Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett forskning

Transkript

1 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomite Forslaget til statsbudsjett forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere regjeringens budsjettforslag på de punkter som gjelder den anvendte forskningen og de fristilte forskningsinstituttene, Forskningsinstituttene, kap 287 og 288. Vi ser regjeringens budsjettforslag som en tydelig styrking av internasjonalt forskningssamarbeid, næringsrettet forskning og innovasjon. Vi vil i det følgende kommentere noen momenter i budsjettforslaget. Innledning Fremtidens samfunnsliv og næringsliv kjenner vi ikke, men vi vet at det vil være kunnskapsbasert. Norge har i sin store instituttsektor et velfungerende apparat for anvendt og målrettet forskning og problemløsning. Den anvendte forskningen er innrettet direkte mot de store samfunnsutfordringene innen bl.a. teknologi, klima, energi og helse og bidrar til konkurransekraft, innovasjonsevne og omstilling i næringsliv og offentlig sektor. Evalueringer og studier viser at forskningsinstituttene holder høy faglig kvalitet, har stor vitenskapelig publisering og siteringsfrekvens og henter hjem den største delen av EU-midlene. Forskningsinstituttene er viktige for mulighetene til å drive kunnskapsbasert politikkutforming og bidrar på en kostnadseffektiv måte til at kunnskapsgrunnlaget for politikk er basert på uavhengig, solid og oppdatert kunnskap. Instituttene er viktige som innovasjonspartnere for bedriftene. Instituttene har likevel et stort uutnyttet potensiale som partner for næringslivet og offentlig sektor i forskning, innovasjon og langsiktig omstilling og dermed som omstillingsagenter i samfunnet. Instituttsektoren representerer en infrastruktur som mobiliserer og utløser offentlig og privat sektors behov for anvendt forskning og forskningsbasert kunnskap. Instituttene bygger en bro mellom grunnleggende forskning og virksomhetenes behov for løsninger. EU-stimuleringsmidlene bør stimulere samarbeidet med offentlige virksomheter FFA mener regjeringens beslutning om full deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, er viktig. Kontingenten Norge betaler for deltakelse er stor, og desto viktigere er det at norske forskningsmiljøer utnytter mulighetene for å delta for fullt på den europeiske forskningsarenaen. Forskningsinstituttene er ledende i EU-forskningen og ønsker å øke deltakelsen ytterligere. Hovedutfordringen for forskningsinstituttenes deltakelse i disse programmene er underfinansiering av prosjekter. FFA er derfor svært fornøyd med at regjeringen foreslår en kraftig opptrapping av Stim-EU med 85 millioner i 2015 og ytterligere opptrapping til 400 millioner i 2018,. Også andre foreslåtte styrkinger innen Posisjoneringsstøtte, Prosjektetableringsstøtte og Nasjonale kontaktpunkt i NFR, vil bidra til økt deltakelse i H2020. Den foreslåtte økningen i Stim-EU gjør det økonomisk mulig for norske forskningsinstitutter å delta i H2020 og bidra til regjeringens mål om 60% økning i returen. Ordningen utløser også økt deltakelse fra bedrifter i H2020. Tilsvarende mener FFA at Stim-EU bør stimulere samarbeidet med offentlige virksomheter. For at også offentlige virksomheter skal øke sin deltakelse i H2020, bør Stim-EU stimulere samarbeidet med offentlige virksomheter tilsvarende som for bedrifter. Dette krever ikke økte bevilgninger, men justering av retningslinjene for Stim-EU. Basisbevilgning til forskningsinstituttene bør ikke reduseres FFA er svært glad for at næringsdepartementet har økt basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene med 29,3 mill kroner. Denne instituttgrupperingen har en basisbevilgning på 6%, som er meget lavt i forhold til de Postadresse: Postboks 5490 Majorstuen

2 2 av 5 forskningsmiljøer en samarbeider og konkurrerer med nasjonalt og internasjonalt. I gjennomsnitt har norske forskningsinstitutter 10% basisbevilgning, mot 25-50% i instituttsektoren i andre land. Effektivisering i statlig virksomhet Regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår at flere departementer opprettholder nivået på basisbevilgning til forskningsinstituttene med kompensasjon for prisøkning på 3,3%. Deretter har en lagt til grunn en reduksjon i basisbevilgningen til instituttene på 0,5% som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering. Det heter i forslag til statsbudsjett del I) at "Reformen innebærer at deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. ( ) Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene gjelder alle statlige virksomheter som mottar driftsbevilgninger fra statsbudsjettet. Det legges til grunn at forslaget gjelder forvaltningens driftsutgifter på postene 01 til 29. Nettobudsjetterte virksomheter som universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner er inkludert i reformen." De fristilte forskningsinstituttene er ikke del av statsforvaltningen eller nettobudsjetterte virksomheter. Budsjettpostene for basisbevilgningene til forskningsinstituttene ligger på postene Basisbevilgningen benyttes etter klare kriterier til kvalitetsutvikling i forskningen, som vitenskapelig publisering, egenfinansiering av PhDstipend, egenandel i internasjonale forskningsprosjekter mv. Reduksjon i direkte forskningsbevilgninger som basisbevilgningen til forskningsinstituttene vil ikke bidra til mål om effektivisering eller avbyråkratisering i statlig forvaltning eller administrasjon. Derimot vil kutt i basisbevilgningen medføre redusert akademisk frihet, svekket evne til langsiktig kunnskapsoppbygging og svekket effekt av økte bevilgninger til Stim-EU, fordi grunnbevilgningen også inngår i egenandelen i Horisont 2020 prosjekter. Dette tror vi ikke var hensikten med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Det vil være en vanskelig oppgave å skille ut basisbevilgningen til forskningsinstituttene i det framlagte forslaget til statsbudsjett. FFA har derfor følgende forslag: Basisbevilgningen til forskningsinstituttene blir priskompensert med 3,3%. Teknisk reduksjon på 0,5% i basisbevilgningen til forskningsinstitutter i de ulike departementene blir i 2015 kompensert med tilsvarende beløp på den aktuelle posten for basisbevilgning. Fra 2016 inngår ikke basisbevilgningen i grunnlaget for tiltak for avbyråkratisering og effektivisering i statlige virksomheter. Basisbevilgning bør forbeholdes institutter som tilfredsstiller kvalitetskriteriene I revidert budsjett for 2014 ble basisbevilgningsordningen til instituttene tilført 15 mill kroner for å stimulere til at flere institutter kommer inn i ordningen. FFA mener en økning i basisbevilgningene er viktig. Nye forskningsinstitutter inn i basisbevilgningsordningen er bra og vil styrke den anvendte forskningen, så lenge kvalitetskriteriene følges og det følger finansiering med. I motsatt fall vil kvaliteten kunne senkes og den anvendte forskningssektoren utarmes. Forskningsrådet har i 2014 utarbeidet tydelige, forutsigbare og transparente kriterier for å vurdere om instituttene holder høy nok kvalitet til å kvalifisere for å få basisbevilgning. Kvalitetskriteriene brukes både for å vurdere om institutter skal inn i ordningen og om de må gå ut av ordningen. Disse kriteriene må legges til grunn. FFA mener tilleggsbevilgning på 15 mill kroner til basisbevilgning i revidert budsjett 2014 og videreføring i 2015 er svært positivt og må benyttes til å styrke instituttene som tilfredsstiller kvalitetskriteriene. Det er etter vårt syn svært uheldig dersom en legger de faglige kriteriene til side. Budsjettforslaget innebærer at en gir basisbevilgning på post 21 til institutter som ikke tilfredsstiller kvalitetskriteriene. Årsaken kan være at Forskningsrådets vurdering av instituttene kom etter at budsjettforslaget var ferdigstilt. Målet om å heve kvaliteten i forskningen, må holdes høyt. Da må forskningsmidler brukes til å styrke miljøer som ligger over terskelverdiene på de ulike kvalitetsindikatorene, ikke på miljøer som ligger under kritiske kvalitetsverdier. Norge har i dag 50 institutter med basisbevilgning fra Forskningsrådet. Det er ikke behov for egne midler for å bygge opp flere institutter, det kan føre til fragmentering i stedet for konsentrasjon og kvalitet. FFA fremmer derfor følgende forslag:

3 3 av 5 For å sikre at forskningsmidler benyttes der de gir mest kvalitet, må de 15 mill kroner som foreslås videreført i 2015 i økt basisbevilgning på KDs budsjett (kap 287 post 21) tilføres institutter som tilfredsstiller kvalitetskriteriene. Midlene som er tiltenkt ikke-kvalifiserte institutter på post 21 kuttes (6 mill). Midlene kan overføres til post 57 dvs basisfinansiering for de instituttene som kvalifiserer ihht de faglige kvalitetskriteriene. Alternativt kan det tilføres ytterligere 15 mill. kroner og det ene instituttet som er kvalifisert kan tas opp i ordningen allerede fra 2015 på lik linje med andre institutter og i henhold til reglene for å ta inn nye institutter i ordningen. Næringsrettet forskning og innovasjon verdikjeden fra forskning til innovasjon Styrking av SkatteFUNN gjennom forslag om økning i grensene for fradragsgrunnlaget er etter FFAs syn viktig for å øke næringslivets forskningsaktivitet. For å øke bruken av SkatteFUNN i bedriftene, mener vi at timesatsene må økes til samme nivå som satsene innenfor Forskningsrådets prosjekter. Regjeringens forslag om å øke rammen til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 70 mill kroner i 2015 er svært viktig. Økningen vil stimulere næringslivet til økt forskningsaktivitet og bidra til omstilling til et mer kunnskapsbasert næringsliv. Styrking av forskning på muliggjørende teknologier med 20 mill kroner er bra.. FFA mener også økningen av FORNY-programmet med 20 mill kroner er positiv styrking av et svakt ledd i verdikjeden fra forskning til innovasjon. Tematiske satsinger og forskning og innovasjon i offentlig sektor bør styrkes For at Norge skal ta ut innovasjonspotensialet og samfunnsnytten som ligger i anvendt forskning rettet mot offentlig sektor, må også finansiering av denne styrkes. FFA savner en tilsvarende styrking av forsknings- og innovasjonstiltak rettet mot offentlig sektor som regjeringen foreslår innenfor næringsrettet forskning og innovasjon. FFA etterlyser særlig en styrking av den tematiske forskningen som skal bidra til å møte de store samfunnsutfordringene. For å sikre forskningsbasert innovasjon og omstilling på områder med store samfunnsutfordringer, må forskningsmidlene til de tematiske områdene klima, transport, fornyelse i offentlig sektor og helse- og omsorg fra de respektive departementer opprettholdes og styrkes i tråd med prioriteringene i Langtidsplanen. Verdensledende forskningsmiljø styrk senterordningene FFA mener regjeringens forslag til statsbudsjett på en ambisiøs og forpliktende måte styrker Norges muligheter til å bygge verdensledende forskningsmiljøer. Vektlegging av kvalitet i både forskning og høyere utdanning er avgjørende og det er positivt at det konkretiseres i virkemiddelbruken. Ikke minst mener vi styrking av forskningsinfrastruktur med 100 mill i 2015 og opptrapping til 400 mill i 2018 er viktig bidrag til det. Evalueringen av Forskningsrådets klynge- og sentervirkemidler SFF, SFI og FME viser at disse gir gode resultater når det gjelder å bygge verdensledende miljøer på tvers av sektor-, institusjons- og faggrenser. SFF og SFI/FME er sterkt strukturerende virkemidler som bør styrkes med sikte på økt kvalitet og relevans i forskning for å møte de store samfunnsutfordringene. Strukturendringer bør stimuleres også i instituttsektoren Strukturen i universitets- og høgskolesektoren er i endring. De siste forskningsmeldingene og Forskningsrådets strategier bekrefter at det skal være en arbeidsdeling i norsk forskning, der UH og institutter har ulike roller. Arbeidsdeling og egenart er utviklet over lang tid og er et resultat av tilpasning til rammevilkår og ikke minst markedsutvikling. FFA mener strukturelle endringer bør styrke og ikke svekke denne arbeidsdelingen og dermed sikre at institusjonene videreutvikler områder hvor de har sin faglige styrke og konkurransefortrinn. Med det stimulerer en til samarbeid og felles konkurransekraft internasjonalt mellom de nasjonale miljøene. Instituttenes situasjon i dag innebærer bl.a. at instituttene har faste stillinger, stor fleksibilitet og er markedsorienterte med stor samarbeidsflate offentlig og privat for å fylle kjerneoppgaven innenfor oppdragsforskning. FFA ønsker å bidra til en god struktur i norsk forskningssektor. UH er nære samarbeidspartnere og strukturendringer i den ene sektoren påvirker den andre sektoren, enten direkte som part eller via nære samarbeids- og markedsrelasjoner. EU-forskningen utfordrer mange forskningsinstitutter på robusthet og forskningsadministrative støttefunksjoner som kan finne sin løsning innenfor SAKS (Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon, sammenslåing).

4 4 av 5 For å være en aktiv partner i slike prosesser trenger instituttsektoren SAKS-midler tilsvarende UH-sektorens SAKSmidler. FFA foreslår derfor følgende: For at forskningsinstituttene skal kunne gå aktivt inn i strukturprosesser internt i instituttsektoren eller mellom institutt, universitet og høgskole, settes det av SAKS-midler til instituttsektoren på10 mill kroner pr år over 3 år. Langtidsplanens mål om forskning for å løse samfunnsutfordringer bør styrkes Forslag til statsbudsjett er en god start på realisering av Langtidsplanen ved styrking av den grunnleggende/verdensledende forskningen (science for science) og den næringsretta forskningen (science for competitiveness), samt stimulering til H2020 deltakelse. Derimot er Langtidsplanens satsing på forskning for å løse de store samfunnsutfordringene (science for society) svakere i 2015-budsjettet. FFA mener at Langtidsplanen må konkretisere styrkingen også på dette området, både som forpliktende økonomiske rammer og ved konkretisering av hvordan vektlegge forskning og innovasjon i offentlige innkjøp. Regjeringens mål om at forskning skal utgjøre 3 % av BNP innen 2030 er ambisiøst og viktig på veien mot et kunnskapsbasert samfunn. Skal målet nås, må forskningsinnsatsen øke, ikke minst i og for næringslivet. Løsningen ligger i samspill mellom private og offentlige virksomheter og forskningsmiljøene, nasjonalt og internasjonalt. Da er Langtidsplanens mål om at offentlige bevilgninger til FoU skal økes fra dagens 0,93% til 1% innen 2020 et viktig skritt, også for å utløse mer investering i FoU fra næringslivet. For at Norge skal nå Langtidsplanens mål om at forskning skal utgjøre 3% av BNP i 2030, mener vi at myndighetenes innsats må utgjøre 1,2% av BNP i en overgangsperiode fra 2020 til FFA mener det er svært gledelig at regjeringen ønsker å benytte forskningsinstituttenes kompetanse til å styrke rekrutteringen og da særlig til matematiske, naturfaglige og teknologiske fag. Forskningsinstituttene rekrutterer godt til disse fagene og tar gjerne en sterkere rolle her for å utdanne flere forskere som er relevante for private og offentlige virksomheter. Skal forskningsinstituttene ta denne rollen, mener vi det må etableres en fullfinansiert PhDordning for instituttene, til liks med for UH-sektoren, Nærings-PhD og Offentlig PhD. Vennlig hilsen Agnes Landstad Daglig leder T: E: agnes.landstad@abelia.no

5 5 av 5 Fakta om forskningsinstituttene i Norge Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) representerer forskningsinstitutter med basisbevilgning fra Forskningsrådet: FFA: 50 forskningsinstitutter som driver anvendt forskning på ideell, non-profit basis 6300 årsverk Årsomsetning NOK 8,7 mrd (2013) Har i gjennomsnitt 10% basisbevilgning fra Forskningsrådet. Øvrige inntekter er konkurransebasert Forskningsinstituttene samlet: Står for 25% av den samlede forskningsinnsatsen i Norge (2012) Har hentet hjem 272 mill euro fra EU i 7.rammeprogram (juli 2013), dvs 41% av norsk deltagelse i EUforskning. Totalt NOK 1,2 mrd (2013) inntekter fra utenlandske kilder Forskningsinstituttenes deltakelse i EU-forskningen mobiliserer norske bedrifter og offentlige virksomheter til europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid Scorer godt i konkurranse om forskningsmidler; utfører forskning for 40% av Forskningsrådets konkurranseutsatte midler og en tredjedel av de totale offentlige FoU-midler En av ti doktorgradskandidater er tilknyttet forskningsinstituttene Har et omfattende FoU-samarbeid med bedrifter og offentlige virksomheter i Norge og i utlandet Forskningsinstituttene i FFA varierer med hensyn til faglig innretning, arbeidsoppgaver, brukere, organisasjonsform, finansiering og historisk bakgrunn. Også størrelsen varierer sterkt fra de største som SINTEF og IFE til de minste som Frisch-senteret og Vestlandsforsking. Forskningsinstituttene kan grupperes i Teknisk-industrielle institutter (2.725 årsverk) Miljøinstitutter (940 årsverk) Primærnæringsinstitutter (1.535 årsverk) Samfunnsvitenskapelige institutter (1.100 årsverk) FFA ønsker å være et viktig virkemiddel i forskningspolitikken og bidra til å øke samfunnets avkastning av forskningen, bl.a. bidra med forskning for å løse viktige samfunnsutfordringer innen teknologi, klima, energi, helse og velferd mobilisere næringslivet til å forske mer øke innovasjonstakten gjennom offentlige innkjøp øke deltagelsen i internasjonale forskningsprogrammer utdanne flere anvendte doktorgrader