med slik tapsaversjon. Per sep sjon og hu kom mel se er i sin tur på vir ket av kon tekst. Ackert og Deaves (2010) rap por te rer re sultatene fra psykologiske eksperimenter hvor kontekst er fun net å ha stor be tyd ning. For eks em pel blir en person som beskrives som «intelligent, hardtarbeidende, im pul siv, kri tisk, sta», ge ne relt vur dert mer po si tivt enn en per son be skre vet som «sta, kri tisk, im pul siv, hardtarbeidende, intelligent». Den siste beskrivelsen inneholder den samme informasjonen som den første, bare i om vendt rek ke føl ge fra den før s te. Det te ty der på at folk leg ger mer vekt på det som kom mer først, når de blir presentert med informasjon. I en investeringsmulig het kan der for in for ma sjon gitt først gis mer vekt enn informasjon som mottas senere. Den senere mottatte informasjonen blir derfor ikke fullt integrert med den in for ma sjo nen som mot tas først. Gabaix og Laibson (2006) påpeker for eksempel at småsparere vektlegger «gratis brukskonto»-aspektet ved sitt bankforhold, uten å integrere «ekstratjenester» som overtrekkingsgebyr og ge byr for ut tak i mi ni bank. Et annet eksempel er fra Hortacsu og Syverson (2004) som finner en unaturlig høy variasjon i kostnadene forbundet med å investere i verdipapirfond med identisk investeringsstrategi. Vedvarende høy prisvariasjon på et identisk produkt kan forklares ved at kundene ikke tar all informasjonen om kostnadene med i beregningen når de kjøper produktet. Folk synes også å foretrekke minst mulig bearbeiding av informasjon. For å redusere den mentale belastningen ved å bearbeide informasjon benytter folk ofte snarveier eller tommelfingerregler. En fremtredende tommelfingerregel påvist av adferdsbasert finansteori er såkalte men ta le regn skap (Thaler 1999). Men ta le regn skap er en mental klassifisering av gevinster og tap i ulike kategorier eller konti. For eksempel kan en småsparer mentalt klassifiserer aksjer i forskjellige selskap som separate lotteri, fremfor som en del av en portefølje av finansielle ei en de ler. Baltussen og Post (2011) vi ser at deltagerne i et eksperiment ser bort fra viktige diversifiseringse f ekter når de vel ger ak sjer. Vi kom mer snart til ba ke til det te med diversifisering av total finansiell risiko. Psy ko lo gisk forsk ning vi ser også at folk har en sterk ten dens til å vekt leg ge umid del bart for bruk når de foretar valg. Den ne ten den sen ska per en kon flikt mel lom en per sons pre fe ran ser i dag og hans pre fe ran ser i fremtiden, og kalles for dynamisk inkonsistente preferanser (Laibson 1997). Dynamisk inkonsistente preferanser vil føre til valg i dag som ne ga tivt på vir ker vel fer den til den sam me per so nen i frem tiden. For eks em pel vil en 20-år ing ikke leg ge mye vekt på for bruk 20 år frem i tid. Der for vil han kun ne leg ge en plan om å spa re mye av sin ar beids inn tekt når han blir 40 år. Men når den sam me per so nen blir 40 år gam mel, vil han igjen verd set te umid del bart for bruk høy ere enn for bruk i frem tiden. Der for vil han som 40-år ing vel ge å ut set te sparingen og derfor avvike fra spareplanen han laget 20 år tidligere. Dynamisk inkonsistente preferanser kan forklare hvorfor småsparere har vanskelig for å spare til pensjonsalderen. Gir adferdsbasert finansteori et riktigere bilde av småspareren? Adferdsbasert fi nans teo ri teg ner et dys tert bil de av den typiske småsparers kapasitet til å foreta investeringsvalg. Denne forskningen er basert på bevis fra psykologiske tester og eksperimenter med helt vanlige mennesker som deltagere. Når vi overfører disse forskningsresulta te ne fra psy ko lo gi til fi nans, får vi et gan ske far gerikt bilde av en småsparer med mange ulike kognitive begrensninger. En småsparer med dynamisk inkonsistente preferanser, med upresis persepsjon og dårlig hukommelse, mer motivert av følelser enn en kald vurdering av de til gjen ge li ge al ter na ti ve ne, og ute av stand til å vurdere totale f ekten av sine økonomiske beslutninger. Stem mer det te bil det? Å do ku men te re at små sparere er påvirket av spesifikke kognitive begrensninger i sine finansielle valg, er ikke uten komplikasjoner. Ross (2005) på pe ker at det ofte er vel dig kort av stand mellom antagelser og kon klu sjon in nen for adferdsbasert fi nans teo ri. Som et re la tivt nytt fag felt kan fors ke re innen adferdsbasert finansteori trekke forhastede kon

