o o oi O o o vårt høringssvar. Høringssvaret er utarbeidet i samarbeid med våre berørte, lokale organisasjonsledd.

Transkript

1 Kunnsk psdepftementet Vårsknr: 2015-AR Arkivnr.: 011 Deres ref: L5lL62 Dt:612-t5 N T L HøRNG - FTNANSTERTNG FOR loalrret, MANGFOLD OG SAMSPTLL Nrsk Tjenestemnnslg (NTL) víser til deres brev v 8. jnur 2015 g vil med dette vlevere vårt høringssvr. Høringssvret er utrbeidet i smrbeid med våre berørte, lkle rgnissjnsledd. Nytt finnsieringssystem fr universiteter g høyskler Kunnskp er en viktig kílde til innflytelse g bidrr til t hvert enkelt menneske ktivt kn delt i smfunnet. Utdnning g frskning er grunnlget fr videreutvikling v demkrti g velferd. Lik rett til utdnning er et grunnleggende demkrtisk prinsipp. Defr mener NTL t verrdnet styring g finnsiering v utdnnings- g frskningssektren skl være et ffentlig nsvr. Pririteringer skl gjøres på bkgrunn v smfunnets behv g ikke underrdnes kmmersielle hensyn. NTL registrerer t ekspertgrupp legger til grunn t dgens finnsieringsmdell g finnsieringssystem fungerer såpss br t den ikke ser behvet fr en ttl mlegging. NTL vil defr vektlegge videreuwikling g frbedring v dgens finnsieringssystem i denne høringsuttlelsen. NTLs prinsipielle hldning er t en større del v finnsieringen må gis sm bsisbevilgning fr å gi virksmhetene rm fr â gjøre egne strtegiske pririteringer smtidig sm den lngsiktige grunnfrskningen styrkes. Bsiskmpnenten må økes på bekstning v den resulttbserte delen. Premiering v elitemiljøer må ikke hindre uwikling v frsknings- g utdnningsmiljøer i hele lndet. Den individuelle frskningsretten må sikres. NTL hr tidlígere freslått å redusere den resulttbsefte kmpnenten i dgens finnsieringssystem fr 30 ttl 20 / på krt sikt. nfrmsjnen g drøftingen i rpprten, sm vi med dette brevet leverer et høríngssvr på, gjør tvi fsthlder dette synet. Bsisfinnsiering Ekspertgrupp freslår å videreføre bsiskmpnenten sm i dgens mdell, NTL mener t bsisndelen v finnsiering må økes på bekstning v den resulttbserte ndelen. lfølge ekspertutvlget hr vitenskpelig publisering gså slått ut i lønnsdnnelsen, selv m det ikke vr tilsiktet. Dette hr NTL tidligere dvft mt, g vi vil igjen understreke t den resulttbserte finnsiering ikke skl bidr til økte frskjeller i lønns- g rbeidsvilkår mellm de nstte. Generelt nbefler NTL en styrking v institusjnenes bsisfinnsiering på bekstning v bevilgninger vi Frskningsrådet, gvefrsterkningsrdninger g innføring v ytterligere intrikte insentivmdeller g utviklingsvtler. NTL pplever t dette er byråkrtiske systemer sm gjør t mer tid g krefter må brukes til søkndsskriving g rpprtering på ppnådde resultter. Knsekvensen er mindre på frskning g utdnning. Her hr regjering en gylden mulighet til å fjerne tidstyver. tillegg reduserer det hndlingsrmmet til hver enkelt institusjn når det gjelder fglig utvikling, inkludeft ivretkelse v smfunnsmndtet lklt, regínlt, nsjnlt g internsjnlt NORSK TJENESTEMANNSLAG rvløllerqt 10, 0179 sl<-r Telefn: Fks: l - E-pst: pst(qìntl.n Org.nr: NO Bnkgrr: O v b

2 Ekspertgrupp skriver på side 28 i rppften t bevilgningen, fr å ivret institusjnenes uvhengighet, blir gitt sm en smlet rmmebevilgning. Denne dispneres v styret under gitte rmmer. Grupp fftsetter på side 53 med å slå fst t institusjnene i lngt større utstrekning enn frutsett hr lgt deprtementets system til grunn gså ved intern budsjettfrdeling. Dette er et inntrykk NTL deler. Dette får uheldíge knsekvenser internt ved institusjnene, slik sm rppften gså beskriver. NTL hr et inntrykk v t ledelsen ved mnge institusjner pplever en frventning til å etblere interne budsjettfrdelingssystemer sm ligner de mn får fr depftementet. NTL mener det ville væft en frdel m Kunnskpsdeprtementet i frbindelse med en eventuell revidering v finnsieringssystemet tydeliggjrde fr institusjnene den utnmien de hr i sin interne budsjettfrdel ing. Frskning Grupp fretr i sin rppft et frsøk på å evluere effektene v dgens finnsieringssystem på mengde v g kvlitet i frskning. Dette er åpenbrt en kmpleks øvelse d systemet hr virket i en peride hvr det hr skjedd gså mnge ndre endringer i sektren, g hvr det vil kunne stilles spørsmål ved lle indiktrer på kvlitet, NTL mener mnge v indiktrer slik de sm brukes i dgens system, er uegnet fr å fstslå kvliteten på frskning. Dermed bør de ikke brukes fr å fstsette den øknmiske tildelingen til virksmhetene i sektren. NTL er skeptisk til hvrdn dgens finnsieringssystem gjør t øknmiske hensyn får mkt g innflytelse ver frskningsktiviteten isteden fr fglige hensyn. Over tid vil dette svekke kvliteten på frskningen, selv m indiktrene vil vise bedringer. NTL mener fglige vurderinger gjft v frskere i fellesskp bør styre ressursbruken ved institusjnene dit mn etter fglige vurderinger mener den trengs mest. Ekspertgrupp benytter siteringsnlyser fr å hevde t nrske rtíkler hr behldt mtrent smme gjennmslgskrft sm tidligere. Gjennmslgskrft er ikke nødvendigvis det smme sm kvlitet. Det er gså på sin plss å nynsere bruken v siteringer sm indiktr, på smme måte sm det tidligere er gjrt når det gjelder ntll publiksjner í ulike ktegrier. Selv m mn ser bft fr rene selvsiteringer, hr det dessverre flere gnger blitt vslørt t tidsskrifter påvirker rtikkelfrfttere til å systemtisk sitere rtikler fr smme tidsskrift. NTL vil derfr dvre mt å innføre siteringer sm nk en indiktr på kvlitet i frskning. NTL mener t nivå 1 fr publisering må åpne pp fr å gi publiksjnspeng til vitenskpelig publisering i lærebøker, bøker rettet mt llmennmrkedet, ppulæwitenskpelige bøker g nnen fglittertur. En slik utvidelse vil endre finnsieringssystemet slik t mn i større grd premierer både spiss g bredde i den vitenskpelige publiseringen. NTL krever t Strting g regjering stimulerer til bredde g mngfld i frskning g uwiklingsrbeid. De internsjnle kdemiske publiserings- g siteringsknkurrnsene imøtekmmer bre en del v det behvet fr ny kunnskp sm et mderne smfunnsliv hr. Når ekspertgrupp freslår å frsterke ppmerksmheten på publisering g sitering, vil NTL heller freslå å stimulere til mer bredde g en styrkníng v kunnskpsllmenningen. Dette vil bidr til det mer knkrete behvet rbeidsliv, sivil smfunn g den enkelte brger hr fr ny kunnskp.

3 N T L Utdnning Tilbkemelding fr våre lkle tillitsvlgte, viser t dgens insentiver gjør det mer ttrktivt å stse på økt prduksjn v studiepeng frmfr å bedre veiledning eller å g gi studentene tettere ppfølging fr de vitenskpelige nstte. Ekspertgrupp freslår likevel å videreføre dgens insentivrdning knyttet til vlgte studiepeng innenfr høyere utdnning, men med en ne lvere uttelling enn i dgens finnsieringssystem. Frslget m å gi ne mindre uttelling fr vlgte studiepeng er et skritt i riktig retning. Det er et klrt frbedringsptensil når det gjelder å få flere studenter til å fullføre studiene de begynner på, g få flere til å fullføre innen rimelig tid. Ekspeftgrupp freslår her en ny indiktr sm skl gi uttellling fr uteksminefte kndidter fr â øke gjennmstrømmingen i utdnningssystemet. NTL mener t til t ndre tiltk kn være like effektive fr å øke ndelen v fullførte grder. Slike tiltk vil være 11 måneders studiefinnsiering, bygging v flere studentbliger g tettere fglig ppfølging v g tilbkemeldinger til studentene. Ekspeftgrupp freslår t uttellíng fr studiepeng reduseres fr dgens seks ktegrier til fire ktegrier. En grvere ktegriinndeling kn være frnuftig, men NTL vil understreke t flere fg vil være vnskelig å plssere innenfr de fire ktegriene. Mnge fgmiljøer hr legitime krv på en bedre kstndsdekning. Det er derfr viktig t dgens underfinnsiering ikke blír videreført i den nye finnsieringsmdellen. NTL mener t økt bruk v belønningssystemer med tilhørende kntrllregime vil kunne svekke den viktige indre mtivsjnen g den fglige integriteten. Anstte sm får frihet g tillit gjør den beste jbben. Det gjelder gså i frskning g høyere utdnning. NTL freslår derfr heller å redusere den resulttbserte ndelen v institusjnenes bevilgninger til 20 /. En reduksjn v betydningen v disse índiktrene vil etter NTLs syn svekke mulighetene fr de uheldige utslgene dgens finnsieringsmdell kn gi. Studiefinnsiering Ekspertgrupp nbefler t regjeringen vurderer en justering v studiefinnsieringen, ved t det etbleres et insentiv fr fullføring v hele grder. lfølge en undersøkelse fr SSB førte en tilsvrende rdning til økt studieprgresjn med nesten ett semester i gjennmsnitt g ndelen studenter sm gjennmførte på nrmltid økte med nesten fire prsent. Selv m øknmiske insentiver kn Øke gjennmstrømmingen, vil slike rdninger svekke studiefinnsieringens grunnprinsipp m lik rett til utdnning. NTL mener t en slik rdning kn frsterke den ssile ulikheten i høyere utdnning. Ordningen vil slå frskjellig ut blnt studenter sm studerer under ulike øknmiske, ssile g fglige frutsetninger. NTL krever t studiefinnsieringen skl være gd nk fr lle sm tr utdnning, ikke bre de sm fullfører. nternsjnlisering NTL er ppttt v å legge frhldene til rette fr t studenter g frskere skl få studere g frske i ndre lnd, men vi er kritisk til t hvedvekten legges på EU-prgrmmer. Det er viktig t nrske frskningsmiljøer deltr i den glble frskningsfrnten sm gså finnes på ndre kntinenter. Nrge må defr bygge fglige nettverk med utdnningsinstitusjner g frskningsmiljøer i hele verden. NORSK TJENESTEMANNSLAG N4rlerqr 10, 017e sl Telefn: Fks: J ' E pst: pst(rntl.n Org rrr,: NO 97104i059 Bnkgrr: / O v ì

4 Arbeidslivsrelevns i høyere utdnning NTL er enig i ekspertgruppens frmstilling m t dimensjneringen v nrsk høyere utdnning fungerer gdt. Det er lv rbeidsledighet g liten grd v nger ver eget studievlg blnl ferdige kndidter. Studentene velger i hvedsk i tråd med rbeidslivets behv, men dei finnes smtidig utfrdringer med å skffe nk rbeidskrft til nen yrker. Ekspeftgrupp nbefler knkurrnse ved tildeling v nye studieplsser, fr å styrke rbeidslivsrelevnsen. De peker selv på t kn dette øke midlertidigheten blnt nsúe i sektren, hvis studieplssene skl tildeles fr en kftere tidsperide. NTL vil derfr vise til t ndelen midlertidig nstte blnt det vitenskpelige persnlet vr på 18 prsent i 2013, g frykter t frslget vil frsterke midleftidigheten på universitetene g høgsklene. NTL wiser defr dette frslget. Utviklingsvtler Ekspeftgruppen freslår t det innføres en uwiklingsvtle, sm vil gi et sterkere insentiv til smrbeid fr lærestedene enn i dg. UWiklingsvtlen bygger videre på dgens rdning fr uwiklingsvtle, med bruk v strtegiske midler fr å stimulere til smrbeid, rbeidsdeling g fglig knsentrsjn (SAK). Sk-prsessen ble innført, v regjeringen Stltenberg, sm en fãlgé v frrige gjennmgng v fìnnsieringssystemet fr universiteter g høyskler. Frslget m utviklingsvtler kn således sees sm en frlengelse v en llerede pågående prseõs med større grd v lngsiktighet innenfr finnsieringen v høyere utdnning g frskning. Det er NTL psitive til. NTL nser derfr frslget m uwiklingsvtle sm interessnt, g håper det kn bidr psitivt til et tettere smrbeid mellm sektren g rbeidslivet. NTL vil gi ekspertgrupp nerkjennelse fr t de ønsker å sikre t rbeidslivet i hele lndet skl få tilgng på gdt kvlìfiserte kãndidter. den kmmende strukturmeldingen blir det derfr viktig å sikre t en eventuell reduksjn v ntll institusjner ikke fører til en reduksjn i tilfnget v ptensielle medrbeidere i et vrieft g mngfldig rbeidsliv. gruppens mdell er denne vtlen lgt inn sm en del v bsisbevilgningen. NTL mener det bør være åpenbrt t siden disse bevilgningene gir bnus eller minul bãsert på ppffllelse v kriterier beskrevet i vtlen, må dette nødvendigvis være en resulttbseft vtle, selv m endringer i tildelingene ikke skjer årlig. Dersm en slik vtle skl inngås, bør mn dermed gså flytte ressursene sm skl inn i den, fr de ndre resulttbserte tildelingene. UWiklingsvtlen må innehlde krv m redusert midlertidighet. NTL vil her vise til t Strtinget i sin behndling v frskingsmelding vedtk t rbeidet med å redusere midlertidigheten skulle ts inn i sçringsdilgen mellm institusjnene g depftementet. Slik sett hører dette rbeidet nturlig med under utvikling v institusjnens målppnåelse. NTL vil likevel vise til t slike vtler gså kn h ne negtive sider. Disse kn fft vil frsterke en llerede prblemtisk tendens i sektren hvr fr mye tid g ressurser brukes på rpprtering, søkndsskriving g så videre i stedet fr på utdnning g frskning. gjen vil vi nbefle å gi institusjner g fgmiljø en større bsisbevilgning, med den frihet g ñivr sm følger.

5 Ekspertgrupp legger til grunn en snever tilnærming til smfunnet. Gjennm hele innstillingen snkkes det mye m næringslivet, g i mindre grd m rbeidslivet g lle deler v smfunnet. NTL vil her vise til t gså ffentlig sektr hr et betydelig g utstrkt smrbeid med universitetene g høgsklene, både innenfr utdnning g frskníng. NTL krever derfr t regjering legger til grunn et bredere smfunnsperspektiv i den videre utviklingen v slike s m rbei d s kntr kte r. Gvefrsterkning nnføringen v en gvefrsterkingsrdning berører viktíge spørsmål rundt hvem sm skl styre nrsk frskning. EU hr i dg gjennm sine frskningsprsjekter en ikke ubetydelig mkt ver nrsk frskning. En gvefrsterkningsrdning vil frsterke denne innflytelsen g svekke den enkelte institusjns g fgmiljøs egne muligheter til â gjøre stsinger. NTL dvrer mt gvefrsterkningsrdninger generelt, g nbefler heller t midlene brukes til en styrking v institusjnenes grunnbevilgninger. NTL deler frøvrig ekspeftgrupps syn på verflytting v midler fr grunnbevilgning t l Frskningsrådet. nstitusjnenes g frskningsmiljøenes egne muligheter til lngsiktighet g hndlingsrm må ikke svekkes. Om dgens frdeling skl endres burde midler flyttes fr Frskningsrådet til direkte grunnbevilgninger til institusjnene. Ssil reprduksjn Rpprten viser til t det er en klr smmenheng mellm freldrenes utdnningsnivå g studentenes studieprgresjn. Det er fr tidligere frskning gdt kjent t det nrske utdnningssystemet reprduserer g frsterker ssile ulikheter. Studentenes finnsieringssystem med stipend g lån er ikke en del v denne utredningen, men gså institusjnenes øknmiske insentivsystemer påvirker tilbudet til studentene. NTL vil dvre mt et system sm lger presset på gjennmføringstemp så stft t ssíle skiller reprduseres i end sterkere grd enn i dg. Et system sm i større grd ksepterer t enkelte studenter bruker ne lengre tid på å fullføre studiene, vil kunne redusere frfllet smt bidr til ssil utjevníng. Med hilsen NORSK NS.AG 6* N T L NORSK TENESTEMANNSLAG Mllerst 10, 017e slc, Telefn: Fks: l - E pst: Lrst(rnfl,n Orq,nr: NO [ìrtkqrr Thms Sndvik frbundssekretær v b Lr ì

6