Nr Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon og Næringslivets Sikkerhets råd Security. Korrupsjon.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 1 2014 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no. Security. Korrupsjon."

Transkript

1 Nr Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon og Næringslivets Sikkerhets råd Security Korrupsjon Vinningskriminalitet Informasjonssikkerhet Foto: Shutterstock, montasje: Ingeborg Altern terror Sikkerhetsutfordringer i 2014 Hvilke sikkerhetsvalg må DIN bedrift ta dette året? 6 Vær obs på rusproblemer Færre innsatser i Ny standard for brannanlegg årsfeiring i hundre 22

2 2 leder Å lære av erfaringer Som de fleste av dere fikk med dere, fylte NSO og ideen om industri vern 75 år i fjor. Jubileet ble markert ved flere av NSOs aktiviteter. Fagseminaret i desember 2013 var i store deler viet til NSOs historie og sammenligning av organisering av industri vern før og nå. Vi må heller ikke glemme øvelsesdugnaden vi hadde i september. Vi oppfordret alle våre virksomheter til å arrangere en øvelse og øve industri vernet i ukene før 30. september, jubileumsdatoen. Vi fikk god respons fra dere, og 124 virksomheter øvde i de to siste ukene i september. Det er viktig å lære av historien og det man har opplevd før. For kan man virkelig utvikle seg og gå fremover om man ikke samtidig inkluderer og lærer av tidligere erfaringer? Vi i NSO har erfart at flere av dere har misforstått enkelte av paragrafene i forskriften, og vi vil i løpet av 2014 komme med en revidering av forskrift om industri vern. Målet med dette er å gjøre forskriften mer forståelig slik at det vil bli enklere for dere å organisere industri vernet. Forskriften vil bli sendt ut på høring til myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner i løpet av februar. «Det er viktig ikke å bli sittende fast i samme rutine og spor kun fordi det er sånn det er» NSR ønsker også å lære av sine og andres erfaringer fra fjoråret. Dette nummeret av Sikkerhet er i store deler viet security-temaer, og lederen til direktør Kristine Beitland tar for seg de viktigste hendelsene i securitysektoren i næringslivet i året som gikk. Her vil alt fra gisseldramaet i Algerie til NSRs aktiviteter bli nevnt. I tillegg til NSR- og securitystoff vil du finne NSO-stoff også; her blir det en miks av kursomtaler, reportasjer fra fagseminaret i desember og artikler fra virkeligheten hvor industri vernet gjorde en forskjell. Hvis det er noe du ønsker å lese om i Sikkerhet i 2014, oppfordrer jeg deg til å ta kontakt. Det er dere vi lager bladet for, og det viktigste er at dere blir fornøyde. Ring meg gjerne eller send en e-post til God lesing, og fortsett det gode beredskapsarbeidet ute i virksomhetene! Sikkerhet for 30 år siden Industrivern-nytt Nr Sekundærskader og restverdibeskyttelse «Mange virksomheter har en meget seriøs egenberedskap som er godt tilpasset utfordringen. Det er heldigvis udiskutabelt at vårt fremste og mest utfordrende mål er å redde liv og helse i norske virksomheter når ulykken er ute. Det er også viktig å kunne møte den trusselen mot arbeidsplassene en brann eller stor ulykke representerer. ( ) En slokket brann kan være et halvt slag vunnet i denne forbindelse om vi ikke tar vare på restverdibeskyttelsen.»

3 innhold 3 Nr Årgang 60 ISSN Utgis av og organ for Næringslivets sikkerhets organisasjon (NSO) og Nærings livets Sikkerhets råd (NSR) Besøksadresse: Strand veien 15, Lysaker Postadresse: Postboks 349, 1326 Lysaker Tlf: e-post: Abonnement: Kr. 350/år. Bladet «Sikkerhet» er gratis for virksomheter tilknyttet NSO og medlems virksomheter i NSR. Antall blader virksomheten mottar står i forhold til antall mannskaper i industri vernet. NSR-medlemmer mottar ett eksemplar. Tilknyttede virksomheter kan tegne tilleggsabonnement for 50 prosent av ordinær pris. Redaktør: Karoline K. Åbyholm tlf: e-post: Bladbunad: Altern kommunikasjon Ingeborg Altern Vedal tlf: e-post: Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9, Oslo. tlf: , «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte produkter. Redaksjonen ble avsluttet 20. jan. Utgivelsesplan 2014 nr. manusfrist kommer i posten jan uke mars uke april uke sept uke okt uke nov uke 49 Send manus på e-post innen fristen. NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. Innhold 4 Produktnyheter NSR-sidene 6 Et travelt år 9 Viktig med korrupsjonspolicy 10 Se etter faresignalene 12 Støtter forskning om objektsikkerhet 13 Starter arbeidet med Mørketallsundersøkelsen 2014 i NSO-fokus 14 NSO mener 15 Antallet innsatser redusert i Bare risikovurdering gir riktig bered skap 17 SIMKAT både kurs og opplevelse 18 Ny norsk standard for brannalarmanlegg 20 Brann i silo med flis 21 Spørrespalten årsfeiring i hundre fikk belønning etter øvelse 25 Nortura kjørte «full pakke» 26 Samarbeider med brannskole 27 Fikk forståelse for forskriften 6 Foto: Kjetil Alsvik, Statoil ASA

4 4 produktnyheter Komfortable og trygge stillas Nå har Wibe kommet med rullstillas som er enkle å montere, selv etter mange års bruk og slitasje. Rullstillas RT 1400 og RT 750 har løsninger for å gjøre håndverkerens arbeidsmiljø så trygt og komfortabelt som mulig. Diagonalstigen og et design som hindrer hjulene i å slarke, gjør at stillaset beveger seg svært lite. Fargekodede støtteben minsker snublerisiko, og fargekodede stag gjør det enkelt å montere. For mer informasjon, se hulstaforsgroup.no Vernesko med god støtdemping Ejeldas vernesko JALAS 3018 ZENIT er utstyrt med myk spikertrampbeskyttelse og RPU for best mulig støtdemping, stabilitet og grep. ZENIT -skoene er den nye generasjonen vernesko som høy komfort og god støtdemping, takket være det unike støtdempingssystemet FX2. ZENIT finnes i to vari anter: med membran som puster eller med myk spikertrampbeskyttelse. se Enkel hjertestarter Zoll AED Plus tilbyr førstehjelperen en komplett livredningspakke. AED Plus er både hjertestarter og trinn-for-trinn veileder ved hjertelungeredning. Apparatet tar førstehjelperen gjennom alle deler av behandlingen ved hjelp av tydelige illustrasjoner og norsk tale. Zoll AED plus har bare én elektrode noe som gjør det enklere å plassere den korrekt. For mer informasjon, se snogg.no For mer informasjon, ejeldals.com Lag egne ørepropper Nå kan du formstøpe dine egne øre propper på kun fem minutter. Danske SoundEars Sonomax Self-fit består av et hodebånd med to silikonbeholdere, som fyller silikon i øreproppene slik at hørselvernet støpes nøyaktig etter formen på øregangen. Øreproppene er i myk silikon, slik at de er behagelige å bruke over tid. For mer informasjon, se soundear.dk

5 produktnyheter 5 Førstehjelpsapp fra Røde Kors Røde Kors Norge har i samarbeid med Aleris laget en førstehjelps-app for smarttelefoner. Her får du tips til hva du skal gjøre dersom du kommer i en nødsituasjon. Med få tastetrykk får du opp enkle instruksjoner for hva du skal gjøre dersom personen er bevisst eller bevisstløs. I tillegg kan du ta en Førstehjelpquiz og lese mer om Røde Kors. Appen er gratis, og du finner den ved å søke på Røde Kors i appstore Tre nye sikkerhetshansker Honeywell lanserer nå tre nye serier med sikkerhetshansker; Tuff Cut, Sharpflex og Dynaflex. Hanskene passer til bruk i industrien der man håndterer metall, plast, glass, papir og kartong. Tuff Cut består av et materiale som er en miks av rustfritt stål, slites terkt polyamid og Kevlar, som gir god beskyttelse mot kuttskader. Sharpflex er laget i komposittfiber og Kevlar med polyamid på inn siden for økt komfort. Hanskene tåler temperaturer mellom 100 og 250 grader. Dynaflex er en tynn, smidig og behagelig hanske i polyamid/komposittgarn med polyuretan på håndflater og fingertupper. Dette gir god beskyttelse mot kuttskader. For mer informasjon, se honeywell.com Tuff Cut-hanskene gir god beskyttelse mot kuttskader. Sharpflex tåler høye temperaturer. Dynaflex-hanskene er tynne og smidige.