3 MAGMA 0512 fagartikler 33 klusjoner om hvor relevant disse kognitive begrensningene er i finansielle valg. La oss bru ke som eks em pel en ofte fremhevet stu die som på står at små spa re re kjø per og sel ger ak sjer «for ofte». Bar ber og Odean (2000) ana ly ser et stort an tall individuelle aksjekontoer fra et amerikansk meglerfirma. De fin ner at de som hand ler mest i ak sjer, også har dårligst avkastning. Mye av grunnen er at kostnadene forbundet med den høye handelsaktiviteten overstiger den totale gevinsten fra prisendringene de opplever på aksjene de handler. Avkastningen dekker ikke transaksjonskostnadene. Hvorfor handler småsparerne så ofte? Et ter å ha av kref tet for kla rin ger som rebalansering av por te føl jen og skatt kon klu de rer Bar ber og Odean at den høye og tapsgivende handelsaktiviteten er drevet av småspareres overdrevne selvtillit. Konklusjonen er blant annet motivert ut fra spørreundersøkelser som av dek ker at over halv par ten av de spur te sy nes de er over gjen nom snit tet flin ke til å kjø re bil. Si den over halv parten lo gisk sett ikke kan be fin ne seg over et gjen nom snitt, taes det te fun net som en in di ka sjon på over dre ven tro på egne ev ner. Den ne over drev ne tro en på egne ev ner til å kjø re bil skal alt så spil le inn i ak sje han del. En nyere studie avkrefter denne sammenstillingen av over dre ven selv til lit og høy han dels ak ti vi tet. Linnainmaa (2011) analyserer de mest aktive småsparerne på bør sen i Fin land. Selv om den ne grup pen bare ut gjør 4 pro sent av alle små spa rer ne, så står de for to tred jedeler av alt handelsvolum fra småsparere. Han finner tydelig bevis for at småsparere handler for å avdekke om de har en na tur lig teft for ak sjer. De øker han dels størrelse etter suksessfulle handler, og reduserer handelsstørrelse eller slutter å handle etter dårlige handler. Både denne handelsstørrelse- og full stans-e f ekten er sterkest veldig tidlig i småsparernes aksjehandelskarriere. Alt så, en svært li ten grup pe av små spa re re handler mye i ak sjer. Den ne grup pen hand ler ikke i ak sjer for di de tror de er eks per ter, men for di de vil av dek ke om de har en na tur lig teft for ak sje han del. Selv en lav sann syn lig het for å av dek ke slik na tur lig teft kan rettferdiggjøre det forventede tapet. Linnainmaa estimerer at 1,2 pro sent av alle små spa re re har slik na tur lig teft for aksjehandel, mens denne andelen er 28 prosent blant små spa re re som be gyn ner med ak tiv og høy han delsaktivitet; en sterk selvseleksjonsefekt. Det te eks em pe let vi ser hvor lett det kan være å i første omgang la seg overbevise om relevansen av psykologi i finansielle valg. Reelle finansielle valg med store konsekvenser kan skille seg fra hypotetiske og ikke-økonomiske situasjoner i et psykologieksperiment. Andre as pek ter ved re el le si tua sjo ner kan også over skyg ge e f ek ten av de for skjel li ge kog ni ti ve be grens nin ge ne på vist av psy ko lo ge ne. La oss der for snu spørs må let på hodet: Hvor sterkt avviker småsparerne egentlig fra det de bør gjø re? Hvis det er sto re av vik, så er det rom og be hov al ter na ti ve for kla rings mo del ler, for eks empel adferdsbasert fi nans teo ri. Hvis av vi ke ne er små, er det kan skje mind re rom for adferdsbasert fi nans teo ri. Hvor mye avviker småsparerne fra idealene i standard finansteori? Adferdsbasert finansteori beskriver det folk faktisk gjør. Det er derfor en såkalt positiv teori om investeringsvalg. Standard finansteori, derimot, forklarer hvordan folk bør foreta investeringsvalg, og er dermed en normativ teo ri. Camp bell (2006) hev der at adferdsbasert fi nansteo ri gir oss inn blikk i de val ge ne som små spa re re gjør per i dag. Stan dard fi nans teo ri be skri ver de valg som små spa re re kan bli ut dan net til å gjø re. For skjel len mel lom hva folk gjør per i dag, og hva de bør gjø re, kan vi dermed definere som investeringsfeil. For å iden ti fi se re sli ke in ves te rings feil tren ger vi svært gode data på de fak tis ke in ves te rings be slutnin ge ne som små spa re re gjør. Vi tren ger også kla re nor ma ti ve idea ler som vi kan sam men lig ne med de investeringsbeslutningene som er gjort. Med disse to opplysningene kan vi avgjøre hvor langt småsparerne av vi ker fra det stan dard fi nans teo ri for kla rer at en ra sjo nell ak tør vil le gjort. Stør rel sen på av vi ket kan der med for tel le oss hvor sterkt på vir ket små spa re re er av de kog ni ti ve be grens nin ge ne som fremheves av adferdsbasert fi nans teo ri. Et kri tisk spørs mål er da: Er disse investeringsfeilene store (og derfor viktige) eller små (og der for ikke så vik ti ge)? For å for stå de nor ma ti ve idea le ne i stan dard fi nansteo ri tren ger vi først litt ram me verk. En por te føl je er en sam ling ei en de ler. Det er ver di en av en små sparers to ta le por te føl je som til slutt av gjør små spa rerens vel stands ni vå i pen sjons al de ren. En små spa rer bryr seg der for kun om ut vik lin gen av ver di en på den to ta le por te føl jen. For å vur de re por te føl jen tar han ut gangs punkt i to sta tis tis ke mål: por te føl jens gjennom snitt li ge av kast ning og av kast nin gens va ri ans. Av kast nin gen må ler end rin gen i ver di en på por te

