BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Rådmannens forslag

Transkript

1 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN

2

3 Innhold Del 1 Rådmannens generelle kommentar 1 Del 2 Hovedoversikter 3 Hovedoversikt driftsbudsjett 3 Hovedoversikt investeringsbudsjett 5 Anskaffelse og anvendelse av midler 6 Budsjettskjema 1A, 1B, 2A 7 Nøkkeltall fra årsmelding og regnskap 10 Oversikt over kommunale fondsmidler 10 Del 3 Driftsbudsjett Tiltak 13 Oversikt driftstiltak 13 Budsjettforutsetninger 15 Sektor 1 Administrasjon og styring 21 Sektor 2.1 Barnehager 29 Sektor 2.2 Grunnskolen 36 Sektor 3.1 Helsetjenesten 43 Sektor 3.2 Pleie og omsorg 50 Sektor 4 Sosialtjeneste og barnevern 56 Sektor 5 VAR-sektor 61 Sektor 6 Nærmiljø og naturvern 65 Sektor 7 Kultur- og kirkeformål 68 Sektor 8 Bolig, næring, samferdsel og brann 76 Sektor 9 Skatter, rammetilskudd og finansposter 82 Talldel for driftsbudsjett Fordelt budsjett Del 4 Økonomiplan Del 5 Investeringsbudsjett Del 6 Vedlegg 123 Stillingsendringer 123 Satser for egenbetaling, gebyrer mv. 124 Avgiftsskjema VAR 128 Kunngjøring av forslag til tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager 129

4

5 Rådmannens kommentar Økonomien i Karmøy er fortsatt presset, og vil fortsette å være det de nærmeste årene. Det er derfor fortsatt nødvendig å tilpasse tjenestetilbudet til kommunenes økonomiske inntektsnivå. Både i 2014 og fremover vil en del økende behov måtte løses uten at det i samme grad kan forventes økte rammer. Det gjør det viktig å være fremtidsrettet, fordi alternativet til å drifte enda bedre vil kunne gå ut over tjenestekvalitet og gi færre tilbud. Kommunen må derfor ha en ambisjon om å fortsette utviklingen av kommunens tjenestetilbud, både for å øke kvaliteten og organisere tjenesteproduksjonen bedre. Rådmannen vil peke på flere områder som skal bidra til dette fremover: Effektivisering og nytenkning for å frigjøre ressurser. Søke gode og funksjonelle løsninger sammen med nabokommunene. Økt vekt på leder og omdømmeutviking. I 2013 budsjettet strakk kommunen seg langt økonomisk for å kunne legge inn midler til å økte driftsrammer. Det ble samtidig slått fast at kommunen dermed langt på vei forskutterte handlingsrommet for 2014, blant annet fordi man visste at kommunen ville få et trekk i inntektene på ca 10 mill. kroner på grunn av oppstarten av de private barneskolene på Sørhåland og i Kvalavåg. Utgangspunktet for 2014 budsjettet har derfor vært at de rammene som ble gitt i 2013 også måtte holde i Den økonomiske situasjonen i 2013 har nok en gang vært utfordrende, med overskridelser på flere områder. Det er likevel noen tegn til bedring. Nye tiltak i løpet av året har medført at driftsnivået er bedre tilpasset de økonomiske forutsetningene til kommunen. Det har likevel ikke vært til å unngå at rammene må økes på noen områder i 2014 budsjetter. Dette gjelder i stor grad områder hvor kommunen har ingen eller begrenset mulighet til å påvirke aktivitetsnivået. Dette gjelder for eksempel økte utgifter til sosialhjelp, økt omfang av barnevernstiltak, krav om spesialpedagogiske tiltak og økt aktivitet i Helse Fonna hvor kommunen gjennom samhandlingsreformen har et medfinansieringsansvar. I tillegg legges det inn mer midler til økt aktivitet i barnehagesektoren. I tillegg blir kommunens pensjonsordninger dyrere, noe som også binder opp handlingsrommet. Så selv om de samlede rammene til driften økes noe også i 2014, har det vært behov for å finne inndekning for disse merutgiftene. I den sammenheng er det prioritert å skjerme kjerneoppgavene for nye kutt. Rammene for skole, helse, omsorg, sosial og barnevern ligger derfor på samme nivå eller er økt fra det nivået de ligger på høsten Samtidig holdes en avdeling ved Vea sykehjem fortsatt stengt inntil videre, og det foretas kutt og omlegginger på kulturfeltet og andre ikkelovpålagte oppgaver. IT området et styrket i 2014 budsjettet. Det er lagt inn økt bemanning, mer midler til programvare og investeringer i grunnleggende sentral infrastruktur for IT. I tillegg er det lagt opp til å utbedre IKTforholdene ved skolene gjennom et 7 årig investeringsprogram med en ramme på nær 20 mill. kroner. Kostratall viser at Karmøy har et lavt inntektsnivå og nøktern drift. På de fleste områder ligger kostnadene i Karmøy på eller under gjennomsnittet. Administrasjonskostnadene er meget lave. Kjerneoppgaver som skole og omsorg er prioritert i Karmøy. Budsjettforslaget legger opp til å videreføre den profilen. Finansutgiftene er fortsatt lavere enn mange sammenlignbare kommuner, men gjelden fortsetter å øke. Over tid er det behov for å redusere lånefinansierte investeringer. For rådmannen er det viktig å holde fast ved at kommunens ordinære drift må holdes innenfor de vedtatte rammer. Dette gjelder også der hvor forutsetningene er usikre, og kan endres i løpet av budsjettåret. I slike situasjoner er det viktig å raskt kunne tilpasse driftssituasjonen

6 Rådmannen er bekymret over den fortsatt svake økonomiske balansen i Karmøy kommune. Siden momskompensasjonsordningen for kommunene ble innført i 2004 har Karmøy aldri budsjettert med et resultat i tråd med målet for balanse i kommunal sektor. De siste årene har kommunen tatt flere grep for å bedre situasjonen, men økte kostnader innenfor blant annet barnehage og omsorgssektoren gjør at kommunen fortsatt bruker mer penger i løpende drift enn det som på lengre sikt er forenelig med en sunn kommuneøkonomi. I utgangspunktet bør kommunen ha et mål om å trappe opp den økonomiske balansen i løpet av økonomiplanperioden. Det er det likevel ikke lagt opp til i forslag til økonomiplan Det skyldes at rådmannen ser seg nødt til å redusere anslått utbytte fra Haugaland Kraft utover i økonomiplanen. Høye investeringer og lave kraftpriser gjør at forventningene til kraftbransjens utbytteevne er lavere i årene som kommer. Det er derfor lagt inn reduserte inntekter fra 2015 og utover. Dette er usikre tall, men rådmannen vil uansett peke på det uheldige i å basere løpende drift på årlige utbytteinntekter. Dette er med å bidra til en mer sårbar kommuneøkonomi. Selv med en mer forsiktig opptrapping av den økonomiske balansen er det ventet at handlingsrommet de kommende årene fortsatt vil være veldig lite. Lavere utbytteinntekter, økte pensjonskostnader, økt lånegjeld og forventninger om økt rentenivå medfører at det ikke forventes å være rom for å øke driftsrammene de neste årene. Erfaringsmessig vil utgiftene komme til å øke på enkelte områder også de nestene årene, og kommunen vil samtidig måtte møte økende behov innen blant annet eldreomsorg. Det er derfor viktig å fortsette å arbeide for ulike tiltak som kan bidra til å redusere kostnadsveksten og utnytte tilgjengelige ressurser best mulig. Rammene for skolesektoren vil være under press fra den etableringen av privatskoler som har skjedd i Karmøy. Dette gir lavere inntekter og økte smådriftsulemper for kommunen. Privatskolene bidrar i praksis til å gjøre skolestrukturen i Karmøy mer desentralisert og kostnadskrevende. For å unngå at dette går ut over kvaliteten i undervisningen, ser rådmannen det som naturlig at det vil bli en ny vurdering av skolestrukturen i kommunen. Arbeidet med rullering av kommuneplanen pågår for fullt. Dette vil legge føringer for ressursbruk og prioriteringer i Karmøy i årene fremover. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de påfølgende årene. Det er et mål å knytte dette sammen med økonomiplanen. Dette for å få en større langsiktighet i den økonomiske planleggingen. For at det skal bli et operativt anvendelig dokument er det viktig at man i arbeidet med kommuneplanen viser moderasjon og klare prioriteringer på hvordan man vil vri ressursbruken i kommunen. Rådmannen, oktober 2013 Sigurd Eikje - 2 -

7 Hovedoversikt driftsbudsjett (hele 1000-kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmid Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT

8 Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett NETTO DRIFTSRESULTAT Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Udisponert (overskudd) Til inndekning senere år (underskudd) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Budsjettet er satt opp i henhold til Forskrift nr om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner)-. Forskriften sier at merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer skal overføres til investeringsregnskapet. Utfasingen fra driftsregnskapet startet i 2010 og fullføres i Utfasingen skjer ved at en gradvis større del av disse inntektene skal overføres fra drift til investering, i 2013 minimum 80 prosent. Fra og med budsjettåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter, og budsjetteres i investeringsregnskapet. Dette vises igjen av at slike budsjetterte refusjonsinntekter faller i 2014-budsjettet, men at også tilhørende overføringer til investeringer faller bort. Dette påvirker netto driftsresultat. For sammenligningens skyld er netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter her vist, både med gamle og nye regnskapsregler. Regelendringen slår ulikt ut fra år til år, avhengig av nivået på merverdikompensasjonen. Gamle regler Etter de nye reglene (fra 2014) ,1 % 0,3 % ,5 % 0,0 % ,3 % 0,3 % ,7 % 0,5 % ,7 % 0,7 % Netto driftsresultat etter gamle regler for fremkommer som: (Netto driftsres. + mva.komp. fra investeringer) /(Sum driftsinnt.+ mva.momp. fra investeringer) Det er i dag et mål om at netto drifsresultat over tid bør utgjør 3 prosent av sum driftsinntekter. Et mål på netto driftsresultat etter 2014 vil ikke være sammenlignbart med dagens regnskapsregler på grunn av de nye reglene for føring av mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet. Slik kompensasjon har utgjort ca 1,5 prosent av sum driftsinntekter de siste par årene. Dette kan indikere at dagens mål om et netto driftsresultat på 3 prosent vil kunne være sammenlignbart med et resultat på om lag 1,5 prosent fra

9 Hovedoversikt investeringsbudsjett (hele 1000-kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Avsatt til likviditetsreserve Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert

10 Anskaffelse og anvendelse av midler (hele 1000-kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse minus anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endrings i regnskapsprinsipp ENDRING I ARBEIDSKAPITAL Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger Interne overføringer og fordelinger Interne inntekter m.v Interne utgifter m.v Netto interne overføringer

11 BUDSJETT-/REGNSKAPSSKJEMA 1A - BUDSJETTFORUTSETNINGER - INNTEKTER I BEVILGNINGSREGNSKAPET (hele tusen) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Skatt på formue og inntekt Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd SUM FRIE DISP. INNTEKTER Note Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmid Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån NETTO FINANSINNTETER/UTGIFTER Til dekning av tidligere års underskudd Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års overskudd Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger AVSETNINGER NETTO Til finans. av utg. i investeringsbudsjettet TIL FORDELING DRIFT Note 1 Når det gjelder rammetilskuddet og frie inntekter vises det til kommentarer under funksjon 800/840. Note 2 Kommunen har ingen direkte eller indirekte skatter som konsesjonsavgifter og lignende. Note 3 Kommunens generelle statstilskudd for 2014 utgjør følgende (art 1810): Kompensasjonstilskudd kr Grunnskolereformen kr Rentekompensasjon skolebygg kr Integreringstilskudd kr Tilskudd vei og gatelys kr Tilskudd fra Husbanken, videreformidles til boligformål, boligtilskudd mv. kr Note 4 I 2013: Renter på ansvarlig lån og utbytte fra Hauglanad Kraft kr Andre renteinntekter kr Sistnevnte inkluder tap/gevinst på finansielle instrumenter. Note 5 Bruk av bunde fond i 2014 gjelder bruk og avsetninger på fondene innen vann, avløp og renovasjon. Se selvkostskjema for VAR sektoren i vedlegg til budsjettet

12 BUDSJETT-/REGNSKAPSSKJEMA 1B - TIL FORDELING DRIFT (hele tusen) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett TIL FORDELING DRIFT fra skjema 1A Statstilsk. innt.ført direkte rammeområde Rammeområde 1 administrasjon og felles drift Sum inntekter Sum utgifter Netto driftsramme Rammeområde 2 oppvekst og kultur Sum inntekter Sum utgifter Netto driftsramme Rammeområde 3 VAR sektor* Sum inntekter Sum utgifter Netto driftsramme Rammeområde 4 teknisk etat Sum inntekter Sum utgifter Netto driftsramme Rammeområde 5 helse og omsorg Sum inntekter Sum utgifter Netto driftsramme Rammeområde 9 andre poster skatt/finans Sum inntekter (mva komp. investeringer) Sum inntekter (refusjoner/overføringer mv) Sum utgifter (inkl. premieavvik) Netto driftsramme SUM INNT. ALLE RAMMEOMRÅDER Motpost avskrivninger SUM UTG. ALLE RAMMEOMRÅDER NETTO DRIFT ALLE RAMMEOMR Statstilsk. innt.ført direkte rammeområde TIL FORDELING DRIFT fra skjema NETTO IKKE FORDELT Ikke fordelt handlingsrom i økonomiplanen ligger fordelt til rammeområde 9 i denne oversikten

13 BUDSJETT-/REGNSKAPSSKJEMA 2A - ÅRETS INVESTERINGER MV. (hele tusen) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett INVESTERING Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter SUM EKSTERN FINANSIERING Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger SUM INTERN FINANSIERING SUM FINANSIERING UDEKKET / UDISPONERT

14 Nøkkeltall fra årsmelding og regnskap Beholdning i obligasjoner kr kr Beholdning i kasse/bank kr kr Langsiktige utlån (kr til Haugaland Kraft AS) kr kr Langsiktig gjeld (lånegjeld) kr kr Pensjonsforpliktelse (føres som gjeld) kr kr Totalomsetning (sum anskaffelse av midler) kr kr Utgifter til investeringer kr kr Fondsmidler (se egen spesifikasjon) kr kr Arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) kr kr Netto driftsresultat kr kr Årets overskudd kr kr * Negativt netto driftsresultat i 2011 skyldes særlig utbetaling av fondsmidler til T forbindelsen (39 mill. kr.), og bruk av selvkostfond VAR (20,7 mill. kroner) Økning i driftsinntektene fra året før 8,3 % 6,2 % Økning i driftsutgiftene fra året før 4,6 % 6,9 % Egenfinansiering av kommunens eiendeler 14,1 % 14,8 % Rentedekningsgrad (netto drift/renteutgifter) bør være >1 1,9 0,0 Gjeldsgrad (gjeld delt på egenkapital) 6,1 5,8 Likviditetsgrad 2 (likvider/kortsiktig gjeld) bør være > 1 1,2 1,1 * Påvirkes av utbetalinger til T forbindelse, bruk av selvkostfond VAR i 2011, jf. kommentar over. Oversikt over kommunens fond og ubrukte lånemidler Oversikt per Se full oversikt over fondene per 1.1. i regnskap Bundne driftsfond Regnskapssaldo per 1. Januar kr kr Herav: Garantifond kr Tapsfond Husbanken kr Selvkostfond Vann kr Selvkostfond Avløp kr Selvkostfond Renovasjon kr Selvkostfond Slam kr Gjenbruksfond Borgaredalen kr Andre fond kr For eksempel overførte øremerkede tilskudd Rest ikke disponert kr

15 Ubundne investeringsfond Regnskapssaldo per 1. Januar kr kr Herav: Prosjektgarantifond kr Fond for boligfelt kr Fond for industrifelt kr Salgsinnt. til oppgr. komm bygg kr Disponert til prosjekter m.v. kr Rest ikke disponert kr Disposisjonsfond Regnskapssaldo per 1. Januar kr kr Herav: Disponert til driftstiltak kr Disponert til investeringstiltak kr Disponert til T forbindelsen kr Bufferfond kr Vedlikeholdsfond kr Uværsfond kr Rest ikke disponert kr Ubrukte lånemidler Regnskapssaldo per 1. Januar kr kr Herav: Startlån kr Disponert til prosjekter kr Rest ikke disponert kr SUM FONDSMIDLER (inkludert ubrukte lånemidler): kr kr Sum rest ikke disponert per kr Overskudd 2012 var på kroner

16 - 12 -

17 Tiltak Funk. Tekst Driftstiltak () Tiltak i forhold til vedtatt budsjett 2013 (justert for pris- og lønnsvekst der det er aktuelt). Endring stillinger (2014) Prioriterte driftstiltak Sektor 1 - Administrasjon SEN Gjennomføring av valg SEN Reduksjon disposisjonspost formannskapet/kommunestyret SEN Reduksjon velferdsmidler (jf. vedtak sykefravær 2013) SEN Reduksjon kontorutgifter rådhuset, telefoni mv SEN Nye stillinger IT-avdeling fra , SEN Økte IKT-lisenser SEN Økt bemanning arkiv (dekket med omdisponering av midler) 0, OK Reduksjon diverse utgifter oppvekst- og kultursjef stab TE01/SEN08 div Prosjektstilling, finansiert med vakanser teknisketat/s.adm Sektor 2 - Oppvekst Sektor 2.1 Barnehage OK02 201/840 Opptrapping likebehandling ikke-kommunale barnehager OK Kutt fellestiltak barnehager OK Aktivitetsvekst barnehager OK Økt kapasitet komm. bhg/effektivisering - virkning på tilskudd til priv. bhg OK Økt ramme / etterslep styrket tilbud førskolebarn OK07 201/285 Økt aktivitet kontantstøtte / forutsatt lavere etterspørsel bhg Sektor 2.2 Skole OK Avvikling leirskoletilbud -2, OK Avvikling barnas kommunestyre OK Valgfag ungd.skole. Merkostnader utover statlig tilskudd 2, OK Reduserte leiekostnader PPT/PS (flyttes til "Hotellet") OK Kutt driftsstab skole OK Driftsinnsparing sammenslåing Hauge & Håland skoler OK Leie idrettshall Torvastad skole OK Økte skyssutgifter (vedtak farlig skolevei) Redusert tilskudd grunnet Danielsen (gitt elevtall høsten 2014) OK Effekt skolesektor av fl. barn i priv. skoler (gitt elevtall H2014) -2, Sektor 3 - Helse, pleie og omsorg SEN Nedtrapping tilskudd Olalia, i tråd med gjeldende økonomiplan OK Tilskuddsmidler rusfri kulturarrangement TE Økte leieinntekter Avaldsnes legekontor HO Økt kostnader legevakt Haugesund HO Avdeling ved Vea sykehjem holdes stengt inntil videre HO Kreftkoordinator, kommunal andel HO Velferdssteknologi (jf. tidligere investeringstiltak) HO Innstramming refusjonsordning ressurskrevende brukere HO Realvekst økt medfinansiering somatiske tjenester HO07 div Omgjøring fra ekstrahjelp til faste stillinger 30, TE Opptrapping vedlikehold Vea sykehjem Sektor 4 - Sosialtjeneste og barnevern HO Utsatt flytting av LAR (lå inne 1,2 mill. kr i 2013, samlet redusksjo -2, SEN Prosjektstilling intro.prog. videreføres som fast stilling. 1, SEN Introduksjonsstønad (jf. også funksjon 850) SEN Kvalifiseringsstønad SEN Økonomisk sosialhjelp HO Økt ramme tiltakskostnader barnevern Sektor 6 - Nærmiljø og naturvern TE Miljøpatruljen legges ned fra (se tiltakstekst) -1,

18 Tiltak Funk. Tekst Driftstiltak () Tiltak i forhold til vedtatt budsjett 2013 (justert for pris- og lønnsvekst der det er aktuelt). Endring stillinger (2014) Prioriterte driftstiltak Sektor 7 - Kultur og kirkeformål OK Kutt tilskud aktivitetstilbud OK Kutt bibliotek (nedleggelse filialer) -3, OK Styrking tilbud hovedbibliotek 2, TE Driftsinnsparing pga strukturendringer bibliotek -0, OK Redusert tilskudd Karmøy Kino OK Kutt tilskudd museer OK Kutt tilskudd idrett OK Tilskudd Fjord Motorpark OK Avvikle offentlig bading Vormedal -0, OK Ny turnus Karmøyhallen (finansiert med omdisponering) 0, TE Økt leieinntekt Karmøyhallen TE Økt vedlikehold idrettsbygg OK Økt brukerbetaling Karmøy kulturskole (se gebyrregulativ) TE Vedlikeholdstilskudd Visnes TE Redusert vedlikehold kulturbygg SEN Redusert tilskudd kirkelig fellesråd (jf vedtak) OK Økt tilskudd livssynssamfunn, pga Kopervik kirke Sektor 8 - Bolig, næring og samferdsel TE Økning husleieinntekter (tilpassing gjengs leie) TE Boligrådgiver (prosjektstilling finansiert av Husbanken) TE Brannvernkontrollør (finansiering med økt feiegebyr) 1, TE Økte driftsutgifter Nødnett / 110-sentral Skatter, rammetilskudd og finansposter FIN Økt integreringstilskudd FIN Netto økt rente- og avdragsutgifter (se også kap.kost. VAR) FIN Redusert utbytte Haugaland Kraft FIN Utfasing av investeringsmoms fra driftsbudsjettet FIN Økt overføring fra drift til investering Uspesifisert handlingsrom, til dekning demografikostn. mv SUM ANDRE PRIORITERTE DRIFTSTILTAK 27, Tiltak og endringer i VAR-sektoren (selvkostområdet) i forhold til vedtatt budsjett 2013 VAR Økning vannavgifter VAR Økning avløpsavgifter VAR Økning slamavgifter VAR Økning renovasjonsavgifter VAR Økt vedlikehold - vann VAR02 340/345 Diverse tiltak og anslag tilknytningsavgifter - vann VAR02 340/345 Netto tiltak industrivann VAR Avløpssamarbeid Haugesund VAR Økt vedlikehold - avløp VAR Diverse tiltak og anslag tilknytningsavgifter - avløp VAR Økt vedlikehold - slam VAR Økte kostnader renovasjon VAR Ny stilling miljø/hms renovasjon VAR Økte kostnader avfallsbehandling VAR Økte inntekter grunnet høyere aktivitet Borgaredalen div Økte beregnde kapitalkostander div Endret bruk av fond div Prisvekst SUM TILTAK OG ENDRINGER I VAR-SEKTOREN (selvkostområdet)

19 Innledende kommentarer til driftsbudsjett 2014 Budsjettet er satt opp i samsvar med KOSTRA inndelingen. Tallene er presentert som netto rammer innenfor hver kostrafunksjon. Dette er endring fra tidligere år, hvor budsjettet er vedtatt med brutto utgifter og brutto inntekter innenfor hver funksjon. Rådmannen foreslår å endre praksis på dette området, da økonomistyring i praksis skjer på netto nivå, hvor inntekter og utgifter ses i sammenheng. En full oversikt over tallbudsjettet er gitt etter tekstdelen. For å gi bedre styringsinformasjon er det i eget vedlegg gitt en oversikt over hvordan rådmannen legger opp til å fordele forslag til netto rammer på underliggende områder (underfunksjon). Tekstdelen og øvrige oversikter i budsjettet er presentert etter samme sektorinndeling som i årsmeldingen. Etter vedtak i kommunestyret foretas en videre detaljering av budsjettet i hovedutvalgene. Den økonomiske situasjonen Karmøy kommune en lavinntektskommune Karmøy kommune er en lavinntektskommune. De siste fem årene har skatteinngangen vært på om lag 90 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger. Andelen varierer noe fra år til år. I 2010 var andelen 92 prosent, mens den i 2012 var redusert til 88,1 prosent. Per september 2013 var andelen økt noe, til 89,1 prosent. Deler av inntektsulikhetene mellom kommunene jevnes ut. Skatt og netto inntektsutjevning gjør at Karmøy kommune har et inntektsnivå på om lag 95,6 prosent av landsgjennomsnittet korrigert for beregnet utgiftsbehov. Dette gjør Karmøy til den kommunen i Rogaland med lavest nivå på de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). Ved sammenligninger av ressursbruk og tjenestetilbud bør det derfor tas i betraktning at kommunen har mindre ressurser tilgjengelig enn både landsgjennomsnittet, fylket, sammenlignbare kommuner og nabokommunene. Sammenlignbare kommuner er definert som kommunegruppe 13 i Kostra (K13). Dette er store kommuner utenom de fire største byene. Økonomisk bakgrunn Karmøy har gjennom flere år hatt en presset økonomi. Den sterke høykonjunkturen frem til 2008 medførte høy vekst i skatte og finansinntekter, og resultatene ble flere år på rad vesentlig bedre enn budsjettert. Resultatene fra 2008 synliggjorde imidlertid at den underliggende økonomiske balansen i kommunen var svekket. Dette gav seg blant annet utslag i at en større og større del av investeringene ble finansiert med låneopptak. På grunn av de daværende regler for bokføring av mva refusjon på investeringer var i praksis deler av driftsbudsjettet også lånefinansiert. Dette fordi man lånte penger til investeringer (inklusive merverdiavgift), fikk refundert merverdiavgiften, kunne inntektsføre den i driftsbudsjettet og deretter brukte opp dette til løpende drift. Denne ordningen har blitt strammet inn de siste årene, og fra 2014 føres slik refusjon i investeringsbudsjettet. For Karmøy har det medført en betydelig innstramming i 2009 finansierte slike inntekter over 30 mill. kroner av driften. Utfasingen av disse midlene, ved å ha en pliktig overføring av en økende andel av refusjonsinntektene, har isolert sett bidratt til å øke netto driftsresultat de siste årene. Kommunen satte i 2010 og 2011 i gang en prosess for å styrke kommuneøkonomien. Det ble vedtatt en rekke strukturelle grep innenfor flere sektorer for å få ned utgiftene. Dette er gjort både innenfor barnehage, skole, kultur og omsorgssektoren. Sammen med andre tiltak skulle dette gi en mer effektiv drift som bedre samsvarte med kommunens inntekter. Det har også vært gjort en del økninger i kommunale gebyrer og lignende. Denne styrkingen av kommuneøkonomien har vært helt nødvendig for å unngå regnskapsmessige underskudd i Karmøy. Samtidig var det en forutsetning at man over tid måtte holde igjen utgiftsveksten slik at en vesentlig del av de økte inntektene kommunene får hvert år kunne gå til å styrke den økonomiske balansen. Siden disse inntektsøkningene i all hovedsak skal kompensere kommunene for økende behov innebar det at man ikke kunne legge opp til å kompensere driften for disse økende behovene. Dette har vist seg å være vanskelig. Og det er særlig tre områder som har skilt seg ut: Kommunen har måttet legge inn ca 53 mill. kroner til økt aktivitet i barnehagesektoren fra 2010 til Økningen har vært langt sterkere enn befolkningsveksten i den

20 aktuelle aldersgruppen. En del av årsaken er at etterspørselen etter barnehageplasser i utgangspunktet var nokså lav i Karmøy, mens man nå har nærmet seg landsgjennomsnittet. Tjenesten er lovpålagt. Store strukturelle grep for å gjøre den kommunale barnehagedriften mer effektiv har vært viktig for å unngå en enda kraftigere kostnadsvekst. Etter betydelige overskridelser i 2012 ble det i 2013 budsjettet lagt inn nærmere 30 mill. kroner til pleie og omsorgssektoren. Kommunens bokførte pensjonskostnader har også økt betraktelig. Fra 2011 til 2013 innebar en økende netto pensjonskostnad i andel av pensjon ca 12 mill. kroner, utover veksten i lønnskostnadene. Tendensen fortsetter i Konsekvensen av dette har vært behov for større innstramminger andre steder i kommunen, samtidig som den økonomiske balansen fortsatt er godt under anbefalt nivå. Netto driftsresultat Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i kommunen. Et netto driftsresultat på 3 prosent av driftsinntektene brukes som mål på økonomisk balanse i kommunesektoren. 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter Netto driftsresultat for 2011 må ses i sammenheng med at kommunen i 2011 betalte ut 39 mill. kroner i oppsparte midler til å finansiere T-forbindelsen, i tillegg til at det ble bruk 21 mill. kroner av tidligere overskudd på selvkostfond i VAR-sektoren, i hovedsak til ekstraordinære vedlikeholdstiltak. Korrigert for dette var netto driftsresultat på 0,36 prosent. Resultatet i 2012 skyldes særlig høyere vekst i skatteinntektene enn budsjettert, og høyere pliktige avsetninger fra drift til investering. millioner kroner Netto finansutgifter (renter, utbytte, avdrag) En årsak til at kommunens økonomi har blitt vanskeligere de siste årene, er utviklingen i renter og avdrag, som særlig er styrt av økende gjeld. Fra 2011 til 2012 bidro imidlertid dette positivt. Det skyldes særlig at avkastningen på midler plassert i markedet var særlig dårlig i 2011, samtidig som rentenivået fortsatt har holdt seg lavt. millioner kroner Overføring fra drift til investeringer Fra 2004 til 2009 ble egenfinansiering av investeringer redusert år for år. Dette førte til stadig større avhengighet av mva-kompensasjon fra investeringer for å finansiere kommunens løpende driftskostnader. Kommunen har vært pålagt å øke avsetningene til investeringene de siste årene. Fra 2014 endres regnskapsreglene. Ikke disponerte midler på disposisjonsfond (inkl. bufferfond per ) millioner kroner Gode resultater, hvor særlig skatt- og finansinntektene ble bedre enn ventet, gav kommunen en god buffer på disposisjonsfondet. Dette er blitt brukt opp, i hovedsak knyttet til avsetninger til T-forbindelsen

21 Netto driftsresultat er et uttrykk for hva kommunen har til disposisjon til avsetninger og investeringer, og benyttes som hovedindikator på den økonomiske balansen i kommunene. Over tid bør kommunene ha et netto driftsresultat på tre prosent av inntektene. Regnskapet for 2012 ble gjort opp med et netto driftsresultat på 2,1 prosent. Det er en klart forbedring fra foregående år, men fortsatt under 3 prosentmålet. Netto driftsresultat kan påvirkes av faktorer som gjør at det kan gi et mindre reelt bilde av den faktiske situasjonen. I 2012 ble for eksempel netto driftsresultat i Karmøy 2,39 prosent. Det skyldes imidlertid to ekstraordinære tiltak. For det første betalte man ut tidligere oppsparte midler til delfinansiering av T forbindelsen, og for det andre brukte man tidligere års overskudd på selvkostfondene i VAR sektoren for å gjennomføre ekstraordinære vedlikeholdstiltak. Korrigert for disse forholdene ville netto driftsresultat blitt rundt 0,36 prosent, noe som var et mer reelt bilde av den økonomiske situasjonen. Det er også andre forhold som bør tas i betraktning for å vurdere netto driftsresultat. På grunn av særegne regler for føring av pensjonskostnader i kommunale regnskaper, vil bokførte pensjonskostnadene kunne avvike mye fra hva ordningene faktisk koster kommunen (differansen skal føres over de påfølgende ti regnskapsår). Norske kommuner generelt bokførte på denne måten kunstig lave pensjonskostnader. For Karmøy utgjorde dette 42,7 mill. kroner i 2012 påløpte og betalte pensjonskostnader, som vil betales ned på regnskapet i årene fremover. Figuren under viser netto driftsresultat korrigert for de nevnte forhold: T forbindelsen, selvkostfond VAR og premieavvik. 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % Netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat Et annet forhold som ofte tas med i vurderinger er mva kompensasjon for investeringer, som til og med 2013 fremstår som en driftsinntekt, noe som er misvisende. I andel av sum driftsinntekter utgjorde slik refusjon 1,4 prosent i Karmøy i 2012, noe som er likt landsgjennomsnittet. Man kan da si at reelt netto driftsresultat på grunn av mvarefusjonen på investeringer er 1,4 prosent lavere enn hva regnskapet viser. Det er da et spørsmål om ikke også målet om et netto driftsresultat på tre prosent må endres når regnskapspraksisen legges om fra Budsjettsituasjonen i 2013 Karmøy kommune hadde i 2012 et merforbruk i egen drift, men fikk et positivt regnskapsresultat på grunn av god avkastning i finansmarkedene og ikke minst høy vekst i skatteinngangen til kommunesektoren. Situasjonen i 2013 viser flere fellestrekk med dette. Det forventes et merforbruk i egen drift på en del områder. Særlig gjelder dette innenfor helse og omsorgssektoren, hvor man har forventet et merforbruk i 2013 på mellom mill. kroner. Merforbruket er blant annet knyttet til samhandlingsreformen, med høy vekst i medfinansiering av somatiske tjenester i sykehusene og større press på omsorgstjenestene. Et annet område hvor det forventes merforbruk er i sosialtjenesten. Også innenfor oppvekstområdet har det vært utfordringer, særlig knyttet til vikarbruk og spesialpedagogisk hjelp. Her forventer man per i dag at de tiltak som er satt inn vil bidra til balanse på det området. På andre områder forventes det mindreforbruk, men trolig ikke nok til at man samlet oppnår balanse i egen drift. Det er imidlertid en del store usikkerhetsposter her, som for eksempel endelig avregning av tilskudd til private barnehager. Samtidig har det vært stor spenning til utviklingen i de frie inntektene. For Karmøy er det i hovedsak skatteinngangen på nasjonalt nivå som er utslagsgivende. I forbindelse med statsbudsjettet ble skatteanslaget i 2013 for kommunesektoren økt med 1,8 mrd. kroner. Om dette blir resultatet, kan de frie inntektene til Karmøy bli om lag 12 mill. kroner bedre enn budsjettert. De økte skatteinntektene i forhold til anslag i revidert nasjonalbudsjett blir ikke videreført i 2014, men gir ekstra inntekter i

22 Forutsetninger Statsbudsjettet Det er lagt opp til en reell vekst i kommunens frie inntekter i 2014 på 5,2 mrd. kroner, hvorav 4,3 til kommunene og 0,9 mrd. kroner til fylkeskommunene. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett. I tillegg kommer øremerkede tilskudd, nye oppgaver finansiert med økt rammetilskudd og økte gebyrinntekter, slik at samlet reell inntektsvekst utgjør 7,7 mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som de frie inntektene skal dekke, noe som av teknisk beregningsutvalg er anslått til 2,8 mrd. kroner. I tillegg er pensjonskostnadene anslått å øke med 1,75 mrd. kroner. Opplegget innebærer en realvekst i frie inntekter for kommunesektoren på 1,7 prosent. Lønn og pensjon Lønn er den klart største utgiftsposten i budsjettet. Lønnsbudsjettet er basert på faktisk lønn på kommunens stillingshjemler hentet fra kommunens lønnssystem, med påslag for forventet lønnsvekst fra 2013 til Det er lagt til grunn et anslag på årslønnsvekst på 3,5 prosent. Anslaget er i tråd med anslaget i Nasjonalbudsjettet for Kommunens pensjonskostnader er budsjettert i henhold til prognoser fra leverandørene (KLP og Statens pensjonskasse), med noen justeringer grunnet endret aktivitetsnivå i kommunen. Når det gjelder kommunens netto pensjonskostnader, det som belastas regnskapet i 2014, forventes de å øke med ca 3,4 mill. kroner utover ordinær lønnsvekst. Samtidig forventes det en høy vekst i faktisk betalte pensjonspremier. Regnskapsregler for kommunesektoren medfører at pensjonspremiene ikke bokføres direkte. I stedet bokfører man en netto pensjonskostnad etter en annen beregning. Denne skal være en jevnere fordeling av pensjonskostnadene enn om man hadde bokført pensjonspremiene direkte. Differansen, det såkalte premieavviket, belastes regnskapet i de påfølgende årene (såkalt amortisering). Amortiseringstiden ble redusert fra 15 til 10 år med virkning fra premieavvik oppstått Regjeringen har nå sendt en høring om å redusere amortiseringstiden ytterligere til 5 eller 7 år, med virkning fra premieavvik oppstått i 2014 og senere. Dette vil påvirke handlingsrommet i 2015 og videre. I økonomiplanen er det lagt til grunn at amortiseringstiden settes til 7 år. Prisjustering Det er i utgangspunktet ikke gitt prisjustering på driftsposter i 2012 budsjettet. Dette skyldes at det har vært høy kostnadsvekst på enkelte områder, og at en i Karmøys kommunens økonomiske situasjon da må prioritere disse områdene.. MVA kompensasjon Frem til og med 2013 har kompensasjon for merverdiavgift (mva refusjon) påløpt i investeringsregnskapet blitt inntektsført i driftsregnskapet. Gjennom de siste årene har kommunene vært pliktig til å overføre en økende andel av slik refusjon til investeringene. Fra 2014 føres denne refusjonen som inntekt i investeringsbudsjettet. Endring av balansemålet Teknisk beregningsutvalg har brukt et netto driftsresultat på 3 prosent av inntektene som mål på økonomisk balanse i kommunesektoren. Når regnskapsreglene for føring av mva refusjon fra investeringer nå er endret, vil det være naturlig at dette balansemålet også endres. Slik mva kompensasjon har de siste årene utgjort 1,4 1,8 prosent av driftsinntektene på landsbasis. Når dette nå faller bort, så er det naturlig at balansemålet endres tilsvarende. Det er ikke gitt noen klare føringer på dette, men det kan være naturlig å anta at det nye målet for netto driftsresultat bør ligge på om lag 1,5 prosent av inntektene. Renteutvikling Det er lagt til grunn følgende utvikling i pengemarkedsrenten: ,0 % 2,7 % 3,3 % 3,8 % Det er som tidligere benyttet siste tilgjengelige prognose fra SSB for For 2017 har ikke SSB publisert prognoser. På kort sikt vil endringer i renteforutsetningen har begrenset betydning, da kommunen har en høy andel fastrente. Betalings og avgiftssatser Det er i utgangspunktet lagt opp til en vekst i kommunale betalingssatser på 3,2 prosent,

23 tilsvarende et anslag på kostnadsvekst i kommunal sektor. Det er imidlertid en del unntak. Det foreslås en betydelig økning av brukerbetaling i kulturskolen, mens også gebyrene innenfor vann, avløp og feiing øker utover prisvekst. Barnehageprisen er justert med 1,7 prosent i henhold til sentrale føringer, og det gjøres ikke endringer i renovasjonsavgiften for eksempel. Det vises til mer spesifikk oversikt i vedlegg til budsjettet. Budsjettert netto driftsresultat Det er i forslag til budsjett 2014 ikke budsjettert med overføringer fra drift til investering eller andre avsetninger, utover noen mindre poster på VAR budsjettet. Budsjettert netto driftsresultat er derfor 0,0 prosent. Dette er om lag 38 mill. kroner lavere enn et antatt revidert mål for økonomisk balanse i kommunesektoren (et netto driftsresultat på 1,5 prosent med de nye regnskapsreglene). I økonomiplanen er det lagt opp til en forsiktig opptrapping av netto driftsresultat, gjennom å øke overføringer fra drift til investering med 6 mill. kroner per år fra 2015 til Dette gir et netto driftsresultat på vel 0,7 prosent i 2017 fortsatt godt under den økonomiske balansen kommunen bør ha over tid. Rådmannen er bekymret over den fortsatt svake økonomiske balansen i Karmøy kommune. Siden momskompensasjonsordningen for kommunene ble innført i 2004 har Karmøy aldri budsjettert med et resultat i tråd med målet for balanse i kommunal sektor. Rådmannen mener i utgangspunktet at man burde trappet opp den økonomiske balanse slik at målet ble nådd i løpet av økonomiplanperioden. Når det likevel ikke er gjort, så skyldes det at rådmannen ser seg nødt til å redusere anslåtte inntekter fra Haugaland Kraft AS utover i økonomiplanperioden ut fra analytikernes syn på utsiktene i kraftmarkedet. Høye investeringer og lave kraftpriser kan gå ut over selskapenes evne til å gi avkastning til eierne på kort sikt. Dette er usikre tall, og det foreligger per i dag ikke noe signal fra eierne om utbytteforventninger til selskapet i årene fremover. Rådmannen vil uansett peke på det uheldige med å basere løpende drift på årlige utbytteinntekter. Det øker sårbarheten i kommuneøkonomien. Med lavere inntekter fra Haugaland Kraft AS vil selv de begrensede økningene av overføringer fra drift til investeringer medføre at handlingsrommet i de neste årene trolig vil være svært begrenset. Rådmannen vil peke på at det er tvingende nødvendig å være opptatt av mest mulig rasjonell og kostnadseffektiv drift for å kunne fortsette å holde et godt tilbud til flest mulig av innbyggerne. Økonomisk risiko Karmøy kommune har små økonomiske buffere, og er sårbar for negativ utvikling i de forutsetningene budsjettet bygger på. I et driftsbudsjett med en omsetning på rundt 2,5 mrd. kroner er det en rekke slike faktorer. Dette gjelder både de økonomiske forutsetningene som lønnsvekst, renteutvikling, vekst i skatteinntektene og lignende, samt forhold til driften. Av driftsforhold kan spesielt nevnes usikkerhet knyttet til vekst i etterspørselen etter barnehageplasser, vekst i rettighetsfestede tjenester som spesialpedagogiske tiltak, barn med tiltaksplasser, pleie og omsorgstiltak eller andre tjenester. For rådmannen er det viktig å holde fast ved at kommunens ordinære drift må holdes innenfor de vedtatte rammer. Dette gjelder også i møte med usikre forutsetninger. I slike situasjoner er det viktig å raskt kunne tilpasse driftssituasjonen. Dette fordi det tar tid å gjennomføre vedtak som får reell effekt. Slike tiltak må derfor settes inn raskest mulig