Krisehåndtering i et samfunnsperspektiv: beredskap i lokale settinger

Transkript

1 Krisehåndtering i et samfunnsperspektiv: beredskap i lokale settinger Erik Iversen Medlemsmøte 21 oktober 2009 i NPF Rogaland lokalavdeling

2 Hva er kriser? Tsunami og 9/11 Sleipner på Bloksa Finanskrise Fattigdom Ulykker eller dødsfall Oppdage stoffproblemer hos ungdommen sin Tap av evner Plutselig sykdom Angst Depresjon

3 Hva er nyttig i kriser? Gode hjelpetjenester Et godt strukturert samfunn Sosial støtte

4 Eksempler på LOKALSAMFUNNSARBEID:

5 CAREs Spare- og lånegrupper

6 Rosenborg skole, Trondheim Referat fra FAU-møte 2005 Også i år har FAU organisert foreldrepatruljer til natteravnordningen. Denne ordningen ble omorganisert i 2004 i samarbeid med Kirkens Bymisjon. Sammen med Bispehaugen skole er også Møllenbergområdet nå dekket av ordningen.

7 Foreldrevakt på Korsvoll skole Voldtekten mot den 10 år gamle jenta på skoleveien har utløst en omfattende vaktordning ved Korsvoll skole. Foreldre patruljerer skoleveien både om morgenen og ettermiddagen (desember 2002). (NRK Østlandssendingen 2003)

8 VINDEREN: Foreldre må være skolepatrulje Foreldrene fører statistikk over farlige situasjoner i det belastede Vinderenkrysset. Foreldrene og skoleledelsen har mange ønsker for krysset. Flere av dem burde være både enkle og billige å etterkomme, mener de (Aftenposten, 2007)

9 . og selv være del av andre systemer. Erik Iversen, 1986

10 Bronfenbrenners økologiske modell (1979): (Etter Helge Kr. Smebye, PPT Fredrikstad) MAKRO-nivået Historie / kultur / samfunnssystem EKSO-nivået Jobb Kommune Hjelpetjenester Nettverk MESO-nivået Familie Skole Venner / fritid MIKRO-nivået

11

12 HELSEFREMMENDE TILTAK (HEALTH PROMOTION) BETYR: Å bygge opp en sunn helsepolitikk Helsefremmende arbeid strekker seg lenger enn til helseomsorg. Det plasserer "helse~ på sakslisten til de bestemmende organer på alle områderog nivåer, leder dem til bevissthet om konsekvensene av de avgjørelser de tar og får dem til å akseptere det ansvar de har for helse. En helsefremmende politikk knytter sammen forskjellige, men utfyllende tiltak som omfatter lovgiving, økonomiske tiltak, beskatning og organisasjonsmessige endringer. Det er bare en samordnet handlingsplan for helse-, inntekts- og sosialpolitikk som kan føre til en større rettferdighet. En felles plan bidrar til å sikre sunnere varer og tjenester, og et renere, mer trivelig miljø. En helsefremmende politikk forutsetter en påvisning av negative helsefaktorer på alle felter i samfunnet og måter å redusere eller fjerne disse på. Målet må være å gjøre valg som gagner helsen til de letteste valg, også for de bestemmende organer. Å skape et støttende miljø Våre samfunn er komplekse og vevet inn i hverandre. God helse kan ikke holdes adskilt fra andre målsettinger. De sterke bånd som eksisterer mellom folk og miljø danner grunnlaget for en sosio-økologisk tilnærming til helsespørsmålet. Det viktigste, ledende prinsipp både for verden, nasjonene, regionene og lokalsamfunnene, er behovet for å oppmuntre til gjensidig støtte å ta vare på hverandre, våre samfunn og vårt naturlige miljø. Bevaring av de naturlige ressurser i verden bør understrekes som et globalt ansvar. Skiftende livs-, arbeids- og fritidsmønster har en avgjørende innvirkning på helsen. Arbeid og fritid bør være en kilde til god helse for folk, Den måten samfunnet organiserer arbeidet på bør bidra til å skape et sunt samfunn. Helsefremmende arbeid (Health Promotion) skaper leve og arbeidsforhold som er trygge, stimulerende, tilfredsstillende og trivelige. En systematisk vurdering av et hurtig skiftende miljøs innvirkning på helsen - særlig på områdene teknologi, arbeid, energiproduksjon og urbanisering er vesentlig og må følges opp med handling for at folks helse skal sikres. All helsefremmende strategi må ta sikte på å beskytte gode miljøer og bevare naturlige ressurser. Å styrke lokalmiljøets muligheter for handling Helsefremmende arbeid skal styrke lokalsamfunnet når det gjelder å prioritere, avgjøre, planlegge tiltak og gjennomføre dem for å kunne oppnå en bedre helse. Det viktigste er å gi det enkelte lokalsamfunn den nødvendige makt og kontroll over egen fremtid. For å utvikle lokalsamfunn må man benytte seg av de eksisterende menneskelige og materielle ressurser slik at evne til selvhjelp og sosial støtte økes, og til å utvikle fleksible systemer for å styrke folke medvirkning i helsespørsmål. Dette krever åpen adgang til informasjon, læringsmuligheter på helseområdet, samt økonomisk støtte Å utvikle personlige ferdigheter Helsefremmende arbeid skal støtte personlig og sosial utvikling ved å sørge for informasjon, helseopplysning og kunnskap om mestringsteknikker. Dette øker folks muligheter til å få større kontroll over egen helse og eget miljø, og til a foreta de valg som fører til god helse. Det å kunne gjøre folk i stand til å lære gjennom hele livet, forberede seg for alle livets stadier og klare seg gjennom kronisk syk-dom og skader, er helt avgjørende. Dette er noe som må fremmes i skole, hjem, arbeidsliv og i lokalmiljøet. Det er nødvendig med ulike tiltak innen skole, fagmiljøer, kommersielle og frivillige sektorer. Å tilpasse helsetjenesten Ansvaret for det helsefremmende arbeid innen helsetjenesten deles av individer, lokalsamfunnsgrupper, helsepersonell, institusjoner og off. myndigheter. De må samarbeide om et system for helseomsorg som bidrar til å bedre helsen. Helsesektorens rolle må i økende grad bevege seg i en helsefremmende retning, utover ansvaret for å yte kliniske og kurative tjenester. Helsetjenesten må ha et utvidet mandat som respekterer og er følsomt overfor de kulturelle behov. Dette mandat bør støtte de behov som individer og lokalsamfunn har for et sunnere liv, og bør åpne for et bredere samarbeid mellom helsesektoren og andre sektorer på de sosiale, politiske, økonomisks og miljømessige felter. En tilpasning av helsetjenesten krever også en større oppmerksomhet om helsemessig forskning, så vel som endringer i den faglige utbanning og opplæring. Dette må føre til en holdnings- og organisasjonsendring innenfor helsevesenet, som igjen setter søkelyset på individets totalbehov ut fra en helhetstenkning.

13 LEVEKÅR RISIKO- FAKTORER PROBLEMER Område for helsefremmende innsats Område for forebyggende innsats Etter NOU 1991: 10

14 Lokale forhold: Lærerkompetanse Skolevei Inneklima Klasserom Veiledning Regelverk Håndhevelse Utviklingsmuligheter Skolegård Skoletrivsel Økonomi Boligforhold Sosiale nettverk Familie Fritid, rekreasjon Psykiske vansker Alkoholproblemer Kriminalitet Stoffproblemer Ulykker Ledelse.... Organisasjonsliv.. Nære, håndterlige mål Globale, fjerne mål Erik Iversen, 1994, 2004

15 Aksjonsforskning Problem / temadefinisjon Evaluering Kunnskapsinnsamling Ressursrekruttering Tiltaksplanlegging og -gjennomføring Målformulering Lewin, K. (1948) Resolving social conflicts; selected papers on group dynamics. Gertrude W. Lewin (ed.). New York: Harper & Row.

16 Spydeberg kommune. Frivilligsentralen: En møteplass og et kraftsenter i lokalmiljøet Aktiviteter: seniordans leksehjelp åpen foreldregruppe engelsk undervisning for voksne bingo på Grinitun strikkekafe for voksne og barn, dag og kveld hobby stavgang natteravner turer selvhjelpsgrupper ( sorg, rus, angst) fra bytte til nytte

17 For tiden er det 17 foreninger og menigheter som står bak Lillehammer Frivilligsentral - Forsvarets pensjonistforening, avd. Lillehammer - Fåberg menighet - Lillehammer og Omland Astma- og Allergiforening - Lillehammer Eldreråd - Lillehammer menighet - Lillehammer og Omland Hørselslag - Lillehammer Pensjonistforening - Lillehammer Revmatikerforening - Lillehammer Røde Kors - Lillehammer Soroptmistklubb - Lillehammer spel og dansarlag - Mental Helse Sør-Gudbrandsdal - Nordre Ål menighet - Norsk Folkehjelp Lillehammer - Søre Ål menighet - Vingrom menighet Aktiviteter: Besøk Følgetjensete Handletjeneste Støtte barnefamilier Støtte innvandrerfamilier Selvhjelpsgrupper - sorg - angst - foreldre med narkomane barn - AA - NA - Al-anon

18 Hva er psykologens rolle? Psykologer har kompetanse og kontakter som kan binde sammen ulike felt / sektorer Motivere og stimulere til lokalt samarbeid Støtte og veilede lokale forankringspunkt og -personer

19 NPF: Psykologisk lavterskeltilbud for alle; altså i kommunene Lavterskel = Tidlig behandling Tidlig intevensjon Forebygging Helsefremming

20 Hva er nyttig i kriser? Et godt strukturert samfunn som har Gode hjelpetjenester som er del av Etablerte kontaktnett som betyr beredskap for å gi Sosial støtte

21 Takk for oppmerksomheten!