4 34 fagartikler MAGMA 0512 r, 5 føl jen, og va ri an sen re pre sen te rer ri si ko. Jo høy ere va ri ans, jo høy ere ri si ko for dår li ge ut fall og der med lav fremtidig porteføljeverdi. Stan dard fi nans teo ri har to kjen te eks pli sit te normative idealer for småsparere: deltagelse og diversifise ring. Deltagelse be tyr at en små spa rer op ti malt vil holde noen risikable investeringer, for eksempel aksjer, uansett grad av risikotoleranse. Diversifisering innebærer at en små spa rer setter sammen sin portefølje slik at han totalt sett utsetter seg for la vest mu lig ri si ko for et gitt avkastningskrav og høyest mulig avkastning for en gitt risikotoleranse. Gode data på små spa rer nes fak tis ke in ves te ringsvalg er ikke lett til gjen ge lig. For det før s te bør da ta ene in ne hol de et re pre sen ta tivt ut valg av be folk nin gen. For det and re så tren ger vi, for hver en kelt små spa rer, ut tøm men de in for ma sjon om alle ei en de ler og endring i kom po si sjo nen av to tal for mu en over tid. For det tred je må da ta ene må les nøy ak tig; vi kan ikke be la ge oss på spør re un der sø kel ser. Det te er stren ge krav. Men uten så om fat ten de data er det van ske lig å trek ke konklu sjo ner om in ves te rings fei le ne til små spa re re. Et eks em pel på slik feil slut ning er stu di er som bru ker data på kun små spa re res di rek te be hold ning av ak sjer for å si noe om di ver si fi se ring. Kel ly (1995) fin ner at den gjen nom snitt li ge små spa re ren i USA eier ak sjer i ett sel skap, og hev der ut fra det te at små spa re re ikke le ver opp til di ver si fi se rings idea let fra stan dard fi nansteo ri. Det er klart at en så kon sen trert ak sje por te føl je én ak sje post sann syn lig vis vil føre til dår lig di versi fi se ring på egen hånd. Men den ne kon klu sjo nen ser bort fra at man ge små spa re re også in ves te rer i ak sjer in di rek te, for eks em pel gjen nom ver di pa pir fond som plei er å være mye bed re di ver si fi sert. Uten å kjen ne hele por te føl jen til hver små spa rer er di ver si fi se ringse f ek ten av en kon sen trert di rek te be hold ning av ak sjer ikke en ty dig. Calvet, Camp bell og Sodini (2007) ana ly se rer for førs te gang et da ta sett som opp fyl ler alle de tre nød ven di ge kravene. De har et detaljert datasett av alle personlige skatteytere i Sverige fra 1999 til Dette datasettet er tilgjengelig fordi det i Sverige, som i Norge, innkreves for mu es skatt. For å sam le inn den ne skat ten må skat temyndighetene innhente informasjon om beholdningen av alle personlige eiendeler fra finansielle institusjoner, som deretter verifiseres av hver enkelt skatteyter ved ut gan gen av hvert år. Ta bel l 1 er hen tet fra Calvet mfl. (2007) og vi ser per son li ge skat te yte res fi nans for mue inn delt i ak tivaklasser: blant annet bankkonto, aksjefond og direkte aksjeeierskap. Den første kolonnen er verdien av hver aktivaklasse aggregert over alle husholdninger i datasettet. Vi ser at personlige skatteytere i Sverige i 2002 had de en sam let fi nan si ell for mue på nær til 131 milli ar der dol lar, el ler dol lar per skat te yter. Den and re ko lon nen er sam me in for ma sjon slik den er rap por tert fra Statistiska centralbyrån i Sve ri ge. Ikke overraskende stemmer disse to informasjonskildene svært godt over ens. Den tred je ko lon nen opp gir i prosenter hver av aktivaklassene som andel av husholdninge nes sam le de for mue. Vi ser at finansformuen ut gjør 27,5 prosent av husholdningenes samlede formue. Den viktigste andre eiendelen som en svensk skatteyter eier, er fast eiendom. Den fjerde kolonnen gir prosentandelen som hver aktivaklasse representerer som andel av total finansiell formue. Vi ser at bankkontoer, fond og aksjer til sammen utgjør 80 prosent av skatteyternes finansformue. Hva fin ner fors ker ne når de ana ly se rer dis se da taene? Først do ku men te rer de at nes ten to tred je de ler av skat te yter ne had de en po si tiv an del av sin fi nansfor mue i ri si kab le ak ti va i Alt så, den sto re ma jo ri te ten små spa re re del tar; det før s te idea let fra stan dard fi nans teo ri. Der nest fin ner de at man ge av dis se sven ske små spa rer ne er godt di ver si fi sert, og at det es ti mer te ta pet fra underdiversifisering er be skjedent for den gjen nom snitt li ge små spa rer. Dis se oppmunt ren de re sul ta te ne på di ver si fi se ring kom mer fra den in ter na sjo na le di ver si fi se rin gen som er til gjenge lig for sven ske små spa re re gjen nom in ves te rin ger i ver di pa pir fond. Samtidig gjør noen små spa re re sto re di ver si fi se rings feil med svært kon sen trer te por te føljer av ak sjer. Dis se fun ne ne ty der på at ver di pa pir fond spil ler en nøk kel rol le i små spa re res di ver si fi se ring av to tal for mu en. Alt så, psy ko lo gisk forsk ning har fun net en rek ke kognitive begrensninger hos vanlige mennesker i psyko lo gis ke tes ter og eks pe ri ment. Al li ke vel sy nes den gjennomsnittlige småsparer å være mindre påvirket av disse begrensningene totalt sett i sine investeringsvalg. Små spa re re gjør det gan ske bra målt ut fra de to vik ti ge normative idealene fra standard finansteori: deltagelse og di ver si fi se ring. Men be tyr den ne kon klu sjo nen at det ikke er rom for adferdsbasert fi nans teo ri?

5 MAGMA 0512 fagartikler 35 Tabell 1 Aggregert finansiell formue, alle svenske privatpersoner, 2002 Aggregert beholdning (milliarder USD) Mikrodata (1) Offentlig statistikk (2) Aggregert aktiva-allokering (fra mikrodata) Andel total formue (3) Andel finansiell formue (4) Bankkonto 46,2 45,3 9,7 % 35,1 % Pengemarkedsfond 7,2 5,3 1,5 % 5,5 % Verdipapirfond 29,4 30,8 6,1 % 22,3 % Innenlandske aksjer 27,5 29,3 5,7 % 20,9 % Utenlandske aksjer 2,3 NA 0,5 % 1,8 % Kapitalforsikring 12,1 12,1 2,5 % 9,2 % Obligasjoner og derivater 6,9 8,6 1,4 % 5,2 % Totalt 131,7 131,3 27,5 % 100, 0 % Gjør enkelte grupper småsparere oftere investeringsfeil? Calvet mfl. (2007) un der sø ker også hva som dri ver ikkedeltagelse og underdiversifisering, alt så av vik fra våre to nor ma ti ve idea ler. De fin ner at deltagelse er mind re sannsynlig for mindre ressurssterke småsparere målt ved lav ut dan ning el ler lav to tal for mue. Det er også mer sannsynlig at disse to gruppene gjør alvorlige underdiversifiseringsfeil enn andre småsparere. En stu die fra Fin land be kref ter at mind re ressurs ster ke grup per små spa re re gjør in ves te rings feil. Grinblatt, Keloharju og Linnainmaa (2011) vur de rer IQ-tester foretatt under plikttjenesten i det finske militæ ret i lys av fin ske menns in ves te rings valg se ne re i li vet. De fin ner at aksjemarkedsdeltagelse er po si tivt re la tert til IQ, og at små spa re re med høy IQ of te re eier verdipapirfond og opplever lavere risiko. Sam me fors ker grup pe fin ner til og med at små spare re med høy IQ er flin ke re til å pluk ke ak sjer (Grinblatt, Keluharju og Linnainmaa 2012). Bil det un der er fra de res forsk nings ar tik kel og er et «varmekart» som plot ter fre kven sen av nye in ves to rer som kjø per seg opp i tek no lo gi ak sjer hver uke fra 1995 til 2002 for hvert nivå av IQ, el ler IQ-stanine (standard nine-skalaen). Grønn farge indikerer hvilken IQ-stanine som hadde den høy es te oppkjøpsraten på tvers av alle IQ-staniner, og rød far ge er as so si ert med IQ-staniner med la vest oppkjøpsrate. Perioden studien undersøker, er spesiell på grunn av den ekstraordinære økningen i prisen på teknologiaksjer til 2000 og det påfølgende fallet i pris deretter. Den heltrukne linjen i bildet er prisindeksen for den finske teknologisektoren. Vi ser at småsparere med over gjen nom snitt lig IQ kjø per seg sterkt opp i det te mar ke det frem til sis te halv del av Der et ter er det småsparere med under gjennomsnittlig IQ som dominerer kjøpersiden, et mønster som fortsetter for det mes te av 2000 og Alt så, mind re res surs ster ke småsparere kommer inn i teknologiaksjer på forskjellig tidspunkt fra ressurssterke småsparere rundt toppåret Det vir ker som mind re res surs ster ke og res surssterke småsparere samles i to separate grupper som oppfører seg forskjellig fra hverandre. Ytterligere forskning vil gjø re oss i stand til å av gjø re om det te er for di de to gruppene bruker ulike informasjonskilder, eller om de rett og slett tolker tilgjengelig informasjon forskjellig. En ytterligere dimensjon er alder. Agarwal, Driscoll, Gabaix and Laibson (2009) påpeker at eldre mennesker er spesielt utsatt for å gjøre dårlige finansielle valg på grunn av nedsatt kognitiv funksjon. Innskuddsbaserte pensjonsordning nødvendiggjør ofte kompliserte valg omkring uttak av pensjonskapital, i en alder hvor man påviselig er mindre skikket til å foreta kompliserte finansielle avveininger. For eksempel må man velge enten en lavere månedlig utbetaling som varer livet ut, eller en høyere månedlig utbetaling som er tidsavgrenset. Erfaringer fra andre land viser at småsparere i svært høy grad velger tidsavgrenset utbetaling av pensjonskapitalen (Benartzi, Previtero og Thaler, 2011; Poterba, Venti og Wise, 2011). En årsak kan være at eldre småsparere vektlegger risikoen for å tape penger «0 on

6 36 fagartikler MAGMA 0512 IQ Stanine Log Index Year ved å gå bort for tidlig, i stedet for risikoen for å gå tom for penger ved å leve lenge. Konklusjon Adferdsbasert finansteori har påvist en lang rekke kognitive begrensninger som påvirker vanlige folk når de gjør valg i psykologiske tester. Allikevel fremstår den gjennomsnittlige småsparer som mindre påvirket av disse begrensningene når det kommer til investeringsvalg. Den gjennomsnittlige småsparer klarer seg godt i forhold til de to normative idealene fra standard finansteori: deltagelse og diversifisering. Samtidig ser vi at mindre ressurssterke småsparere - målt ved lav utdanning, lav samlet formue og lav IQ foretar systematiske investeringsfeil. Dette tyder på at mindre ressurssterke småsparere er mer påvirket av de kognitive begrensningene som adferdsbasert finansteori påpeker. At mindre ressurssterke småsparere foretar systematiske investeringsfeil kan ha fordelingsimplikasjoner. Gabaix og Laibson (2006) argumenterer for at hvis småsparere gjør feil, så vil bedriftene forsøke å utnytte dem. Mindre ressurssterke småsparere kan legge vekt på at banken gir dem «gratis brukskonto», mens de undervurderer kostnadene ved «tilleggstjenester» som overtrekkingsavgifter. Gabaix og Laibson (2006) viser at under visse omstendigheter finnes perverse markedslikevekter der mindre ressurssterke småsparere uforvarende subsidiere ressurssterke småsparere som ikke bruker tilleggstjenestene. Det blir dermed vanskelig å introdusere nye produkter som fordeler kostnadene mer likt, fordi de ressurssterke småsparerne liker det nåværende produktet som har en innebygget subsidie. Hvordan kan vi hjelpe mindre ressursterke småsparere bort fra å gjøre investeringsfeil? Et standard regulatorisk svar er å kreve at tilbydere av finansielle tjenester gir mer informasjon om produkt rettet mot småsparere, og slik forbedre informasjonsgrunnlaget for småsparerne sine valg. Men som påpekt av Campbell, Jackson, Madrian og Tufano (2011) så vil et slikt pålegg ha liten efekt på personer som systematisk feilvurderer produktinformasjonens relevans i sine beslutningsprosesser. Thaler og Sunstein (2003, 2008) skisserer et alternativ, såkalt «libertariansk paternalisme». De hevder at i visse tilfeller kan man skape et bedre resultat hvis man «pufer» folk i retning av hva en godt informert fornuftig person ville valgt. Rammeverket er libertariansk i den forstand at folk står fritt til å velge, og paternalistisk i den forstand at reguleringen styrer folks valg i retning av det som vil forbedre deres liv. Sunstein (2011) gir en oversikt over resultatene av flere slike initiativ. Slik libertariansk paternalisme har allerede blitt populært i enkelte politiske kretser. David Cameron, statsminister i Storbritannia, opprettet et «Behavioral Insight Team» like etter valget i En interessant libertariansk paternalistisk løsning for å øke sparing til pensjon er spareprogrammet «Saving more tomorrow». Thaler og Benartiz (2004) utviklet dette spareprogrammet for en mindre industribedrift i USA: Ansatte kunne velge å la mesteparten av fremtidige lønnsøkningene de neste 4 årene bli allokert til pensjonsparing. De fleste arbeiderne valgte å delta i programmet, nesten alle fullførte programmet, og gjennomsnittlig spart andel av lønn økte fra 3.5 prosent til 13.6 prosent. Programmets suksess kan tilskrives at det faktisk appellerer til deltagernes dynamisk inkonsistente preferanser og tapsaversjon. Det er lettere å gå med på en økning i sparing i fremtiden enn i dag, og ved å sammenstille økningen i sparingen med økning

7 MAGMA 0512 fagartikler 37 i lønn blir det ingen nominell nedgang i lønnsposen for deltagerne. Men slik positiv «puffing» er ikke nødvendigvis nok til å beskytte mindre ressurssterke grupper. Agarwal mfl. (2009). påpeker at slik positiv «puffing» kun vil gi begrenset beskyttelse i forhold til negativ «puffing» fra agenter med motstridende økonomiske interesser. De foreslår regulatorisk godkjenning av nye finansielle produkter rettet mot småsparere, på linje med regulatorisk godkjenning av nye medisiner. Det er kanskje overraskende at pensjonsreformer og finansielle produkter rettet mot småsparere ofte belønner sofistikerte beslutninger, i stedet for enklere produkter hvor det er mindre mulighet til å gjøre feil. Adferdsbasert finansteori viser at det er rom for smarte regulatoriske grep og nye finansielle produkter som kan gjøre hverdagen enklere for småsparere. Ikke minst er det rom for ytterligere forskning på småspareres investeringsvalg, nettopp for å kunne informere både regulering og produktutvikling. m Re fe ran se lis te Ackert, L.F. og R. Deaves Behavioral finance: psychology, decision-making, and mar kets. Ma son, Ohio: South-Wes tern Cengage Learning. Agar wal, S., J.C. Dris coll, X. Gabaix og D. Laibson The age of rea son: Financial decisions of the life-cycle with implications for regulation. The Brookings Institution: Working paper. Baltussen, G. og G.T. Post Irrational diversification: An examination of individual portfolio choi ce. Jour nal of Financial and quantitative analysis, Vol. 46: Bar ber, B.M. og T. Odean Tra ding is hazardous to your wealth: The common stock investment per for man ce of individual investors. Jour nal of Finance, Vol. 55: Benartzi S., A. Previtero og R.H. Thaler Annuitization puzzles. Jour nal of Economic perspectives, Vol. 25: Calvet, L.E., J.Y. Camp bell og P. Sodini Down or out: Assessing the welfare costs of hou se hold investment mistakes. Jour nal of Political economy, Vol. 115: Camp bell, J.Y Hou se hold finance. Jour nal of Finance, Vol. 61: Camp bell, J.Y., H.E. Jack son, B.C. Madrian og P. Tufano Consumer financial protection. Jour nal of Economic perspective, Vol. 25: Gabaix, X. og D. Laibson Shrouded attributes, consumer myopia, and in for ma tion suppression in competitive markets. Quarterly Jour nal of Economics, Vol. 121: Grinblatt, M., M. Keloharju og J. Linnainmaa IQ and Stock Market Participation. Jour nal of Finance, Vol. 66: Grinblatt, M., M. Keluharju og J. Linnainmaa IQ, Tra ding Behavior, and Performance. Jour nal of Financial Economics, Vol. 104: Hortacsu, A. og C. Syverson Product diferentiation, search costs, and competition in the mutual fund industry: A case study of S&P 500 index funds. Quarterly Jour nal of Economics, Vol. 119: Kah ne man, D. og A. Tver sky Prospect theory: An analysis of decision un der risk. Econometrica, Vol. 47: Kel ly, M All their eggs in one bas ket: Portfolio diversification of US house holds. Jour nal of Economic behavior and organization, Vol. 27: Laibson, D Gol den eggs and hyperbolic discounting. Quarterly Jour nal of Economics, Vol. 112: Linnainmaa, J Why do (some) house holds tra de so much? Re view of financial stu dies, Vol. 24: Ny gaard, K The disposition efect and momentum: Evidence from Norwegian household investors. Norwegian School of Economics: Working paper. Poterba, J., S. Venti og D. Wise The composition and drawdown of wealth in retirement. Jour nal of Economic perspectives, Vol. 25: Ross, S.A Neoclassical finance. Princeton: Princeton University Press. Sunstein, C.R Empirically informed regulation. Universtiy of Chicago law review, Vol. 78: Thaler, R.H Men tal accounting mat ters. Jour nal of Behavioral decision making, Vol. 12: Thaler, R.H. og S. Benartiz Save more tomorrow: Using behavioral economics to increase employee saving. Journal of Political Economy, Vol. 112: Thaler, R.H. og C.R. Sunstein Libertarian Paternalism. American Economic Review, Vol. 93: Thaler, R.H. og C.R. Sunstein Nudge. New York: Pen guin Books.

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F 26 fagartikler MAGMA 0512 Fagleder Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon MAGMA 0311 fagartikler 49 Kompetansemobilisering og egenmotivasjon Lin da Lai ph.d. / dr. oecon., er førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Institutt for ledelse og or ga ni sa sjon, Han dels høy

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt 42 fagartikler MAGMA 0612 Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt Lasse B. Lien er professor ved Institutt for Strategi og Ledelse ved NHH. Leder for delprosjektet «Darwin: Bedrifter og Bransjer»

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

For mye eller for lite lån? f

For mye eller for lite lån? f 52 fagartikler MAGMA 0612 For mye eller for lite lån? f Betydningen av banker og kreditt i oppgangs- og nedgangstider Ove Rein Hetland har Ph.D. i finans fra Norges Handelshøyskole. Han har vært stipendiat

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen 60 Lederlegitimitet i revisjonsbransjen Erik Dø ving (dr. oecon.) er før s te ama nu en sis ved Høg sko len i Oslo, økonomiutdanningen. Hans spe si al om rå der er per so nal le del se og kom pe tan se

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser MAGMA 0812 fagartikler 39 Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser Botsøvelser og andre øvelser William E. Graham fullførte mastergraden sin med spesialisering i strategi og ledelse

Detaljer

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Anne Kristin Bø og Sylvi Stenersen Hovdenak Universitetet i Oslo I artikkelen drøfter vi

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

«Glokal» kommunikasjon og kultur:

«Glokal» kommunikasjon og kultur: 20 «Glokal» kommunikasjon og kultur: regionale forskjeller i forretningskultur i Norge Gil li an War ner-sø der holm er lek tor og fors ker ved In sti tutt for kom mu ni ka sjon, kul tur og språk ved Han

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F MAGMA 0312 fagartikler 35 Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F Auke Hunneman er før s te ama nu en sis i mar keds fø ring ved BI i Oslo. Han har mas ter grad i øko no mi og doktorgrad

Detaljer

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM:

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: 38 FAGARTIKLER MAGMA 0909 INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: Øko no mis ke kon se kven ser og for ut set nin ger for over gang til bæ re kraf tig nett ba sert dis tri bu sjon TERJE GAUSTAD

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Annonsebilag til våre lesere Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Papiravisa er mest populæ Åtte av ti fore trek ker å lese Trøn der-avisa på pa pir i ste det for på net tet. Også

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.»

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.» MAGMA 0310 fagartikler 43 Kina før, under og etter finanskrisen ARNE JON ISACHSEN er professor ved Handelshøyskolen BI og leder for Centre for Monetary Economics Sam men drag Den økonomiske politikken

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av

Detaljer

Har kvaliteten på lærere falt over tid? f

Har kvaliteten på lærere falt over tid? f 62 fagartikler MAGMA 0612 Har kvaliteten på lærere falt over tid? f Jarle Møen er professor i bedriftsøkonomisk analyse ved Norges Handelshøyskole. Hans forskningsinteresser inkluderer kunnskapspolitikk,

Detaljer

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut 2 0 1 5 F r i l u f t s l å r i v e t s Den ret te vei en ut 56 Villmarksliv April 2015 Etter 20 år på kjø ret byt tet Jan Schøyen (47) ut amfetamin, piller og al ko hol med na tu ren. Nå tar han andre

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

Hva inneholder maten vår egentlig?

Hva inneholder maten vår egentlig? Tema Næringsinnhold IKKE SPRØYTET: Cecilie Akrei vil tilby sønnen Aleksander (3) mat med minst mulig plantevernmidler. Derfor kjøper hun helst økologisk. Frukt & grønt Hva inneholder maten vår egentlig?

Detaljer

MIKROFINANS: FRA HELT TIL KJELTRING?

MIKROFINANS: FRA HELT TIL KJELTRING? MAGMA 0511 FAGARTIKLER 63 MIKROFINANS: FRA HELT TIL KJELTRING? F ROY MERSLAND er postdoktor ved Universitetet i Agder, Institutt for økonomi hvor han har ansvar for Ph.D.-programmet i International Management.

Detaljer

Trend spotting: R. nøkkelen til innovasjonssuksess

Trend spotting: R. nøkkelen til innovasjonssuksess 42 Trend spotting: R nøkkelen til innovasjonssuksess Tor W. An dre as sen, Ph.D., er professor ved Institutt for markedsføring ved Handels høyskolen BI. Andreassen er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole,

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer

7 løg ner om psy ko te ra pi

7 løg ner om psy ko te ra pi Fag es say 7 løg ner om psy ko te ra pi For skjel len mel lom hva vi psy ko lo ger egent lig gjør og hvor dan vi frem stil ler vår virk som het er på fal len de. For når vi prø ver å imi te re me di si

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080

Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080 Fagessay Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080 Den 26. no vem ber 1942 gjen nom før te noen kvin ner en red nings ak sjon for 14 barn som bod de på det jø dis ke bar ne hjem met i Oslo. Le de

Detaljer

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Effekter på norsk økonomi av en mer markert internasjonal lavkonjunktur f

Effekter på norsk økonomi av en mer markert internasjonal lavkonjunktur f 2 Effekter på norsk økonomi av en mer markert internasjonal lavkonjunktur f industrien tar støyten Andreas Benedictow er forsker ved Gruppe for makroøkonomi i Statistisk sentralbyrå. Han arbeider med konjunkturanalyse

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Kvinner, kontekst og konkurranse: F

Kvinner, kontekst og konkurranse: F 52 fagartikler MAGMA 0512 Kvinner, kontekst og konkurranse: F Funn fra et labeksperiment i Uganda Kjetil Bjorvatn er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, med utviklingsøkonomi som spesialområde.

Detaljer

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt 87 92 Trygg he ten kun ne ald ri bli som før hos bar na som opp lev de tys ker nes straf fe ak sjon i Te la våg 1942. Som voks ne har de et spe sielt hjer te

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008 4: Etisk nemnd uten por te føl je 5: Dok tor gra den 6: Kon flikt i EPO 7: In no va sjons forsk ning som prak sis 10: En global ak tør å reg ne med 12: Ki nas nye øko no mi to ty per markeds øko nomi 15:

Detaljer

tjenesteytere F Kob le re og meglere av kunn skap i norsk næ rings liv Sammendrag

tjenesteytere F Kob le re og meglere av kunn skap i norsk næ rings liv Sammendrag MAGMA 0112 fagartikler 23 Kunnskapsbaserte tjenesteytere F Kob le re og meglere av kunn skap i norsk næ rings liv Ragnhild Kvålshaugen er Dr.oecon og førsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk

Detaljer

Kog ni tiv tre ning ved ano rek si

Kog ni tiv tre ning ved ano rek si Fra prak sis Kog ni tiv tre ning ved ano rek si Gjen nom kog ni tiv tre ning opp munt res pa si en ten til å inn ta en me ta kog ni tiv hold ning til sin egen kog ni ti ve stil. In ter ven sjo nen fo ku

Detaljer

Roth Gatevarmesystem. Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning

Roth Gatevarmesystem. Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning Roth Gatevarmesystem Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning Innhold side Roth SnowFlex 3 Fordeler i PEH 4 Fordeler i messing 4 Styring og regulering 4 Økonomi 4 Dimensjonering 5 Prinsippskisse 5

Detaljer

EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F

EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F MAGMA 0112 FAGARTIKLER 61 EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F ARNE NY GAARD er professor ved Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI og ved Høyskolen i Gjø vik. JA KOB UT GÅRD er stipendiat ved Institutt

Detaljer

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49 Innhold Barnehagen som danningsarena Introduksjon...13 Kapittel 1 Studier av barnehagen som danningsarena sosialepistemologiske per spek ti ver...19 Elin Erik sen Øde gaard og Thor olf Krü ger Danning

Detaljer

Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo

Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo Vedran Music og Helene Toverud Godø I denne artikkelen beskriver vi en gruppe minoritetsetniske gutter

Detaljer

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 860 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 In ter vju Møte med en helt På fe rie med Zimbardo Han er man nen bak The Stan ford Pri son Experiment og best sel ge ren

Detaljer

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len.

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. BO LIG EN BOHEM I BALANSE Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. TEKST: ELIN SCOTT STYLING: TONE KRO KEN FOTO: YVON

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Bok mel dinger TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2011, 11(1):97 104

Bok mel dinger TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2011, 11(1):97 104 Bok mel dinger Ce ci lie Jávo Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer. Transkulturell forståelse, veiledning og behandling Oslo: Universitetsforlaget 2010 Jávos bok tar mål av seg til å

Detaljer

Kåre Heggen Høgskulen i Vol da og Høg sko len i Oslo og Akers hus

Kåre Heggen Høgskulen i Vol da og Høg sko len i Oslo og Akers hus BOKMELDINGER 105 sva re på uli ke spørs mål og over for uli ke informantar og respondentar, meir enn på same pro blem stil ling og frå same informantar (til dømes opp føl ging av eit utval på grunn lag

Detaljer

Egenkapitalkrav og finansiell risiko i husholdningenes boliginvesteringer

Egenkapitalkrav og finansiell risiko i husholdningenes boliginvesteringer 22 0113 Egenkapitalkrav og finansiell risiko i husholdningenes boliginvesteringer Trond-Arne Borgersen er Førstelektor ved Avdeling for økonomi og samfunnsfag, Høgskolen i Østfold. Bjørnar Karlsen Kivedal

Detaljer

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me Vi ten skap og psy ko lo gi Fag ar tik kel Tor kil Ber ge Dis trikts psy kiat risk sen ter Vin de ren, Dia kon hjem met sy ke hus Lars Deh li Pri vat prak sis, Oslo Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut

Detaljer

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene INN LED NING Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene Det området vi kaller pedagogisk veiledning el ler bare veiledning i den ne boka, konsentrerer seg om praksisveiledning. Det vil si profesjonell

Detaljer

Liv laga i Lær dal? og det er in gen bom be at hem se døler

Liv laga i Lær dal? og det er in gen bom be at hem se døler Med tørr flue i fordums De sagn om sus te stam me ne av stor vokst laks og sjø ør ret i Lærdal sli ter tungt un der gy rosmit te og oppdrettslus. Men det ny åp ne de flue fis ket på brunør ret gir tro

Detaljer