Historie. Repetisjonshefte #9. - Europa og Norge etter Den Kalde Krigen - Avkolonisering - Norge: gjenreisning og velferdsstat

Transkript

1 Historie Repetisjonshefte #9 - Europa og Norge etter Den Kalde Krigen - Avkolonisering - Norge: gjenreisning og velferdsstat

2 Hei alle sammen! Dette er et kort repetisjonshefte som på ingen måte erstatter verken undervisning eller lærebok, men et forsøk på å oppsummere sentrale deler av pensum og gi et langsiktig fokus i historien. Deler av pensum er ikke inkludert i dette heftet. Kompetansemålene som trekkes frem må ikke anses som «det viktigste til eksamen». Bruk heftet som en av flere veier i ditt arbeid mot eksamen.

3 Europe og Norge etter 1945 Kompetansemål: undersøke to eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn finne eksempler på hendelser som har formet et ikkeeuropeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted Etter andre verdenskrig var verdenssamfunnet nedbrutt, men framtidsutsiktene var sterke - FN ble etablert i et forsøk på å reetablere en internasjonal orden. Avkolonisering ble et sentralt spørsmål for europeiske stormakter og frem mot 70-tallet etablerte de fleste tidligere kolonier seg som selvstendige stater. Men, den største utfordringen var de ideologiske utfordringene i Europa: Sovjets kommunisme versus Vestens demokrati og kapitalisme. Sammen hadde de nedkjempet fascismen, men i freden kom motsetningene til overflaten igjen. I årene oppsto et spent forhold mellom Sovjet på den ene siden og Vesten, ledet av USA, på den andre siden. Utover på 50- og 60-taller sto disse supermaktene på hver sin side i flere konflikter, deriblant et atomvåpenkappløp. Norge valgte å stå på Vestens side fra 1948, og som medlemmer av NATO ble båndene sterkere knyttet. Gjenreisning og velferd sto på programmet. Perioden ble Arbeiderpartiets gullalder med Gerhardsen i spissen. I 1969 fant man olje i Nordsjøen.

4 På eksamen er det viktig at du forsøker å vise sensor følgende: 1. Hvordan den ideologiske motsetningen fra før andre verdenskrig igjen bli aktuell. 2. Etableringen av den kalde krigen i årene , og videre hvordan avkoloniseringen gjorde dette til en global konflikt. 3. Norges utvikling etter 1945 (gjenreisning, velferd og olje) Avkoloniseringen etter 1945 Avsluttet Europas direkte kontroll over store deler av verden, og innledet en økonomisk politikk som etter 1945 fører til globalisering. Årsaker til avkolonisering Koloniene var ikke lenger økonomisk gunstige 2. Kolonimaktene hadde mistet sitt ideologiske overtak 3. Kolonimaktene overtok uavhengighetsbevegelser 4. Det ideologiske klimaet etter 1945 var negativ til kolonistyre India, Afrika, Sør-Amerika og Midt-Østen avklonisert etter 1945 India etablerte selvstyre i 1947 (Pakistan i 1947) Afrika selvstendig ca (Egypt 53, Algerie 62 ) Diktaturer foretrukket fremfor kommunisme i Sør-Amerika og Midtøsten (pga oljekriser som i 1973) Nasjonalstater i Midt-Østen ble nedprioritert (f.eks. ingen kurdisk stat) Konflikten i Israel-Palestina Israel opprettet 14. mai 1948 (sterk innvandring av jødiske settlere fra slutten av 1800-tallet og spesielt i mellomkrigstiden)

5 Israel vant flere kriger mot arabiske land: Palestinske områder okkupert i 1948 og 1967 Israelsk-Arabisk krig i 1973 (Yom Kippur-krigen) Golanhøydene overtatt fra Syria i 1981 Begrenset palestinsk selvstyre siden 1993 Den kalde krigen På eksamen er det viktig å vise sensor at denne konflikten ikke kommer overraskende og plutselig, men bygger seg opp fra slutten av krigen. Konflikten viderefører motsetninger som lå der før andre verdenskrig. Spent front mellom to supermakter Ideologisk konflikt (et politisk kappløp) Vesten: USA og deres allierte Kommunistblokken: Sovjet og deres allierte Kommunisme mot demokrati-kapitalisme Få direkte krigshandlinger Medier, propaganda, spionasje/etterretning Spre usikkerhet og frykt + forsvare forsvarsbudsjetter Romkappløpet (første mann på månen 20.juli 1969) Årsakene til den kalde krigen Bakenforliggende årsaker: Ideologisk motsetning mellom USA og Sovjet Demokratisk kapitalisme vs. planøkonomisk kommunisme USA motarbeidet Sovjetunionen fra starten (sendte tropper for å stoppe revolusjonen ) Avkoloniseringen gjorde konkurransen global

6 Prosentavtalen 44 (Europa deles inn i interessesfærer) Stalin og Churchill møtes i Moskva for å diskutere politiske interesser etter krigen. Viser at man så en konflikt komme etter at fascismen var nedkjempet. Jaltamøtet 45 (Stalins motvilje mot å la Øst-Europa bli demokratisk) Krigen nærmer seg slutten og på Jalta legges de viktigste føringene for etterkrigstiden. Avstanden mellom Vesten og Sovjet kommer frem over spørsmålet om Polen og Sovjets innflytelse i Øst-Europa. Potsdam 45 (Delingen av Tyskland i okkupasjonssoner) Utløsende årsaker: Europa deles i praksis mellom Sovjet og Vesten. Tyskalnd deles mellom seiersherrene (Sovjet, USA, Storbritannia og Frankrike) Sovjets okkupasjon av Øst-Europa og støtte til kommunistpartier Etter krigen sto sovjetiske styrker langt inne i Sentral- Europa, og hjalp kommunister til makten i Polen, Bulgaria, Ungarn og Tsjekkoslovakia. Marshalhjelpen USA gav bort (og lånte bort) 13 milliarder dollar for å gjenreise Europa etter krigen. Hensikten var å begrense kommunismens spredning, hindre en ny mellomkrigstid og sikre USA et marked. USAs krav om demokrati og markedsøkonomi Trumandoktrinen 47 (hindre kommunismens spredning) USA lovet å stoppe kommunistkupp og press fra Sovjet i hele verden. Kuppet i Tsjekkoslovakia 48 (Sovjets antidemokratiske politikk) Sovjet bistår kupp i det siste demokratiet bak Jernteppet, og signaliserer til resten av verden at de i liten grad kan samarbeide. For Norge er dette et vendepunkt som

7 medfører en politisk dreining mot Vesten (for eksempel NATO) Berlinblokaden Sovjet stenger Vest-Berlin inne og bydelen må forsynes med en luftbro Etableringen av Vest-Tyskland og DDR i 1949 De tidligere okkupasjonssonene ble omgjort til selvstendige stater. Må ses som et avgjørende brudd mellom Sovjet og Vesten. NATO vs. Warszawapakten 49 og 55 De tidligere samarbeidsparterne, USA og Sovjet, danner hver sine militære allianser som effektivt deler Europa i to SEATO 54 og Bagdadpakten 55 Øvrige deler av verden knyttes til USA gjennom militære avtaler Forsterkende årsaker: Supermaktenes innflytelse i tidligere kolonier førte til at USA og Sovjet ble stående på hver sin side i flere kriger. Korea Vietnam Afghanistan Supermaktenes våpenkappløp Atomvåpen, konvensjonelle våpen, etterretning

8 Etterkrigstidens Norge Etter 1945 var Norge et land store utfordringer: spesielt boligmangel og underutviklet industri. Fellesskapstanken sto sterkt og velstand ble bygget frem mot slutten av 70-tallet. Gjenreisning og vekst Modernisering, urbanisering og rasjonering (rasjonering for å begrense import av unødvendige forbruksvarer) Industri og forbruk på førkrigsnivå allerede i Største fordel var Norges kraftressurser (vannkraft) Vekst hemmet av underutviklet industri og mangel på arbeidskraft (fremmet arbeidsinnvandring) Drabantbyer tok imot urbaniseringen Sammenhengende vekst Fokus på indirekte virkemidler fra 50-tallet (staten styrte ikke økonomien, men satte rammevilkår som forsøkte å gjøre forutsetningene så gode som mulig) Statlig styring i samarbeid med organisasjoner og næringsliv (korporatisme) Industrien firedoblet i perioden Gjennomsnittslønnen doblet frem mot 60-tallet Velferdsstaten etableres fra 1950-tallet Velferd bygget på vekst Staten forsøkte å omfordele verdiene i samfunnet og dermed utjevne forskjellene i befolkningen Oljefunn på norsk sokkel i 1969 skapte store eksportinntekter (Statoil 72) Statens del av BNP: 20% i 1939, 42% i 1970 ( offentlige ansatte i 1970) Staten ble landet største arbeidsgiver Eksempler på tiltak gav velferd:

9 Husbanken og barnetrygd (1946) Folketrygden (1966/7) Arbeiderpartiets hegemoni Statsminister E. Gerhardsen (avbrudd ) Etterkrigstidens venstreorientering gav AP parlamentarisk flertall i perioden Kings Bay ulykken felte AP (gruveulykke på Svalbard) Eksempel på hvordan parlamentarismen kan felle en regjering Gerhardsens Kråkerøytale 29 feb markerte slutten på Norges moderate holdning ovenfor Sovjetunionen Kuppet i Tsjekkoslovakia «presset» Norge til Vestlig samarbeid FN (1945), Marshallhjelpen (1947), NATO (1949), EFTA (1962), EØS (1992) EU-medlemskap avvist av folket i 1972 Kvinnekampen på 70-tallet Kvinner inn i nye yrker fra 60-tallet (Likelønn 1961) Kvinnebevegelsen etableres på 70-tallet Likestillingsloven og abortloven i 1978 Brundtlands «Kvinneregjering» 1986 Unikt på 80-tallet med en regjering bestående av 50% kvinner Nyliberalismen kommer til Norge Høyrebølge på 80-tallet ( Willochs regjering) Liberalisering, avregulering, privatisering

10 «Frislippet» liberaliserte Norge (f.eks. boligpriser). Dvs at staten fjernet en del begrensninger på økonomien og privatlivet til befolkningen. Statlige bedrifter ble solgt til private aktører Primærnæringene forble regulerte: jordbruket forble subsidiert for å sikre norsk matproduksjon (det er derfor du kun finner norsk melk på butikken) Jappetid på 80-tallet Perioden , hvor det oppsto en elitekultur med sterkt focus på personlig gevinst. En effect av at oljeinntektene var store- Bankkrise (flere banker gikk konkurs) Bankene fikk problemer fordi de hadde lånt for mye penger med for stor risiko (frislippet tillit større utlån) Slutten på Den Kalde Krigen Økonomisk forskjeller ble avgjørende Kostnadene var større for Sovjetunionen Reagandoktrinen: støtte til anti-kommunister holdt presset oppe på midlene Sovjet måtte bruke på støttespillere Omfattende våpenkappløp kostet enormt Betydelige nedrustningsavtaler i 1985 ødela alle våpnene man hadde bygget % BNP på militære utgifter (USA ca. 6%) Krigen i Afghanistan kostet enorme summer og skadet Sovjets selvbilde som supermakt Sovjets økonomi taklet ikke kostnadene Sovjet vokste frem til 1960-tallet, BNP tilsvarte på sitt meste halvparten av USAs økonomi. På 70-tallet opplevde Sovjet økonomisk stagnasjon (dvs. at økonomien stoppet opp)

11 Sovjet manglet modernisering og utenrikshandel (5% av BNP) Lave olje- og gasspriser gav lave eksportinntekter Brezhnevdoktrinen oppgis av Gorbatsjov Umulig å støtte kommunister i Afrika og Latin-Amerika Maltamøtet i 1989 gjorde det klart at Sovjet ikke kom til å slåss for å beholde kontrollen over Øst-Europa Vestens vanvittige økonomiske vekst Marshallhjelpen motvirket en ny mellomkrigstid Lav arbeidsledighet, stigende lønninger, lave priser og velferd. Staten kanaliserte store summer til forskning som gav ny teknologi Olje gav billig energi som sikret industrivekst og lave priser Nyliberalisme økte verdenshandelen (globalisering), hvilket Vesten tjente stort på. Gorbatsjovs reformer fikk store konsekvenser Glasnost (åpenhet) og perestrojka (omstilling) Åpen debatt skulle øke oppslutningen i Sovjet og Øst-blokken Valg med flere kandidater til et embete tillat Omstilling til kontrollert markedsøkonomi skulle få fart på økonomien igjen og sikre ny teknologi Sovjet trengte Vestlig investeringer til restrukturering Motstanden mot kommunistregimene vokste Intellektuelle og den katolske kirke rettet sterk kritikk I Ungarn ble grensegjerdene tatt ned på 80-tallet Frie valg i Polen gav Solidaritetspartiet seier i juni 89 Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Bulgaria og Romania avsetter kommunistregimene (bryter med Sovjet) Kommunistregimene falt uten Sovjetisk militær intervensjon

12 Berlinmuren falt 10.november 1989 og dermed var den Kalde Krigen over symbolsk DDR ble oppløst året etter 8. desember 1991 ble Sovjetunionen formelt oppløst Russland, Baltikum, Hviterussland, Ukraina bryter ut Jugoslavia og Albania forlot kommunismen i Hvem vant den kalde krigen? Triumfalistene hevder at ytre press avgjorde: Amerikanske oppdemning fra Truman til Reagan brakte Sovjet i kne Reagans aggressive politikk mot Sovjet overvant ondskapens regime Revisjonistene hevder at indre utviklinger avgjorde: Sovjetlederne innså egne svakheter og gav opp forsinket Reagan slutten? Virkningene av Den Kalde Krigen USA ble verdens eneste supermakt Økende globalisering (økonomisk) Israel-Palestinakonflikten, krig i det tidligere Jugoslavia , invasjonene av Irak (1991 og 2003) Den arabiske våren (borgerkrigen i Syria)

13 De viktigste årstallene: 1944 Prosentavtalen 1945 Jaltamøtet og Potsdamkonferansen, FN etablerers Avkolonisering o India og Pakistan (1947) o Egypt 1953 o Algerie Norsk etterkrigstid o Arbeiderpartiet styrer landet o tilbake på førkrigsnivå økonomisk o 1962 medlem av EFTA o Folketrygden o 1969 oljefunn på norsk sokkel o 1972 nei til EU (også i 94) o 1978 Likestillingsloven og abortloven o Høyreregjering (Willoch) o Brundtlandregjeringen Trumandoktrinen Marshallhjelpen 1948 o Israel opprettes 14. mai o Israel okkuperer deler av Palestina o Kuppet i Tsjekkoslovakia Berlinblokaden 1949 NATO opprettes Koreakrigen 1955 Warsawapakten opprettes Cubakrisen Vietnamkrigen 1969 første mann på månen (USA) Krigen i Afghanistan 1985 Gorbatsjovs nye politikk o Omstilling og åpenhet 1989 Øst-Europa løsriver seg fra kommunismen

14 o Berlinmuren faller 10. november 1991 Sovjetunionen oppløses De viktigste personene Churchill statsminister i Storbritannia Roosevelt president i USA Truman president i USA Stalin, Krutsjev Breshnev, Gorbatsjov partisekretær i Sovjetunionen