INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA

Transkript

1 INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA DATO STED CIRKUS STYREROMMET MØTESTART 12:00 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Saksliste INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA VEDTAKSSAKER 9/2008 Godkjenning av dagens saksliste og møtebok fra /2008 Høringssvar om Stjernøutvalgets innstilling 11/2008 System for lagring av primærdata DRØFTINGSSAKER 12/2008 Rapport om publisering i 2007 og særlige utfordringer for å øke publisering hos fast vitenskapelig ansatte 13/2008 Årsrapport EUs 7. rammeprogram for 2007 UMB 14/2008 Nasjonale forskerskoler søkeprosess INFORMASJONSSAKER 16/2008 Informasjon Forskningsdirektøren informerer NFR nye utlysninger Utlysning - gjesteforskermidler ved UMB Forum for forskerutdanning Forskningslederne informerer Planlagte søknader om nærings-ph.d. (NFR) 17/2008 Eventuelt Forfall meldes til Åshild Ergon på e-post ashild.ergon@umb.no UMB, Odd Jarle Skjelhaugen Forskningsdirektør

2 FON-SAK NR: 9/2008 SAKSANSVARLIG: ODD JARLE SKJELHAUGEN SAKSBEHANDLER: ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Godkjenning av møtebok fra og saksliste for dagens møte Dokumenter: a) Vedlegg 1: Utkast til møtebok fra Forslag til vedtak 1. Møtebok fra godkjennes 2. Dagens saksliste godkjennes Ås, Odd Jarle Skjelhaugen forskningsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

3 VEDLEGG 1 FON-SAK 9/2008 MØTEBOK UTKAST TIL GODKJENNING UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 1 UTKAST til MØTEBOK Møte i Forskningsnemnda Til stede: Forfall: Fra forskningsavdelingen: Dag Austbø forskningsleder ved IHA Nils Bjugstad forskningsleder ved IMT Gary Fry forskningsleder ved ILP Atle Guttormsen forskningsleder ved IØR Knut Hove leder av forskningsnemnda Vegard Martinsen vararepresentant for stipendiatene Anders Myhr studentrepresentant Knut Nustad representant for Noragric Erik Næsset forskningsleder ved INA Morten Sørlie forskningsleder ved IKBM Anne Marte Tronsmo forskningsleder ved IPM Sigrun Groth Tytlandsvik - studentrepresentant Nina Pedersen Asper representant for teknisk/administrativt personale vara kunne ikke komme Mariel Aguilar Støen representant for stipendiatene, erstattet av vara Odd Jarle Skjelhaugen - forskningsdirektør Åshild Ergon rådgiver Fra etikkrådet: Deborah Oughton, leder (sak 5/2008) Fra publiseringsutvalget, UHR: Ole Gjølberg, leder (informasjonssak om publiseringsnivå) Fra studieavdelingen: Møteleder: Møtebok/referent: Ole Jørgen Torp (informasjonssak om riksrevisjonen doktorgrader) Knut Hove Åshild Ergon Sak 1/2008 Godkjenning av møtebok fra Godkjenning av dagens saksliste. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

4 VEDLEGG 1 - UTKAST TIL MØTEBOK FRA FON-SAK 9/2008 Vedtak: Sakslista godkjennes. I lista over hvem som var til stede må ikke til stede, gikk etter og kom etter... fjernes etter Hove, Støen og Tronsmo. Under sak 50/2007 endres siste setning til : Forslaget om å endre tidspunkt for prøveforelesning ble avvist. Møteboka fra godkjennes med disse endringene. Oppfølging av saker fra møtet : 48/2007 Administrasjon i forskerutdanningen oppfølging av nye skjemaer og rutiner beskrevet i ph.d.-håndbok: Sentraladministrasjonen må kalle inn til møte i Forum for forskerutdanning. 51/2007 Bruk av prøvetid for doktorgradsstudenter som ikke er ansatt ved UMB: Forskningsavdelingen arbeider videre med saken. 52/2007 FONs rolle i arbeidet med by strategisk plan: UMBs strategiske planarbeid er parkert foreløpig pga kommende sammenslåing med Veterinærhøgskolen. Sak 2/2008 Retningslinjer for fordeling av statsfinansierte ph.d.-stipend ved UMB. De fleste av forskningsnemndas medlemmer var uenige i administrasjonens forslag om å videreføre prinsippet om at en tredjedel av stipendene tildeles av instituttene. Det ble foreslått at de fleste stipendene skulle tildeles av instituttene og at resten skulle tildeles av rektor. Vedtak: Følgende Retningslinjer for bruk av statsfinansierte ph.d.-stipend ved UMB gjelder fra : 1. Statsfinansierte ph.d.-stipend har tre års varighet. UMB skal ha rutiner som sikrer at stipendene er i kontinuerlig bruk. 2. UMB har tre ulike kategorier av statsfinansierte ph.d.-stipend: o Kategori 1: Midlene ligger i instituttenes budsjettrammer, som årlig vedtas av Universitetsstyret. Dette er i hovedsak tidligere vit.ass.-stillinger. o Kategori 2 og 3: Midlene refunderes til instituttene for den tid stipendiatstillingene er besatt, og i maksimalt tre år. Disse stipendene deles ut på to forskjellige måter: Kategori 2: Deles ut av instituttene. Kategori 3: Deles ut av rektor. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

5 VEDLEGG 1 - UTKAST TIL MØTEBOK FRA FON-SAK 9/ Forskningsnemnda behandler årlig fordeling av stipend mellom kategori 2 og 3. Fordeling av stipend i kategori 2 mellom instituttene baseres på antall årsverk i stillingstypene førsteamanuensis, førsteamanuensis II, professor og professor II, registrert i DBH. Ved fordeling av stipend i kategori 2 brukes det totale antallet stipender i kategori 2 som grunnlag for beregning for å unngå akkumulering av opp- eller nedrundinger i etterfølgende fordelinger. 4. Tre år etter at en stipendiat har blitt tilsatt skal stipendet tas i bruk til en ny stipendiat. Dette gjelder uavhengig av om stipendiaten har avsluttet graden eller ikke. Instituttene må holde av midler eller kompensere økonomisk ved permisjoner, forlengelser etc. Er stipendet av kategori 1 har instituttet ansvar for ny tilsetting i stillingen. Er stipendet av kategori 2 eller 3 skal stipendet først inngå i forskningsnemndas årlige behandling av fordeling, jf. punkt Dersom en stipendiat slutter før de tre årene er brukt er det instituttet som har ansvar for ny tilsetting i stillingen. Ny treårsperiode løper da fra tilsettingsdato. 6. Stipend som forskningsnemnda delte ut til veiledere i perioden regnes som kategori 2-stipend. Sak 3/2008 Statsfinansierte ph.d.-stipend i 2008 opplegg for tildeling. Forslaget til vedtak ble modifisert bl.a. i henhold til vedtaket i sak 2/2008. Vedtak: 1. Tolv av de 15 stipendene som er til disposisjon i år plasseres i kategori 2, dvs de tildeles av instituttene. De 12 stipendene legges sammen med de 18 som allerede ligger i kategori 2, før det totale antallet (30) fordeles mellom instituttene etter antall førstestillinger (årsverk). Fordelingen blir da som i tabellen under. Tre av de 15 stipendene legges i kategori 3, dvs de tildeles av rektor. Ni av de stipendene som instituttene tildeler, øremerkes matematikk, naturvitenskap eller teknologiske fag i henhold til tabellen under. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

6 VEDLEGG 1 - UTKAST TIL MØTEBOK FRA FON-SAK 9/2008 Institutt Antall førstestillinger (årsverk) i ) Forholdsmessig fordeling av 30 (18+12) stipend 2) Antall stipend til egen tildeling fra før Fordeling av 12 nye stipend Derav øremerket til MNT-fag IHA 33,1 4,06 ~ IKBM 28,8 3,53 ~ 3 3) ILP 21 2,58 ~ IMT 43,5 5,34 ~ INA 31,6 3,88 ~ IPM 46,5 5,70 ~ IØR 20,7 2,54 ~ Noragric 19,4 2,38 ~ SUM 244, ) Førsteamanuensis, professor og professor II. Kilde: DBH. 2) (Antall førstestillinger ved instituttet/totalt antall førstestillinger) x antall stipend i kategori 2. 3) For fem av åtte institutter ville avrundingen normalt gå opp, og dette ville gitt et totalt antall på 31 istedet for 30. Stipendantallet for det instituttet som avviker minst fra x,50 må derfor avrundes nedover. 2. FON anbefaler følgende kriterier for prioritering mellom søknader ved tildelinger av ph.d.- stipend: Er forskningen forankret i strategier ved UMB? Er planen for finansiering av prosjektet tilfredsstillende? Innebærer prosjektet lokalt, nasjonalt eller internasjonalt samarbeid? Er det lagt opp til deltakelse i en forskerskole eller tilsvarende forskerutdanningsnettverk? Er ph.d.-forskriftens krav til veiledere oppfylt? Ved ellers likt rangerte søknader skal et prosjekt med kvinnelige hovedveileder prioriteres foran et prosjekt med mannlig hovedveileder. Sak 4/2008 Ph.d.-forskriften - Krav til den som skal bli hovedveileder for ph.d.-studenter. Følgende alternative forslag til vedtak ble fremmet: Veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse. Fra veiledergruppen skal det oppnevnes en hovedveileder med primært ansvar for den faglige oppfølgingen av doktorgradsstudenten. Hovedveileder skal være vitenskapelig ansatt ved UMB og ha et ansettelsesforhold til UMB i minst 4 år fram i tid fra søknad om opptak leveres. Hovedveileder skal tidligere ha vært hoved- eller medveileder for minst en fullført doktorgradsstudent. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

7 VEDLEGG 1 - UTKAST TIL MØTEBOK FRA FON-SAK 9/2008 Det alternative forslaget ble satt opp mot forslaget fremmet av administrasjonen i én avstemning. Det var to stemmer for det alternative forslaget (Tronsmo og Næsset) og 10 stemmer for forslaget fremmet av administrasjonen. Administrasjonens forslag ble dermed vedtatt. Vedtak: FON tilrår at ph.d.-forskriften endres til: Veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse. Fra veiledergruppen skal det oppnevnes en hovedveileder med primært ansvar for den faglige oppfølgingen av doktorgradsstudenten. Hovedveileder skal være vitenskapelig ansatt ved UMB. Sak 5/2008 Forskningsetiske retningslinjer ved UMB. Vedtak: Forskningsnemnda anbefaler at UMB legger NENT og NESH sine forskningsetiske retningslinjer til grunn i sin forskning. Sak 6/2008 Drøftingssak: Forskningsnemndas årsplan Forskningsnemndas medlemmer tar planen til orientering. Sak 7/2008 Informasjonssaker Forskningsdirektøren informerer NFR nye utlysninger med frist 13. februar Oversikt ble delt ut. NFR-finansiering til forskerskoler NFR kommer med en utlysning av midler til nasjonale forskerskoler i februar. NFR Småforsk UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

8 VEDLEGG 1 - UTKAST TIL MØTEBOK FRA FON-SAK 9/2008 Ordningen fortsetter i Forskningsavdelingen følger samme opplegg som tidligere år. Informasjon vil ble sendt instituttene. Nordforsk-utlysninger Oversikt delt ut. Regionale forskningsfond Under utvikling. Vil være operative fra mill NOK fordelt på 6-7 regioner. Midler til forskning for og i regionene. Møte med Landbrukssamvirket 29. januar endret til 5. februar! Landbrukssamvirket har ønsker i forhold til forskningstema, men UMB kan også foreslå tema. Veterinærhøgskolen Utgikk, dekket av allmøtet 16. januar. Stjernø-utvalget Høringsfrist 1. mai. Publiseringsutvalgets arbeid med nivå-justering Leder av publiseringsutvalget, Ole Gjølberg informerte. UMBs forskningsrapport 2007 Utgikk. Kvotestipendiater søknadsfrist 1. mars Fristen 1. mars gjelder prioriterte søknader fra instituttene. Behandles i FON 29. april. Rapport fra NIFU STEP om doktorgradsutdanning og karrieremuligheter Studieavdelingen vil se på spesifikk informasjon om UMB. Vil bli sendt ut til FONs medlemmer. Forskningslederne informerer Ingen saker. Sak 8/2008 Eventuelt. Forfatter-erklæringer ved innlevering av doktorgradsavhandlinger som består av arbeider med flere forfattere. Kort runde på hvordan det er vanlig å gjøre dette. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

9 VEDLEGG 1 - UTKAST TIL MØTEBOK FRA FON-SAK 9/2008 Eksterne institusjoner som er arbeidsgivere for stipendiater er av og til lite flinke til å gjøre sitt for at stipendiaten skal gjennomføre doktorgraden. Hvordan kan vi få dem til å gjøre en bedre innsats? Noen institutter og institusjoner tar et administrasjonsgebyr for papirarbeidet. Forskningsavdelingen undersøker om det er noen nasjonal policy på dette. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

10 FON-SAK NR: 10/2008 SAKSANSVARLIG: ODD JARLE SKJELHAUGEN SAKSBEHANDLER: ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 10/2008 Høringssvar om Stjernøutvalgets innstilling Dokumenter: a) Vedlegg 1. Utkast til UMBs høringssvar om Stjernøutvalgets innstilling lagt fram i forkant av allmøte 26. mars. NB! Høringssvaret er under revisjon, ny versjon vil etter hvert legges ut på intranettet: Forslag til vedtak 1. Forskningsnemnda anbefaler utkastet til høringssvar. Ås, Odd Jarle Skjelhaugen forskningsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

11 NOTAT UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP TIL UNIVERSITETSSTYRET KOPI FRA PAUL STRAY VÅR REF 08/176 DATO Utkast til UMBs høringssvar om Stjernøutvalgets innstilling Universitetsstyret behandlet på møtet NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning som ble levert av et utvalg ledet av professor Steinar Stjernø ved Høgskolen i Oslo. Styret vedtok å legge frem et forslag til høringsuttalelse som enhetene og studentorganene kunne ta stilling til og kommentere før styret utformer den endelige høringsuttalelsen på sitt møte 17. april. Utkastet skal også drøftes på et allmøte 26. mars. Del 1: Om Stjernøutvalgets forslag Kunnskapsdepartementets høringsbrev Kunnskapsdepartementet har i brev datert anmodet universiteter, høyskoler og en rekke andre institusjoner om å vurdere Stjernøutvalgets forslag til forbedringer av norsk høyere utdanning og forskning. Departementet skriver blant annet: Departementet ønsker at høringsinstansene spesielt gir kommentar til utvalgets situasjonsbeskrivelse og forståelse av utviklingstrekk og hovedutfordringer i norsk høyere utdanning, jf. kapittel 5. Spredning av forskerutdanning i Norge, kvalitet i profesjonsutdanningene ved høgskolene og hensynet til konsentrert satsing innen forskning er særlig trukket fram. Departementet ønsker høringsinstansenes syn på de svar og løsninger utvalget drøfter. I brevet blir det også presisert: Spørsmålet om nasjonal styring i forhold til institusjonenes autonomi er et viktig punkt som berører flere av innstillingens kapitler, og som bør kommenteres særskilt. Stjernø-utvalgets vurdering av utfordringene i årene fremover Departementet har lagt spesiell vekt på at høringsinstansene tar stilling til Stjernøutvalgets beskrivelse av utviklingstrekk og hovedutfordringer for norsk høyere utdanning. De utfordringene som har spesiell relevans for UMB kan i kortform oppsummeres slik: Fragmentert struktur: Det er 38 statlige høyere utdanningsinstitusjoner. Av disse har 29 færre enn 5000 studenter. Det finnes til sammen 57 studiesteder med permanent lokalisert fagpersonale. Innenfor disse er det 41 studiesteder med mindre enn 2000 registrerte studenter, hvorav 19 har mindre enn 1000 studenter. Dette er en fragmentert struktur med mange små institusjoner og fagmiljøer.

12 Begynnende konvergens: Institusjonene har ikke greid å samarbeide om en nasjonal arbeidsdeling når det gjelder fagområder der det er liten rekruttering. Et finansieringssystem som belønner produksjon av studiepoeng har bidratt ved at det er vanskelig for institusjonene å legge ned tilbud for at de skal videreføres andre steder. Spredning i forskerutdanningen: I Norge har vi i dag 18 universiteter og høgskoler med rett til å tildele doktorgrad, og ytterligere minst 6-7 høyskoler planlegger eller i ferd med å søke. ( )Hvis utviklingen med stadig nye doktorgradsstudier i høyskolesektoren fortsetter, er det grunn til å spørre om studentene får den kvaliteten de har krav på, og hvordan gjennomstrømningen vil bli. ( ) Utvalget foreslår derfor at all forskerutdanning i Norge i framtiden bør gis i forskerskoler eller tilsvarende strukturerte opplegg som oppfyller visse minstekrav til omfang og organisering. Stjernøutvalget går inn for å skape større og mer robuste enheter. Utvalget foreslår at dette skjer gjennom sammenslåinger. Som en del av arbeidet med sammenslåinger, går utvalget inn for en prosesstilnærming der universitetene og høyskolene selv fremmer forslag om hvilke andre institusjoner de naturlig hører sammen med. Et viktig mål for restruktureringen av norsk høyere utdanning og forskning er at de nye institusjonene skal utvikle ulike profiler i dialog med departementet etter råd fra et nytt organ bestående av internasjonale eksperter. Del 2 Utkast til UMBs høringssvar Innledning UMB vil i dette høringssvaret legge vekt på hvordan universiteter og høyskoler kan møte de utfordringer som Stjernøutvalget beskriver. Høringssvaret tar ikke opp kvalitet i profesjonsutdanningene, selv om dette er et viktig spørsmål også for UMB. NLH og UMB har gitt profesjonsutdanning siden 1859 og tilbyr 5-årige profesjonsutdanninger på sentrale utdannings- og forskningsområder. UMB har imidlertid valgt å konsentrere seg om de prinsipielle sidene ved forslagene. Fusjon mellom NVH og UMB som premiss for høringssvaret Stjernøutvalget har lagt til grunn for vurderingen at NVH enten blir en del av Universitetet i Oslo (UiO) eller UMB, og utvalget har derfor ikke vurdert NVH nærmere i modellvalgene. I St.prp. nr 30 ( ) Framtidig lokalisering og organisering av Noregs veterinærhøgskole foreslår Regjeringen at UMB og NVH blir et nytt universitet. Regjeringen legger vekt på blant annet: Regjeringa meiner det er viktig at samanslåing av UMB og NVH gir ei reell integrering i universitetet og at NVH ikkje førast vidare som ei uavhengig eining. Dette vil krevje grundige faglege og administrative prosessar både ved NVH og UMB. Denne løysinga legg vidare til grunn at NVH og UMB har eit tett samarbeid med UiO innan mellom anna det biomedisinske feltet for å sørgje for utviklingsbehovet i veterinærfaget. Parallelt med denne fusjonsprosessen deltar UMB i utformingen av nye samarbeidsformer i Oslofjordregionen. Målet med denne prosessen er å styrke utdanning og forskning på områdene teknologi, økonomi og samfunnsvitenskap, som i tillegg til biovitenskapene er bærebjelker for UMB. UMB har inngått samarbeidsavtale med høgskolen i Oslo, og har inngått intensjonsavtale med høgskolene i Buskerud, Vestfold, Østfold og Akershus. 2

13 Dette er viktige forutsetninger for UMBs vurdering av Stjernøutvalgets forslag. UMB vil derfor konsentrere sin uttalelse om modellvalgene, både slik utvalget har beskrevet dem, og modellvalgene som UMB ser som aktuelle i en videre kontekst. Stjernøutvalgets analyse av situasjonen for norsk høyere udanning og forskning UMB er enig i faren for fragmentering av forskningsmiljøene. Utvalgets analyse viser klart at det er behov for å bygge robuste fagmiljøer med stor omstillingsevne. UMB har startet arbeidet med å finne frem til fremtidsrettete løsninger. UMB har hatt som et strategisk mål å redusere sårbarheten og fragmenteringen av utdanning og forskning i Life Sciences. Dette har vært grunnen til at UMB har arbeidet for å fusjonere med NVH for å bygge nasjonale spisskompetansemiljøer innen eksisterende fagområder knyttet til bioproduksjon og på det veterinærmedisinske området. Samarbeidet med Universitetet i Oslo vil være en kritisk suksessfaktor i det videre utviklingsarbeidet innenfor naturvitenskapelig forskning, biovitenskapene og veterinærmedisin. Regjeringen har gått inn for at det nye universitetet bestående av nåværende NVH og UMB skal være et av de nasjonale tyngdepunktene for utdanning og forskning innen Life Sciences. Også på UMBs andre utdannings- og forskningsområder er det behov for samarbeid og faglig konsolidering med andre sterke fagmiljøer. Dette er grunnen til at UMB søker allianser og samarbeid med statlige høyskoler i regionen med tanke på å videreutvikle forskningsmiljøene i teknologi og økonomi blant annet gjennom den såkalte Oslofjordalliansen og annet nettverkssamarbeid med høyskolene i regionen. UMB undersøker nå mulighetene for å både styrke utdanningstilbudet i økonomi, teknologi, helsefag og samfunnsfag, og å bygge opp forpliktende nettverk mellom kompetente forskningsmiljøer i regionen. UMB savner i Stjernøutvalgets innstilling en grundigere gjennomgang av utfordringen norsk høyere utdanning og forskning står overfor i et internasjonalt perspektiv. UMB har satset på en internasjonal profil i utdanning og i forskning. På området Life Sciences er de norske forsknings- og utdanningsmiljøene helt avhengig av tett internasjonalt samarbeid for å lykkes i kunnskapsutvikling og innovasjon. UMB har lagt vekt på sitt samarbeid med nordiske forskningsinstitusjoner gjennom NOVA-samarbeidet, bilateralt samarbeid med Nord-amerikanske universiteter og et utstrakt samarbeid med land i Sør. UMBs Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) har en sentral plass i denne sammenheng. Robuste miljøer som forutsetning UMB er enig i at det må settes minstekrav til faglig størrelse, både antall studenter, antall dr.grader og antall ansatte i vitenskapelige stillinger. Selv om kritisk minstemasse er vanskelig å fastsette, er UMB enig i Stjernøutvalgets vurdering om at norske universiteter og høgskoler er gjennomgående for små. Det nye universitetet som vil ha nåværende UMB og NVH som bærebjelker, vil kunne utvikle robuste miljøer for å komme over kritisk minstestørrelse. Det vil være mulig innen en 5-7 års periode å øke antallet studenter til 5000, som Stjernøutvalget setter som tentativ minstestørrelse. UMB innledet i 2005 et internt analysearbeid for å finne frem til mulige modeller for fremtidig utvikling og organisering. Dette ble gjort gjennom å utarbeide forskjellige scenarier frem til Arbeidet ble gjort med bred involvering og stimulerte til debatt om fremtidige veivalg. I likhet med Stjernøutvalget viste også UMBs analyse at universitetet kunne forvitre dersom nåværende organisering og faglig profil ble videreført bevisste valg og klare mål for samarbeid og faglig utvikling. I vurderingen av modeller for organisering av høyere utdanning og forskning peker Stjernøutvalget på muligheten for at Norge kan ha et eliteuniversitet, og utvalget mener at UiO er den eneste kandidaten. UMB 3

14 vil understreke at det nye universitetet med UMB og NVH som bærebjelker også kan utvikles til et eliteuniversitet, men på et mer avgrenset utdannings- og forskningsområde enn UiO. Det nye universitetet på Ås kan bli et ledende universitet innenfor Life Sciences. Dette var en av scenariemodellene som UMB utarbeidet i Fusjonen med NVH og tettere samspill med randsoneinstituttene på Campus Ås er et skritt i denne retning. For å styrke de andre delene av UMBs forskning og utdanning, har universitetet, som nevnt tidligere i dette høringssvaret, inngått intensjonsavtale om nettverkssamarbeidet Oslofjorduniversitetet og samarbeidsavtaler med høgskolene i Oslo, Akershus og Østfold. Dette er så å si identisk med Stjernøutvalgets forslag om UMB som nav i et universitet for Østfold, Akershus og Vestfold med flercampusmodellen som grunnlag. En kritisk suksessfaktor for dette samarbeidet er høgskolenes mulighet til å tilby forskningsbasert utdanning og en aktiv fagutvikling på områder der kompetansen er spredt Modellvalg UMB er enig med utvalget at det må arbeides etter en prosess- og differensieringsmodell hvor UMB i samarbeid med høyskoler, først og fremst i regionen og med UiO, kan finne frem til en ny modell som reduserer sårbarhet og styrker forskningsmiljøene. Målet må være å styrke universitetenes og høyskolenes faglige virksomhet. Dette gjelder både kvalitet på utdanning og forskning, så vel som effektiv ressursutnyttelse og inspirerende personalpolitikk. En vei for å nå dette målet er å kombinere forpliktende nettverksbasert samarbeid med høyskoler i regionen og fusjon med NVH for å skape et nytt universitet med spisskompetanse basert på robuste utdannings- og forskningsmiljøer. Stjernøutvalget har lagt stor vekt på samarbeid i regionene, og det geografiske aspektet dominerer over det faglige. UMB mener det må legges avgjørende vekt på de faglige prinsippene for organisering. Det geografiske må komme som et praktisk tilleggskriterium for etablering av samarbeidskonstellasjoner. I dette perspektivet er forpliktende faglige nettverk en fremtidsrettet måte å organisere forskning og utdanning på enn sammenslåinger basert på geografiske kriterier.. Randsoneinstituttene I modellvalgene som Stjernøutvalget gjennomgår, er det etter UMBs oppfatning ikke gitt tilstrekkelig oppmerksomhet til universitetenes og høyskolenes randsoneinstitusjoner. Det nye universitetet vil ha Veterinærinstituttet, Bioforsk,, Skog og Landskap og NOFIMA-døtrene Matforsk og Akvaforsk som sentrale samarbeidspartnere på Campus Ås. Dette representerer det største Life Sciences-miljøet i Norge, et miljø hvor utdanning, forskning, formidling, innovasjon og næringsutvikling vil ha store utviklingsmuligheter. Ved å lage en ny modell hvor universitet og forskningsinstitutt bygges opp som en samlet enhet, kan det hentes store faglige synergier, høyere kvalitet på utdanningstilbudene og et inspirerende arbeidsmiljø for norske og internasjonale forskere. Dette er en modell for samarbeid som ikke er vurdert av Stjernøutvalget. UMB vil derfor anbefale at de samarbeidende randsoneinstitusjonene må inngå i utformingen av nye organisatoriske modeller for høyere utdanning og forskning. Dette bør utredes og vurderes av et nytt offentlig utvalg i løpet av de nærmeste årene. Senter for fremragende undervisning 4

15 Stjernøutvalget ønsker å bruke Senter for fremragende forskning som virkemiddel for å stimulere til blant annet utvikling og innovasjon i læringsmåter og pedagogisk tilrettelegging. UMB er enig at det må arbeides for å forbedre kvaliteten i alle deler av institusjonenes undervisningsvirksomhet. Dette bør skje på andre måter enn å kopiere ordningen med Senter for fremragende forskning. Det er en rekke virkemidler som kan videreutvikles og målrettes for å forbedre kvalitet og relevans på undervisningen. Bruk av nasjonale konkurranser, økt vektlegging av undervisning som strategisk mål i forbindelse med 3-4 årige avtaler med departementet om finansiering og innføring av prestisjetunge priser for fremragende undervisningsmiljøer er bare noen av virkemidlene som kan brukes. Styring og ledelse UMB er enig i behovet for å styrke og tydeliggjøre institusjonenes fagprofil. UMB sto overfor denne utfordringen da regjerningen vedtok å gjøre daværende Norges landbrukshøgskole om fra å være en vitenskapelig høyskole til å få utviklingsmuligheter som universitet. UMB har et samfunnsoppdrag som er knyttet til miljø- og biovitenskap og sentrale områder innenfor Life Sciences. Denne profilen vil bli styrket ved fusjonen med NVH og videreutviklet i blant annet med UiO. Videre vil denne profilen bli styrket ved at teknologi- og økonomiutdanning og forskning blir sammenkoplet med de andre forsknings- og utdanningsmiljøene i regionen. Profilen blir ytterligere styrket ved å ha nært samarbeid med industri og næringsliv innenfor kjerneområdene i naturvitenskap, teknologi, økonomi og samfunnsvitenskap. Dersom det også vil være mulig å finne frem til nye organiseringsformer for det nye universitetet og randsoneinstitusjonene på Campus Ås, vil dette kunne representere et skifte for arbeidet med å nå nasjonale og internasjonale mål for utdanning og forskning på UMBs kjerneområder. Autonomi og statlig styring UMB er enig i at institusjonene må ha autonomi når det gjelder å fastsette styrings- og ledelsesmodell. Det vil være viktig for institusjonene å kunne velge selv hvilken styringsform som er hensiktsmessig, enten ved å opprettholde dagens hovedmodell eller erstatte denne med å ha eksternt flertall. I fusjonsprosesser er det en klart fordel å ha et eksternt flertall for å sikre at fusjonsarbeidet ikke blir preget av særinteresser. Tilsvarende gjelder det i spørsmålet om valgt eller tilsatt rektor. Institusjonene må fortsatt selv avgjøre hva som er best for at institusjonen skal nå målene som er satt for forskning og utdanning. Stjernøutvalget går inn for at rektor skal ha plass i styret, uavhengig av om rektor velges eller tilsettes. UMB vil advare mot at en ansatt rektor også skal være styremedlem. Det kan gi en uklar rolleoppfatning og ledelses- og styringslinjer. UMB vil understreke at bedre nasjonal og regional arbeidsdeling er en krevende målsetting, men svært viktig. Skal dette målet nås, må det utvikles retningsgivende modeller i nære prosessbaserte dialoger mellom Kunnskapsdepartementet og fagmiljøene. Dialogen må bygge på innspill og initiativ fra samarbeidende fagmiljøer som vurderes i forhold til sentrale rammer og styringssignaler. Det er behov for nye og mer utviklingsorienterte dialoger og samarbeidsformer mellom styringsnivåene i tillegg til de mer kontrollorienterte som er etablert i dag. Finansieringsmodellen UMB støtter utvalgets forslag om mer langsiktighet i den statlige styringen av sektoren. Forslaget om langsiktige 3-4 års avtaler mellom KD og institusjonene bør utredes nærmere. Styring med undervisningsdelen av sektoren bør kanskje heller utøves gjennom de langsiktige avtalene mellom KD og institusjonene framfor gjennom den foreslåtte strategiske undervisningskomponenten. 5

16 UMB støtter også utvalgets forslag om å legge sterkere vekt på framtidige mål og måloppnåelse i styringen av sektoren. En balansert vekt på oppnådde produksjonsresultater og resultater i forhold til oppsatte mål vil fortsatt gi størst effektivitet. Dette kan innpasses i forslaget om 3-4 års avtaler mellom KD og institusjonene og kan gi staten en mulighet for sterkere styring av institusjonene og sektoren. 6