6 6 leder Et travelt år For Næringslivets Sikkerhetsråd har 2013 vært preget av svært høy aktivitet. Et nytt år er i gang, og vi tar et tilbakeblikk på året som har gått og hva vi ser i vente. Nedenfor følger et knippe av aktivitetene vi husker best fra fjoråret. Terror i Algerie 2013 har dessverre hatt nok å by på for dem som jobber med forebygging av kriminalitets- og sikkerhets hendelser. På starten av året ble Norge på ny rammet av terror. Angrepet på Statoils gassanlegget i In Amenas i Algerie sjokkerte langt utover Norges grenser, og var den hendelsen som for alvor fikk internasjonal sikkerhet og beredskap opp på agendaen. Norges engasjement internasjonalt i ustabile områder har økt. Virksomhetene møter et komplekst trusselbilde i stadig endring. Mange av de norske selskap ene som opererer internasjonalt er medlemmer i NSR. I utvalget «Grenseløse utfordringer» utveksler de erfaringer og «best practice» innenfor internasjonal sikkerhet og beredskap. Politiet var positive til utvalgets initiativ til et mer operativt sam arbeid i 2014 innenfor beredskap når det gjelder kompetanseoverføring av forhandler kompetansen før og under en gissel- eller kidnappingssituasjon. Styrket samarbeid Utvalget igangsatte i 2013 også et arbeid for ytterligere å styrke samarbeid mellom norske virksomheter som opererer i utlandet, herunder mulighetene for å opprette et norsk Sikkerhetsforum for internasjonale virksomheter (SIV). Sikkerhetsforumets viktigste oppgave vil være å legge til rette for gjensidig informasjonsutveksling mellom medlemmer og myndighetsorganer. I 2014 vil NSR fortsette dette arbeid et med å styrke samarbeidet mellom næringslivet og myndighetene innenfor internasjonal sikkerhet og beredskap. Ny vind i seilene En rød tråd gjennom alle NSRs aktiviteter i 2013 var og vil være fremover å forsterke samarbeidet med myndighetene. Det ga resultater i fjor. Næringslivet fikk for første gang et fast kontaktpunkt i politiet for utveksling av operativ informasjon. Funksjonen ble etablert for å styrke informasjonsflyten mellom nærings livet og politiet, uavhengig av enkeltpersoner. Hensikten var i fellesskap å høste kunnskap og kompetanse for igjen å styrke vår felles evne til å skape et tryggere samfunn. Næringslivsrådgiver og politioverbetjent Anne-Catherine Gustafson fra Kripos har med bred politierfaring og stort pågangsmot vært en utmerket representant for politiet inn i dette samarbeidet, og sitter i NSRs lokaler én gang i uken. Etter NSRs bekymring i 2013 knyttet til politiets manglende enhetlige håndtering av «tiger-kidnapping», handlet politiet. Kripos fikk i oppdrag å opprette en funksjon for mottak av varsler av denne typen, og i samarbeid med NSR utarbeide en dreiebok for politidistriktenes håndtering av denne typen hendelser. Samarbeidsprosjektet jobber også med å få ut regelmessig informasjon fra Kripos til næringslivet, og et prosjekt med fokus på viktigheten av bakgrunnssjekk. Strategiske møter Nytt i 2013 var også at næringslivet framover skal delta på de strategiske møtene i politiets Samordningsorgan. Samordningsorganet skal bidra til å styrke politiets innsats mot alvorlig kriminalitet, særlig krimi nalitet av organisert og grenseoverskridende karakter. Organet består av assisterende politi-

7 leder 7 Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) er en selvstendig medlems forening som fore bygger kriminalitet i og mot nærings livet. NSR er rådgivende for medlemmene innenfor fysisk-, teknisk-, og personell sikkerhet, og er næringslivets kontaktpunkt mot myndig hetene innenfor de nevnte områder. NSR har regel messige møt er med myndighetene gjennom vårt konsultative råd bestående av Politiets sikkerhets tjeneste, Politidirektoratet, Kripos, ØKOKRIM, Nasjonal sikkerhets myndighet, Tollog avgiftsdirektoratet og Direktorat et for samfunnssikkerhet og beredskap. I det konsultative rådet møter dessuten representanter for et bredt spekter av næringslivets virksomheter, LO og YS. NSR deltar i ulike myndighets utvalg på vegne av næringslivet. NSRs administrasjon holder til på Majorstua i Oslo. Internett: E-post: AKTUELT NSRs årsmøte: 5. juni 2014 Onsdag 16. januar 2013 ble Statoils anlegg i In Amenas, Algerie, okkupert av den radikale islam istiske gruppen Den maskerte brigade. Fem nordmenn mistet livet i terror aksjonen. NSR legger til rette for erfaringsutveksling mellom norske selskaper som opererer internasjonalt og for økt samarbeid med norske myndigheter på feltet. Foto: Kjetil Alsvik, Statoil ASA Regionalt sikkerhetsseminar i Tromsø, 27. februar 2014 Tema: Korrupsjon Forebygging, håndtering internt og håndtering eksternt. Sikkerhetskonferansen september 2014 direktør, assisterende riksadvokat, sjefen i Kripos og politimesteren i Oslo. Oppstartsmøte holdes i slutten av januar med særlig fokus på «arbeidsmarkedskriminalitet, herunder kriminelle aktørers utnyttelse av næringslivet.» NSR fikk for første gang i 2013 et fast kontaktpunkt i UD ved Næringslivsseksjonen, kvartalsvis møter, samt deltakelse for første gang på UDs årlige Dialogmøte. UD har ansvaret for førstelinjen utenfor Norges grenser, og blir en viktig samarbeidspartner for NSR også i tiden fremover. Informasjonssikkerhet Utfordringene innenfor informasjons sikkerhet nådde stadig nye høyder i Løpende Edward Snowden-avsløringer og et marked i ferd med å bli støvsuget for spesialister innen IT-sikkerhet, gjorde ikke situasjonen lettere. Lyspunktet var at Nasjonal Mer informasjon: undersokelsen.no NSRs stiftere:

8 8 leder Korrupsjon Filmen BDO laget til antikorrupsjonsdagen ligger på YouTube: Sikkerhetsmyndighet (NSM) viste seg som en foregangsfigur innen samarbeid med næringslivet. Med en felles forståelse av en økende trussel situasjon, en svekket sikkerhets tilstand og manglende bevissthet innenfor informasjonssikkerhet, var tiden inne for å dreie fokus fra aktørene og trusselbildet til mer grunnleggende tiltak virksomhetene kan gjøre for å beskytte seg bedre. Dette vil være fokuset også i 2014 med ønske om styrket operativt samarbeid gjennom et felles prøveprosjekt med en Cyber security Task Force. Foruten faste halvårlige møter, er NSM og NSR også i gang med planleggingen av et felles topplederforum i mars knyttet til NSMs Sikkerhetskonferanse. Startskuddet for samarbeidet med myndighetene om en ny Mørketallsundersøkelse for 2014, er også denne måneden. Undersøkelsen offentlig gjøres på NSRs Sikkerhets konferanse september. NSR er også av Politidirektoratet invitert inn i arbeidet med en nasjonal strategi for bekjempelse av IKTkriminalitet med oppstart i januar. Stor oppslutning Medlemmene danner grunnlaget for all vår virksomhet. Året vil også bli husket fordi vi med svært god hjelp av våre tillitsvalgte, medlemmer og samarbeidspartnere satte ny rekord i antall deltakere på Sikkerhetskonferansen. Det har aldri før vært så stor oppslutning om NSRs regionale aktivitet. Med svært aktive regionale kontakter både i Oslo og Hordaland, ble ikke bare samarbeidet med Horda land politidistrikt en stor suksess, men region Oslo satte i tillegg ny rekord i antall deltakere på seminaret med temaet «Risiko analyse behøver ikke være komplisert». Det har heller ikke stått på mangel av kreative forslag. Bedriften BDO tok initiativ til et samarbeid mellom næringslivet og myndighetene for å markere den globale antikorrupsjonsdagen 9. desember 2013 med en YouTube film om antikorrupsjon. Gå til for å se filmen. Vi ser fremover mot at 2014 blir et godt år i sikkerhetens tjeneste. Kristine Beitland, direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd Korrupsjon er å bestikke eller motta bestikkelser, i form av penger, gaver eller tjenester, for at en person i en maktrolle skal gi en annen person fordeler utenom reglene. Korrupsjon skjer når en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår enten en privat fordel eller belønning, eller urettmessig tilstreber en fordel til egen organisasjon eller firma. Dette er definisjonen på korrupsjon fastsatt av NHO. Viktig m Tiltak mot korrupsjon blir ofte forsømt i norske selskaper. Tekst: Arne R. Simonsen Mange norske selskaper har verken en policy eller gjort seg tanker om hvordan man skal håndtere korrupsjon i Norge. Argumentet om at problemet ikke er stort i Norge, og at man håndterer det om det skulle dukke opp, er en sannhet med modifikasjoner. NSRs Kriminalitets- og sikkerhets undersøkelse i Norge (Krisino) for 2013 viser at 9 prosent kjenner til eksempler på korrupsjon i egen bransje. Dette er på nivå med tidligere Krisinoundersøkelser.

9 korrupsjon 9 Foretar virksomheten undersøkelser av samarbeidspartnere henholdsvis i Norge, i utlandet og i land med høy risiko for korrupsjon? Alltid 44 % Noen ganger Norge (n=1972) Vet ikke 22 % 26 % 30 % 21 % Aldri 51 % 14 % Internasjonalt (n=1080) 57 % 8% Land med høy risiko for korrupsjon (n=771) I fjorårets Krisino-undersøkelse spurte vi for første gang om virksomhetene foretar undersøkelser av samarbeidspartnere i Norge, utlandet og i land med høy risiko for korrupsjon. Dette vil være for å sikre at disse samarbeidspartnerne ikke er involvert i ulovlige eller uetiske handlinger. For en del virksomheter som i liten grad har samarbeidspartnere i Norge eller utlandet, er dette imidlertid en lite aktuell problemstilling. I figuren over er derfor de som svarer «ikke aktuelt» fjernet. Grafikk: Ingeborg Altern med korrupsjonspolicy Analyse og risikovurdering Daglig leder har det overordnede ansvaret for antikorrupsjonsarbeid et i egen virksomhet. Men hva kan man gjøre som daglig leder? NSR har utarbeidet en kort veiledning og sjekkliste for å forebygge korrupsjon ved virksomhet i utlandet. Før etablering av virksomhet i et annet land, bør en analyse av landet og en risikovurdering gjennom føres. Denne bør inneholde bakgrunnssjekk av potensielle samarbeids partnere, lokale agenter og konsulenter. I tillegg bør det gene relle kriminalitetsbildet i landet og korrupsjonsrisikoen i det aktuelle landet (CPI) vurderes. Basert på analysen og virksomhetens egen etiske policy, må man revurdere om man ønsker å etablere virksomhet i landet, eller lage en handlingsplan/bered skapsplan for håndtering av korrupsjon og annen kriminalitet Retningslinjer Selv virksomheter med strenge etiske standarder har opplevd korrupsjon i sin organisasjon. En policy vil ikke alene forhindre korrupsjon. Den må kommuniseres, øves og praktiseres. En enkel etisk revisjon kan bestå av fire spørsmål: Har din virksomhet etiske retnings linjer for økonomisk utroskap og korrupsjon? Kjenner du innholdet? Forstår du betydningen av innholdet? Etterlever lederne i virksom heten retningslinjene? Trening og øvelse Dersom virksomheten velger å eta- blere seg i et land med korrupsjons risiko, er opplæring og trening viktig. Noen momenter i en slik opplæring kan være: Hvordan stå imot press, forhandlingsteknikk, dilemmatrening eller rett og slett kjenne til hvordan man manøvrerer seg rundt og bort fra problemet. Lover og reguleringer Den enkelte virksomhet har et ansvar for å overholde både Norges og vertslandets lover og regler. Virksomheten bør etablere et system som sikrer dette. I tillegg bør system et omfatte at enhver informasjon om brudd på policy, eller overtredelse av lover og regler i eller mot virksomheten, når frem til rette vedkommende. På Regionalt sikkerhets seminar i Tromsø 27. februar er temaet korrupsjon, se nsr-org.no.

10 10 rusmiddelpolitikk En arbeidstakers misbruk av alkohol, legemidler og/eller narkotika kan fort få negative konsekvenser for bedriften. Foto: Shutterstock Se etter faresignalene Hvordan du har det hjemme avgjør ofte hvordan du har det på jobben. Tekst: Seniorrådgiver Arne Røed Simonsen (NSR) og generalsekretær Lars Holmen (Norsk Narkotikapolitiforening) I slutten av september i fjor la NSR frem Kriminalitets og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (Krisino). Undersøkelsen viser at andelen virksomheter som kjenner til at ansatte misbruker rusmidler er på samme nivå som i 2011 (7 prosent). Når det gjelder kjennskap til om ansatte misbruker rusmidler og innføring av rusmiddeltesting, er det store forskjeller på offentlig (18 prosent) og privat sektor (4 prosent). Forskjellen kan langt på vei for klares med at de offentlige virksomhetene har flere ansatte, og jo flere ansatte, desto større er sjansen for at én eller flere misbruker rusmidler. Arbeidsgruppe Allerede i august 1999 gjennomførte NSR en spørreundersøkelse om narkotikamisbruk i næringslivet. Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge omfanget av misbruk av narkotika på norske arbeidsplasser, men det man faktisk undersøkte var hvorvidt næringslivsledere mente at narkotika var et problem. Noen år senere vedtok NSR å nedsette en arbeidsgruppe for å vurd ere den sikkerhetsrisikoen narkotikamisbruk utgjør for nærings livet, og å foreslå aktuelle mottiltak. Narkotika utvalget kunne lage et mer nyansert bilde av utfordringene som næringslivet stod overfor, men fant også ut at kunnskapen om tema et var svært varierende. Manglet fakta Hvor omfattende problemet med narkotikamisbruk i næringslivet er og hvilke konsekvenser det totalt sett har, finnes det lite kunnskap om. Arbeidsgruppen mente at narkotikamisbruk som problem for næringslivet måtte utredes og kartlegges. I samtlige Krisino-undersøkelser siden 2006 har de ulike virksomhetene svart på spørsmålet om rus i arbeidslivet. På bakgrunn av disse undersøkelsene ble det etter hvert laget en veileder om rusfritt arbeidsmiljø for næringslivet. Det er åpenbart at rusmiddelmisbruk i næringslivet representerer en trussel mot den enkelte medarbeider, mot arbeidsmiljøet, mot bedriftens lønnsomhet og mot trygge arbeidsplasser. For å imøtekomme disse utfordringene foreslo arbeidsgruppen at det forebyggende arbeid et i bedriftene burde styrk es ved blant annet innføring av en tydelig rusmiddelpolicy og å involvere eksterne aktører innen råd givning og opplæring. Samtidig ville man se på hvilke tilpassede behandlingsopplegg som virket for den enkelte medarbeider med problemer. Tap for virksomheten Ruspåvirkede medarbeidere eller medarbeidere som bruker rus midler i fritiden kan utsette seg selv og kolleger for ulykker, og virksomheten kan få økonomiske tap og derav negativt omdømme. Virksomheten kan i verste fall bli eksponert for

11 rusmiddelpolitikk 11 Norsk narkotikapolitiforening (NNPF) Stiftet i Ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har rundt medlemmer fra politiet, toll vesenet, påtalemyndigheten, forsvaret m.fl. Arbeider for styrket sam arbeid innad og mellom disse etatene. Bistår næringslivet med kunnskap, veiledning, kurs og seminarer gjennom det forebyggende prosjektet «Bry Deg arbeidsliv». kriminelle miljøer og gjennom dette påføre seg ubotelig skade. For mange bedrifter kan det lønne seg å gjøre følgende tankespinn fra tid til annen: Har din virksomhet noen gang hatt økonomisk tap, herunder ulykker, underslag eller annet som følge av rusmiddelmisbruk blant ansatte? Vet du nok om dine ansattes og kollegers forhold til rus i fritiden, og hvordan påvirker dette den jobben som skal gjøres? Hvorfor ruspolicy? Hensikten med en bevisst og gjennomført rusmiddelpolitikk er en tydeliggjøring av virksomhetens holdning mot rusmidler i arbeidsrelaterte situasjoner. Det er av gjørende at alle i bedriften ser nytten av at man ved å definere den enkeltes rusbruk som en ikke-privat sak, gjør hverdagen for alle både tryggere og mer forutsigbar. Tilbud om oppfølging og tilrettelegging bør kommuniseres på en slik måte at trusler om konsekvenser for den enkelte ikke nødvendigvis er det første man møter i bedriftens bekymring. Ved å senke skrankene for å ta opp bekymringer av alle slag, kan bedriften skape et inkluderende arbeidsliv som ivaretar også mange andre utfordrende situasjoner. Veileder om rusfritt arbeidsmiljø Utgitt av NSR, kan lastes ned fra nsr-org.no. Inneholder blant annet: Virksomhetens rusmiddel politikk Hvorfor skal virksomheten ha en rusmiddelpolitikk? Hvem har ansvaret for at politikken etterleves? Hvordan skal målet nås? Håndtering rusmiddelproblemer Gjensidig forpliktende avtale AKAN-utvalg Tidlig intervensjon «den nødvendige samtalen» Individuell behandlingsavtale Et AKAN-opplegg bygger på samarbeid, tillit og åpenhet Kollegastøtte er krevende Rusmiddeltesting Bedriftens holdning til tester Hva sier arbeidsmiljøloven? Spesielt om rusmiddeltester I denne forbindelse vil det også være avgjørende å kunne komme i dialog med de ansattes familier, ved rett og slett akseptere at en ansatt strengt tatt er i ansettelses forholdet til bedriften 24 timer i døgnet. Hvordan du har det hjemme avgjør ofte hvordan du har det på jobben og omvendt. Den enkelte virksomhet sin evne til å gjenkjenne rusutfordringer i bedriften henger i stor grad sammen med om virksomheten har en egen ruspolicy. Undersøkelsene viser at de som har etablert en rusmiddelpolitikk har større kunnskap, og derfor også klarer å avdekke rusutfordringer i egen bedrift i mye større grad enn de som ikke har retningslinjer. Klar policy Allerede ved ansettelsen, må arbeids taker gjøres kjent med virksomhetens policy og forventede holdning. De bedriftene som har en tydelig kommunisert policy på Rusmiddeltesting i praksis Problemstillinger som må avklares før bedriften velger å innføre et testprogram Narkotiske stoffer Nyttige henvisninger rusområdet allerede ved ansettelse, har også en betydelig lettere jobb når det eventuelt blir et problem som må løses. Dernest må arbeidstaker følges opp med opplæring og bevisstgjøring gjennom hele ansettelsesforholdet, der virksomheten har ruspolicyen som en sømløs integrert del av sitt HMS og kriminalitets forebyggende arbeid. Folk i faresonen Hvordan vet man hvem som er faresonen? Symptomer og kjennetegn må gjøres kjent, ofte er uvitenhet og usikkerhet hos både kolleger og led ere det største hinderet for å sette i gang en positiv endringsprosess. Virksomheten må fokusere på at alle ansatte har et ansvar for og er i stand til å reagere på tegn på mulig misbruk. En konsekvent og involverende oppfølging avhenger av at alle organisasjoner, funksjoner og nivå i bedriften trekker i samme retning.

12 12 objektsikkerhet Ved Bergen Arkitekthøgskole skal et studie- og forskningsprosjekt øke kompetansen på hvordan bygg kan sikres mot terrorangrep med mer. Prosjektet er støttet av NSM, som også støtter et beslektet prosjekt i Trondheim, Der skal NTNU blant annet forske på ulike materialer reagerer på bomber o.l. Foto: Arne Røed Simonsen Støtter forskning om objekt Hvordan kan man best beskytte byer, bygg og konstruksjoner mot bomber og terrorangrep? Tekst: Nasjonal sikkerhetsmyndighet Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har nylig besluttet å støtte to ulike forskningsprosjekter som skal undersøke dette. Begge prosjektene er ved utdanningsinstitusjoner: Én ved NTNU og én ved Bergen Arkitekthøgskole. NSM bevilger millioner kroner til SIMLab ved NTNU i Trondheim. Senteret vil blant annet jobbe med et prosjekt om hvordan ulike typer sikringsmaterialer og konstruksjoner oppfører seg i møte med bombeeksplosjoner og andre typer belastninger. Støtten til senteret var 2 millioner i fjor, og vil deretter bli gitt over en Carsten Rapp, avdelingsdirektør, Sikkerhetsstyring i åtte-årsperiode NSM. med 1 million kroner i året frem til Bedre sikringstiltak Prosjektsamarbeidet med SIM- Lab på NTNU vil gi NSMs miljø for objektsikkerhet og fysisk sikring tilgang til vitenskapelige tester av høyeste internasjonale kvalitet. Et slikt prosjekt vil danne grunnlag for utvikling av bedre og mer til passede sikringstiltak for verdier som må beskyttes, sier avdelingsdirektør Carsten Rapp i NSM. NSM har ansvaret for å gi råd om og føre tilsyn med objektsikkerhet i Norge. Gjennom deltakelse i prosjektet vil NSM ha mulighet til å styre og bestille ulike typer tester. Direktoratet vil blant annet kunne bruke testene til å verifisere hvordan ulike sikringstiltak og materialer reagerer på fysiske påkjenninger som eksplosjoner, prosjektiler, kollisjoner og så videre. Også Forsvarsbygg, som NSM har et faglig samarbeid med om objekt sikkerhet, har i mange år hatt et nært samarbeid med SIMLab som kommer til å fortsette for fullt i årene fremover. Sikkerhet i byen NSM støtter også et nytt prosjekt om objekt sikkerhet ved Bergen

13 mørketallsundersøkelsen 13 Mørketalls undersøkelsen 2014 Utvalgsmedlemmene for 2014 er: Janne Hagen, FFI, utvalgsleder Christophe Birkeland, Norman Hans Kristian Pretorius, NorCERT Eiliv Ofigsbø, Kripos Johnny Mathisen, Telenor Tore Orderløkken, NorSIS Vidar Østmo, ITAKT/BROADNET Mari Grini, SpareBank 1 Gruppen Ole Tom Seierstad, Microsoft Tønnes Ingebrigtsen, Mnemonic Hallstein Husand, Datatilsynet Kristine Beitland, NSR Robin Stenvi, NorSIS, utvalgs sekretær sikkerhet Arkitekthøgskole. I et samarbeidsprosjekt mellom Politiets sikkerhetstjeneste, NSM og arkitekt høg skolen er det satt i gang et mastergradsstudium med tittelen «Secure by design». Prosjektet tar for seg hvordan sikring av offentlige bygg og rom kan være premissgiver i utformingen av sikre samfunn. Prosjektet vil munne ut i en norskengelsk utgivelse med arbeids tittelen «Security and the City». Dette prosjektet vil øke kompetansen om hvordan man kan sikre bygg og anlegg mot ulike typer sikkerhets trusler både i sivil og militær sektor. Prosjektet vil også kunne påvirke en ny generasjon arkitekter til å tenke sikre bygg og byrom, hvor både åpenhet og demokrati er i harmoni med sikringsbehov, sier Rapp. Starter arbeidet med Mørketallsundersøkelsen 2014 NSR har som formål å forebygge kriminalitet i og mot næringslivet. Et av virkemidlene vi bruker er å informere om de krimi nelle trusler og trender vi ser i dag og forventer i fremtiden. Mørketallsunder søkelsen har en sentral plass i denne opplysnings- og informasjonsstrategien mot nærings livet og offent lige myndigheter. Gjennom undersøkelsen hent er vi inn fakta om IT-tilstanden i privat og offentlig næringsliv. Enestående undersøkelse NSR starter nå arbeidet med Mørketallsundersøkelsen 2014, den niende undersøkelsen i rekken. Undersøkelsen er enestående i Norge og er et viktig bidrag til å kartlegge omfanget av datakriminalitet og IT-sikkerhetshendelser, samt bevissthet Mer komplekst Politiets statistikk over anmeldte forbrytelser i 2013 viser en nedgang de siste år. Samtidig er omkring informasjons sikring og omfanget av sikringstiltak i norske virksomheter. «Hjelp til selvhjelp» Utvalgsarbeidet vil i år i større grad i ha fokus på «hjelp til selvhjelp» til offentlige og private virksomheter. Det vil bli lagt vekt på anbefalinger og grunnleggende tiltak for hva virksomhetene kan gjøre for å beskytte seg bedre. Alle svar er anonymisert slik at verken respondenter eller deres virksomheter har mulighet til å bli identifisert. Også denne gangen har vi fått med et lag med høy kompetanse på fagfeltet. Funnene fra Mørketallsundersøkelsen vil bli offentliggjort under NSRs Sikkerhetskonferanse september. NSR kriminalitets utviklingen mer kompleks, grenseoverskridende og organisert. Les mer på nsr-org.no.

14 14 NSO mener Godt forberedt «De fleste føler seg forberedt på en krise». Dette er en av konklusjonene fra en undersøkelse gjennom ført blant 400 ledere i norske virksomheter i oktober Krise er her definert som en alvorlig hendelse som truer virksomhetens verdi er, liv og helse, miljø, materiell eller omdømme. Hele 82 prosent svarer at de er forberedt, 13 prosent svarer nei og 5 prosent svarer vet ikke. Et tilsynelatende imponerende resultat. Relevant Begrunnelsene lederne oppgir for at de er forberedt er: De har utarbeidet bered skapsplaner. De har gjennomført bered skapsøvelser. De har laget risikoanalyser og strategier for hvordan de skal håndtere de mulige krisene. De har ulike typer opplæring. De har egne kriseteam. De har permer med rutiner som ansatte må sette seg inn i. De har generelt stor fokus på HMS og kurs i førstehjelp. Alle ovennevnte begrunnelser er etter vårt syn relevante. Det er likevel med en viss undring at flere virksomheter samtidig sier at de ikke har gjennomført beredskapsøvelser. Å være forberedt er mye mer enn å ha det organisatoriske på plass. Realistiske øvelser Virksomhetenes planverk, kriseteam, kvalifikasjoner er med andre ord ikke testet og kontrollert opp mot gitte mål. Kan vi likevel føle oss forberedt? Ja, vi kan føle at vi er forberedt fordi mye av det organisatoriske er på plass. Klargjort og «godt lagret» fra flere år tilbake. Men for å være forberedt kreves det mye mer. Uten øvelser, og da tilpassede øvelser som gjennomf øres med jevne mellomrom, vil vi i beste fall være prisgitt en god blanding av improvisasjon, flaks og tilfeldigheter for å komme godt ut av en krise. All erfaring tilsier at det ikke er nok å føle at krisen kommer til å bli ivaretatt. Evnen til å møte kriser må testes gjennom mest mulig realistiske øvelser, som bygger på vurdering av risi ko og som evalueres opp mot konkrete mål. Viktig med målsetting Virksomhetene NSO er i kontakt med sliter med å gjennomføre øvelser. Tallene fra industrivernrapporten 2013 bekrefter dette, og årets resultat er intet unntak fra tidligere år. Øvelser blir fort en salderingspost. Når man etter mye om og men bestemmer seg for å øve, blir øvelsene ofte en type demonstrasjon eller en form for pliktløp. Man unnlater å sette både kvantitative og kvalitative mål. Med uklare mål blir evalueringene lite presise. Man er heller ikke spesielt gode til å sikre at de erfaringene man gjør tas med videre. Planverket, organiseringen og kvalifikasjonene blir sjeldent testet slik de burde. Vi føler oss i mange tilfeller forberedt, men ingen er virkelig forberedt før vi har gjennomført relevante øvelser. Trygve Olav Finsal, direktør, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

