Norges Offisielle Statistikk, rekke XI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norges Offisielle Statistikk, rekke XI"

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt Nr. Folkemengden i herreder og byer. januar Population in rural districts and towns Norges jernbaner - Chemins de fer norvégiens 0 Veterinærvesenet Service vétérinaire Folketellingen. desember 0 V Barnetallet i norske ekteskap Population census December,0 V Fertility of marriages Sinnssykehusenes virksomhet Hospitals for mental disease Norges elektrisitetsverker Electricity plants Husholdningsregnskaper for jordbrukerfamilier Family budgets for farmers' families Norges fiskerier Fishery statistics of Norway Jordbruksstatistikk Agricultural statistics Norges kommunale finanser - til - Municipal finances Norges industri Industrial production statistics Statistisk bok Statistical yearbook of Norway 0 Norges handel Del I Foreign trade of Norway Part I Kredittmarkedstatistikk Credit market statistics Folkemengdens bevegelse Vital statistics and migration statistics Alkoholstatistikk Alcohol statistics Husholdningsregnskaper for alderstrygdede mai april Family budgets for old age pensioners Rekke XI Trykt Nr. økonomisk utsyn over et Economic survey Skogavvirking - til - Roundwood cut Bedriftstelling i Norge. april II Varehandel Census of establishments April, II Wholesale and retail trade Lønnsstatistikk og Wage statistics Meieribruket i Noreg Norway's dairy industry 0 Syketrygden Health insurance Veterinærvesenet Service vétérinaire Norges jernbaner Chemins de fer norvégiens Norges fiskerier Fishery statistics of Norway Norges bergverksdrift Norway's mining industry Norges handel Del II Foreign trade of Norway Part II

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 0 SUNNHETSTILSTANDEN OG MEDISINALFORHOLDENE 0. ARGANG Medical Statistical Report 0 ISSUE STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO

4 Tidligere utkommet: Sundhedstilstanden og medicinalforholdene i Norge -, se C. No., - III, -0 IV. Sundhetstilstanden og medicinalforholdene i Norge 0- V, - VI. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene VI, VII nr., VII nr., VII nr. 0, 0 VII nr., VII nr., VII nr., VIII nr., VIII nr., VIII nr., VIII nr., VIII nr., VIII nr., VIII nr., 0 IX nr., IX nr. 0, IX nr., IX nr., IX nr. 0, IX nr., IX nr.. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene IX nr., IX nr., X nr., 0 X nr., X nr., - X nr. 0, X nr., X nr., XI nr. 0, XI nr., XI nr., 0 XI nr., XI nr., XI nr., XI nr., XI nr..

5 Forord I beretningen om Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene for er det i tillegg til de vanlige lige oppgaver tatt inn sammendragstabeller for femet -. I avsnittet om de spedalske i Norge er utarbeidd en oversikt for tisperioden -. Under kapitelet om den samlede dødelighet er hovedresultatene av Byråets nye dødelighetsberegninger for - tatt inn. For mer detaljerte oppgayer viser en til «Folkemengdens bevegelse». I oversikten over dødeligheten av en del viktigere sykdommer er det tatt inn tabeller som viser dødeligheten i Norge sammenliknet med andre land. Under kapitelet om dødeligheten av ondartede svulster er det gjort rede for hvorledes diagnosen er stilt for alle dødsfall av kreft, fordelt på forskjellige lokalisasjoner. Under avsnittet om sukkersyke legges fram direkte sammenliknbare dødelighetstall for ene -. Dødeligheten av karlesjoner i sentralnervesystemet og sykdommer i hjerte og kar er nærmere belyst ved en krysstabell over den registrerte dødssak og de samtidig medvirkende tilstander innenfor disse sykdomsgrupper. Det er også tatt inn en beregning av dødeligheten av hjerteinfarkt i de forskjellige aldrer i hele landet og i Oslo. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. november. Petter Jakob Bjerve. Bjørnulf Bendiksen.

6 Preface The survey on medical statistics includes-in addition to the tables annually published in this report-summary figures for the five-year period -. A survey on the Leprous in Norway is prepared for the decennial period -. The section dealing with the total, general mortality contains also the main results of the mortality experiences in -. More details are given in the report on vital statistics «Folkemengdens bevegelse». The datailed analysis given of the mortality from the more important causes of death, contains comparisons with other countries. An deaths from malignant neoplasms have been examined according to diagnostic criteria and site of neoplasm. For the first time is given a directly comparable survey of the mortality from diabetes mellitus during the years -. All deaths from vascular lesions of central nervous system and diseases of the circulatory system have been cross-tabulated according to the registered cause of death and other conditions within the same main groups of diseases mentioned simultaneously on the death certificate. The mortality from coronary heart disease, infarction, has been examined at different age-groups in the whole country and in Oslo. Central Bureau of Statistics, Oslo, November,. Petter Jakob Bjerve. Bjørnulf Ben diksen.

7 Oversikt. Innhold. Legedistrikter og medisinalpersonale ved utgangen av. Sykehus, sanatorier og andre anstalter under medisinalvesenet. Gamlehjem, barnehjem, kontrollstasjoner for mødre og barn m. m. Offentlige varmbad. Vaksinasjon mot kopper. Den samlede dødelighet. De viktigste dødssaker. Dødssaker blant barn under. Dødeligheten av tuberkulose 0. Dødeligheten av ondartede svulster. Dødeligheten av sukkersyke. Dødeligheten av karlesjoner i sentralnervesystemet og sykdommer i hjerte og kar. Dødsfall ved ulykker, mord og selvmord. Meldte tilfelle av epidemiske og andre smittsomme sykdommer. De spedalske i Norge -. Meldte tilfelle av tuberkulose. Fødsler og komplikasjoner ved svangeiskap, fødsel og barselseng. Tannrøkt for barn i folkeskolen Medisinalberetning for Svalbard Sammendrag på engelsk Side Tabeller. I. Legedistrikter og medisinalpersonale ved utgangen av II. Sykeplasser og syke behandlet på sykehusene i TIL Sykeplasser og tuberkulose behandlet på sanatorier, tuberkulosehjem og kysthospitaler i 0 IV. a. Dødsfall etter dødssak, kjønn og alder. Riket i 0 IV. b. Dødsfall blant barn under etter dødssak, kjønn og alder. Rik et. V. Dødsfall etter dødssak, kjønn og alder. A-listen. Bygder, byer VI. Dødsfall etter dødssak og kjønn. A-listen. Fylker, bygder, byer 0 VII. Dødsfall etter dødssak, kjønn og alder. A-listen. Oslo VIII. Dødsfall av tuberkulose i de forskjellige aldersgrupper. Fylker, bygder, byer 0 IX. Sammendrag av n.ominativt meldte tilfelle av epidemiske og andre smittsomme sykdommer i fylkene og de største byer i X. Sammendrag av de summariske meldinger om tilfelle av epidemiske og andre smittsomme sykdommer i fylkene i XI. Tilfelle av epidemiske og andre smittsomme sykdommer meldt av legene i de enkelte kvartaler i XII. Tilfelle av epidemiske og andre smittsomme sykdommer meldt av legene i de enkelte måneder i XIII. Meldte tilfelle av smitteforende tuberkulose og tallet på tuberkulose under tilsyn etter helserådenes tuberkuloseregistrer XIV. Fødsler meldt av jordmødre og leger

8 General survey. Contents. Public health districts, medical and public health personnel. General hospitals, sanatoriums and other hospital establishments. Homes for old people and children, welfare centres for mother and child etc... Public baths. Vaccination against smallpox. Total mortality. The most important causes of death. Causes of death among children under years of age. Tuberculosis mortality N. Mortality from malignant neoplasms. Mortality from diabetes. Mortality from diseases of circulatory system and vascular lesions affecting central nervous system. Accidents, homicides and suicides. Notified cases of epidemic and other infectious diseases. Leprous in Norway -. Notified cases of tuberculosis. Confinements and complications of pregnancy, childbirth and the puerperium 0. Dental care of children in public primary schools Medical report from Svalbard English summary Page Tables. I. Public health districts, medical and public health personnel II. Number of beds and patients treated in hospitals III. Number of beds and patients treated in sanatoriums, hospitals and nursing homes for tuberculosis 0 IV. a. Causes of death by sex and age. The whole country 0 IV. b. Causes of death among children under years, by sex and age. The whole country V. Causes of death by sex and age. Rural districts and towns VI. Causes of death by sex. Counties, rural districts and towns 0 VII. Causes of death by sex and age. Oslo VIII. Deaths from tuberculosis by age. Counties, rural districts and towns 0 IX. Cases of epidemic and other infectious diseases individually notified by the physicians in the counties and largest towns X. Summary reports on cases of epidemic and other infectious diseases by counties XI. Cases of epidemic and other infectious diseases notified by the physicians by quarter XII. Cases of epidemic and other infectious diseases notified by the physicians by month XIII. Cases of bacillary tuberculosis registered and patients under control by the Board of Public Health XIV. Births notified by midwives and physicians