17 FON-SAK NR: 11/2008 SAKSANSVARLIG: ODD JARLE SKJELHAUGEN SAKSBEHANDLER: ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 11/2008 System for lagring av primærdata Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Notat om gradvis innføring av kobling mellom krav til lagring og budsjettmodellen 2. Høringssvar fra prøveinstituttene 3. Revidert systembeskrivelse 4. Revidert egenerklæringsskjema Forslag til vedtak 1. Krav om lagring av primærdata gjelder alle publikasjoner som gir publikasjonspoeng til UMB samt doktorgradsavhandlinger innlevert ved UMB. 2. Krav om lagring av primærdata innføres i budsjettmodellen fra publiseringsåret 2008 ved at primærdata og egenerklæring må være lagret for at en vitenskapelig publikasjon skal telle i budsjettildelingen. Innføringen skjer gradvis ved at en rekke publikasjoner fra 2008 vil være unntatt kravet om lagring som spesifisert i vedlegg Stipendiater som er ansatt ved en annen forskningsinstitusjon må også lagre sine primærdata, men kan lagre disse ved egen institusjon, forutsatt at denne institusjonen i avtale har forpliktet seg til å lagre dataene i 10 år. Egenerklæringer skal fylles ut i henhold til retningslinjene og lagres ved UMB. 4. Det gjeldende systemet rapporteres til universitetsstyret. Ås, Odd Jarle Skjelhaugen forskningsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

18 SAKSFRAMLEGG FON-SAK NR: 11/2008 Saksframlegg Innføring av system for lagring av primærdata Universitetsstyret vedtok den i sak 84/2007 at et system for lagring av primærdata skulle innføres ved IHA, IKBM og INA i en prøveperiode fram til april Instituttene mottok brev om dette i slutten av september 2007 og prøveperioden startet opp De tre aktuelle instituttene mottok detaljert informasjon om systemet. Informasjonen ble også lagt ut på en nyopprettet intranettside (Tjenester A-Å Lagring av primærdata, Det går litt tregt med å få igang bruken av systemet. Til nå er det IHA som har hatt størst aktivitet med 16 aktive brukere og 27 publikasjonsområder. Høring og tilbakemeldinger De tre prøveinstituttene har uttalt seg om sine erfaringer med systemet (vedlegg 2). Hovedpunktene i tilbakemeldingene er: Vanskelig å definere primærdata Problematisk at egenerklæring og pdf av publikasjonen skal lagres på R: - foreligger ikke før etter låsing.. Problematisk å lagre gamle data Fokus på nytteverdien av systemet for enkeltforskeren motiverer bedre enn fokus på fusk Lagring vil ikke redusere fusk Alle UMB-ansatte medforfattere bør ha tilgang på publikasjonskatalog til de publiksajonene de er med på Forskningsavdelingen har også fått spørsmål fra IPM om det kan la seg gjøre at primærdataene til eksterne stipendiater lagres hos den forskningsinstitusjonen de er ansatt på, og hvordan dette i såfall skal avtalefestes. Prosjektgruppe Lagring av primærdata Universitetsstyret vedtok den i sak 84/2007 at det skulle nedsettes en prosjektgruppe som skulle fortsette arbeidet med lagring av primærdata. Gruppa skulle blant annet se på hvordan systemet kunne kobles til budsjettmodellen og utvikle retningslinjer for føring og lagring av standard forsøksprotokoller ved UMB. Denne gruppa ble nedsatt av forskningsnemnda den 4. september 2007 i sak 29/2007. Sammensetningen ble endret noe ved at Hans Christian Sundby fra økonomiavdelingen ble erstattet med Ingeborg Pedersen, stipendiat ved IHA og medlem av Etikkrådet. Gruppa har deltatt i utviklingen av systembeskrivelsen og egenerklæringen og har vurdert mulighetene for innføring av standard forsøksprotokoller ved UMB. Innføring i budsjettmodellen Systembeskrivelsen som har vært gjeldende i prøveperioden har skissert et opplegg for hvordan kravet om lagring av primærdata skal innføres i budsjettmodellen. Forskningsavdelingen utarbeidet et forslag for en gradvis innføring som ble presentert i instituttledertemaet den 10. mars 2008, og som her legges fram for Forskningsnemnda (vedlegg 1). Forslaget går i korthet ut på at en rekke publikasjoner unntas fra dette kravet om lagring i publiseringsåret 2008, nemlig publikasjoner som har vært innsendt første gang før 1. mai 2008 og publikasjoner som ikke har vanlig tilstedeværende UMB-forfattere (se notatet for nærmere spesifisering). UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

19 SAKSFRAMLEGG FON-SAK NR: 11/2008 Endringer og tillegg i revidert systembeskrivelse Innføring av krav om lagring av primærdata som ligger til grunn for doktorgradsavhandlinger Krav om lagring av primærdata har hittil kun omfattet den type publikasjoner som gir publiseringspoeng. Det foreslås her at kravet også skal gjelde doktorgradsavhandlinger som innleveres ved UMB. Dette er innarbeidet i den vedlagte versjonen av revidert systembeskrivelse (vedlegg 2). Lagring av eksterne stipendiaters primærdata I tilfeller der doktorgradsstudenten er ansatt på en annen forskningsinstitusjon, vil ofte denne institusjonen være forpliktet til å lagre primærdataene. Det er lite hensiktsmessig at dataene skal lagres to steder. Det foreslås derfor her at det aksepteres at slike primærdata kun lagres ved den eksterne institusjonen, men at egenerklæringer likevel skal fylles ut og lagres ved UMB. Den eksterne institusjonen må i slike tilfeller forplikte seg til å lagre dataene og til enhver tid i løpet av en tiårsperiode gjøre dataene tilgjengelige for UMB ved behov. Dette kan den eksterne institusjonen forplikte seg til i den generelle avtalen som underskrives av student, veiledere, institutt ved UMB og ekstern institusjon. Dette er innarbeidet i den vedlagte versjonen av revidert systembeskrivelse (vedlegg 2). Forsøksprotokoller Prosjektgruppa har stilt spørsmålet Hva er en forsøksprotokoll?. Innen visse typer eksperimentell laboratorieforskning, for eksempel molekylærbiologisk forskning der veien blir til mens man går, er det vanlig å føre såkalte forsøksprotokoller. Disse er en slags loggbøker der det daglig noteres hva som gjøres og hvilke resultater man får. Innen andre typer eksperimentell forskning som involverer mer langvarige forsøk, for eksempel feltforsøk eller vekstforsøk med større biologiske organismer, er det mer vanlig å utarbeide forsøksplaner i forkant av forsøket. I andre typer forskning er det atter annerledes. Det er ikke mer relevant å lagre planer og logger innen et fagfelt enn innen et annet. Eventuelle retningslinjer for hvordan planene og loggene skal føres vil variere mellom fagfelt og gruppa har derfor ikke funnet det hensiktsmessig å utarbeide slike retningslinjer. Gruppa kom istedet fram til følgende forslag: Innen eksperimentell forskning ved UMB skal det utarbeides forsøksplaner og /eller føres forsøksprotokoller på en slik måte at en annen fagperson innen samme fagfelt vil være i stand til å repetere forsøket. Slike planer og protokoller skal lagres sikkert i minst 10 år. Dette er tatt med i den vedlagte versjonen av revidert systembeskrivelse (vedlegg 2). Oversikt over andre vesentlige endringer i systembeskrivelse og egenerklæringsskjema Krav om lagring av egenerklæringen og pdf av publikasjonen i publikasjonskatalogen fjernet (hindret pga at katalogen låses, egenerklæringen lagres uansett i ephorte) Retningslinjer for opplysninger som skal gis i tilfeller der data ikke lagres ved UMB utvidet Noe tekst omkring definisjon av primærdata Ikke krav om lagring av primærdata som ikke foreligger i digitalisert form, retningslinjer for hva som alternativt kan lagres. Instituttleder undertegner egenerklæringsskjema til slutt Situasjonen ved Universitetet i Oslo Ved Universitetet i Oslo arbeides det også med en løsning for lagring av primærdata. De utvikler der en mulighet for å levere en datapakke (en katalog som inneholder alle data tilsvarende vår publikasjonskatalog) via publikasjonsposten i forskningsdokumentasjonssystemet Frida. Etter planen skal dette prøves ut i pilotgrupper fra mars/april Dersom UMB skulle velge å gå over til å bruke Frida som forskningsdokumentasjonssystem, vil det være enkelt gå over til å også lagre primærdata via Frida. Vår publikasjonskatalog ville da være datapakken som leveres. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

20 Vedlegg 1 FON sak 11/2008 Åshild Ergon 7. mars 2008 Krav om lagring av primærdata innføring i budsjettmodellen Per i dag omfatter kravet den type publikasjoner som gir publiseringspoeng data i disse publikasjonene som er produsert av UMB-ansatte og UMB-studenter 1 og av andre som har utført forskning ved UMB visse typer data er unntatt krav om lagring (data vi ikke har lov til å lagre, med mer, nevnt i systembeskrivelse) Det er lagt opp til innføring i budsjettmodellen for alle institutter f.o.m. publiseringsåret Problemer i innføringsfasen Problemer med tilbakevirkende kraft : 1. Dataene til det som publiseres i 2008 er allerede gamle kan føre til problemer og mye jobb med lagring. 2. Systemet innføres ved 5 av instituttene først i april/mai. Tilfeller hvor det kan bli problematisk å oppfylle kravene om lagring: Publikasjoner hvor ingen av forfatterne er vanlig tilstedeværende på UMB, men i stedet er f. eks. o Tidligere ansatt som har sluttet o Tidligere student som har sluttet o Ansatt som har sin hovedarbeidsplass hos en annen arbeidsgiver (for eksempel ansatte i toer-stillinger) o Gjesteforskere o Studenter som er ansatt hos annen arbeidsgiver Det kan også være tilfeller hvor det er problematisk å lagre data fordi vi ikke har lov til det (personlige opplysninger, militære opplysninger med mer) i slike tilfeller bør det redegjøres for dette i egenerklæringen. Krav om lagring av egenerklæring, og lagring av de dataene i publikasjonen som vi har lov til å lagre, gjelder fortsatt. Forslag på en gradvis innføring gjelder kun publiseringsåret 2008: I utgangspunktet gjelder kravet om lagring for alle 2008-publikasjoner i henhold til retningslinjene. Unntak hvor lagring av primærdata ikke er nødvendig for at publikasjonen skal telle i budsjettmodellen: 1. Publikasjoner som er innsendt før 1. mai Publikasjoner der alle UMB-forfattere tilhører en eller flere av følgende grupper: a) Tidligere ansatt som ikke var ansatt per oktober 2008 b) Tidligere student som ikke lenger var student per oktober 2008 c) Ansatt som har sin hovedarbeidsplass hos en annen arbeidsgiver (for eksempel ansatte i toer-stillinger) og som kun arbeider 20% eller mindre ved UMB 1 Med studenter menes studenter på alle nivåer, inkl. doktorgradsstudenter

21 Vedlegg 1 FON sak 11/2008 Åshild Ergon 7. mars 2008 d) Gjesteforskere e) Studenter som er ansatt hos annen arbeidsgiver (Merk at kravet om lagring gjelder for disse gruppene i tilfeller der publikasjonen har minst en UMB-forfatter som ikke tilhører en av disse gruppene) Instituttene må redegjøre for unntakene og kunne dokumentere det. Dokumentasjon kan f. eks. være: Innsendingsdato: er oppført på artikkelens forside, for publikasjoner hvor dette ikke er gjort, kan en e-post sendt ved innsending være dokumentasjon. Ansatte: data fra POA Studenter: data fra FS Skisse til prosess publikasjoner registreres som vanlig i ForskDok med frist 31. januar Instituttene og forskningsavdelingen kvalitetssikrer som vanlig og rapporterer til DBH innen 1. mars Primærdata og egenerklæringer bør arkiveres fortløpende, egenerklæringene fra publikasjoner lagres i en saksmappe i ephorte (en mappe for hvert institutt). Instituttene bør ha en frist for arkivering av egenerklæringer, f. eks 1. mars Forskningsavdelingen sender ut publikasjonslister til instituttene innen 7. mars Instituttene krysser av for de publikasjonene der en tilhørende egenerklæring er arkivert, instituttleder signerer, og lista sendes tilbake til forskningsavdelingen innen en viss frist, f. eks 20. mars 2009). For publiseringsåret 2008 vil det være en mulighet til å krysse av for om egenerklæring ikke er arkivert pga et av unntakene nevnt over. 5. Forskningsavdelingen kvalitetssikrer listene og regner ut hvor mange publikasjonspoeng hvert institutt eventuelt må trekkes pga manglende arkivering. Det vil for publiseringsåret 2008 ikke trekkes publiseringspoeng for de publikasjonene som oppfyller et av unntakene nevnt over. 6. Publiseringspoengene fra de publikasjonene som oppfyller krav om lagring av primærdata, eller oppfyller unntak, inngår i budsjettmodellen. Siden dette er et såkalt null-sum-spill, vil trekk i publiseringspoeng føre til at de gjenværende poengene får høyere verdi. Det blir altså ikke noen penger til overs.

22 > Original Message >From: Knut Egil Bøe >Sent: Tuesday, March 04, :47 AM >To: Dag Austbø >Subject: Bruk av R området for lagring av primærdata, testgruppe ved >IHA > >Medlemmene av "testgruppen" for lagring av primærdata ved IHA har >anvendt R området i noe varierende grad, blant annet fordi at enkelte >ikke har hatt data å legge inn i testperioden. Uansett oppfatter >testgruppen at det er greit å legge data til R området og at det er et >brukervennlig system (egentlig bare en kopi av eget H område). > >På vegne av "testgruppen" ved IHA > >Knut E. Bøe

23 NOTAT TIL KOPI FORSKNINGSAVDELINGEN UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR KJEMI, BIOTEKNOLOGI OG MATVITENSKAP FRA MORTEN SØRLIE VÅR REF DATO 13 MARS 2008 Høringsuttalelse vedrørende lagring av primærdata Følgende er IKBMs synspunkter vedrørende lagring av primærdata. 1. Vi tror ikke en slik lagring vil redusere mengde med juksing 2. Lagringssystemet er relativt greit 3. Dersom det skal være noen gevinst i å gjøre dette for vitenskaplig personell så burde alle UMB ansatte som er medforfattere på en artikkel få tilgang til den mappen hvor data til den spesifikke artikkelen er lagret For IKBM Morten Sørlie Forskningsleder

24 NOTAT UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING TIL ÅSHILD ERGON FORSKNINGSAVDELINGEN FRA HANS FREDRIK HOEN VÅR REF 2006/933 DATO Lagring av primærdata - høring mot slutten av prøveperioden erfaringer fra INA 1. Systembeskrivelsen. Systembeskrivelsen og brukerveiledningen som ligger ute på intranett er ganske generelle. Spesielt er det vanskelig å definere primærdata. Begrepet har ganske forskjellige betydninger i ulike fagfelt. For en del av økologene ved INA er primære data ofte håndskrevne data i feltdagbøker. For andre er det ofte data samlet inn over en lang tidsperiode (flere tiår), og samlet i permer. For skogtaksatorene kan primærdatasett være snakk om data fra laserkartlegging av store skogområder som representerer datasett på mange gigabyte. I noen sammenhenger oppfattes primærdataene store internasjonale databaser, hvor dataene er samlet inn av mange personer rundt om i verden, og de samme dataene brukes over tid til en mengde prosjekter og publikasjoner. For systematikere og genetikere er det selve planten eller dyret som er primærdata. Kravet om lagring av primærdata møter motstand hos forskere i en del av disse tilfellene. Et annet problem for mange er medforfatterskap. Det viser seg i praksis at de uskrevne reglene for medforfatterskap rundt om i verden er ganske ulike ved forskjellig fagfelt. En publikasjon inneholder ofte mange datasett, og de enkelte medforfatterne har ofte ansvaret for sitt spesialfelt, og har ingen mulighet eller kompetanse til å vurdere hele datasettet. Argumentet om at dette er jo det viktigste med flerfaglig samarbeid høres ofte. 2. Teknisk løsning. Alle som skal ha, har fått tilgang til R:-området sitt. Det var i begynnelsen problemer med å nå det via terminalserver (fra hjemme-kontor, fra Mac-folket), men det er nå løst. Katalogstrukturen er logisk. Det er imidlertid litt uklart om egenerklæringsskjemaet skal lagres på R:-området. Det skal jo underskrives, både av forfatter, og av ansvarlig ved instituttet. Skjemaet må derfor scannes etter signering og avkryssing for at R:- området er låst, og deretter evt lagres på R:. Det er jo umulig å lagre etter låsing! Videre skal skjemaet lagres i ephorte. Det burde vel være tilstrekkelig med lagring ett sted, og det bør være i ephorte. Da må det en liten endring til i katalogstrukturen. Et lite annet problem er lagring av pdf-fila av selve artikkelen. Den kommer ofte fra utgiveren lenge etter at publikasjonen er akseptert og evt. trykket. Mange tidsskrifter er svært forsinket, i enkelte eksempler tar det mer enn ett år fra artikkelen er akseptert til pdf-filen foreligger. Da skal R:-området for lengst være låst i henhold til sytembeskrivelsen. 3. Erfaringer ved introduksjon, motivasjon av forskerne.

25 Det er vesentlig å motivere forskerne for bruk av systemet. Her anbefaler vi å unngå å bruke argumentet om forhindring av fusk, men heller bruke dokumentasjons -argumentet. Enten forskeren selv, eller andre vil kanskje ønske å reanalysere data. Det kan ha kommet til nye analyse-metoder eller ny kompetanse, dataene kan bli brukt i alternative fagfelt, det kan ha blitt oppdaget feil eller unøyaktigheter i databehandlingen. Da kan det være interessant og nyttig og analysere data på nytt, med nye metoder eller ut fra nye hypoteser. 4. Tilbakevirkende kraft. Flere forskere har uttrykt vanskeligheter med å framskaffe primærdata for nylig publiserte arbeider. Dataene er ofte mange år gamle, og det er uforholdsmessig mye arbeid å rekonstruere datasettene som er benyttet. Når nye prosjekter påbegynnes, er det en mye større forståelse for å lagre data på en måte slik at de passer inn i R-systemet. Vi bør vel ha en viss forståelse for dette, og ha en noe myk introduksjon, slik det nå er foreslått fra forskningsavdelingen. Med hilsen Hans Fredrik Hoen instituttleder KOPI

26 VEDLEGG 3 FON SAK 11/2008 VERSJON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSAVDELINGEN Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB Denne systembeskrivelsen er gjeldende fra 1. mai 2008 for alle institutter ved UMB. 1. Oversikt over systemet UMB har en egen server for lagring av primærdata. Vitenskapelige ansatte med lagringsansvar får et område på denne serveren. Dette området (R-området) kommer opp i katalogstrukturen på PC-en til den enkelte. Alle faste vitenskapelige ansatte skal få tildelt et eget R-område. Det er opp til instituttet å bestemme hvilke andre vitenskapelig ansatte som eventuelt også skal ha et eget område på R:\-serveren. Området er personlig og vil i utgangspunktet ikke kunne sees av andre. Primærdata, godkjenninger og konsesjoner knyttet til vitenskapelige publikasjoner, inkludert doktorgradsavhandlinger, skal lagres på R-området til en ansatt. Primærdata, godkjenninger og konsesjoner som tilhører en publikasjon skal lagres samlet på ett R-område. Når det er flere forfattere på en publikasjon må disse bli enige seg imellom hvem som skal ha ansvaret for å lagre på sitt område. Den personen som har primærdataene lagret på sitt område er ansvarlig for at alle relevante primærdata og godkjenninger ligger lagret. Denne personen tar på seg dette ansvaret ved å fylle ut og skrive under på en egenerklæring, som leveres til instituttet, underskrives av instituttet, og lagres i ephorte. Samtidig låses katalogen for gjeldende publikasjon, slik at innholdet kun kan leses og ikke lenger endres. Systemet for lagring av primærdata er knyttet opp til instituttenes budsjettildeling på en slik måte at en publikasjon kun gir uttelling i budsjettmodellen dersom dataene er lagret og egenerklæringen er fylt ut og arkivert. For publikasjoner som har kommet ut i 2008 eller tidligere er det imidlertid en rekke unntak, se eget notat om dette (link). 2. Hva skal lagres og hva skal ikke lagres? Det er krav om lagring av primærdata som ligger til grunn for den typen publikasjoner som gir publikasjonspoeng 1 til UMB og primærdata som ligger til grunn for doktorgradsavhandlinger innlevert ved UMB. Kravet omfatter de primærdataene i disse publikasjonene som er generert ved UMB eller som en ansatt eller student ved UMB har vært med på å frambringe ved andre institusjoner. Analyseresultater av prøver som er sendt inn til kommersielle laboratorier skal også lagres. Det er en fordel, men ikke et krav, at data fra samarbeidspartnere som forskeren eller 1 De typene publikasjoner som gir publikasjonspoeng er: fagfellevurderte artikler i tidskrifter og serier, kapitler i vitenskapelige antologier, samt vitenskapelige monografier

27 studenten ved UMB ikke har vært med på å frambringe, også lagres. Dersom slike data ikke lagres, må det framgå av egenerklæringen hvilke data dette er, hvem som har produsert dem, og hvor de er lagret. For hver publikasjon skal følgende lagres samlet på R:\-området til en av forfatterne: Endelig og fullstendig litteratur-referanse. Primærdata som ligger til grunn for de analyser, framstillinger og konklusjoner som presenteres i publikasjonen. Godkjennelser og konsesjoner knyttet til forskningen, dersom det er påkrevd at slike innhentes. Eventuelt utfyllende metodebeskrivelser (frivillig). I utgangspunktet skal alle typer primærdata knyttet til en publikasjon lagres. Unntakene er: Data som er lagret tilfredsstillende hos andre institusjoner. Dette kan være o Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD) o en ekstern stipendiats arbeidsgiver i tilfeller der arbeidsgiveren i avtalen om doktorgradsutdanning har forpliktet seg til å lagre alle primærdata og la UMB få innsyn i disse ved behov. Data som av en eller annen grunn er underlagt restriksjoner som gjør at de ikke kan lagres ved UMB. Dette kan f. eks. være o som følge av konsesjonen som er gitt på bruk av persondata fra konsesjonsmyndighet (NSD) o fordi Norsk Sikkerhetsmyndighet ikke gir tillatelse til oppebevaring av data ved UMB ut fra sikkerhetsmessige forhold. o fordi andre enn UMB har eiendomsrett til dataene. Dersom data ikke lagres på grunn av slike restriksjoner, skal dette dokumenteres ved brev, avtale eller lignende som lagres i katalogen Godkjennelser og konsesjoner. Datamengder generert fra offentlig registre. I egenerklæringen skal det fremkomme hvilke data som ikke er lagret ved UMB. Det skal her opplyses om hvilken institusjon som lagrer disse dataene. Henvisninger til hvordan en kan finne fram til dataene hos denne institusjonen skal oppgis i egenerklæringen eller i en fil som lagres i primærdatakatalogen (fullstendig nettadresse, program eller algoritme for datauttrekk, prosjektnavn, prosjektnummer og lignende). 3. Hva er egentlig primærdata? Primærdata er ubearbeidede data som brukes i videre analyser. Det vil si primærobservasjoner, data fra instrumentelle analyser, notater fra felt- og laboratorieprotokoller, intervjuer, spørreskjemaer, etc. Det kan ofte være vanskelig å avgjøre hvor grensene går mellom materiale, primærdata og bearbeidede data. I mange tilfeller vil det materialet som studeres også bli ansett som primærdata. I utgangspunktet bør dataene som lagres være så primære som mulig. Det vil si at det er de helt ubearbeidede observasjonene som skal lagres. På den måten kommer man nærmest kilden og unngår feil og skjevheter som kan oppstå i bearbeidelsen av data. Det kan imidlertid være hensiktsmessig også å lagre mer sekundære datasett slik at det blir lettere å rekonstruere prosessen fra de helt primære observasjonene fram til resultatene som presenteres i publikasjonen. I noen tilfeller foreligger ikke primærdataene i digitalisert form. De kan for eksempel i stedet foreligge i form av håndskrevne notater i feltbøker eller forsøksprotokoller, utfylte spørreskjemaer, autoradiogrammer med mer. Det kreves ikke at slike data skannes, men det 2

28 anbefales at de skannes dersom dette ikke medfører uforholdsmessig mye arbeid. Dersom det foreligger filer som er en oppsummering eller lignende av ikke-digitaliserte primærdata, så må disse lagres. Primærdata som ikke foreligger i digitalisert form må merkes tydelig og lagres sikkert på en slik måte at instituttet har tilgang til det i minimum 10 år. Innen eksperimentell forskning ved UMB skal det utarbeides forsøksplaner og/eller føres forsøksprotokoller på en slik måte at en annen fagperson innen samme fagfelt vil være i stand til å repetere forsøket. Slike planer og protokoller skal lagres sikkert i minst 10 år. 3. Hvem skal ha et R-område og hvem skal lagre? Instituttet kan utarbeide retningslinjer for hvem som skal ha R-område og hvem som skal lagre på sitt område, eller de kan delegere dette til faggruppene/forskergruppene. Instituttet må definere tydelig hvilke personer som har myndighet til å bestille R-områder fra IT-ansvarlig. 4. Strukturen på den enkeltes R:\-område R:\-området til den enkelte er organisert på en bestemt måte (se figur 1). Endelig og fullstendig litteraturreferanse Figur 1. R-områdets katalogstruktur. Øverst i filtreet ligger den en katalog for hvert årstall. Primærdataene skal lagres under det året publikasjonen er utgitt. Under hvert årstall ligger det én katalog for hver publikasjon. Navnet på publikasjonsmappen bør endres til tittelen på publikasjonen. Under hver publikasjon ligger det en katalog for primærdata, en katalog for konsesjoner/godkjennelser, en katalog for utfyllende metodebeskrivelser og en katalog som heter Endelig og fullstendig litteraturreferanse. I den sistnevnte katalogen skal en fil med den endelige og fullstendige litteraturreferansen til den gjeldende publikasjonen legges inn. Dette er for at det skal være enkelt å vite sikkert hvilken publikasjon dataene tilhører. I primærdatakatalogen kan brukeren organisere på en egnet måte ved å opprette nye underkataloger. Forfatterne av publikasjonen avgjør selv hvilke data som inngår i primærdatasettet, og om det er behov for å legge inn utfyllende metodebeskrivelser utover det som er beskrevet i publikasjonen. Primærdataene må være organisert på en slik måte at det er mulig for andre i fagfeltet å rekonstruere beregninger, analyser og framstillinger. F. eks. kan dataene organiseres på samme måte som resultatene i publikasjonen er organisert, en katalog som inneholder dataene bak figur 1, en annen katalog for dataene bak figur 2, eller lignende. Den som 3

29 eier området kan fritt redigere, slette og legge til nye filer. Men i forbindelse med arkivering av egenerklæringen vil katalogen til en publikasjon låses slik at innholdet kun kan leses (se avsnitt 6). På R-området ligger det i utgangspunktet fem publikasjonskataloger. Dersom det oppstår et behov for flere publikasjonskataloger opprettes disse av IT-ansvarlig ved instituttet. I tillegg til årskatalogene inneholder R-området en katalog som heter arbeidsområde. Denne katalogen kan eieren av området fritt disponere. 5. Egenerklæringen Den personen som har primærdataene til en publikasjon lagret på sitt område, skal i forbindelse med publisering fylle ut et egenerklæringsskjema. I skjemaet skal primærdatafilene, ev. katalogene, navngis og beskrives. Det skal også gis en oversikt over primærdata som ikke er generert ved UMB eller av ansatte eller studenter ved UMB, og hvor disse er lagret. Til slutt underskrives det på at opplysningene er korrekte. Egenerklæringen leveres til instituttet, den aktuelle publikasjonskatalogen låses, og egenerklæringen arkiveres i ephorte. Hvert institutt oppretter en ny saksmappe for egenerklæringer fra hvert publikasjonsår. 6. Tidsforløp og kontroll De vitenskapelig ansatte bør ferdigstille sine publikasjonskataloger og levere inn egenerklæringsskjema fortløpende etter hvert som publikasjonene kommer ut. I forbindelse med innlevering av egenerklæringsskjema skal instituttet låse den aktuelle publikasjonsmappen slik at innholdet ikke kan endres. Instituttleder er fra og med publiseringsåret 2008 er ansvarlig for at en egenerklæring er utfylt, undertegnet og arkivert for alle innleverte doktorgradsavhandlinger samt publikasjoner som rapporteres i forbindelse med intern budsjettfordeling. Dersom primærdataene eller egenerklæring til en publikasjon ikke er lagret, vil ikke denne publikasjonen telle i utregningen av forskningskomponenten i budsjettildelingen. Instituttene vil i forbindelse med den årlige rapporteringen få tilsendt et skjema der de skal krysse av for om utfylt egenerklæringsskjema foreligger for hver enkelt publikasjon. I tilfeller der forfatteren som har lagret dataene er ansatt på et annet institutt ved UMB, oppgis dette instituttet i skjemaet. Instituttleder skriver under på skjemaet før den lagres i ephorte under saksmappen for gjeldende publikasjonsår. Årlig frist for denne rapporteringen er 15. mars. Forskningsavdelingen tar stikkprøver i forbindelse med budsjettfordelingen. 7. Hvem har ansvar for hva? Vitenskaplig ansatte har ansvar for at godkjennelser og konsesjoner innhentes der det er påkrevet, for at primærdata knyttet til vitenskapelige publikasjoner lagres i henhold til retningslinjene beskrevet her, og for at egenerklæring fylles ut og leveres inn. Instituttet ved instituttleder har ansvar for at primærdata knyttet til publikasjoner av instituttets ansatte er lagret. I oppstarten vil R-områdene opprettes av IT-seksjonen sentralt, men på sikt skal instituttene selv administrere R-områdene. Instituttene har ansvar for å låse katalogene til de enkelte publikasjonene slik at innholdet ikke kan endres. Instituttet ved instituttleder er også ansvarlig for at en egenerklæring er utfylt, undertegnet og arkivert for alle publikasjoner som rapporteres fra instituttet. 4

30 8. Eksempler Praksistilfelle 1: En rent teoretisk vitenskaplig publikasjon uten primærdata (inkluderer også overblikksartikler (review)). - egenerklæring lagres Praksistilfelle 2: En vitenskapelig publikasjon der alle primærdata er fremkommet under arbeid ved UMB eller under arbeid utført av personer som er ansatte eller studenter ved UMB - alle primærdata lagres - egenerklæring lagres Praksistilfelle 3: Manuskript basert på primærdata hvor noen av primærdataene er fremkommet på en annen institusjon under arbeidet til personer som verken er ansatte eller studenter ved UMB. - primærdata generert ved UMB eller generert av personer som er ansatte eller studenter ved UMB lagres - egenerklæring lagres Praksistilfelle 4: Manuskript basert på primærdata hvor alle primærdata er fremkommet på en annen institusjon under arbeidet til ekstern stipendiat som er ansatt på denne institusjonen. Avtale om at stipendiatens institusjon skal lagre primærdataene og gjøre dem tilgjengelige for UMB ved behov foreligger (del av avtalen om doktorgradsutdanning). - primærdata lagres ved stipendiatens institusjon - egenerklæring lagres ved UMB, denne inneholder henvisninger til hvordan en kan finne fram til dataene Praksistilfelle 5: Primærdata og egenerklæring for en doktorgradsavhandling lagres. Deler av avhandlingen publiseres på et senere tidspunkt i en vitenskapelig publiseringskanal. - ny publikasjonskatalog for den nye publikasjonen opprettes - egenerklæring for den nye publikasjonen lagres, denne henviser til at primærdataene er lagret i publikasjonskatalogen til avhandlingen og beskriver hvilke kataloger og filer som inneholder dataene bak den nye publikasjonen. 5

31 VEDLEGG 4 FON SAK 11/2008 VERSJON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSAVDELINGEN Egenerklæring ved vitenskapelig publisering PUBLIKASJON Oppgi full litteratur-referanse (vær sikker på å få med alle forfattere, fullstendig tittel, publiseringsår og publiseringskanal) PERSON SOM HAR LAGRET PRIMÆRDATA KNYTTET TIL DENNE PUBLIKASJONEN PÅ SITT R- OMRÅDE Navn Stilling Institutt PRIMÆRDATA NAVN PÅ PUBLIKASJONSKATALOG PÅ MITT R-OMRÅDE HVOR PRIMÆRDATA OG ANNET MATERIALE KNYTTET TIL PUBLIKASJONEN ER LAGRET 1 OVERSIKT OVER PRIMÆRDATA LAGRET I GJELDENDE PUBLIKASJONSKATALOG 2 Filnavn 3 Filtype Katalog 4 Merknader 5 1 Publikasjonkatalogen skal normalt være lik tittelen på publikasjonen 2 Beskriv alle filene som lagres. 3 I tilfeller der flere filer har lignende innhold, for eksempel resultater av en rekke kjøringer av den samme analysen, er det tilstrekkelig å oppgi katalognavn under Katalog. 4 Oppgi navn på ev. katalog eller katalogsti som ligger under katalogen Primærdata (dersom filene ikke ligger direkte under katalogen Primærdata ). 5 I merknadsfeltet oppgis hvilke data filen inneholder. For data som har framkommet ved analyser utført av kommersielle aktører, skal navnet på den kommersielle aktøren og dato for mottak av resultater også noteres under Merknader. Dersom filen er laget av og kun kan leses av en spesiell programvare, bør navnet på denne programvaren oppgis under Merknader.