15 i NSO-fokus 15 Antallet innsatser redusert i 2013 Færre innsatser er godt nytt, men fortsatt er en tredjedel av virksom hetene for dårlig for beredt. INNSATSER Tekst: Marit K. B. Bjerknes 965 I Industrivernrapporten for 2013 har industri vernpliktige virksom 900 heter registrert færre innsatser rettet mot personskade, brann og utslipp som industri vernet, enn tidligere år. Vi har ikke grunnlag for å analy sere hva dette skyldes, men vi håper selvfølgelig at reduksjon i antall 1500 hendelser skyldes et godt forebyggende arbeid i virksomhetene mangler kvalifikasjon 1000 Én tredjedel må forbedre Omtrent en trefjedel av virksomhetene som har levert industri vernrapporten har fått tilbake melding fra NSO om at de må forbedre industri verntiltak i løpet av årets første måneder. Antallet er omtrent det samme i som i fjor. Et førtitalls virksomheter fikk avviksmelding også i fjor. I tilfeller der vi ser at avvik gjentas vil vi iverksette tiltak for å prøve å bidra til at disse virksomhetene oppfyller de kravene som stilles til dem. I de fleste tilfeller vil vi vurdere å besøke virksomheten og gjennomføre tilsyn. Under tilsyn vil vi alltid veilede der det er nødvendig for å sikre at tiltak blir iverksatt og at virksom heten får utviklet sitt industri vern til å bli en robust og kvalifisert bered skapsorganisasjonen. Mangler oversikt Rundt 50 virksomheter mangler oversikt over hva slags hendelser som kan inntreffe ved egen virk- Antallet innsatser i 2013 er betydelig færre enn tidlig ere år. Vi håper dette skyld es god forebygging, blant annet gjennom risiko analyser som identifiserer farer og at virksomhetene setter inn tiltak for å redusere risikoen for disse uønskede hendelsene. All grafikk: Ingeborg Altern Antallet ledere er nokså stabilt, men dessverre er flere av disse ikke godt nok kvalifisert til oppgavene: Et åttitalls industri vern ledere, rundt 130 innsats leder og 120 innsats personell mangler kvalifikasjoner industrivernledere innsatsledere ER INDUSTRIVERNET GODT NOK? må forberede ok pålegg også i fjor 1000 somhet. Dette ser vi alvorlig på, fordi denne oversikten er utgangspunktet for så godt som alle tiltak som skal iverksettes for å sikre god bered skap i egen bedrift. Vet ikke industri vernet hva som kan skje, vil de vanskelig kunne forberede seg på hva som skal gjøres om uhellet skjer. Det vil trolig ta lengre tid og i verste fall kan man feile i å redde liv. Øvelse Selv om bare et fåtall av industrimannskapene ikke har øvd, blir dette registrert som at industri vernet ikke er øvd. Vi har prøvd å 1200 Av leverte industri vernrapporter må 332 virksom heter forbedre og sette i verk industri verntiltak i vår. differensiere våre spørsmål og vi ser at graden av manglende øvelser er forskjellig i virksomheter. Likevel må vi understreke at det ikke er bra når nær 390 virksomheter melder at ikke alle i industri vernet har øvd. Selv om en del av de industri vernpliktige virksomhetene ikke gjør det de skal for å sikre et godt industri vern, er det store flertallet av virksomheter gode. Mange industri vern gjør en formidabel jobb og har en svært god bered skap for sin virksomhet og trolig vil takle enhver førstehjelpsskade, brann eller utslipp på en god måte.

16 16 Aldri fullt utlært Føler dere at dere vet nok om risikovurdering nå? Jeg tror dette er et område man må jobbe med for å forstå bedre. Så jeg føler at jeg forstår nok til å bei NSO-fokus Bare risikovurdering gir riktig bered Har du oversikt over hva som kan skade de ansatte og bedriften? Kan industrivernet håndtere situasjonene de kan bli stilt overfor? Tekst og foto: Harald J. Bergmann NSOs kurs Risikovurdering i praksis gir innføring i hvordan risiko kan kartlegges, beskrives og vurderes. I kurset benyttes en lett forståelig metode for å utføre risikovurdering i egen virksomhet. Gruppe arbeidene og diskusjonene tar utgangspunkt i en modellbedrift som gjør at metodikken blir det viktigste, ikke deltakernes spesielle utfor dringer «hjemme». Kurset er egnet for personell med ansvar for drift, produksjon, vedlikehold, operativ innsats og HMS forøvrig. Risikovurdering i praksis er et godt utgangspunkt for å delta i risikovurdering i egen virksomhet. Skjønner mer prinsippene bak Det siste kurset i 2013 samlet deltakere fra næringsmiddel industrien, gjenvinningsbedrifter og arbeidsmarkedsbedrifter. Slik oppsummerer Siv Berit Lundberg, laboratorieingeniør ved Mills DA avdeling Fredrikstad, hva hun fikk ut av de to dagene på kurs: Jeg tror jeg vil få nytte av kurs et ved at jeg nå skjønner mer prinsippene bak risikovurderinger, og hvordan systemet er bygd opp. Jeg skjønner også mer av de risikovurderingene som er gjort på bedriften fra før. Syv fornøyde kursdeltakere med bedre innsikt i risikovurderinger. Fra venstre: Siv Berit Lundberg, Bjørn Fure, Tone Knudsen Haarr, Trine Skoglund Kleftås, Ida Marie Solaas, Arnt Hatten og Kjell Reksten. Praktisk verktøy Tone Knudsen Haarr, Oslo Kommune Gjenvinningsetaten, er enig med Lundberg. Det var nyttig å få innblikk i flere typer modeller og måter å gjennomføre på. Jeg tror risikoanalyser funger er best hvis man kan bruke det som et praktisk verktøy for å kartlegge og sette i gang tankeprosesser, og ikke som en skrivebordsøvelse. Det krever at man føler seg trygg på metodikken, og at man kan ha en praktisk tilnærming ut fra hva man ønsker å oppnå og hva slags hend elser man ser på, sier Tone. Trine Kleftås fra MaxMat AS i Bodø, legger også stor vekt på den praktiske nytten av kurset i risikovurdering. I og med at kurset var lagt opp med praktiske gruppeoppgaver var det lettere å relatere til konkrete problemstillinger i egen bedrift. Vi er i en prosess hvor vi skal bygge opp et industrivern, og god risikovurdering er viktig for å dimensjonere industri vernet riktig.

17 i NSO-fokus 17 skap På NSOs SIMKAT-kurs utfordres deltakerne i skadestedsledelse og stabsarbeid så virkelighetsnært som mulig. Foto: Harald Bergmann SIMKAT både kurs og opplevelse Trine (t.h.) holder fram risikobildet, mens (f.v.) Tone, Siv og Ida er klare med de rette beredskapstiltakene. gynne å jobbe med det, men det kommer helt sikkert ting som er litt uklare underveis i prosessen, tror Siv Berit fra Mills. Fullt utlært blir man aldri, men dette er en god start for å kunne starte arbeidet, sier Trine. SIMKAT er et opplæringstilbud for redningsstab og ledende innsatspersonell. Kurset er i hovedsak lagt opp som spilltrening der deltakerne øves i situasjoner som kan inntreffe i et industrimiljø. De utfordres i skadestedsledelse og stabsarbeid så virkelighetsnært som mulig i en trenings situasjon. Relevant trening Takk for et veldig godt kurs! Det er svært viktig å trene på rollene i en nødssituasjon, og det er flott å få tilbakemelding på egen og gruppens innsats etter en øvelse for å kunne gjøre forbedringer til en virkelig hendelse. Det er Cecilie Sandtrø fra Esso Norge AS Raffineriet Slagen som roser SIMKAT-kurset hun og 18 andre gjennomførte i november Og hun fortsetter: Når man står oppe i en hendelse, må ansvarsfordeling og handlinger ligge i ryggmargen for å minimalisere konsekvensene. Modellen som var valgt, hendelsene og organiseringen av industri vernet har veldig stor relevans til vår bedrift, og overføringsverdien fra kurset til min arbeidsplass er stor! Spilldelen mest lærerik Gunnar Fossland, HMS manager på Alcoa Lista Norway, var også tilfreds med det han fikk med seg fra Vettre Hotell i Asker: Jeg er godt fornøyd med kurs et. Jeg synes spilldelen var den mest lærerike, og denne kunne vært brukt enda mer. Vettre hotell er en perfekt plass å holde kurset, med gode rom og fasiliteter på plass. Fossland hadde også andre tilbakemeldinger om forbedringer som NSO setter stor pris på og vil vurdere nøye: Man kunne spredd teorien litt mer mellom spillene. Kanskje dere kan kjøre første gjennomgang nesten helt uten teori? Da merker man en enda større forbedring. SIMKAT er et påkostet kurs, hvor NSO bruker mange eksterne ressurspersoner. Deltakerne får blant annet samvirke med representanter for de tre nød etatene. Kurset passer best for deltakere fra kapittel 3-bedrifter, og som gjerne har en del erfaring. NSO

18 18 ny norsk standard Ny norsk standard for bra Like før jul ble en flunkende ny norsk standard for brannalarmanlegg vedtatt. Tekst og foto: Synnøve Haram vernforeningen.no Det er en viktig begivenhet at det kommer en egen norsk standard for prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold av brannalarmanlegg. Tidligere har det kun vært FG regel verket man har hatt å forholde seg til når det gjelder slike krav, og en egen standard på dette feltet har vært etterspurt lenge. Dette er en del av en avtale mellom forsikringsselskapene og kundene deres, og ikke offentlige krav, presiserer Carsten Due, som er produktspesialist hos Honeywell og representant for foreningen Noralarm. Due ledet arbeidsgruppen som har utarbeidet den nye standarden. Standarden er tiltenkt eiere og personell som prosjekterer, installerer, drifter og vedlikeholder brannalarmanlegg, og den spesifiserer dimensjoneringskrav og systemfunksjoner for slike anlegg. Dette skal også omfatte endring er, utvidelser og moderniseringer av anleggene, og personell som skal utføre denne type oppgaver må kunne dokumentere at de har nødvendig kompetanse og relevant praksis. Komponentene regulert Selve komponentene i et brannalarmanlegg har lenge vært regulert i en egen internasjonal standard (EN 54). Denne standarden har mer enn 30 deler som hver tar for seg de ulike komponentene i anlegget, blant annet sentraler og detektorer. Utstyret er i stadig utvikling, og de ulike arbeids gruppene reviderer eksisterende og utvik ler Leder av arbeidsgruppen, Carsten stadige nye delstandarder, for- Due. teller Due. Produkter som er testet og serti fisert ved en akkreditert testinstitusjon og følgelig CE-merket, er automatisk akseptert for bruk i Norge og vil normalt bli listeført i gjeldende FG-ordning som materiell godkjent for bruk. Noen normer får status som tekniske spesifikasjoner, og da kan medlemslandene i CEN-samarbeidet velge om de vil benytte disse eller ikke, sier Carsten Due. Ønsket høyere status Selve prosjekteringen, installasjonen, driften og vedlikeholdet av brannalarmanlegg har tidligere ikke vært omfattet av en egen standard. Myndighetene vil etter hvert henvise til den nye standarden i veiledningene sine, og man blir da forpliktet til å henvise til dem i prosjekt beskrivelsen av anleggene, sier Carsten Due. Folk i bransjen er glade for at den nye standarden nå ser dagens lys. Mange har ønsket seg høyere status og et «offentlig nivå» på regelverket for slike anlegg. FG-regelverket har vært veldig greit å forholde seg til fordi bestemmelsene er veldig konkrete. Mandatet til arbeidsgruppen har vært å gjøre FG-regelverket om til norsk standard, sier Due. Det er gjort en del endringer i tekst og omfang for å ajourføre den og tilpasse den til de formelle kravene til en norsk standard. Det har også vært en høringsrunde, og mange innspill er blitt tatt hensyn til. Funksjonelle alarmanlegg Selv om vi tidligere ikke har hatt en egen standard for prosjektering, installasjoner, drift og vedlikehold av brannalarmanlegg, så har vi en gjennomgående bra kvalitet på installerte brannalarmanlegg her til lands. Dette har nok FG i stor grad bidratt til. Bortimot alle ser til FG-regelverket når anleggene blir dimensjonert og installert. FG listefører godkjent utstyr, og har holdt bra orden i bransjen. Det forventes generelt at man bruker FG-godkjent utstyr. Det er også stort sett større firmaer som driver med dette, og de

19 ny norsk standard 19 nnalarmanlegg Enorm forskjell i teknikken til gammel (t.v) og ny detektor til et brannalarmanlegg. er bra regulert. Det er også et godt samarbeid i bransjeforeningen, og mellom bransjen, myndighetene og forsikringsselskapene. Om noen skulle ha lyst til å jukse, så velger man nok seg en annen bransje enn brannalarmanlegg, mener Due. Sertifisering Kun personell som kan dokumentere nødvendig kompetanse og relevant praksis skal kunne prosjektere, installere, drifte og vedlikeholde brannalarmanlegg. Det skal derfor også opprettes en sertifiseringsordning som gjør at man kan dokumentere kunnskap og erfaring. Trolig blir denne laget over samme lest som FG-sertifiseringsordningen av sprinkleranlegg. NS 3960 Norsk standard for prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold av brannalarmanlegg. Fastsatt 1. november Utarbeidet av en gruppe med reprsentanter fra FG, Noralarm, Direktoratet for byggkvalitet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Det norske Veritas, NEMKO, RIF og Standard Norge. Ledet av Carsten Due fra Noralarm en bransjeforening for virksomheter som leverer brannalarmanlegg, nødlys og sikkerhetsprodukter til det norske markedet. Bygger på og erstatter FGreglene for brannalarmanlegg fra , samt offentlige temaveiledninger for fag området brannalarm (sist utgave HO2/98). Henger sammen med teknisk forskrift for installasjon (TEK10) og forebyggendeforskriften (FOBTOT) for drift og vedlikehold av brannalarmanlegg og NS-EN 54-2 Brannalamanlegg. Ordningen vil basere seg på gjeldende sertifiseringsordning i SAK10 for foretaksgodkjennelser for prosjektering og installasjon av brannalarmanlegg. Men ordningen vil «spisse» kravene både til den enkelte ansatte i foretaket og fore taket selv innen kompetanse og kvalitetsoppfølging innenfor fagområdet. Foretak som blir sertifisert vil bli liste ført i FG sin sertifiseringsoversikt som en videreføring av gjeldende ordning for godkjenning av foretak for brannalarmområdet. Artikkelen stod først på trykk i Brann & Sikkerhet nr FG godkjenner Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG), er del av Finansnæringens Hovedorganisasjon. Formål: å utarbeide regelverk og godkjenne sikringsutstyr og foretak for å redusere risikoen for brann- og innbruddsskader. De to hovedområdene for nevnda er brann og innbrudd. FG-godkjente produkter omfatter bl.a. brannalarmanlegg, sprinkleranlegg, innbruddsalarmer, låser, verdiskap og sikkerhetsskap. Kilde: Store norske leksikon Norsk Standard Standard Norge er en privat uavhengig medlems organisasjon stiftet i 2003, med røtter tilbake til Medlemskapet er åpent for bedrifter, organisasjoner, myndigheter m.fl. Standarder finnes innenfor svært mange områder og bruk es i mange ulike situasjoner i et moderne samfunn. Standarder er kollektive goder som bidrar til systematisering både innenfor næringslivet og i samfunnet som helhet. De effektiviserer og forenkler. Organisasjonen utgir Norsk Standard. 95 prosent av de nye norske standardene har europeisk opphav. Alle norske standarder har en identifikasjon bestående av en bokstavkode og et tall. Bokstavkoden forteller hvor standarden er utviklet: NS = Norge, EN = Europa, ISO = internasjonalt. Norge er forpliktet til å godta europeiske standarder utviklet av European Commitee for Standardization (CEN) der Norge er ett av 33 medlemsland. Kilde: Stadard Norge

20 20 hendelser Industrivernet ved NorDan Arneberg var raskt tilgjengelige da det brøt ut brann i en flissilo. Foto: NorDan Arneberg Brann i silo med flis Førsteinnsatsen industri vernet gjorde ble utført på en fremragende måte. Fredag 8. november 2013 brøt det ut brann hos NorDan a/s Arneberg. To ansatte ble uavhengig av hverandre oppmerksomme på røyk og gnister over taket på flissiloen. Manuell brannvarsling ble utløst og omtrent samtidig løste sprinkleranlegget seg ut, forteller industri vernleder John Oppi. Raskt tilgjengelige Industrivernet som består av 13 personer var raskt tilgjengelige med åtte personer. Slangeutlegget fra brannpumpen ble raskt lagt frem og opp på flissiloen, selv om utstyret må heises opp på siloen med håndkraft, forteller Oppi. Åsnes brannvesen kom raskt til stedet og nødetatene roste industrivernets førsteinnsats. Brann vesenet kom med fullt mannskap, to pumpe biler og to tankbiler. Åsnes brannvesen tok over innsatsen og brukte mye vann for å stoppe ulming i flislagrene. Klar etter ei uke Slokkevannet gjorde flisa i siloen ubrukbar til fyring slik at siloen måtte tømmes. Vi mistet bare én dag produksjonstid for den delen av produksjonen som krever avsug. Etter syv dager var siloen tømt, sprinkleranlegget resatt og flissiloen tatt i bruk igjen, sier Oppi. Fornøyd med innsats Han er svært godt fornøyd med industrivernets innsats. Mye mer kunne vært sagt om industri vernet og viktigheten av en slik organisasjon på arbeids stedet. Brann i flissilo eller på tak er det vi frykter mest. Førsteinnsatsen industri vernet gjorde ble utført på en fremragende måte, mener John Oppi. Årsaken til brannen er uklar, men industrivernlederen forteller at de likevel legger om noen rutiner i forbindelse med fyring og arbeid med fyringsanlegget. NSO

Sikkerhetskonferansen 20.september 2007

Sikkerhetskonferansen 20.september 2007 Sikkerhetskonferansen 20.september 2007 Narkotikautvalget Rusfritt arbeidsmiljø Seniorrådgiver Arne Røed Simonsen Narkotikautvalget 2003-2004 I august 1999 gjennomførte Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge Justisdepartementet v/embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) Erland Løkken Direktør KRISINO 2011 5. gang 2500 virksomheter

Detaljer

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON 30.05.2016 SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON Vi er opptatt av å kombinere internrevisjonskompetanse med spisskompetanse på relevante problemstillinger. Unike problemstillinger krever unike team.

Detaljer

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006. Tirsdag 28. november 2006

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006. Tirsdag 28. november 2006 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006 Tirsdag 28. november 2006 Om undersøkelsen Undersøkelse om kriminalitet og sikkerhet i Norge 2526 telefonintervju med ledere/sikkerhetsansvarlig

Detaljer

20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO:

20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO: 20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO: KOMMENTARER TIL KRISINO 2011 Takk for invitasjonen! NHO er en av stifterne av NSR. Vi bruker NSR som fagkyndig

Detaljer

Stiftere. 25. november 2015 Jack Fischer Eriksen Næringslivets Sikkerhetsråd

Stiftere. 25. november 2015 Jack Fischer Eriksen Næringslivets Sikkerhetsråd Stiftere 25. november 2015 Jack Fischer Eriksen Næringslivets Sikkerhetsråd Næringslivets Sikkerhetsråd Stiftere og styret Næringslivets sentrale organisasjoner mv Formål Forebygge kriminalitet i og mot

Detaljer

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006. Sikkerhetskonferansen, onsdag 27. september 2006

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006. Sikkerhetskonferansen, onsdag 27. september 2006 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006 Sikkerhetskonferansen, onsdag 27. september 2006 Om undersøkelsen Undersøkelse om kriminalitet og sikkerhet i Norge 2500 telefonintervju

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Sprinklerregelverket i teori og praksis

Sprinklerregelverket i teori og praksis Sprinklerregelverket i teori og praksis v/ Einar Melheim Opplysningskontoret for sprinkleranlegg (OFS) Detaljblad levering av vann til sprinkleranlegg rammebetingelser ved planlegging, installasjon og

Detaljer

FG-750:1 FG-760:1. Håvard Grønstad

FG-750:1 FG-760:1. Håvard Grønstad FG-750:1 FG-760:1 Håvard Grønstad Sertifisering - Kontroll Finans Norge FG Endringer for FG- godkjente foretak NS 3960:2013 erstatter FG-regler Sertifisering av personell og foretak FG-770 FG-750 FG-760

Detaljer

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE - TRUSSEL- OG SÅRBARHETSVURDERING. OBJEKTSIKKERHET- HVA BETYR DET I PRAKSIS? NBEF Frokostmøte Kristiansand Mandag 13.april

Detaljer

Seminar 17. september 2008 Brannvannsdekning - Vann til brannslokking

Seminar 17. september 2008 Brannvannsdekning - Vann til brannslokking Seminar 17. september 2008 Brannvannsdekning - Vann til brannslokking Sprinkling i forhold til forsikring v/ Olav Kjærland, Gjensidige Forsikring 1 Kort om meg: Risikoingeniør Gjensidige Forsikring Medlem

Detaljer

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET OPPGAVER, ANSVAR, OG SIKKERHETSTILSTANDEN Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 2 oktober 2014 Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Johnsen 1 INNHOLD NSMs ansvars- og arbeidsoppgaver NSMs organisasjon Nyheter Sikkerhetstilstanden

Detaljer

Grete Faremos tale pa Sikkerhetskonferansen 2013

Grete Faremos tale pa Sikkerhetskonferansen 2013 Grete Faremos tale pa Sikkerhetskonferansen 2013 Av: Justis- og beredskapsminister Grete Faremo Åpning av konferansen og utdeling av Fidusprisen Innledning Kjære alle sammen! Det er en glede for meg å

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no «Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no 1 Hva er Akan? Akan kompetansesenter Partenes verktøy for forebyggende arbeid i praksis Akan-modellen En modell for å forebygge

Detaljer

Arbeidsmarkedskriminalitet

Arbeidsmarkedskriminalitet Arbeidsmarkedskriminalitet NTL 2. desember 2014 Pob. Anne-Catherine Gustafson Næringslivskontakt Kripos NCIS Norway Trender på makronivå Velstandsutvikling og åpnere grenser Rask teknologisk utvikling

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten»

«Gevinsten ligger i åpenheten» «Gevinsten ligger i åpenheten» Flasketuten peker på kultur! Camilla Lynne Bakkeng Fagansvarlig og seniorrådgiver, Akan kompetansesenter 1 Innhold Arbeidsplassen unik forebyggingsarena Policy som virkemiddel

Detaljer

LYNGEN KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER

LYNGEN KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER LYNGEN KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER VEDTATT AV LYNGEN KOMMUNESTYRE I SAK 60/13 I MØTE 16.12.13 I tillegg til tidligere vedtatte etiske retningslinjer, avløser dette dokumentet «Reglement for registrering

Detaljer

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 Sissel H. Jore Sissel H. Jore -Hvem er jeg? Master og PhD Samfunnssikkerhet og risikostyring, UIS. Avhandlingens tittel:

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Sak 2013-04: Trusler mot journalister og redaktører - veiledning Som omtalt i statusrapporten til styrets møte 4. desember 2012, ble det 9. januar avholdt

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen «Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen 1 Akan kompetansesenter 2013 400 oppdrag 30 åpne kurs 800 veiledningssamtaler 4 400 besøkende/mnd 85 mediesaker Alkohol Illegale rusmidler

Detaljer

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. LO - NHO - staten. Hans Ole Berg seniorrådgiver ...

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. LO - NHO - staten. Hans Ole Berg seniorrådgiver ... Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk LO - NHO - staten Hans Ole Berg seniorrådgiver RUSMIDDELPOLITIKK PÅ ARBEIDSPLASSEN EN DEL AV HMS - ARBEIDET Bedriftens renommé Sikkerhet

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 Personal og lønn RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 De reviderte AKAN-retningslinjene er tilrådd av hovedarbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre.

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre. Haualand, Einar Fra: Haualand, Einar Sendt: 10. februar 2015 09:54 Til: Haualand, Einar Emne: VS: SV: Soltin AS - Søknad om tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall (stykkgods) Vedlegg:

Detaljer

Antikorrupsjon i kommunene

Antikorrupsjon i kommunene Antikorrupsjon i kommunene Kontrollutvalgskonferansen 7. februar 2013 Transparency International Norge Tor Dølvik spesialrådgiver www.transparency.no Etablert 1993, sekretariat i Berlin, avdelinger i over

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Mørketallsundersøkelsen 2006

Mørketallsundersøkelsen 2006 Mørketallsundersøkelsen 2006 Øyvind Davidsen Leder av Datakrimutvalget Sikkerhetskonferansen 2006 27-28 September 1 Mørketallsundersøkelsen Dette er den 5. mørketallsrapporten som utarbeides av Datakrimutvalget

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv «Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv 1 Alkohol i et livsløpsperspektiv «Arbeidsplassen vår Helsefremmende eller helseskremmende?» Seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng Akan kompetansesenter

Detaljer

MØRKETALLSUNDERSØKELSEN 2010

MØRKETALLSUNDERSØKELSEN 2010 MØRKETALLSUNDERSØKELSEN 2010 Mørketallsundersøkelsen 2010 7. undersøkelsen Perduco AS i mai 2010. Tidsrommet for kartleggingen er 2009. Utvalg: Det er trukket ut 6000 virksomheter til undersøkelsen. Av

Detaljer

Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune

Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune Beredskapsarbeidet i de videregående skolene i TFK Alle skolene utarbeidet lokale beredskapsplaner etter skoleskyting i Finland i 2009 Krav fra skoleeier om årlige

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer

FOR ET TRYGGERE NORGE

FOR ET TRYGGERE NORGE FOR ET TRYGGERE NORGE KOMPETANSESENTER FOR SIKRING AV BYGG EN DEL AV FORSVARSBYGG Dagens trusselbilde stiller nye krav til sikring av viktige funksjoner i samfunnet. Det betyr også at kravene øker til

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

Retningslinjer for AKAN-arbeidet Arbeid med rusmiddelbruk og pengespill. Sektor/ avdeling/ virksomhet

Retningslinjer for AKAN-arbeidet Arbeid med rusmiddelbruk og pengespill. Sektor/ avdeling/ virksomhet Alta kommune Fagområde Tema Retningslinjer for AKAN-arbeidet Arbeid med rusmiddelbruk og pengespill. Sektor/ avdeling/ virksomhet Kvalitetssystem Utstedt av/ dato HMS AKAN Felles IK-HMS KITO 13.05.13 Versjon

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27. Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafritt samfunn Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over

Detaljer

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år)

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) 1 Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) I tråd med Olav Thons visjon skal vi ha våre etiske retningslinjer med oss når vi skaper verdier. Dette er viktig for å bygge tillit blant våre medarbeidere, gjester,

Detaljer

FG- SPRINKLERKONFERANSEN 2013

FG- SPRINKLERKONFERANSEN 2013 FG- SPRINKLERKONFERANSEN 2013 FG FNO FG-brann Håvard Grønstad Oslo, 13.03.2013 Sprinkler har stor tillit Sprinkler en bransje i vekst Sertifisering - ESS Standardiseringsarbeid regler Vannskader etter

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200769-1 Kari Breisnes 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.:916 79943 KOMMUNENS VARSLINGSORDNING

Detaljer

Arbeidsgruppen: Høringsinstanser: Jarl Tonning, avd. leder Kaare Syversen, pyroteknikker Håkon Winterseth, tekn. sjef.

Arbeidsgruppen: Høringsinstanser: Jarl Tonning, avd. leder Kaare Syversen, pyroteknikker Håkon Winterseth, tekn. sjef. Arbeidsgruppen: Jarl Tonning, avd. leder Kaare Syversen, pyroteknikker Håkon Winterseth, tekn. sjef. Høringsinstanser: Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) Direktoratet for Byggkvalitet

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

KRISINO 2015. Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge DEPØK

KRISINO 2015. Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge DEPØK KRISINO 2015 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge DEPØK Medutgiver: Departementsutvalget mot økonomisk kriminalitet (DEPØK) Utvalget består av Justis- og beredskapsdepartementet, Finansdepartementet,

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafrit Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over 2.200

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

Grønt sykehus grønn standard

Grønt sykehus grønn standard Miljøledelse miljøsertifisering Grønt sykehus grønn standard Norsk forening for Sterilforsyning 05.06.2015 Mette Myhrhaug, spesialrådgiver kvalitet Vestre Viken HF Miljøstyring Grønt sykehus Bakgrunn Miljøstandarden

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er en omfattende og konfidensiell rapporteringsverktøy

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Retningslinjer for avhengighetsproblematikk (AKAN)

Retningslinjer for avhengighetsproblematikk (AKAN) RISSA KOMMUNE Retningslinjer for avhengighetsproblematikk (AKAN) Rissa kommune Vedtatt i arbeidsmiljøutvalget 27.9.2013 1 Innhold 2 Målsetning... 3 3 Hvem, hvorfor, hvordan?... 3 4 Rollefordelingen i AKAN-arbeidet:...

Detaljer

RUS OM BORD? Rusmiddelforebyggende tiltak i Fjord1. v/ Kurt Werner Holsæter personalsjef Fjord1 MRF

RUS OM BORD? Rusmiddelforebyggende tiltak i Fjord1. v/ Kurt Werner Holsæter personalsjef Fjord1 MRF RUS OM BORD? Rusmiddelforebyggende tiltak i Fjord1 v/ Kurt Werner Holsæter personalsjef Fjord1 MRF Et av tilfellene i vårt rederi, som satte spor Mannskapet avga promilleprøve da ferja la til kai i Molde

Detaljer

Svart økonomi - Skatteetatens rolle - hvilke tiltak må gjøres internt og sammen med andre NTL konferanse 2.12.14 Hildegunn Vollset SKD

Svart økonomi - Skatteetatens rolle - hvilke tiltak må gjøres internt og sammen med andre NTL konferanse 2.12.14 Hildegunn Vollset SKD Svart økonomi - Skatteetatens rolle - hvilke tiltak må gjøres internt og sammen med andre NTL konferanse 2.12.14 Hildegunn Vollset SKD Regionavdelingen Tema for dagen Skatteetatens rolle Hva gjør Skatteetaten

Detaljer

SIKKERHETSKONFERANSEN 2008

SIKKERHETSKONFERANSEN 2008 SIKKERHETSKONFERANSEN 2008 Thon Hotell Opera 24. 25. september SIKKERHETSKONFERANSEN - 2008 Informasjonsspionasje, tyveri og lekkasjer er kanskje den største sikkerhetsutfordringen næringslivet står over

Detaljer

Elsikkerhetskonferansen 2011

Elsikkerhetskonferansen 2011 Elsikkerhetskonferansen 2011 NEK 405-serien, erfaringer og innhold Brann som samfunnsproblem Hvert år omkommer mellom 50 og 70 mennesker i brann i Norge, og de materielle tapene beløper seg til mellom

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? - ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett

Detaljer

KRISINO 2008 Rapport. Gjennomført av. Næringslivets sikkerhetsråd og Perduco. i samarbeid med/støtte fra:

KRISINO 2008 Rapport. Gjennomført av. Næringslivets sikkerhetsråd og Perduco. i samarbeid med/støtte fra: KRISINO 2008 Rapport Gjennomført av Næringslivets sikkerhetsråd og Perduco i samarbeid med/støtte fra: Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK), Næringslivets Hovedorganisasjon, Deloitte,

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Essendropsgt.3 Postboks 5485 Majorstua 0305 OSLO Telefon: 23 08 75 31 / 23 08 75 33 Telefaks: 23 08 75 30 E-post: samordningsradet@ebanett.no UTDYPENDE

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Rusmiddeltesting i arbeidslivet

Rusmiddeltesting i arbeidslivet Rusmiddeltesting i arbeidslivet Adgang og begrensninger til generell rusmiddeltesting Advokat Nina Melsom, NHO 20. september 2007 Bruk av rusmidler. Bruk av rusmidler i arbeidslivet kan representere risiko

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Statens vegvesen bygger vern mot sosial dumping. Presentasjon MEF Arbeidsgiverkonferansen 26.mars 2015 26.03.2015

Statens vegvesen bygger vern mot sosial dumping. Presentasjon MEF Arbeidsgiverkonferansen 26.mars 2015 26.03.2015 Presentasjon MEF Arbeidsgiverkonferansen 26.mars 2015 Hvordan unngå sosial dumping hvordan styrke vernet? Sosial dumping? NULLTOLERANSE! Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Definisjon sosial dumping og arbeidsmarkedskriminalitet

Detaljer

Whatif Business Crimes er et enkelt og engasjerende verktøy for å bedre sikkerheten mot kriminalitet i og mot virksomheten

Whatif Business Crimes er et enkelt og engasjerende verktøy for å bedre sikkerheten mot kriminalitet i og mot virksomheten Whatif Business Crimes er et enkelt og engasjerende verktøy for å bedre sikkerheten mot kriminalitet i og mot virksomheten Utfordringen 1 Virksomheter utsettes for økonomisk kriminalitet, vinningskriminalitet,

Detaljer

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Situasjonsbeskrivelse 2014 BDO 11.juni 2014 Situasjonsbeskrivelse 2014 Bakgrunn og metode Definisjon og fakta Kriminalitetsbildet - nåsituasjon Kriminalitetsbildet

Detaljer

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00 Arbeid i høyden Bakgrunn og regelverk for arbeid i høyden Bakgrunn, Fall er hyppigste årsak til uhell Fall til lavere nivå står for de fleste dødsulykker i arbeidslivet, både i Norge og internasjonalt

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER BALSFJORD KOMMUNE

ETISKE RETNINGSLINJER BALSFJORD KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER BALSFJORD KOMMUNE Vedtatt: K-styre 19.2.2014 Sak 14/14 Etisk norm Balsfjord kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Både folkevalgte, ansatte

Detaljer

Antikorrupsjonstiltak i leverandørkjeden. Råd og tiltak for å redusere korrupsjonsrisiko

Antikorrupsjonstiltak i leverandørkjeden. Råd og tiltak for å redusere korrupsjonsrisiko Antikorrupsjonstiltak i leverandørkjeden Råd og tiltak for å redusere korrupsjonsrisiko God oppfølging av leverandører bygger på god kunnskap om korrupsjon Korrupsjon undergraver rettsstaten og hindrer

Detaljer

Etiske regler. for. CatoSenteret

Etiske regler. for. CatoSenteret for CatoSenteret Utgave 1 - november 2012 Hvorfor etiske regler God etikk på CatoSenteret handler om at vi skal kunne stå for de valgene vi gjør i jobben. Verdigrunnlaget for CatoSenteret har 5 kjerneord:

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Ann Christin Olsen-Haines Avdelingsleder Kompetanse og rapportering 2 Behov for å peke ut en retning Kompetanse Evalueringer

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15

BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15 BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15 Hvorfor? Etter 22.juli ble dette arbeidet intensivert i Norge og spesielt mot skoler Her på skolen har vi hatt en meget dedikert arbeidsgruppe

Detaljer

(6) Detaljprosjektering

(6) Detaljprosjektering Lisbet Landfald, Kursdagene NTNU 10.-11. januar 2013 (6) Detaljprosjektering RELEVANTE EUROKODER Innhold Om standarder og standardisering Forankring i lov og forskrift Eurokodene et system av standarder

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som av Styret for Det internasjonale arbeidsbyrået er blitt sammenkalt i Genève og

Detaljer

Sikkerhetskonferansen 2013 Forventninger til Utenrikstjenesten - råd og veiledning

Sikkerhetskonferansen 2013 Forventninger til Utenrikstjenesten - råd og veiledning Sikkerhetskonferansen 2013 Forventninger til Utenrikstjenesten - råd og veiledning Avdelingsdirektør Anne Lene Dale Næringslivsseksjonen Tlf: 90858114 E-post: ald@mfa.no Utenrikstjenestens kriseorganisasjon

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING 1 / 4 Kjære verdsatte leverandør! Sapa er en variert gruppe av industriselskaper med global virksomhet. Sapas verdier og kultur med bærekraftig utvikling

Detaljer

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012 s Direktoratet b Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl. tlf. 33412607 Tjeldsund kommune, brannsjefen for samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato 12.09.2012 Deres dato 08.02.2012 Var referanse 201113715/OPVE

Detaljer

Kollegiet for brannfaglig terminologi. www.kbt.no REISESTIPEND OG UTVEKSLINGSUTVALGET. RUU - representanter og bidragsytere:

Kollegiet for brannfaglig terminologi. www.kbt.no REISESTIPEND OG UTVEKSLINGSUTVALGET. RUU - representanter og bidragsytere: Kollegiet for brannfaglig terminologi Representanter fra: DSB, BE, NTNU/ NBL, HSH, NBSK, Standard Norge, NBVF, NBLF, RIF, NSO (obs.) www.kbt.no 1. FEUs vocabulary. www.f-eu.com 2. Norsk, 5te språket REISESTIPEND

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

BRANNVERNKONFERANSEN 2013

BRANNVERNKONFERANSEN 2013 BRANNVERNKONFERANSEN 2013 Hvordan har kvaliteten på sprinkleranlegg i Norge utviklet seg? Håvard Grønstad, FNO Oslo, 14.05.2013 Sprinkler, et produkt i utvikling! Historie fra 80-tallet 2013 - Norge er

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

AKAN. Retningslinjer for forebygging og håndtering av rus og avhengighetsproblematikk (AKAN-retningslinjer)

AKAN. Retningslinjer for forebygging og håndtering av rus og avhengighetsproblematikk (AKAN-retningslinjer) Vedlegg 3 AKAN Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk Retningslinjer for forebygging og håndtering av rus og avhengighetsproblematikk (AKAN-retningslinjer) 1.0 Innledning AKAN

Detaljer

Sikkerhetsrapport 1. halvår 2013

Sikkerhetsrapport 1. halvår 2013 Sikkerhetsrapport 1. halvår 2013 Introduksjon Denne rapporten har fokus på tilløp hendelser - ulykker som har oppstått i en gitt periode. Målsetting for disse rapportene er at de skal være offentlig tilgjengelige

Detaljer