9 Oversikt. Legedistrikter og medisinalpersonale ved utgangen av. I tabell I i tabellavdelingen er det gitt en oversikt over landets inndeling i legedistrikter og over tallet på leger, tannleger, jordmødre, sykepleiere ved. anstalter og utenfor anstalter, apotek og apotekpersonale i de enkelte legedistrikter. trvordan fordelingen av disse var på de enkelte fylker, g fram av tabell. I løpet av ble Kåfjord herred av Lyngen legedistrikt i Troms skilt ut som eget distrikt. Ved utgangen av var landet delt i 0 legedistrikter, av disse stadsfysikater og stadslegedistrikter. Dessuten var det distriktslegestillinger uten fast distrikt, for hele landet og for Finnmark. Av de to første hadde den ene stasjon i Tromso, den andre i Bodø. Ved utgangen av var det tilsatt fylkeslege i alle fylker unntatt Oslo og Bergen. I Hedmark, Buskerud, Telemark, Rogaland og Sogn og Fjordane var fylkeslegestillingen kombinert med en distriktslegestilling, mens den i de andre fylker var egen stilling. I de aller fleste distrikter var den offentlige lege ordfører i helserådet. Unntak fra denne regel er gjort i distriktene Sand i Rogaland, Lærdal i Sogn og Fjordane og Ørskog i Møre og Romsdal, hvor det var egne helserådsordførere henholdsvis i herredene Sauda, Årdal og Sykkylven. I ble det autorisert nye leger, av disse kvinner. Av de nye legene hadde tatt eksamen ved fakultetet i Berg en og i Danmark. Det ble gitt licentia practicandi til 0 leger. Det døde leger i, slik at nettotilgangen av leger var 0. Etter disse oppgaver og den offisielle fortegnelse over leger, tannleger og veterinærer, var tallet på leger ved utgangen av 0. Av disse var 0 tatt med i beretningene fra de offentlige leger som bosatt i de enkelte distrikter. I tabell I i tabellavdelingen finner en fordelingen på legedistrikter. Etter den offisielle legefortegnelse var leger bosatt i utlandet. I ble det uteksaminert tannleger, hvorav kvinner. Av disse hadde tatt eksamen i utlandet, og dessuten fikk kvinnelig tannlege licentia practicandi i. Tallet på tannleger ved utgangen av etter den offisielle fortegnelse over leger og tannleger var 0. Av disse var 0 tatt med i de offentlige legers -beretninger, og er delt på de enkelte distrikter i tabell I. Etter den offisielle legefortegnelse var tannleger bosatt i utlandet. Etter de offentlige legers sberetninger var det praktiserende jordmodre ved utgangen av. Av disse hadde kombinert jordmor helsesosterstilling. Det ble uteksaminert jordmødre i, 0 ved jordmorskolen i Oslo og ved jordmorskolen i Bergen. Det var i alt sykepleiere ved sykehus og pleiehjem og sykepleiere utenfor anstaltene. Ved utgangen av var det opprettet selvstendige apotek og filialapotek. I løpet av ble det besluttet opprettet nye apotek, nemlig Høyanger apotek i Sogn og Fjordane og Lambertseter apotek i Oslo, men ingen av disse kom i drift i. Hjorteapoteket i Bergen, Raufoss apotek i Oppland og filialapoteket i Hemnesberget i Nordland var heller ikke i drift ved ets utgang, slik at det var apotek i virksomhet ved utgangen av.

10 Tabell. Medisinalpersonale i de enkelte fylker i. Medical personnel by counties. Fylker Counties Leger Physicians Tannleger Dentists Jordmødre Midwives Sykepleiere Nurses ved sykehus in hospitals utenfor sykehus outside hospitals Apotek Pharmacies Antall Number Personale Personnel Østfold 0 0 Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket The whole country 0 0 Etter de offentlige legers oppgaver var det ved apotekene personer med farmasøytisk utdanning (apotekeren iberegnet), mens det var 0 farmasøytiske kandidater i alt. Det ble uteksaminert nye kandidater i, av disse kvinner. Tabell. Leger og tannleger pr. 000 innbyggere i. Physicians and dentists per i 000 population. Fylker Counties 'Tannleger Dentists Middelfolkemengde Mean population Leg er leger Phy- Dentsicians ists Fylker Counties Pr. 000 innb. Per 000 population Tann-- Middelfolkemengde Mean population Leger Physicians Pr. 000 innb. Per 000 population Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland 0 0 0, 0,, 0, 0, 0,,0 0, Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag 0, 0,0 Nord- Buskerud Trøndelag,0, Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland 0 0, 0,0 0,,0 0, 0,0 0, 0, 0, 0, Nordland Troms Finnmark Riket The whole country , 0,,0 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,,0 0,

11 Tallet på leger og tannleger i forhold til folketallet var henholdsvis,0 og 0, pr Regner en bare med praktiserende leger og tannleger, blir tallene,00 og 0,.. Sykehus, sanatorier og andre anstalter under medisinalvesenet. Ved utgangen av var det, etter de offentlige legers oppgaver, folgende sykeplasser ved anstalter til kur og pleie av legemlig og åndelig syke: Tabell. Sykesenger ved sykehus, kur- og pleiehjem. Beds in hospitals and other hospital establishments. Pleiehjem for Nursing homes for Ved utgangen av et At the end of the year c;) cc 0 Senger Beds E Senger pr innbyggere Beds per population, 00, 0, 0, 0, 0 0, 0, 0, 0, 0 0, 0 _ 0, 0 Ny oppgave etter telling. Tilsvarende oppgave kan ikke skaffes for tidligere. Under alminnelige sykehus og klinikker har en tatt med alle offentlige og private sykehus, klinikker og sykestuer som for den overveiende del er bestemt for medisinske og kirurgiske pasienter og for pasienter med epidemiske og veneriske sykdommer. Av de alminnelige sykehus var det 0

12 ' 0 bare i Hedmark fylke som var kombinert med tuberkulosehjem. Disse sykehus er også tatt med under tallet på tuberkulosehjem, mens plassene er tatt med under sykehus og tuberkulosehjem hver for seg. Av tuberkuloseanstalter var det ved utgangen av sanatorier med 0 plasser og tuberkulosehjem med plasser, vesentlig til behandling av lungetuberkuløse pasienter. Videre var det kysthospitaler med 00 senger og sykehus med senger til behandling av kirurgisk tuberkulose. Ved de største kysthospitalene, Stavern og Hagevik, har plassene i de senere i stor utstrekning vært nyttet til behandling av ikke tuberkulose sykdommer i bein og ledd. I ble således over 0 pct. av de innlagte pasienter på disse sykehus behandlet for annen sykdom enn tuberkulose. Foruten plassene på tuberkuloseanstaltene ble det oppgitt at 0 plasser på alminnelige sykehus var reservert for tuberkuløse pasienter. Ved utgangen av var det således plasser for tuberkuløse. Det blir også ofte tatt imot tuberkuløse pasienter på en del av de alminnelige sykehus, uten at disse har oppgitt å ha noen spesiell avdeling eller reserverte plasser for slike pasienter. I alt ble det lagt inn tuberkuløse på de alminnelige sykehus. I løpet av ble tuberkuloseavdelingen ved Orkdal sykehus nedlagt. Ved utgangen av var det fødselsklinikker i virksomhet: Kvinneklinikkene i Oslo og Bergen som tilhører staten og som begge er kombinert med jordmorskoler, Oslo kommunale kvinneklinikk og E. C. Dahls stiftelse i Trondheim. Dessuten var det mindre fødehjem og fødestuer, men mange av disse er ganske små, og bare av dem hadde 0 plasser eller mer. I alt var Tabell. Sykehus, kur- og pleiehjem i. Hospital establishments. Anstalter Hospital establishments I alt Total,) o, staten state ti.) '' --D +z cd ri) < Drevet av: Run by: fylket county A., CO to m kommunen municipality ct +. ci) c).< fylket og kommunen private Ca.) -. bid CD Alm. sykehus, klinikker og sykestuer Sanatorier Anstalter Tub.hjem for til kur lungetub. og pleie Kysthospitaler av tuber- Sykehus for kuløse hud- og kirurgisk tub. Fødselsklinikker og fødehjem ibspitaler for spedalske. Kuranstalter for alkoholikere Sinnssykehus Pleiehjem for sinnssyke» epileptikere åndssvake

13 det 0 senger på disse klinikker og fødehjem. Ved en del større sykehus var det dessuten spesielle fødeavdelinger som er regnet med i sengetallet på de alminnelige sykehus. Det er oppgitt at senger ved de alminnelige sykehus var reservert for fødende. Hertil kommer en del sykehus som tar imot fødende etter behov. Ved de to kvinneklinikkene i Oslo og ved kvinneklinikken i Bergen er det spesielle avdelinger for kvinnesykdommer. De fleste alminnelige sykehus og pleiehjem ble drevet av det offentlige. Av det samlede sengetall på sykehus og pleiehjem falt således pct. på anstalter som ble drevet av staten, fylket eller kommunen, og pct. på anstalter som ble drevet for privat regning. Av de private sykehus og pleiehjem var det diakonisseanstalter med 0 senger, og sykehus med senger ble drevet av katolske organisasjoner. Norske kvinners sanitetsforening drev 0 sykehus og pleiehjem med 00 senger og Røde Kors med senger. De religiøse organisasjoner og Rode Kors driver mest større klinikker i byene, vesentlig for kirurgiske pasienter. Røde Kors har dessuten tuberkulosesanatorium med senger og har også opprettet en del mindre sykestuer i fiskeridistriktene nordpå. Rode Kors driver også Bakkebø hjem for åndssvake barn og et par mindre åndssvakehjem. Norske kvinners sanitetsforening driver sanatorium for tuberkuløse med 0 senger og tuberkulosehjem med senger. Dessuten driver foreningen Revmatismesykehuset i Oslo med senger. Lokale tuberkuloseforeninger drev tuberkulosehjem med senger. Tabell. Sykesenger på alminnelige sykehus og på tuberkuloseanstalter i fylkene i. Beds in general hospitals and hospital establishments for tuberculosis. Alminnelige sykehus General Fylker hospitals Counties Tuberkuloseanstalter Hospital establishments for tuberculosis Pr. Senger 000 Senger Beds innb. Beds Popul. Pr. i 000 innb. Popul. Fylker Counties Alminnelige sykehus General hospitals Tuberkuloseanstalter Hospital establishments for tuberculosis Pr. Pr. Senger 000 Senger 000 Beds innb. Beds innb. Popul. Popul. Østfold 0, 0 0, Akershus,,0, Oslo 0, 0 0, Hedmark, 0, Oppland, 0, Buskerud, 0, Vestfold 0,, Telemark, 0 0, Aust-Agder, 0, Vest-Agder., 0, Rogaland 0, 0, Hordaland... ', Bergen 0, Sogn og Fjord, Møre og Romsd., Sør-Trøndelag., Nord-Trøndelag, Nordland 0, Troms, Finnmark., Riket The whole i country,, 0,,0,0,,, 0, 0, Følgende forandringer for sykehusenes drift fant sted i : Ø stf old: Ved St. Josefs hospital i Fredrikstad ble nytt søsterhjem tatt i bruk. I februar ble ny føde- og gynekologisk avdeling åpnet ved Halden komm. sykehus. Moss komm. sykehus har i vært under ombygging, og det hadde ved slutten av et fått 0 nye senger.

14 Ak er shus : Den nye sykestuen i Enebakk med senger ble åpnet i juli. Den drives av kommunen. Oslo : Ved Rikshospitalet ble ny tuberkuloseavdeling med senger tatt i bruk. oktober. Der behandles også andre lungelidelser. Både nevrologisk avdeling og barneavdelingen ved Rikshospitalet ble utvidd i. Hedmark : Tynset sykehus som ble totalskadd ved brann i august, har siden da holdt til i Tynset pleiehjems nybygg som nettopp var ferdig. Romedal komm. sykehjem ble utvidd med senger. Busk erud Ved Kongsberg sykehus nybygg ble den medisinske avdeling på senger tatt i bruk fra. april. Det ble tilsatt nye leger og sykepleiersker. Nytt søsterhjem med plass til ble også ferdig i. Ny sykestue med senger ble åpnet i Gol i juni. Telemark : Ved Betanien hospital i Skien ble nytt søsterhjem tatt i bruk, og ved Porsgrunn lutherske sykehus et nytt søster- og elevhjem. Aust-Ag der : Aust-Agder sentralsykehus var i under utbygging, og det ble åpnet en ny avdeling for fodende og for kvinnesykdommer, og det ble tilsatt spesialister. Det nye elevhjemmet ble også tatt i bruk i. I september ble Bellevue på Havstad, som tidligere var hjem for tuberkulosetruede barn, tatt i bruk som rekonvalesenthjem for menn, i første rekke rekonvalesenter etter kreftsykdommer. Det eies og drives av Norsk forening til kreftens bekjempelse. V est-agder : Det nye bygg for fylkessykehuset i Flekkefjord ble tatt i bruk i februar. Den gamle sykehusbygningen ble overtatt av Flekkefjord og omliggende kommuner til pleiehjem. More og Romsdal : Fylkessykehusene i Ålesund og i Volda fikk i løpet av ferdig sine nybygg til boliger for leger og sykepleiere. Sør - Tr øndelag : Orkdal sykehus var under ombygging i. Tuberkuloseavdelingen ble nedlagt i begynnelsen av et og etter ominnredning tatt i bruk til behandling av kirurgisk tuberkulose. Nor d-trondelag : Ved Lierne sykestue ble nytt røntgenanlegg tatt bruk i februar. Leka sanitetsforenings nye sykestue ble åpnet i juni med senger, derav for fødende. Nor dland : Sandnessjøen sykehus ble ominnredet og sengetallet redusert med 0 for å få plass til ny røntgenavdeling. Bodø epidemilasarett ble nedlagt, og bygningen ble tatt i bruk som bolig for betjeningen ved Bodø sykehus. I løpet av sommeren ble ny fødeavdeling med senger åpnet ved Narvik komm. sykehus. Røntgenavdelingen ble utvidd, og sykehuset fikk konsultativ øyenlege som har 0 plasser til disposisjon for sine pasienter. Ved Saltdal sykehjem ble det opprettet en liten fødestue med senger. Glomfjord sykestue innstilte driften fra. juni, og det er lite sannsynlig at den vil bli åpnet igjen. I stedet har anlegget fått sykerom i en brakke. Øksnes og Langenes Røde Kors sykestue ble overtatt av Øksnes kommune. oktober og heter nå Øksnes komm. sykestue. Røst nye sykestue med senger var ferdig sommeren, men korn først i drift fra oktober da søsterhjelp manglet. Finnmark : Kirkenes sykehus flyttet i juni inn i det nye sykehusbygg med 0 senger på Prestøya, og fra. august fikk sykehuset egen tuberkuloseavdeling ph senger. Alta sykestue, Honningsvåg sykestue, Karasjok sykestue og Kjøllefjord sykestue flyttet i løpet av et inn i nye permanente bygg med henholdsvis 0, 0, og senger. Dermed var det ved utgangen av bare et par sykestuer i Finnmark som fremdeles holder til i brakker eller andre provisoriske bygg.

15 Tabell. Tilgang og avgang av pasienter på sykehus og tuberkuloseanstalter i. Admissions tcnd discharges in general hospitals and hospital establishments for tuberculosis. Innlagt Utskrevet I alt. Discharged Anstalter et behandlet levende Establishments Admissions Treated døde alive dead Alminnelige sykehus, klinikker og sykestueri General hospitals, clinics Anstalter for behandling av tuberkulose Hospital establishments for tuberculosis Sanatorier Sanatorium,. Tuberkulosehjem Nursing homes Kysthospitaler.... t Hospitals for non Sykehus for hud- og kirurgisk tub... respratory tuberculosis 0 0 I alt Total I 0 I 00 0 Pasienter på tuberkulosehjem som er kombinert med sykehus, er ikke regnet med her, men under tuberkulosehjem. Av disse for annen sykdom enn tuberkulose. Tabell. Lungetuberkulose pasienter innlagt i sanatorier og tuberkulosehjem. Admissions of patients with pulmonary tuberculosis in sanatoriums and nursing homes. TuberkulosehjemI Årlig gjennomsnitt År Sanatorier alt Nursing Annual average YearlSanatoriums Total homes

16 . Gamlehjem, barnehjem, kontrollstasjoner for mødre og barn m. m. Ved utgangen av hadde vi gamlehjem med plasser og barnehjem med plasser. Av disse siste var for therkulosetruede barn. For svake og tuberkulosetruede barn var det også friluftsskole med plass for om lag 0 barn. I Oslo var det hjem med 0 plasser for barn med medfødt 'syfilis. I de offentlige legers sberetninger blir det opplyst at det ble åpnet nye gamlehjem i, mens ble nedlagt, slik at det var en øking i tallet på. gamlehjem på. Det ble opprettet nytt barnehjem i Sandar, mens barnehjem ble nedlagt. Av disse var hjem for tuberkulosetruede barn. I legenes sberetninger ble det omtalt mødrehjem med plasser. Tabell. Gamlehjem og barnehjem i. Homes for old people and children. Fylker Counties Gamlehjem Old people's homes i alt total Barnehiem Children's. homes av disse for tuberkulosetruede of which for children susceptible to tuberculosis Hjem Number Plasser Beds Hjem Number Plasser Beds Hjem Number Plasser Beds Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket The whole country

17 Det var kontrollstasjoner for modre og barn i virksomhet i, og disse fordelte seg slik på fylkene: Tabell. Kontrollstasjoner for mødre og barn i. Welfare centres for mother and child. Fylker Byer Bygd. I alt Fylker Byer Rural Counties Towns Total distr. Counties Towns Bygd. Rural distr. I alt Total Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen. Sogn og Fjordane Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark Riket The whole country 0 0 Tallet på diagnosestasjoner for tuberkuløse i de enkelte fylker var: Tabell 0. Diagnosestasjoner for tuberkulose i. Tuberculosis dispensaries. Bygd. Fylker Byer I alt IFylkerI Byer Rural Counties Towns distr. Total Counties Towns Bygd. Rural distr. I alt Total Østfold Akershus Hordaland Bergen Sogn Oslo og Fjordane More Hedmark og Romsdal Sør-Trøndelag Oppland... Buskerud Nord-Trøndelag Aust-Agder. Vest-Agder. Rogaland Vestfold Telemark Finnmark Riket The whole country Nordland Troms Akershus fylkes diagnosestasjon ligger i Oslo. I var det i virksomhet offentlige skoler for blinde, arbeidsskole og hjem for blinde med i alt plasser. For dove hadde vi offentlige skoler med plasser og hjem med 0 plasser. For evneveike var det i virksomhet 0 offentlige skoleinternater med i alt plasser og dagskoler med plass til 0, og for åndssvake hjem og skolehjem med i alt plasser. Dessuten fantes det daghjem for åndssvake med plasser i alt. For barn med t alevansker hadde vi offentlige skoler med i alt plasser. For vanf ør e hadde vi skolehjem med 0 plasser og 0 hjem med 0 plasser. Det fantes hjem for epilept ikere med 0 plasser og kursted for epileptiske barn med plass til. I ble det åpnet et behandlingshjem for barn med cer ebr alp ar ese på Strømmen med plass til barn. I undervisningsstatistikken for - er gitt en oversikt over spesialskolene.

18 . Offentlige varmbad. Oppgave over offentlige varmbad har hittil vært innhentet hvert, men fra nå av vil en bare bearbeide slike oppgaver hvert.. Det ser ut til at det har vært lettere å få oppført nye bad i enn tidligere. Særlig har en fått mange nye skolebad ved de nybygde skolehus i. Det ble i alt åpnet nye skolebad, og av disse var kombinerte skole- og f olkebad. Ellers fikk en 0 nye bad for almenheten, mens bad ble nedlagt. Bad for almenheten i alt FylkerTotal Counties public baths Tabell. Bad åpne for almenheten i. Public baths. g :P.c Selvstendige anlegg Independent establishment ;- P: to Av badene var: Kombinert off. bad og bad for Baths used as public baths in anlegg, bedrift etc. industry res P skole school tkc, P sykehus, tub.hjem etc. hospital bo gamlehjem home for old people P bo : Skolebad bare for elevene School baths for pupils only r- () : bo Pq Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket The whole country Ved utgangen av hadde vi etter de offentlige legers opplysninger, bad for almenheten, av disse 0 i byene og i bygdene. Av badene ble drevet for offentlig regning og for privat regning, oftest av stedets sanitetsforening eller et idrettslag. Foruten disse bad hadde mange større bedrifter bad som bare var tilgjengelige for arbeidere og funksjonærer, og en del idrettsklubber hadde bad som bare kunne nyttes av klubbens medlemmer. Endelig kan nevnes at det i de store fiskeridistriktene nordpå fantes bad som bare var åpne under fisket. Ingen av disse bad er regnet med i tabell. Av badene var offentlige bad og skolebad ikke i drift ved ets utgang. Ved utgangen av fantes det skolebad for elevene ved de fleste skoler i de større byer. I alt var det skolebad i byene, og av disse var bare

19 for elevene. Skolebadene på landsbygda var oftere kombinert skole- og folkebad. Av de skolebadene på landsbygda ble således også brukt som folkebad.. Vaksinasjon mot kopper. Ved den animale vaksineavdelingen ved Statens institutt for folkehelsen ble det produsert 0 g råvaksine, og det ble sendt ut i alt 00 porsjoner vaksine. Etter de beretninger som kom inn til instituttet ble det foretatt førstegangs vaksinasjoner med en anslagsprosent på, og 00 revaksinasjoner. Til Folkehelseinstituttet ble det meldt tilfelle av encephalitt, men av disse mener en der at bare de var noenlunde sikre eller sannsynlige. Ingen dødsfall av encephalitt. Etter de offentlige legers beretninger ble det i foretatt 0 forstegangs vaksinasjoner med pct. anslag og rekvasinasjoner. Tallet for de enkelte fylker vil ses av tabell. Byrået har fått melding om tilfelle av encephalitt etter vaksinasjon. Tabell. Vaksinasjoner og revaksinasjoner mot kopper i. Vaccinations and re-vaccinations against smallpox. Fylker Counties Fylker Counties Førstegangs vaksinasjoner Vaccinations Revaksinasjoner Re-vaccinations Førstegangs vaksina,- sjoner Vaccinations Revaksinasioner Re-; accinations Ostf old 0 Hordaland 0 Akershus 0 Bergen Oslo Sogn og Fjordane Hedmark More og Romsdal... 0 Oppland Sør-Trøndelag 0 Buskerud Nord-Trøndelag Vestfold Nordland 0 Telemark 0 Troms 0 Aust-Agder Finnmark Vest-Agder Riket The whole Rocraland country 0 Tabell. Forstegangsvaksinerte i delt etter alder. Vaccinations by age. Alder Age 0- year og over U PPg. auldner known TI o altl l Pallet på vaksinerte Vaccinations 0 rosent Percentage,,,,,,,0, 0, 00,( k.v disse med anslag With accellerated reaction on typical primary vaccinia ' 0 Til dette kommer 0 hvor utfallet er uoppgitt.

20 Av de revaksinerte er alderen oppgitt for 0, og av disse var eller pct. og derover og i alderen 0-, mens var under 0. Av disse s'ste var under, -, 00 -, 0 -, - og -. For de aller yngstcs vedkommende dreier det seg trolig ikke om revaksinasjon, men om førstegangs vaksinasjon som er blitt gjentatt etter kort tid på grunn av at det ikke har vært anslag første gang.. Den samlede dødelighet. I døde i alt 0 personer, mot i og gjennomsnittlig i femet -. Dødeligheten pr. 000 innbyggere var, i,, i og, gjennomsnittlig i femet -. Av alle meldte dødsfall fant sted blant nordmenn i utlandet. Også i hadde Norge lavere dødelighet enn de andre nordiske land unntatt Island. I Sverige var dødeligheten,, i Finnland,, i Danmark,, mens den på Island bare var,. Den samlede dødelighet pr. 000 innbyggere (den alminnelige dodelighetspromille) er imidlertid sterkt påvirket av aldersfordelingen i de enkelte land, og en må ta dette med i betraktning ved internasjonale sammenlikninger. Om aldersfordelingen i Norge ikke hadde vært påvirket av at fødselskullene har variert sterkt, men bare påvirket av dødeligheten (en stasjonær tenkt befolknings aldersfordeling), ville dødeligheten pr. 000 vært, i ene - i stedet for,. Tabell. Samlet dødelighet. Total mortality. Årlig gjennomsnitt År Annual average Year Døde i alt Total no. of deaths M. K. I alt M. F. Total M. M. "We pr. 000 innbyggere Deaths per 000 population K. F. I alt Total Bygder Rural districts Byer Towns , 0, 0, 0, 0, 0. 0, 0,, 0, 0,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 0, 0,,,,,0,,,, Dødeligheten pr innbyggere i de enkelte aldrer g fram av tabell. Av hensyn til dem som eventuelt vil beregne dødeligheten pr innbyggere av andre saker enn dem som er omtalt i denne oversikten, har en i tabell gitt oppgave over middelfolkemengden i de to siste femsperioder, femet for krigen og i etter kjønn og alder.

21 Tabel. Dødeligheten etter kjønn og alder. Specific death rates by sex and age. Pr innbyggere Per population Alder Age Menn Males Kvinner Females Aryears -»» 0-» - *» 0-» -» 0-» -» 0-» -» 0-» -» 0-» -» 0-»» -» 0 og over and over..,,,,,,,,,0,0, 0,,,,,,,,, 0,0,,,,, 0, 0,0,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,0,,0,,,,,,,,0,0, 0,0, 0,,,0,,0,,,,,,,0,,,,,,,,,,,,0,,,,,,,,,, 0,,, 0,0,,,,,,,,,,,,,,,,0,,,,, 0,, 0,,0,,,,,,,,,,,,,, 0, 0, 0,, 0,, 0,0,,, 0,,,,,0,, 0, 0, 0, 0,,,,, 0, 0,,0,,0,,,,,,0,,,0,,,,0,,,, 0,,,, 0,,,,, 0, 00,,,,, Tabell. Beregnet middelfolkemengde etter kjønn og alder. Estimated mean population by sex and age. Alder Age -0 Årlig gj.snitt Annual average -0 Årlig gj.snitt Annual average Menn Kvinner Menn Kvinner Males Females Males Females - Årlig gj.snitt Annual average Menn Males Kvinner Females Menn Kvinner Males Females 0- year » years 0 -»» »» »». 0 0-»» »». 0-»» 0 -»» »» *» »» 0 - >>» 0-»» -»» *» »» »» 00 -»» og over and over Š I alt Total I l, 0 0

22 0 Sammenlikner en de to femene -0 og - vil en finne at tallet på diode pr innbyggere er steget en del for menn mellom og, mens det for kvinner har sunket i alle aldersgrupper. Sammenliknet med -0 er dødeligheten sunket betydelig i alle aldersgrupper. I løpet av de siste -0 ene er således dødeligheten for menn og kvinner i aldersgruppene under 0 sunket med 0 prosent eller mer. Tabell. Dødeligheten i. leve. Infant mortality rates (under i year of age). Pr. 000 levendefødte. Per 000 live births Arlig gjennomsnitt Ar Riket Bygder Byer Annual average The whole country Rural districts Towns Year Gutter Males Piker Females I alt Total Gutter Males Piker Females I alt Total Gutter Males Piker Females I alt Total - 0,,0,,,,0,,, -0,,,,,0,,,, - 0,,,,,,, 0,, -0,,,,,0,,,, -,,,, 0,,,, 0,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,0,0 0,,,,,,,,,,, 0,,,,, 0,,,,,,, Av de døde i var barn under. Setter en dette tallet i forhold til levendefodte barn i, finner en at spebarnsdodeligheten for hele landet var 0, mot, i og, i gjennomsnitt for femet -. I bygdene var de tilsvarende forholdstall,,, og,, og i byene,,, og 0,. I Oslo var dødeligheten i. leve,, mot,0 i. Sverige og Island hadde lavere barnedødelighet enn Norge i, nemlig henholdsvis, og,. I Danmark var den, og i Finnland 0,. 'Abell. Dødeligheten på de forskjellige alderstrinn. leve f or gutter og piker -. Infant mortality by sex at various ages. Under' timer - hours Under uke - week Under uker - weeks uker- Hele L under leve weeks Total - year - year 0, Gutter Males,,,, Piker Females,,,,, Guttenes dødelighet i pet. av pikenes Male per cent of female infant death-rate

23 Dødeligheten i. leve er betydelig større for gutter enn for piker. Som det g fram av tabell hadde guttene i femsperioden - en overdødelighet på pct. Forskjellen mellom dødsrisikoen for de to kjønn er særlig stor like etter fodselen. Tabell viser hvorledes dødeligheten blant barn på de forskjellige alderstrinn i. leve har utviklet seg siden. Siden - er dødeligheten i. uke gått ned med pct. og i de første leveukene med pct. I resten av. leve har nedgangen i dødeligheten vært hele pct. Fra til viste dødeligheten like etter fødselen litt 'stigning, men i resten av første leve var dødeligheten sunket betydelig. Tabell. Dødeligheten på de forskjellige alderstrinn i. leve. Infant mortality rates at various ages. Årlig gjennomsnitt År Annual average Year Under timer - hours Døde pr. 000 lev. fodte Deaths per 000 live births Under uke - week Døde pr. 000ev. fødte Deaths per 000 live births Alder Age Døde pr. 000ev. fødte Deaths per 000 live births Under ukerl - weeks ukerunder ' weeks-.' year Døde pr. 000ev. fodte Deaths per 000 live births , 00,0, 00,0,,0,0,,0,,,,,,,,,,,, 00,0, 00,0,,,,,,,,,,,0,,0,,,,,,,0,,,, 0,,,,0 0,0,,, 0,,,,0, 00,0, 0,,,,0,0,,, 0,,,,,0,,,0, For i den forste måned og resten av.. Before : first month of life and the rest of first year. For ene og har en materiale til å beregne dødeligheten på de enkelte alderstrinn i. leve i de enkelte fylker. Høyest dødelighet for hele. leve finner vi i Finnmark med pr. 000 levendefødte. Over gjennomsnittet for riket ligger også Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Vest-Agder. Den laveste spebarnsdødelighet har Bergen med, og Oslo med, pr. 000 levendefødte. Ser en på dødeligheten i de første uker etter fødselen i forhold til resten av. leve, finner en at i flere av fylkene i Sew- Norge dør det forholdsvis få etter. leveuke, slik at bare om lag / av dødeligheten i. faller på denne perioden. I Nord-Norge og Trøndelag faller derimot om lag halvparten av dødeligheten i. leve på. uke og halvparten på resten av. leve. En må imidlertid were merksam på at tallene for de enkelte fylker er små, og at forholdstallene derfor kan vise store tilfeldige variasjoner n en bare har en to-speriode å regne med.

24 Tabell 0. Dødeligheten i. leve i fylkene. Infant mortality rates by counties. Pr. 000 levendefødte Per 000 live births Fylker Counties Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Gjennomsnitt for riket The whole country. Average Under dager Under days uker- mndr. weeks- months I alt i første leve Total first year ,0,, 0, 0,,,,,,,,0,0 0,,, 0,,,,,,, 0,,,0 0, 0,,,, 0,,,,,,0,,,,,,, 0,,, 0,,0,,,,,,,,,,, 0, 0,,0,, 0,,0,,,,, 0,,0,,,, 0,,,,,0, Barnedødeligheten i.-. måned er høyere i Norge enn i Sverige og Danmark, men i de første uker etter fodselen er dødeligheten lavest i Norge. Tabell. Dødeligheten i. lev e i. Infant mortality rates. Døde pr. 000 levendefødte Deaths per 000 live births Norge Sverige Danmark Finnland Island Under uker Under weeks,,,0, uker og under weeks and under year,0,,, I alt i. leve Total under year 0,,,,, Dødelighetstabeller" beregnet for perioden -. For perioden - har Byrået beregnet nye dødelighetstabeller. I publikasjonen Folkemengdens bevegelse er det gjort rede for disse tabeller. I figuren på side er dødeligheten for menn og kvinner framstilt grafisk på

25 grunnlag av dødelighetstabellene for hver av de to periodene -0 og -. Den laveste dødelighet har en nå i 0-å'rsalderen både for gutter og piker. Deretter begynner dødeligheten å stige igjen. For kvinner er stigningen relativt liten inntil -salderen, men for menn viser dødeligheten en betydelig stigning i alderen -. Den toppen en tidligere hadde i dødeligheten om.- kring -salderen på grunn av tuberkulosen (den såkalte «tuberkulosepukkelen») er nå helt forsvunnet. I stedet begynner det imidlertid å danne seg en ny «pukkel» for menn i alderen 0- på grunn av de voldsomme dødsfallene, særlig ulykker. Samtidig med de nye dødelighetstallene, er det også regnet ut nye tall for middellevetiden (dvs. det gjennomsnittlige antall gjenstående leve) for forskjellige alderstrinn. Nedgangen i dødeligheten siden -0 har ført til en eking i middellevetiden på om lag både for menn og kvinner. Da dødeligheten er gått sterkest ned for kvinnene, har middellevetiden økt mest for disse. Siden hundreskiftet har middellevetiden okt med vel for menn og med for kvinner. Utviklingen i middellevetiden på enkelte alderstrinn siden - er gitt i tabell, og økingen i middellevetiden siden 0-0 og siden -0 g fram av tabell. Tabe. Middellevetiden (gjennomsnittlig antall gjenstående leve) på de forskjellige alderstrinn. Expectation of life at selected ages. Kjønn og alder Sex and age / Menn Males 0,,,, 0,,, 0,,0,,,,,0,,,, 0,,,0,0 0, 0, 0,,,0,,,,,, 0,0,,,,,,,,,, 0,,,,,,, 0,,,, 0,0,, 0, 0,,,,0,,, 0,0,0,,0,,,0,,0,,0 0,,,,,,0,,,,, 0,0,, 0, 0, 0, 0,0 0, 0,,,0 Kvinner Females 0, 0,0,0,,,0,,,,,0,0,,,,,0,0,, 0,0, 0,0,,0,,,0,,,,, 0,,,,0,,,,,,, 0,,,,, 0, 0,,,,, 0, 0,,,,,,,00,,, 0,,,,,,0,,,,, 0,,,,,,,,,,, 0, 0, 0, 0, 0,,,,0,,0,0

26 Tabell. Middellevetidens stigning i perioden 0-0 til -. Increase in expectation of life. Alder Age Stigning i : Increase, years!stigning i prosent: Increase, per cent 0/0-0 /0-/ 0/0-/ /0-/ M. M. K. F. M. M. K. F. M. M. K. F. M. M. K. F. 0,,00,,0,,,,,,,0, 0,,,,0 0 0,,,0, 0,,,, 0,, 0,,, 0,,, 0,,0 0,,0,,,,0 0,0, 0, 0,,,,0, 0,, 0, 0,,, 0,, 0,,0 0, 0, 0,, 0,, 0,0,0 0, 0,,,,,. De viktigste dødssaker. I var dødssaken oppgitt for pct. av alle dødsfall, mens den for pct. var uoppgitt eller utilstrekkelig oppgitt. Av de dødsfall en kjenner dødssaken for, døde av sykdom og 0 som følge av en ulykke, mord eller selvmord. Tabell. Dødsfall me d kjent og ukjent dødssak. Deaths from known and unknown cause. Døde av Deaths due to Årlig gjennomsnitt.år Annual average Year kjent sykdom known diseases uoppgitt og ubestemt oppgitt sykdom unknown and unspecified deseases ulykker, selvmord og mord accidents, suicide, homicide Dødsfall i alt Total deaths Antall Number Pet. Antall Number Antall 'Pa' Number Pct. Antall Number Pct Det ble i hentet inn tilleggsopplysninger om dødssaken for vel 000 eller mellom og pct. av alle dødsfall. Alle dødsmeldinger hvor det var ført opp en ondartet eller uspesifisert svulst, ble kontrollert gjennom Kreftregisteret. Ved denne kontroll ble nøyaktigere diagnose oppnådd i om lag 0 tilfelle eller for vel 0 pct. av alle dødsfall av svulster. Endringene fordelte seg slik :

27 Etter dødsmeldingens Etter innhenting av opprinnelige ordlyd tilleggsopplysninger Ondartede svulster Godartede svulster Uspesifiserte svulster Andre diagnoser I alt På de tilleggsspørsmål som ble sendt direkte fra Byrået fikk en svar - dvs. i pct. av tilfellene. I alt av disse spørsmålene gjaldt opplysninger om barn som døde i løpet av de første leveuker - vesentlig om fødselslengde og -vekt, svangerskapets varighet, tilstander hos moren osv. Som i tidligere måtte en også i be om tilleggsopplysninger for vel 00 dødsfall som skyldtes en ulykke eller skade - vesentlig frakturer, hjernerystelser, forgiftninger o. I. uten nærmere beskrivelse av de ytre omstendigheter ved ulykken eller skaden. I pct. av tilfellene fikk en opplysning om hva slags ulykke/skade det var og hvor og hvordan den inntraff. Ellers gjaldt spørsmålene som vanlig nærmere opplysninger ved en rekke ubestemte symptomatiske diagnoser, opplysninger om etiologi ved sykdommer som kan ha forskjellig sak og utgangspunkt, bekreftelse eller revisjon av deñ opprinnelig oppgitte dødssak etter seksjon, og endelig en del spørsmål hvor en var i tvil om diagnosene var oppført i riktig rekkefølge på dødsmeldingen. Etter de svar en mottok kunne eller pct. klassifiseres under mer spesifikke numre. Tabell. Dødssakene i etter den forkortede internasjonale listen. Causes of death. Abbreviated list of 0 causes. Dodssaker Causes of death Nr. i den forkortede internasj. Dødsfall Pr i alt innbyggere Total Per deaths population liste' Tuberkulose i åndedrettsorg. Tbc. of the respiratory system Annen tuberkulose Tbc., other forms Syfilis Syphilis Tyfoidfeber Typhoid fever Dysenteri, alle former Dysentery, all forms. Skarlagensfeber og streptokokkangina Scarlet fever and streptococcal sore throat Difteri Diphteria Kikhoste Whooping cough Meningokokkinfeksjoner Meningococcal infect Akutt poliomyelitt Acute poliomyelitis Meslinger Measles Malaria Malaria Andre infeksjonssykdommer Other infective and parasitic diseases Ondartede svulster Malignant neoplasms B 0,,0 B,, B,, B - - B C- - - B l 0, 0, B - 0, B 0, 0, B 0 0, 0, B 0,, B 0, 0, B 0, - B,,0 B,, i Abbreviated list of.

28 Dodshrsaker Causes of death Tabell (forts.). Dødssakene i etter den forkortede internasjonale listen. Nr. i den forkortede internasj. Este' Dødsfall Pr alt innbyggere Total Per MO 000 deaths population I Ikke maligne svulster og sv. u. oppi. om ondeller godartet Benign and unspecified neoplasms B,, Sukkersyke Diabetes mellitus B 0,, Anemier Ancemias B,, Karlesjoner i sentralnervesystemet Vascular lesions affecting central nervous system B 0,,0 Meningitt (ikke meningokokker) Non meningococcal meningitis B,, Revmatisk feber Rheumatic fever B 0, 0, Kronisk revmatisk hjertesykdom Chr. rheumatic heart disease B,, Arteriosklerotisk og degenerativ hjertesykdom Arterioscl. and degenerative heart disease... B,, Andre hjertesykdommer Other diseases of heart B 0,,0 Hypertoni med hjertesykdom Hypertension ' with heart disease B 0,0, Hypertoni uten hjertesykdom Hypertension without mention of heart B,, Generell arteriosklerose General arteriosclerosis,0, Influensa Influenza B 0,, Lungebetennelke Pneumonia B,, Bronkitt Bronchitis B,, S i mage og tolvfingertarm Ulcer of stomach and duodenum B 0,, Blindtarmsbetennelse Appendicitis B,, Brokk og tarmslyng Intestinal obstr. and hernia B,, Akutt og kron. mage/tarmkatarr (unntatt diaré hos nyfødte) Gastritis, duodenitis, enteritis and colitis (excl. diarrhoea of newborn) B,0,0 Leverkirrose Cirrhosis of liver B,,0 Nefritt og nefrose Nephritis and nephrosis... B 0, 0,0 Prostatahypertrofi Hyperplasia of prostate... B 0,, Komplikasj. ved svangerskap, fødsel og barselseng Compl. of pregnancy, childbirth and the puerperium B 0,, Medfødte misdannelser Congenital malformations B,, Fødselsskader, asfyksi hos nyfødte Birth injuries, postnatal asphyxia B,, Infeksjoner hos nyfødte Infections of newborn B 0, 0, Andre sykd. hos barn 0- og for tidlig fødsel u. a. oppi. Other diseases peculiar to early infancy and immaturity unqualified B,0 0, Alderdomssvakhet u. psykose, ubest. og ukjente saker Senility without psychosis, ill-def. and unknown causes B 0,, Alle andre sykdommer All other diseases... B 0,, Ulykker, selvmord, mord Accidents, suicides and homicides B -0 0,, I alt Total I I 0,, Abbreviated list (B -list) of. Nr. 0 er trukket ut av gruppen alle andre sykdommer (B ). No 0 extracted from recidual group B.

29 I tabell er det gitt en oversikt over dødssakene i, gruppert etter den forkortede internasjonale listen (B-listen). Forholdstallene for er stilt sammen med de tilsvarende tall for. Rekkefølgen av de viktigste grupper av dødssaker vil endres sterkt etter som utregning skjer etter tallet på dødsfall eller etter tallet på tapte leve. De grupper av dødssaker som i stor utstrekning rammer de yngre aldersklasser, f således betydelig stone vekt n utregningen skjer etter tapte leve enn n den skjer etter tallet på dødsfall. Tabell viser resultatene utregnet etter de to grunnlag. Oppgavene viser at det i særlig grad er de voldsomme dødsfall blant menn som stiger i betydning n en legger tapte leve til grunn for beregningen, mens karlesjoner i sentralnervesystemet og sykdommer i hjerte og kar g tilbake. Tabell. De viktigste dødssaker i prosentvis delt etter tallet på dødsfall og tapte leve. The most important causes of death. Percentage by number of deaths and lost years of life. Dødssaker Causes of death Internasj. klassifikasjonsnr. Menn Males Tallet på dødsfall Deaths Tapte leve Lost years of life Kvinner Females Tallet på dødsfall Deaths Tapte leve Lost years of life Ondartede svulster Karlesjoner i sentralnervesystemet Sykdommer i hjerte og kar. Lungebetennelse og bronkitt Alle andre sykd. med oppgitt sak Symptomer, alderdomssvakhet, uoppg. sak Voldsomme dødsfall J0-, 00-0 Residual 0- E.00-,,,,,,0,,0,,,,,,,,0,,,,,0,,,,,,, Alle dødsfall Total 00,0 00,0 00,0 00,0. Dødssaker blant barn under. I tabell IV b, side er det gitt spesifisert oppgave over dødssaker blant barn i alderen 0-. Tabell og viser dødsfallene etter sak på de f orskjellige alderstrinn i. leve i og i femet -. Tabell viser de forskjellige sakers relative betydning særskilt for fullbne og for tidlig fødte barn. Av tabell 0 g det fram hvorledes dødeligheten av de viktigste saker blant barn i. leve har utviklet seg siden -0. I inntraff pct. av alle dødsfall i. leve i løpet av forste uke, og pct. i løpet av de første uker etter fødselen. I alt pct. av dødsfallene blant barn i alderen 0- uker fant sted på sykehus. Av de barn SD døde innen timer etter fodselen, døde eller, pct. i løpet av den første timen, eller pct. før de var timer gamle. Den hyppigste sak til dødsfallene både i første levedøgn og i hele den neonatale

30 Tabell. Dødssaker blant barn på de forskjellige alderstrinn i første leve i. Infant mortality by cause at various ages. Dødssaker Causes of death Nr. i den internasj. liste av Internat. detailed list Under timer hours - døgn days - døgn days Alder Age -0 døgn days - døgn days uker Under - uker weeks weeks - year Uedfødte misdannelser Congenital malformations Fødselsskader Birth injuries 0, 0 0 isfyksi Asphyxia - - For tidlig fødsel Immaturity, - Lungebetennelse Pneumonia indre sykd. i åndedrettsorganene Other diseases of respiratory system ikutt gastro-enteritt og kolitt (ikke uleerøs) Gastroenteritis and colitis ( exc ulcerative) j0-, 0, 00-, Nndre sykd. ifordøyelsesorg. Other diseases of 0-0, 0- digestive system t K.ikhoste Wooping cough indre infeksjonssykd. 00-0, Other infective and parasitic diseases { 0-, [- - - indre bestemte sykdommer el. tilstander Other defined diseases jlykker og mord Accidents, homicide 0-?, 0-, - E Ibestemt angitt eller uoppgitt dødssak Il/defined andunknown cause of death, t )ødsfall i alt Total deaths.. intall dødsfall på forskj. alderstrinn i pet. av alle dødsfall i første leve Per cent at various ages periode dvs. de første uker etter fødselen er oppgitt å være for tidlig fødsel. Dette var oppgitt som eneste sak til døden for av de barn som døde for de var uker gamle. Dessuten fikk en opplysning om at som er gruppert under en annen dødssak også var for tidlig født. Etter dette skulle altså pct. av alle barn som døde i den neonatale periode være ufullbne. For 0 eller pct. av dødsfallene i den neonatale periode var dødssaken oppgitt å være medfødt svakhet eller en annen ubestemt symptomatisk diagnose, og pct. av disse var for tidlig født. Ellers var de viktigste dødssaker blant barn i de forste leveuker fødselsskader, asfyksi og medfødte misdannelser.

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII Norway's Official Statistics, series XI and XII

Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII Norway's Official Statistics, series XI and XII Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII Norway's Official Statistics, series XI and XII Rekke XI Trykt 99 Nr. Norges jernbaner 98 Chemins de fer norvggiens Skogstatistikk 99 Forestry statistics 8

Detaljer

DØDELIGHETEN OG DENS ÅRSAKER I NORGE 1836-1955 TREND OF MORTALITY AND CAUSES OF DEATH IN NORWAY 1856-1955

DØDELIGHETEN OG DENS ÅRSAKER I NORGE 1836-1955 TREND OF MORTALITY AND CAUSES OF DEATH IN NORWAY 1856-1955 DØDELIGHETEN OG DENS ÅRSAKER I NORGE 86-955 TREND OF MORTALITY AND CAUSES OF DEATH IN NORWAY 856-955 SAMFUNNSØKONOMISKE STUDIER NR. 0 DØDELIGHETEN OG DENS ÅRSAKER I NORGE 856-955 TREND OF MORTALITY AND

Detaljer

Norway's Official Statistics, series XI.

Norway's Official Statistics, series XI. Norges offisielle statistikk, rekke Xl. Norway's Official Statistics, series XI. Rekke XI. Trykt 95. Nr.5. Økonomisk utsyn over et 95. Economic survey. 5. Folketellingen. desember 950. VII. Trossamfunn.

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 90 Nr. Skogbrukstellingen i Norge. september 9 II Oversikt Census of forestry II General survey Kommunevalgene

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Rekke XIITrykt 963 Nr. 09 Forsikringsselskaper 96 Sociitis d'assurances 0 Lønnsstatistikk 96 Wage statistics Fiskeritelling.

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII

Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII Norway's Official Statistics, series XI and XII Rekke XI Trykt 959 Nr. Norges jernbaner 956-57 Chemins de fer norvegiens 5 Syketrygden 957 Health insurance

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 963 Nr. 96 Økonomisk utsyn over et 962 Economic survey 97 Folkemengdens bevegelse 960 Vital statistics and

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 234 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1968

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 234 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1968 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 4 HELSESTATISTIKK 966 HEALTH STATISTICS 966 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 968 Tidligere utkommet Sundhedstilstanden og medicinalforholdene

Detaljer

HELSESTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 180 HEALTH STATISTICS 111. ÅRGANG. 111th Issue STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1965

HELSESTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 180 HEALTH STATISTICS 111. ÅRGANG. 111th Issue STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1965 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 80 HELSESTATISTIKK 96. ÅRGANG HEALTH STATISTICS 96 th Issue STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 96 Tidligere utkommet Sundhedstilstanden

Detaljer

DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1971-1980

DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1971-1980 STATISTISKE ANALYSER 52 DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1971-1980 FOETAL AND INFANT MORTALITY 1971-1980 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1984 ISBN 82-537-2064-5 ISSN 0333-0621

Detaljer

HELSESTATISTIKK OVERSIKT OG SAMMENDRAGSTABELLER 1961-1965 HEALTH STATISTICS 1961-1965 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY

HELSESTATISTIKK OVERSIKT OG SAMMENDRAGSTABELLER 1961-1965 HEALTH STATISTICS 1961-1965 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 219 HELSESTATISTIKK 1965 OVERSIKT OG SAMMENDRAGSTABELLER 1961-1965 HEALTH STATISTICS 1965 Survey and Summary Tables 1961-1965 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS

Detaljer

HELSESTATISTIKK 112. ÅRGANG HEALTH STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 196 STATISTISK SENTRALBYRÅ. 112th Issue

HELSESTATISTIKK 112. ÅRGANG HEALTH STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 196 STATISTISK SENTRALBYRÅ. 112th Issue NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 196 HELSESTATISTIKK 1964 112. ÅRGANG HEALTH STATISTICS 1964 112th Issue STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1966 0 Tidligere utkommet Sundhedstilstanden

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

DØDELIGHETSUTVIKLING OG DØDSÅRSAKSMØNSTER

DØDELIGHETSUTVIKLING OG DØDSÅRSAKSMØNSTER STATISTISKE ANALYSER NR. 9 DØDELIGHETSUTVIKLING OG DØDSÅRSAKSMØNSTER 1951-1970 MORTALITY TREND AND MORTALITY PATTERN 1951-1970 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1974 ISBN

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Norway Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Arts Council Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturrad.no

Detaljer

DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1969-1972

DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1969-1972 STATISTISKE ANALYSER NR. 15 DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FØRSTE LEVEÅR 1969-1972 FETAL AND INFANT MORTALITY 1969-1972 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1975 ISBN

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

DØDELIGHET BLANT SPEDBARN I NORGE 1901 1963

DØDELIGHET BLANT SPEDBARN I NORGE 1901 1963 DØDELIGHET BLANT SPEDBARN I NORGE 0 SAMFUNNSØKONOMISKE STUDIER NR. DØDELIGHET BLANT SPEDBARN I NORGE 0- INFANT MORTALITY IN NORWAY 0- Av/By Julie E. Backer og Øystein Aagenæs STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL

Detaljer

Barnehager 2000. Kindergartens 2000. C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Barnehager 2000. Kindergartens 2000. C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Barnehager 2000 Kindergartens 2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 608 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1986 ISBN 82-537-2319-9 ISSN 0332-7906

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 608 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1986 ISBN 82-537-2319-9 ISSN 0332-7906 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 608 HELSESTATISTIKK 1984 HEALTH STATISTICS 1984 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1986 ISBN 82-537-2319-9 ISSN 0332-7906 EMNEGRUPPE 22 Helseforhold og helsetjeneste

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 532 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537--2191-9 ISSN 0332-7906

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 532 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537--2191-9 ISSN 0332-7906 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 532 HELSESTATISTIKK 1983 HEALTH STATISTICS 1983 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537--2191-9 ISSN 0332-7906 EMNEGRUPPE Helseforhold ANDRE EMNEORD Dødelighet

Detaljer

TVOL: Antall fødte per fødeinstitusjon 13:14:20 L/tvol_ant_fodte_institusjon.lst 1

TVOL: Antall fødte per fødeinstitusjon 13:14:20 L/tvol_ant_fodte_institusjon.lst 1 13:14:20 L/tvol_ant_fodte_institusjon.lst 1 1967 Haukeland Sykehus 4350 E.C.Dahls St Trondheim 2808 Aker sykehus 2636 Rikshospitalet 2506 Sentralsjukehuset i Rogaland 2265 Ullevål Sykehus 2050 Sentralsykehuset

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer?

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Jon Ivar Elstad NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 4 65 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1984 ISBN 82-537-2058-0 ISSN 0332-7906

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 4 65 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1984 ISBN 82-537-2058-0 ISSN 0332-7906 1982 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 4 65 HELSESTATISTIKK 1982 HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1984 ISBN 82-537-2058-0 ISSN 0332-7906 EMNEGRUPPE (Byråets inndeling) Helseforhold

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005

Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005 Ortopeditilbudet i Lærdal På nasjonalt nivå viser tabell 1 at den sterkeste veksten i forbruket av ortopeditjenester (HDG 8) fra 2003 til 2005 på RHF-nivå er for pasienter bosatt i Helse Vest. Økningen

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

STATISTIKK FRA DET ØKONOMISKE OG MEDISINSKE INFORMASJONSSYSTEM

STATISTIKK FRA DET ØKONOMISKE OG MEDISINSKE INFORMASJONSSYSTEM RAPPORTER FRA STATISTIS SENTRALBYRÅ 80/0 STATISTI FRA DET ØONOISE OG EDISINSE INFORASJONSSYSTE ALINNELIGE SOATISE SYEHUS 978 OSLO 980 ISBN 85790 ISSN 08 FORORD Denne publikasjonen inneholder statistikk

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Tuberkulose-statistikk: Kilder - MSIS-og tuberkuloseregisteret, foreløpige tall fra 2012. www.fhi.no.

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 224 H OTE LLSTATISTIKK HOTEL STATISTICS 1967 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1968

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 224 H OTE LLSTATISTIKK HOTEL STATISTICS 1967 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1968 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 224 H OTE LLSTATISTIKK 967 HOTEL STATISTICS 967 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 968 Tidligere utkommet Statistiske meldinger nr. 5, 95,

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 109 ADOPSJONSSTATISTIKK ADOPTION STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1964

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 109 ADOPSJONSSTATISTIKK ADOPTION STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1964 .^-,.; d^ avs w..e NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 109 ADOPSJONSSTATISTIKK 1963 ADOPTION STATISTICS 1963 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1964 Forord Denne publikasjonen

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. (Statistique Officielle de la Norvège, série XI.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. (Statistique Officielle de la Norvège, série XI.) Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. (Statistique Officielle de la Norvège, série XI.) Rekke Xl. Trykt 0. Nr.. Norges industri. (Statistique industrielle.) -. Lønnstellingen. (Recensement des salaires.)

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Hvor mange blir vi egentlig? Astri Syse Forskningsavdelingen

Hvor mange blir vi egentlig? Astri Syse Forskningsavdelingen Hvor mange blir vi egentlig? Astri Syse Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder Middels innvandring

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK, A 321 HELSEUNDERSØKELSE HEALTH SURVEY 1968 STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1970

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK, A 321 HELSEUNDERSØKELSE HEALTH SURVEY 1968 STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1970 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK, A 321 HELSEUNDERSØKELSE 1968 HEALTH SURVEY 1968 STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1970 FORORD denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrå

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 219 SYKEHUSSTATISTIKK HOSPITAL STATISTICS 1966 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1968

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 219 SYKEHUSSTATISTIKK HOSPITAL STATISTICS 1966 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1968 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 219 SYKEHUSSTATISTIKK 1966 HOSPITAL STATISTICS 1966 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1968 Tidligere utkommet 1903 IV. Sundhedstilstanden

Detaljer

SUNNHETSTILSTAN DEN MEDISINALFORHOLD EN E NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 35. 96. ÅRGANG. Rapport sur l'état sanitaire et médical pour l'année 1948

SUNNHETSTILSTAN DEN MEDISINALFORHOLD EN E NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 35. 96. ÅRGANG. Rapport sur l'état sanitaire et médical pour l'année 1948 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI.. SUNNHETSTILSTAN DEN OG MEDISINALFORHOLD EN E. ÅRGANG Rapport sur l'état sanitaire et médical pour l'année ÉME ANNÉE UTGITT AV STATISTISK SENTRALYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

EKTESKAP, FØDSLER OG VANDRINGER I NORGE 1856 1960 MARRIAGES, BIRTHS AND MIGRATIONS IN NORWAY 1856 1960

EKTESKAP, FØDSLER OG VANDRINGER I NORGE 1856 1960 MARRIAGES, BIRTHS AND MIGRATIONS IN NORWAY 1856 1960 EKTESKAP, FØDSLER OG VANDRINGER I NORGE 1856 1960 MARRIAGES, BIRTHS AND MIGRATIONS IN NORWAY 1856 1960 SAMFUNNSØKONOMISKE STUDIER NR. 13 EKTESKAP, FØDSLER OG VANDRINGER I NORGE 1856 1960 MARRIAGES, BIRTHS

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 2001 31.12 2001

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 30.06 31.12

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994 Bygginfo 1. juni 1994 6/94 Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994 Mye boligrehabilitering Ordretilgangen på rehabilitering av boligbygg økte kraftig både i 4. kvartal 1993 og nå i 1. kvartal 1994

Detaljer

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 126 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS, VOL. 82 (1980), PP 464-480 THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS AN ANALYSIS OF NORWEGIAN

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X.

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Rekke X. Trykt (forts.).. Skattestatistikken. (Répartition d'impsts.). Meieribruket i Norge. (L'industrie laitiere

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Gjennomgang av utvalgte standardstatistikk kuber. Forslag til enkelte endringer

Gjennomgang av utvalgte standardstatistikk kuber. Forslag til enkelte endringer Gjennomgang av utvalgte standardstatistikk kuber Forslag til enkelte endringer Standardstatistikk: tall basert på mors bofylke Standardstatistikk total 39 tabeller, hvor mange variabler er basert på koding

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis

Detaljer

Appendiks Alder ved invitasjon Norske dødelighetsstudier Norske overdiagnostikkstudier

Appendiks Alder ved invitasjon Norske dødelighetsstudier Norske overdiagnostikkstudier Ragnhild Sørum Falk. Hvorfor er resultater fra organisert mammografiscreening så vanskelig å tolke? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 1124 6. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalensundersøkelsene ble utført 2. juni 2010 på

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Både antall

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 277 HELSESTATISTIKK H EALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1751-2 ISSN 0332-7906

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 277 HELSESTATISTIKK H EALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1751-2 ISSN 0332-7906 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 77 HELSESTATISTIKK 980 H EALTH STATISTICS 980 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 98 ISBN 85775 ISSN 07906 FORORD Publikasjonen Helsestatistikk 980 er en samlepublikasjon

Detaljer

«Risikoen for å bli smittet, både direkte og gjennom drikkevannet, er rimeligvis størst der folk bor tett.»

«Risikoen for å bli smittet, både direkte og gjennom drikkevannet, er rimeligvis størst der folk bor tett.» Historisk helsestatistikk Dødelighetsforskjeller by og land 1875 2005 Jens-Kristian Borgan Farligere i byen? Så langt tilbake det finnes regional statistikk over dødeligheten, er det i flere land påvist

Detaljer

Sandvika Storsenter. sandvika storsenter. the largest shopping centre in norway

Sandvika Storsenter. sandvika storsenter. the largest shopping centre in norway sandvika storsenter the largest shopping centre in norway K content About Sandvika Storsenter Sales Floor plans Contact U about Sandvika Storsenter some of our shops FACTS An average of 25,600 visitors

Detaljer