32 PRIMÆRDATA SOM IKKE ER LAGRET VED UMB 6 Beskrivelse Lagringssted Merknader REFERANSE TIL EVENTUELLE FELTBØKER, PROTOKOLLER ELLER LIGNENDE SOM BESKRIVER FORSKNINGEN SOM ER UTFØRT EVENTUELLE KOMMENTARER 6 Oversikt over primærdata som brukes i publikasjonen, men som ikke er lagret i UMBs system. For eksempel data fra samarbeidspartnere eller fra offentlige registre, eller data som vi ikke har tillatelse til å lagre ved UMB. 2

33 ERKLÆRINGER EGENERKLÆRING Primærdataene som ligger til grunn for publikasjonen er lagret i henhold til retningslinjene gitt i Systembeskrivelse for lagring av primærdata per Alle nødvendige godkjennelser og konsesjoner er innhentet og lagret. Publikasjonen er registrert i BIBSYS ForskDok DATO OG UNDERSKRIFT FYLLES UT AV INSTITUTTET LÅSING AV PUBLIKASJONSKATALOGEN Publikasjonskatalogen er låst DATO OG INSTITUTTLEDERS UNDERSKRIFT 3

34 FON-SAK NR: 12/2008 SAKSANSVARLIG: ODD JARLE SKJELHAUGEN OG ELIZABETH DE JONG SAKSBEHANDLER: ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 12/ Drøftingssak Rapport om publisering i 2007 og særlige utfordringer for å øke publisering hos fast vitenskapelig ansatte Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Grafiske framstillinger av UMBs forskningsproduksjon i Publiseringsstatistikk for fast vitenskapelig ansatte (førsteamanuensis og professor) 3. Generelle stillingsbeskrivelser for vitenskapelige stillinger ved UMB (personalhåndboka, kapittel 2.2.5) 4. Avtale om lønns- og arbeidsvilkår for vitenskapelig ansatte ved UMB (personalhåndboken, kapittel B) 5. Ambisjonsbudsjett brukt ved medarbeidersamtaler på IHA 6. Ambisiøse mål for publisering ved NTNU Ås, Odd Jarle Skjelhaugen forskningsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

35 SAKSFRAMLEGG FON-SAK NR: 12/2008 Saksframlegg Forskningsnemnda gjøres herved kjent med statistikk over UMBs publisering i Forskningsnemnda bes komme med innspill til styringsdialogene med instituttene, der denne statistikken også vil bli tatt opp. En kan tenke seg ulike tiltak for å bedre publiseringen ved UMB. I denne saken fokuseres det særlig på tiltak for å øke publiseringen til de fast vitenskaplig ansatte. Problemstilling i forhold til de fast vitenskapelig ansatte Vitenskapelig publisering er et av hovedmålene for universitetet. UMB har som målsetning at de vitenskapelige ansatte publiserer minst en vitenskapelig artikkel i året (strategisk plan). I siste femårsperiode (se vedlegg 2) - er femten prosent av personene som er fast ansatt som førsteamanuensis eller professor ved UMB ikke med på noen DBH-godkjente publikasjoner. - nitten prosent er med på kun en eller to publikasjoner mens sytten prosent er med på tre til fem publikasjoner. I hadde 39 % null publiseringspoeng, 33 % hadde mellom 0.05 og 1 poeng, mens 28 % hadde mer en ett poeng - av 358,4 publiseringpoeng sto de faste vitenskapelige ansatte (førsteamanuensis og professor) for 171,7 poeng, det vil si 49 % - 28 % av de faste vitenskapelig ansatte produserte 75 % av disse 171,7 poengene Mulige årsaker til den skjeve fordelingen mellom de fast vitenskapelig ansatte og mulige tiltak for å bedre dette har vært diskutert 1) i forskningsavdelingen og personal- og organisasjonsavdelingen - sammen med en ledende forsker og 2) i sentrallederteamet. Forskningsnemnda bes her om å komme med synspunkter og innspill. Mulige årsaker til at så mange publiserer lite Kultur og tradisjoner - Tidligere var ikke det å publisere så viktig dette henger igjen, det er fortsatt akseptert at man ikke publiserer - Tradisjoner for at en fast vitenskapelig ansatt kan bruke tiden sin til hva han/hun vil det eneste han/hun kan pålegges er undervisning - Tradisjoner for at aktiviteten ikke ledes, men er fri. Aktiv instituttledelse er noe nytt. Manglende inspirasjon Ressurser - Manglende prosjekttilgang - For lite tid til å forske pga mye undervisning og administrasjon Ledelse og organisering - Tradisjoner for ikke-ledelse. Instituttlederne leder ikke godt nok eller har ikke virkemidler - Manglende tiltak for hva man gjør når publiseringsaktiviteten, og ev. prosjekttilgangen, er dårlig Formelt grunnlag* Førsteamanuenser og professorer skal undervise, gi forskningsveiledning og utføre forskning. Instituttledere har ansvar for å se til at den enkelte medarbeiders arbeidsoppgaver utføres og for at det utarbeides individuelle årlige arbeidsplaner for alle vitenskapelig ansatte. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

36 SAKSFRAMLEGG FON-SAK NR: 12/2008 Mulige tiltak - Aktiv bruk av individuelle årlige arbeidsplaner, inkludert mål for den forskningsaktivitet som skal gjennomføres, i forbindelse med medarbeidersamtalene ved instituttene**. - Samarbeid med høytproduserende ansatte som har god tilgang på forskningsmidler, det vil si inkludering i en forskergruppe. - Samarbeid med miljøer utenfor UMB som har behov for arbeidskraft - Publiseringskurs for stipendiater og ansatte (se vedlegg 6) Videre framdrift Saken vil bli tatt opp på instituttledermøtene, på årets styringsdialoger i april, og med hver enkelt instituttleder. *Det vises til UMBs stillingsbeskrivelser for førsteamanuenser og professorer (UMBs personalhåndbok kapittel B, vedlegg 3, samt avtale om lønns- og arbeidsvilkår for vitenskapelig ansatte ved UMB som har vært gjeldende fra 1. september 2007 (kapittel 2.2.5, vedlegg 4). Personer i disse stillingene skal undervise, gi forskningsveiledning og utføre forskning. Instituttledere har ansvar for å se til at den enkelte medarbeiders arbeidsoppgaver utføres og har ansvar for at det utarbeides individuelle årlige arbeidsplaner for alle vitenskapelig ansatte, samt mål for den forskningsaktivitet som skal gjennomføres og de resultater som forventes. **Som et eksempel bruker IHA i forbindelse med medarbeidersamtaler et skjema for utfylling av et såkalt ambisjonsbudsjett (vedlegg 5). UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

37 Publiseringspoeng per fagårsverk 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 UiO UiB UiTø NTNU UiS UMB ,0 0,9 0,5 0,5 0,2 0, ,9 0,8 0,6 0,6 0,5 0, ,9 0,9 0,7 0,7 0,6 0, ,0 0,9 0,7 0,9 0,6 0,7 Inkludert i antall fagårsverk er faste og midlertidige ansatte i stillingskode: professor, professor II, førsteamanuensis, amanuensis, førstelektor, universitetslektor, forsker, postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent. Antall publikasjoner UiO 3292 UiB 1948 UiTø 763 NTNU 2010 UiS 315 UMB feil tall hos DBH Andel publiseringspoeng fra nivå 2-kanaler (%) UiO UiB UiTø NTNU UiS UMB ,5 20,8 16,6 15,6 7,3 26, ,7 22,1 22,0 17,7 16,3 16, ,4 23,7 20,9 19,7 17,0 13,6

38 Publikasjonspoeng per fagårsverk 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 IHA IKBM ILP IMT INA IPM IØR Noragric UMB ,9 0,8 0,1 0,3 0,9 0,5 0,5 0,8 0, ,1 1,0 0,6 0,5 1,1 0,7 0,6 0,8 0, ,9 0,9 0,6 0,6 0,9 0,8 0,6 0,6 0, ,7 0,7 0,2 0,5 1,0 0,8 0,7 0,8 0,7 Inkludert i antall fagårsverk er faste og midlertidige ansatte i stillingskode: professor, professor II, førsteamanuensis, amanuensis, førstelektor, universitetslektor, forsker, postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent. Publikasjonspoeng per årsverk i stillingskategoriene førsteamanuensis og professor 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 IHA IKBM ILP IMT INA IPM IØR Noragric UMB ,1 2,4 0,8 0,7 2,2 1,4 0,9 1,0 1, ,9 2,2 0,8 0,8 1,7 1,6 0,9 0,7 1, ,4 2,1 0,3 0,8 2,2 1,5 1,3 1,1 1,5 Inkludert i antall årsverk er faste ansatte i stillingskode professor og førsteamanuensis

39 Antall publikasjonspoeng IHA IKBM ILP IMT INA IPM IØR Noragric UMB ,6 76,6 14,8 28, ,5 16,2 14,8 380, ,1 68,7 15,3 31,7 57,2 69,5 17,6 11,8 360, ,3 60,3 6,9 34,8 66,3 69,5 25,1 20,2 358,4 Beregnet av DBH på grunnlag av forfatterandeler, publikasjonskategori og nivå. Tall for 2004 ikke tilgjengelig hos DBH Andel publikasjonspoeng fra nivå 2-kanaler (%) IHA IKBM ILP IMT INA IPM IØR Noragric UMB ,7 19,7 4 8,9 8,8 15,3 21,6 35,1 13,6 Tabellen viser hvor stor andel av publikasjonspoengene som kommer fra publikasjoner på nivå 2 Tall for 2004 ikke tilgjengelig hos DBH

40 Antall vitenskapelige publikasjoner (fagfellevurderte artikler i tidsskrift og serier + artikler i vitenskapelige antologier + vitenskapelige monografier) IHA IKBM ILP IMT INA IPM IØR Noragric UMB Antallet publikasjoner som er godkjent av DBH og som dermed inngår i grunnlaget for tildeling fra KD Tall for er hentet fra ForskDok (institutter) og (UMB). Tall for 2006 er hentet fra DBH. Tallene for UMB er lavere enn summen av insituttenes tall pga publikasjoner som har forfattere fra flere institutter

41 VEDLEGG 2 FON-SAK NR:12/2008 Publiseringsstatistikk for fast vitenskapelig ansatte (førsteamanuensis og professor) Tabell 1. Antall DBH-godkjente publikasjoner som hver fast vitenskapelig ansatt (førstamanuensis og professor) er medforfatter på i perioden Antall publikasjoner i perioden Prosent av de fast vitenskapelig ansatte 0 14, , , , , , , ,3 Tallene er basert på ansatt-lister og søk i ForskDok i mars Hver person teller likt uavhengig av stillingsprosent, permisjoner, når vedkommende ble ansatt etc. Det kan forekomme feil pga navneendringer, at navnet er stavet ulikt i ForskDok og i ansatt-liste etc. Tabell 2. Antall publiseringspoeng som hver fast vitenskapelig ansatt (førsteamanuensis og professor) har produsert i Antall publiseringspoeng i 2007 Prosent av de fast vitenskapelig ansatte 0 39, , , , , , , , , ,4 Tallene er beregninget på grunnlag av ansatt-lister og rapport over 2007-publikasjoner levert til DBH. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

42 VEDLEGG 3 FON SAK 12/2008 UMBS PERSONALHÅNDBOK, KAP B GENERELLE STILLINGSBESKRIVELSER FOR VITENSKAPELIGE STILLINGER VED UMB 1. Retningslinjer for normal fordeling av arbeidsoppgaver innenfor arbeidstiden for kombinerte undervisnings- og forskerstillinger Det er overlatt til institusjonene i universitets- og høgskolesektoren å fordele arbeidstiden mellom forskning og undervisning, idet det legges vekt på muligheten til fleksibilitet ved bruken av personalressursene. Institusjonene har ikke anledning til å inngå avtaler som fratar dem styringsrett når det gjelder fordelingen av arbeidstid. UMB er et universitet som gir forskningsbasert undervisning. Dette vil være utgangspunktet for normalfordelingen mellom forskning og undervisning i kombinerte undervisnings- og forskerstillinger ved institusjonen. Normalt skal den enkelte vitenskapelig tilsatte i kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger (førsteamanuensis og professor) over tid ha en 50/50 fordeling mellom forskning og undervisning når andre oppgaver er trukket fra. Arbeidstidsfordelingen praktiseres i tråd med enhetens behov. Oppgavene kan i perioder være skjevt fordelt i forhold til det normale, men ikke permanent. Individuell fleksibilitet kan pålegges, samtidig som det kan legges vekt på de tilsattes ønsker. Dersom det er klart at den tilsatte ikke oppfyller eller kan oppfylle deler av sin arbeidsplikt, for eksempel forskning, skal grunnenhetens leder kunne pålegge bruk av en større del av arbeidstiden til andre oppgaver innenfor arbeidsplikten. Innenfor noen fagområder vil det være hensiktsmessig å tilsette enkelte medarbeidere i undervisningsstillinger (universitetslektor, førstelektor eller dosent). Universitetslektorer kan i henhold til departementets opprykksreglement søke opprykk til førstelektor som igjen kan søke opprykk til dosent. Faglig leder bør legge forholdene til rette for at tilsatte i slike stillinger får anledning til faglig oppdatering og en rimelig mulighet for kvalifisering for opprykk til høyere undervisningsstillinger. Ordningen med forskningstermin med lønn etter gjeldende kriterier inngår ikke i normalfordelingen av arbeidsplikten. Instituttets leder er den lokale arbeidsgiver, og skal legge til rette med sikte på å innfri faglige mål og forskningsstrategiske satsninger. Vedkommende har ansvar for å stimulere og motivere den enkelte tilsatte til en mest mulig positiv utvikling og arbeide for gode arbeidsvilkår ved enheten. Grunnenhetens leder har ansvar for å se til at de ulike arbeidsoppgaver utføres og at det foreligger tilfredsstillende dokumentasjon på at arbeidsplikten er oppfylt. 2. Beskrivelse av stillingsinnhold og kvalifikasjonskrav Undervisnings- og forskerstillinger L.pl / Utdanningsstillinger Stilling, stillingskode Universitetslektor Stillingsinnhold Universitetslektor kan nyttes i visse fag/fagområder ved universiteter og Kvalifikasjonskrav Høyere grads eksamen ved universitetet eller høgskoler eller tilsvarende høyere

43 VEDLEGG 3 FON SAK 12/2008 UMBS PERSONALHÅNDBOK, KAP B Kode 1009 Førstelektor Kode 1198 Førsteamanuensis Kode Professor Kode 1013 Professor II Kode 1013 Professor Kode 1404 vitenskapelige høyskoler. Hoveddelen av arbeidsoppgavene vil være knyttet til undervisning. Universitetslektor kan ha forskningsaktivitet. Førstelektor skal gi undervisning og veiledning. Førstelektor kan ha forskningsaktivitet.. Førsteamanuensis vil normalt være det laveste nivå for fast tilsetting i kombinert undervisnings- og forskerstillinger. Førsteamanuensis skal gi undervisning, forskningsveiledning og utføre forskning Professor er den høyeste kombinerte undervisnings- og forskningsstilling ved universitetet. Professorer skal gi undervisning, forskningsveiledning og utføre forskning Professor er den høyeste undervisnings- og forskerstilling ved universitetet Formålet med stillingen er å styrke den faglige ledelsen av forsknings- og fagmiljøene og fremme kvalitet på forskningen. Stillingen forutsettes nyttet til: utdanning. Praktisk-pedagogisk utdanning eller erfaring fra undervisning/veiledning. Dersom det til stilling som førsteamanuensis ved universiteter og vitenskapelige høgskoler ikke er mulig å få søker med full kompetanse eller kompetanse for tidsbegrenset tilsetting, jf. nedenfor under førsteamanuensis, kan det vurderes å foreta tilsetting av universitetslektor. (Dette må stå i utlysingsteksten.) Kfr. Univ.loven 6-5 (2) Stillingen benyttes i hovedsak ved UMB for vitenskapelig personale som skal gi undervisning og veiledning Dokumentert forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling. Spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet skal tillegges stor vekt. Dokumentert relevant praktiskpedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning, jf. Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger av Norsk doktorgrad på aktuelt fagområde eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet. Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning Vitenskapelig nivå i samsvar med etablerte internasjonale standarder. Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning Erfaring fra undervisning/veiledning på lavere og/eller høyere nivå. I særskilte tilfeller kan det stilles krav om spesialistkompetanse innen angitt fagfelt Som professor, men krav til bredde i kompetanser er ikke like sterk for professor II Det forutsettes at vedkommende er erklært kompetent som professor på grunnlag av tidligere sakkyndig vurdering. I tillegg må den som tilsettes ha betydelig

44 VEDLEGG 3 FON SAK 12/2008 UMBS PERSONALHÅNDBOK, KAP B Dosent Kode 1532 Post doktor Kode 1352 Vitenskapelig assistent Kode 1020 Stipendiat Kode faglig ledelse av prioriterte forskningsstrategiske fagområder - tverrfaglige satsninger - oppbygging av nye forskningsprogrammer/ forskningsområder - etablering og drifte av sentre for fremragende forskning Det fortusettes at stillingen besettes på åremål. Stillingskoden kan bare brukes etter tillatelse fra departementet. Dosenten skal gi undervisning og veiledning. Dosenter vil i noen sammenhenger ha en forskningsaktivitet. Tilsetting i post doktorstilling ved universitet og høgskoler har som hovedmål å kvalifisere for arbeid i faglige toppstillinger. Post doktor stillingen er en åremålsstilling. Åremålsperioden skal være fra to til fire år. Ved tilsetting i mer enn tre år, forutsettes det at tida utover tre årsverk skal nyttes til pliktarbeid i form av undervisningsarbeid og lignende. Ingen kan tilsettes i mer enn en åremålsperiode ved samme institusjon. Stilling som vitenskapelig assistent skal gi mulighet for innsikt i vitenskapelig arbeid og metode. Arbeidsoppgavene skal ligge på et akademisk nivå og skal bestå av vitenskapelig assistanse. I tilknytning til dette kan vedkommende pålegges undervisning, laboratoriearbeid og tilsvarende arbeid. Arbeidet skal ikke være av den karakter at det kreves forskerutdanning. Ansettelse skjer for inntil to år. Samlet ansettelsestid kan ikke overstige to år. Stilling som stipendiat har fullført forskerutdanning fram til doktorgrad som mål. Normal åremålsperiode er fire år med 25 prosent pliktarbeid. Ansettelsesperioden skal omfatte tre år med rein forskerutdanning. Kortere ansettelsesperiode kan gis dersom stipendiaten alt har gjennomført deler av sitt forskerutdanningsprogram, eller når ansettelsen bygger på tidligere ansettelse i utdanningsstilling (stipendiat, vitenskapelig assistent og lignende), slik at total tid til forskerutdanning blir tre år. I særskilte tilfeller kan arbeidsgiver etter søknad ansette en stipendiat i 50 % deltidsstilling eller mer i hele eller deler av perioden, og ansettelsesperioden vil i såfall forlenges slik at forskerutdanningen tilsvarer tre ordinære årsverk. evne til faglig lederskap, herunder stor faglig integritet, evne til faglig samarbeid, til utvikling av fagmiljøet, samt evne til og interesse for formidling av forskningsresultater. Dokumentert forsknings- og utviklingsarbeid på høyt nivå rettet mot yrkesfeltet. Dokumentert relevant praktiskpedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning Det kreves oppnådd norsk doktorgrad eller tilsvarende kvalifikasjoner. Oppnådd høyere grads eksamen Stillingen kan ikke besettes av personer som tidligere har vært tilsatt i stipendiatstilling eller har oppnådd tilsvarende kompetanse. Oppnådd høyere grads eksamen Med mindre det foreligger spesielle forhold, skal stillingskode 1017 brukes ved rekruttering av kandidater som kommer direkte fra hovedfagseksamen til stipendiatstilling

45 VEDLEGG 3 FON SAK 12/2008 UMBS PERSONALHÅNDBOK, KAP B Stipendiat Kode 1378 Det skal foreligge en betenkning for stillingen. Stilling som stipendiat har fullført forskerutdanning fram til doktorgrad som mål. Normal åremålsperiode er fire år med 25 prosent pliktarbeid. Ansettelsesperioden skal omfatte tre år med rein forskerutdanning. Kortere ansettelsesperiode kan gis dersom stipendiaten alt har gjennomført deler av sitt forskerutdanningsprogram, eller når ansettelsen bygger på tidligere ansettelse i utdanningsstilling (stipendiat, vitenskapelig assistent og lignende), slik at total tid til forskerutdanning blir tre år. I særskilte tilfeller kan arbeidsgiver etter søknad ansette en stipendiat i 50 % deltidsstilling eller mer i hele eller deler av perioden, og ansettelsesperioden vil i såfall forlenges slik at forskerutdanningen tilsvarer tre ordinære årsverk. Det skal foreligge en betenkning for stillingen. Oppnådd høyere grads eksamen Stillingskoden bør i hovedsak erstatte stillingskode1017 der det er særskilte rekrutteringsproblemer eller det foreligger andre faglig begrunnede hensyn. Dette kan være: særlig konkurranseutsatt felt, spesielt attraktiv kompetanse, spesialistutdanning eller andre tilleggskvalifikasjoner utover embetseksamen, særlig relevant yrkeserfaring, vitenskapelig erfaring/forskningsaktivitet, lønnsnivå i sammenlignbare funksjoner. Forsker L.pl Stilling, Stillingsinnhold stillingskode Forsker Stillinger som forsker 1108 benyttes normalt i Kode 1108 forbindelse med oppdragsforskning Stillingen kan benyttes i begrenset omfang til undervisning. Kode 1108 benyttes for forskere som ikke Forsker Kode 1109 Forsker Kode 1110 Forsker Kode 1183 innehar førstekompetanse Stillinger som forsker 1109 benyttes normalt i forbindelse med oppdragsforskning. Stillingen kan benyttes i begrenset omfang til veiledningsvirksomhet. Kode 1109 benyttes for forskere som innehar førstekompetanse. Stillinger som forsker 1183 benyttes i forbindelse med oppdragsforskning. Stillingen kan benyttes i begrenset omfang til veiledningsvirksomhet. Kode 1183 benyttes for forskere som innehar kompetanse tilsvarende professornivå Kvalifikasjonskrav Når det gjelder kvalifikasjonskrav for det vitenskapelige personale skal det stilles samme kompetansekrav til oppdragsstillinger som fastsatt for det vitenskapelige personale i ordinære stillinger på samme nivå. Når det gjelder kvalifikasjonskrav for det vitenskapelige personale skal det stilles samme kompetanse krav til oppdragsstillinger som fastsatt for det vitenskapelige personale i ordnære stillinger på samme nivå. Forsker 1110 benyttes normalt ikke ved nytilsettinger. Når det gjelder kvalifikasjonskrav for det vitenskapelige personale skal det stilles samme kompetanse krav til oppdragsstillinger som fastsatt for det vitenskapelige personale i ordnære stillinger på samme nivå.

46 VEDLEGG 4 FON SAK 12/2008 UMBS PERSONALHÅNDBOK, KAP AVTALE OM LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR FOR VITENSKAPELIG ANSATTE VED UMB 1. Arbeidsgiveransvaret Instituttleder på det enkelte institutt er den lokale arbeidsgiver, og har ansvar for å stimulere og motivere den enkelte vitenskapelig tilsatte til en mest mulig positiv utvikling. Instituttleder har ansvar for å påse at de ulike arbeidsoppgaver utføres på en tilfredsstillende måte. Det enkelte instituttstyre kan delegere dette ansvaret til seksjonsnivå dersom faglige hensyn tilsier at dette vil være hensiktsmessig. I det videre er lokal arbeidsgiver benevnt den faglige ledelse. Den faglige ledelse har ansvaret for at det utarbeides individuelle årlige arbeidsplaner for alle vitenskapelige ansatte, samt mål for den forskningsaktivitet som skal gjennomføres og de resultater som forventes. Arbeidsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke undervisnings- og veiledningsoppgaver den enkelte medarbeider skal ha. 2. Arbeidsår, arbeidstid og ferier Arbeidsåret tilsvarer arbeidsåret for arbeidstakere i staten, med 37,5 timer netto arbeidstid pr. uke, og ferie og feriegodtgjørelse etter ferielovens bestemmelser slik de praktiseres for andre statstjenestemenn. Det forutsettes at arbeidsoppgaver utføres innenfor denne arbeidstiden. 3. Tilstedeværelse og faglig fravær Personalet skal være til stede ved virksomheten i arbeidstiden, med mindre faglige grunner tilsier at arbeidet legges til andre steder. Som eksempler på fravær på faglig grunnlag kan nevnes: - Faglige møter, konferanser, kurs etc. - Feltarbeid og annen datainnsamling - Ferdiggjøring av skriftlige arbeider, sensur etc. - Gjesteforelesninger, formidlingarbeid etc. - Ekstern sensor- og bedømmelsesarbeid, deltakelse i styrer og råd Den faglige ledelsen skal utarbeide regler for hvordan faglig fravær skal registreres og håndteres ved den enkelte enhet. Som grunnlag for om faglig fravær tillates, skal det tas hensyn til både instituttets og den enkelte vitenskapelige tilsattes arbeidssituasjon. Dersom faglig ledelse krever det, skal faglig fravær avtales på forhånd. Dersom en tilsatt ikke er til stede på sin arbeidsplass skal denne varsle instituttet om hvor vedkommende befinner seg og hvordan vedkommede kan nås. Faglig fravær som tilkalt sensor, gjesteforeleser mv. ved annen virksomhet kan utføres i arbeidstiden mot at arbeidet i hovedstillingen tas igjen til andre tider.

47 VEDLEGG 4 FON SAK 12/2008 UMBS PERSONALHÅNDBOK, KAP Ekstrabelastninger avspasering I den utstrekning det er nødvendig med ekstraarbeid over kortere perioder (for eksempel som følge av arbeidstopper i undervisning, sensur eller gjennomføring av forskningsprosjekt), forutsetter partene at arbeidstaker og lokal arbeidsgiver kommer fram til fleksible ordninger som utjevner ekstrabelastningene og gir adgang til avspasering innenfor en frist fastsatt av den myndighet departementet bestemmer. 5. Godtgjøring for tilleggsoppdrag og arbeid utover 37,5 timer netto pr. uke a) Dersom en tilsatt påtar seg midlertidige tilleggsoppdrag som klart går utover de plikter som er beskrevet i Generelle stillingsbeskrivelser for vitenskapelige stillinger ved UMB, kan arbeidsgiver tilstå midlertidige B-tillegg for den perioden tilleggsoppdraget varer, kfr. Særavtale om lønnstillegg for midlertidige tilleggsoppdrag for vitenskapelig ansatte ved UMB. Tilleggsoppdragene kan for eksempel være ledelse eller koordinering av større forsknings- eller utredningsprosjekter, etterutdanningskurs, ansvar for undervisning eller veiledning mv. utover de som er fastsatt i arbeidsplan. b) Dersom arbeidssituasjonen tilsier at det ikke lar seg gjøre å utføre arbeidsoppgavene innen normal arbeidstid kan avtalte ekstratimer utover oppsatt arbeidsplan til undervisning, kurs og oppdrag, herunder for- og etterarbeid som ikke avspaseres, godtgjøres pr. klokketime med ordinær timelønn. c) Annet arbeid utover ordinær arbeidstid, godtgjøres etter følgende regler: Pålagt og registrert administrativ tjeneste utover 37,5 timer pr. uke godtgjøres etter lønnsregulativets fellesbestemmelser. Dersom det er nødvendig å pålegge ekstratimer til undervisning, skal pålagte og registrerte ekstratimer, herunder for- og etterarbeid, godtgjøres etter lønnsregulativets fellesbestemmelser. For pålagt og registrert administrativ overtid gjelder også for vitenskapelige stillinger bestemmelsen om overtidskompensasjon i Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser 13. Godtgjøring etter dette punkt (5c) forutsetter at den ordinære arbeidstiden er registrert i henhold til retningslinjer fastsatt av den faglige ledelsen ved instituttet, for eksempel ved at den enkelte fører timelister over alt utført arbeid. Forutsetningen for å gjøre bruk av overtidssatsene for pålagte ekstratimer er at både tiden til selve undervisningen og tiden til nødvendig for- og etterarbeid blir tilfredsstillende registrert d) Det samlede antall timer som kan godtgjøres etter pkt. b) og c), begrenses til 117,5 klokketimer pr. kalenderår.

48 VEDLEGG 4 FON SAK 12/2008 UMBS PERSONALHÅNDBOK, KAP Dersom det ikke er mulig å dekke nødvendig undervisning med eget personale eller ved å engasjere timebetalt personale, kan spørsmål om å godtgjøre ekstratimer for undervisning utover 117,5 klokketimer pr. år tas opp med den myndighet departementet bestemmer, for inntil ett semester. 6. Ekstraarbeid/bistillinger/bierverv UMB kan gi tjenestemann adgang til å påta seg ekstraarbeid og inneha bistilling eller bierverv innenfor ordinær arbeidstid når dette arbeidet er til gagn for utførelsen av arbeidet ved UMB. Det er en forutsetning at arbeidet i ordinær stilling tas igjen til andre tider, eller at det avtales redusert arbeidstid og avkorting av lønn. Denne adgangen er begrenset til arbeid som er et ledd i samarbeidet med andre høgskoler, universiteter og forskningsinstitusjoner eller med andre samarbeidspartnere. Samlet tidsbruk til slikt arbeid kan ikke overskride 20 % av hel stilling med arbeidstid 37,5 timer netto pr. uke. En vitenskapelig ansatt som ønsker å inngå en avtale om ekstraarbeid av noe omfang eller bistilling må innhente tillatelse fra medarbeiderens instituttleder ved UMB. UMB skal føre oversikt over godkjente bistillinger i et sentralt register. 7. Varighet Denne avtalen gjelder fra 1. september 2007 og kan sies opp av alle parter med 3 måneders skriftlig varsel. Dersom det inngås en særavtale mellom Kunnskapsdepartementet og de landsomfattende tjenestemannsorganisasjonene om de forhold som denne avtalen regulerer, vil denne avtalen opphøre med virkning fra den dato en eventuell sentral avtale trer i kraft.

49 Institutt for husdyrog akvakulturvitenskap AMBISJONSBUDSJETT Fast vitenskapelig personale 2008 Navn: Alle fast vitenskapelig ansatte ( f.aman., prof.) skal fylle ut et Ambisjonsbudsjett for I tillegg til å være en oversikt for en selv, vil utfylt skjema danne ett av grunnlagene for medarbeidersamtale. Skjemaet gir en oversikt over den planlagte undervisnings- og forskningsaktiviteten i 2008, i tillegg til inntjeningspotensialet ifm ekstern finansiert virksomhet (EFV). Hensikten med skjemaet er en bevistgjøring av hvordan arbeidstiden benyttes, potensiell inntjening, samt grunnlag for bedre forståelse av hver enkelt ansatts arbeidssituasjon. Du har kun anledning til å skrive i de grå feltene. Resten av regearket er låst for redigering. Innleveringsfrist til instituttleder:

50 A. Undervisning A1 - Emner med forelesninger og/eller øvinger Sett inn reele planlagt avholdte timer; faktoren legges til automatisk! Sensureringstid godtgjøres gjennom emneansvar. Feltarbeid oppgis som utferd. Emnekode Studie- Studenttall Emneansvar Engelsk- Antall Antall Antall Arbeidspoeng (evt. anslag) undervisning timer timer timer timer (ja=1, nei=0) (ja=1, nei=0) forelesning øving utferd Sum for A1

51 A2 - Emner med individuell veiledning, samt Frie fagvekter og Spesialpensum Sett inn reele planlagte timer; faktoren legges til automatisk! Emnekode Studie- Ant studenter Gj. snittlig Veiledningspoeng på emnet ant. studenter timer pr oppgave Sum for A2 A3 - Veiledning: Mastergradsoppgaver Sett inn reele timer; faktoren legges til automatisk! Oppgi studentens navn i kolonnen "Navn". Type Antall Arbeidstimer oppgaver 30 st.poeng, 1 student 0 60 st.poeng, 1 student 0 30 st.poeng, 2 studenter 0 60 st.poeng, 2 studenter 0 Sum for A3 0 0 Navn

52 A4 - Veiledning: Dr. og PhD-studenter Antall tilmer for hovedveileder og biveileder skal til sammen være 100 timer pr.år Din andel veiledning av totalt 100 timer Type pr/stip/år Navn (kun en PhD student pr. linje) Hovedveileder Hovedveileder Hovedveileder Hovedveileder Hovedveileder Hovedveileder Biveileder Biveileder Biveileder Biveileder Biveileder Biveileder Biveileder Biveileder Sum for A4 0 A5 - Etterutdanningskurs Undervisning du får betalt for separat skal ikke inkluderes. Sett inn timer i følge avtale med SEVU/annen part. Oppgi studentens navn i kolonnen "Navn". Navn på kurs eller student Arbeidstimer Andel av årsverk Sum A5 0

53 B. Planlagte publikasjoner (til seinere innlegg i FORSKPUB) Angi planlagte publikasjoner du skal ferdigstille i år, samt anslått mengde andre typer formidling. Disse skal legges inn i FORSKPUB når de er publiserte, og dermed gi inntjening til IHA og merittering i CV for ulike år. Bruk av tid ifm publikasjoner forutsettes oppgitt under pkt C1. Publikasjonstype (FORSKPUB-type i parentes) Antall A11 Fagfellesvurdert artikkel i internasjonat vit. tidsskrift med referee A15 Fagfellesvurdert artikkel i norsk vitensk. tidsskr. med referee Sum 0 A22 Artikkel i vitenskapelig antologi (utgitt i godkjent vitenskapelig tidskrift eller forlag) A25 Artikkel i vitenskapelig serie (utgitt i godkjent vitenskapelig tidskrift eller forlag) B11 Vitenskapelig monografi Sum 0 A17 Artikkel i populærvitenskapelig tidsskrift A18 Artikkel i fag/bransjetidsskrift A42 Kronikk i dags-/ukepresse A43 Intervju av faglig/populærvitenskapelig karakter D33 Foredrag/poster ved fagmøter/fagmesser D41 Populærvitenskapelig foredrag X15 Deltakelse i radio/tv program av faglig/populærvitenskapelig karakter Sum 0 Sum for B 0 Angi gjerne temaer for planlagte vitensk. publikasjoner (til instituttleders orientering). Skriv inn nedenfor (gjerne stikkordsmessig).

54 C. Prosjekter og patenter C1. Arbeidsomfang med igangværende prosjekter: Angi prosjektnavn (evt. kortversjon) og prosjektnummer, samt andel av årsverk du regner med å arbeide på prosjektet. Faktoren som er benyttet i kolonnene "Oppgitt i budsjett" og "Potensiell inntjening" (kr 600) er gjennomsnittstall. Dersom disse ikke passer med virkeligheten overskriver du disse tallene for hvert enkelt prosjekt. Planlagt Oppgitt i budsjett Potensiell inntjening Prosjekt- Prosjekt- Timer Andel av timer kroner Ref 01-lønn DB navn nummer årsverk Sum C

55 C2. Arbeidsomfang med planlagte nye prosjekter Angi prosjektnavn (evt. kortversjon) og andel av årsverk du regner med å arbeide på prosjektet. Faktoren som er benyttet i kollonnen "Potensiell inntjening" er et gjennomsnittstall. Dersom dette ikke passer med virkeligheten overskriver du tallene for hvert enkelt prosjekt. Prosjektnavn Planlagt Potensiell inntjening Timer Andel av Ref DB Gjennonsnitlig lønn årsverk 01-lønn 1.amanuensis og professor 0 0 kr Sum C C3. Patenter Oppgi antall faktisk innsendte patentsøknader, konkrete søknader det jobbes med, samt potensielle områder for patentsøknader innen ditt arbeidsområde. Bruk av tid ifm patenteringsarbeid forutsettes oppgitt under pkt C1. Navn Antall Antall Antall faktisk søknader potensielle innsendte i arbeid søknader Sum C

56 D. Reiser og andre faglige oppgaver Angi fagreiser, kongressreiser og andre større faglige arbeidsoppgaver som ikke er tatt med under andre punkt. Anslå tidsomfang Faglige oppgaver som er direkte knyttet til et prosjekt tas med under C1 eller C2. Type aktivitet Sum D 0 Timer Andel av årsverk E. Administrative oppgaver for IHA eller UMB Verv Sum E 0 Timer Andel av årsverk

57 Sammendrag Antall Timer Årsverk Undervisning- og veiledningstid (A1, A2, A3, A4, A5) 0 Forskningstid og andre faglige oppgaver (C1, C2) 0 Administrasjonstid (D og E) 0 Sum 0 Annet Antall Publikasjoner - A11 og A15 0 Publikasjoner - øvrige 0 Veiledning: Antall Masteroppgaver 0 Veiledning: Antall Dr. og PhD-studenter Hovedveileder 0 Biveileder 0 Sum patentering 0

58 F. Andre opplysninger om aktiviteten i 2008 (valgfritt) Gi andre aktuelle opplysninger som instituttleder kan ha interesse av, og/eller som er aktuelle å diskutere i medarbeidersamtaler. Instituttleder oppfordrer også til å svare på de fire spørsmålene nedenfor. Det er opp til deg hvor mye du vil gjøre ut av dette. Har du kompetanse som instituttet ikke nyttiggjør seg? Hva regner du som dine sterkeste sider, faglig sett? Hva regner du som dine svakeste sider, faglig sett? Hvilke tiltak tror du kan bidra til at de svake sidene blir sterkere?

59 Ambisiøse mål for publisering ( , 05:37) Institutt for industriell økonomi har som mål at vitenskapelig ansatte skal doble sin publisering i de mest prestisjetunge fagtidsskriftene. Profesjonell hjelp fra ETH Zürich skal bidra til at målet nås. I Norge deles fagtidsskrift i to klasser når publiseringspoeng skal beregnes. En artikkel i en publikasjon på nivå 1 teller med en faktor 1, mens publikasjon i tunge fagtidsskrift på nivå 2 gir 3 poeng per artikkel. Fokuserer på rekruttene Dette året ligger de vitenskapelige ansatte ved instituttet an til å sanke 1,25 publikasjonspoeng per hode, opp fra 0,65 i fjor. Men likevel er ikke forskningsleder Marielle Christiansen fornøyd. - Vi skal opp på en dobbelt så høy publiseringsrate, proklamerer Christiansen. Og vi vil fokusere på rekruttene, legger hun til. Derfor inviterte instituttet sist fredag til et publiseringskurs for stipendiater og ansatte. Til å tenne publiseringsgløden har instituttet hyret inn en tidligere doktogradsstudent, Georg von Krogh, som nå er professor i Strategic Management and Innnovatio n ved ETH i Zürich. INDØK ble best på populærvitenskapelig publisering av alle institutter i fjor. Vi skal øke fra 100 populærvitenskapelige artikler i fjor til 150 i år, sier forskningsleder Marielle Christiansen. Til å stimulere publiseringen har instituttet satt av en egen premiepott i tillegg til de midlene som kommer fra sentralt hold. SENIOR EDITOR: Som senior editor i fagtidsskriftet Organization Studies kunne von Krogh gi kursdeltagerne en førstehånds innføring i den omfattende og tidkrevende prosessen med å få en

60 faglig artikkel antatt. Trangt nåløye Von Krogh har lang erfaring i publisering selv, og er senior editor i det faglige tidsskriftet Organization Studies. Med en solid bakgrunn innen feltet kunne von Krogh krydre sitt publiseringsseminar med mange anekdoter og gode råd. Von Krogh er en engasjert og morsom foredragsholder, og inspirerte nok mange med sin presentasjon. Men på ett punkt kunne hans foredrag virke avskrekkende: Det krever mye å få en artikkel antatt i de mest prestisjetunge tidsskriftene, og prosenten av artikler som blir refusert ligger svært høyt opp mot prosent. - Det er ikke til å unngå at man kan bli mismodig av avslag, men se det positive: Du lærer mye av tilbakemeldingene du får, sier von Krogh. Del opp i håndterbare biter Et av hans hovedbudskap er at publiseringen må være en integrert del av et forskningsprosjekt. Prøv å se for deg hvordan artikkelen skal bli, og la det påvirke ditt prosjekt, anbefaler han. - Del opp både forskningen og publiseringen i passende, håndterbare biter, er oppfordringen fra von Krogh. - La hver I LØPET AV TO TIMER brukte von Krogh bit inneholde et spørsmål som krever bare to plansjer med de viktigste stikkord. avklaring. Han advarte sterkt mot å vente med publiseringen til et doktorgradsarbeid er avsluttet. - Ikke samle opp til det store avsluttende paper som skal redde verden, var hans innstendige oppfordring. Ikke tenk på publisering som en avsluttende oppsummering, men som et trinn på veien. Nettverksbygging Fordelen med å publisere underveis og hyppig, er at du bygger deg nettverk av faglige kolleger som hjelper deg til å avansere innen ditt felt, og du kan bli invitert med på internasjonalt forskningssamarbeid. Steg for steg Samtidig innrømmet han at det kan fortone seg som et slit å gå fra forskning til publisering. For å gjøre oppgaven overkommelig, kan det være lurt å se på publiseringsoppgaven som en trapp: SPECIAL ISSUES: Gå på jakt etter spesialutgavene, er Georg von Kroghs oppfordring. Kan du tilpasse din artikkel til en special issue, får du best uttelling.

61 - Start med moderate ambisjoner på nederste trappetrinn, prøv deg mot en av de mindre krevende publikasjonene først, var hans råd, og avanser etter hvert som du lærer gemet. Tekst og foto Arne Asphjell CELEBRATE: Merk siste punkt - feiring anbefales. Ikke glem å ha det moro i det akademiske liv, er oppfordringen fra von Krogh.

62 FON-SAK NR: 13/2008 SAKSANSVARLIG: ODD JARLE SKJELHAUGEN SAKSBEHANDLER: ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 13/2008 Drøftingssak Årsrapport EUs 7. rammeprogram for 2007 UMB Dokumenter: a) Vedlegg 1. Årsrapport EUs 7. rammeprogram for UMB Den vedlagte årsrapporten for aktivitet mot EUs 7. rammeprogram ved UMB i 2007 stiller en del spørsmål og foreslår en del tiltak. Spørsmål og tiltak ønskes diskutert. Ås, Odd Jarle Skjelhaugen forskningsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

63 VEDLEGG 1 FON-SAK NR: 13/2008 Årsrapport EUs 7. rammeprogram for 2007 UMB Denne rapporten er utarbeidet av Carina Hundhammer med innspill fra Colin Murphy. Rapporten er delt i to. Første del beskriver deltakelse og aktiviteter knyttet til EUs 7. rammeprogram (7RP) i tidsrommet til I den andre delen gis en analyse av flaskehalser og problemområder for økt deltakelse i EU finansiert forskning. Analysen munner ut i en rekke spørsmål og forslag til konkrete utfordringer og tiltak i 2008 som UMBs ledelse bør drøfte og ta stilling til. UMB og de andre forskningsinstituttene på Ås gikk i 2007 sammen om å finansiere en EUrådgiverstilling for Campus Ås. EU-rådgiveren (Carina Hundhammer) ble tilsatt 10. april i Hundhammer har i 2007 arbeidet mye med å bli kjent med fagmiljøer, forskergrupper og enkeltforskere som arbeider eller har arbeidet inn mot EUs finansieringsordninger. Hundhammer har opparbeidet seg et godt forhold til miljøene. Det har vært stor etterspørsel og behov for hennes tjenester (råd for utforming av søknader, budsjettering, gjennomføring og rapportering). Noe som viser at UMB tidligere har vært underbemannet i forhold til støttetjenester til institutter og forskere. I tillegg til hovedarbeidet utført av Hundhammer så har Colin Murphy i Forskningsavdelingen arbeidet med kvalitetssikring av EU-avtaler. UMB har også benyttet midler (50% fra NFR) for konsulenttjenester fra Reeds Ltd for rådgiving i forbindelse med posisjonering og utforming av søknader i 7RP. Del 1: Hva er gjort i 2007 Hvor stor har aktiviteten vært ved UMB i 2007 I hele 6 RP ( ) var UMB deltaker i 69 prosjektsøknader. Bare i første året av 7 RP er det søkt 25 prosjekter med deltakelse fra UMB. Dette må sies å være bra når man tar i betraktning av 7RP strekker seg over hele 7 år. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

64 VEDLEGG 1 FON-SAK NR: 13/2008 Som det framgår av tabellen er det noen institutter som har hatt større deltakelse enn andre, men det er kun ett prosjekt som har fått tilslag i To prosjekter som har gått til 2.søknadsrunde og av disse vet vi at prosjektet IØR samarbeider med Akvaforsk om, ligger med topp score inn i andre runde. Selv om dette er positivt er hovedinntrykket at alt for få søknader er blitt innvilget i Hva er gjort på UMB i UMB arrangerte 16. januar 2007 et kurs i søknadskriving How to write a competetive proposal for the 7. framework programme med dr. Sean McCarthy. Kurset hadde 100 deltakere hvorav en del fra institutter på Ås og fra andre universiteter. 2. Forskningsavdelingen har gitt økonomisk støtte for deltakelse i eksisterende og planlegging av framtidige teknologiplattformer. Dette har omfattet teknologiplattformene Plants for Life, Forest Based Sector Technology Platform og planlegging av en Feed Technology Plattform 3. Forskningsavdelingen har gitt økonomisk støtte til etablering av konsortier for utforming av søknader. Det har i alt for siste halvdel av 2006 og hele 2007 blitt gitt totalt kr i støtte for deltakelse i teknologiplattformer og etablering av konsortier (50 % finansiert fra NFR). 4. Man har benyttet tjenester fra konsulentselskapet Reeds Lt i England. Reeds har vært benyttet for råd for utforming av søknader, rådgiving vedr. søknadsmuligheter samt informasjon om 7RP (viktige søknadsfrister, initiativer mv.). Bruce Reed har vært på UMB i tre omganger a 2 dager i Han har i 2007 møtt over 30 forskere for råd og hjelp mht. søknader. 5. EU-rådgiver for Campus Ås, Carina Hundhammer, har koordinert og satt i gang flere tiltak på Campus Ås mht. opplæringstiltak, administrasjon, rapportering, idegenerering som har kommet UMB sentralt, forskergrupper, forskere og administrativt personale på UMB til gode. Se rapport om Campus Ås samarbeidet under. Hva er gjort gjennom Campus Ås samarbeidet 2007 I samarbeidet på Campus Ås har det vært fokus på felles prosedyrer og optimalisering av arbeid rundt EUs 7RP. Det er etter beste evne gjennomført flere aktiviteter på tvers av organisasjonene. Noen av de viktigste tiltakene har vært: 1. Det ble satt i gang et arbeid med å lage en budsjetteringsmal, som pr. i dag er tilpasset UMB. Denne vil mest sannsynlig tilpasses noen av de andre aktørene på Campus Ås også, bare kostnadsstandarder for organisasjonene er mer på plass. 2. EU rådgiveren har etter beste evne koordinert initiativ rundt høringer på utviklingen av arbeidsprogrammene fra Campus Ås, når Forskningsrådet har bedt om innspill. 3. Det er gjennomført flere felles opplæringstiltak på Campus siden april. Det er blant annet gjennomført et administrativt intern-seminar, med eksternt preg. Dvs. at de fleste Nasjonale kontaktpunkter(nkp) som UMB samarbeider med ble invitert til dette heldagsseminaret. Det var 45 deltagere, hvor halvparten var eksterne gjester. På UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

65 VEDLEGG 1 FON-SAK NR: 13/2008 bakgrunn av dette seminaret ble det også tatt et initiativ til å danne en nasjonal gruppe, som skulle se på utfordringen for Universitet og høyskolene rundt timeregistrering og fakturerbar tid for EU prosjekter. 4. Ett annet Campus tiltak var å innleie inn NTNU sin advokat til å gjennomgå DESCA konsortiemalen sammen med oss. Her var det satt ned en gruppe fra Campus, som nøye gikk gjennom DESCA kontrakten for å se hvilke punkter Campus Ås miljøene skulle være oppmerksomme på ved etablering av et prosjekt. 5. I løpet av høsten ble det også gjennomført en idégenereringsdag, der Forskningsrådet bisto med hjelp. Oppslutningen var ikke så stor, men det var en nyttig seanse for de oppmøtte. 6. Det er en oppfatning om at vi må inn tidligere og påvirke hvilke utlysninger som kommer, for å kunne hevde oss når selve utlysningen er på plass. Dette arbeidet har vist seg å være viktig og det ser også ut som vi har fått gjennomslag for en gruppe på IHA, hvor vi systematisk har forsøkt å få med viktige detaljer i en utlysning som gjør at vi kan delta. Denne formen for aktivitet ser vi for oss vil være en viktig i 2008 også. 7. Det siste som ble gjennomført i felleskap var en halvdag med en ekstern revisor for å se på utfordringene rundt ex-post revisjoner. Dette omfattet utfordringer spesielt forsknings institutt timeregistrering, timepriser og fakturerbar tid. SINTEF bisto med sin erfaring og Deloitte & Touche som revisorhjelp. Det som ble diskutert er viktige temaer for alle de juridiske enhetene på Campus for arbeidet som vil foregår i Viktige samarbeidspartnere Arbeid med EU prosjekter forutsetter gode nettverk. Nettverksarbeidet vært i fokus i EUrådgiveren har stilt opp og holdt flere eksterne presentasjoner i Blant annet i Sverige på Arlanda i oktober for det Nordiske fôr nettverket, NKP (Nasjonale kontakt punkt) samlinger til Forskningsrådet, EU og Latin-Amerika seminar på Campus, samt vært hos Forskningsavdelingen i KD. Dette var bare noen av presentasjonen som er gjennomført, men de viktigste samarbeidspartnerne for campus Ås i 2007 har vært: De andre forskningsinstituttene på Campus Ås Forskningsrådet spesielt NCP er og EU kontoret UoH sektoren i Norge (NTNU, HiO, UiB, UiO, UiS, UiA og UiT) Institutt sektoren SINTEF og IRIS Andre: Deloitte & Touche og EARTO Møter med Kunnskapsdepartementet Nordforsk Innovasjon Norge (CIP informasjon, EØS-finansieringsordning) Kontaktpersoner i ulike deler av EU kommisjonen Del 2: Utfordringer for 2008 UMB har i sin strategi for EU finansiert forskning et mål om å doble inntekten fra EUs 7 RP i forhold det man oppnådde i 6RP. Konkret så vil dette innbære ca. 86 mill kr. fra 7RP. Men tanke på den lave tilslagsprosenten i 2007 og det høye ambisjonsnivået spør vi; UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

66 VEDLEGG 1 FON-SAK NR: 13/2008 Skal EU FP7 prosjektetablering ved UMB foregå helt og holdent på frivillig basis? Arbeidet med prosjektsøknader ved UMB er basert på initiativ fra forskerne selv og deres nettverk. Det er ingen felles rutiner for forankring/godkjenning av igangsetting av prosjektsøknader. Selv med relativt stor aktivitet ved UMB rundt FP7 i 2007 er det likevel en stor utfordring at tilslagsprosenten er såpass lav. Av 25 søknader er 22 avslått, 1 innvilget og 2 har gått til andre runde. Dette betyr at mesteparten av innsatsen ikke gir utslag i nye prosjekt. Nå skal det være sagt at dette er ikke et enkeltstående UMB problem, men en gjennomgående erfaring for mange norske aktører i FP7 sitt første år. Skal UMB oppnå målsetningen om å doble innvilgningen fra EUs rammeprogram har man en lang vei å gå. UMB hadde for hele 6 RP en samlet bevilgning på over 43 mill kr. En stor del av bevilgningen i 6RP var imidlertid knyttet til strålevernprogrammet (Euratom) som hadde direkte finansiering fra Norge. Tilslagsprosenten i 6RP var på 28 % mht. antall innvilgede søknader. Tilslag i forhold til omsøkt beløp var på 33%. Det er flere årsaker til at UMB og en rekke andre norske aktører ikke når opp i konkurransen slik man maktet i 6RP. Noen av de viktigste er listet opp her: Stor markedsførings offensiv fra både EU-kommisjonen og Forskningsrådet har bidratt til at søkermassen i Europa og fra Norge er langt større enn i tidligere rammeprogram. For eksempel så hadde man i første runde i ERC Starting Grant ordningen 9157 søknader, men under 3% får tilskudd. Selv om det sies at budsjettet er noe større enn i tidligere rammeprogram, er budsjettet nå fordelt på 7 år ikke 4 år som tidligere. Slik at budsjettet for hvert år ikke er så forskjellig fra det man opplevde i 6RP. Det er i 7RP i hovedsak bare ett (1) prosjekt som blir innvilget innenfor hvert utlyste område (topic) i arbeidsprogrammet. Arbeidsprogrammene består til gjengjeld av mange områder, men gir ens egen forskningsbakgrunn mulighet til bare å søke til ett eller to områder er sjansene for lykkes svært begrenset. Kommisjonen ønsker færre partnere i hvert prosjekt. I FP6 kunne man ha over partnere på store prosjekter, nå er det redusert til stk. UMB scorer ofte bra på den faglige biten, men prosjektene mangler noe kvalitet på de andre delene av søknadene eg. administrasjon og prosjektstyring (management) og socioøkonomisk effekt (social impact). Evalueringskriteriene er endret fra 6 til 3, der hver del er like viktig. Dette vil si at forskningsdelen teller nå bare 1/3. Prosjektoppbygning (management) og spredning av resultater (dissemination) har fått mye større plass. Implementering av forskningsresultatene er nå et av de viktigste kriteriene EU kommisjonene evaluerer etter. Disse delene av søknadene krever en helt annen type kompetanse og kunnskap enn det forskerne på UMB normalt besitter. UMB som partner klarer ikke løfte ett helt konsortium alene, så hele prosjektet må vise god kvalitet. Som partner i EU-prosjekt kan det være begrenset den innflytelse man har på å forbedre kvaliteten på alle elementene i søknaden I prinsippet betyr dette at dårlig kvalitet på deler av søknaden gir dårlig skussmål fra evaluator, men også gode søknader kan ende opp uten å bli innvilget p.g.a. stor konkurranse. Skal man lykkes i 7RP må kvaliteten på de ikke-vitenskapelige delene i den enkelte søknad heves. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

67 VEDLEGG 1 FON-SAK NR: 13/2008 Vi mener av ovennevnte grunner at UMB må ha mye bedre rutiner for å både gi råd om utforming og i kvalitetssikring av søknader. Bedre rutiner og mer ansvarliggjøring kan bidra til styrke kvaliteten på søknadene og heve tilslagsprosenten. Årsaker: Som figuren under viser er det flere aktører med forventninger ved UMB, men hvor skal fokuset ligge og hvordan fordeler ansvaret seg i forhold til å nå målet UMB har satt seg? Slik vi ser det er det ingen klare linjer mellom styrets vedtak og forskeren for å få til gode søknader. Her er noen utfordringer som er identifisert i løpet av 2007 og som UMB må gripe fatt i: Tiltak Det er ingen formelle krav til godkjenning av prosjektene ved UMB Det er ingen krav eller punkter for kvalitetssikring av søknader, kontrakter og gjennomføring av prosjektene ved UMB Det er ingen rutiner eller krav om at søkerne skal benytte seg av tilbudet fra Forskningsavdelingen. Alt bygger på frivillighet. Det er ikke i dag et godt nok etablert adm. apparat for å hjelpe forskeren i søknadsfasen eller ikke minst i gjennomføringsfasen av prosjektene. Det er ingen klare økonomiske standarder for forskerne på produktiv tid, eller hvordan beregne UMB sine kostnader Det er ikke en gjennomgående god forståelse av hvordan EU sine rammeprogram fungerer og hva de krever. Det er viktig at man tar tak i utfordringene fra første års deltakelse i EUs 7RP og prøver å tilrettelegge for et bedre arbeid. Et viktig tiltak er å få økt forståelsen for hva som kreves ved deltagelse i 7RP. EU må bli sett på som en kunde som vil ha løst et problem, og at forskerne gjennom sin søknad viser at de er best i Europa til løse dette problemet. EU Kommisjonen er ikke en enkel finansieringskilde å forholde seg til. Kravet om forståelse av de politiske føringene som ligger bak en utlysning og de grunnleggende tankene om å øke vekst og skaffe flere arbeidsplasser i Europa, må alltid være i bevisstheten til de som søker. Kravet til akademia om å sannsynliggjøre prosjektet i forhold til de grunnleggende elementene og ta det From paper to market, er en av tre kriterier for å lykkes i et EU FP7 prosjekt. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

68 VEDLEGG 1 FON-SAK NR: 13/2008 Kilde: Hyperion Ltd Bevisstheten om hvilke elementer som må på plass for å lykkes med en EU FP7 søknad, viser at det ikke kan være en enkeltforsker som alene kan få til dette. Skal man lykkes i EU sammenheng kreves det teaminnsats samtidig som organisasjonen forplikter seg ovenfor EU om å gjennomføre det man lover. Evaluatoren er bevisst på hvilke krav som stilles til en søknad og et godt konsortium og man må selge inn en god idé, samtidig som man må huske på at det ikke nødvendigvis er en spesialist på ditt område som evaluerer søknaden. For at vi skal klare å levere bedre kvalitet på søknaden krever dette at UMB som organisasjon må operere mer optimalt. Vi opplever at det er lite samkjøring og optimalisering av ressursene ved UMB særskilt kanskje administrativt. Det er gjennomført informasjonsmøter og formidling av informasjon til instituttene gjennom kontakt med instituttlederne, forskningslederne og forskerne. Forskningsavdelingen bidrar så godt det lar seg gjøre innenfor de rammene som er gitt, og vi har pr. i dag følgende støttefunksjoner: 1. Bistå forskerne ved å identifisere prosjektmuligheter 2. Bistå forskerne med hjelp rundt søknadsetableringen 3. Bistå forskerne med budsjettering og arbeidsbelastning i prosjektene 4. Bistå forskerne med IPR utfordringer og kontrakter 5. Bistå forskerne med ekstern evalueringshjelp(div. rådgivere) 6. Bistå forskerne med utforming av søknader Dette er støttefunksjoner som forskerne og instituttene kan benytte på frivillig basis. Vi forslår imidlertid at man for 2008 iverksetter følgende tiltak: 1. Forankring av 7RP i forsknings- og administrasjonsledelsen ved at instituttene. Hvert institutt må utforme en egen kort strategi for hva man ønsker å oppnå i forhold til EU UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

69 VEDLEGG 1 FON-SAK NR: 13/2008 7RP. Måloppnåelsen og strategien kan gjerne nedfelles i styringsdokumentene til instituttet. 2. Ett hvert initiativ mot EU FP7 krever en søknadsbekreftelse fra forsker til instituttleder, som skal følge prosjektet frem til kontraktsignering 3. Forskningsavdelingen må få en tydeligere rolle. Det må være et krav om at søknader, konsortieavtaler og kontrakter må inn til Forskningsavdelingen for kvalitetssjekk og kvalitetssikring. Alle søknader skal registreres hos Forskningsavdelingen, alle søknader skal sjekkes budsjettmessig, alle kontrakter skal innom juristen ved Forskningsavdelingen og alle proposal summary report skal være tilgjengelig for evaluering. På sin side skal Forskningsavdelingen sørge for at det ligger oppdatert informasjon på tjenesteportalen, bistå forskeren som tidligere på søknader og formidle søknader til ekstern rådgiver. 4. Det er ønskelig å styrke den administrative støtten til instituttene og forskerne. Det er anbefalt fra Forskningsavdelingen at man etablerer en sentral støttefunksjon på økonomisiden, som skal bistå rundt FP6 og FP7 prosjekter (eget notat er laget til økonomidirektøren). Denne rollen skal være en reell avlastning for instituttene, og skal være en støtteperson operativt på prosjektene. 5. Det må lages økonomiske rutiner og retningslinjer for etablering av EU prosjekter. UMB må gå gjennom sentral økonomistab må se på utfordringene rundt kalkulering av produktive timer, overhead beregning før 2010, samt krav om timeføring på EU prosjekter. 6. Det er viktig å huske at dette er en bottom-up prosess, ingen prosjekter uten en forsker med nettverk og idé, så incentiver for forskerne må identifiseres. Det er anbefalt at man ser på fordelingen av overhead, og ser om noe av overheaden kan gå tilbake til forskergruppen som genererer prosjektet, som et direkte incentiv (se figur under). Figur: 9 milliarder over 7 år ønskes tilbake gjennom EU FP7 prosjekter Så tilbake til spørsmålet vi begynte med: Skal EU FP7 prosjektetablering ved UMB foregå på frivillig basis? Svaret på dette er etter vår mening nei. Skal UMB nå sine visjoner om å doble inntekten fra EU sine forskningsprosjekter, må vi jobbe for å etablere en organisasjon som kan håndtere denne typen prosjekt profesjonelt både i innledende fase og i drifting av prosjekter. Det er ikke opp til enkelt forskeren å nå disse målene, men en felles innsats fra alle nivåer i organisasjonen. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

70 VEDLEGG 1 FON-SAK NR: 13/2008 Figur: Alle ledd i en organisasjon må jobbe sammen for og nå felles mål. Colin Murphy Senior rådgiver Carina Hundhammer EU RTD rådgiver UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO