Østfold Historielag. Hefte 77 Nummer Løssalg kr 100,- Utgitt I samarbeid med 2013-gruppa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Østfold Historielag. Hefte 77 Nummer 1 2013 Løssalg kr 100,- Utgitt I samarbeid med 2013-gruppa"

Transkript

1 Østfold Historielag Hefte 77 Nummer Løssalg kr 100,- Utgitt I samarbeid med 2013-gruppa

2 issb opplag: 1200 Redaksjonskomité: Berit Hogseth, tlf mobil: e-post: Jens Bakke, tlf Lars egeberg, tlf Anne Haakaas, tlf trond svandal, tlf abonnement Østfold historielag Kasernegaten 47, 1632 gamle Fredrikstad tlf (mand ) e-post: Bankgiro: nummer pr. år, pris kr 120,- fritt tilsendt Grafisk design: Byline as, halden trykk: Krona trykk, Moss WiWar nr ek wiwar after woduride slik begynner den lengste og viktigste runeinnskriften på urnordisk. innskriften er ristet på tunesteinen som sto innmurt i kirkegårdsmuren ved tune kirke. Dette er også den første skriftlige melding vi kjenner fra en østfolding til hans samtid og etterslekt. Men Wiwar eller Vi som han antagelig ville hete i dag, kunne umulig forestilt seg at de runene han ristet, skulle leses 1600 år senere med begeistring og forundring. tolkningene av innskriften har vært mange og forskjellige bortsett fra de første fire ordene: ek Wiwar after Woduride «Jeg, Vi, til minne om Vodurid» Da Østfold historielag for 40 år siden bestemte seg for å gi ut et medlemsblad, syntes det som en god ide å gi bladet navn etter den første skrivende østfolding. Men laget valgte den urnordiske versjonen av navnet det var mer kraft i det. Dagens Wiwar skrives ikke i stein og vil neppe leses om 1600 år. Men bladets skiftende redaksjoner håper det fortsatt vil begeistre de som leser det. Forsideillustrasjoner: Grafisk idé ved elever på Glemmen videregående skole, medier og kommunikasjon, vg 2, Bakside: Detalj av tune arbeiderpartis Kvinneforenings fane fra 1907.

3 INNHOLD Wiwar nr , hefte 77 Tanker rundt et jubileum Tanker rundt et jubileum 3 Veien mot Kvinnelige pionerer i utdanningens tjeneste 15 Katti Anker Møller mødrenes og barnas forkjemper 19 Når guttæne blir gærne, må jentene vite å passe seg 26 Sarpsborg og Omegn Kvinneråd 29 Kvinnene og krigen 34 Martha Frederikke Johannessen, stortingskvinne fra Torsnes 36 Abortsaken hva gjør man når prevensjonen svikter 39 Kvinnebevegelsen på 70-tallet nasjonalt og lokalt 41 Kvinner i Østfoldpolitikken 43 Hvert år har sine jubileer og minnemarkeringer, noen små og noen store. I år feirer vi at det er hundre år siden norske kvinner fikk full stemmerett. Hundre år er ikke lang tid i historisk sammenheng. Dette lovvedtaket 11. juni 1913 er viktig ikke bare fordi det var en seier i kvinnenes kamp for like rettigheter, men fordi det ga alle norske borgere over 25 år, fattig som rik, mann som kvinne, den samme rett til å stemme. For første gang var vi alle like for loven. Den prosessen som startet 17. mai 1814 da Norge tok skrittet fra å være en del av et opplyst enevelde til å bli et folkestyre, var fullbrakt. På nyåret 2011 ble jeg spurt av Marit Ekeberg Krog om å være hennes varamann i en selvoppnevnt gruppe Østfoldkvinner som ønsket å bidra til en lokal markering av det kommende jubileet for kvinners stemmerett. Vi skulle representere Østfold Historielag i gruppa. Dette utløste tanken om et temanummer av Wiwar som ØHs bidrag til markeringen. Under arbeidet prøvde vi å holde fast ved at jubileet gjaldt kvinnenes rett til å stemme og ikke kvinnesak generelt stemmeretten var bare én av de sakene kvinnesaksforeningene arbeidet for. Det viste seg imidlertid fort at de forskjellige sakene var så knyttet til hverandre at det var umulig å snakke om det ene uten å komme inn på det andre. For Wiwar-redaksjonen var i tillegg historien før 1913 minst like interessant som historien de siste hundre år. Jakten på kilder viste at kvinnehistorien er sørgelig forsømt i norske historieverk. De lokale historielagene og privatpersoner har derimot i medlemsblad og bøker tatt vare på historien om den vanlige mann og kvinne, noe vi nå har hatt glede av. Det har vært et nært samarbeid med 2013-gruppa hvor spesielt Liv Åsta Nielsen har vært behjelpelig med å samle stoff. I tillegg har redaksjonen mottatt store mengder stoff fra lokallagene; noe er skrevet for anledningen, noe er tidligere publisert. Vi har sitert, klippet og lånt over en lav sko. Noe er gjengitt i sin helhet, men store mengder er det ikke blitt plass til. Derfor vil noen sikkert savne noen eller noe i det heftet som nå foreligger. Vi håper likevel Wiwar også denne gang skal ha noe for enhver. Hyggelig lesning og et engasjerende jubileumsår ønskes av Wiwar-redaksjonen og 2013-gruppa ved Berit Hogseth 3

4 Berit Hogseth Veien fram til 1913 Ideene om like rettigheter for alle mennesker oppsto under opplysningstiden i de siste tiår av 1700-tallet. Disse tankene ble nedfelt bl.a. i USAs uavhengighetserklæring fra 1776 og den franske menneskerettserklæringen av Hvorvidt kvinnene ble omfattet av den franske revolusjons slagord Frihet, likhet og brorskap skal være usagt. Men kvinnene, spesielt Pariserkvinnene, deltok aktivt både under marsjen mot Bastillen i 1789 og senere mot Versailles. Kvinnesakskvinnenes viktigste våpen var nok likevel pennen. 4 Norge fikk en av Europas mest liberale konstitusjoner på det tidspunkt. Som eksempel kan nevnes Olympe de Gouges: Erklæring om kvinnens og borgerinnens rettigheter i 1791 og Mary Wollstonecraft: Tanker om døtres oppdragelse i 1787 og Et forsvar for kvinnens rettigheter i Hundre år senere delte norske kvinnesakskvinner sine tanker med hverandre gjennom tidsskriftet Nylænde, som Norsk Kvinnesaksforening utga regelmessig hver fjortende dag fra Veien til stemmerett. Da Eidsvoll-mennene møttes våren 1814 for å gi Norge en grunnlov, var den nordamerikanske og den franske forfatningen blant de viktigste inspirasjonskildene. Forsamlingens arbeid resulterte i at Norge fikk en av Europas mest liberale konstitusjoner på det tidspunkt, ikke minst fordi den ga stemmerett til alle eiere av matrikulert jord. Totalt ga dette stemmerett til 40 prosent av alle menn over 25 år, hvilket ville si ca. 20 prosent av den voksne totalbefolkning. I realiteten fikk det liten betydning; det var fortsatt embetsmennene og de store eiendomsbesitterne som styrte landet. Utover på 1800-tallet vokste den norske befolkningen. Veksten var størst innen den eiendomsløse delen av befolkningen. Dette førte til at den prosentvise andel av stemmeberettigede regnet av hele befolkningen, sank ned mot 7 prosent ved midten av århundret. Først i 1884 ble stemmeretten utvidet til å omfatte menn som betalte skatt av en viss størrelse. Fjorten år senere, i 1898, ble allmenn stemmerett for menn innført. Men det skjedde mer i Dette året stiftet Gina Krog og Hagbart Berner Norsk Kvindesaksforening. Ganske raskt ble det klart at det hersket uenighet i foreningen om hvordan en av deres viktigste kampsaker, nemlig stemmerettssaken, skulle angripes. En sen høstkveld i 1885 kom Gina Krog på besøk til Anna Rogstad. «Vi

5 maa i denne kveld faa stiftet vor forening for stemmerett! Kvindesagsforeningen tør ikke ta kravet om stemmerett op paa sitt program», sa hun i følge Anna Rogstad. Og slik ble det. Senere samme kveld på hybelen til Anna Holsen, ble Kvindestemmerettsforeningen stiftet. Året etter ble forslaget om stemmerett for kvinner for første gang lagt fram for Stortinget. Forslaget om den grunnlovsendring som var nødvendig for at kvinnene kunne stemme, ble grundig behandlet i Stortinget i Det ble avslått slik det ble i de etterfølgende Storting. I stedet ble kvinnenes stemmerett innført trinnvis etter samme mønster som for mennenes vedkommende. I 1913 var tiden endelig moden. Klokken ti om kvelden 11. juni vedtok et enstemmig Storting å utvide Grunnlovens 50 fra «Stemmeberettigede ere norske Borgere der have fyldt 25 Aar» til «Stemmeberettigede ere norske Borgere, Mænd og Kvinder, der have fyldt 25 Aar» et tillegg på tre små, men så betydningsfulle, ord. Nye lover ga økt frihet. Grunnloven av 1814 nevnte ikke kvinnene bortsett fra de kongeliges stilling. Sivile forhold ble fortsatt i det vesentlige regulert av Christian Vs lov. Etter denne var både gifte og ugifte kvinner umyndige, dvs. uten råderett over eiendom. Faren var døtrenes verge til de giftet seg og ektemannen overtok det samme ansvar. Alt konen brakte inn i ekteskapet, arvet eller tjente, ble disponert av ektemannen. Enker var myndige, men boet var sjelden stort nok til å gi økonomisk handlingsfrihet i vesentlig grad. Det fantes imidlertid unntak. Maren Juel ( ) ble enke to ganger, og for hvert ekteskap vokste formuen. Hennes ektemenn hadde bestyrt eien dommene fornuftig; det samme hadde hun selv gjort i sine to perioder som enke. Maren Juel skal ha vært Norges rikeste kvinne i sin tid. Da hun døde, etterlot hun seg ingen barn, men en enkemann og et testamente som begunstiget hennes nevøer og nieser. Godset som da i Stemmeberettigede ere norske Borgere, Mænd og Kvinder, der have fyldt 25 Aar. Maren Juel ( ) ble enke to ganger. Hun forvaltet sin arv med kløkt og innsikt og ble sin tids rikeste kvinne i Norge. det vesentlige besto av Hafslund og Borregård, var stort og komplisert, og det tok 30 år før boet var gjort opp. Fra 1845 fikk ugifte kvinner over 25 år myndighet som mindreårige mannspersoner mellom 18 og 25 år, dvs. at de fikk hånd om sin eiendom, men at kjøp og salg måtte godkjennes. I 1863 fikk ugifte kvinner full myndighet, noe de gifte kvinnene fikk først i Inntil ny lov av 1854 ga kvinner og menn lik arverett, var sønnenes lodd ved arveskifte dobbelt så stor som døtrenes del. Mot slutten av 1800-tallet var altså kvinnenes situasjon en helt annen enn ved begynnelsen av århundret. Men én ting er hva loven tillot, en annen ting er hva som var akseptert etter samfunnets mange uskrevne lover for den enkeltes sosiale klasse. Arbeidslivet. I det gamle bondesamfunnet arbeidet alle som var i stand til det, for gifte kvinners vedkommende i hjemmet. Hun hadde det fulle ansvar for å administrere husholdningen enten den var liten eller stor. Også i arbeiderklassen var den gifte kvinnens arbeidsplass i hjemmet, selv om hun også kunne hjelpe til i ektefellens arbeid. Lønnsarbeid var forbeholdt ugifte kvinner; det var bare ren nød og sult som tillot kvinnen å forlate hjem og barn for inntektsbringende arbeid. Det var lite penger i omløp; de fleste husholdninger var i det vesentlige selvforsynt, og store deler av lønna var gjerne omregnet til verdien av kost og losji og tøy til et par kjoler eller skjørt og bluse. Den største yrkesgruppen både i by og land var tjenestejentene. Fra 1842 fikk ugifte kvinner og enker eller skilte over 25 år rett til å drive handel. Men allerede i 1810 fikk Mathea Lowum i Fredrikstad kongelig bevilling til å drive handel med de ting hun selv forarbeidet. 1 Ved unionen med Sverige i 1814 ble dette borgerbrevet slettet, men fire år senere fikk hun utstedt nytt borgerbrev av Carl Johan. 5

6 Aktieselskabet Norsk Gardinfabrik, Fredrikshald ble stiftet i Foto fra Kantesalen stammer fra et album utgitt av fabrikken. Foto utlånt av Aase Larsen, Halden / fotograf ukjent. 6 all søm alene utgjorde halvparten av industriarbeidsplassene for kvinner. Fra 1866 fikk ugifte kvinner og enker samme rett som menn til å drive håndverk. I statistikken blir håndverk og industri slått sammen og viser da at dette var det tredje største kvinneyrke på landsbasis, og sysselsatte i prosent av alle kvinner i lønnet arbeid. Selv om kvinner søkte seg til de fleste industrigrenene, sysselsatte tekstilindustrien langt de fleste. Industri, sy stuer og hjemmesøm medregnet, utgjorde all søm alene halvparten av industriarbeidsplassene for kvinner. Det er ingen grunn til å tro at andelen var lavere i Østfold. Jordmødre. Jordmorutdanningen ble Norges første formelle utdanning for kvinner. I København ble det opprettet en fødselsstiftelse med jordmorskole i 1761, og allerede i 1766 ble de første norske kvinner sendt dit for opplæring. Norge fikk egen jordmorutdanning ved fødselsstiftelsen i Kristiania fra Fra slutten av 1600-tallet var det i byene legene 2 og på bygdene presten 3 som hadde ansvaret for undervisningen av jordmødre. Jordmødrene fikk også ansvar for koppevaksinasjonen som var tatt i bruk i Norge fra Sokneprest Thorkild Aschehoug i Rakkestad uttrykker i sin innberetning i 1817 bekymring over at prestegjeldet ikke har noen vaksinatør. I slutten av 1818 kan Aschehoug imidlertid meddele stiftsdireksjonen i Christiania at han har funnet en kvinne som er både passende og villig til å begynne på jordmorutdannelsen. Ragnhild Eliasdatter, senere Olsen, fikk sin jordmorattest fra det medisinske fakultet i Christiania i slutten av Fra 1820 og i nærmere 50 år var hun jordmor og vaksinatør i Rakkestad. Den norske jordmorforening ble stiftet i 1908 med Ragna Marie Huser fra Rødenes som sin første formann, et verv hun beholdt i over 20 år.

7 Ida Korseberg med gåseflokken ca «Jordmor-dammen» skimtes bak til venstre. Foto utlånt av Solveig Korseberg / fotograf ukjent. Ragna Huser var født i 1872 og tok sin jordmoreksamen i Jordmødrene nøt stor respekt og anseelse i lokal samfunnet. Det knytter seg også mange historier til dem. I Torsnes hvor Ida Korseberg var jordmor fra 1900 til 1942, var det ikke storken som kom med spedbarna. Der visste alle barn at de ble hentet i «jordmor-dammen» på Korseberg. 5 Alma Hellgren var registrert som jordmor i Tistedalen allerede i folketellingen i Da hun ble enke tolv år senere, tok hun opp igjen yrket. Hun startet også en liten fødestue i det lille huset hvor hun bodde. Denne drev hun i nærmere 30 år til hun falt for aldersgrensen. I Tistedalen ble det et munnhell at man var ikke ekte tistedøl hvis man ikke var tatt imot av jordmor Hellgren. 6 Det var ikke uvanlig at jordmødrene fortsatte i stillingen selv om de giftet seg, antagelig fordi det ble regnet som deltidsstilling uten fast arbeidstid. Sykepeleiere. Sykepleierutdanningen kom i gang rundt hundre år senere i det vesentlige takket være Cathinka Guldberg, født i Christiania i I 1866 dro hun til Kaiserwerth i Tyskland for å utdanne seg til diakonisse. To år senere, 28. november 1868 opprettet hun Diakonisseanstalten, senere Diakonissehuset, på Grønland, og med én elev startet hun Norges første sykepleierutdanning. I 22 år var det også landets eneste. Cathinka Guldberg gjorde avtale med Rikshospitalet om at diakonisser skulle ta ansvaret for sykepleien der; etter hvert ble slike avtaler inngått med sykehus i landet forøvrig, og på den måten var Cathinka Guldberg med på å forsyne hele landet med kvalifiserte sykepleiere. Både søstrene ved Amtsykehuset i Fredrikstad og ved Moss syke hus var nok utdannet ved Diakonissehuset. Norges Røde Kors ble stiftet 1865 som «For- man var ikke ekte tistedøl hvis man ikke var tatt imot av jordmor Hellgren. 7

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE FORNUFT OPPLYSNINGSTID FRIHET FORANDRING NYTT VERDENSBILDE-HELIOSENTRISK HUMANISME NATURVITENSKAP DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN (1776) ERKLÆRER RETTEN TIL LIV,

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

elisabeth aasen 1800-tallets kvinner På vei til stemmerett

elisabeth aasen 1800-tallets kvinner På vei til stemmerett elisabeth aasen 1800-tallets kvinner På vei til stemmerett pax forlag as, oslo 2013 Introduksjon til 1800-tallet Et turbulent århundre. Hvor synlige var kvinner? Det nye århundret begynte med Napoleon,

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Stemmeberettigede. ere de norske Borgere A

Stemmeberettigede. ere de norske Borgere A Stemmeberettigede ere de norske Borgere A Den 11. juni 2013 er det 100 år siden norske kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn. Stortinget feirer begivenheten med en utstilling om stemmerettskampen

Detaljer

STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE

STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE FØ R S T E G A N G S STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE Foto: Wilse, Norsk Folkemuseum. Før kvinner fikk stemmerett, lærte de seg å stole på sin egen stemme. For å bli hørt. Vi hadde aldri

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen 1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen Litteratur: Nasjonalt: Karsten Alnæs: 1814 miraklenes år Eli Fure: Eidsvoll 1814 Eidsvoll1814.no Stortinget.no Litteratur og kilder: Lokalt: Langs Lågen 2014- om

Detaljer

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Opplegget er laget med støtte fra: Å være barn i Bangladesh er en tekst som tar for seg mange ulike temaer rettet mot barn på mellomtrinnet. Teksten er sammenhengende,

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Publisert: VG 21. oktober 2000 Journalist: Per Valebrokk Verdens Gang Samfunnsavdelingen Postboks 1185 Sentrum 0107 Oslo Telefon: 22 00 00 00 Telefaks: 22 00 06

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Referat fra årsmøte i Østfold Historielag lørdag 24. mars 2012 på Elingård i Onsøy

Referat fra årsmøte i Østfold Historielag lørdag 24. mars 2012 på Elingård i Onsøy Østfold Historielag Referat fra årsmøte i Østfold Historielag lørdag 24. mars 2012 på Elingård i Onsøy Reidar Kjølberg ønsket velkommen til årsmøtet på vegne av Østfold Historielag. Wiktor Tvete ønsket

Detaljer

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår 1 Skal man danne seg et utfyllende bilde av det som skjedde i 1814, må man se på resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår grunnlov bare en av de siste

Detaljer

Farskap. foreldreansvar

Farskap. foreldreansvar FARSKAP OG FORELDRE- ANSVAR Farskap og foreldreansvar FARSKAP OG FORELDRE- ANSVAR Denne folderen gir informasjon om farskap og foreldreansvar til dere som skal bli foreldre. Reglene om farskap og foreldreansvar

Detaljer

Kilde E1a Fra Fjære fattigvesens møtebok, 1899. KA0923_1971, Fjære kommune, Fattigvesen/sosialstyret, 5.1.4 Møtebok 1898-1910

Kilde E1a Fra Fjære fattigvesens møtebok, 1899. KA0923_1971, Fjære kommune, Fattigvesen/sosialstyret, 5.1.4 Møtebok 1898-1910 Kilde E1a Fra Fjære fattigvesens møtebok, 1899 KA0923_1971, Fjære kommune, Fattigvesen/sosialstyret, 5.1.4 Møtebok 1898-1910 Kilde E1a Oversatt utdrag År 1899 den 25.januar var fattigkommisjonens medlemmer

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015!

Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015! Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015! Viktige hendelser for NSF i 2015 Valg og landsmøte Jubileum Bemanning og kompetanse Arbeidstid Nye utfordringer NSF Østfolds fylkesstyre 2015-2019

Detaljer

Norske barn til Sverige i 1945.

Norske barn til Sverige i 1945. Norske barn til Sverige i 1945. Historien er skrevet av Ragnhild Sten f. Knutsen med bidrag av Turid Kvernrød f. Bakken som begge var med på turen. Etter krigens slutt i 1945, gjennomførte den svenske

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Mari Jonassen. Fernanda Nissen. Kjærlighet og arbeid

Mari Jonassen. Fernanda Nissen. Kjærlighet og arbeid Mari Jonassen Fernanda Nissen Kjærlighet og arbeid Om forfatteren: Mari Jonassen (f. 1966) er historiker og forfatter. Hun har tidligere utgitt Hvite busser med norsk ungdom til Hitlers dødsleire (2000)

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Eksamen i RETKOM1102 Tekst og kommunikasjon

Eksamen i RETKOM1102 Tekst og kommunikasjon Eksamen i RETKOM1102 Tekst og kommunikasjon Høst 2013 Tid: Tirsdag 26. november kl. 9-13 (4 timer) Sted: Lesesal B + C Sophus Bugges hus Ingen hjelpemidler tillatt. Oppgavesettet er på 3 sider, forsiden

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane

Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane Gaularseminaret, 5.11.2013 Oddmund L. Hoel Tema 1763 1814 1837 1898 1901 1913 1763: Bergenhus amt delt Vik i Sogn 30. mars 1814 Kjelde: Fullmakter til Riksforsamlinga,

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR111, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Du kan skape fremtidens muligheter

Du kan skape fremtidens muligheter Du kan skape fremtidens muligheter - gi en gave i ditt testament! Med sine røde avisannonser inspirerte pastor Olav Kristian Strømme nordmenn til å støtte misjons- og hjelpearbeid i store deler av den

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2. Studentnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2. Studentnummer: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2 Studentnummer: Faglig kontakt under eksamen: Sissel Robbins

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Forhistorien Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 16. januar 2004 Den franske revolusjon kom som et sjokk

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

GRUNNLOVSJUBILEET 2014

GRUNNLOVSJUBILEET 2014 GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Forord I år er det 200 år siden grunnloven ble vedtatt, og for 200 år siden ble bonden Casper Rustad fra Vestby og kjøpmann Gregers Stoltenberg fra Son valgt til valgmenn i Vestby

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

KVINNEARKIV I NORDLAND

KVINNEARKIV I NORDLAND KVINNEARKIV I NORDLAND (Arkiv i Nordland Solveig Lindbach Jensen) Bakgrunn I forbindelse med stemmerettighetsjubileum i fjor startet Arkiv i Nordland et prosjekt med å samle inn arkiv skapt av kvinneforeninger

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

Matrikkelopplæring. Tinglysing

Matrikkelopplæring. Tinglysing Matrikkelopplæring Tinglysing Innledning... - 3 - Funksjonsdelingen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Sammenhengen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Særlig om arealoverføring... - 4 - Om melding

Detaljer

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses Nordnytt Ursprungsartikel http://www.nrk.no/nordnytt/et-mysterium-fra-fortida-1.11793717 omvandlad till PDF-fil, enligt tillstånd. Reinraide Tolv år gammel kom Johan Erik alene over fra Tornedalen til

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913.

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. Etter å ha kjøpt fallrettigheten i Svelgfossen måtte Sam Eyde skaffe tomt oppe på Svelgfos. Tomta fikk matrikkel nr. 90/3: «Da det i 1904 ble aktuelt å sikre seg

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

HVALER KOMMUNE GRUNNLOVSJUBILEET 1814-2014

HVALER KOMMUNE GRUNNLOVSJUBILEET 1814-2014 HVALER KOMMUNE «Forklædt som Matros ilede Christian Frederik, ledsaget af to ligeledes forklædte Officerer, paa et aabent Fartøi over fra Fladstrand til Norge, og landsteg i Morgengryet den 21de Mai 1813

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer

HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer Norske klassikere fra Vigmostad & Bjørke Bjørnstjerne Bjørnson Synnøve Solbakken Camilla Collett Amtmannens døtre Arne

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

En gårds og slektshistorie

En gårds og slektshistorie En gårds og slektshistorie Om eiendommen Heimkjær Og familien Kvistad Side 1 Heimkjær ble utskilt fra Spandet ved tinglysing 3/9/1912. Eieren av Spandet, Peder Kvistad, sto for skylddelingsforretningen.

Detaljer

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM FANGET I ISEN TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM MITCHELL ZUCKOFF Til Suzanne, Isabel og Eve INNHOLD Til leseren PROLOG: Anda 1 Grønland 2 «En mor som spiser

Detaljer

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Medlemsmøte i DIS-Salten Slektshistorielag 8. januar 2009 Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Per-Olav Broback Rasch

Detaljer

Bokhandleren på Grønland

Bokhandleren på Grønland Liv Hilde Boe Bokhandleren på Grønland Meningers mot mellom to kulturer QAPPELEN D/YMM INNHOLD FORORD 11 En stor del av dagens norske befolkning er preget av en oppvekst langt fra Norge 12 Det man ikke

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

NYHETSBREV 9 / 2012 12 DAGER IGJEN TIL 24. SEPTEMBER 2012

NYHETSBREV 9 / 2012 12 DAGER IGJEN TIL 24. SEPTEMBER 2012 INNHOLD NYHETSBREV: Fra historien: Stiftelsen 24.09.1912 Velkommen til Bergen! Festkonferanser i Kristiansand og Teknisk Museum vel overstått! Nyhetsbrevene i jubileumsåret følger NSFs kampsaker fra stiftelsesdagen

Detaljer

KILDER TIL LOKALHISTORIE SOKNEPRESTARKIVER

KILDER TIL LOKALHISTORIE SOKNEPRESTARKIVER KILDER TIL LOKALHISTORIE SOKNEPRESTARKIVER I. Kirkelige handlinger Kirkebøker (eldste kirkebok fra 1623 fast skjema for kirkebokføring fra 1812 med endring i 1877) Klokkerbøker (fra 1812) Kommunikantprotokoller

Detaljer

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum 1 Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Tid: 4. november 2012, kl. 16 Sted: Norsk Folkemuseum, Bygdøy Lengde: 10 15 min. Antall ord: Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Kjære alle sammen, Den 10.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT Dok 2 Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse 200801698 EP KKF/mbb Vår referanse Dato 19.05.2009 HØRING NOU 2007:16 NY SKIFTELOVGIVNING Innledning generelle

Detaljer

NYHETSBREV 7 / DAGER IGJEN TIL 24. SEPTEMBER 2012

NYHETSBREV 7 / DAGER IGJEN TIL 24. SEPTEMBER 2012 INNHOLD NYHETSBREV: Fra historien: Kamp om pasientsaker og arbeidsforhold ssen 25. - 26. se Sykepleierkongressen: På tide å melde seg på! Vinner av jubileumsquiz kåret og fortsatt nye muligheter! Nyhetsbrevene

Detaljer

Dissenter - d de A B C D E F G H I J

Dissenter - d de A B C D E F G H I J 17 18 19 1Postliste Źrstall Begravd Jordfestet nr Navn Foreldre / ektefelle forstander for Bopel / f dested Posteringer Hvilket samfunn Sigurd Nordal Johnsen, Bernhard Glengsgaten, f dt i Hjernebetennelse.

Detaljer

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US AD V OKA T F I RMAE T DA NOR} US Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 31 august 2014 NOU 2014:1, Ny arvelov l tilknytning til forslaget til ny arvelov, vil vi gjerne få

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Velkommen til NSF Østfolds fylkesmøte 25.-26. mars 2015!

Velkommen til NSF Østfolds fylkesmøte 25.-26. mars 2015! Velkommen til NSF Østfolds fylkesmøte 25.-26. mars 2015! Vi jobber på NSF Østfolds fylkeskontor Kjell-Ivar Løkken, Cecilie Agnalt, Karen Brasetvik og Eva Zimmermann Viktige hendelser for NSF Østfold i

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

ET GRYENDE DEMOKRATI. Kampen for rettferdighet - kampen mot fattigdom

ET GRYENDE DEMOKRATI. Kampen for rettferdighet - kampen mot fattigdom ET GRYENDE DEMOKRATI Kampen for rettferdighet - kampen mot fattigdom Med et storslagent musikkteater blir kampen for rettferdighet og mot fattigdom synliggjort gjennom Raud Vinter! Europa og Norge på

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Obbligatorisk oppgave 2 Slektsdatabase

Obbligatorisk oppgave 2 Slektsdatabase Obbligatorisk oppgave 2 Slektsdatabase 5602 Databaser Gruppenavn LEK Lars- Martin Hejll Eirik Simensen Krister Moen 113495 113452 113055 H2011 Oppgave 1 Begrepsmessig datamodell (E/R- diagram) E/R- Diagram

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Av: Sigrid My k l e b ø Sammendrag Av de som ble arbeidsledige i oktober 2008, var en av tre fortsatt registrert som i juli

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. en I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Tema: Norge før og nå Oppgave 2011 Navn:

Tema: Norge før og nå Oppgave 2011 Navn: Tema: Norge før og nå Oppgave 2011 Navn: Notodden voksenopplæring 2011 1 Norge før og nå en oversikt 1380 - Norge går inn i union med Danmark 1814 - Norge går fra union med Danmark til union med Sverige

Detaljer

KLP Fagseminar for meglere

KLP Fagseminar for meglere KLP Fagseminar for meglere 15. oktober 15 Åsmund Lunde Senter for seniorpolitikk 14, yrkesaktive Kan du tenke deg å fortsette i arbeid etter at du får rett til pensjon? 9 8 7 4 3 44 4 35 34 45 45 38 37

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 080 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellin::resultater - Tilbake ende -, - Prognoser"

Detaljer