Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett forskning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning"

Transkript

1 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomite Forslaget til statsbudsjett forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere regjeringens budsjettforslag på de punkter som gjelder den anvendte forskningen og de fristilte forskningsinstituttene, Forskningsinstituttene, kap 287 og 288. Vi ser regjeringens budsjettforslag som en tydelig styrking av internasjonalt forskningssamarbeid, næringsrettet forskning og innovasjon. Vi vil i det følgende kommentere noen momenter i budsjettforslaget. Innledning Fremtidens samfunnsliv og næringsliv kjenner vi ikke, men vi vet at det vil være kunnskapsbasert. Norge har i sin store instituttsektor et velfungerende apparat for anvendt og målrettet forskning og problemløsning. Den anvendte forskningen er innrettet direkte mot de store samfunnsutfordringene innen bl.a. teknologi, klima, energi og helse og bidrar til konkurransekraft, innovasjonsevne og omstilling i næringsliv og offentlig sektor. Evalueringer og studier viser at forskningsinstituttene holder høy faglig kvalitet, har stor vitenskapelig publisering og siteringsfrekvens og henter hjem den største delen av EU-midlene. Forskningsinstituttene er viktige for mulighetene til å drive kunnskapsbasert politikkutforming og bidrar på en kostnadseffektiv måte til at kunnskapsgrunnlaget for politikk er basert på uavhengig, solid og oppdatert kunnskap. Instituttene er viktige som innovasjonspartnere for bedriftene. Instituttene har likevel et stort uutnyttet potensiale som partner for næringslivet og offentlig sektor i forskning, innovasjon og langsiktig omstilling og dermed som omstillingsagenter i samfunnet. Instituttsektoren representerer en infrastruktur som mobiliserer og utløser offentlig og privat sektors behov for anvendt forskning og forskningsbasert kunnskap. Instituttene bygger en bro mellom grunnleggende forskning og virksomhetenes behov for løsninger. EU-stimuleringsmidlene bør stimulere samarbeidet med offentlige virksomheter FFA mener regjeringens beslutning om full deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, er viktig. Kontingenten Norge betaler for deltakelse er stor, og desto viktigere er det at norske forskningsmiljøer utnytter mulighetene for å delta for fullt på den europeiske forskningsarenaen. Forskningsinstituttene er ledende i EU-forskningen og ønsker å øke deltakelsen ytterligere. Hovedutfordringen for forskningsinstituttenes deltakelse i disse programmene er underfinansiering av prosjekter. FFA er derfor svært fornøyd med at regjeringen foreslår en kraftig opptrapping av Stim-EU med 85 millioner i 2015 og ytterligere opptrapping til 400 millioner i 2018,. Også andre foreslåtte styrkinger innen Posisjoneringsstøtte, Prosjektetableringsstøtte og Nasjonale kontaktpunkt i NFR, vil bidra til økt deltakelse i H2020. Den foreslåtte økningen i Stim-EU gjør det økonomisk mulig for norske forskningsinstitutter å delta i H2020 og bidra til regjeringens mål om 60% økning i returen. Ordningen utløser også økt deltakelse fra bedrifter i H2020. Tilsvarende mener FFA at Stim-EU bør stimulere samarbeidet med offentlige virksomheter. For at også offentlige virksomheter skal øke sin deltakelse i H2020, bør Stim-EU stimulere samarbeidet med offentlige virksomheter tilsvarende som for bedrifter. Dette krever ikke økte bevilgninger, men justering av retningslinjene for Stim-EU. Basisbevilgning til forskningsinstituttene bør ikke reduseres FFA er svært glad for at næringsdepartementet har økt basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene med 29,3 mill kroner. Denne instituttgrupperingen har en basisbevilgning på 6%, som er meget lavt i forhold til de Postadresse: Postboks 5490 Majorstuen

2 2 av 5 forskningsmiljøer en samarbeider og konkurrerer med nasjonalt og internasjonalt. I gjennomsnitt har norske forskningsinstitutter 10% basisbevilgning, mot 25-50% i instituttsektoren i andre land. Effektivisering i statlig virksomhet Regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår at flere departementer opprettholder nivået på basisbevilgning til forskningsinstituttene med kompensasjon for prisøkning på 3,3%. Deretter har en lagt til grunn en reduksjon i basisbevilgningen til instituttene på 0,5% som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering. Det heter i forslag til statsbudsjett del I) at "Reformen innebærer at deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. ( ) Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene gjelder alle statlige virksomheter som mottar driftsbevilgninger fra statsbudsjettet. Det legges til grunn at forslaget gjelder forvaltningens driftsutgifter på postene 01 til 29. Nettobudsjetterte virksomheter som universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner er inkludert i reformen." De fristilte forskningsinstituttene er ikke del av statsforvaltningen eller nettobudsjetterte virksomheter. Budsjettpostene for basisbevilgningene til forskningsinstituttene ligger på postene Basisbevilgningen benyttes etter klare kriterier til kvalitetsutvikling i forskningen, som vitenskapelig publisering, egenfinansiering av PhDstipend, egenandel i internasjonale forskningsprosjekter mv. Reduksjon i direkte forskningsbevilgninger som basisbevilgningen til forskningsinstituttene vil ikke bidra til mål om effektivisering eller avbyråkratisering i statlig forvaltning eller administrasjon. Derimot vil kutt i basisbevilgningen medføre redusert akademisk frihet, svekket evne til langsiktig kunnskapsoppbygging og svekket effekt av økte bevilgninger til Stim-EU, fordi grunnbevilgningen også inngår i egenandelen i Horisont 2020 prosjekter. Dette tror vi ikke var hensikten med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Det vil være en vanskelig oppgave å skille ut basisbevilgningen til forskningsinstituttene i det framlagte forslaget til statsbudsjett. FFA har derfor følgende forslag: Basisbevilgningen til forskningsinstituttene blir priskompensert med 3,3%. Teknisk reduksjon på 0,5% i basisbevilgningen til forskningsinstitutter i de ulike departementene blir i 2015 kompensert med tilsvarende beløp på den aktuelle posten for basisbevilgning. Fra 2016 inngår ikke basisbevilgningen i grunnlaget for tiltak for avbyråkratisering og effektivisering i statlige virksomheter. Basisbevilgning bør forbeholdes institutter som tilfredsstiller kvalitetskriteriene I revidert budsjett for 2014 ble basisbevilgningsordningen til instituttene tilført 15 mill kroner for å stimulere til at flere institutter kommer inn i ordningen. FFA mener en økning i basisbevilgningene er viktig. Nye forskningsinstitutter inn i basisbevilgningsordningen er bra og vil styrke den anvendte forskningen, så lenge kvalitetskriteriene følges og det følger finansiering med. I motsatt fall vil kvaliteten kunne senkes og den anvendte forskningssektoren utarmes. Forskningsrådet har i 2014 utarbeidet tydelige, forutsigbare og transparente kriterier for å vurdere om instituttene holder høy nok kvalitet til å kvalifisere for å få basisbevilgning. Kvalitetskriteriene brukes både for å vurdere om institutter skal inn i ordningen og om de må gå ut av ordningen. Disse kriteriene må legges til grunn. FFA mener tilleggsbevilgning på 15 mill kroner til basisbevilgning i revidert budsjett 2014 og videreføring i 2015 er svært positivt og må benyttes til å styrke instituttene som tilfredsstiller kvalitetskriteriene. Det er etter vårt syn svært uheldig dersom en legger de faglige kriteriene til side. Budsjettforslaget innebærer at en gir basisbevilgning på post 21 til institutter som ikke tilfredsstiller kvalitetskriteriene. Årsaken kan være at Forskningsrådets vurdering av instituttene kom etter at budsjettforslaget var ferdigstilt. Målet om å heve kvaliteten i forskningen, må holdes høyt. Da må forskningsmidler brukes til å styrke miljøer som ligger over terskelverdiene på de ulike kvalitetsindikatorene, ikke på miljøer som ligger under kritiske kvalitetsverdier. Norge har i dag 50 institutter med basisbevilgning fra Forskningsrådet. Det er ikke behov for egne midler for å bygge opp flere institutter, det kan føre til fragmentering i stedet for konsentrasjon og kvalitet. FFA fremmer derfor følgende forslag:

3 3 av 5 For å sikre at forskningsmidler benyttes der de gir mest kvalitet, må de 15 mill kroner som foreslås videreført i 2015 i økt basisbevilgning på KDs budsjett (kap 287 post 21) tilføres institutter som tilfredsstiller kvalitetskriteriene. Midlene som er tiltenkt ikke-kvalifiserte institutter på post 21 kuttes (6 mill). Midlene kan overføres til post 57 dvs basisfinansiering for de instituttene som kvalifiserer ihht de faglige kvalitetskriteriene. Alternativt kan det tilføres ytterligere 15 mill. kroner og det ene instituttet som er kvalifisert kan tas opp i ordningen allerede fra 2015 på lik linje med andre institutter og i henhold til reglene for å ta inn nye institutter i ordningen. Næringsrettet forskning og innovasjon verdikjeden fra forskning til innovasjon Styrking av SkatteFUNN gjennom forslag om økning i grensene for fradragsgrunnlaget er etter FFAs syn viktig for å øke næringslivets forskningsaktivitet. For å øke bruken av SkatteFUNN i bedriftene, mener vi at timesatsene må økes til samme nivå som satsene innenfor Forskningsrådets prosjekter. Regjeringens forslag om å øke rammen til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 70 mill kroner i 2015 er svært viktig. Økningen vil stimulere næringslivet til økt forskningsaktivitet og bidra til omstilling til et mer kunnskapsbasert næringsliv. Styrking av forskning på muliggjørende teknologier med 20 mill kroner er bra.. FFA mener også økningen av FORNY-programmet med 20 mill kroner er positiv styrking av et svakt ledd i verdikjeden fra forskning til innovasjon. Tematiske satsinger og forskning og innovasjon i offentlig sektor bør styrkes For at Norge skal ta ut innovasjonspotensialet og samfunnsnytten som ligger i anvendt forskning rettet mot offentlig sektor, må også finansiering av denne styrkes. FFA savner en tilsvarende styrking av forsknings- og innovasjonstiltak rettet mot offentlig sektor som regjeringen foreslår innenfor næringsrettet forskning og innovasjon. FFA etterlyser særlig en styrking av den tematiske forskningen som skal bidra til å møte de store samfunnsutfordringene. For å sikre forskningsbasert innovasjon og omstilling på områder med store samfunnsutfordringer, må forskningsmidlene til de tematiske områdene klima, transport, fornyelse i offentlig sektor og helse- og omsorg fra de respektive departementer opprettholdes og styrkes i tråd med prioriteringene i Langtidsplanen. Verdensledende forskningsmiljø styrk senterordningene FFA mener regjeringens forslag til statsbudsjett på en ambisiøs og forpliktende måte styrker Norges muligheter til å bygge verdensledende forskningsmiljøer. Vektlegging av kvalitet i både forskning og høyere utdanning er avgjørende og det er positivt at det konkretiseres i virkemiddelbruken. Ikke minst mener vi styrking av forskningsinfrastruktur med 100 mill i 2015 og opptrapping til 400 mill i 2018 er viktig bidrag til det. Evalueringen av Forskningsrådets klynge- og sentervirkemidler SFF, SFI og FME viser at disse gir gode resultater når det gjelder å bygge verdensledende miljøer på tvers av sektor-, institusjons- og faggrenser. SFF og SFI/FME er sterkt strukturerende virkemidler som bør styrkes med sikte på økt kvalitet og relevans i forskning for å møte de store samfunnsutfordringene. Strukturendringer bør stimuleres også i instituttsektoren Strukturen i universitets- og høgskolesektoren er i endring. De siste forskningsmeldingene og Forskningsrådets strategier bekrefter at det skal være en arbeidsdeling i norsk forskning, der UH og institutter har ulike roller. Arbeidsdeling og egenart er utviklet over lang tid og er et resultat av tilpasning til rammevilkår og ikke minst markedsutvikling. FFA mener strukturelle endringer bør styrke og ikke svekke denne arbeidsdelingen og dermed sikre at institusjonene videreutvikler områder hvor de har sin faglige styrke og konkurransefortrinn. Med det stimulerer en til samarbeid og felles konkurransekraft internasjonalt mellom de nasjonale miljøene. Instituttenes situasjon i dag innebærer bl.a. at instituttene har faste stillinger, stor fleksibilitet og er markedsorienterte med stor samarbeidsflate offentlig og privat for å fylle kjerneoppgaven innenfor oppdragsforskning. FFA ønsker å bidra til en god struktur i norsk forskningssektor. UH er nære samarbeidspartnere og strukturendringer i den ene sektoren påvirker den andre sektoren, enten direkte som part eller via nære samarbeids- og markedsrelasjoner. EU-forskningen utfordrer mange forskningsinstitutter på robusthet og forskningsadministrative støttefunksjoner som kan finne sin løsning innenfor SAKS (Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon, sammenslåing).

4 4 av 5 For å være en aktiv partner i slike prosesser trenger instituttsektoren SAKS-midler tilsvarende UH-sektorens SAKSmidler. FFA foreslår derfor følgende: For at forskningsinstituttene skal kunne gå aktivt inn i strukturprosesser internt i instituttsektoren eller mellom institutt, universitet og høgskole, settes det av SAKS-midler til instituttsektoren på10 mill kroner pr år over 3 år. Langtidsplanens mål om forskning for å løse samfunnsutfordringer bør styrkes Forslag til statsbudsjett er en god start på realisering av Langtidsplanen ved styrking av den grunnleggende/verdensledende forskningen (science for science) og den næringsretta forskningen (science for competitiveness), samt stimulering til H2020 deltakelse. Derimot er Langtidsplanens satsing på forskning for å løse de store samfunnsutfordringene (science for society) svakere i 2015-budsjettet. FFA mener at Langtidsplanen må konkretisere styrkingen også på dette området, både som forpliktende økonomiske rammer og ved konkretisering av hvordan vektlegge forskning og innovasjon i offentlige innkjøp. Regjeringens mål om at forskning skal utgjøre 3 % av BNP innen 2030 er ambisiøst og viktig på veien mot et kunnskapsbasert samfunn. Skal målet nås, må forskningsinnsatsen øke, ikke minst i og for næringslivet. Løsningen ligger i samspill mellom private og offentlige virksomheter og forskningsmiljøene, nasjonalt og internasjonalt. Da er Langtidsplanens mål om at offentlige bevilgninger til FoU skal økes fra dagens 0,93% til 1% innen 2020 et viktig skritt, også for å utløse mer investering i FoU fra næringslivet. For at Norge skal nå Langtidsplanens mål om at forskning skal utgjøre 3% av BNP i 2030, mener vi at myndighetenes innsats må utgjøre 1,2% av BNP i en overgangsperiode fra 2020 til FFA mener det er svært gledelig at regjeringen ønsker å benytte forskningsinstituttenes kompetanse til å styrke rekrutteringen og da særlig til matematiske, naturfaglige og teknologiske fag. Forskningsinstituttene rekrutterer godt til disse fagene og tar gjerne en sterkere rolle her for å utdanne flere forskere som er relevante for private og offentlige virksomheter. Skal forskningsinstituttene ta denne rollen, mener vi det må etableres en fullfinansiert PhDordning for instituttene, til liks med for UH-sektoren, Nærings-PhD og Offentlig PhD. Vennlig hilsen Agnes Landstad Daglig leder T: E:

5 5 av 5 Fakta om forskningsinstituttene i Norge Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) representerer forskningsinstitutter med basisbevilgning fra Forskningsrådet: FFA: 50 forskningsinstitutter som driver anvendt forskning på ideell, non-profit basis 6300 årsverk Årsomsetning NOK 8,7 mrd (2013) Har i gjennomsnitt 10% basisbevilgning fra Forskningsrådet. Øvrige inntekter er konkurransebasert Forskningsinstituttene samlet: Står for 25% av den samlede forskningsinnsatsen i Norge (2012) Har hentet hjem 272 mill euro fra EU i 7.rammeprogram (juli 2013), dvs 41% av norsk deltagelse i EUforskning. Totalt NOK 1,2 mrd (2013) inntekter fra utenlandske kilder Forskningsinstituttenes deltakelse i EU-forskningen mobiliserer norske bedrifter og offentlige virksomheter til europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid Scorer godt i konkurranse om forskningsmidler; utfører forskning for 40% av Forskningsrådets konkurranseutsatte midler og en tredjedel av de totale offentlige FoU-midler En av ti doktorgradskandidater er tilknyttet forskningsinstituttene Har et omfattende FoU-samarbeid med bedrifter og offentlige virksomheter i Norge og i utlandet Forskningsinstituttene i FFA varierer med hensyn til faglig innretning, arbeidsoppgaver, brukere, organisasjonsform, finansiering og historisk bakgrunn. Også størrelsen varierer sterkt fra de største som SINTEF og IFE til de minste som Frisch-senteret og Vestlandsforsking. Forskningsinstituttene kan grupperes i Teknisk-industrielle institutter (2.725 årsverk) Miljøinstitutter (940 årsverk) Primærnæringsinstitutter (1.535 årsverk) Samfunnsvitenskapelige institutter (1.100 årsverk) FFA ønsker å være et viktig virkemiddel i forskningspolitikken og bidra til å øke samfunnets avkastning av forskningen, bl.a. bidra med forskning for å løse viktige samfunnsutfordringer innen teknologi, klima, energi, helse og velferd mobilisere næringslivet til å forske mer øke innovasjonstakten gjennom offentlige innkjøp øke deltagelsen i internasjonale forskningsprogrammer utdanne flere anvendte doktorgrader

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA Forskningsinstituttenes fellesarena FFA OM STRUKTURMELDINGEN OG SAMARBEID MED UH SEKTOREN NARMA konferansen 13.april 2015 Agnes Landstad daglig leder FFA FFA Øke forståelsen for forskning og forskningsbasert

Detaljer

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Orienteringssak O-sakt

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Forskningspolitiske utfordringer

Forskningspolitiske utfordringer Sveinung Skule 06-11-2012 Forskningspolitiske utfordringer Forskning for fremtiden Forskereforbundets forskningspolitiske seminar 6. nov 2012 Penger til forskning hvor mye og hvordan 1. Statsbudsjettanalysen

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Abelias innspill til statsbudsjettet for 2016

Abelias innspill til statsbudsjettet for 2016 Statsminister Erna Solberg Postboks 8119 Dep 0032 Oslo 06.03.2015 Abelias innspill til statsbudsjettet for 2016 Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Abelias visjon er: Drivkraft

Detaljer

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene

Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene Norsk mal: Startside Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og Ekspedisjonssjef Toril Johansson 1.10.2014 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Næringslivet en voksende læringsarena - fra en tredjedel til nærmere halvparten av utført FoU 2 Europeisk

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer

Detaljer

Forskningsmeldingen Kuf-komiteens innstilling

Forskningsmeldingen Kuf-komiteens innstilling Forskningsmeldingen Kuf-komiteens innstilling Kuf-komiteens innstilling til Forskningsmeldingen ble offentliggjort 04.06.13. Saken skal debatteres i Stortinget 10.06.13. FFA har spilt inn egne skriftlige

Detaljer

Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.

Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02. Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.2014 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver Finansiere der vi skaper

Detaljer

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren Overskrift Utfordringer for samarbeid - undertittel i utdannings- og forskningssektoren Forskningspolitisk seminar 5.nov 2008 Direktør Agnes Landstad Vestlandsforsking 2008 Omsetning Nkr 22 mill 88% oppdragsfinansiert,

Detaljer

UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats

UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats Innledning I Universitets og høgskolerådet Universitets og høgskolerådet (UHR) er en interesseorganisasjon og et samarbeidsorgan for akkrediterte universiteter

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

SINTEFs innspill til "Et drømmeløft for et bærekraftig Norge"

SINTEFs innspill til Et drømmeløft for et bærekraftig Norge 1 SINTEFs innspill til "Et drømmeløft for et bærekraftig Norge" Vi takker for invitasjon til å levere et eget innspill til Drømmeløftet, som er et svært godt initiativ. Innledning Mange av de utfordringene

Detaljer

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl

Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl NOTAT TIL: FRA: Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Forskerforbundet 28.4.2005, sl St.meld. nr. 20 Vilje til forskning høring Forskerforbundet viser til høringsmøte om forskningsmeldingen

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox

Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Behandling av innovasjonsmeldingen Ny stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning

Detaljer

Å leve av bare ekstern finansiering

Å leve av bare ekstern finansiering Å leve av bare ekstern finansiering Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral Narma, Oslo, 1. april 2014 Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA alle

Detaljer

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Medlemmene av ekspertgruppen Torbjørn Hægeland (leder), forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG Sted: Mandag 9.3.15 klokka 1400-1530. ADM B124 Møterom Hiet Saksliste: Sak 2-15 Overordnet koordinering av SFF-søknader fra UIT. Sak 3-15 Verdensledende

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Forskningsinstitusjonenes rolle i forskningslandskapet. Hvilke funksjoner skal de ivareta?

Forskningsinstitusjonenes rolle i forskningslandskapet. Hvilke funksjoner skal de ivareta? Forskningsinstitusjonenes rolle i forskningslandskapet. Hvilke funksjoner skal de ivareta? Arvid Hallén, Norges forskningsråd UHR-konferanse 17. november 2014 Hva er holdepunkter for en strukturpolitikk?

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Vedlegg : NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Innledning Det vises til Forskningsrådets oversendelse av utkast til ny hovedstrategi, der institusjonene

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER?

FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER? FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER? KARL-CHRISTIAN AGERUP PRESENTASJON TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN MARS 2015 MITT UTGANGSPUNKT Offentlig finansiert forskning og utvikling (F&U) skal

Detaljer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Tre nivåer Overordnet budsjettnivå Programnivå Prosjektnivå Tre nivåer Overordnet

Detaljer

ABELIAS OMSTILLINGSPAKKE

ABELIAS OMSTILLINGSPAKKE ABELIAS OMSTILLINGSPAKKE Abelia Næringslivets Hus, Middelthuns gate 27, NO-0368 Oslo / PB 5490 Majorstuen, NO-0305 Oslo Tel.: +47 23 08 80 70 / Org.nr.: 983 489 060 / post@abelia.no / www.abelia.no Det

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/586-4 08.02.2016 Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Bjørn Erikstein Ekspedisjonssjef 27.09.2010 217 mrd kr Store utfordringer i sektoren Stort potensial for innovasjon 2 Helse- og omsorgsdepartementet Utfordring:

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Administrasjon Forskningspolitiske prioriteringer Nasjonale strategier Bioteknologi (KD) Nanoteknologi

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Forskningsrådet om life sciense hvilke muligheter finnes? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Kapitalintensiv og følsom for

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5.

Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5. Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013 Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5.2013 Hovedprioriteringer i Budsjettforslag 2013 Klimaendringer og sektorutfordringer

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD

Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD Hovedpunkter i Akademikernes forskningspolitikk Forskning

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

Forskningsrådet og EU -

Forskningsrådet og EU - Forskningsrådet og EU - Muligheter for finansiering Olaug Råd, Programkoordinator VERDIKT Forskning lønner seg! Evaluering av 609 innovasjonsprosjekter: Forskningsrådet 1,6 mrd Bedrifter 3,7 mrd N=609

Detaljer

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hovedintensjon bak de offentlige midlene rettet mot næringsliv (herav entreprenører/gründere/etablerte

Detaljer

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå Teknologiutdanninger

Detaljer

Regjeringens EU-strategi og Forskningsrådets arbeid med polarforskning

Regjeringens EU-strategi og Forskningsrådets arbeid med polarforskning Regjeringens EU-strategi og Forskningsrådets arbeid med polarforskning v/camilla Schreiner, direktør for Avdeling for klima og polar, Norges forskningsråd Forskningsrådets policy for norsk polarforskning

Detaljer

EU-forskningen smaker den mer enn den koster?

EU-forskningen smaker den mer enn den koster? EU-forskningen smaker den mer enn den koster? Av statsråd Tora Aasland ved NHO-konferanse om EU-forskning 25. mars 2010 Kjære alle sammen, La meg først av alt takke for invitasjonen. Forskningssamarbeidet

Detaljer

PES Prosjektetableringsstøtte

PES Prosjektetableringsstøtte PES Prosjektetableringsstøtte DEL XX / seksjonstittel Om Norges forskningsråd Norges forskningsråd er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Forskningsrådet er den viktigste

Detaljer

- Vår største utfordring er ikke mangel på penger, men mangel på ambisjoner Intervju med Gunnar Bovim

- Vår største utfordring er ikke mangel på penger, men mangel på ambisjoner Intervju med Gunnar Bovim - Vår største utfordring er ikke mangel på penger, men mangel på ambisjoner Intervju med Gunnar Bovim Den nye strukturreformen i norsk høyere utdanning er godt i gang. Mange fusjoner mellom institusjoner

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Landbruksforskningen i endring og i støpeskjeen med ny politikk

Landbruksforskningen i endring og i støpeskjeen med ny politikk Landbruksforskningen i endring og i støpeskjeen med ny politikk Røroskonferansen onsdag 15. oktober 2014 Harald A. Lein Norsk senter for bygdeforskning 1 Norsk senter for bygdeforskning Privat stiftelse,

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Forskningsmeldingen - hva ønsker U&H-sektoren seg?

Forskningsmeldingen - hva ønsker U&H-sektoren seg? 1 Forskningsmeldingen - hva ønsker U&H-sektoren seg? Torbjørn Digernes Leder UHRs forskningsutvalg Rektor NTNU UHRs representantskapsmøte ved UiA - Kristiansand 18.-19. november 2008 2 Satsing på forskning

Detaljer

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Forskerforbundets forskningspolitisk seminar Hotell Bristol 5. november 2013 Langtidsplaner ingen prisbelønt sjanger

Detaljer

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut?

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut? Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut? Torbjørn Hægeland Dialogkonferanse 16. september 2014 Ekspertgruppens sammensetning Torbjørn Hægeland, forskningsdirektør

Detaljer

Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna

Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna Rekruttering er avhengig av god forskningsfinansiering! Viktigste betingelse for å velge

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

HODs arbeid med forskning og innovasjon

HODs arbeid med forskning og innovasjon HODs arbeid med forskning og innovasjon Marianne van der Wel Rådgiver Seksjon for forskning og utvikling Helse- og omsorgsdepartementet Oktober 2012 Forskning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon som

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk (IFE) www.ife.no Bredt energiteknologisk FoU-miljø Olje,

Detaljer

Vår sak nr: 355,337,333/10 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:26.02.2010

Vår sak nr: 355,337,333/10 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:26.02.2010 Kunnskapsdepartementet v/statsråd Tora Åsland Postbok 8119 0032 Dep Vår sak nr: 355,337,333/10 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:26.02.2010 STATSBUDSJETT 2011 - INNSPILL FRA NORSK TJENESTEMANNSLAG Norsk

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer