Møteinnkalling. LÅiLL. Nore og Uvdal kommune NUmEDAL fl1iddeialderdalen. Formannskap. Kommunestyresalen, Rødberg

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune NUmEDAL fl1iddeialderdalen Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: Tidspunkt: 13:30 Kommunestyresalen, Rødberg OBS: Det avholdes møte i Administrasjonsutvalget samme dag. Se egen innkalling. Kl : Drøfting av forslag til Regional delpian for Hardangervidda som skal til behandling i styringsgruppa 9. juni 2011 på Geilo. Dokumentet ettersendes 1. juni Saksbehandlingen starter kl Sak nr 32/11 deles ut på møtet. Sak nr 33/11 ettersendes. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetssporsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , LÅiLL Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Lukket/åpent Saksnr: PS 29/11 Nedsatt konsesjonsgrense PS 30/11 Disponering av konsesjonskraft fra PS 31/11 Tertialrapport Budsjettreguleringer. PS 32/11 Geilo Lufthavn Dagali - Salg av aksjer. X PS 33/11 Kommunale husleiepriser. PS 34/11 Utredning av energikilder til oppvarming

3 0 * Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : V60 Saksmappe : 201 1/429 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Linda Johansson Nedsatt konsesjonsgrense boplikt på boligeiendommer m.m. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk Formannskap /11 Kommunestyret Saken gjelder: Innføring av forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (0-konsesjon). Fakta: Etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 2 er konsesjon ikke nødvendig ved erverv av: ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus som ligger i et område som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er utlagt til bebyggelse og anlegg, og der tomteinndeling er foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene. Konsesjonslovens 4 første ledd nr. 4 fastsetter også at konsesjon ikke er nødvendig ved overtakelse av: bebygd eiendom, ikke over 100 dekar, derfulidyrka og overfiatedyrka ikke er mer enn 25 dekar. Etter konsesjonslovens 7 kan Kongen fastsette forskrift om nedsatt konsesjonsgrense for hele eller deler av kommunen. Kongen kan ved forskrift sette konsesjonsfriheten etter 4 første ledd nr. 2 eller 4 og 5 første ledd nr. i ut av kraft for: 1. bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig,

4 2. eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter planog bygningsloven er regulert til boligformål, 3. ubebygd tomt som er regulert til boligformål Forskrift kan bare innføres der det er nødvendig for å forhindre at eiendom som bør brukes til helårsbolig blir brukt til fritidsformål. Statens landbruksforvaltning avgjør om det skal innføres forskrift etter anmoding og søknad fra kommunen. Konsesjonsloven regulerer blant annet erverv av fast eiendom. En del erverv er i utgangspunktet konsesjonsfrie, som for eksempel boligeiendommerjf 4 første ledd nr. 2 som omfatter ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus, og nr. 4 bebygd eiendom under 100 dekar der fulldyrka eller overfiatedyrka jord ikke er over 25 dekar. En utfordring for en del kommuner er at boligeiendommer blir brukt som fritidseiendommer. Jo mer attraktiv en kommune er som ferieplass, jo mer utsatt er den for dette. Alle Hallingdal kommunene har valgt å benytte seg av muligheten som konsesjonsloven gir til å demme opp mot slik bruk av boligeiendommer. Dersom man innfører nullgrense eksempelvis for eiendommer inntil 100 dekar som er eller har vært i bruk som helårsbolig, kan denne erverves konsesjonsfritt kun hvis du binder deg til å bruke eiendommen som helårsbolig. Kjøperen forplikter seg til å fylle ut egenerklæring om konsesjonsfrihet og krysse av for at eiendommen skal brukes som helårsbolig. Dette betyr av erverver må bo der selv, eller leie ut boligen til fastboende. Boplikten er altså upersonlig på disse eiendommene. Konsesjonsloven åpner likevel for et unntak. I loven ligger det et generelt fritak fra konsesjonsplikt dersom erververjf 5 første ledd nr. 1, er eierens ektefelle, eller i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller nedstigende linje eller i eierens, eller ektefellesførste sidelinje til og med barn av søsken, eller i svogerskap med eieren i rett oppstigende linje, forutsatt at eieren har sitt konsesjonsforhold i orden. I slike tilfeller fyller kjøperen også ut egenerklæring om konsesjonsfrihet, men i stedet for å bekrefte at eiendommen skal brukes som helårsbolig, krysser vedkommende av for slektskap. Det betyr at når en person overtar en boligeiendom fra nær slekt, og tidligere eier har hatt tinglyst hjemmel til eiendommen de siste 5 åra før overdragelsen, kan vedkommende overta eiendommen konsesjonsfritt og uten at det oppstår boplikt selv om boplikt er innført som nevnt ovenfor ved forskrift. Fra 1. juli 2009 fikk kommunene anledning til å ta bort denne muligheten til å overta boligeiendom innenfor slekta uten plikt til å sørge for bosetting. Dette følger av 7 i konsesjonsloven. Etter samme paragraf er det også mulig å innføre konsesjonsplikt på eiendom med bygninger som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bygninger under oppføring i område som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligfonnål. Det er også mulig å innføre konsesjonsplikt på ubebygde tomter som er regulert til boligformål.

5 Muligheten for å fastsette forskrift om 0-konsesjon har eksistert i mange år. Med lovendringene fra kom det endringer i konsesjonsloven som styrker kommunens mulighet til å styre eiendomsutviklingen og bosettingspolitikken. juli Lovverket åpner for at kommunene kan ha en konsesjonsgrense på 0 dekar for: - eiendom som er/har vært brukt som helårsbolig - eiendom med bebyggelse som enda ikke er tatt i som helårsbolig i regulerte områder - på ubebygde tomter som er regulert til - I tillegg åpner lovverket for at slektskapsunntaket som gjelder når eiendommen er overtatt fra nære slektinger kan settes ut av kraft (ikke tilbakevirkende) bebygd boligfonnål bruk De eiendommer som omfattes av en eventuell forskrift vil overdras enten konsesjonsfritt med betingelse om helårsbosetting eller ved konsesjonssøknad. Figur 1. Forholdet mellom forskrift og lov. Orange boks er de eiendommene som omfattes av nullgrenseforskrifien Eiendom med lovbestemt boplikt (konsesjonspliktig ved fritt salg) (Bebygci eiendom med mer enn 25 fulldyrka eller overflatedyrka dekar Konsesjonsfri eiendom som kan bli omfattet av nullgrenseforskrift L Eiendom uten lovbestemt boplikt som ikke omfattes av forskrift (konsesjonspi ved fritt salg) (Eiendom over 100 dekar totalareal, men ikke nok jord o skog som i iroinn hoksi Figuren ovenfor viser forholdet mellom det som er regulert i lov og det som kan omfattes ved forskrift. Den grønne boksen konsesjonspliktig bebygd eiendom som arealkravene og dermed har lovbestemt boplikt. Nær slekt kan overta slik eiendom konsesjonsfritt ved egenerklæring med betingelse om at erverver bosetter seg og bebor i 5 år sammenhengende. Boplikten er personlig på disse eiendommene. Grå boks viser eiendommer som er konsesjonspliktige ved salg utenom nær slekt. Ved salg utenom nær slekt kan kommunen pålegge personlig eller upersonlig boplikt etter konsesjonsloven. Nær slekt kan overta disse eiendommene ved egenerklæring og det oppstår ingen lovpålagt boplikt ved slike overdragelser. Orange boks viser hvilke eiendommer som er omfattet av nullgrenseregelverket. Det gjelder eiendommer fra dekar. Grå boks viser eiendommene som faller utenom og hvor det ikke oppstår boplikt ved overdragelse til nær slekt. tilfredsstiller nullgrenseregelverket viser

6 Dette kan eksempelvis være større eller mindre fjelleiendommer som ikke har nok skog eller jord til å omfattes av lovbestemt boplikt. Nullgrenseforskriften omfatter ikke disse eiendommene. Bruken av slike eiendommer må eventuelt følges opp etter planog bygningsloven. En kort oppsummering av mulighetene innenfor nuligrenseregelverket. Kommunen kan velge ett eller flere av alternativene som er listet opp: 1. 0-konsesjon for eiendommer som er eller har vært i bruk som helårsbolig Gjelder eiendom fra dekar og ikke mer enn 25 dekar fulidyrka eller overfiatedyrka jord. Lovteksten kan da ha omtrent denne ordlyden: Konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens 4første ledd nr 4 settes ut av kraftfor bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig 2. 0-konsesjon for boliger under oppføring 0-grenseregelverket kan utvides til å omfatte boliger under oppføring. Lovteksten kan da ha omtrent denne ordlyden: Konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens 4første ledd nr 4 settes ut av kraftfor eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål 3. 0-konsesjon for ubebygde tomter som er regulert til boligformål Tanken bak denne muligheten er å unngå at folk kjøper attraktive tomter som er lagt ut til boligfonnål, for så å sette opp fritidshus på tomta. Lovteksten kan da ha omtrent denne ordlyden: Konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens 4første ledd nr 2 settes ut av kraftfor ubebygd tomt som er regulert til boligformål 4. Slektskapsunntaket Det generelle fritaket fra konsesjonsplikt som gjelder ved overdragelse til nær slekt kan tas bort. Muligheten gjelder bebygd eiendom inntil 100 dekar totalareal. Punktet har ikke tilbakevirkende kraft. Lovteksten kan da ha omtrent denne ordlyden: Konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens 5første ledd nr i settes ut av kraftfor eiendommer som er omfattet av punkt (romertall) og (romertall) i denne forskrflen. Naboene i Hallingdal har valg litt ulike løsninger: Hemsedal kommune har valgt å endre den lokale forskriften fra 1992 etter lovendringa sommeren Følgende forskrift ble fastsatt 2. februar 2010: I. Konsesjonsfridomen etter konsesjonslova 4første ledd nr. 2 vert sett ut av kraftfor Hemsedal kommunefor ubebygd tomt som er regulert til bustadføremål.

7 II. Konsesjonsfridomen etter konsesjonslova 4første ledd nr. 4 vert sett ut av kraftfor Hemsedal kommune for: - Bebygd eigedom som er eller har vore i bruk som heilprsbustad - Eigedom med bebyggelse som ikkje er teke i bruk som heilårsbustad, herunder eigedom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningslova er regulert til bustadføremål. III. Konsesjonsfridomen etter konsesjonslova 5første ledd nr. vert sett ut av kraftfor Hemsedal kommune for eigedomar som vert omfatta av punkt I og II i denne forskrfla. Ål kommune valgte samme løsning som Hemsedal i ny forskrift av 7. februar Ål kommune har hatt 0-konsesjon siden Slektskapsunntaket er satt ut av kraft for begge kommunene. Hol kommune innførte 0-konsesjon allerede i 1978, etter lovendringen ble saken tatt opp på nytt, men de valgte å holde fast ved den gamle lokale forskriften fra 12. desember 2008: Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven 4første ledd nr. 4 settes ut av kraftfor Ho! kommune i samsvar med konsesjonslovens 7for: - Bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig - Eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål. Forhold til overordnet plan: Kommuneplanens samfunnsdel har som strategi å legge til rette for bolyst og trivsel i kommunen. Man vil blant annet legge til rette for økt tilflytting til kommunen ved å profilere kommunen som attraktivt bo- og arbeidssted. Videre vil man også bygge omdømme, identitet og stolthet samt å videreutvikle Rødberg som handels-, kultur- og servicesenter i Numedal. Målet er at oppvekst- og levevilkårene i Nore og Uvdal skal være så gode at de skaper økt bolyst for innbyggere og potensielle innflyttere i alle aldre. Under avsnittet om befolkningsutvilding og bolyst er det beskrevet nedgangen i folketallet fra 1980, og det nevnes at folketallet er viktig for tjenestetilbudet og for lokalsamfunnets bærekraft. Samfunnsokonomiske konsekvenser: Økt bosetting vil bety økte skatteinntekter, og økt aktivitet på mange områder som handel, varer, og annen tjenesteyting med mer. økonomiske konsekvenser for kommunen: Innføring av forskrift om 0-grense vil bety økt arbeidsbyrde og medføre ekstra arbeid med å håndheve forskriften. Arbeidsomfanget vil være avhengig av hvor tett ordningen skal følges opp. Erfaringer fra andre kommuner viser at arbeidet gjøres i team, og at ansvaret for forskjellige arbeidsoppgaver plasseres på ulike avdelinger.

8 Saksbehandlers vurdering: I Nore og Uvdal kommune og resten av Numedal er det i dag ingen boplikt på boligeiendommer. Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulidyrka og overfiatedyrka jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter 5 første ledd nr. i og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Muligheten til å fastsette forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (0-konsesjon) har eksistert i mange år. Flere kommuner har benyttet seg av denne muligheten til å sikre bosetting på 80- og 90- tallet. Jevnt over har administrasjonen i Hallingdalkommunene uttrykt at 0-konsesjon har vært et viktig verktøy for å oppnå målet om bosetting i kommunene. Det er signaleffekten som kommunen sender ut ved å vedta 0-grense som gjør det lettere å oppnå mål om bosetting. Tabellen nedenfor er hentet fra Ål kommune. Den viser hvordan eksisterende eiendommer blir brukt i forhold til hvem de er overtatt fra: Tabell 1. Bosetting i Ål kommune siste 10 år Slekt Antall boliger overdratt Eieren bor Leid bort til Ubebodd de siste 10 år der selv fastboende Utenfor nær slekt Innen nær slekt Totalt il Det er interessant å se hvor mange boliger som har fast bosetting i Ål kommune. Tabellen over viser at eiendom overdratt innen nær slekt fører til færre bosettinger. Likevel er det grunn til å mene at nuligrenseregelverket virker positivt på bosetting i Ål. Vi har dessverre ikke verktøyet som skal til for å finne tallene hos oss. Vi kan likevel konstatere at tallene i tabellen vil se helt annerledes ut for Nore og Uvdal, da vi er kjent med at mange eiendommer i vår kommune brukes i fritidsøyemed. Endringene i konsesjons- og odelsiovgivningen av 1. juli 2009 hevet arealgrensene for bopliktseiendom fra 20 dekar fulidyrka jord og- eller 100 dekar produktiv skog til mer enn 25 dekar full- eller overfiatedyrka jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog. Nore og Uvdal kommune har mange eiendommer i dette mellomsjiktet fra 100 dekar produktiv skog til 500 dekar produktiv skog, noe som betyr at langt færre eiendommer nå har lovpålagt boplikt. Tall fra jordregister er presentert i tabellen nedenfor og viser arealtall for landbrukseiendommer i Nore og Uvdal. Det er ikke mulig å se ut fra jordregisteret hvilke eiendommer som har bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsboiig, og jordregisteret inneholder også en del feil og mangler. Hadde det vært mulig å vaske informasjonen ijordregisteret mot boliginformasjon i matrikkelen så hadde dette vært veldig nyttig. Informasjonen i tabellen rar tjene som omtrentlige tall som viser de store linjene i eiendomsstrukturen i kommunen vår. Tabell 2. Landbrukseiendommer i jordregisteret Under 100 daa I Ikke I Mer enn 25 daa dyrka I Mer enn 25 dekar Mer enn 500 daa prod. I

9 (som vil kunne bopliktseiendom, jord dyrka jord og mer enn Skog omfattes av en evt. men over 100 daa 500 daa prod. skog forskrift) totalareal - Lovpålagt bop1ikt - Lovpålagt boplikt - Lovpålagt bop1ikt 91* *Boliger og boligtomter som ikke er registrert som landbruk kommer i tillegg Tabellen over viser at vi har 91 små eiendommer under 100 dekar totalareal som er registrert som landbrukseiendommer. Dette vil være mye boligeiendommer, men kan inneholde andre arealer eller være bebygd med fritidsbolig. Mange av disse vil likevel kunne omfattes av 0-konsesjonregelverket. I tillegg kommer andre boligtomter og boliger i LNF- områder eller i områder regulert til boligformål. Vi har rundt 254 landbrukseiendommer som har lovpålagt boplikt etter lovendringen i 2009, (dersom det er bebyggelse som er eller har vært i bruk som helårsbolig). Antall eiendommer med boplikt er betraktelig redusert etter 2009 når arealgrensene ble forhøyet. Rundt 237 landbrukseiendommer har ikke lovpålagt boplikt og vil heller ikke omfattes av nuligrenseregelverket. Nore og Uvdal har vært med i prosjektet Lys i alle glas og har drevet markedsføring i blant annet Nederland for å tiltrekke oss nye innbyggere. Målet er å øke folketallet og få folk bosatt på tomme eiendommer. Nore og Uvdal har et stort behov for utleieboliger, samt boliger og landbrukseiendommer for salg. Det er et problem å finne bolig til dem som kommer til kommunen utenfra. Sannsynligvis vil det lønne seg å få bosatt folk i eksisterende boliger, sammenligna med kostnaden av å bygge nye boliger. Å bygge nye boliger er for øvrig ikke særlig lønnsomt sett i et kort perspektiv ettersom byggekostnad er langt høyere enn markedsverdi. Dette kan skremme mange innflyttere fra å gå til skrittet med å bygge seg ny bolig i vår kommune. Dette vil kunne endre seg dersom man fikk nettotilflytting slik at markedsprisene gikk opp. Sånn sett vil det trolig være god samfunnsøkonomi å hindre at eksisterende bolighus kun brukes til fritidsbolig. Andre vil kanskje si at man ved innføring av 0-konsesjon får omsatt færre boliger fordi man regner med dårligere pris når eiendommen blir solgt som helårsbolig sammenlignet med å selge dem som feriested. Det er ikke godt å spå om hva som ville være riktig tilfelle. Det er også et spørsmål om godt bomiljø og levende nærmiljø for de som bor i grenda eller nabolaget. Dette må ses opp mot det inngrepet en slik lovendring er i seivbestemmelsen til den enkelte. Økt bosetting av folk i arbeidsdyktig alder vil også tilføre kommunen viktige skatteinntekter, i tillegg til at det blir enklere å opprettholde et attraktivt tjenestetilbud til befolkningen. Erfaringer fra Lys i alle glas -prosjektet viser at det er vanskelig å fa eiendommer ut for salg med dagens regelverk til støtte. Hallingdalkommunene kan vise til bedre resultater enn Numedal under prosjektperioden. Det er også et paradoks at det står mange familier i kø som venter på å få kjøpt seg et småbruk i vår kommune for å bosette seg. Dette kan være både fastboende og andre som ønsker å bosette seg hos oss om de bare finner sitt drømmested. Prosjektet registrerte 172 tomme småbruk i Nore og Uvdal, men kan kun vise til 6 bosatte eller solgte bruk under prosjektperioden i vår kommune. Vurdering av mulighetene: 0-konsesjon for boliger som er eller har vært brukt som helårsbolig

10 I Hallingdal kommunene har denne ordningen mest sannsynlig bidratt til å opprettholde bosettingen og gjort flere bosteder tilgjengelige for leiemarkedet. Ål kommune har videre vurdert det slik at det også kan ha dempet en eventuell lyst til spekulasjon i eiendomsmarkedet og trolig gjort at flere eiendommer har rart helårsbosetting. Det er stor sannsynlighet for at vi kan oppnå det samme i vår kommune dersom vi ser dette som formålstjenelig. Uten å ta bort slektskapsunntaket vil eiendommer omsatt i slekta likevel ikke ha boplikt. 0-konsesjon for boliger under oppføring og ubebygde tomter Konsesjonsloven åpner for å utvide 0-konsesjonsgrensa til også å gjelde boliger under oppføring samt ubebygde tomter. Dette vil trolig gjelde relativt få eiendommer i Nore og Uvdal til en hver tid. Formålet med å innlemme bygg under oppføring og tomter i 0-konsesjonsforskrifta, er å hindre at noen omgår regelverket ved å kjøpe seg en tomt i for eksempel et byggefelt, for så å sette opp et feriehus der. Dette vil i så fall utløse krav om å søke om bruksendring fra bolig til fritidsbolig etter plan- og bygningsloven. Slektskapsunntaket Innføring av 0-konsesjon har ikke tilbakevirkende kraft for eiendommer som er overtatt før en eventuell forskrift er vedtatt, dette gjelder også ved oppheving av slektskapsunntaket. De aller fleste landbrukseiendommer overdras innen nær slekt. Boligeiendommer overdras også ofte innen slekta, men i mindre grad enn landbrukseiendommer. Dersom Nore og Uvdal kommune vedtar å innføre 0-konsesjon og i tillegg opphever slektskapsunntaket vil ikke bebygd eiendom under 100 dekar totalareal som blir overdratt til nær slekt, kunne bli brukt som fritidseiendom i fremtida. Det vil ikke være personlig boplikt på disse eiendommene, men et krav at det skal bo folk i huset på helårsbasis. Eier står selvsagt fritt til å tilflytte eiendommen når det skulle passe. Alternativ måte å følge opp kommuneplanen og bosetting kan være å bruke plan- og bygningsloven til å utfylle reglene i konsesjonsloven. Bruksendring fra helårsbolig til fritidsbolig er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, uavhengig om overdragelsen er konsesjonsfri etter konsesjonsloven. I følge plan- og bygningsloven plikter kommunen å følge opp saker der de er kjent med at det foreligger slik bruksendring, men slik oppfølging er bare aktuelt dersom huset blir brukt som fritidsbolig. Kommunen vil ikke kunne gjøre noe dersom eieren lar huset stå tomt. Oppfølging etter plan- og bygningsloven vil trolig være mer vilkårlig og ressurskrevende enn å bruke konsesjonsloven i slike saker. Forskrift kan fastsettes for hele eller deler av kommunen. Eksempelvis kan man liste opp gnr/bnr, spesifisere klart definerte områder eller vise til gamle konimunegrenser eller skolekretser etc. Det er mulig å fjerne innført 0-konsesjonsforskrift dersom vi ikke oppnår ønsket målsetting.

11 Rådmannens vurdering: Rådmannen konstaterer at det er vanskelig å få eiendommer ut på salg i dagens situasjon, og at det synes hensiktsmessig å utvikle nye virkemidler. Samtidig må nullkonsesjon ses som et forholdsvis omfattende virkemiddel, og satt på spissen kan det spørres om botvang gir bolyst og om juridiske virkemidler har ønsket treffsikkerhet. Det antas at høringen vil gi utfyllende svar og tilrår derfor utlegging. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommunestyre vedtar å legge forskrift etter konsesjonslovens 7 ut på høring. Høringsfristen er seks uker. Vedlegg: Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense

12 november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 7 desember 2003 nr første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401, jf. delegeringsvedtak 8. Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning med hjemmel i lov 28. Uvdal kommune, Buskerud Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloveus 7, Nore og Denne forskriften trer i kraft straks. Iv Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven 5 første ledd nr. i settes ut av kraft for Nore og Uvdal kommune for eiendommer som omfattes av denne forskriftens punkt I og II. III -Eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål. -Bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig. Uvdal kommune for: Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft for Nore og II Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 2 settes ut av kraft for Nore og Uvdal kommune for ubebygd tomt som er regulert til boligformål. I ç (( IecL

13 * Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : S05 Saksmappe : 201 1/562 Avd. : Rådmannen Saksbehandler : Frank Pedersen Disponering av konsesjonskraft fra 2012., MØTEBEHANDLING: Utvalg Utvalgssak Formannskap /11 Kommunestyret Motedato Fakta: Nore og Uvdal kommune har rett til å ta ut konsesjonskraft etter Vassdragsreguleringsloven og Industrikonsesjonsloven. Et volum på 60 GWh (Gigawattimer. 1 gigawattime = 1 million kilowattimer) ble i 2001 solgt på tiårskontrakt og ved utløpet av kontraktsperioden er kommunens konsesjonskraft tilgjengelig for ny disponering fra Behandling Kommunens energiutvalg er valgt av kommunestyret som rådgivende og innstillende organ i energisaker og fattet i sitt møte 2. februar 2010 følgende vedtak: Energiutvalget lager en innstilling til formannskapet hvor det fremgår hvilke alternativ som foreligger for disponering av konsesjonskraften. Utvalget har hatt faglig bistand av kommuneadvokaten i sitt arbeid. Innstillingen ble lagt fram til møte i utvalget og legges ved herværende sak i sin helhet. Utvalget fattet i samme møte følgende vedtak som innstilling til formannskapet og kommunestyret: Nore og Uvdal kommune bestiller og får aksept for volum etter oppdatert uttak Volumet tas ut etter faktisk uttaksprofil Kraftrettigheter fra Mykstufoss benyttes i sin helhet i kommunale bygg og anlegg Alle kundegrupper behandles likt Det inngås en avtale med Nore Energi og Uvdal lcraftforsyning for videresalg til egne kunder Kraften leveres med et påslag på 15,00 øre Kontraktstid i år

14 Avtale om salg av den resterende kraftmengde lyses ut på anbud Etablere ordninger for å overvåke omfanget statsstøtte. For nærmere beskrivelse av faktagrunnlag vises det til innstillingen. Det har blitt gitt orienteringer i kommunestyret og Medlemmer av formannskapet og Energiutvalget samt økonomisjef og rådmannen møtte til videre orientering i Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) i Oslo I tillegg til generelle orienteringer, har det blitt gjort særlig oppmerksom på at salg kan gjøres enten ved fastprissalg eller ved avtale med ekstern forvalter, kravet til lik konkurranse og offentlige anskaffelser samt at billig strøm kan regnes som statsstøtte til næringslivet over visse terskelverdier. Volum og priser Kommunen har i gjeldende kontrakt solgt 60 GWh og nye opplysninger kan tyde på at dette volumet kan oppjusteres til 80 GWh, hvorav om lag 5 GWh er andels-/gjeldsbrevkraft som det vil være lønnsomt å holde utenfor en eventuell handel eller avtale ettersom fortjenesten fra dette vil være skattepliktig for kommunen. Konsesjonskraft avstås ikke gratis fra konsesjonæren idet kommunen må betale for uttaket og for nettbelastning. For Nore og Uvdal kommune vil dette pr i dag innebære en uttakskost på øre (NVE-sats lik øre og nettleie lik 0.5 øre) pr kilowattime (KWh). Om det for illustrasjonens skyld beregnes at hele volumet på 75 GWh kan selges for øre (prisene i 2011 har variert mellom 28.8 øre og 51 øre pr kwh), vil det gi en netto fortjeneste pr kwh på 30 øre og en samlet inntekt på 22.5 millioner kroner. Det later til at markedet forventer forholdsvis høy pris for kraft som leveres i Det er på det rene at den betydelige produksjonen av kraft i Nore og Uvdal kommune i utgangspunktet ville gitt grunnlag for et langt høyere uttak av konsesjonskraft enn de 60 GWh som har vært beregnet og de GWh som nyere beregninger anslår, men kommunen kan maksimalt ta ut konsesjonskraft som tilsvarer den alminnelige elektrisitetsforsyning. Overskytende konsesjonskraft tilfaller fylkeskommunen. Usikkerheter ved ordningen Kommunenes rett til konsesjonskraft har eksistert gjennom mange år, men medlemsorganisasjonen LVK (Landssamanslutninga av vasskraftkommunar) kan fortelle at det oppleves dels manglende kunnskap og dels åpen motstand mot ordningen i sentrale styrings- og forvaltningsorganer i tillegg til at kraftbransj en antakelig må regnes som en fast og stabil motpart. I tillegg er det knyttet en del usikkerheter til hvordan byene er å forstå når nye problemstillinger blir synlige, for eksempel hvordan begrepet alminnelig elektrisitetsforsyrnng er å forstå når det velges andre energiløsninger enn elektrisitet. Videre skal det bemerkes at uttaksprisen for konsesjonskraft er et beslutningsparameter som kan endres og gjøre kraften betydelig dyrere for kommunen. En siste usikkerhet som bør nevnes, er det internasjonale kraftmarkedet. Prisen på elektrisk kraft har hatt en forholdsvis jevn stigning målt over noen år, men det kan også vises til store svingninger og at det foregår utbygging av overføringslinjer som kan påvirke både import- og eksportmulighetene på lengre sikt.

15 Vurdering Rådmannen viser til at det er gjort innstilling fra et politisk sammensatt utvalg. Til utvalgets møte ble det levert en kort innstilling fra administrasjonen med følgende forslag: Nore og Uvdal kommunes kraftressurser selges til høystbydende. Inntektene av salget settes på fond som disponeres av kommunestyret. Fakta som legges til grunn for rådmannen vil i stor grad være det samme som for utvalget, men det stilles spørsmål ved fordelingsvirkningen der storbrukere oppnår atskillig større innsparinger enn dem som bruker mindre strøm (en fordeling etter distribusjonsselskapenes modell gir en årlig innsparing på kroner ved bruk av kwh og ved bruk av kwh). Videre spørres det om det kan antas at en reduksjon av strømprisene følger sentrale føringer og statlig politikk når vekten skal legges på mindre bruk av energi. Til slutt blir det stilt spørsmål ved om det blir kommunen som sitter med den vesentligste risikoen ved valgt modell. Rådmannen antar at diskusjonen om at innbyggere, hyttebeboere og næringsliv skal f billigere strøm har sitt utspring i en tidligere ordning der dette ble gjort. Det finnes ingen formelle grunnlag som peker i retning av at innbyggeme skal ha billigere strøm i en konsesjonskraftkommune enn i andre kommuner. Konsesjonskraften tilfaller kommunen og det er helt og holdent opp til kommunestyret å beslutte hvordan konsesjonskraften og eventuelle inntekter derfra skal brukes. Gjennomorienteringene er det blitt klargjort et forholdsvis stort handlingsrom; det kan på den ene siden vedtas å redusere strømpris til lokale abonnenter og på den annen side å selge kraften til høystbydende og disponere inntektene etter vedtak i kommunestyret uten bindinger. Strøm til forbruker har vært svært dyr i det siste året og kombinert med en kald vinter har dette utvilsomt blitt merkbart både i husholdninger og i næringslivet i Nore og Uvdal. Det er særlig den dyre leveringen av strømmen i nettet (nettavgiften) som har ført til høy strømregninger og redusert pris på strømmen gjør ikke noe med det vesentligste kostnadselementet som nettavgiften faktisk er. Det kan derfor spørres om redusert strømpris vil gi særlig merkbare utslag for de fleste lokale kundene. Konsesionskraft som inntekt til kommunen og kommunestyrets rolle Rådmannen vil vurdere inntektene fra konsesjonskraften som all annen inntekt til kommunen; det er kommunestyret som foretar valgene og prioriteringene av hva inntektene skal brukes til. Nore og Uvdal må fortsatt vurderes som en kommune med forholdsvis høye inntekter, men det er liten tvil om at det kan finnes mange tiltak hvor økte ressurser kan fordeles til i tjenesteproduksjonen eller for å fremme samfunns- og næringsutvikling. Med den ambisiøse kommuneplanen som ble vedtatt i 2010, kan det blant annet vises til følgende: Reduksjon eller helt bortfall av egenbetaling til barnehager og kulturskole Reduksjon av lånegjeld når renten begynner å stige Frysing av kommunale avgifter og gebyr Styrket tilrettelegging for næringslivet ved fortsatt støtte til næringsselskapet, økt satsing på industri- og næringslokaler, utvidet lærlingeordning, samarbeid med Numedal videregående skole, markedsføring av reisemål og infrastrukturtiltak som for eksempel breiband og mobiltelefoni. Utbedring og standardheving av kommunale veier

16 Folkehelsetiltak Utbedring og standardheving av kommunale bygg og eiendommer Styrket tettstedsutvikling og forskjønning/landskapspleie. Blant tiltakene kan også tenkes en sikring mot høye strømpriser, men det er muligens mest hensiktsmessig at dette skjer ved at det bygges opp et fond på forhånd slik at det vites sikkert hvor mye strømprisene kan reduseres og uten at kommunen tar for stor risiko. Det antas at en slik løsning i enkleste fall kan innebære at strømpris over et gitt maksimumsnivå dekkes som mellomværende mellom kommunen og distribusjonsselskapene. Det kan antakelig søkes medhold i økonomisk teori og praktisk erfaring for at økte inntekter kan gi økt press på drifisutgiftene og at økte inntekter som ikke målrettes kan føre til at kommunen ikke har tilstrekkelig drivkraft til økt effektivisering og fornyelse når det finnes frisk midler i form av konsesjonskraftinntekter. Det kan derfor vurderes om merinntekten til kommunen bør underlegges noe styring i form av retningslinjer for avsetninger eller investeringer. Hovedsaken må etter rådmannens oppfatning være at det fortsatt er de folkevalgte i kommunestyret som skal ha råderett over inntektene og foreta avveiingen mellom ulike formål. Det skal også vises til at det i inneværende budsjett og økonomiplan er lagt inn inntekter fra salg av konsesjonskraft. I økonomiplanens siste år er deler av inntekten forutsatt gå til nedbetaling av gjeld. Oppsummering Rådmannen konstaterer at det er et ønske fra sittende kommunestyre å fatte vedtak i saken og kan fastslå at kommunestyret er i sin fulle rett til å fatte omfattende vedtak av lang varighet, men vil vise til at nåværende tiårskontrakt har medført sterke bindinger for de kommunestyrene som fulgte etter vedtaket i Av praktiske grunner som varsling overfor konsesjonær og andre forberedelser som må gjøres før , synes det likevel hensiktsmessig at sittende kommunestyre som et minstemål fatter vedtak for disponeringen i Rådmannen vil i sitt forslag til innstilling legge vekt på: de store verdiene konsesjonkraften kan representere, de risiko ene som kan ligge i garantiordmnger og ukjente utviklingstrekk i kraftmarkedet og politiske eller forvaltnmgsmessige beslutninger kommende kommunestyres handlefrihet den forholdsvis beskjedne prisreduksjonen de fleste strømkunder kan vente seg veid opp mot tiltak og fordeler som kan vedtas av et kommunestyre som disponerer merinntektene. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Konsesjonskraften for 2012 selges på fastprisvilkår til høystbydende 2. Kommunestyret vedtar retningslinjer for videre disponering i sin funksjonsperiode.

17 Vedlegg: Saksframlegg og protokoll fra Energiutvalgets møte

18 PROTOKOLL ENERGIUTVALGET Til stede: Ole Jørgen Hallingstad (leder), Kan Kleiv Redalen, Svein Sporan, Tord Fullu, Synnøve Hjalland, Lar Erik Thorsrud. Forfall: Asbjørn Sevlejordet. lnnkalling av , jfr tekst bakerst i dokumentet. Til behandling forelå: Saksframstilling med forslag til vedtak fra utvalgsleder Ole Jørgen Hallingstad Innstilling fra administrasjonen ved kommuneadvokaten SAKSFRAMSTI LLI NG FRA UTVALGSLEDER Konsesjonskraft 2012 Helt siden de første konsesjonslover fra begynnelsen av 1900-tallet, har kraftforetakene blitt pålagt å avgi en andel av kraftproduksjonen til de kommunene som blir berørt av kraftproduksjonen, såkalt konsesjonskraft. Stortingets opprinnelige formål var å sørge for at de distrikter som avsto sine naturressurser til byer og sentrale strøk for elektrifisering og næringsvirksomheter dr, også skulle tilgodeses med samme velstandsutvikling. I dag virker ordningen som en rettighet til en andel av den verdiskapning som skjer ved bruk av naturressursene i de enkelte distriktene. Reglene om rett til konsesjonskraft følger av vassdragsreguleringsloven 12 post 15 og industrikonsesjonsloven 2 post 12. Ved utbygginger som følger reglene i vannressursloven kan det ikke settes vilkår om konsesjonskraft. Konsesjonskraftordningen innebærer at konsesjonæren må avgi inntil 10 % av innvunnet kraft fra utbyggingen til vertskommunen til selvkost. Kommunen s rett til konsesjonskraft er videre begrenset til forbruket av alminnelig elektrisitetsforsyning innenfor kommunens grenser til enhver tid. Dersom dette forbruket er lavere enn 10 % av innvunnet kraft fra utbyggingen, tilfaller den overskytende kraftmengde dvs, differansen mellom kommunens forbruk og 10 % - vedkommende fylkeskommune.

19 For konsesjonskraft som avstås i henhold til konsesjoner meddelt etter 1959, fastsetter Olje- og energidepartementet hvert år konsesjonskraftprisen basert på gjennomsnittelig selvkost. For eldre konsesjoner fastsettes konsesjonskraftprisen ut fra de individuelle produksjonskostnader på det enkelte kraft verk. Den konsesjonsberettigede kommune må gjøre krav på konsesjonskraft overfor konsesjonæren. Uttatt kraft kan kommunen nytte etter eget skjønn, for eksempel ved salg av konsesjonskraft i markedet, bruk av konsesjonskraft til kommunale bygg eller ved tildeling av kraft til egne innbyggere. Som annen kommunal forvaltning må også konsesjonskraftrettighetene forvaltes innenfor gjeldende lov om offentlig støtte som følger av EØS-avtalen. Nore og Uvdal kommune solgte i 2001 sin konsesjonskraft for 10 år. Dette ble gjort med bakgrunn i at gjennomsnittelig spottpris i perioden lå vesentlig under konsesjonskraftpris til kommuner. Fra og med 2001 snudde dette bildet seg og gjennomsnittelig spottpris har ligget til dels høyt over konsesjonskraftpris til kommuner. Nore og Uvdal kommunes konsesjonskraft blir med virkning fra igjen disponibel for kommunen. Energiutvalget gjorde i sitt møte 2. februar 2010 følgende vedtak: Energiutvalget lager en innstilling til formannskapet hvor det fremgår hvilke alternativ som foreligger for disponering av konsesjonskraften. Konsesjonskraften ble frem til den ble solgt av kommunestyret i 2001, tilgodesett lokalbefolkningen. Dette er en sannhet med modifikasjoner for det var flere brukere som heller kjøpte spottpriskraft i denne perioden da den var vesentlig rimeligere. Med de høye spottprisene vi har hatt og fremdeles har, er det mange som gjerne ser at kommunens konsesjonskraft skal tilgodeses lokalbefolkningen. Ved det alternativet må man bestemme hvor stort påslaget skal være. Konsesjonskraftprisen er for tiden 10,68øre. Nore Energi AS og A/L Uvdal kraftforsyning presenterte 9. mai en modell for kommunestyret hvor de hadde beregnet forventet forbruk av kraft i Nore og Uvdal kommune i 2012 til 75,1 GWh. Nore og Uvdal kommune har i flere år antatt at den konsesjonskraftmengde de kunne ta ut var på knapt 60 GWh.

20 Forventet forbruk var beregnet på følgende måte: Salg gjennom Nore Energi i kwh Salg gjennom Uvdal kraftforsyning 2010 Forbruk Statkraft Forbruk Skagerak Flisfyring/olje (Bergtun) Antatt økning Sum kwh kwh kwh kwh kwh kwh 75,1 GWh I tillegg til konsesjonskraft en har også Nore og Uvdal kommune rettigheter i Mykstufoss i form av andelskraft og gjeldsbrevkraft tilsvarende 4,9 GWh. Nore og Uvdal kommune har til sammen kraftrettigheter på 80 GWh. Nore energi a/s og A/L Uvdal kraftforsyning presenterte følgende modell for videresalg til kommunens forbrukere basert på følgende forutsetninger: Nore og Uvdal kommune bestiller og får aksept for volum etter oppdatert uttak. Volumet tas ut etter faktisk uttaksprofil Alle kundegrupper behandles likt. Kraften kjøpes på markedsplass. Kontraktstid 3 år. Nore og Uvdal kommune må selv kvalitetssikre at modellen er juridisk akseptabel for dem. Nore energi a/s og A/L Uvdal kraftforsyning tilbyr å kjøpe 80 GWh fra Nore og Uvdal kommune til en fast avtalt pris. Kontrakten splittes mellom de 2 kraftomsetningsselskapene etter avtalt prosent. Nore og Uvdal kommune vil da ha en fortjeneste på for hvert øre/kwh de beregner seg i påslag på uttakskost på markedsplass som for tiden er 11,18 Øre/kWh

21 Konsesjonskraften kan også som tidligere nevnt selges. LVK stiftet i 1993 aksjeselskapet Kommunekraft AS. Selskapets formål er å bistå de av LVK5 medlemmer som er aksjonærkommuner i Kommunekraft, med omsetning av konsesjonskraft samt annen virksomhet tilknyttet slik virksomhet. Med hjelp fra Kommunekraft blir aksjonærkommunens disponible kraft solgt til potensielle aktører ute i markedet, til en pris som aksepteres av den enkelte kommune. Kommunekrafts inntekter skal dekke selskapets kostnader og etter hvert en betryggende avsetning i fond. LVK og kommunekraft har i samarbeid med Statkraft utarbeidet en standardkontrakt for uttak av konsesjonskraft, og Kommunekraft har utarbeidet standardkontrakter for formidling av konsesjonskraften. Salg av konsesjonskraft gjennom Kommunekraft gjøres for ett år om gangen. Dette gjør at selskapets tjenester kan velges uten at man behøver å legge tjenesten ut på anbud. Når man selger konsesjonskraft for ett år om gangen vil kommunens inntekter svinge mye fra år til år. Dette med bakgrunn i at markedet svinger svært mye både med hensyn til tilbud og etterspørsel. Kommunen kan inngå en avtale om salg over en periode på f. eks. 3 år. Dette betinger at salget legges ut på anbud. Ved å selge sin konsesjonskraft over et lengre tidsrom vil en unngå å måtte selge alt når prisen er dårlig, men det skal også legges til at man selvfølgelig heller ikke har alt til salgs den dagen prisen er ekstremt høy. Det hele vil imidlertid bli mer forutsigbart. Det finnes flere selskaper som opererer i dette markedet. Det som er mest kjent i Nore og Uvdal er Ustekveikja. De har tidligere presentert sin måte å selge konsesjonskraft på for formannskapets og energiutvalgets medlemmer. Ustekveikja benytter Markedskraft asa sine tjenestetilbud. Dette er et selskap uten tilknytning til produksjon, distribusjon eller storindustri. De har ingen egnehandel i markedet og de har samme inntjening om prisene er høye eller lave. Det som er den strategien de aller fleste kunder velger hos Ustekveikja er at man selger en viss andel av sin kraft i de 3 kommende år. Gjennom Markedskraft asa læres kommunen opp til selv å finne ut når det kan være fornuftig å selge f. eks. 8,33 % av sin totale kraftmengde i ikke bare det 1. året men også i år 2 og år 3. Konsesjonskraften kan også overdras de lokale energiverkene for videresalg. Dette vil utløse 28% skatt på fortjenesten.

22 Forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune bestiller og får aksept for volum etter oppdatert uttak. Volumet tas ut etter faktisk uttaksprofil. Kraftrettigheter fra Mykstufoss benyttes i sin helhet i kommunale bygg og anlegg Nore og Uvdal garanterer for en makspris på kraft til forbruk i Nore og Uvdal kommune. Alle kundegrupper behandles likt. Vinterkraft tilbys Nore Energi og Uvdal kraftforsyning for videresalg til egne kunder. Kraften kjøpes på markedsplass med et påslag på 15,00 øre. Kontra ktstid 3 år. Avtale om salg av den resterende vinterkraft og all sommerkraft lyses ut på anbud for en periode på 3 år. SAKSFRAMSTILLING FRA KOMMUNEADVOKATEN Til energiutvalget NOTATVEDR UTVALGETS INNSTILLING I SAK OM ANVENDELSE AV KRAFTRESSURSER Jeg viser til mitt skriv av 22. februar 2011 og til utvalgets behandling av saken. Fra rådmannen har jeg fått meg forelagt skriv med forslag til vedtak fra utvalgets leder. Han foreslår et vedtak i 9 punkter. Hovedtrekkene i forslaget forstår jeg slik: Man ønsker at kommunens kraftinntekter dels skal gå inn i kommunekassen og dels benyttes til å subsidiere den lokale strømprisen. Etter min vurdering hefter det betydelig usikkerhet om hvor stor ressurs man har til disposisjon. Det gjelder både selve kraftmengden, hvordan den kan omsettes og den pris man løpende vil kunne oppnå for den. Det vil derfor være uheldig å invitere til for detaljerte vedtak. Min vurdering er at energiutvalget bør foreslå at den kraften kommunen har til disposisjon, omsettes på en slik måte at den gir størst mulig inntekter til kommunen. Hvordan inntektene skal anvendes bør fortrinnsvis vedtas når de foreligger. Det kan derfor være hensiktsmessig at de settes på fond og fordeles årlig av kommunestyret. Jeg foreslår derfor at utvalget innstiller slik overfor formannskapet:

23 1. Nore og Uvdal kommunes kraftressurser selges til høystbydende. 2. Inntektene av salget settes på fond som disponeres av kommunestyret. Jeg mener at dette vil sikre størst mulig inntekter til kommunen og de beste muligheter for kommunestyret til løpende å bestemme anvendelsen av inntektene. Man vil f. eks hvert år kunne sette et tak på strømprisen, evt. vedta at midlene skal benyttes til andre formål. Vennlig hilsen lnge Hetland Behandling Etter drøftinger endret Ole Jørgen Hallingstad forslaget til å yde: Nore og Uvdal kommune bestiller og får aksept for volum etter oppdatert uttak Volumet tas ut etter faktisk uttaksprofil Kraftrettigheter fra Mykstufoss benyttes I sin helhet i kommunale bygg og anlegg Alle kundegrupper behandles likt Det inngås en avtale med Nore Energi og Uvdal kraftforsyning for videresalg til egne kunder Kraften leveres med et påslag på 15,00 øre Kontra ktstid 1 år Avtale om salg av den resterende kraftmengde lyses ut på anbud Etablere ordninger for å overvåke omfanget av statsstøtte. Utvalgsmedlem Karl K Redalen fremmet følgende forslag: 1. Nore og Uvdal kommune bestiller og får aksept for volum etter oppdatert uttak 2. Volumet tas ut etter faktisk uttaksprofil 3. Kraftrettigheter fra Mykstufoss benyttes i sin helhet i kommunale bygg og anlegg 4. Nore og Uvdal kommunes kraftressurser selges til høystbydende for Inntektene av salget settes på fond som disponeres av kommunestyret 6. En gjennomgang av praktiske og økonomiske erfaringer fra 2012 med tanke på ny innmelding og nytt salg for 2013 må gjennomføres 7. Kommunestyret sørger for en forutsigbarhet gjennom å sikre en maxpris ut til forbruker. Votering Ved første votering ble det spurt om tilslutning til rådmannens forslag. Rådmannens forslag fikk ingen stemmer og falt.

24 Deretter ble Hallingstads forslag satt opp mot Redalens forslag. Hallingstads forslag fikk fem stemmer og Redalens forslag fikk en stemme. Vedtak og forslag til innstilling Energiutvalget Nore og Uvdal kommune bestiller og får aksept for volum etter oppdatert uttak Volumet tas ut etter faktisk uttaksprofil Kraftrettigheter fra Mykstufoss benyttes i sin helhet i kommunale bygg og anlegg Alle kundegrupper behandles likt Det inngås en avtale med Nore Energi og Uvdal kraftforsyning for videresalg til egne kunder Kraften leveres med et påslag på 15,00 Øre Kontra ktstid 1 år Avtale om salg av den resterende kraftmengde lyses ut på anbud Etablere ordninger for å overvåke omfanget av statsstøtte. Energiutva lget Faste varamedlemmer Ordfører Rådmann INNKALLING TIL MØTE I ENERGIUTVALGET Det kalles med dette inn til møte i Energiutvalget Tirsdag 24. mai 2011 kl på kommunestyresalen, Rødberg. OBS: Merk klokkeslettet. Evt. forfall meldes til unni.wetlesen@nore-og-uvdal.kommune.no Nore og Uvdal kommune Med hilsen Unni Wetlesen Politisk sekretær

25 -, Nore og Uvdal kommune * Rødberg : Arkiv : 210 Saksmappe : 2005/532 Avd. : økonomi Saksbehandler : Anne Rudi Tertialrapport Budsjettreguleringer. -;--RdøTEBEHANDLING: H.tS,tr$Z1.. Z - Utvalg Utvalgssak Formannskap /11 Kommunestyret Møtedato Fakta: Rådmannen viser til vedlagte tertialrapport med kommentarer. Oversikt over fagavdelingenes driftsregnskap og kommentarer fra fagavdelingene følger i rapporten. Rapporten inneholder også oversikt over inntektene (skatt, ramnietilskudd, konsesjonskraftinntekter, netto rente og avdragsutgifter etc) til kommunen. Det er utarbeidet egen oversikt på investeringsprosjekter som inneholder rest bevilgning pr prosjekt og kommentarer til prosjektet. I tillegg følger status på kommunens næringsfond, oversikt over plassering av kommunens midler og betingelser på kommunens langsiktige gjeld og kommunens sykefravær. Vurdering: Driftsregnskap Rådmannen konstaterer at det ligger an til merforbruk på opp til 2,95 millioner kroner pr dersom ikke det bevilges ekstra midler til driften. Varslet merforbruk gjelder i stor grad nye tiltak innen pleie, rehabilitering og omsorg og opprettholdelse av dagens aktivitetsnivå ved Rødberg skole.

26 Skatteinngangen pr 30. april er lavere enn forutsatt i budsjettet. Anslaget i budsjettet er en reduksjon på 4 % sammenliknet med 2010, mens Nore og Uvdal kommune pr 1. tertial har en reduksjon på 5,1 %. Skatteinngangen blir fordelt mellom stat og kommune med foreløpige fordelingstall, disse fordelingstallene blir korrigert etter avregning. Det er derfor først på høsten vi kan si noe mer sikkert om skatteanslaget. For landet er skatteveksten pr 1 tertial 0,2 %, mens anslaget i revidert nasjonalbudsjett er en reduksjon på 5,4 %. Det foreslås å korrigere anslag på skatteinngang og rammetilskudd i tråd med forslag til revidert nasjonalbudsjett Det vil si at skatteanslaget reduseres med 0,5 millioner kroner, mens rammetilskuddet økes med 0,3 millioner kroner. Pr i tertial har vi mottatt 1,8 millioner kroner gjennom sikringsavtale knyttet til salg av konsesjonskraft. Det er i budsjettet anslått en merinntekt på 1,5 millioner kroner for hele året. Dette anslaget foreslås oppjustert med ytterligere 1,5 millioner kroner i Inntekter fra konsesjonsavgifter er budsjettert med 10,3 millioner kroner i Kommunen mottok 11,3 millioner kroner i 2010 etter at avgiftene ble indeksregulert. Det foreslås at inntektene oppjusteres til samme nivå i 2011 og at beløpet som avsettes til næringsfond oppjusteres tilsvarende. I budsjettet for 2011 ligger det til grunn et rentenivå på 4 %. Dette er høyere enn det vii dag vet vil være rentenivået i Det foreslås å redusere budsjettert rente med 0,8 millioner kroner. Rest finansiering av merforbruk foreslås ved redusert avsetning til disposisjonsfond med 1,15 millioner kroner. Når vi tar hensyn til tidligere vedtak om avsetning og bruk av disposisjonsfond i år vil saldo på disposisjonsfond etter dette være 5,2 millioner kroner ved årets slutt. Følgende budsjettreguleringer foreslås i driften: Skatteanslaget reduseres Rammetilskuddet Økes Eiendomsskatt reduseres jfr utskrevet eiendomsskatt Inntekter ved salg av konsesjonskraft økes Konsesjonsavgifter Økes Avsetning til næringsfond økes Netto renteutgifter reduseres Avsetning til disposisjonsfond reduseres Ramme Fellestjenesten Ramme Helse og barnevern reduseres Ramme Pleie, rehabilitering og omsorg økes ressurskrevende brukere Ramme Skole, barnehage og kultur økes Vedtatt Nytt budsjett Endring budsjett Investeringsregnskapet Kommunen har total investeringsramme på 28,8 millioner kroner i Pr i tertial er det gjennomført prosjekter for til sammen 3,7 millioner kroner, det vil si at vi har rest

27 investeringsramme på 21,4 millioner kroner. Viser til egen oversikt med kommentarer til alle investenngsprosjektene fra side 41 i rapporten. Det bes om følgende overføring av midler mellom prosjekter: Prosjekt 8557 Lager Bygdetun er ferdigstilt. Det bes om at rest midler på kroner overføres til prosjekt 8555 Parkerings/trafikksikkerhetsplan Bygdetun. Prosjekt 8618 Infiltrasjonsanlegg i øvre Uvdal er ferdigstilt. Det bes om at restmidler på kroner overføres til prosjekt 8639 Vannforsyning øvre Uvdal Dagalifjell. Rådmannensforslag til innstilling: 1. Rapporten tas til etterretning. 2. Følgende budsjettreguleringer gjennomføres: Endring Skatteanslaget redusere Rammetilskuddet økes Eiendomsskatt reduseres Inntekter ved salg av konsesjonskraft økes Konsesjonsavgifter økes Avsetning til næringsfond økes i Netto renteutgifter reduseres Avsetning til disposisjonsfond reduseres -i Ramme Fellestjenesten Ramme Helse og barnevern reduseres Ramme Pleie, rehabilitering og omsorg økes i Ramme Skole, barnehage og kultur økes i Følgende Overføring av midler mellom investeringsprosjekter gjennomføres: Prosjekt 8557 Lager Bygdetun, rest midler på kroner overføres til prosjekt 8555 Parkerings/trafikksikkerhetsplan Bygdetun. Prosjekt 8618 Infiltrasjonsanlegg i øvre Uvdal, rest midler på kroner overføres til prosjekt 8639 Vannforsyning øvre Uvdal Dagalifjell Vedlegg: Tertialrapport

28 LLJ I] c.. 0

29 Numedal Tertialrapport Nore og Uvdal kommune INNHOLD: Side Sammentirag driftsregnskapet 3 Pleie, rehabilitering og omsorg 7 Helse og bamevern 16 NAV (Nore og Uvdal) 20 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter 23 Skole, barnehage og kultur 26 Næring, miljø og kommunalteknikk 32 Museumstyret 35 Investeringsregnskap Finansforvaltning 44 Næringsfond 46 Fravær 47 Side 2

30 Som tabellen over viser er driften i god balanse i forhold til periodisert budsjett pr 30. april Det er likevel store utfordringer innen tre av fagavdelingene. I kolonnen Prognose vises vurdering av fagavdelingens driftsramme og som vi ser varsles det om merforbruk i tre fagavdelinger. Defte gjelder nye tiltak i fagavdeling pleie, rehabilitering og omsorg, for høyt aktivitetsnivå i fagavdeling for skole, bamehage og kultur og manglende dekning til løpende utgifter innen IKT i Fellestjenesten. Fagavdeling for Helse, sosial og bamevern anslår at de har midler i reserve. Forholdet vedrørende omdanning av institusjonspiasser til omsorgsenheter er ikke omhandlet i denne rapporten. Egen sak fremmes for kommunestyret i juni Rådmannen legger fagavdelingenes vurderinger til grunn når det foreslås budsjettreguleringer i tråd med prognose Viser for øvrig til utfyllende kommentarer under hver fagavdeling i rapporten. Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Sammendrag driftsregnskapet Etat (T) Helse, sosial og barnevern NAV - Numedal Pleie, rehabilitering og omsorg Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Skole, barnehage og kultur Næring, miljø og kommunalteknikk Museumsstyret Nore kirkelig fellesråd Opprinnelig Periodisert Regnskap Prognose budsjett budsjett Avvik Side 3

31 Drift fagavdelingene I Prognose på avvik Foreslås budsjettregulert Skatteinntekter Se kommentarer under Rammetilskudd Se kommentarer under Utskrevet i februar mnd. Redusert inntekt i forhold til Eiendomsskatt anslått i budsjett 2011 netto avgifter for Avsettes til næringsfond. Oppdatert Mottas i desember. Oppjustert med bakgrunn i mottatte Konsesjonsavgifter oversikt side 46 i rapporten Bruk av fond (ovf investeringsregnskap) Regnskapsføres i desember Lønnsoppgjør Avsetning skal dekke lønnsoppgjør 2011 Premieavvik/amortisering Regnskapsføres i desember Avsetning til disposisjonsfond Merinntekt fra konsesjonsavgifter avsettes til Reduksjon avsetning disposisjonsfond. Avsetning til næringsfond næringsfond. Regnskapsføres i desember Overføring til investeringsregnskapet Forutsatt rentenivå i budsjettet, 4%, er høyere enn nye Regnskapsføres i desember Netto renter/avdrag prognoser for Prognose på avvik Foreslås budsjettregulert 1. Skatteinntekter/Rammetilskudd Det foreslås at skatteanslaget reduseres med kroner og rammetilskuddet økes med kroner i forhold til kommunens vedtatt budsjett for 2011, dette er i tråd med revidert nasj onalbudsj ett som ble fremlagt i midten av mai Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Korrigert Periodisert Regnskap Prognose Budsjett 2011 budsjett Avvik Kommentarer Andre inntekter: Konsesjonskraft Merinntekt sikringsavtalen Fall- og geldsbrevkraft Momskompensasjon - fra investering lnntektsføres i desember Kompensasjonstilskudd (renter!avdrag PRO) Mottas i desember Investeringstilskudd (Reform 97) Mottas i desember Andre utgifter: 0 Side 4

32 Veksten fra samme periode i fjor er på 0,2 pst for landet, mens det er reduksjon på 5,1 pst for Nore og Uvdal kommune. Forklaringen på at akkumulert skattevekst er såpass lav har sammenheng med kommuneopplegget for Her vedtok regjeringen å senke skattenes andel av samlede inntekter fra omlag 45 pst til 40 pst. Samtidig ble rammetilskuddet til kommunene økt slik at endringen i makro er nøytral. Skattprosenten til kommunene ble derfor senket med 1,5 prosentpoeng. Tabellen over viser altså at Nore og Uvdal kommune har en større reduksjon i skatteinngangen enn snitt i landet pr 30. april og en større reduksjon enn forutsatt i revidert nasjonalbudsjett. På årsbasis tilsier den siste prognosen fra staten i RNB2O1 1 at kommunenes skatteinntekter skal reduseres med nær 5,4 pst i forhold til skatteinngangen i Nore og Uvdal kommune med 4 pst. Det at reduksjonen i Nore og Uvdal kommune anslås til å være lavere enn for landet, er fordi nær 1/3 av skatteinntektene til Nore og Uvdal kommune kommer fra naturressursskatt og denne skatten påvirkes ikke av omleggingen i kommuneopplegget. 2. Konsesjonskraftinntekter Fast avtale på salg av konsesjonskraft gir årlig inntekt på 11,3 millioner kroner mens utgifter til kjøp av kraft utgjør ca 6,3 millioner kroner. Netto inntekt 5 millioner kroner. I tillegg har vi sikringsavtale som gir oss differansen på systempris og 22 øre pr. kwh av 1/3 av kraften, dvs 20 Gwh. Det er anslått i budsjettet at sikringsavtalen vil gi oss mermnntekt på 1,5 millioner kroner i Pr 1. tertial har kommunen mottatt 1,8 millioner kroner gjennom avtalen. Med et forsiktig anslag ut året anslås total mermnntekt på minimum 1,5 millioner kroner utover budsjetterte inntekter. Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Tar vi utgangspunkt i det nye skatteanslaget kan vi sette opp følgende tabell: Differanse Differanse Sum skatt 1.mai ,1 % % av total skatteinngang 54,2 % 55,5 % 54,8 % 52,3 % 51,7 % Budsjett Sum skatt 31. des ,0 % Gjeldsbrev- og fallerstatningskraft fra Mykstufoss brukes til egne kommunale bygg. Side 5

33 3. Disposisjonsfond Det legges opp til at foreslåtte budsjettreguleringer blir saldert mot redusert avsetning til disposisjonsfond med 1,15 millioner kroner til 3,7 millioner kroner. Ved disponering av regnskapsmessig mindreforbruk 2010, K-sak 37/20 11, ble det avsatt ytterligere 7 millioner kroner til clisposisjonsfond. Det vil si at det avsettes totalt 10,7 millioner kroner til disposisjonsfoncl i 2011, mens det er lagt opp til bruk på 5,5 millioner kroner. Kommunens disposisjonsfond vil ved utgangen av året være på 5,2 millioner kroner. Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Side 6

34 Kostnadene knyttet mot hj elpetiltakene 2011: kr Tilskudd fra staten til ressurskrevende brukere: Dvs faktisk påløpte direkte lønnsutgifter, fratrukket enkelte øremerkede tilskudd, brukerbetaling, samt et generelt beløp på kroner. Tilskuddet utgjør 80 pst av restbelopet: kr Kommunens faktiske utgifter: Det er gjort vurderinger på å dekke hele eller deler av utgiftene innenfor fagavdelingens ramme. Dette kan vanskelig forsvares, da konsekvensene vil bli å omprioritere flere stillinger fra annet sted i fagavdelingen til dette tiltaket. Det er vesentlig å få på plass bevilling til dette tiltaket, slik at det gis realistisk styringsmulighet i fagavdelingens budsjett. Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Pleie, rehabilitering og omsorg Enhet Avvik hia Hjemmet:jenesten Institusjon Bergtun omsorgssenter Natt- og sykepleietjenesten Fellestjenesten Administrasjon PRO Opprinnelig Periodisert Regnskap Prognose budsjett budsjett Avvik Fagavdelingen er i positiv balanse ved i.tertial. Det vil likevel bli et negativt avvik ved årsavslutning. Årsaken til det negative avviket er: Nye tiltak fra november 2010: - Tiltak knyttet mot ressurskrevende brukere, forutsatt delvis finansiert gjennom statlig tilskudd ressurskrevende brukere fra Finansiering: Side 7

35 Sykefravær Fagavdelingens Total Sykefravær 1. tertial 2011 er 4,66 %. Dette er en reduksjon på 0,49 prosentpoeng fra samme tidspunkt i Sykefraværet i landets kommuner er i snitt på 10 % (2009 tall), innenfor pleie og omsorg holder sykefraværet seg stabilt på 11,1 %. Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Internkontroll for oppfolging av økonomi: - Tertialrapporter - Skrfthig rapportering til rådmannen hver måned gjennom Agresso Business Services - Avvik økonomi er rapportert i møter med rådmannen - Avvik økonomi er rapportert muntlig i hovedutvalg HSO - Faglige og økonomiske vurderingerforetas hver uke ved vurderinger av tjenestetilbudet i Omsorgsteamet. Vedtatte standarder og kriterier, samtfaglig skjønn benyttes som redskap for vurderingene Alderssammensetning brukere 2010: 0-15 år år år år år år 100 år og Sum over brukere I 277 Oversikt antall innbyggere med tjenester, og antall innbyggere som ikke mottar tjenester fra PRO, tertial Sum innbyggere som mottar tjenester fra PRO I 85 Sum innbyggere som ikke mottar tjenester fra PRO 180 Sokerliste på tjenester 1. tertial 2011 Hjemmesykepi. 0 Brukerstyrt personlig assistent 0 Hjemmehjelp 0 Institusjon fast plass 0 Korttidsopphold, avlastmng, 0 Omsorgsenhet 2 Oinsorgsbolig Bergtun 0 Omsorgsbolig Nore 0 Trygdebolig 2 Vamunatombringing 0 Side 8

36 på til Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Ambulerende vaklmester 0 Trygghetsalarrner Gjennomsnitt liggedogn fast plass institusjon og korttidsopphold 1. tertial 2011 Opphold Liggedøgn gjennomsnitt Fast plass institusjon 1240 Korttidsopphold 46,8 Oversikt underbelegg/overbelegg heldogns omsorg og pleie i tertial 2011 = underbelegg /ledighet + = overbelegg Jan Feb Mars April Mai Institusjon Ornsorgsenhet Omsorgsbolig Bergtun l 0 0 Sum Oversikt underbelegg/overbelegg omsorgsboliger NorefjordlUvdal 1 tertial = underbelegg /ledighet Samhandling, samhandlingsreform: Regjeringen la i juni 2009 fram Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling rett sted rett tid. Reformen vil tre i kraft 1. januar Finansiering, ansvarsfordeling og organisering er ikke klarlagt, men hovedhensikten med reformen er oppgitt å være bedre samhandling og pasientflyt mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten (sykehusene). Kort beskrevet legges det blant annet opp til at kommunene skal ta et større ansvar for helhetlig pasientbehandling enn i dag. Samhandlingsmodellen beskriver en funksjonsfordeling der sykehusene skal sette diagnose og starte behandling, og at kommunene skal fortsette behandlingen og følge opp. Dette kan medføre store endringsbehov for kommunesektoren og Side 9

37 Fagavdelingen har samarbeid med Vestre Viken HF, Kongsberg sykehus på følgende saker: Samarbeidsavtale mellom primær-og spesialisthelsetjenesten i lokalsykehusområdet for Kongsberg sykehus somatikk og psykiatri. Utvikling av samarbeid smittevern Lavterksltilbud/forebyggende team Kompetanseløftet 2015 inngår i Stortingsmelding med hovedmål: Sikre tilstrekkelig og stabil personell i kommunens omsorgstjenester øke andelen personell med høyere utdanning i omsorgssektoren Kommunene forplikter seg til å ha en Handlingsplan for helse og omsorgspersonell. Fagavdelingens Handlingspian rulleres hvert år. Prioriteringer i Handlingsplan for helse og omsorgspersonell gjøres i drøftinger med organisasjonene. Planen vektiegger i perioden : Tertialrapport Nore og Uvdal kommune kanskje særlig for de små kommunene, i forhold til økte krav om mer forpliktende samarbeid. Fagavdelingen har samarbeid med Vestre Viken HF på følgende: Strategiarbeid samhandling kommuner/sykehus Fagavdelingen har samarbeid med Kongsbergregionen på følgende saker: Kvalitetsutvikling Tumusarbeid Helseløft Meldingsløft Fagavdelingen har fast samarbeid med Numedalskommunene på følgende saker: Palliasjonlsmertelindring Demensomsorg Tumusarbeid Kompetanse og rekrutteringstiltak: Kompetanseutvikling for fagpersonell i pleie og omsorg er regulert gjennom: - Lov om helsetjenester i kommunen og - Lov om sosiale tjenester Side 10

38 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune - Kvalifisering av personell - Øke andelen med høyere utdanning - Rekruttering til vikariater - Økt kompetanse i forhold til demensomsorg - Økt kompetanse i forhold til barn med psykisk utviklingshemming - Aktiv omsorg /Frivillighet!Folkehelse/Forebyggende tiltak! Korttidsopphold/rehabilitering - Samhandlingsreformen - Samhandling regionalt, interkommunalt - Samhandling undervisningssykehjem - Samhandling undervisningshj emmetj eneste Innleie av vikarer fra bemanningsselskap: Det er tidvis svært store utfordringer knyttet til rekruttering av sykepleiere og hjelpepleiere! omsorgsarbeidere til Nore og Uvdal. I ferieavvikling 2011 er det etter samråd med organisasjonene planlagt innleie av 100 vakter hjelpepleiere fra Xtra personell Care. Arbeidsgiveransvar: Arbeidsmiljølovens bestenunelser gjelder for innleid arbeidskraft. Xtra personell Care har som arbeidsgiver ansvar for sine ansatte. Deler av arbeidsgiveransvaret vil likevel påligge Nore og Uvdal kommune som benytter seg av den innleide hjelp. Arbeidstaker er ved utleie undergitt Nore og Uvdal kommune ledelse og instruksjon. Nore og Uvdal kommune har dermed ansvar overfor innleide arbeidstakere etter de offentligrettslige reglene, herunder HMS - ansvar. Arbeidsgiveransvaret etter bestemmelsene om arbeidstid er delt. Både Nore og Uvdal kommune og Xtra personell Care har ansvar for å holde oversikten over arbeidet tid slik at lovens totalrammer ikke overskrides. Arbeidstid ble fulgt opp i henhold til bestemmelsene i ArbeidsmiljolovenlTjenestemannsloven. Håndtering av HMS i fagavdeingen: - la avtale: Nore og Uvdal kommune har inkluderende arbeidsliv, og gjennomfører dette. - Fagavclelingen har avtale med Rødberg fysikalske institutt om leie av behandlingsbasseng og treningsrom for alle ansatte. - Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring NOU 2010: 13 Arbeid for helse. Sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren. Utredningen om helserelatert fravær i og utstøting fra helse- og omsorgssektoren. Høringen behandles i kommunestyret ,. Denne har følgende fem innsatsområder: Side 11

39 Kartleggingen ble utført i mai Kartleggingen ble utført mot ansatte med fast forpliktende arbeidsforhold dvs 118 personer. 22 personer har heltid. 96 personer har deltid og fikk tilsendt kartleggingen. 59 % dvs 57 personer besvarte kartleggingen. 34 personer ønsker økt stilling. Antall ledige faste stillinger fra : 9 x 14 % helgestillinger Tertialrapport Nore og Uvdal kommune 1. Styrke kunnskap og kompetanse 2. Forbedre arbeidsmiljø og arbeidsinnhold 3. Bedre tilretteleggmg for gravide 4. Bedre seniorpolitikk 5. Tettere oppfølging av sykemeidte Medbestemmelse: Fagavdelingen har faste møter med organisasjonene. Arbeidsgiver har i tillegg samhandling med vernetjenesten og organisasjonene om følgende: - Budsjett - Ved - Utrede - Helsefremmende og økonomiplan arbeidspianlegging og organisering prøver ansatte og ledere i fellesskap å finne arena og rom for faglige diskusjoner, i tråd med verdigrurmlag og ønsket praksis. ansatte i deltidsstilling sitt behov for å øke stilling. ledelse Kartlegging uonsket deltid Stillingstype Ønsket stillingsøkning Hjelpepleier 6,64 st Sykepleier 0,05 st Kokk 0,4 st Assistent/hj.hjelp 2,51 st Aktivitør 0 st Totalt 9,6 st Side 12

40 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Målindikatorer: økonomi: % avvik regnskap/budsjett 0 0,63 % (kr ) Medarbeidere: Vurdering av uønsket deltid Følges opp med gjennomgang en gang pr år Utført mai 2011 Sykefravær 6-7 % 4,66 Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % I henhold til mål Tjeneste Forvaltning - saksbehandlingstid. 14 dager I henhold til mål Primærkontakter til brukere. 100 % I henhold til mål Individuell tjenesteplan til brukere. 100 % Innen tre uker etter at vedtaket er fattet I henhold til mål Riktig dimensjonert tjeneste Omsorgssystemet i større grad bygges opp rundt Primærkontaktene har godt fokus på individuelle tiltakspianer brukers evne til egenomsorg: Fokus på individuelle tiltakspianer Infeksjonskontroll Implementering Med bistand fra Kongsberg sykehus Videreføring av systematisk Dokumentasjon. Brukermedvirkning. Planlagt implementering 2011 kvalitetsarbeid Avvikshåndtering. Risiko-sårbarhetsanalyser. Jfr Forvaltningsrevisjon Viderfring av brannvemledelse Avvikshåndtering. I henhold til mål Risiko-sårbarhetsanalyser. Jfr Forvaltningsrevisjon Elektroniske tjenester: Nettsider Utvikling av fagavdelingens nettsider Forbedring av nettside og vurdering av egen side facebook arbeides med i 2011 Side 13

41 Forebyggende lavterskeltilbud er under planlegging Lavterskeltilbud i samhandhng Kongsberg sykehus fagavdeling HSB og - Forebyggende team fagavdeling PRO: Fagavdelingen Kursdager til befolkningen 67+. Med innhold fysisk aktivitet, samt foredrag/diskusjonsgruppe med temaer som bevegelse, bra mat, livskvalitet, fallforebygging, hjelpemidler, forebyggende helsearbeid og hjelpemidler. Lavterskeltilbud med oppsøkende virksomhet fra hj emmetj enesten, et forebyggende team til befolkningen 77+. Fokus legges på brukerens egen opplevelse av helse, kost, aktivitet, nettverk, bruk av medisiner, tekniske hjelpemidler, risikofaktorer. Tiltakene er innlemmet i arbeidsprogram budsjett Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Arbeidsprogram 2011: Større utredmnger/arbeider Planarbeider Evaluering av sektorplan Planlegges i forbindelse med avslutning hovedutvalgsperiode - Interkommunalt samarbeid - Forstudie interkommunalt samarbeid Flesberg har regien i forhold til innhenting av tilbud til forstudiet - - Kvalitetsgrupper innen, Kvalitetsgruppene har kontinuerlig samarbeid om brukere rehabilitering, demens, lindrende behandling - IKT - Det regionale prosjektet Meldingsløftet ble vedtatt av rådmannsutvalget i samarbeid Numedal januar og startet i februar. Prosjektet skal bidra til at kommunene i regionen i løpet av 2011 etablerer og tar i bruk elektronisk meldingsutveksling med eksterne partnere som sykehus, leger o.l. Det er etablert prosjektgruppe bestående av systemansvarlige for Visma Profil fra kommunene. Prosjektet ledes av Sissel Dahlskås fra Kongsberg. Pleie- og omsorgslederne i kommunene (PLOM) er styringsgruppe for prosjektet. Stat - Samarbeid Kongsberg sykehus har samarbeid med Vestre Viken HF, Kongsberg sykehus på kompetanse infeksjonskontroll, følgende saker: hospitering, - Samarbeidsavtale mellom primær- og spesialisthelsetjenesten i Side 14

42 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune lokalsykehusområdet for Kongsberg sykehus somatikk og psykiatri. - Utvikling av samarbeid smittevern - Lavterskeltilbud - Samhandlingsreform Tillegg fra kommunestyret Nore og Uvdal kommunestyre ønsker å utsette avgjørelse om dreining av tjenestetilbud fra institusjon til hjemmebasert omsorg til Det skal innen gjennomføres en grundig evaluering av: 1) Den samlede ressurs til ledelse, administrasjon og merkantile oppgaver. 2) Tilbudet i de 5 eksisterende omsorgsenhetene. Videre skal det innen vurderes en hensiktsmessig turnus som bidrar til en robust og fleksibel utnyttelse av de samlede ressurser. Evaluering og vurdering gjennomføres av 2 tillitsvalgte, leder hovedutvalg PRO, ordfører og rådmann. Økte lønnsmidler til PRO: dekkes av frie midler som overføres fra Resterende beløp dekkes av disposisjonsfond. Fagavdelingen har samarbeid med Vestre Viken IIF på følgende: - Strategiarbeid samhandling kommuner/sykehus Fagavdelingen har samarbeid med Kongsbergregionen på følgende saker: - Kvalitetsutvikling - Helseløfi - Meldingsløft Det er avholdt 7 møter i arbeidsgruppen inklusive orienteringsmøte med Hurum kommune for å ra kunnskap om deres valg av tumusmodell. - Saken legges frem for administrasjonsutvalg/formannskap til behandling Saken legges frem for hovedutvalg HSO til behandling ]. - Saken legges frem for kommunestyret til behandling Side 15

43 Legetjenesten har hatt økte inntekter i 1. tertial pga refusjoner fra Positivt avvik kroner I tillegg har 1. tertial gitt reduserte utgifter lønn og legevakt i legetjenesten, pga. vikarlegeordningen. Dette fortsetter fram til 1. august, og kan gi positivt avvik på ca kroner Prognose: forventet overskudd legetjenesten: Støttekontakt: en dreining av tjenesten, samt overføring av noen tiltak til barnevern, gir et forventet positivt avvik i 2011 på ca kroner Bameverntiltak utenfor hjemmet: utgifter til forsterket fosterhjem/institusjon for 2011 forventes lavere enn budsjettert, pga en noe senere igangsetting av noen plasseringer. Dette kan gi et positivt avvik i 2011 på ca kroner Psykiatritjenesten har i 1. tertial et negativt avvik. Dette skyldes både en underbudsjettenng av lønnsutgifter, kjøring, telefon, kurs/møter osv., i forbindelse med overføring av tjenesten til HSB. Forventet negativt avvik på kr Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Helse og barnevern økonomi: Opprinnelig Periodisert Regnskap Prognose budsjett budsjett Avvik Det totale forventede positivt avvik for 2011 er dermed ca Målindikatorer: Områder Mål Begrunnelse/kommentar Status økonomi 0% avvik 6,27% Medarbeidere Gjennomsnittlig øke der hvor det er mulig Side 16

44 attraktivt bo- og arbeidssted virkemidler. Fortiøpende oppdatering Gjennomføres kontinuerlig Gode oppvekstvilkår for MOT i kommunen Ta i bruk årshjulet Legges ut før sommeren barn og unge; Oppdatere MOT sidene Ikke påbegynt pga arbeidspress. Samarbeid med lag og Ikke påbegynt pga sykdom Tertialrapport Nore og Uvdal kommune stillingstørrelse pr ansatt Sykefravær 3,0% 4,75 % Gjennomførte 100% Gjennomført 15% medarbeidersamtaler Satsingsområder utfra Mål Tiltak kommuneplan Bolyst: økt fokus på Gjennomføre info- Planlagt infokveld før sommeren profilere kommunen som husbankens kvelder 2 ganger i året. Oppdatering! av kommunens utarbeiding av hjemmesider nettsidene Folkehelselevekår som. Årshjul for folkehelse Informasjon til Planlagt gjennomført i god tid før bidrar til å fremme eller arbeid innbyggere skolestart hemme god helse i Lavterskeltilbud fysisk øke deltagelse på Flere lavterskeltilbud igangsatt befolkningen aktivitet igangsatt aktivitet God og forsvarlig Kartlegge behov for Ikke påbegynt enda legetj eneste legetilbud ved å føre statistikk på antall legekontakter Holdmngsskapende arbeid på kommunens bamevern Barn og ungdom med hjemmesider overvekt Tverrfaglig satsing på Prosjektplan utarbeidet, påbegynt. tiltak Et inkluderende samfunn Bosetting av Gjennomføre prøver for Planlagt høsten 2011 der alle får oppleve sosial flyktninger norskopplæring etter tilhørighet plan Side 17

45 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Helsefremmende arbeid: den prosess som gjørfolk i stand til å bedre og bevare sin helse Koordinerende enhet Individuell Plan til alle som har rettigheter Psykisk helse øke åpningstid ved Bråflåttun ressurssenter med 3 dager pr.uke foreninger for integrering i samfunnet Få innbyggere bedre kjent med tilbudet Informere / motivere Nettsider om psykisk helse med aktuelle tema -Informasjon til kommunens innbyggere - Samarbeid med frivillighetssentralen -Videreutvikle arbeids/ aktivitetstilbud til brukerne samarbeidspartnere Kontinuerlig Kontinuerlig Ikke påbegynt Fast åpningstid 3 dager i uken gjennomført; gjennomført brukermedvirkning-samtaler og øker aktivitetstilbudet gradvis -samarbeid ellers ikke påbegynt pga sykdom samarb.partnere Samfunn Brukerundersøkelse Gjennomføre Ha brukerundersøkelse på Ikke påbegynt brukerundersøkelser minst 3 tjenester i Arbeidsprogram 2011 Større utredninger/arbeider Planarbeider Evaluering psykiatriplan Forebyggende tverrfaglig arbeid utarbeide felles dokument Samhandlingsreformen: div. planprosjekter som: interkommunalsamarbeid, sykehusstruktur, Forslag til felles plan i Numedal. Oppstart mai 2011 Ikke påbegynt, venter på ferdigstilling av psykiatriplan først Interkommunal legevakt: Kommunelegen i arbeidsgruppe; innstilling i 2012 Deltagelse i arbeidsgruppen Vestre Side 18

46 finansienngsordninger, folkehelse, leveres før sommeren lokalmedisinske tjenester. Kongsberg helseløft, 3-årig prosjekt; arbeidsplan utarbeidet og første møte avholdt. Viken: beredskaps-og følgetjeneste legevakt jordmortjenesten; innstillingen Prosjektieder for arbeidsgruppen Interkommunalt samarbeid Prosessen starter etter sommeren 2011 Interkommunalt samarbeid barnevern i Prosjekt felles barneverntj eneste i Numedal: Kongsbergregionen: prosjekt? Søkt og fatt avslag på prosjektmidler. Internkontroll Det avtales møte med IKA til høsten kommer med forslag høsten 2011 prosj ektgrupper forebyggende tjenester; et felles forslag i Kongsbergregionen planlegges ferdig løpende i all planarbeid i kommunen Fortsette arbeidet med et 1K bamevem avsluttes sommeren 11; de intemkontrollsystem for hele avdelingen; andre tjenestene i løpet av 2011 koble eksisterende 1K på. Nye reformer, lovendringer av betydning Ferdigstille arbeidet med krisesentertilbudet Det innhentes tilbud fra andre krisesentre i for kommunen Buskerud; rådmannsutvalget tar stilling og Tillegg fra kommunestyret Koordinere folkehelsesatsingen Kongsberg helseløft har som en av 2013 Folkehelse skal integreres /vurderes Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Side 19

47 Nav Numedal rapporter selvstendig for 1 tertial Budsjettet er satt opp anslagsvis /delt mellom HSB og NAV. Vil kort bemerke at en følger nøye med for å fange opp at denne fordelingen som er foretatt ikke gir skj evheter i begge etateter. 1 tertial rapport for 2011 viser at Nav Numedal er ajour i fht periodisert budsjett på alle hovedposter. Enkeltposter viser et lite overforbruk, men en er ikke pr i dag bekymret for helårsvirkningen. Det er grunn til å merke seg at økonomisk sosialhjelp har et lite overskudd. Kvalifiseringsprograimnet har også et overskudd grunnet en ligger under måltall for programmet 1 tertial. Viser forøvrig til arbeidsprogram. Tertialrapport Nore og Uvdal kommune NAV Numedal (Nore og Uvdal) økonomi: Opprinnelig Periodisert Regnskap Prognose budsjett budsjett Avvik Konklusjonen er at periodisert budsjett er ajour pr 1 tertial. Arbeidsprogram 2011: Målområder: Tekst skrevet med kursiv refererer til utdragfra kommuneplan, bi. a. hovedmålsettinger og strategier Kommunen tilbyr generelt gode ogfleksible tjenester tilpasset brukernes behov, innen så vel byggesaksbehandling som eldreomsorg og barnehager (2.6 og 3.6) Kommunen samarbeider bredt Arbeidsprogram/tiltak Drift av NAV Numedal som ny organisasjon vil også prege mye av NAV Numedal har fått enhetlig ledelse i 2010, og ny organisasjon begynner å sette seg. Det er en omfattende organisasjon med bred tjenestemeny. Det vil ta noe tid før en slik organisasjon har gått seg til. Gjennom partnerskapet skal både kommunale og statlige mål nåes. Vår visjon er; vi gir mennesker muligheter. Dette gjennom å være kontinuerlig/iverksatt Har vært jobbet en del med rutiner, planer, struktur og arbeidsmiljø. Arbeidet med lik tjenestemeny for kommunene fortsetter. Her er endringer på enkeltområder, eks. barnevern egen leder. Økt fokus og ansvar på markedsarbeid, egen Side 20

48 videre Tertialrapport Nore og Uvdal kommune og tett ogfremtidsrettetfor å sikre gode løsningerfor innbyggerne (2.6, 3.6 og 3.12) Målstyring tydelig, tilstede og løsningsdyktig. Det er i partnerskapsmøter konkludert med å arbeide for like kommunale tjenestemenyer i NAV Numedal. Arbeid og aktivitet skal være styrende for innholdet i tjenestemenyene. Målekort er et sentralt verktøy i målstyringen innenfor NAV, og viser hvordan en enhet presterer innenfor definerte styringsparametere. Målekortet skal gi informasjon om hva som skal måles, om målet er nådd og hvordan utviklingen er for de ulike styringsparametrene. De kommunalt valgte indikatorer i partnerskapet er: - Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk sosialhjelp, inntil 6 mnd. - Andel mottakere økonomisk sosialhjelp som er under 24 år, - Andel mottakere økonomisk sosialhjelp som er i aktive tiltak, - Utbetaling økonomisk sosialhjelp i h.h.t. budsjett Kvalifiseringsprogrammet utvikling, Innføring av elektronisk dokumenthandtering (statlig) kompetanseplan, markedsplan, m.m. markedsveileder i Numedal(Kongsberg ansvarlig for controller og tiltak) Partnerskapsmøtene vil være arena for videre drøftinger og rapporteringer på framdrift. Det bør også nevnes at NAV Numedal fikk overrekt den gule ledertrøyen fra Nav direktøren som beste NAV kontor i Buskerud så langt i Gjennomført Legges ved som en del av månedsrapportering til kommunene. Det vil bli foreslått å endre en kommunal indikator til å omfatte kvalifiseringsprogrammet. Kvalifiseringsprogrammet under utvikling innført elektronisk dokumentbehandling (statlig) Kompetanseplan markedsplan Målindikatorer: Mål 2011 økonomi: %avvik 5,2% 0% 0% regnskap/budsj ett Medarbeidere: Vemerunder 1 i 1 ikke gjennomført Kompetansetiltak Div. kurs Div. kurs, omfattende Div.kurs/videreføring av kontinuerlig/gi ennomført NAV-opplæring. kompetansetiltak Arbeidsmiljo Følge NAV Buskerud Følge plan/prosess for NAV Numedal kontinuerlig/gjennomført Side 21

49 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune arbeidstilsynet sin plan jfr. Arbeidstilsynets rapport NAV Numedal Medarbeider Medarbeider Medarbeider undersøkelser høst 2011 undersøkelser undersøkelser gjennomført gjennomført Gjennomførte ja ja ja ja medarbeidersamtaler Tjeneste: Sosialtj enesten NAV 2 uker 2 uker behandlingstid 2 uker behandlingstid gjennomført Numedal behandlingstid Indikatorer fra målekort;. Gjennomsnittlig stønadsiengde øk. Gjennomsnittlig stønadsiengde 3 mnd. sosiallijeip, inntil 6 mnd. andel mottakere under 24 år under. Andel mottakere økonomisk 20% sosialhjelp som er under 24 år 30%,. Andel mottakere øk. sosialhjelp Alle mottakere av sosialhjelp vilkår som er i aktive tiltak 75%, for ytelse, ofte aktivitetskrav. Utbet. øk. sosialhjelp i h.h.t. budsj ett utbetalinger, se økonomivurdering. NAV Numedal Jfr. tildelt måltall Jfr. tildelt måltall Flesberg under måltall, Rollag over Kvalifiseringsprogramm F=3 /R=2 måltall, Nore og Uvdal under måltall et Bostøtte Mnd.frister Mnd.frister Mnd. frister gjennomført Elektroniske tjenester (seivbetjening): Søknadsskjema. Bostøtte Bostøtte Bostøtte gjennomført NAV Numedal flere økt fokus på økt fokus på økt fokus på selvbetjeningsløsninger gjennomført/kontinuerlig selvbetj eningsløsninger selvbetjeningsløsnin selvbetj eningsløsninger implementert ger Samfunn: Brukerundersøkelse Ikke gjennomført Ikke gjennomført Skal gi.føres i Jfr. plan NAV oktober 2011 Buskerud Side 22

50 IKT: Avviket er akseptabelt for 1. tertial Beregninger viser at datakommunikasjon øker i alle deler av organisasjonen. Det er nødvendig med flere komplekse tilkoblinger samt at flere av prosjektene i regi av Kongsbergregionen krever kompliserte endringer i egen infrastruktur. Dette vil evt. kreve kostnader utover det som er avsatt i budsjettet for Mulige tiltak kan være å tilføre seksjonen mer midler, evt. at innkjøp/utskifting av gammelt IT-utstyr utsettes. Det må tas stilling til om IKT skal holdes på dagens nivå, eller om seksjonen skal videreutvikles. økonomi varsler ingen avvik innen Felles økonomifunksjon for Numedalskommunene. Mindreforbruket pr gjelder i stor grad periodisering av utgiftene. Det er også tilbakeført kroner fra skatteoppkreverkontoret i Kongsberg og Numedal. Dette gjelder akkumulert mindreforbruk ved skatteoppkreverkontoret siden kontoret ble etablert og er i år tilbakeført eierkommunene etter vanlig fordelingsprofil. Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Økonomi: Enhet Avvik hia IT økonomitjenesten Fellesutgifter og rdmannskontoret Servicekontoret Opprinnelig Periodisert Regnskap Prognose budsjett budsjett Avvik Servicekontoret: Regnskapstallene ser bra ut. Det ser ut til å gå i fin balanse. Tiltak ikke nødvendig. Fellesutgifter og rådmannskontoret: Positivt avvik. Ingen korrigerende tiltak. Side 23

51 Arbeidsprogram 2011: Større Revidering av kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse Under arbeid. - utredninger/arbeider (ROS).. Gjennomgang av servicekontorets oppgaver og Under arbeid. organisering, fortsette igangsatt arbeid.. Full-elektronisk arkiv Prosjektarbeid igangsatt som fellesprosjekt i Numedal. IKT-plan Under arbeid Papirløst formannskap Planarbeider Kommunedelpian Nore og Uvdal Vest Internt bytte av ansvarlig hos konsulent. Jobber med KU og planbeskrivelse. Kommunedeiplan Nore og Uvdal øst KU og planbeskrivelse foreligger. Høring før Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Målindikatorer: stillinger Mål økonomi % avvik regnskap/budsjett 0 % + 3,3 % Medarbeidere Gjennomsnittlig stillingstørrelse pr ansatt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Sykefravær (inkl. IKT, servicekontoret og økonomitjenesten) 2,3 % 2,0 % ca. 2,5 % Under 3 % 3,63% Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % 100 % 100 % 100 % 30 % Tjeneste 4 Irinsynsbegj æringer - offentlighetsioven - saksbehandlingstid 2 hverdager 2 hverdager 2 hverdager 2 hverdager 2 hverdager Ambulerende skjenkebevilling - behandlingstid 2 hverdager 2 hverdager 2 hverdager 2 hverdager 2 hverdager Elektroniske tjenester (seivbetjening) Antall elektroniske søknader på stillinger * 100 % 100 % 100 % 100 % Ingen utlyste Kommunedelplan på kartiøsninger 100 % 100 % 100 % 100 % Under arbeid Samfunn * Gjelder eventuelle ledige stillinger i sentraladministrasjonen. Side 24

52 sommeren. Regional plan for Hardangervidda Planforslag har vært på offentlig høring. Styringsgruppemøte 9. juni for avkiannger. Kommunedelplan Dagalifjellet Arbeidet lyses ut våren 2011 Planstrategi for Nore og Uvdal Oppstart høsten Forvaltningsplan for Trillemarka Kommunene skal mer aktivt inn i arbeidet. Kommunedelpian for Trillemarka Ingen endring. Tertiafrapport Nore og Uvdal kommune Interkommunalt Ulike IKT-prosjekt i Kongsbergregionen. Pågår. samarbeid Innkjøpskompetanse - Kongsbergregionen Nye reformer, Lovendring i Arbeidsmiljøloven, 3-1 Informert i rådmannens ledergruppe samt i lovendringer Bedriftshelsetjeneste arbeidsmiljøutvalget Sivilbeskyttelsesloven. Krav til kommunal deltakelse. Tillegg fra Videreutvikle kommunens nettsider Arbeid pågår. Prosjekt om nye intranettsider. kommunestyret Oppfølging av eierskap Starte arbeidet med temaplaner (jfr. vedtatt Gjennomført møte på interesse for samarbeid i kommuneplan) Kongsbergregionen Fullføre Rødbergplanen Vedtatt i K-styret Side 25

53 Pr. april viser kapitlet så og si balanse. Alle enheter unntatt Rødberg skole har avvik fra budsjett som ligger mellom + 37 og Dette er kontrollerbare beløp. Fagavdelinga står med et større mindreforbruk, men dette skyldes inntektsføringer som skal jevne seg ut utover året. Ellers vi en fra fa utlønning på nystillingene idrettsleder og IKT veileder. Bekymringene knytter seg til Rødberg skole som nå bygger et merforbruk på omlag kroner pr måned. Pr. mai er merforbruket på kroner. Stillingsrammen vil ikke gå ned fra og med Dette er alvorlig. En har redusert tid til ordinær undervisning, men en har over tid nå hatt ei formidabel økning i ressursbruk til spesialundervisning og ekstra assistent. Brukere av styrkingsressurser har nesten tredoblet seg siden Tidligere har en forsøkt å ta inn økningen gjennom å redusere timer og stillinger til ordinær undervisning samt utnytte nedgangen i elevtall og grupper, men det er ikke lenger mulig. En er kjent med at to ny utredninger som vil kreve ekstra ressurser vil foreligge i løpet av august /september i år. Av Buskerud kommunene er det nå bare to kommuner som har flere enkeltvedtak enn oss. Det gjelder især mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Skole, barnehage og kultur Økonomi: Enhet Avvik hia Biblioteket Kulturskolen Nore barnehage Nore skole Rødberg barnehage Rødberg skole Skolesjefens område Tunhovd oppvekstsenter Uvdal Barnehage Uvdal skole Opprinnelig Periodisert Regnskap Prognose budsjett budsjett Avvik Side 26

54 Tertiafrapport Nore og Uvdal kommune Styer i Uvdal barnehage varsler at barnehagen kan fa et merforbruk på lønn ved årets slutt på omlag kroner. Noe av dette skyldes at brukerne av barnehagene krever mer oppholdstid og følgelig noe mer bemanning. Det andre er at flere av brukerne er under to år, noe som også endrer bemanningsnonnen. Det nye inntektssystemet som ble innført i 2010 gir ikke rom for justeringer av inntekter når behovet endrer seg slik som her nevnt. Mange av endringene som utløser merkostnader følger dessverre ikke budsjettbehandlinga i kommunen, og følgelig er en del av dette svært vanskelig å forutse. På året 2011 vil sbk og primært ved Rødbergs kole ha et merbehov for lønnsmidler på 1.5 millioner kroner. Ikke en gang omfattende strukturendringer kan ta inn slike beløp. Konklusjon: Sbk vil på grunnlag av ovennevnte betraktninger og redegjørelser ha behov for å få styrket sin ramme med 1,7 millioner kroner i Tjeneste - fokusområder: Områder Mål 2011 Indikator på måloppnåelse: økonomi Årsbudsj ett Årsregnskap i balanse Resultatet skal være 0 i avvik. Pr. april står kapitlet sbk med minus Avvik rapporteres månedlig og kroner i regnskapet. Stort overforbruk på ved hver tertial. Rødberg skole må handteres. Viser til egen økonomirapport. Bruk av digitale redskap i Månedlig rapportering skjer i Alle bruker Agresso og Ikke tilfredsstillende rapportering fra enhetene. budsjettstyringen henhold til plan/rutiner. rapporterer til fastlagte frister Medarbeidere Rekruttering av utdannet Tidlig og bred utlysning. Gode tilbakemeldmger fra Tidlig utlysning førte til mange kvalifiserte arbeidskraft iht. ønskede Rask tilbakemelding til søkere og de som tilsettes, søkere. Fem tok imot stilling, to av disse er krav, søkere. lokale som har fullført utdanning. Ny utlysning Intervju og tilsetting så tidlig på personale i Tunhovd førte til forsinkelser i som mulig. øvrig tilsettingsprosess. Rektor og to nye er Sykefravær Maks 4,0 % sykefravær i snitt Systematisk 7,16 % pr. 1. tertial. Langtidssykemeldte utgjør tilsatt. gjennom året. sykefraværsoppfølging. hovedandelen. Noen av disse har utløpstid i juli Side 27

55 Medarbeidersamtaler! Oppfølging av hver enkelt Alle ledere skal ha gjennomført Medarbeidersamtaler er utført på noen av utviklingssamtaler ansatt med fokus på medarbeidersamtale med sine enhetene. De fleste enhetene følger skoleåret. Ledere Vurdering av lederavtale som Lederavtaler er tatt i bruk for skoleledere, øvrige Brukertilfredshet Høy grad av opplevd kvalitet Resultater fra Ingen brukerundersøkelse gjennomført i 1. Medarbeidertilfredshet Bidra til arbeidsglede og Resultater fra gjennomført Ikke utført 1. tertial. Aktivitet og utlån økt aktivitet og utlån. Rapportering på utlån økt aktivitet på arrangementer og utstillinger i Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Systematisk HMS-arbeid Etterleve intensjonsavtalen; kommunen som la bedrift. arbeidsforhold og ansatte i løpet av driftsåret. egenutvikling. Barnehage egnet virkemiddel (egen plan) følger etter i løpet av året. på tilbud. brukerundersøkelser. tertial. utfordringer for de ansatte. ståstedsanalyse (verktøy fra Bibliotek Utdanningsdirektoratet). Grunnskole Utlånstall bøker er helt stabilt sammenlignet med fjoråret 5379 (5328 i 2010) Nedgang i utlånstall andre media, spesielt DVD og musikk 2205 (2484 i 2010) Vurdering for læring og Etablere gode skriftlige Vurderingsverktøy er i bruk på Samtlige lærere deltar i interkommunalt prosjekt tilpasset opplæring vurderingsrutiner som tas i alle trinn i alle fag. der vurdering for læring er fokusområde. Alle bruk i alle fag på alle trinn Rapportering; bruke adm. elever får skriftlig halvårsvurdering vår løsninger fra Conexus. Fronter brukes som verktøy. VOKAL (fra Conexus) er ikke tatt i bruk pr. 1. Tilsyn fra fagavdelinga på Plan for gjennomføring. Bruk av læringsplattformen vurderingsarbeidet og TPO Resultat fra tilsynsrunder. Fagavdelingen har gjennomført skolebesøk på tertial. Fronter ved skolene. samtlige skoler. Side 28

56 gjennomsnittet i Fronteransvarlig Rapport utgis til 2. tertial. Foreldreskole Styrke foreldrenes Gjennomføre foreldreskole i et En ansatt har holdt lesekurs for foreldre og kompetanse. valgt basisfag på alle skolene. ansatte på egen og andre skoler, også utenfor markedsføring være mer synlige på Flere søkere. brosjyre laget. Søknadsfrist for tilbud 11/12 går arrangementer i ut 1. juni. 2. tertial kan si noe om søkertallet. økt brukermedvirkning Attraktiv ungdomsklubb med Resultat fra brukerundersøkelse økt aktivitet og deltakelse på klubbkvelder. Har flere brukere ikke gjennomført brukerundersøkelse 1. tertial Lag og foreninger Stimulere eksisterende og nye Rapportering på aktivitet. Søknader fra 25 lag og foreninger på kulturaktiviteter. tilskudd/kulturmidler er mottatt. Sak til hovedutvalg SBK i juni. Rødberg kino Oppgradering av Digitalisering, nytt lydanlegg, Lydanlegg og digitalisering klart i juni. Rødberghallen. teleskoptribuner etablert i Teleskoptribuner monteres i august. Fullelektronifisering av Fagavdelingen deltar aktivt. Alle enheter tilkoblet Ephorte. Sentralt prosjekt, ikke utført. Nettsider og Facebook Enhetene skal ha oppdaterte økt bruk av kommunens Nettsider publisert 1. april for kulturskolen, nettsider. nettside i kommunikasjonen skolene og barnehagene. Facebooksiden avvikles og med brukerne. Stor produksjon av nyheter og bevisst legges om til Facebook Innspill på FB Nettside markedsføring via sosiale medier. Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Brukerfrekvens som tilsvarer Rapporter fra regionens Kongsbergregionen Kulturskole kommunen. Arrangementsfokus og Rekruttere flere elever ved å økt aktivitet. Høy aktivitet synliggjøres på ny nettside. Ny lokalsamfunnet. Grotta Tilfredse brukere Resultat fra brukerundersøkelse Ikke utført 1. tertial øvrige kulturområder Elektroniske tjenester (seivbetjening) kommunen Leverer og bidrar iht. oppgaver og frister. nettside Side 29

57 nye Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Arbeidsprogram 2011: Større utredninger/forprosjekt /forstudier Planarbeider Interkommunalt samarbeid Kompetanseheving Kulturområdet Prosjekt oppgradering av uteområdet rundt Rodberghallen. Forprosjekt renovering skoler Renovering / ombygging Uvdal barnehage Heis i paviljong ved Rødberg skole Balibinge Uvdal Kunstgressbane Rødstubben - forprosjekt Ny og felles mal for virksomhetsplaner Tydelig aktør i Kongsbergregionen Felles funksjoner og samhandlingsområder med Rollag og Flesberg både på kommune, barnehage skolenivå. Samarbeid med Rollag om kjøp av kulturskoletjenester. Digitalt løft på læringspiattform i skolene - Fronter Felles kompetanseheving innen RE-filosofien for alle bamehageansatte videreføres. Utredning av fremtidig kultur- og filmtilbud Digitalisering av Rødberg kino Teleskoptribuner i Rødberghallen Styrke bibliotekenes stilling tjenester Initiativ til samarbeid mellom Numedalskommunene innenfor kultursektoren. Tas inn i tilknytning til økonomiplan 2012 og langtidsbudsj ett. Kartlegging av behov Uvdal skole i juni. Prosjektering igangsatt, tegninger levert. Ferdigstilles i august. Gjennomføres sommer/høst. Prosjektering starter opp i august. Ikke påbegynt Kontinuerlig samarbeid Felles kompetanseprosjekt 2010 Rollag kjøper tjenester Inngår i samarbeidsprosjektet med Rollag og Flesberg. Kontinuerlig arbeid Ikke påbegynt Ferdigstilles i juni Monteres i august Biblioteket er i stadig endring i takt med tiden. Filialene drives mer i tradisjonell stil, og tilbud og åpningstid vurderes kontinuerlig ut fra brukergruppene. Deltar i interkommunale kulturprosjekter Side 30

58 Statkraft Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Tillegg fra kommunestyret: Samarbeid med næringslivet i sær Implementere MOT som en del av forebyggende arbeid mot mobbing Utarbeide plan for rekruttering og faglært kompetanse Utrede muligheter for stipend/etterutdanning for å sikre kvalifisert arbeidskraft Opprette ungdomsråd Temaplan kosthold og fysisk aktivitet i skolen Kraftkonsert i juni under planlegging NU etablert som MOT-kommune, skolene er i gang slik vi ønsker Ikke påbegynt Følger retningslinjer for sentrale opplæringsmidler Er opprettet, flere møter avholdt. Fagavdelingen jobber sammen med folkehelsekoordinator. Side 31

59 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Næring, miljø og kommunalteknikk økonomi: Enhet Avvik hia Administrasjon næring, miljø og teknisk Brann- og feievesen Byggesak Forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger Næringstiltak fin, av næringsfond Kommuneskogen ppmling Vann, avløp og renovasjon kommunale veger etc Opprinnelig Periodisert Regnskap Prognose budsjett budsjett Avvik Regnskapet ligger godt innenfor periodiserte budsjettrammer. Målindikatorer: Mål økonomi Netto avvik regnskap/budsjett 0 % 0 % + 7,58 % Medarbeidere Sykefravær Under 6 % Under 6 % 5,28 % Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % 100 % Ca 5 % Tjeneste Saksbehandlingstid reguleringsplaner Innenfor frister for å kreve Innenfor frister for å kreve 0k Side 32

60 gebyr. gebyr. Saksbehandlingstid byggesaker Innenfor 2/3 av frister for Innenfor 2/3 av frister for å kreve gebyr. å kreve gebyr. 0k Tilsyn byggesaker Minst 20 % Minst 20 % 0 % Brannsyn Minst 90 % Minst 90 % 0 % Elektroniske tjenester Nyheter/omtaler fra NMK-området En nyhet eller omtale av En nyhet eller omtale av interessant sak pr. uke interessant sak pr. uke Nettsida er lagt om. Mindre fokus på nyheter. Arbeidsprogram 2011: Større utredninger/arbeider Iverksette organisasjonsutviklingen på NMK- Rapport lagt fram for politisk behandling. Blir avdelingen behandlet i K-møte 23. mai. Utrede aktuelle områder for store boligtomter Inntatt på kommuneplanens arealdel. kommunen. Informasjonstiltak blir iverksatt. Gjennomføre investeringsprosjekter i tråd med Mye planlegging er gjort. Bygging utover i året. vedtatt økonomiplanlbudsj ett. Planarbeider Sluttføre revisjonen av Strategisk Næringsplan Pågår. Legges ut på høring i juni. Vedtas i september Interkommunalt samarbeid Samarbeide med Numedalskommunene om tilsyn i Ikke igangsatt pr. dags dato, da vi ikke har tilsatt bygge- og forurensningssaker. tilsynsperson. Utrede pilotprosjekt for samordnet tilsyn innenfor Prosjektbeskrivelse pågår. Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Planlegging av nytt boligfelt på Norefjord. Igangsatt. Etablere ordning for to ryddeaksjoner pr år jfr kommuneplan Iverksatt. Side 33

61 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Nye reformer, lovendringer av betydning Tillegg fra kommunestyret brann- og bygningstilsyn. Endringer i tomtefesteloven og plan- og bygningsloven. Utarbeide vann- og avløpsplan for øvre Uvdal Gjennomgå de ulike vilkår for regulering av festeavgift Rådmannen fremmer sak til kommunestyret om husleie i kommunale boliger ut fra forretningsmessige prinsipper innen Prosjekt boligfelt Nordskogen lyses ut på anbud. Det innhentes anbud på 2 alternativer: Alternativ 1: Anbud på hele feltet slik reguleringsplanen viser Alternativ 2: Anbud på vei fra Myrabakken samt vei og annen infrastruktur til tomtene i 7. Når resultatet av anbudskonkurransen og sondering i forhold til alternativt område langs veitraseen foreligger, rar kommunestyret sak hvor en tar stilling til videre framdrift/utbygging. Salg av kommunale bolig på Langodden trekkes ut av økonomiplanen, og tas med i oppussingspianen for kommunale bygg. Dette for å sikre å ha utleiebygg for familier på Norefjord. Iverksatt. Planlegging igangsettes i sommer. Sak lagt fram for politisk behandling. Litt forsinket. Legges fram i juni. Anbud under utarbeidelse. Lyses snart ut. Tatt til etterretning. Vedlikeholdsplan vil bli lagt fram i juni. Side 34

62 Budsjettrammen for Nore og Uvdal bygdetun er total i 2011 på kroner. Rammen finansieres ved bruk av næringsfond og framkommer derfor som 0 i opprinnelig budsjett i oversikten. en arena for opplevelser, aktiviteter og tilhørighet. Museet henvender uunnværlig innsats med bl.a. servering og dugnader. Daglig leder; ansatt i NMK-avd. Forbruk 40% på bygdetunet. Medarbeidersamtale Årlige samtaler er iverksatt f.o.m Alle stillingene er i Samtaler gjennomføres årlig. Også medarbeidersamtale med kombinasjon med annet arbeid, derfor viktig å holde på helhet og omviseme, innført f.o.m foranlcring. Samtaler også iverksatt med omviseme på Bygdetunet, f.o.m. sommersesongen Tjeneste Nore og Uvdal museum har pr i dag hovedvekt på Bygdetunet. Aktivitetstilbudet er økende. Bred målgruppe fordrer brede Museets mål er å ivareta, sette i system og videreutvikle denne delen tilbud. Vi har unikt samarbeide med barnehagene, skolene, av kulturarven som et fundament i samfunnsutviklingen samt være Kulturskolen, lag og foreninger. Venneforeningen yter seg til alle med spesiell vektlegging av barn/ungdom og hyttebeboeren/turisten samt næringslivet. Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Museumstyret Opprinnelig Periodisert Regnskap budsjett budsjett Avvik Prognose Mål indikatorer for kulturarvstyret økonomi %avvik 0% Medarbeidere Andel årsverk pr Vedlikeholdsansvarlig, 20% stilling med arbeid primært i Aktiv driftsenhet hele året. Organisasjonspian og ansatt sommersesongen. 3-årig avtale for perioden arbeidsinstrukser utarbeides når OU-prosessen er gjennomført Kulturarbeider; 30 % fast stilling, ved NMK. Sikringsansvarlig, timeavtale. Avtale for Ny avtale for er undertegnet. Ovennevnte stillinger er alle knyttet til Bygdetunet. Renholdet må inn i fastere fonner. Utfordring å finne rett Renhold etter behov, person med forståelse for vemede og fredede bygg. Side 35

63 N&U Museum en stor og ressurskrevende enhet med målsetting Årlig justering av utleiepriser. F.o.m. 2011: tilby opplevelser Plan utarbeides når OU-prosessen er gjennomført ved NMK. både for lokalbefolkningen og turisten. Når OU-prosessen er avklart: Videreutvikle organisasjonspianen med klar ressursvurdering ift mål. Inntektssiden, grundig vurdering av pris ift tjeneste. Revisjon av pakket med andre tjenester (POT), som bl.a. selges fra utleiepriser og reglement er gjennomført. Prisene bør reguleres årlig. Turistkontoret. Samfunn Brukerundersøkelse Foreligger ingen, men det er ønskelig med mer kunnskap om bruken Samarbeid i POT øker vår markedsverdi. av Nore og Uvdal museum. Samarbeid med N&U Næringsselskap vurderes slik at området i enda større grad knyttes til reiselivsutviklingen. Også et interkommunalt samarbeid har vært drøftet men ikke iverksatt. Hyttebruksundersøkelsen gjennomført av Næringsselskapet kan gi indikasjon på bruk av Nore og Uvdal museum. Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Tilbud hele året med hovedvekt juni, juli og august. aktører i markedet. Bygdetunet blir gjennom siden tilgjengelig Aktiviteter: bygnings- og kulturhistorie presenteres gjennom brosjyre, nettpresentasjon, utstillinger og andre aktiviteter. Elektroniske tjenester Søknadsskjema. Skjemaer for leie av hele/deler av Bygdetunet er utarbeidet. Prisliste Utleie organiseres fra Servicekontoret. Utleiepriser reguleres og informasjon til leietaker ligger på kommunens hjemmesider. årlig. På Bygdetunets nye hjemmeside linkes til Elektronisk skjema for utleie utarbeides. utleieinformasjon. Elektronisk skjema utarbeides. Utviklingsmål (behov Museet er godt presentert på nettstedet For å møte dagens og morgendagens kommunikasjonsformer, for revisjoner Grunnlaget er bygdetunets brosjyre tones bruk av papirbrosjyrer ned. Egen hjemmeside for nettsider/tjenester) som er på språkene norsk, engelsk, tysk, fransk, spansk og Bygdetunet: nore-og-uvdal.bygdetun.no lanseres sommeren nederlandsk. Uvdal stavkirke trekker et internasjonalt publikum Første utgaven blir på norsk og engelsk. Oversettelse til Derfor dette mangfoldet av språk. andre språk vurderes. Nettsiden linker til mange aktuelle Også andre nettsider benyttes. Viktig utviklingsarbeid å etablere på Facebook og Twitter; meget verdifulle egen side på kommunens nett. Forberedelser til elektronisk markedsføringskanaler og medier for to-sidig kommunikasjon. markedsføring av museet er gjort. Videre arbeid prioriteres i Restlager av papirbrosjyrer brukes under sesong parallelt med Foreløpig linkes Middelalderdalens hj emmeside på kommunens ny nettside. Bygdetunet rustes sommeren 2011 opp med flere nettside. skilt med ny og/eller revidert innhold. Side 36

64 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Arbeidsprogram 2011: Større Drift: utredninger/arbeider Videreutvikle dagens nivå med kulturarrangementer. Bevissthet ift det frivillige engasjement gjennom faste møtepunkter med stor grad av anerkjennelse. Vedlikehold: økte ressurser som fører til kontinuerlig vedlikeholdsarbeid av museets 22 bygg samt uteområder. Arbeide for at det etableres en gjensidig forpliktende og funksjonell samarbeidsavtale mellom Fortidsminneforeningen i Buskerud og kommunen. Samhandle med Fortidsminneforeningen i Buskerud og vegvesenet om oppsett av severdighetsskilt/brune skilt, skilting som sluser fotgjengere og virker hastighetsdempende samt funksjonell skilting fra riksvegen. Arbeidet videreføres ifin ferdigstilling av parkeringsplass. Styrke utleie av Bygdetunet som attraksjon og øke inntektene. Systematisk kontakt med de andre bygdemuseene i Numedal samt Lågendalsmuseet hvor målet er økt kompetanse og utvikling. Systematisk samarbeid med næringslivet spesielt om reiselivsutvikling. Gjennom deltakelse i prosjekt Pakking av opplevelses Tilbud (POT), synliggjøres og selges museet på likeverdige arenaer som øvrige opplevelses-, attraksjoner og ovemattingsbednfter i kommunen og dalen. Høyt og profesjonelt aktivitetsnivå, med stor grad av medvirkning fra lag, foreninger og frivillige, videreutvikles i Vi er en attraktiv arena for kunnskapsrike kulturformidlere. Motivasjonsarbeid rette mot Bygdetunets venner og øvrige frivillige fortsetter. Fast vedlikeholdsavtale er meget god økonomi. Inngått for Samarbeids- og drifisavtale inngås årlig. Parkeringsplass ferdigstilles og innvies sommeren Arbeidet med trafikksikringstiltak og skilting er igangsatt. Prisene reguleres årlig. Utleie fra Servicekontoret, informasjon med priser på kommunens hjemmeside og med link fra Bygdetunets nyetablerte hjemmeside. Elektronisk skjema utarbeides. Samarbeid om presentasjon i SommeravisalFene og fritid og ifm Middelaleruka. Fagrelatert samarbeid gjennom året. Ytterligere samarbeid bør formaliseres. Pågående utvikling av eksisterende og nye opplevelsestilbud på og rundt Bygdetunet med andre aktører (POT). Side 37

65 Organisasjonspian for museet; tydeliggjøre ressursbehov ift Organisasjonspian utarbeides når OU-prosessen ved ønskede aktiviteter og vedlikehold og opprustning av museets NMK er gjennomført. objekter. Gj enstands- og bygningsregistrering: overgang til elektronisk Benytte PRIMUS, register utarbeidet av ABM-utvikling. registrering. Immateriell kulturarv (språk, dans, musikk, fortellerkunst Arbeidet bør organiseres som prosjekt. Innledende osv), undersøkelser er utført. Etablere en helårlig vertskapsstj eneste i samarbeid med Arbeidet er igangsatt. Næringsselskapet. Arbeidet videreføres i 2011 og relateres til fremdriften i nevnte POT. Intensivere og profesjonalisere formidling av Nore og Uvdal Arbeidet pågår. museum gjennom samarbeidskanaler som POT og VER-DI. Frygne gravfelt i Nore, flere eiendommer i Jønndalen og øktodden som tidligere kommunesentrum skiltes iht til Buskerud fylkeskommunes plan for skilting av kulturminner i perioden Kvema i Kråkefoss. Møter og befaring av kverna med grunneier og rettighetshavere er holdt. Interesse for å restaurere og formidle. Kverna trenger straks tilsyn. Rettighetshavere og grunneier veiledes i prosessen med søkning av midler. Kommunen bidrar med noe midler til strakstiltak. Investering: Parkering- og trafikksikkerhetstiltak: Kjøpet av Gamle Prosjektet ferdigstilles sommeren Parkeringsplass Kirkebygda Storskole med tomt og parsell av åpnes første del av sommersesongen. Arbeider med å jordbrukseiendom, har gitt en fleksibel og landskapsvennlig restaurere Storskola igangsatt. etablering av parkeringsplass. P-plassen klar til bruk sommeren Kun forskjønning gjenstår. Smie Hans Ås: fortsette dialogen med kraftverket om utstilling Midler for 2011, inndratt. Prosessen fortsetter i og formidling av både smia og kraftverkets historie i kraftverkets lokaler. Rødungsaga: iverksette planarbeid for utviklingen av Starter Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Side 38

66 strategi Nye reformer, Krav til universell utforming, ref Plan- og bygningsloven. Mobil toalett for forflytningshemmede er plassert på ny lovendringer. Hvordan denne påvirker planlegging av og plassering av parkeringsplass. servicefunksjoner og museets generelle tilgjengelighet. Tertialrapport Nore og Uvdal kommune kommunens eneste gjenblivende oppgangssag som er drivkraft skolens vårkonsert på Bygdetunet. i Tunhovdsamfunnet med oppvekstsenteret, næringslivet og samfunnet for øvrig i førersetet. Øktodden Mølle. Restaurering av bygningen har startet og Restaurering fortsetter videreføres i Lagerbygg på Bygdetunet. Ferdigstilt. Planarbeider Når OU-prosessen er avsluttet: Utarbeide museumsplan, Plan utarbeides når OU-prosessen ved NMK er tydeliggjøre utvikling og driften av: gjennomført. Rødungsaga, Mølla Øktodden, Kråkefosskverna og Bygdetunet Revisjon av Forvaltningsplanen for kulturminner er iverksatt Planen vedtatt i kommunestyret , sak 20/11. og avsluttes i Buskerud fylkeskommune: Kulturnæringer i Buskerud og handlingspian Buskerud fylkeskommune: Plan for skilting av kulturminner i Buskerud Interkommunalt Foregår på enkeltområder men lite helhetlig. En tidligere sterk Samarbeider om presentasjon i SommeravisalFerie og samarbeid samhandling er svekket. Avkiare verdien av styrket Fritid og ifiii Middelalderuka. Fagrelatert samarbeid samhandling. Samarbeid med frivillige, lag, foreninger, skoler gjennom året. Ytterligere samarbeid bør formaliseres. og barnehager fortsetter. Kulturskolen og museet. Kulturskolen er interkommunal. Årlig samarbeid om Side 39

67 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Investeringsregnskap 2011 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter: Budsjett Overført fra Sum Regnskap bevilget Rest 8112 Mobildeknirig Nore Bredbånd Skole, barnehage og kultur IT-utstyr og programvare (2 856) Betydelig oppgradering og nyinnkjøp er foretatt Uvdal barnehage Friis Arkitekter jobber med prosjektering. Har levert tegninger Rødberg barnehage Snart gjennomført 8222 Skolebygg, Uvdal, Nore og Tunhovd Kartlegging av behov ved Uvdal skole foretas 6.juni 8223 Heis paviljong Rødberg skole i Ute på anbud 8518 Lydanlegg Rødberg kino Levers i juni 8526 Utsmykning kommunale bygg Ballbinge Gjennomføres sommer/høst 8530 Forstudie/Utvikling Rødberg fritidspark, amfi/pavi Viser til Reguleringsplan for Rødberg sentrum 8531 Digitalisering Rød berg kino Gjennomføres juni 8532 Modernisering Rødberg kino Tribuner leveres seinest 8august 8534 Kunstgressbane + friidrett på Rødberg. Forprosj i Prosjekteringa starter opp i august Kulturarvstyret: 8555 Parkenng/trafikksikkerhetsplan Bygdetun Arbeidet avsluttes i P-plass klar for åpning Iii sommersesong Rødungsaga Lager Bygdetun Her inngår også øktodden mølle og Kråkefoss kvem. Restaurenng er igangsatt på øktodden, ved Kråkefoss søkes også eksterne midler. Avventer svar. Rødungsaga og 000 lokalsamfunnssatsing iverksettes i Arbeidet avsluttet i Restmidler søkes overført til prosjekt 771 nr Parkering/trafikksikkerhetsplan Bygdetun. Side 40

68 . Forprosjektet gjennomføres perioden Styringsgruppe: PLOM-nettverket i Kongsbergregionen. Prosjektgruppe: Bemannet med 8307 Felles server Numedalskommunene personressurser fra hver kommune : Hovedprosjekt Bergtun omsorgssenter ble avsluttet i I K sak 87/10, ble midler til takheiser overført fra investeringsbudsjett fagavdeling NMK, til investeringsbudsjett fagavdeling PRO som egne prosjekter i Det vises til K sak 94/2010 Budsjettrammer for 2011 økonomiplan , hvor det ble besluttet følgende: Nore og Uvdal kommunestyre ønsker å utsette avgjørelse om dreining av tjenestetilbud fra institusjon til hjemmebasert omsorg til K-sak 94/2010 Budsjettrammer for 2011 økonomiplan betyr at det ikke er gjort noen beslutning om dreining av tjenestetilbud fra institusjon til hjemmebasert omsorg med 8 enheter eller om enhetene skal vedvare som institusjonsplasser. Det er videre ikke gjort noen beslutning om økning fra 8 til 10 enheter korttidsplasser. Anbudsinnhenting og innkjøp vurderes utsatt til ovennevnte er avklart, fordi individuelt tilpassede hjelpemidler i private 8314 Bergtun omsorgsenter boliger finansieres via NAV Restaurering avlastningsbolig Saken er under tverifaglig planlegging. Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Pleie, rehabilitering og omsorg: Budsjett Overført Sum Regnskap 2011 fra 2010 bevilget Rest Side 41

69 tiltak Tertialrapport Nore og Uvdal kommune. Budsjett Overført fra Sum Regnskap bevilget Rest 8600 Forprosjekter Kjøp av grunn lnfiltrasjonsanlegg i øvre Uvdal Til fortløpende prosjektering av mindre investeringer. Grunnkjøp etter avtaler/vedtatte planer, herunder grunnerverv 485 for sluttføring av gangveg Rødberg/Skogen. 596 Utført. Rest bevilgning bes overført til prosjekt Det er fortsatt behov for økt kapasitet på vannforsyningen i øvre Uvdal / Dagaliljellet. Prøvepumping i mulig ny grunnvannsbrønn Overvåkning vann- og avløpsanlegg Tilkobling av nye anlegg pågår fortiøpende Rehabilitering avløpsanlegg Vil bli benyttet i 2011 til utskifting av gamle ledninger på Rødberg på fjellet har ikke gitt bwkbare resultater. Alternative løsninger må vurderes og det vil bli behov for mer Vannforsyning øvre Uvdal - Dagalifjell kapital Vannbehandlingsutstyr/rehab. Ledninger Vannbehandlingsanlegg på Hvammen vil bli utført i Digitale tema og beredskapskart Digitalisering av reguleringsplaner. Sluttføres sommeren Ajourføring skogkartlegging Utlyst på anbud. Sluttføres i 2011/ Forprosjekt store boligtomter Utbedring kommunale veger Er vist på kommuneplanens arealdel. Informasjon om 000 muligheter skal gis ut i sommer Gjennomføres i henhold til vedtatt vegplan Bussparkenng NVS hovedsakelig Ferdigstillelse Gjennomføringstiltak Rødbergplanen i Videre tiltak awenter møte/beslutning i plankomiteen. Avklaringer i sommer Gjennomfønngstiltak Noreijord ved er utført i 2010 og sluttføres sommeren Videre tiltak skjer i henhold til prosjektplanen Trafikksikkerhetsplanen - av igangsatte prosjekter, gatelys og autovem. Traflkkdag for skolene, vegrydding med mer. Videreføres i Utviklingsprosjekt i Tunhovd Sluttrapport behandlet i kommunestyret i sak 42/09. Tilbakesendt plankomiteen for videre arbeid. Videre 236 planprosess er forsinket. Avklaringer i sommer. Opprettet kontakt med grunneiere. Anbud utlyst for 8805 Boligfelt Nore planlegging/regulering. Side 42

70 8841 Bolig vanskeligstilte Kjøpt bolig. Vannskadet i vinter. Forsikringsavklaringer pågår. Opprettet kontakt med grunneiere. Anbud utlyst for 8860 Reguleringsplan næringsområde Dokkeberg planlegging/regulering. Er utlyst på anbud. Arbeidene er i hovedsak utført og sluttføres 8879 Rassikring av eksisterende boliger i Hvaalefeltet i i Oppstartsmøter avholdt sammen med øvrige aktuelle grunneiere i området. Kulturminneundersøkelser er foretatt Planle ing/re ulering Breivikåsen Sluttføring av planarbeidet vil skje i SuvesfeiTer i5? 0 28iT Prosjekt 8618 Infiltrasjonsanlegg i øvre Uvdal er ferdigstilt. Det bes om at restmidler på kroner overføres til prosjekt 8639 Varinforsyning øvre Uvdal Dagalifjell. Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Budsjett Overført fra Sum Regnskap bevilget Rest 8808 Boligfelt Nordskogen Regulerings-/prosjektenngsarbeidene er utført. Lyses nå ut anbud Utbedr.lndustribygg Hvammen Lyses nå ut på anbud 8817 Salg av kommunal eiendom (53 740) I tråd med poltiske vedtak + innløsning av festetomter. Ferdig. Utomhusarbeider ferdigstilles til 1. Juli. Leilighetene er 8840 Ungbo lyst ut for salg. Følgende overføring av midler mellom prosjekter foreslås: Prosjekt 8557 Lager Bygdetun er ferdigstilt. Det bes om at rest midler på kroner overføres til prosjekt 8555 Parkerings/trafikksikkerhetsplan Bygdetun. Side 43

71 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Finansforvaltning Gjeldende flnansreglement ble vedtatt av kommunestyre 13. desember 2010 i K-sak 93/2010. Det skal rapporteres pr tertial og ved særskilt årsrapport. Aktiva: Når det gjelder ledige likvider og midler beregnet til driftsformål har Nore og Uvdal kommune plassering i bankinnskudd. Bankinnskuddene er fordelt slik pr 30. april 2011: Nes Prestegjeld Sparebank med kroner Bankinnskuddskuddene til Nore og Uvdal kommune forrentes til 3 måneders nibor + margin på 0,2 prosentpoeng, og var 30. april 2,91 %. Nore og Uvdal kommune er ikke ekspandert i det finansielle markedet, slik at markedsverdi vil være lik bokført verdi. Det har ikke vært vesentlig markedsendringer eller endringer i risikoeksponering i Fremtidsutsikter rente: g gj i r r i I Ô08 2Ô09 21i10 2Ô Ô13 0 Figuren viser styringsrenten de to siste årene og prognosen framover. Ifølge prognosen har styringsrenten en jevn økning fra 2011 og framover. I 2012 er prognosen 3,5 % mens den i 2013 er 4,25 %. SSB spår at pengemarkedsrenta stiger gradvis fra 2,5 % våren 2011 til 5 % i slutten av Bankenes utlånsrente forventes å være 6 % Passiva: Innlånsrenten ligger fortsatt under det vi hadde anslått i budsjettet for 2011 der det er lagt opp til et rentenivå på 4 %. Renten er satt opp i mai måned og det varsles om ytterligere renteoppgang i Sammensetning av passiva: Nore og Uvdal kommune har langsiktig gjeld pr er kroner. Samtlige lån er serielån. Lånene er fordelt på følgende låneinstitusjoner: Side 44

72 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Långivere: Sum lån 30.04: Andel 30apr 3Oapr Flytende rente: Husbanken Kommunalbanken Kommunekreditt ,5% 2,50 2,80 2,35 2,75 2,30 2,85 Fast rente: Kommunalbanken Kommunalbanken ,5 % ,20 5,20 4,00 4,00 Av gjelden til Husbanken utgjør startlån (lån til videre utlån) 7,1 millioner kroner. Oversikten over viser også fordeling mellom låneporteføljen med fast rente og flytende rente. Andelen med fast rente er på 18,5 %. Jfr vedtatt finansreglement skal minimum 25 % av kommunens lånegjeld være med fastrente. Det er altså et avvik og det vil bli tatt hensyn til dette ved årets låneopptak som er budsjettert til 4,5 millioner kroner. Nytt låneopptak i 2011 på 4,5 millioner kroner vil bli foretatt i tråd med reglene for offentlig anskaffelse. Pr 18. mai 2011 kunne Kommunalbanken tilby følgende vilkår på fastrente: Fastrentene nå lån med 20 år lønetid [nteregulering: i ÅR 3 ÅR 5 ÅR 10 ÅR [ Nominell rente: 3,18% 3,87% 4,28% 4,73 % Fastrenter på lån med 30 år avdragstid: Renteregulering: 1 ÅR 3 ÅR 5 ÅR 10 ÅR Nominell rente: 3,18 % 3,88 % 4,30 % 4,76 % Det har ikke vært vesentlige markedsendringer i Side 45

73 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Næringsfond Saldo Avsatt i driftsregnskapet 2011 Konsesjonsavgifter (korrigert) Renter 2011 Bruk i driftsregnskapet 2011 Næringsformål (ansvar 4300 og 4302) Utlån (ansvar 4310) Mottatt avdrag på tidligere utlån (4310) Tilskudd lærlinger i kommunal virksomhet Kulturarvstyret Avdrag Næringsparken Investeringer Investeringer Prosjekter ovf fra 2010 til 2011 Saldo Bevilget tilskudd som ikke er utbetalt, men belastet fondet Bevilget utlån som ikke er utbetalt, men belastet fondet Utlån (som skal tilbakebetales) Utlån BrØstrudlia (som skal tilbakebetales fra 2013) Oversikten over viser at vi bruker 3,7 millioner kroner mer enn hva som avsettes i Dette bl.a. fordi det brukes 1,3 millioner kroner til investeringsformål i 2011 og at vi drar med oss bevilgninger gjort i 2010 til 2011 på 6,1 millioner kroner. Udisponert næringsfond pr vil være 5 millioner kroner. Oversikten under viser investeringsprosjekter som ikke er ferdigstilt, forutsatt finansiert av næringsfond: Prosj Prosj (T) Forstudie/Utvi kling Rødberg fritidspark, amfi/pavi Kunstgressbane + friidrett på Rødberg. Forprosjekt Parkering/trafikksikkerhetsplanen Rødungsaga, Mølla Øktodden, kvern kråkefoss, Granh Lager bygdetunet Utbedring kommunale veger Gjennomføringstiltak Rødbergplanen GjennomfØringstiltak Norefjord Trafikksikkerhetsplanen - tiltak Utviklingsprosjekt i Tunhovd Boligfelt Nore Boligfelt Nordskogen Planlegging/regulering Breivikåsen Budsjett Overført fra Side 46

74 Tertialrapport Nore og Uvdal kommune Fravær Total Korttids Langtids Total Totalt sykefravær sykefravær sykefravær sykefravær fravær Sykefravær i % Helse, sosial og barnevern 1,95 1,17 3,57 4,75 4,85 Pleie, rehabilitering og omsorg 5,15 2,72 1,94 4,66 6,62 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter 6,00 0,79 2,84 3,63 4,63 Skole, barnehage og kultur 7,98 2,01 5,15 7,16 11,05 Næring, miljø og kommunalteknikk 12,30 1,36 3,93 5,28 5,84 Total 7,05 1,97 3,55 5,52 7,67 Totalt sykefravær pr 1. tertial i 2011 er 5,52 %. Dette er en reduksjon fra samme tidspunkt i 2010 hvor totalt sykefravær var 7,05 %. Den største reduksjonen er på fagavdeling for næring, miljø og kommunalteknikk. Side 47

75 Rødberg : Arkiv : Q65 Saksmappe : 2004/1 839 Avd. : Rådmannen Saksbehandler : Frank Pedersen Geilo - Lufthavn Dagali Salg av aksjer. U. OFF.: Offentleglova ledd MØTEBEHANDLING: Utvalg fmotedato Utvalgssak Formannskap /11 * Nore og Uvdal kommune *

76 * Nore og Uvdal kommune 0 Rødberg Arkiv : 613 Saksmappe : 2011/447 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Ottar Huseby Kommunale husleiepriser. LITG::; Utvalg Motedato Utvalgssak Formannskap /11 Kommunestyret Saken gjelder: Kommunestyret vedtok i sak 94/10 at det skulle fremmes sak til kommunestyret om husleie i kommunale boliger med grunnlag i forretningsmessige prinsipper. Fakta: Nore og Uvdal kommune har flere typer utleieenheter: Bergtun 16 omsorgsleiligheter i bygg D 5 omsorgsenheter i bygg C (omdisponert fra sjukeheimsplasser) Trygdeboliger 16 leiligheter fordelt på 2 bygg på Rødberg (2 tidligere trygdeboliger på Langodden i Nore er gått over til ordinære utleieboliger) Omsorgsboliger/HVPU 4 omsorgsboliger og 5 HVPU-boliger på Norefj ord 4 omsorgsboliger i Uvdal Ordinære utleieboliger 23 stk med til sammen 35 utleieenheter, (herav 20 utleieenheter på Rødberg) Hybelhuset Messa 8 hybler + i leilighet Husleiekontraktene reguleres hvert år etter endringer i konsumprisindeksen. Leieprisene og grunnlagsberegningene har vært til behandling flere ganger de siste år. Siste oppregulering på generelt grunnlag ble foretatt ved behandling av budsjettet for Alle leiepriser ble da vedtatt oppregulert 10% med virkning fra

77 3. Tilvist på sosialt grunnlag av sosialavdelingen 2. Andre kommunalt arbeidstakere 1. Tildeling av kommunale leiligheter skjer med slik prioritering: 1. Nytilsatte i Nore og Uvdal kommune aller fleste leiekontraktene kommunen har er tidsbestemte med leietid på 3 år. Prinsipper for tildeling og prisnivå er som følger: Tildeling skjer iht. vedtak i kommunestyret Utdrag fra vedtaket:,, Tabell 1. Sted Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Trygde- og omsorgsleiligheter ved Bergtun, gj.sn. kr pr m Omsorgsenheter ved Bergtun fløy C, gj.sn. kr pr m2 69 Trygde- og omsorgsboliger Norefjord og Uvdal, gj.sn. kr pr m2 63 Ordinære boliger/utleieenheter, gj.sn. kr pr m Hybelhuset Messa, gj.sn. kr pr m 99 Tabell nnbyggere samt spredtbygd strøk omsorgsboliger Norefjord og Uvdal 0ii i rom 2 rom 3 rom 4 rom NUK. Ordinære utleieboliger 2000 I Bergtun,omsorgsIeiIigheter Bergtun, trygdeleiligheter Tettstedermedioo Gjennomsnittlighusleie pr. mnd. Tabell 2 viser gjennomsnittlig husleie pr. mnd. gruppert etter antall rom uavhengig av tilstandskiasse. Tall for tettsteder er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Det er tidligere vedtatt at det ikke skal beregnes leie for arealer utover 115 m2. Nivået på leieprisene pr. m2 for nye kontrakter varierer i dag slik: Boligene klassifiseres skjømismessig etter tilstand i 3 klasser, hvor klasse i er best. 4. Ved ledighet kan boliger leies ut til andre Eksisterende kontrakter indeksreguleres hvert år, og denne forskjellen i mulighet til å regulere leien kan føre til at to leietakere med lik bolig kan ha forskjellig husleie. De Slike oppreguleringer kan iht. husleieloven kun skje ved inngåelse av nye kontrakter.

78 Saksbehandlers vurdering: Undersøkelser og beregninger som er gjort i saken, viser at det er forskjellige nivåer på m2-prisen mellom utleieenhetene også innenfor samme tilstandsklasse. Dette gjelder både for de ordinære utleieenhetene og trygde- og omsorgsenhetene. De 16 omsorgsleilighetene i bygg D på Bergtun skiller seg ut med kr. 89,- pr. m2. De 5 omsorgsenhetene i bygg C har en pris på kr. 69,- pr. m2. Denne forskjellen kan forsvares med at omsorgsleilighetene i bygg D har adskilt soverom, kjøkken og terrasse. Omsorgsleilighetene i bygg D har hver sin strømmåler som måler alt forbruk, bortsett fra fjemvarmen i radiatorene på rommene. Fjernvarmeanlegget dekker Bergtun, Rødberg skole og Rødberghallen. Kostnader til fjemvarmen (flis og olje) belastes ikke leietakerne i dag, og en anbefaler derfor at leietakere i alle de 21 omsorgsenhetene belastes fyringsutgifter med kr. 350,- pr. mnd. pr. utleieenhet i bygg C og kr. 450,- pr. mnd. pr. utleieenhet i bygg D. Grunnen til denne forskjellen, er at utleieenhetene i bygg D er større enn i bygg C. Siden strømmålerne i de 16 omsorgsleilighetene i bygg D ikke måler forbruk i fellesarealer, foreslås det at disse for dette belastes med kr. 230,- pr. mnd. pr. utleieenhet. Det samme beløpet må belastes de 5 utleieenhetene i byggc. De 5 omsorgsenhetene i bygg C har ikke egne strømmålere, og det foreslås derfor å belaste disse for deres andel av utgifter til strøm. Det antas at disse har et lavere strømforbruk enn omsorgsenhetene i bygg D, og en foreslår derfor at leietakerne i de 5 utleieenhetene i bygg C belastes med kr ,- pr. mnd. Vedlegg 1 viser hvordan utgifter til kommunale avgifter, strøm, fyring og forsikringer er fordelt på Bergtun. Der regnskapstallene ikke har gitt grunnlag for en nøyaktig beregning, er det gjort en skj ønnsmessig fordeling. I tabellform blir det slik: Tabell 3 Bygg Leie Strøm Fyring Egen Totalt strømmåler C-bygg kr (anslått strømforbruk) kr kr. 230 (andel fellesareal) D-bygg kr. 230 (andel fellesareal) kr. 450 kr (anslått strømforbruk) Tabell 2 viser at kommunens utleieenheter ligger noe over gjennomsnittet for sammenlignbare steder, med unntak av ordinære utleieenheter med 2-rom (2-rom vil si at det er 1 soverom). Disse utleieenhetene med 2-rom er for det meste hybelleiligheter i underetasjen av enkelte boliger. Kommunen differensierer i dag ikke pris på husleie etter hvor i kommunen utleieenheten ligger. Dersom det er ønskelig med en slik prisdifferensiert husleie, viser tabell 4 hvilke utslag det gir ved for eksempel 10% oppregulering. Som tabell 4 viser, vil store nyoppussede boliger i klasse 1 pris. komme forholdsvis høyt i

79 Tabell 4. Bolig Ant. rom Beregnet Tilstands- Kr/m 2 Husleie v/ny Husleie etter utleieareal, m2 klasse leietaker i dag evt. oppregulering 10% Utsikt nedre Utsikt vestre I * Utsikt østre Kirkevollen I * Svingen,H Svingen,U Skogen 1, U Skogenl,H * Utleieareal beregnet opp til øvre grense på 115 m. Det er særlig stor søknad om tildeling av kommunal bolig på Rødberg i forhold til resten av kommunen. Ut fra en markedsmessig vurdering foreslås det derfor å prisdifferensiere husleieprisene slik at ordinære utleieenheter på Rødberg ligger 10% over resten av kommunens utleieenheter. Det har kommet innspill til kommunen på at enkelte boliger, f.eks. den kommunale boligen i boligfeltet i Tunhovd, ligger for høyt i pris. Boligen er på ca 120 m2, ligger i klasse 1, og har med dagens prisnivå en husleie ved ny kontrakt på kr ,- pr. mnd. Et alternativ til å beregne husleie etter størrelse, er å beregne leien etter antall rom. Dette vil utlikne forskjellene i leien innenfor like antall rom, men størrelsen på utleieenhetene vil da altså ikke være lik. F.eks. vil Utsikt nedre i med sine 109 m2 ha samme husleie som Utsikt østre på 93 m2. En gjennomgang av de ordinære utleieenhetene, viser at en løsning med husleie betalt etter antall rom og tilstandskiasser fører til forholdsvis stor forskjell i størrelse på sammenlignbare utleieenheter. Tabell 5 viser hvor stor forskjell det er i størrelse på de ordinære utleieenhetene gruppert etter antall rom. Tabell 5. Antall rom Antall utleieenheter Minste størrelse Største størrelse utleieenhet, m2 utleieenhet, m Hvis en løsning med husleie betalt etter antall rom velges, bør det beregnes på en slik måte at snittet av leieprisen i dag for utleieenheter med samme antall rom innen samme tilstandsklasse, totalt sett ikke gir lavere husleieinntekt for kommunen enn det den har i dag. Etter at utgifter til kommunale avgifter, forsikringer, administrasjon, drift, enkelt vedlikehold og kapitalkostnader er dekket, antas det ikke å være nok overskudd til større vedlikeholdstiltak. Eksempelvis vil Utsikt nedre i ved ny leietaker i dag gi et overskudd på ca kr ,- etter at kommunale avgifter og forsikring er trukket fra. Kostnader til drift, vedlikehold, administrasjon og kapitalkostnader er ikke beregnet, men i et langsiktig perspektiv antas det ikke å være kostnadsdekkende husleie med dagens husleiepriser.

80 økningen i kommunale avgifter vedtatt for 2011 er ikke lagt inn i grunnlaget for beregningene. Det er mulig for leietakere å søke bostøtte etter regler i Husbankens bostøtteordning. Det er flere kriterier som må oppfylles før dette kan innvilges, bl.a. kan ikke søker ha større formue enn kr ,-. Det er mulig å oppregulere husleieprisene uten at det får særlige negative virkninger for de som oppnår slik støtte. For leietakere uten slik støtte vil økningen derimot være reéll. Vedlegg 2 viser satser for Husbankens bostøtteordning. Til tross for at Husbankens bostøtteordning kan være gunstig for både leietaker og kommunens mulighet til å oppregulere husleien, foreslås dette likevel ikke. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Husleieprisene korrigeres slik at alle utleieenheter beregnes etter lik pris innenfor samme tilstandskiasse og pris pr. m2 som vist i tabell 1. Reguleringen trår i kraft for alle nye kontrakter. Husleie som leietakere i dag betaler for mye, reguleres i henhold til tabellen. Det innføres prisdifferensiert husleie, slik at pris pr. m2 for ordinære utleieenheter på Rødberg tillegges 10% som vist i tabell 1. Tabell 1. Sted Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Trygde- og omsorgsenheter ved Bergtun, kr pr m Omsorgsenheter ved Bergtun fløy C, kr pr m Trygde- og omsorgsenheter Norefjord og Uvdal, kr pr m Ordinære utleieenheter unntatt Rødberg, kr pr m Ordinære utleieenheter på Rødberg, kr pr m Hybelhuset Messa, kr pr m2 99 Det skal ikke beregnes leie for arealer utover 115 m2. 2. Leietakere i omsorgsenhetene på Bergtun faktureres for anslått forbruk av strøm og fyringsutgifter som vist i tabellen under. Belopene anslås hvert år med grunnlag i regnskapstall foregående år. Tabell 2. Omsorgsenheter Strøm Fyring i_bygg C-bygg kr (anslått strømforbruk) kr. 350 (1 radiator) + kr. 230 (andel fellesareal) D-bygg kr. 230 (andel fellesareal) kr. 450 (2 radiatorer) Vedlegg: Fordeling av utgifter, Bergtun og Messa Husbankens bostøtteordning

81 Vedlegg 1, Fordeling av utgifter, Bergtun og Messa BERGTUN Bergtun har totalt 35 sjukeheimsplasser, 5 nye omsorgsenheter i fløy c og 16 omsorgsleiligheter. Omsorgsenhetene i fløy c har ikke egne strømmålere. Det er egen strømmåler til hver av de 16 omsorgsleilighetene. Fyringsutgifter (flis og olje) til radiatorer er felles for hele Bergtun, Rødberg skole og Rødberghallen. Det er ikke fordelt andel komm. avg., strøm, fyring og forsikring på andre leietakere på Bergtun. Det er ikke fordelt egen andel for fellesarealer/funksjoner, alt er fordelt på boenhetene. Utgifter 2010 til strøm, kr ,-. Utgifter 2010 til fyring, kr ,- (inkl. Rødberg skole og Rødberghallen). Komm.avg. er beregnet slik: 56 enheter totalt Herav omsorgsenheter 21 stk Herav sjukeheimsplasser 35 stk Dette gir fordeling 37,5% på omsorgsenhetene og 62,5% på sjukeheimsplassene Sum til fordeling komm.avg.: ,- Herav andel omsorgsenheter: ,- Herav andel sjukeheimsplasser: ,- Dette gir andel pr 21 omsorgsenheter avrundet kr 3.000,- Strøm er beregnet slik: 56 enheter totalt 16 omsorgsenheter andel av fellesarealer i sin fløy (har egen strømmåler til hvert rom som måler eget forbruk unntatt radiator) 5 omsorgsenheter i fløy c 35 sjukeheimsplasser kr pr år Sum til fordeling strøm: Anslått andel fellesareal 16 omsorgsenheter: 5 % Andel 16 omsorgsenheter, 5% av gooooo, Andel 5 omsorgsenheter, 12,5% av , Andel 35 sjukeheimsplasser, 87,5% av , Brensel (flis og olje) er beregnet slik: 56 enheter totalt 16 omsorgsenheter 5 omsorgsenheter i fløy c 35 sjukeheimsplasser kr pr år Sum til fordeling fyring: Anslått fordeling slik: Rødberghallen Rødberg skole Bergtun Andel fyring Bergtun kr pr år 56 enheter totalt Andel 16 omsorgsenheter 28,57% Andel 5 omsorgsenheter 8,93 % Andel 35 sjukeheimsplasser 62,50 % NB De16 omsorgsenhetene har 2 radiatorer, de 5 har kun 1. Sum pr. mnd pr. omsorgsenhet korrigeres derfor slik at de 16 får andel kr. 450 pr. mnd., og de 5 får kr. 350 pr. mnd. Forsikringer er beregnet slik: Hver boenhet på Bergtun er oppført med anslagsvis samme sum som omsorgsboliger i Nore og i Uvdal er oppført med. HYBELHUSET MESSA 8 hybler + 1 leilighet Leiligheten var ikke utleid i 2010 Kommunale avgifter 2010 totalt kr 9000 Fordelt på 8 hybler 1125 pr hybel pr år Strøm 2010 totalt kr Fordelt på 8 hybler pr hybel pr år Forsikring totalt kr 6000 Fordelt på 8 hybler 750 pr hybel pr år Inntekter og utgifter er fordelt på 10 mnd

82 Vedlegg 2, Husbankens bostotteordning G) I. (1) 0 - LI) G) Ct3 2 Co D -d E D G) G) LI) I person : O0O , , * 4U!J,UU b(,uu 434,UU UtJj,UU Z1,UU 4000, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,00 803, , , , , , , , , , , , , , , , , ,00 834,00 403,00 921, , , ,00 920,00 920, ,00 840,00 840, ,00 760,00 760, ,00 680,00 680, ,00 657,00 434,00 3,00 521,00 600,00 600, ,00 520,00 520, ,00 440,00 440, ,00 360,00 360, ,00 280,00 280, ,00 257,00 34,00 0,00 121,00 200,00 200, ,00 120,00 120, Bostøtte under 300,- kr utbetales ikke AAP arbeidsavkiaringspenger KVP= kvaliflseringsprogram

83 og * Nore og Uvdal kommune 0 Rødberg : Arkiv : S30 Saksmappe : 2010/508 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Steinar Bergerud Utredning av energikilder til oppvarming J Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /11 Formannskap /11 Kommunestyret Saken gjelder: Utredning av energikilder til oppvarming. Fakta: Fra Nore Energi AS er det innkommet et brev av , der de mener at en installasjon av EL kjele på Bergtun i perioder vil kunne være den rimeligste oppvarmingsmåten. Et ytterligere brev av er innkommet. For alle byggverk gjelder plan bygningslovens tekniske forskrift (TEK). I den gamle TEK 97 var det et krav at ved nyetableringer skulle en vesentlig del av varmebehovet (varmebehov = tappevann + romoppvarming) dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler. Vesentlig del er en noe uklar benevning, men er av Statens byggetekniske etat vurdert til 40%. Den nye TEK 10 krever at 60 % av varmebehovet i bygninger over 500m2 skal dekkes av fomybar energi. For bygninger under 500m2 er kravet min 40%, som vil kunne dekkes med for eksempel vedfiring. For Bergtun, Rødberghallen og Rødberg skole er det allerede etablert et biobrenselanlegg som tilfredsstiller de krav som er satt i ny TEK 10.

84 Saksbehandlers vurdering: Kommunen må forholde seg til plan og bygningslovens tekniske forskrift (TEK). Ved planlegging av oppvaring i kommunale bygg må vi forholde oss til TEK 10. Dagens fyringsanlegg for Bergtun, Rødberg skole og Rødberghailen er utformet slik at grunniasten dekkes av 2 stk. flis/pelletskjeier og topplasten dekkes av 2 olj ekj eier. Kommunen står selv for driften av fyringsanlegget. Valget av oljekjeler er tatt i prosjekteringsfasen før utbyggingen av Bergtun. På nasjonalt nivå er det vanlig og velge olje til å dekke topplast. Bakgrunn for dette er at topplasten opptrer når energibehovet forøvrig er størst dvs, den kaldeste perioden vinterstid. Nore Energi AS anbefaler at en av oljekjelene blir skiftet ut med en elektrokj eie. Kostnadene ved en slik etablering antydes til å være ca. l000kr/kw. En samlet investeringskostnad inkl. ombygging av eksist. anlegg vil da beløpe seg til kr basert på en El- kjele med 300kW. Videre i denne utredningen velger saksbehandler å se bort fra investeringene da dette forenkler et ellers komplisert bilde. Nore energi AS skriver at det finnes mulighet for tilfeldig kraft(kjelekraft). Slik type kraft har redusert leveringssikkerhet og kan leveres med redusert fraktpris/nettleie. Denne leveransen kan tilbys til 1 6øre/kWt sommerstid og 21 øre/kwt vinterstid. I fig. Olje og energi dep. er denne ordningen vedtatt å falle bort Nore Energi AS viser til et møte hvor stadsråd Borten Moe samt Statnett skal ha gitt uttrykk for at dagens ordningen videreføres. Saksbehandler synes det er vanskelig å forholde seg til utsagn som ikke er vedtatt. Men dersom Nore Energi AS er villige til å inngå langsiktige avtaler med redusert fraktpris er allikevel tilbudet av stor interesse. Utfra de erfaringene som er gjort etter nærmere 4 års drift ved Bergtun er konklusjonen at flis! pelletsfyring under alle omstendigheter er et svært rimelig løsning. Dette er basert på at andre energikilder i nesten alle tilfeller har en høyere energipris. I dag ligger biobrenselprisen på øre/kwh inkl driftskostnader. Med driftskostnader på elektrokjele til 7 øre/kwt jfr.nore Energi AS, vil netto strømpris måtte ligge på ca. 13 ore/kwt vinterstid og 20 øre/kwt sommerstid for å konkurrere med biobrensel. Dette betinger konsesjonskraft med tilnærmet ingen påslag, spesielt vinterstid. Installasjon av en elektrokjele på Bergtun vil øke fleksibiliteten slik at man til enhver tid kan fyre med det rimeligste alternativ, spesielt sommerstid. Dette forutsetter som tidligere nevnt et investeringsbehov. Rådmannens forslag til innstilling: Nore og Uvdal kommune er forpliktet til å følge de nasjonale retningslinjene som er gitt for å dekke varmebehovet. Topplasten av varmebehovet dekkes med det rimeligste alternativet vurdert utfra drifts- og investeringskostnader. Vedlegg: Brev fra Nore Energi AS av Brev fra Nore Energi AS av

85 4RN energz AS Redberg den Vår ref: E:7/1/Elektro Nore og Uvdal kommune Sentrum 3630 Rødberg Mottatt i I iun Nore og Uvdal kommune Saksnr..1.L Saksbeh.:57 Elektrokjele til nærvarmeanlegg Bergtun. Som kjent er det foretatt store tiltak i infrastrukturen til varme i Bergtun Omsorgssenter, Rødberg skole og Rødberghallen. Etter det vi har ran opplyst, er det i dag installert 1 stk 225 kw kjele for pellets, lstk 225 kw kjele for flis, 1 stk 450 kw oljekjele og i stk 540 kw oljekjele. Vi er ikke kjent med bakgrunnen for at elektrisk fyring (elektrokjele) åpenbart ble valgt bort som alternativ, selv om det for oss ville vært naturlig. Vi er for så vidt klar over at det å fyre med strøm ikke er in i en del miljøer. Biovarme er mer populært. Selv om vi gjerne vil selge strøm, må det være klart at Nore og Uvdal kommune selvfølgelig må få fyre med det de sjøl vil. Vi vil bare hjelpe tii i en slik prosess dersom det er ønskelig. Valg av oppvarmingskilde kan ha mange fasetter både i ønsker og konsekvenser. Vi ønsker å bidra til at Nore og Uvdal kommune kan spare driftutgifter og være mer fleksibel i oppvarmingskildene, og opprettholde/øke kraftrettighetene. Vi er kjent med at Nore og Uvdal kommune har solgt sin konsesjonskraft fram til Det er imidlertid ikke til hinder for å fyre elektrisk, spesielt når det er billigste oppvarmingsmetode. Det er kraft å få gjennom kraftbørsen. Spesielt vil vi peke på at det på kraftbørsen vil svinge med prisene, og at det i år 2009 opptrådte priser på 0 (null) for en kilowattime. I pinsen 2010 var det lange perioder med 5-10 øre/kwt på strømbørsen. Eventuell tilgang på bilaterale kontrakter og andelskraft kan også benyttes. Det å fyre elektrisk kan derimot være med på å øke gn.mnlaget som kommunen har for å ta ut konsesjonskraft fra kraftverksutbyggerne. Som det vil være kjent, tilfaller i dag den ubenyttede rettigheten til fylkeskommunen. Sagt på en annen måte: Når Nore og Uvdal kommune fyrer med olje i stedet for elektrisk, så kan kommunens rettighet til å ta ut konsesjonskraft reduseres. En annen konsekvens av å fyre med olje er at enhetsprisen på nettleien øker. Eksempelvis vil en reduksjon på 1,3 GWt øke enhetsprisen i ørefkwt med om lag 5 %. Denne prisøkningen videreføres til alle kundene i forsyningsområdet, også kommunen sjøl.

86 2 Vi er ikke spesielt godt kjent med fysisk infrastruktur og bygningsmasse, men vi vil anta at å demontere og lagre den ene oljekjelen og la den andre oljekjelen stå som beredskap /spisslastkjeie vil enkelt kunne gi plass til en elektrokjele. En elektrokj eie krever enkelt sagt ikke større plass enn et alminnelig kjøleskap. Dersom en foretar bygningsmessige endringer vil det trolig være mulig å frigjøre plass til både elektrokj eie og mere biobrensel, i fall det er ønskelig. Vi ser følgende fordeler med en elektrokj eie: o Nore og Uvdal kommune kan hele tiden fyre med den energien som til enhver tid er billigst, og derved spare driftsutgifter. o Nore og Uvclal kommune kan øke sin rettighet til konsesjonskraft. Denne kan eventuelt selges med fortjeneste senere. o Mulighet for flere oppvarmingskilder vil også kunne påvirke prisene til andre brenselstyper i forespørsler og bidra til lavere kostnader. o Elektrokj eie vil gi redusert enhetspris på nettleien til alle kundene i forsyningsområdet o Klimautslipp fra olje vil kunne reduseres, og bedre luftkvalitet lokalt kan oppnås. Vi er opptatt av at en eventuell løsning med elektrokjele etableres så fort som mulig slik at den står drifiskiar til den dagen det er aktuelt å bruke den. Av den grunn kan vi om ønskelig bidra til teknisk, praktisk og fmansielt til at slik skjer, og ikke eventuelt bundet av rammene i kommunens allerede vedtatte budsjett. Vi imøteser Deres respons i sakens anledning, og vi vil bidra til å finne en god løsning sammen med Nore og Uvdal kommune. ønsker Nore og Uvdal kommune å se på en annen driftsløsning på varmeanlegget så er vi åpne for en dialog om det også. Med hilsen Nore Energi AS Ola Berghe Daglig leder Ar d Simensen Avdelingsleder marked

87 6ÉN =elzergz AS z Rodberg den Vår ref: E:7/l/Møte27rnai Nore og Uvdal kommune Sentrum 3630 Rødberg Nærvarmeanlegg Bergtun møte 27. mai Det vises til møte mellom Fønnebø og Bergerud fra Nore og Uvdal kommune og Nore Energi den 27. mai Om konsesjonskraft: Det er i etterkant av advokat Stinessens foredrag for Kommunestyret 28. mars nå klarlagt at når Nore og Uvdal kommune fyrer med skogsflis, importert pellets og diesel, så forlises også rettighet til å bestille og ta ut den samme mengden med konsesjonskraft. Denne konsesjonskraften tilfaller derved fylkeskommunen. Det er dog annonsert politisk vilje sentralt til å etter hvert endre dette. Fagmyndigheten NVE har imidlertid nylig gjort klart at det vil ta flere måneder bare å avkiare hva som eventuelt skal ligge til grunn for en slik rettighet. I tillegg må det påregnes å endre de lover som i dag regulerer dette. En eventuell konsesjonskraftrettighet basert på olje- og biofyring til å ta ut konsesjonskraft kan påregnelig ikke bli realitet før tidligst i Dersom det skulle være slik at en sektor i kommunen i tilfelle høster gevinst, en annen sektor av den grunn bruker altemativt brensel, energiverket setter opp nettleien til alle kundene og kommunen forliser rettighet til billig kraft fordi en ikke ser totaliteten, så kan det være grunn til en endring. Om formannskapssak nr 19/11: Vi antar herfra at denne sak var et grunnlag for svar på vårt brev av 11. juni De fleste har kanskje oppfattet sak 19/11 som en Bergtun-sak. Det er imidlertid klarlagt i møte 27. mai 2011 at saken er generell og at overgang fra elektrisk til biofyring etter hvert kan skje med flere offentlige bygg. I dag er fyringen på Bergtun delvis outsourcet ved at det kjøpes ferdig varme av en leverandør på varmestokk, og der kommunen holder infrastrukturen og vedlikeholdet, Dersom Nore og Uvdal kommune skulle være opptatt av å fyre billigst mulig, så kan vi se for oss konsept der vi bygger ut, kjøper, og eller leier kommunens fyringsanlegg og leverer billig ferdig varme på varmestokk. Kommunen kan likevel sette vilkår for hva som skal være brenselskilder. Nore Energi har i dag muligheter innenfor regelverket som kan gi billigere fyring enn dagens løsning, og vi vil da kunne investere i fyringsanlegg generelt og en elektrokjele på Bergtun i egen regi. Vaktordning har vi allerede.

88 2 En slik prinsippsak vil vi anta fortjener en omtale i en generell sak om utredning av energikilder til oppvarming. Forholdet er for øvrig tatt opp av oss i siste avsnitt vårt brev av En slik løsning vil passe perfekt til vedtektenes formål for kommunens heleide energiselskap. Vi har i anbudsutlysninger behov for referanser fra et hjemmemarked for å konkurrere andre steder og f utviklet bedriften fra elektrisitetsverk til energiverk slik det var bestemt ved omdanningen i Energiverket kan gjennom det også bidra til at de tilgjengelige ressursene fikk økt verdiskapning og lavere kostnader for Nore Energi og Nore og Uvdal kommune samlet. I tilfelle dette er et interessant konsept, så kan det være et mulig anbud som går på varmeleveranse (evt med føringer på hva som skal fyres med), og ikke et flis-leveranse-anbud, Vi mener at et totalvarmeanbud kan bli billigere enn dagens fyring, og vi vil inngi pris på det om det blir aktuelt. Det er åpenbart at partene trenger lenger tid på temaet bortsetting av varmeleveranse enn fra et møte fredag 27. mai til saken skal utsendes allerede den påfølgende mandag 30. mai. Dette prinsipielle tema kan og bør derfor tas opp igjen til høsten igjen før nye anbud og kontrakter på brensel skal utlyses på Bergtun. I det etterfølgende vil vi derfor konsentrere oss om Fyrhus Bergtun: I Laagendalsposten om bakgrunnen for etablering av dagens fyringsanlegg og oljefyrleverandørens SGPs reklame på sin hjemmeside fremkommer at grunnlaget for beslutninger som ble foretatt for fyringsanlegget på Bergtun og fyringskildene de faeto er feilaktige. Det også kan forklare hvorfor det ikke allerede er installert også en elektrokjele ved Bergtun. Pr dato er situasjonen at det brennes importert pellets, det står en oljefyr i varm reserve i en kommune med overskudd av konsesjonskraft, og det lokale elverket er tidligere kalt inn til kommunestyret for å forklare høy nettleie til kundene. Fastkraft: Pr i dag er kommunens brenselskostnad ved elektrisk fyring 11 øre/kwt + frakten 31,7 øre/kwt på fastkraft. Den vil gå ned 3,1 øre pga Regjeringens beslutning om økt utjevningstilskudd i Dersom kommunen kjøper 0,7 GWt ekstra til en elektrokjele på Bergtun vil prisen reduseres ytterligere, og det for alle kundene i NE. Kjelekraft: Velges utkoblingsklausul og redusert leveringssikkerhet er fraktprisen 16 øre sommer og 21 øre vinter. Dette konseptet kan være interessant dersom kommunen ønsker å fyre billigst mulig. Noen har problematisert at dagens ordning med kjelkraft endres neste år, men slik uprioritert kraft vil neppe forsvinne slik noen tror. Både Statnett og den nye Statsråden Borten Moe bekreftet behovet for både fleksibel produksjon og forbruk på en konferanse senest 23. mars i år. Driftskostnader med elektrokjele ligger på 1/7 av biobrensels ca, 7 øre. Total fyringskostnad med elektrokjele og konsesjonskraft er derved fra 27 øre/kwt. Installering av kjele: Det som allerede kan avklares er om det bør installeres en elektrokjele på Bergtun i tillegg til dagens diesel- og biofyr, og i tilfelle hvor stor. En slik beslutning må tas før fyringssesongen starter opp igjen.

89 Vi tror fordelene med elkjele installert kunne vært flere. Flere energikilder betyr mindre interesse for taktiske anbud på biobrensel. Bare det faktum at en elektrokjele står klar betyr altså redusert energipris, for alternativet er ikke lenger kun å fyre med ikke fomybar diesel. Dersom NE skal gi pris på fyring med konsesjonskraft uten påslag (som for øvrig kommunen selv disponerer og setter vilkårene for) inkludert investering i en elektrokjele så mener vi det er konkurransevridende. Andre varmeleverandører trenger ikke ta hensyn til nødvendige investeringer, dagens fyrhus har kanskje kostet i størrelsesorden 3 Mkr. Andre leverandører betaler heller ikke anleggets driftskostnader. Ved en konkret forespørsel når det eventuelt er interessant og valgt størrelse vil vi kunne gi pris på en elektrokjele ferdig oppsatt og elektrisk koblet, (elektrisk ferdig) eventuelt også inkludert rørleggerarbeid (driftsklar). En gç tommelfingerregel kan være ca kr/kw. Dersom kommunen ønsker å f re med sin konsesjonskraft, så skal vi alltids finne et konsept sammen som gjør det fordelaktig BÅDE for kommunen og øvrige elverkets kunder gjennom redusert nettleie. ønsker ikke kommunen å fyre med konsesjonskraft, så får ikke vi gjort mye med det. Vi imøteser hva spent slags løsning kommunen vil velge, og ser fram til nærmere kontakt. Med hilsen Nore Energi AS Ola Bergheim( Daglig leder