Passiv medvirkning til straffeloven 219 der fornærmede er i medvirkers omsorg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Passiv medvirkning til straffeloven 219 der fornærmede er i medvirkers omsorg"

Transkript

1 Passiv medvirkning til straffeloven 219 der fornærmede er i medvirkers omsorg Kandidatnummer: 666 Leveringsfrist: 25. april 2014 Antall ord: 15152

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Oppgavens tema og problemstilling Avgrensninger Straffeloven Objektive vilkår Subjektive vilkår MEDVIRKNINGSANSVARET I STRAFFERETTEN Innledning Legalitetsprinsippet Former for medvirkning Fysisk og psykisk medvirkning Aktiv og passiv medvirkning NÆRMERE OM PASSIV MEDVIRKNING TIL STRAFFELOVEN 219 DER FORNÆRMEDE ER I MEDVIRKERS OMSORG Innledning Den indre grense Forholdet mellom medvirkning og hovedgjerning Hovedgjerning Medvirkning Den ytre grense Kravet om årsakssammenheng Skyldkravet Ren passivitet AVSLUTNING Straffeloven av LITTERATURLISTE Lover i

3 5.2 Forarbeider Rettspraksis Litteratur Bøker Artikler ii

4 1 Innledning Vold i nære relasjoner er ikke et nytt fenomen innenfor strafferetten, men det har blitt satt sterkere fokus på problemstillingen av både offentlige myndigheter, påtalemyndigheten og domstolene det siste tiåret. 1 Den aktuelle bestemmelsen hvor det er tale om vold i nære relasjoner er 219 i straffeloven av 22. mai Bestemmelsen inneholder et medvirkningstillegg i tredje ledd og det er medvirkningstillegget som er oppgavens tema og problemstilling. Vold i nære relasjoner byr på særlige utfordringer. Nære relasjoner er ikke et vilkår etter 219. Det er en formulering som blir benyttet i juridisk teori og rettspraksis til hjelp for forståelsen av hvilken personkrets som skal beskyttes. Volden foregår som oftest innenfor huset fire vegger og er skjult for samfunnet slik at tilfellene kan være vanskelig å avdekke. Den nære relasjonen kan også i seg selv være vanskelig. For oppgaven vil det si tilfeller hvor fornærmede er i medvirkers omsorg. I tillegg kan den nære relasjonen gjøre det vanskelig for fornærmede å anmelde forholdet. Dette gjør det utfordrende å stoppe volden og hjelpe den utsatte. Ennå flere utfordringer vil det være i tilfeller hvor det er medvirkningen som skal avdekkes, og særlig når denne er begått ved passivitet. Passiv medvirkning til vold i nære relasjoner har blitt særlig aktuelt etter Christoffer-saken 2, da det har blitt fokusert lite på problemstillingen tidligere. Riksadvokat Tor-Aksel Busch fremhevet blant annet viktigheten av å utvikle medvirkningslæren i en kronikk i Aftenposten 4.januar Busch fremhever her: 1 2 Paragraf 219 har vært en del av straffeloven siden straffeloven ble til i Se S.K.M og Indst. O. I. 1901/1902. Se Ot.prp.nr. 113 ( ) pkt. 4.3 og 4.4, St.meld.nr. 15 ( ) del 1. og Rt s I Christoffer-saken ble en gutt ble mishandlet til døde. Stefar ble dømt for mishandling og legemsbeskadigelse med døden til følge og mor ble dømt for passiv medvirkning til mishandling. Christoffer-saken blir benyttet i tilknytning til alle tilfellene saken har vært inne for domstolene; TTONS , LA , RG 2013 s. 292 og Rt s I den videre fremstillingen vil det der er nødvendig, bli presisert hvilket tilfelle refereres til. 1

5 På grunn av bevisproblemene søker vi i påtalemyndighetene å utvikle medvirkningslæren slik at selv om vi ikke makter å bevise hvem av omsorgspersonene som har utført den konkrete volden, kan en eller flere bli holdt ansvarlig dersom de er til stede uten å gripe inn. Uttalelsen er fulgt opp i Riksadvokatens senere i pressemelding om Christoffer-saken av 5. juli 2013, hvor han understreker viktigheten av at politiets etterforskning så raskt som mulig innrettes mot såkalt passiv medvirkning der hvor dette kan være aktuelt. At både påtalemyndigheten og domstolene nå har et økt fokus på problemstillingen om passiv medvirkning i nære relasjoner, er etter min mening en positiv utvikling. Med denne avhandlingen ønsker jeg å gi mitt bidrag til dette temaet. 1.1 Oppgavens tema og problemstilling Temaet for oppgaven er i hvilken grad man kan straffes for passiv medvirkning ved overtredelse av straffeloven 219 i de tilfelle der fornærmede er i medvirkers omsorg. Straffeloven 219 retter seg mot vold i nære relasjoner. Når det er tale om nære relasjoner i straffeloven 219, sikter begrepet til personkretser som nevnt i bokstavene a e, i første ledd førstepunktum. Den nære relasjonen det tales om i 219 har bare betydning for hovedgjerningspersonen. Straffeloven 219 stiller ikke krav om relasjon til fornærmede for medvirkers vedkommende. Oppgaven er derimot avgrenset til de tilfeller hvor fornærmede er i medvirkers omsorg, men oppstiller ikke et krav om at medvirker må ha en nær relasjon til fornærmede. Bakgrunnen for avgrensningen er for å se om straffeansvaret for passiv medvirkning i tilfeller der fornærmede er i medvirkers omsorg stiller seg annerledes, enn for de tilfeller hvor det ikke er tale om omsorg. Problemstillingen befinner seg på legalitetsprinsippets område. Legalitetsprinsippet skal verne borgerne mot vilkårlig maktbruk fra det offentlige, fremme forutberegnelighet samt skape 2

6 rettsikkerhet. Legalitetsprinsippet er kommet til uttrykk i Grunnloven 96 som sier at ingen kan straffes uten hjemmel i lov. Straffeloven 219 har medvirkningstillegg, jf. tredje ledd, og det er således hjemmel i lov for å straffe for medvirkning etter 219. Innholdet i medvirkningslæren er imidlertid ikke regulert i loven, men presisert i juridisk teori og rettspraksis. Spørsmålet for oppgaven blir dermed hvor langt et passivt medvirkningsansvar kan og bør strekkes i 219-tilfellene hvor fornærmede er i medvirkers omsorg? Husabø sin introduksjon til Straffansvarets periferi er etter min mening beskrivende for oppgavens tema og problemstilling: Eit omfattande straffansvar er i vår tid nødvendig for å halda oppe eit trygt og velfungerande samfunn. Omsynet til borgarane sin fridom og rettstryggleik gjer det likevel nødvendig med ei kritisk vurdering av straffansvarets grenser. Det trengs ikkje berre ein løpande debatt om kva som bør utgjera eit brotsverk. Det er også behov for ei kritisk vurdering av kor langt ut i det enkelte brotsverket sin periferi ansvaret går og bør gå, og korleis dette best kan koma til uttrykk i lovgivinga Avgrensninger Oppgaven er avgrenset til de tilfeller hvor fornærmede er i medvirkers omsorg. Med omsorg menes i denne oppgaven faktisk omsorg, og ikke omsorg som i lovens forstand. I begrepet faktisk omsorg ligger det å ta vare på og ha den daglige omsorgen for noen. Faktisk omsorg kan innebære blant annet å gi kjærlighet og ha omtanke, å ha ansvar for å gi stell og pleie, samt å beskytte vedkommende mot fare. Lovpålagte omsorgstilfeller faller således i utgangspunktet utenfor oppgavens tema, men for mange tilfeller vil lovpålagt omsorgsansvar og faktisk omsorg være sammenfallende. Et eksempel på dette er tilfeller med barn og foreldre, hvor barnet er den fornærmede. Her vil medvirker ha en lovpålagt omsorgsplikt overfor barnet jf. barneloven 30, og barnekonvensjonen og vil i de fleste tilfeller også ha faktisk omsorg for barnet. Disse tilfellene vil bli omfattet av oppgaven på grunnlag av den faktiske omsorgen og ikke på grunnlag av den lovpålagt omsorgsplikten Husabø (1999) s. 1 Se lov av 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven), FNs konvensjon om barns rettigheter av 20. november 1989 (barnekonvensjonen). 3

7 Det er medvirkning til straffeloven 219 som er tema for oppgaven. For at 219 skal komme til anvendelse er et av vilkårene at overtredelsen er begått overfor noen i nær relasjon til hovedgjerningspersonen som nevnt i bokstav a-e. For oppgavens problemstilling er det ikke avgjørende hvilket handlingsalternativ som er overtrådt av hovedgjerningsperson. Det er heller ikke relevant hvilken personkrets i 219 bokstav a-e som har gjort seg gjeldende for hovedgjerningspersonen. Det forutsettes imidlertid at hovedgjerningspersonen oppfyller både de objektive og de subjektive vilkårene i bestemmelsen slik at den kommer til anvendelse. Hovedgjerningspersonens nære relasjon til fornærmede vil ikke bli drøftet videre utover det som er nødvendig for å belyse oppgavens tema og problemstilling. For at man i norsk rett skal kunne ilegge straff må de fire straffbarhetsvilkårene være oppfylt. De fire straffbarhetsvilkårene gjelder også for den som har medvirket til en straffbar handling. I denne oppgaven er det forutsatt at vilkåret om tilregnelighet og fravær av straffefrihetsgrunner er oppfylt for medvirker. Disse vilkårene vil derfor ikke bli behandlet i oppgaven. Oppgaven vil forøvrig ikke gå nærmere inn på forsøk på medvirkning, strafferammen eller straffeutmålingen utover det som er nødvendig for å belyse problemstillinger knyttet til oppgavens tema. 1.3 Straffeloven 219 Straffeloven 219, har som formål å ramme tilfeller av vold i nære relasjoner og står i straffelovens kap. 20. Bestemmelsen omhandler forbrytelser med hensyn til familieforhold. Kjerneområdet for bestemmelsen er det sammenhengende og vedvarende handlingsmønsteret til gjerningspersonen. Den tar særlig sikte på å fange opp kompleksiteten og helheten som tilfellene vold i nære relasjoner ofte har Objektive vilkår Første ledd Det fremgår av bestemmelsens første ledd at 219 kommer til anvendelse ved grov eller gjentatt mishandling. Hvilke handlingsmåter som anses som mishandling angis i første ledd 5 Se lov av 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgelig Straffelov (straffeloven). 4

8 første punktum. Fire handlingsalternativer nevnes eksplisitt. Disse er true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til og utøve vold mot. I tillegg oppstilles eller på annen måte krenke som et alternativ. De fire handlingsalternativene som nevnes eksplisitt i straffebudet dekker dermed 222, 223, 227 og og 113 i straffeloven. 6 Andre former for krenkelser etter siste alternativ kan være psykisk terror eller trusler, hvor handlingen det trues med ikke har en strafferamme over 6 måneder og derfor ikke rammes av 227, (for eksempel legemsfornærmelse, 228 første ledd). Å true med juling er nevnt som eksempel i forarbeidene 7 til 219. Det psykologiske aspektet er et av kjennetegnene til vold i nære relasjoner. Formuleringen om annen krenkelse er derfor et viktig alternativ i bestemmelsen, og er tatt med nettopp for å fange opp de psykologiske sidene av volden i nære relasjoner. Handlingen rammes bare av 219 dersom den er grov eller gjentatt. Straffeloven 219 tar primært sikte på mishandling som strekker seg over tid, men begrenser seg ikke til det. Hvis krenkelsen er tilstrekkelig grov kan også enkelttilfeller omfattes. Ved avgjørelsen av om krenkelsen er grov etter 219 første ledd første punktum, skal det først og fremst ses på om handlingen objektivt sett er grov. I tillegg skal det legges vekt på om den var egnet til å skape frykt for nye krenkelser. Det er ikke et vilkår at samme handlingsalternativ må være overtrådt for at det skal være gjentatt. Det stilles heller ikke noe krav til hvor nært i tid hendelsene må stå til hverandre for at det skal være gjentatt. Det er summen og helheten som er avgjørende..8 Det stilles i tillegg ytterligere ett krav for at 219 skal komme til anvendelse. Overtredelsen må være begått overfor noen i hovedgjerningspersonens personkrets som nevnt i 219 bokstavene a e i første ledd førstepunktum Se Ot.prp.nr. 113 ( ) pkt. 4.1, pkt og merknad til 219 i Ot.prp.nr. 113 ( ) pkt Se Ot.prp.nr. 113 ( ) pkt. 4.1, pkt og merknad til 219 i Ot.prp.nr. 113 ( ) pkt Andre krenkelser etter 219 siste alternativ i første ledd første punktum kan være for eksempel seksuelle krenkelser eller mangel på nødvendig stell og pleie. Se Ot.prp.nr. 113 ( ) pkt. 4.1, pkt og merknad til 219 i Ot.prp.nr. 113 ( ) pkt For et eksempel på at enkelttilfeller også kan rammes av 219 se Rt s For eksempler på den nedre grense for anvendelse av 219 vises det til Rt s. 835 og Rt s

9 Bokstav a beskytter tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer. 9 Bokstav b beskytter tidligere eller nåværende ektefelles eller samboers barn. Stebarn omfattes. Det gjør også utflyttede barn. Det stilles ikke krav om husstandstilhørighet. Bokstav c beskytter foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. Det stilles ikke krav om husstandstilhørighet. Et eksempel som kan falle inn under 219 er det voksent barn som oppsøker sine foreldre hjemme hos dem og mishandler dem der. Bokstav d beskytter personer tilhørende husstanden. Husstand skal i forstås på samme måte som i straffeloven 260. Det vil si at vurderingstema er hvorvidt man bor sammen og har felles husholdning. 10 Bokstav e beskytter andre som hovedgjerningspersonen har i sin omsorg. Strafferammen for overtredelse av første ledd første punktum er fengsel inntil 4 år Annet ledd Bestemmelsens annet ledd åpner for straffeforhøyelse i visse tilfeller. Dersom mishandlingen har vært grov, hatt døden til følge eller gitt betydelig skade på legeme eller helse, kan strafferammen heves til fengsel i inntil 6 år. I vurderingen av om mishandlingen har vært grov i forhold til straffeutmålingen, skal det særlig legges vekt på varighet og intensitet. Videre legges det vekt på om mishandlingen har foregått over lengre tid samt om det foreligger forhold som nevnt i 232. Straffeloven 232 angir forhold kvalifisert som særdeles skjerpende omstendigheter. Det kan være at forbrytelsen er begått på en særdeles smertefull måte, eller med gift eller andre farlige stoffer, med kniv eller annen farlig redskap eller under andre særdeles skjerpende omstendigheter. Momenter i avgjørelsen av om slike særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, er om overtredelsen er begått mot en forsvarsløs person, om den er rasistisk motivert, om den er skjedd uprovosert, begått av flere i fellesskap og om den har karakter 9 10 Se lov av 4. juli 1991 nr. 4 om ekteskap (ekteskapsloven) kap. 3 og 95. Se merknad til 219 i Ot.prp.nr.113 ( ) pkt Begrepet husstand er presisert i Rt s. 442 og gjentatt i Rt s

10 av mishandling Tredje ledd Medvirkning straffes på samme måte jf. tredje ledd Subjektive vilkår Straffeloven 219 nevner ingen form for skyldkrav særskilt. Skyldkravet for overtredelse av straffeloven 219 første ledd er således forsett, jf. 40 første ledd første punktum. 12 Straffeloven 40 gir ingen definisjon av innholdet i skyldformen. Det er fastlagt dels gjennom uttalelser i forarbeider, dels gjennom rettspraksis og teori. 13 Forutsetningen for straffskjerpelse etter straffeloven 219 annet ledd første punktum er at skyldkravet i 43 er oppfylt. Det kreves ikke forsett med hensyn til skadefølgen. Skyldkravet etter straffeloven 43 første alternativ er culpa levissima (også kalt simpel uaktsomhet) som er en særlig lett form for uaktsomhet. Skyldformen er ikke nok i seg selv til å ilegge straffeansvar, men gir grunnlag for straffeforhøyelse for skadefølger (skadefølger krever ikke forsett) som lovbryteren kunne forutse. Straffeloven 43 andre alternativ gir adgang til straffeskjerpelse når lovbryteren har unnlatt etter evne å avverge skadefølgen etter at vedkommende var blitt oppmerksom på faren for at følgen kunne inntre Se Ot.prp.nr. 113 ( ) pkt. 4.1, pkt og merknad til 219 i Ot.prp.nr. 113 ( ) pkt Straffeloven 40 annet ledd nevner unnlatelse, men leddet gjelder bare forseelser og har dermed ikke betydning for oppgaven. Det bemerkes dog at det også kun er de ekte unnlatelsesforseelsene som omfattes, jf. S.K.M (1986) s. 59 fotnoten, Eskeland (2013) s. 321 og Rt s Se NOU 1983:57 kap. 13, pkt Skyld omtales nærmere i pkt Skyldformen i straffeloven 43 annet alternativ er det vanlig å holde utenfor begrepet culpa levissima, og har liten betydning i forhold til første, jf. NOU 1983:57, kap. 19 pkt Unnlatelse som nevnt i straffeloven 43 annet alternativ tar for øvrig ikke sikte på overtredelsesmåten, men rammer arten av straffebudet, Andenæs (2004) s

11 2 Medvirkningsansvaret i strafferetten 2.1 Innledning Ved utarbeidelsen av straffeloven av 1902 var det en oppfatning om at det ikke var behov for å skille mellom hovedgjerningsperson og medvirker. Alle som hadde satt en betingelse for realiseringen av overtredelsen kunne kalles gjerningspersoner, og ble således direkte omfattet av det enkelte straffebud. Det ble derfor ansett som unødvendig å nevne medvirkning til hvert enkelt straffebud. Dette kom imidlertid ikke klart til uttrykk i loven. Den fikk ingen generell bestemmelse om medvirkning som etter en oppfatning, som nevnt over, kanskje ville vært naturlig. Løsningen som i stedet ble valgt var å gi de mest alvorlige forbrytelsene et medvirkningstillegg. 15 Etter norsk rett må man tolke hver enkelt bestemmelse som skal anvendes for å få brakt deres innhold på det rene. Utgangspunktet for tolking av straffebud er det alminnelige tolkningsprinsipp. Det alminnelige tolkningsprinsipp innebærer at man tar utgangspunkt i den naturlige språklige forståelsen av ordlyden, ser på uttalelser i forarbeider, sammenhengen med andre lovbestemmelser, reelle hensyn og tidligere rettspraksis. 16 Passiv medvirkning til 219 der fornærmede er i medvirkers omsorg har ikke i særlig grad været oppe til vurdering for Høyesterett. Det er først og fremst underrettspraksis som har berørt problemstillingen. Dommer fra lagmannsrett- og tingrettene har ikke stor rettskildeverdi. I diskusjonen vedrørende medvirkningsansvaret, og i mangel av praksis fra Høyesterett vil underrettspraksisen likevel være relevant som illustrasjonsmateriale og som argument for hva som utgjør en god regel. 2.2 Legalitetsprinsippet I et demokratisk samfunn bygd på rettsstatsprinsipper har rettssikkerhet en grunnleggende rolle. Straff er det mest alvorlige og inngripende tiltaket som kan anvendes for å styre en bor Se S.K.M og Indst. O. I. 1901/1902. Straffeloven 58 er en generell medvirkningsregel, men knytter seg kun til straffeutmålingen. Det vil si når straffeansvaret er brakt på det rene. Se Husabø (1999) s Se Andenæs (2004) s og s. 331, Bratholm (1980) s. 319, Husabø (1999) s

12 gers adferd. En vilkårlig straffeforfølgning vil stride mot rettssikkerheten, det stilles således strenge kvalitetskrav til enhver hjemmel for straff. 17 Legalitetsprinsippets grunnleggende formål er å skape rettsikkerhet. Prinsippet har i norsk rett kommet til uttrykk på strafferettens område i Grunnlovens 96: Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter Dom. Prinsippet om ingen straff uten lov (nulla poena sine lege). 18 Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) 19 har i likheten med Grunnlovens 20 96, rettsikkerhet som grunnleggende formål. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har uttalt at det vesentlige formålet med EMK art. 7 er å gi beskyttelse mot vilkårlig straffeforfølgelse, domfellelse og straff. 21 Prinsippet om at straff ikke kan ilegges uten hjemmel i lov følger også av (EMK) art. 7. Ingen straff uten lov: 1. Ingen skal bli funnet skyldig i en straffbar handling på grunn av noen gjerning eller unnlatelse som ikke utgjorde en straffbar handling etter nasjonal eller internasjonal rett på den tid da den ble begått. Heller ikke skal en strengere straff bli idømt enn den som gjaldt på den tid da den straffbare handling ble begått. 2. Denne artikkel skal ikke være til hinder for dom og straff over en person for gjerning eller unnlatelse som, da den ble begått, var straffbar etter de alminnelige rettsprinsipper anerkjent av siviliserte nasjoner Se Bertelsen (2011) s Se Andenæs (2004) s , Eskeland (2013) s Grunnloven 96 forbyr at straff blir ilagt på grunn av sedvanerett, men sedvanerett har betydning for tolkingen av straffebud. EMK er inkorporert i norsk lov gjennom menneskerettsloven, og har ved motstrid forrang foran annen lovgivning jf. lov av 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) 3. EMK har således tilnærmet grunnlovsrang. Se lov av 17. mai 1814 Kongeriget Norges Grundlov (Grunnloven). Se Liivik mot Estland (25. juni 2009) avs

13 EMD har tolket EMK art. 7 dit hen at det implisitt ligger et visst lovkrav i bestemmelsen. Det følger av artikkelens krav om ingen skal domfelles dersom den straffbare handlingen ikke utgjorde en straffbar handling [ ] da den ble begått. 22 Hvilke krav EMK art. 7 stiller til hjemmelsgrunnlaget er behandlet av EMD i Kokkinakis mot Hellas (25 mai 1993) avs. 52: The Court points out that Article 7 para. 1 of the Convention is not confined to prohibiting the retrospective application of the criminal law to an accused's disadvantage. It also embodies, more generally, the principle that only the law can define a crime and prescribe a penalty (nullum crimen, nulla poena sine lege) and the principle that the criminal law must not be extensively construed to an accused's detriment, for instance by analogy; it follows from this that an offence must be clearly defined in law. This condition is satisfied where the individual can know from the wording of the relevant provision and, if need be, with the assistance of the courts' interpretation of it, what acts and omissions will make him liable.» Avgjørelsen i Kokkinakis mot Hellas er senere utdypet i dom av S.W. mot Storbritannia (22. november 1995). I avsnitt 26 uttales det: However clearly drafted a legal provision may be, in any system of law, including criminal law, there is an inevitable element of judicial interpretation. There will always be a need for elucidation of doubtful points and for adaptation to changing circumstances. Indeed, in the United Kingdom, as in the other Convention States, the progressive development of the criminal law through judicial law-making is a well entrenched and necessary part of legal tradition. Article 7 (art. 7) of the Convention cannot be read as outlawing the gradual clarification of the rules of criminal liability through judicial interpretation from case to case, provided that the resultant development is consistent with the essence of the offence and could reasonably be foreseen. 22 Se Bertelsen (2011) s. 229 og Andenæs (2004) s

14 Lovhjemmelen for straff kan være gitt i formell lov eller gjennom rettspraksis, jf. Kafkaris mot Kypros (12. februar 2008) avs EMK art. 7 stiller således ikke krav til de formelle sidene ved hjemmelen, men det stilles krav til hjemmelens kvalitet. De grunnleggende kravene til hjemmelens kvalitet er at den må være tilgjengelig og forutsigbar. Kravet om tilgjengelighet er tilfredsstilt ved at lovbestemmelsen, og rettspraksis knyttet til denne, er utgitt i trykt skrift. Kravet om forutsigbarhet innebærer at innholdet i lovbestemmelsen må være forståelig. Ordlyden i hjemmelen må gi en klar definisjon av den straffbare handlingen eller unnlatelsen som kan føre til straffansvar og hvilke sanksjonene som kan idømmes. Vilkåret om forutberegnelighet er oppfylt dersom borgeren ut ifra ordlyden i bestemmelsen og rettspraksis kan forstå hvilken handlinger som er straffbare og for så å kunne innrette seg etter dette. 23 Straffeloven 219 har som nevnt et medvirkningstillegg og det er således hjemmel for å straffe medvirkende handlinger, jf. tredje ledd. Spørsmålet oppgaven reiser er om ordlyden i 219 kan tolkes så vidt at også passiv medvirkning omfattes. Grunnloven 96 og EMK setter grenser for hvor langt ordlyden kan strekkes Former for medvirkning Det foreligger ulike former for medvirkning. Vi taler gjerne om fysisk, psykisk, aktiv og passiv medvirkning. Begrepene er bare merkelapper og har således ikke rettslig betydning. Mellom disse begrepene er det ikke skarpe skiller. Særlig gjelder det mellom psykisk og passiv medvirkning. Oppgaven tar primært for seg passiv medvirkning. Fysisk og aktiv medvirkning faller utenfor kjernen av oppgaven og vil dermed få en kortere omtale. Psykisk- og passiv medvirkning har til dels svært glidende overganger, og i mange tilfeller er de helt sam Se Bertelsen (2011) s Se Cantoni mot Frankrike (15. november 1996) avs. 35, Kafkaris mot Kypros (12. februar 2008) avs. 140, Kokkinakis mot Hellas (25. mai 1993) avs. 40. Se pkt. 3 for nærmere om passiv medvirkning. 11

15 menfallende. Dette vil bli drøftet nærmere nedenfor, mens passivitet som oppgaven primært skal ta for seg, vil få en mer utførlig redegjørelse i punkt 3 følgende Fysisk og psykisk medvirkning Fysisk medvirkning vil si å medvirke til hovedgjerningen. Det kan skje ved aktiv handling som medvirker. Men det kan også skje ved benyttelse av fysiske gjenstander. Fysisk medvirkning kan skje ved å hjelpe til med forberedelser til en forbrytelse. Det kan også skje ved å hjelpe til, eller samvirke til selve forbrytelsen. Eksempel på fysisk medvirkning kan være å skaffe tilgang til eller tilrettelegge gjerningsstedet. Det kan være å skaffe gjerningspersonen mat og husly. Det kan være å stille fornærmede til disposisjon, ved for eksempel å la et barn være alene med en som en seksualforbryter. Det kan være å skaffe et middel til forbrytelsen som for eksempel at den ene omsorgspersonen gir den andre et belte til å rise barnet med. Og ikke minst, fysisk medvirkning kan være å bistå til selve forbrytelsen, for eksempel ved å hjelpe hovedgjerningspersonen med å gi ris. 26 Et eksempel på at medvirkning kan både være fysisk og psykisk er om en person gir en annen et spanskrør og sier dette kan du gi god ris med, hvorpå denne gir noen ris med spanskrøret. Fysisk medvirkning forutsetter vanligvis at det også foreligger psykisk medvirkning. 27 Psykisk medvirkning kan være å overtale, forlede eller tilskynde noen til å begå en forbrytelse. En holdning i seg selv er ikke nok til at medvirkningsansvar vil kunne inntre. Det har vært hevdet at man må fremkalle den forbryterske vilje hos noen. Kravet kan ikke sies å være så strengt. Det kreves i alminnelighet en positiv tilskyndelse. Bistand som styrker hovedgjerningspersonen i dens forsett er tilstrekkelig for at det skal være tale om psykisk medvirkning i strafferettslig forstand. 28 Psykisk medvirkning skjer oftest i form av verbale utsagn. Det kan være å snakke om forbrytelsen i så gode vendinger at en tilhører blir overtalt og velger å begå den. Det kan være å Se Husabø (1999) s. 8-12, Eskeland (2013) s , Andenæs (2004) s Se Husabø (1999) s , Eskeland (2003) s Andenæs (2004) s Se Husabø (1999) s. 124, Skeie (1946) s. 308, Andenæs (2004) s. 327, Eskeland (2013) s Se Husabø (1999) s , Andenæs (2004) s

16 komme med uriktige eller ikke helt sanne opplysninger så man lurer eller forleder noen til å begå en forbrytelse. Det kan også være å gi gode råd om utførelsen av en forbrytelse, altså å tilskynde. Det er flere faktorer og aspekter ved de forskjellige typer påvirkningsmiddel. Det kan både være innholdet i påvirkningen som er av betydning, men det kan også være måten det er blitt formidlet på som er avgjørende. Psykisk medvirkning kan også være et nikk eller å vise tommelen opp. I enkelte tilfeller kan det oppstå tvil om et tilfelle kvalifiserer for psykisk medvirkning eller ikke. Det er vanligvis ikke tilstrekkelig at en person i ord eller handling gir uttrykk for at vedkommende har motforestillinger mot at handlingen blir foretatt. Det er heller ikke nok å være en interessert tilskuer for at psykisk medvirkningsansvar skal foreligge. Psykisk medvirkning kan knytte seg like mye til aktiv handling som til unnlatelse Aktiv og passiv medvirkning Den mest nærliggende språklige forståelsen av ordet medvirkning tilsier at medvirkning er en aktiv handling i tilknytning til hovedgjerningen, slik at den som forholder seg passiv ikke rammes som medvirker. Det er imidlertid ikke gjeldende rett, medvirkningshandlinger kan også bestå i unnlatelser (passiv medvirkning). 30 Aktiv medvirkning dekker alle aktive handlinger. Når det er tale om aktiv medvirkning vil en slik handling i de aller fleste tilfeller være sammenfallende med fysiske medvirkningstilfeller og i de fleste tilfeller også psykisk medvirkning. Aktiv medvirkning kan være å gi noen en gjenstand til å begå en forbrytelse med, eller det kan omfatte å være en medvirke til en forbrytelse. 31 Etter gjeldende rett kan man medvirke ved å forholde seg passiv. Passiv medvirkning kan være at man ikke tydelig nok tar avstand fra en handling. Det kan være unnlate å foreta en handling eller det kan være å forholde seg passiv når det foreligger en handlingsplikt. I prak Se Husabø (1999) s , Eskeland (2013) s , Skeie (1946) s. 307 og Andenæs (2004) s Se Matningsdal (2008) s. 362, Husabø (1999) s , Eskeland (2013) s , Andenæs (2004) s Se Matningsdal (2008) s. 362, Husabø (1999) s , Eskeland (2013) s , Andenæs (2004) s

17 sis kan grensen mellom passivitet og en direkte tilskyndelse være vanskelig å trekke. Det har blitt hevdet at passiv medvirkning er et særtilfelle av psykisk medvirkning. I juridisk teori er det anført at [i] praksis kan grensen mellom en passiv billigelse og en direkte tilskyndelse være vanskelig å trekke (min tilføyelsen). jf. Andenæs Alminnelig Strafferett (2004) s Et eksempel på psykisk og passiv medvirkning kan være at to (eller flere), omsorgsperson A og omsorgsperson B har C i sin omsorg. A og B går sammen og planlegger å true C med juling om vedkommende ikke oppfører seg pent. Men omsorgsperson A ombestemmer seg og forholder seg passiv ved selve utførelsen. Dette vil ikke uten videre frita vedkommende fra ansvar for psykisk medvirkning. Siden de planla lovovertredelsen sammen kan omsorgsperson B ha inntrykk av å ha psykisk støtte når B utøver trusselen, selv om A ikke foretar seg noe. 33 Passivitetsansvar forekommer langt sjeldnere enn handlingsansvar. 34 Juridisk teori og rettspraksis gir anvisning på innholdet i medvirkningsansvaret, og grensene for medvirkningsansvaret oppstilles gjennom rettspraksis Se Matningsdal (2008) s. 362, Husabø (1999) s , Eskeland (2013) s , Andenæs (2004) s Se Andenæs (2004) s Tilfeller der passivitet kunne anses som psykisk medvirkning, se eksempelvis; Rt s.1300, Rt s og Rt s Se Husabø (1999) s

18 3 Nærmere om passiv medvirkning til straffeloven 219 der fornærmede er i medvirkers omsorg 3.1 Innledning Det hevdes at medvirkning befinner seg i strafferettens periferi. For å bruke en metafor som illustrasjon, kan vi se på straffeansvaret som sirkler inni hverandre som en blink. 35 Den innerste sirkelen som danner sentrum representerer den prinsipale gjerningsbeskrivelsen, hovedgjerningen. Sirkelen utenfor representerer bistand, medvirkningen. Den indre grense er forholdet mellom medvirkning og hovedgjerning. Den ytre grense er forholdet mellom medvirkning og straffri handling. Passiv medvirkning vil man kanskje si er ytterst i den ytre grensen, i strafferettens periferi. Begrepene er bare ment for å lette forståelsen av hvilket tema som blir behandlet i det følgende. 36 Problemstillingen for oppgaven er om man kan bli strafferettslig ansvarlig ved å passivt medvirke til 219 i kraft av omsorgsansvar. For å lettere kunne besvare spørsmålet er det hensiktsmessig med en redegjørelse for tilgrensende forhold først. Da oppgavens problemstilling befinner seg i den ytre grense, vil det være naturlig å starte med forholdene i det som tidligere er referert til som den innerste sirkel. I punkt 3.2 den indre grense vil det bli redegjort for hva som anses som hovedgjerning etter 219, og forholdet mellom hovedgjerning og medvirkning. Deretter vil oppgaven behandle tema passiv medvirkning, og passiv medvirkning til straffeloven 219 der fornærmede er i medvirkers omsorg i punkt 3.3 den ytre grense Se Matningsdal (2008) s Se Husabø Strafferettens Periferi (1999). 15

19 3.2 Den indre grense Forholdet mellom medvirkning og hovedgjerning Når flere enn en person har samvirket ved forberedelsen eller om utførelsen av en straffbar handling, oppstår spørsmålet om hvordan hver enkelt av dem skal bedømmes. Medvirkningsansvar er et selvstendig straffeansvar. Dette er ikke kommet direkte til uttrykk i noen bestemmelse men følger av at hver enkelt deltaker blir vurdert selvstendig i forhold til det enkelte straffebud, og bedømt ut ifra sine egne handlinger i forhold til det rettsbrudd som vedkommende har medvirket til. Prinsippet om at medvirkning bedømmes aksessorisk til hovedgjerningen er i dag helt fraveket. Medvirker kan bli straffet selv om hovedgjerningsperson ikke kan det. 37 Om ansvaret for den enkelte deltaker har Andenæs uttalt det slik i Alminnelig Strafferett (2004) på side 338: Utgangspunktet er at hver enkelt av deltakerne bedømmes bare etter sitt eget forhold til det rettsbrudd som han har medvirket eller forsøkt å medvirke til. Som tidligere nevnt må ethvert straffebud som skal anvendes, tolkes for å få brakt dets innhold på det rene og tolkningen vil bero på de alminnelige tolkningsprinsipp. Om medvirkning er uttrykkelig nevnt i bestemmelsen er ikke avgjørende for om medvirkningsansvar kan sies å foreligge. Det kan dog tenkes et tydeligere skille mellom hovedgjerning og medvirkning i de bestemmelser hvor medvirkning er uttrykkelig nevnt. Og det kan også tenkes at et skille mellom hovedgjerning og medvirkning er mindre relevant i tilfeller hvor medvirkning ikke er uttrykkelig nevnt i bestemmelsen Se Andenæs (2004) s og s , Andenæs (1940) s , Bratholm (1980) s og Rt s Medvirker kan straffes selv om hovedgjerningsperson er strafferettslig utilregnelig, jf. S.K.M s Eksempel på individuell bedømmelse, i Rt s ble alle dømt for medvirkere uten at noen ble dømt som hovedgjerningsperson. Se Andenæs (1940) s

20 Medvirkning er ikke uttrykkelig nevnt i alle straffebud, men i de fleste av alvorlig karakter. Straffebudene kan i deles inn i tre grupper. De som har medvirkningstillegg og de som ikke har medvirkningstillegg disse utgjør de to største gruppene. Den tredje gruppen dannes av de enkelte straffebud som nevner visse arter av medvirkning. Det siktes til de bestemmelser som nevner forledelse og tilskyndelse. Denne tredje gruppen kommer i en mellomstilling og det gjelder et mindre antall straffebud. 39 Straffeloven 219 har medvirkningstillegg. Forholdet mellom medvirkning og hovedgjerning vil dermed følge av tolkingen av straffebudet som uttrykkelig nevner medvirkning i sin ordlyd Hovedgjerning Den handlingen som fullt ut dekker straffebudets prinsipale gjerningsbeskrivelse vil bli å anse som hovedgjerning. 40 Den prinsipale gjerningsbeskrivelsen kan både være en unnlatelse og en aktiv handling. Når den prinsipale gjerningsbeskrivelsen går ut på en unnlatelse, vil det si det samme som at straffebudet er overtrådt ved å forholde seg passiv. Disse tilfellene kalles også ekte unnlatelsesdelikter. Hovedgjerningen regnes som oppfylt når man unnlater å foreta seg det bestemmelsen beskriver. Straffeloven 219 er ikke et ekte unnlatelsesdelikt. Disse tilfellene vil derfor ikke bli redegjort for nærmere i denne fremstillingen Se Andenæs (2004) s Enkelte straffebud nevner visse arter av medvirkning og står i en mellom stilling mellom de straffebud som uttrykkelig og de som ikke uttrykkelig nevner medvirkning. Eksempelvis straffeloven 170 eller som forleder en anden. Disse straffebudene vil det ikke bli redegjort nærmere for, da de har liten betydning for oppgavens problemstilling. Medvirkning i form av forledelse eller tilskyndelse er derimot helt sentralt og har blitt behandlet ovenfor i pkt. 2.3 følgende. Denne uttrykksmåten, den prinsipale gjerningsbeskrivelsen, vil blir benyttet i det videre og er hentet fra Andenæs (2004) s Straffeloven 241 er et eksempel et ekte unnlatelsesdelikt, den som unnlater å foreta tiltak som kunne forebygge forbrytelsen. For ekte unnlatelsesdelikter vises det til blant annet, Andenæs (1942) s.1-27, Husabø (1999) s og Eskeland (2013) s

21 Den prinsipale gjerningsbeskrivelsen etter 219 består i en aktiv handling, det vil si å mishandle. Mishandlingen må også ha vært grov eller gjentatt for at bestemmelsen skal komme til anvendelse. Mishandlingen kan skje ved enten å true, tvinge, begrense frihetene til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, jf. 219 første ledd første punktum. I tillegg oppstiller bestemmelsen et vilkår om at overtredelsen må ha blitt begått overfor noen i hovedgjerningspersonens personkrets som nevnt i bokstav a-e. Kjerneområdet til 219 er de tilfellene hvor krenkelsen og mishandlingen er begått overfor en nærstående, og den har vært vedvarende og gjentakende. Disse momentene gjør seg spesielt gjeldende når det er tale om vold i nære relasjoner. Enkeltstående handlinger kan utgjøre mishandling etter 219 første ledd dersom krenkelsen anses tilstrekkelig grov. I denne vurderingen skal det foruten handlingens objektive grovhet legges vekt på om den var egnet til å skape frykt for krenkelser Medvirkning For å besvare oppgavens problemstilling vil jeg nå gå nærmere inn på tolkingen av begrepet medvirkning i norsk straffelov. Ordlyden er ikke til hjelp, idet straffebudene ikke sier noe om selve innholdet i medvirkningsansvaret. Forarbeidene gir heller ingen klare holdepunkter. Etter en alminnelig språklig forståelse har begrepet medvirkning to mulige tolkningsalternativer. Det ene er at medvirkning kan bety i samvirke med noen andre. Det andre alternativet, som språklig sett er en mer nærliggende tolkning, er at det kan forstås som virker med til en som har en (noe) mer sentral funksjon. Da enkelte straffebud, som nevnt ovenfor, har et medvirkningstillegg, er det det siste alternativet som blir benyttet i vår lovgivning, altså en restriktiv tolkning av begrepet medvirkning. 43 Det er medvirkningstillegget som er relevant for denne oppgavens tema. Da straffeloven 219, slik som nevnt ovenfor har et medvirkningstillegg Straffeloven 219 kjerneområde er beskrevet i Ot.prp.nr. 113 pkt og presisert i Rt s. 34 I tilfeller hvor kravet til den nære relasjonen ikke kan anses tilstrekkelig oppfylt, og handlingen har karakter av enkeltepisoder og ikke er kvalifisert vil de bli anført under de ordinære straffebestemmelser om legemskrenkelser mv. jf. Rt s Se Husabø (1999) s. 8-11, Eskeland (1980) s For former av medvirkning vises det til pkt. 2.2 ovenfor. 18

22 Medvirkningsansvarets innhold er nærmere fastlagt i juridisk teori og gjennom rettspraksis, med Grunnloven 96 og EMK som grense for tolkingen. Medvirkning til overtredelse av 219 er straffbart jf. 219 tredje ledd. Det er dermed hjemmel for å straffe en medvirkning til overtredelse av 219, jf. Grl Bestemmelser der medvirkning er uttrykkelig nevnt I bestemmelser som uttrykkelig nevner medvirkning er ordlyden for eksempel eller som medvirker hertil, eller medvirkning straffes på samme måte. (mine uthevinger). Medvirkning kan ikke oppstå alene. Hovedregelen er at medvirkningen refererer seg til og forutsetter en hovedgjerning. 44 Forholdet mellom medvirkning og hovedgjerning etter 219 Etter 219 første ledd første punktum er det et vilkår at det er en tilknytning mellom fornærmede og hovedgjerningsperson for at bestemmelsen skal få anvendelse. Hovedgjerningspersonen må ha en relasjon til fornærmede som nevnt i bokstav a-e. Straffeloven 219 nevner medvirkning uttrykkelig. Medvirkningstillegget lyder som følger, medvirkning straffes på samme måte, jf. tredje ledd. Men for medvirker oppstiller ikke bestemmelsen et vilkår om relasjon til fornærmede. Dette viser for øvrig at det kan være et tydelig skille mellom hovedgjerning og medvirkning. Skillet mellom medvirkning og hovedgjerning har dermed en rettslig betydning. Den nære relasjonen har bare betydning for hovedgjerningsperson i lovens forstand. Medvirkningsansvar kan ilegges uavhengig av medvirkers relasjon til fornærmede. Tilfellene oppgaven tar for seg er der hvor medvirker har vært passiv. Ordlyden i straffeloven 219 er forholdsvis vid. Det kan således tenkes tilfeller hvor passiviteten kan anses å falle inn under den prinsipale gjerningsbeskrivelsen. Da vil i så fall den nære relasjonen ha rettslig relevans. Etter ordlyden 219 i første ledd første punktum vil eller på annen måte krenke være en form for mishandling som er straffbar. Forarbeidene uttaler at denne formuleringen sikter til handlinger som inngår i mishandlingsmønstre, men som faller utenom de generelle bestemmelsene. Det vil si handlinger som psykiske krenkelser og trusler om legemsfornær- 44 Se straffeloven 228 og 219. Se Andenæs (2004) s Det må bero på en tolkning av straffebudet om det skal gjøres unntak fra hovedregelen. 19

23 melser. En unnlatelse kan tenkes i visse tilfeller å være å krenke, og således falle inn under sist alternativ. Det siktes ikke til vanrøgt, men likegyldighet. Likegyldighet kan være å anses som annen krenkelse i lovens forstand. Dette vil i særdeleshet gjelde likegyldighet fra en med omsorgsansvar. Tilfeller hvor dette kan være aktuelt er der hvor både hovedgjerningsperson og medvirker står i et omsorgsforhold til fornærmede, for eksempel foreldre til et barn. Den ene forelder truer barnet med juling og den andre forelder forholder seg passiv til utsagnet. Eller den ene forelder utøver vold mot barnet og den andre forholder seg passiv til utøvelsen. I Ot.prp.nr. 113 ( ) pkt uttales det at ved vold i nære relasjoner foreligger det ofte en psykologisk binding mellom fornærmede og gjerningsperson. Krenkelsen kan dermed oppleves som et tillitsbrudd. I tillegg vil det at handlingen skjer i hjemmet være et element som kan forsterke frykten hos fornærmede. Det kan stilles spørsmål ved om likegyldighet i form av passivitet i enkelte tilfeller vil kunne anses som annen krenkelse. Da vil i tilfelle passiviteten ikke være medvirkning men falle inn under den prinsipale gjerningsbeskrivelsen. Om handlingen blir å anse som hovedgjerning eller medvirkning har ikke betydning for straffbarheten. Det er som regel også uten betydning i tilknytning til strafferammen da denne nesten alltid er den samme for hovedgjerning og medvirkning. Et skille vil kunne ha betydning i forhold til straffverdigheten. Det vil kunne ha betydning med tanke på preventiv virkning. Spørsmålet er antagelig ikke så aktuelt og vil mest sannsynlig ikke forekomme så ofte da det (ennå ikke) har vært problematisert i rettspraksis Den ytre grense Forholdet mellom medvirkning og straffri handling Denne oppgaven skal begrenses til å omhandle forholdet mellom passiv medvirkning og straffri handling i straffeloven Se LB som gjaldt nettopp et tilfelle av passiv og psykisk medvirkning, en far hadde forholdt seg passiv og unnlatt og gripe inn mot vold og annen krenkende adferd utført av mor. Her ble far dømt som medvirker og ikke hovedgjerningsperson. Retten gikk heller ikke inn på den eventuelle problemstillingen. 20

24 3.3.1 Kravet om årsakssammenheng Den ytterste grensen for medvirkning fastsetter hvor i forbrytelsens periferi straffansvaret slutter og hvor straffridommen begynner. Hvor denne grensen går er et spørsmål som har vært diskutert innen strafferetten i lang tid. Grensen vil i mange tilfeller være så glidende at det ikke vil være mulig å lage et klart skille. Grensen avgrenses på den ene side mot det ytterste av medvirkningsansvaret og på den andre siden straffri. 46 En del av den diskusjonen vedrørende dette i juridisk teori er om og hvordan medvirkning må stå i årsakssammenheng med resultatet. I forarbeidene til straffeloven 1902 anføres det at kravet til årsakssammenheng må bero på en tolkning. Loven bruker ordet medvirkning eller medvirker i straffebudene. Det fremgår således av ordlyden i ordet selv, at det må være en eller annen form for tilknytning. Men loven gir ikke utrykk for hvilke krav til tilknytning som oppstilles eller hvor strenge kravene er. 47 Denne oppgaven omhandler spørsmålet om hvor sterk årsakssammenheng det må være mellom hovedgjerning og medvirkningen. Det vil få særlig betydning for de tilfeller hvor det er tale om forledelse og tilskyndelse. Spørsmålet kommer særlig på spissen når det er tale om psykisk og passiv medvirkning. Når det gjelder årsakskrav er det i norsk strafferett særlig to omtalte lærer. Betingelseslæren 48 og læren om kausalitet. 49 Disse vil bli redegjort for og drøftet opp mot oppgavens problemstilling. Betingelseslæren er et erstatningsrettslig prinsipp. I henhold til betingelseslæren må en handling være en nødvendig betingelse for resultatet. Betingelseslæren benyttet på straffeloven 219 vil med andre ord være, uten medvirkningen ville ikke overtredelsen funnet sted Se Husabø (1999) s. 81. Se S.K.M. (1896) pkt. II motiver, 1 del, 3. kap. Mye kan tyde på at diskusjonen angående årsakssammenheng skyldes at årsakssammenheng har blitt definert på forskjellige måter. Betingelseslæren også kalt conditio sine qua non som betyr betingelse uten hvilken ikke. Kausalitet betyr årsak. 21

25 Et eksempel på dette er: Omsorgsperson A gir omsorgsperson B et belte til å gi den de har i sin omsorg C ris med, og C får ris. Hvis A ikke hadde gitt B beltet kunne B hentet beltet selv, og C ville allikevel fått ris. As medvirkning er ikke en nødvendig betingelse for mishandlingen. Overtredelse av 219 kan forekomme uten medvirkers handling, men dennes handling var likefult medvirkning. Årsakskravet etter betingelseslæren avgrenser medvirkningsansvaret for mye til at det blir hensiktsmessig å benytte i strafferettslig sammenheng. Straffeutmålingsbestemmelsen 58 støtter denne oppfatningen. Den åpner for nedsettelse av straffen dersom medvirkningen har vært af ringe Betydning. Bestemmelsen ville gitt lite mening hvis medvirkning var en nødvendig betingelse. Et årsakskrav etter betingelseslæren ville vært særlig avgrensende for bestemmelser som retter seg mot forledelse eller tilskyndelse. Det vil i alminnelighet si psykisk medvirkning, og dette vil antagelig gjelde enda mer for passiv medvirkning. Det ville vært vanskelig å bevise at resultatet ikke ville inntrådt uten den psykisk medvirkning. Det hører til bevisspørsmålet, men har direkte betydning for medvirkningsansvaret. Det er altså ikke et vilkår at medvirkning må ha vært en nødvendig betingelse for resultatet etter gjeldende rett. 50 Når det gjelder kausalitet anføres det i forarbeidene til straffeloven 1902, at det for den strafferetlige Kausalnexus ikke er noe krav om at Følgen nødvendig skal intræde, men alene at dens Intræden er fremmet eller lettet ved den Handling, hvorom der sørges. Det vil si at det ikke stilles krav for medvirkningen at resultatet må inntre. Betingelseslæren blir avvist, eller som anført i teorien; det kausalitetsbegrep som da er lagt til grunn er i alle fall ikke conditio sine qua non-begrepet. Forarbeidene uttaler videre at det (derimot) kreves at medvirkningen må ha fremmet eller lettet hovedgjerningen Se Andenæs (2004) s. 124 og , Bratholm (1980) s , Eskeland (2008) s. 207, Husabø (1999) s og Rt s Se merknad til 58 i S.K.M. (1896) pkt II motiver, 1 del, 5. kap. Se Andenæs (1940) s. 249 note 2, Se Husabø (1999) s

26 Benytter en kausalitetslæren på 219 og viser nok en gang til eksempelet hvor omsorgsperson A gir omsorgsperson B et belte til å gi den de har i sin omsorg C ris med, og C får ris. Overrekkelsen av beltet kan indirekte ha fremmet hovedgjerningen ved å ha påvirket hovedgjerningspersonen. B kan ha fått inntrykk av å ha støtte av A til å foreta lovbruddet ved at B ble gitt en gjenstand av A til å begå lovbruddet med. Overrekkelsen av beltet kan i den forstand ha fremmet hovedgjerningen. Men overrekkelsen av beltet har ikke direkte fremmet hovedgjerningen. At B slipper å hente beltet selv kan ha lettet hovedgjerningen. Men en handling kan være medvirkning selv om den ikke har lettet hovedgjerningen. Det kan derfor ikke oppstilles noe krav til handlingen om at den må ha lettet hovedgjerningen. Et årsakskrav etter denne kausalitetslæren gjør i likhet med betingelseslæren - medvirkningsansvaret for snevert. Det strenge årsakskravet i kausalitetslæren er i dag langt på vei forlatt. Det er uttalt i juridisk teori at kausal er imidlertid medvirkningen, selv om den bare har bevirket at forbrytelsen er utført på en noe annen måte enn ellers ville blitt tilfelle (min utheving). Medvirkningen vil i mange tilfeller ha fremmet eller lettet hovedgjerningen, slik at medvirkning kan være kausal. Men det stilles ikke krav om den må være kausal. 52 Etter gjeldende rett kreves det ikke at det er en årsakssammenheng mellom medvirkningen og hovedovertrederens handling for at medvirkeren skal kunne straffes. Men det er utvilsomt et krav om tilknytning mellom medvirkningen og hovedgjerningen. 53 For hvor sterk tilknytning må være uttales det i Andenæs Alminnelig Strafferett (2004) side 327: Det kreves ikke bevis for at hovedgjerningsmannen ikke ville ha foretatt handlingen uten medvirkningen, det er tilstrekkelig at forsettet er styrket eller at de gode råd har hatt betydning for planleggelsen eller utførelsen. Det fritar ikke engang rådgiveren at Se Skeie (1946) s Se Bratholm (2008) s og Andenæs (2004) s. 327, se pkt i NOU 1992:23 i kap. 3, del IV og pkt i Ot.prp.nr. 90 ( ) del 3. 23

27 hans råd var uheldige, slik at gjerningsmannen ville vært bedre faren uten dem. Slik som forbrytelsen faktisk er blitt utført, har rådgiveren vært medvirkende (min uth.). 54 Det vil si det kreves i alminnelighet en positiv tilskyndelse av medvirker for at denne skal kunne bli strafferettslig ansvarlig for medvirkning etter straffeloven 219. For å bli strafferettslig ansvarlig for passiv medvirkning til straffeloven 219 vil det være tilstrekkelig om hovedgjerningspersonens forsett er styrket Skyldkravet Hovedregelen i norsk rett er at det til straffbarhet ved siden av den objektive overtredelsen av straffebudet også kreves subjektiv skyld hos den handlende. Skylden må omfatte alle objektive vilkår for straff, med mindre det er hjemmel for det motsatte (dekningsprinsippet). Det er to former for skyld. Disse er forsett og uaktsomhet. Som anført av Andenæs, vil det i den sentrale strafferetten være forsettet som anses som den viktigste skyldformen. 56 For å kunne bli strafferettslig ansvarlig i henhold til straffeloven 219 følger det av hovedregelen at det kreves forsett jf. 40 første ledd. Skyldkravet er det samme for medvirker som for hovedgjerningsperson etter 219. Dette følger av medvirkningstillegget i tredje ledd. Det må fremgå særskilt av lovbestemmelsen om det skal anvendes andre skyldformer en forsett, jf. straffeloven 40 første ledd første punktum. I henhold til forarbeider, 57 rettspraksis og Som tidligere nevnt kan det være en utfordring med bevisførselen når det gjelder psykisk medvirkning. Det må sannsynliggjøres at forsettet har blitt styrket, óg det må sannsynliggjøres at det medvirkeren foretok seg var en medvirkende årsak til forsettsendringen for at ansvar skal foreligge. Det vil i praksis si at man må klargjøre forsettet på tidspunktet før den angivelige medvirkningen og etterpå. Om rådene er dårlige eller uheldige er uten betydning, såfremt det har fungert som en tilskyndelse har medvirkning forekommet. Kan det sannsynliggjøres at hovedgjerningspersonens forsett ble endret som en følge av medvirkerens handlemåte står vi overfor en kvalitativ endring, og det er tale om forledelse. Tilskyndelse blir det tale om i de tilfeller hvor det kan sannsynliggjøres at hovedgjerningspersonen har blitt ytterligere påvirket i retning lovbruddet av medvirkerens handlemåte, det vil da være tale om en kvantitativ endring, se Husabø (1999) s (det er sjeldent at man i rettspraksis har behov for å trekke opp grensen for forledelse og tilskyndelse) og Ot.prp.nr. 113 ( ) pkt Se Andenæs (2004) s. 327, Matningsdal (2008) s. 365, Husabø (1999) s og 155. Se Andenæs (2004) s Se NOU 1983:57 kap. 13, pkt

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat Kurs i strafferett Katharina Rise statsadvokat Forsøk Hva er forsøk? Reglene om forsøk utvider straffansvaret til å omfatte tilfeller hvor det objektive gjerningsinnholdet i et straffebud ikke er overtrådt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Endresen, Møse, Noer, Ringnes og Berglund dom i HR-2018-2043-A, (sak nr. 18-100677STR-HRET), straffesak, anke over dom: A

Detaljer

Passiv medvirkning. Når barnas omsorgspersoner unnlater å gripe inn. Kandidatnummer: 190. Antall ord:

Passiv medvirkning. Når barnas omsorgspersoner unnlater å gripe inn. Kandidatnummer: 190. Antall ord: Passiv medvirkning Når barnas omsorgspersoner unnlater å gripe inn Kandidatnummer: 190 Antall ord: 14 524 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 31.05.2018 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Aksessorisk medvirkningsansvar. Finsk og svensk rett. Ikke-aksessorisk medvirkningsansvar

Aksessorisk medvirkningsansvar. Finsk og svensk rett. Ikke-aksessorisk medvirkningsansvar Medvirkning (strl. 15) To hovedmodeller: Aksessorisk medvirkningsansvar Finsk og svensk rett Ikke-aksessorisk medvirkningsansvar Norsk rett Straffskalen i prinsippet den samme for alle deltakere 1 Generelt

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2 Strafferett for ikke-jurister Dag 2 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

Straffansvar for passiv medvirkning

Straffansvar for passiv medvirkning Straffansvar for passiv medvirkning Kandidatnummer: 559 Leveringsfrist: 25.11.2015 Antall ord: 16 505 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og problemstilling... 1 1.2 Definisjoner og begrepsforklaring...

Detaljer

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ("grooming")

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige (grooming) Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2006/04582 2006/01682-6 008 03.10.2006 Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i NORGES HØYESTERETT Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i HR-2017-1015-U, (sak nr. 2017/479), straffesak, anke over dom: A (advokat Cecilie

Detaljer

Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid

Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid God forståelse av straffeloven 192 om voldtekt Alternativt pensum høsten 2009: Andenæs/Bratholm: Spesiell strafferett 1996 kap. 14 Andenæs v/andorsen: Spesiell

Detaljer

PSYKISK MEDVIRKNING VED PASSIVITET

PSYKISK MEDVIRKNING VED PASSIVITET PSYKISK MEDVIRKNING VED PASSIVITET Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 749 Leveringsfrist: 26.04.11 Til sammen 16 510 ord 22.04.2011 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Presentasjon

Detaljer

Familievold. - og noen særlige utfordringer til bevisførselen. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet

Familievold. - og noen særlige utfordringer til bevisførselen. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Familievold - og noen særlige utfordringer til bevisførselen Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 630 Leveringsfrist: 25. november 2011 Til sammen 16 697 ord 22.11.2011 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Strafferett/2015/Johan Boucht. Forsøk

Strafferett/2015/Johan Boucht. Forsøk Forsøk Strl. 16: «Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt.»

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00511-A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, A (advokat Bendik Falch-Koslung) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Seksuallovbruddene særlig om voldtekt. Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid

Seksuallovbruddene særlig om voldtekt. Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid Seksuallovbruddene særlig om voldtekt Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid Læringskrav og litteratur God forståelse av straffeloven 192, 195 og 196 Andenæs v/andorsen: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene,

Detaljer

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Statsadvokat Katharina Rise, BLI 14. Oktober 2010 «Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1552), straffesak, anke over dom, (advokat Bård Vikanes til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1552), straffesak, anke over dom, (advokat Bård Vikanes til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00094-A, (sak nr. 2010/1552), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Geir Evanger) mot A (advokat

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1909), straffesak, anke over dom, (advokat Torbjørn Kolås Sognefest til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1909), straffesak, anke over dom, (advokat Torbjørn Kolås Sognefest til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 18. januar 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-112-A, (sak nr. 2017/1909), straffesak, anke over dom, A (advokat Torbjørn Kolås Sognefest til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

D O M. Avsagt 13. mai 2019 av Høyesterett i avdeling med

D O M. Avsagt 13. mai 2019 av Høyesterett i avdeling med D O M Avsagt 13. mai 2019 av Høyesterett i avdeling med justitiarius Toril Marie Øie dommer Clement Endresen dommer Ragnhild Noer dommer Wenche Elizabeth Arntzen dommer Cecilie Østensen Berglund Anke over

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-647-A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Vår referanse:

Vår referanse: Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep 0032 OSLO NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: 17/7497 Vår referanse: 201702833-7 008 Sted, Dato Oslo, 29.09.2017 HØRINGSSVAR FORSLAG TIL RATIFIKASJON AV

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012 Fakultetsoppgave i strafferett høst 2012 Jo Stigen, 22. november 2012 PEDER ÅS: 1. Overtredelse av strl. 162 første ledd, jf. annet ledd for oppbevaring av 100 gram heroin Gjerningsbeskrivelsen i strl.

Detaljer

Passiv medvirkning med bakgrunn i foreldreansvaret

Passiv medvirkning med bakgrunn i foreldreansvaret Passiv medvirkning med bakgrunn i foreldreansvaret Har Christoffer-saken endret eller utviklet norsk rett? Kandidatnummer: 592 Leveringsfrist: 25.november 2012 Antall ord: 16 254 Innholdsfortegnelse 1

Detaljer

Passiv medvirkning i nære relasjoner

Passiv medvirkning i nære relasjoner Passiv medvirkning i nære relasjoner Kan foreldre stilles til rettslig ansvar for å ha unnlatt å gripe inn ved vold og overgrep mot barn? Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 540

Detaljer

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett.

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Harald Kippe og Asmund Seiersten ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Rettelser På grunn av lovendringer og ny rettspraksis har en del av stoffet i læreboka blitt foreldet. Dette

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-568-A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Hva kreves for å legge til grunn at lovbryteren tidligere «har begått» et alvorlig lovbrudd etter straffeloven 40 fjerde ledd annet punktum?

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Steinar Jacob Thomassen)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Steinar Jacob Thomassen) NORGES HØYESTERETT Den 21. mars 2019 avsa Høyesterett bestående av dommerne Matningsdal, Bull, Bergsjø og Berglund og kst. dommer Sæbø dom i HR-2019-561-A, (sak nr. 18-173981STR-HRET), straffesak, anke

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort

Detaljer

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg Forord Strafferetten er et omfattende fag, og en bok som dette kan bare ta sikte på å gi en oversikt over de sentrale problemstillingene. Erfaringsmessig kommer man imidlertid langt med kjennskap til hovedlinjene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01691-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Passiv medvirkning. Ytterkant av straffeansvarets periferi. Kandidatnummer: 768. Leveringsfrist: Antall ord: 17893

Passiv medvirkning. Ytterkant av straffeansvarets periferi. Kandidatnummer: 768. Leveringsfrist: Antall ord: 17893 Passiv medvirkning Ytterkant av straffeansvarets periferi Kandidatnummer: 768 Leveringsfrist: 25.04.2017 Antall ord: 17893 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Formålet med oppgaven... 1 1.2 Metode...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2114), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2114), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 13. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-491-A, (sak nr. 2017/2114), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Avvergingsplikten i straffeloven 196. i forhold til vold og overgrep mot barn

Avvergingsplikten i straffeloven 196. i forhold til vold og overgrep mot barn Det juridiske fakultet Avvergingsplikten i straffeloven 196 i forhold til vold og overgrep mot barn Marianne Nilsen Liten masteroppgave i rettsvitenskap vår 2016 1 Innledning 3 1.1 Introduksjon av tema...

Detaljer

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER Straffelovens kapitel 19 som omhandler seksualforbrytelser, ble en god del endret i år 2000. Fra og med 11.08.2000 ble hele sedelighetskapitelet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

Passiv medvirkning. Når kan unnlatelsen av å hindre en straffbar handling straffes som medvirkning? Kandidatnummer: 586. Leveringsfrist: 25/4-15

Passiv medvirkning. Når kan unnlatelsen av å hindre en straffbar handling straffes som medvirkning? Kandidatnummer: 586. Leveringsfrist: 25/4-15 Passiv medvirkning Når kan unnlatelsen av å hindre en straffbar handling straffes som medvirkning? Kandidatnummer: 586 Leveringsfrist: 25/4-15 Antall ord: 15424 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1

Detaljer

2.2.3 Medvirkning til tortur

2.2.3 Medvirkning til tortur 2.2.3 Medvirkning til tortur (1) Oversikt Det følger av strl. 2005 15 at medvirkning til tortur som omfattes av strl. 2005 174 og 175 er straffbart. Medvirkningsbegrepet er ikke endret ved vedtakelsen

Detaljer

Prop. 94 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 94 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 94 L (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i politiregisterloven mv. (politiattesthjemler tilpasninger til ny straffelov) Tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: NORGES HØYESTERETT Den 15. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i HR-2018-1167-U, (sak nr. 18-073282STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01361-A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Magne Nyborg) mot A (advokat Arild

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III

Strafferett for ikke-jurister dag III Strafferett for ikke-jurister dag III Seniorforsker Synnøve Ugelvik, PRIO Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. september 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01520-A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i NORGES HØYESTERETT Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i HR-2018-1068-U, (sak nr. 2018/393), sivil sak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort om pensum og eksamensforberedelser Tidligere

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

Lovvedtak 104. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L ( ), jf. Prop. 131 L ( )

Lovvedtak 104. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L ( ), jf. Prop. 131 L ( ) Lovvedtak 104 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L (2012 2013), jf. Prop. 131 L (2012 2013) I Stortingets møte 13. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk

HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk 1 Dommerforeningens utvalg for strafferett og straffeprosess Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Trondheim, 31. mai 2013 HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Gangen i en straffesak Hva er straffeprosess? Tre hovedfunksjoner: Å avgjøre skyldspørsmålet Å avgjøre reaksjonsspørsmålet Å

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

Regelen om at drap ikke foreldes

Regelen om at drap ikke foreldes Regelen om at drap ikke foreldes En kritisk analyse av straffeloven 91 første ledd andre punktum Kandidatnummer: 584 Leveringsfrist: 25.11.2016 Antall ord: 16 599 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1

Detaljer

Mishandling i nære relasjoner

Mishandling i nære relasjoner 786 Mishandling i nære relasjoner Hvilke momenter og vurderingstema fra gjeldende rett blir fulgt opp i praksis til de ulike grensene i straffelovens 219. Kandidatnr: 179120 Veileder: Jørn Øyrehagen Sunde

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Endringene i straffeloven 219 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: Leveringsfrist: Til sammen 16 771 ord 24.04.2012 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1

Detaljer

Passiv medvirkning. Et ytterpunkt i strafferetten. Kandidatnummer: 593. Leveringsfrist: Antall ord: 15238

Passiv medvirkning. Et ytterpunkt i strafferetten. Kandidatnummer: 593. Leveringsfrist: Antall ord: 15238 Passiv medvirkning Et ytterpunkt i strafferetten Kandidatnummer: 593 Leveringsfrist: 25.04.2016 Antall ord: 15238 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema... 1 1.2 Avgrensning... 1 1.3 Begrepsavklaring...

Detaljer

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven

Detaljer

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 1 Professor Ståle Eskeland: Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010 Disposisjon A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet

Detaljer

VOLD I NÆRE RELASJONER - MED FOKUS PÅ VOLD MOT KVINNER. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet

VOLD I NÆRE RELASJONER - MED FOKUS PÅ VOLD MOT KVINNER. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet VOLD I NÆRE RELASJONER - MED FOKUS PÅ VOLD MOT KVINNER Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 660 Leveringsfrist: 25.11.2010 Til sammen 17 756 ord 22.11.2010 Innholdsfortegnelse 1

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 31. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01144-A, (sak nr. 2013/72), sivil sak, anke over dom, A (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) mot B (advokat Arve Opdahl) S T E

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

Oppdateringsforelesning

Oppdateringsforelesning Oppdateringsforelesning 06.04.10 Korrupsjon og heleri/hvitvasking trond.eirik.schea@politiet.no Læringskrav og litteratur (våren 2010) Det kreves god forståelse av strl 276a-c og 317 Pensum: Andenæs, Spesiell

Detaljer

Passiv medvirkning. Kandidatnummer: 623 Leveringsfrist: Til sammen ord. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet

Passiv medvirkning. Kandidatnummer: 623 Leveringsfrist: Til sammen ord. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Passiv medvirkning Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 623 Leveringsfrist: 25.04.2012 Til sammen 17 915 ord 17.04.2012 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema for oppgaven og

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen Høringsfrist: 8. januar 2013 1 1 Innledning og bakgrunn for høringsnotatet... 3 2 Om evaluering av bioteknologiloven...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1087), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1087), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. november 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-02128-A, (sak nr. 2012/1087), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i HR-2014-01845-U, (sak nr. 2014/1508), straffesak, anke over

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00684-A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Disposisjon: Kort om tilskuddskriminalitet Forholdet mellom anmeldelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00274-A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Passiv medvirkning etter straffeloven 15

Passiv medvirkning etter straffeloven 15 Passiv medvirkning etter straffeloven 15 En analyse av straffebudet, rettspraksis og rettsvirkninger. Kandidatnummer: 621 Leveringsfrist: 25.11.2018 Antall ord: 17 694 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

PASSIV MEDVIRKNING. Kandidatnummer: 515 Leveringsfrist: Til sammen ord. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet

PASSIV MEDVIRKNING. Kandidatnummer: 515 Leveringsfrist: Til sammen ord. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet PASSIV MEDVIRKNING Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 515 Leveringsfrist: 25.04.2012 Til sammen 17 366 ord 19.04.2012 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema og problemstilling

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat

Detaljer

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med D O M avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med dommer Clement Endresen dommer Hilde Indreberg dommer Wilhelm Matheson dommer Henrik Bull dommer Borgar Høgetveit Berg Anke over Eidsivating lagmannsretts

Detaljer

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet B. Uaktsomhet Strl. 23: Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.» Avvik fra en akseptert og forventet

Detaljer

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten.

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. 1 Eksamen JUR400P høst 2015 strafferett Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. Strafferett Det kreves [videre] god forståelse av ansvarslæren

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01582-U, (sak nr. 2016/1225), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

STRAFFBART FORSØK. Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017

STRAFFBART FORSØK. Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017 STRAFFBART FORSØK Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017 16 Forsøk Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen,

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA

17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA Grunnloven 104 En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA 1. Opplegg Barns menneskerettigheter 104 Elementene i bestemmelsen Barns integritetsvern Barnets beste Retten til å bli hørt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Oppdateringsforelesning

Oppdateringsforelesning Oppdateringsforelesning 22.09.09 Korrupsjon og heleri/hvitvasking trond.eirik.schea@politiet.no Læringskrav og litteratur (fra våren 2009) Det kreves god forståelse av strl 276a-c og 317 Pensum Andenæs,

Detaljer

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 GENERELT OM OPPGAVEN: Oppgaven er i første rekke en paragrafoppgave hvor prøven blir å tolke de enkelte ord og utrykk i strl. 50. Emnet er dessverre

Detaljer

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rundskriv IK-20/2001 fra Statens helsetilsyn Til: Landets helsepersonell 20.12.2001 1. Innledning I spenningsfeltet mellom forbudet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1)

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1) B1-B2: Skyld Grunnleggende element i dagens strafferett Skyldprinsippet (konformitetsprinsippet): bare den kan straffes som hadde anledning og evne å rette seg etter loven Strl. 2005: Skyldkravet har to

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2110), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2110), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 13. april 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00742-A, (sak nr. 2011/2110), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 2. Grunnloven 96 bestemmer at straff i utgangspunktet bare kan ilegges av

Detaljer

Agder politidistrikt- FKE - familievoldskoordinator VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD

Agder politidistrikt- FKE - familievoldskoordinator VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD Leder Eva Marit Gaukstad, tlf. 38136407, mobil 41537265 Politispesialist Anita Kleveland, tlf. 38136214 og mobil 91713430 Politispesialist Brita Hansen, tlf. kontor 381360

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-1781-A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer