Boligsosial kompetanse og tverrfaglig samhandling om boligsosialt arbeid i Ørland kommune

Transkript

1 Boligsosial kompetanse og tverrfaglig samhandling om boligsosialt arbeid i Ørland kommune Prosjektrapport 2016 Ferdigstillt Av prosjektleder Sigrun Klausen

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn for prosjektet Formål Forankring og organisering Brukermedvirkning Mål for prosjektet Hovedmål Delmål Prosjektgjennomføring Spørreundersøkelse Møreforskings betraktninger etter nettverksanalysen Ide-dugnad i regi av Møreforsking Aktiviteter Resultater Kompetanse Boligsosialt team Tildeling Samhandlingsavtaler Resultater sett fra Møreforskings betraktninger Konklusjon Veien videre

3 1. Innledning Ørland kommune er en liten kommune ytterst på Fosen halvøya. Den har et areal på ca 72 kvadratkilometer og har et vidt og åpent landskap med ca innbyggere. Ørland flystasjon er kommunens største arbeidsgiver, mens landbruk, offentlige tjenester og handel er andre hovednæringer. Kommunen er også et trafikkknutepunkt, med sivil flyrute, fergesamband og hurtigbåt med flere avganger pr dag. Kommunesenteret er Brekstad. Kommunen er liten og oversiktelig, men til tross for dette har Ørland kommune i flere år hatt en del utfordringer på området boligsosialt arbeid. Ved prosjektets oppstart kan følgengende utfordringer nevnes: Fragmentert og lite helhetlig tenking og gjennomføring på det boligsosiale området til tross for rullering av boligsosial plan. Ansvaret fordelt på flere enheter i kommunen, til dels mangel på samhandling og samhandlingsavtaler. Tildeling av boliger oppdelt i forhold til type boliger, hvor tildeling skjer i forskjellige enheter. Lite fokus på kompetansebygging og kompetansesedeling på området. For å løse disse utfordringene så vi et behov for kompetanseheving og økt samhandling på området. 1.2 Bakgrunn for prosjektet Ørland kommune står nå overfor mange store utfordringer i forhold til etablering av Norges kampflybase. Vi forventer blant annet stor grad av anleggstrafikk/anleggsrbeid, økt tilflytning, og økt behov for flere typer boliger og økt press på sosiale tjenester og helsetjenester. Både politisk og administrativt nivå i kommunen har selvsagt stort fokus på gjennomføring av etableringsprossessen. 3

4 I tillegg vedtok kommunestyret å bosette flyktninger fra Ørland kommune har få kommunale boliger, og med økt tilflytning og rift om boligene, betyr det at vi må få kunnskap til å finne gode løsninger på alle områder innenfor boligsosialt arbeid, ikke minst innefor boligfremskaffelse. Dette betyr at Ørland kommune har behov for styrket kompetanse på området boligsosialt arbeid på flere nivå. Gjennom rullering av boligsosial handlingsplan, så vi nødvendigheten av å heve kompetansen på flere nivåer på området boligsosialt arbeid. Vi så prosjektarbeid som en nyttig og nødvendig metode for å oppnå dette. Ørland kommune valgte derfor i 2014 å søke om kompetansemidler gjennom Husbanken, og å delta i Husbanken region Midts boligsosiale utviklingsprogram gjennom prosjektet «Å koordinere det fragmenterte». 1.2 Formål Prosjektet boligsosial komptetanse og tverrfaglig samhandling om boligsosialt arbeid har som formål å øke kompetansen hos beslutningstakere både på politisk og administrativt nivå. Prosjektet som formål å bedre samhandlingen på hele området boligsosialt arbeid både på politisk og administrativt nivå i tillegg til tjenestenivå. 2. Forankring og organisering I 2014 startet Ørland kommune opp arbeidet med den boligsosiale handlingsplan for perioden , som ble vedtatt i kommunestyret våren Denne planen er tuftet på nasjonale målsettinger og strategier i «Bolig for velferd» 2014, som omhandler følgende: Alle skal ha et godt sted å bo. Alle med behov for tjenester skal få nødvendig hjelp til å mestre boforholdet. Den offentlige innsatsn skal være helhetlig og effektiv. I kommuneplanens samfunnsdel ( ) framkommer noen grunnleggende strategier og prinsipper som også omfatter boligsosialt arbeid: «Skape et inkluderende samfunn med rom for alle og plass for den enkelte» Videre står det at: «Kommunen skal ivareta sosialt og kulturelt mangfold uavhengig av etnisitet og bakgrunn. Samtidig skal det jobbes strategisk for å bidra til å forebygge sosiale ulikheter i alle aldersgrupper». Helhetlig og samordnet innsats på områdetboligsosialt arbeid er en viktig faktor for å nå oppnå dette. Prosjektet ble inkludert i rulleringen av kommunens boligosiale handlingsplan. I tillegg valgte kommunen å delta i kompetanseutviklingsprosjektet «Å koordinere det fragmenterte» som Møreforkning gjennomførte sammen med Husbanken region Midt-Norge. Dette prosjektet ble gjennomført i perioden augsut 2014 juni Dette prosjektets hovedmål har vært å bidra til bedre samordning på det boligsosiale feltet i de deltakende kommunene. 2.1 Brukermedvirkning Lokal brukererepresentant fra Rusmisbrukernes inteesseorganisasjon (Rio) har deltatt aktivt i arbeidet med boligsosial handlingsplan 2014 og 2015, og har vært diskusjonspartner også i dette prosjektet. 3. Mål for prosjektet I kommunens boligsosiale plan er et av målene «Helhetlig og effektiv boligtjeneste i kommunen, forankret politisk og administrativt gjennom kommuneplanen og delplaner». For å nå dette målet har vi i kommuneplanen lagt vekt på følgende: - Økt status for det boligsosiale arbeidet og bedre samhandling på tvers av ansvar og enheter. - Stimulere til nytenkning og videreutvikling av det boligsosiale arbeidet. 4

5 - Sikre målrettet og god styring av arbeidet. - Boligsosial planlegging i et langsiktig perspektiv. - Økt boligsosial kompetanse administrativt og politisk. Gjennom nettverksanalysen utført ved hjelp av Møreforskning, ble det klart at det trengs kompetanseheving og bred innsats for å få dette til. 3.1 Hovedmål Ørland kommune valgte å satse på prosjektarbeid for å nå dette, og valgte å definere sitt hovedmål for prosjektet som følger: God boligsosial kompetanse i Ørland kommune for å kunne planlegge arbeidet i et langsiktig og strategisk perspektiv og god ressursutnyttelse og samhandling ved utøvelse av tjenester til brukers beste. 3.2 Delmål For bedre oversikt, ble hovedmålet delt i to delmål: Delmål 1: Økt boligsosial kompetanse blant beslutningstakere (politikere og rådmannsnivå) og ansatte i Ørland kommune. Tiltak tenkt for å nå dette målet var å delta på seminar, eksterne konferanser og ekskusjoner. Dette for å gi politikere, ledere og ansatte på tvers av politiske komiteer og virksomhetsområder forståelse og innsikt i aktuelt lovverk og tilgjengelige virkemidler på området. Delmål 2: Gode samhandlingsrutiner på tvers av tjenestenivå og tjenesteområder. Tiltak tenkt for å nå dette delmålet var å benytte kunnskap og kompetanse som etter hvert ble oppnådd ved gjennomføringen av dette prosjektet til å bedre samhandlingsrutiner og evt. vedtakskompetanse ved å dele erfaringer og kunnskap internt. 4. Prosjektgjennomføring Ørland kommune mottok kompetansehevingsmidler fra Husbanken og ble innvilget deltakelse i Husbanken region Midts boligsosiale utviklingsprogram gjennom prosjektet «Å koordinere det fragmenterte». Møreforsking koordinerte dette arbeidet på vegne av Husbanken. Som bakgrunn for utviklingsarbeidet ville Møreforsking kartlegge hvordan kommunikasjon og utveksling av informasjon foregikk i kommunen på områdeet boligsosialt arbeid. Møreforskning har bidratt med følgende: - Spørreundersøkelse med nettverksanalyse - Ett arbeidsmøte - En nettverkssamling for alle deltakende kommuner - En enkel rapport for alle deltakende kommuner For å komme i gang med arbeidet ble prosjektleder utnevnt og arbeidsgruppe nedsatt for gjenomføring av prosjektet. Arbeidsgruppas arbeid startet med identifisering av informanter til nettverksanalyse i november En av hovedutfordringene for Ørland kommune er den fragmenterte organiseringa av det boligsosiale arbeidet, og manglende koordinering mellom enheter og nivåer i organisasjon. Møreforsking hadde fokus på å diskutere måten ansatte i kommunen organiserer, kommuniserer og utveksler informasjon i det boligsosiale arbeidet, inkludeert hvem som burde være en del av det boligsosiale arbeidet i kommunen. Denne nettverksanalysen kunne gi oss et diskusjonsgrunnlag til å finne en mer helhetlig og effektiv orgainsering og informasjonsutveksling. 5

6 4.1 Spørreundersøkelse November og desember 2014 dreide seg om forberedelser til spørreundersøkelsen som skulle sendes ut til politikere og ansatte. Dette for å kartlegge kommunikasjon og utveksling av informasjon vedrørende boligsosialt arbeid. Spørreundersøkelsen ble sendt til 27 personer, hvorav 15 svarte, så det må tas forbehold til analysen ut fra forholdsvis lav svarporsent. Noen politisk folkevalgte deltok, ellers var deltakerne fra ulike deler av kommunens organisasjon. 4.2 Møreforskings betraktninger etter nettverksanalysen «Ørland kommune ser ut til å ha en vei å gå når det gjelder samordning av det boligsosiale arbeidet, og hadde noen særtrekk i forhold til de andre kommunene» De nevnte først og fremst utfordringer på følgende områder: - Behov for å utvikle bedre møteplasser for det boligsosiale arbeidet. - Videreutvikle det boligsosiale arbeidet gjennom å endre på samhandlingsmønster mellom politikk og administrasjon. - Videreutvikle felles forståelse av det boligsosiale arbeidet mellom politikk og aministrasjon, og innad i administrasjon. - Behov for ansvars-og rolleavklaringer, spesielt inn mot ledelse av det boligsosiale arbeidet. Møreforskings betraktninger etter nettverksanalysen bekrefter grunnlaget for prosjektet: «Boligsosial kompetanse og tverrfaglig samhandling om boligsosialt arbeid i Ørland kommune.» 4.2 Ide-dugnad i regi av Møreforsking Etter gjennomført nettverksanalyse og tilbakemeldinger fra Møreforsking, ble det gjennomført et arbeidsmøte som inkluderte en ide-dugnad. Medlemmer i arbeidsgruppa og andre nøkkelpersoner deltok, med Møreforsking som prosessleder. Både politisk nivå, rådmannsnivå og representant fra Husbanken deltok sammen med ansatte fra forskjellige enheter og med forskjellige roller i kommunen. Glimt fra ide-dugnaden: 6

7 Ide-dugnaden ga grunnlag for arbeidsgruppas videre arbeid med mandat for boligsosialt team, og for planlegging av aktiviteter som var nødvendig for å nå målene på området boligsosialt arbeid. 4.3 Aktiviteter Vi valgte å gjennomført prosjektet ved å delta på flere eksterne satsninger og konferanser. Vi har blant annet deltatt på samlinger vedrørende Husbankens målgruppesatsing for flyktninger og hatt møte med Husbanken om boligbygging. Vi deltar også i KS nettverk integrering Sør-Trøndelag, og vi har selvsagt deltatt i samling og møter med Møreforsking. Vi har også gjennomført en lokal konferanse om boligsosialt arbeid, hvor vi inviterte flere ansatte i egen kommune, samt ansatte fra nabokommuner. Husbanken og eksterne foredragsholdere fra Trondheim og Grong holdt innlegg, i tillegg til at de frammøtte kommunene delte sine erfaringer. I tillegg gjennomførte vi et heldags kommunebesøk i Molde i juni 2016, hvor vi blant annet lærte at vi må ha kontinuerlig fokus og målretta innsats for å oppnå god boligsosial kompetanse for å kunne planlegge arbeidet i et langsiktig perspektiv for å oppnå helhetlig og effektivt boligsosialt arbeid for vanskeligstilte i vår kommune. Vi har hatt jevnlige møter i arbeidsgruppa/boligsosialt team. Her har vi delt erfaringer fra konferanser, samlinger og kommunebesøk. Vi har utveksleet ideer, og startet med endringer i organiseringen av det boligsosiale arbeidet. 5. Resultater 5.1 Kompetanse Boligsosialt team Arbeidsgruppa startet tidlig med å utarbeide et mandat for arbeidsgruppa. Underveis ble det besluttet å gjøre arbeidsgruppa om til et boligsosialt team med mandat som ble godkjent av kommunalsjef for helse og velferd, som har det overordnede ansvaret for det boligsosiale teamet. Realisering av boligsosialt team har godt på vei ført til resultater med hensyn til å nå mål både i prosjektet og i den boligsosiale planen. Det boligsosiale teamet ble organisert som et prosjekt i oppstarten, og med egen prosjektleder som sto for framdriften og ledet det praktiske arbeidet. I mandatet står det at «Teamet skal sørge for kontinuerlig fokus på boligsosialt arbeid for de vanskeligstilte i kommunen. De skal opparbeide seg en samlet kunnskap og kompetanse om boligsosialt arbeid på tvers av faggrupper og enheter i kommunen. Teamet skal være koordinerende instans innen utvikling og planlegging innefor hele spekteret på deet boligsosiale arbeidet». Faste oppgaver og ansvarsområder er lagt til teamet, slik at det framdriften og fokuset på det boligsosiale arbeidet sikres. Teamet har bred sammensetning for å sikre at nødvendige tjenester og virksomheter med beslutningsmyndighet deltar. Sammensetningen er som følger: kommunalsjef helse og velferd, kommunalsjef plan, drift og landbruk, leder komite helse og velferd (politisk nivå), leder NAV Ørland, leder oppfølgingstjenesten, leder koordinerende enhet, flyktningekoordinator og leder Ressursbasen, rustjenesten og forebyggende arbeid. Hver enkelt har ansvar for å bringe informasjon og å initiere til diskusjoner i egen enhet/tjeneste. Teamet har hatt flere møter, og de har deltatt på konferanser, samlinger og kommunebesøk, og erfaringer er delt i teammøtene. Dette betyr at det har vært en reell kompetanseheving innad i teamet, på tvers av tjenester og nivå i organisasjonen. 7

8 Teamet har også arrangert lokal konferanse for å nå flere, og delt sine erfaringer i respektive tjenester og politiske fora. 5.2 Tildeling Tildeling av boliger har vært fordelt på flere ansvarsområder i flere år. Gjennom prosjektet besluttet arbeidsgruppa/boligsosialt team at tildelig av kommunale boliger for vanskeligstilte overført fra NAV til koordinerende enhet. Dette ble realisert fra Dermed er ansvaret for tildeling av alle kommuale boliger (unntatt boliger til flyktninger) samlet i et organ. Dette sikrer også en tverrfaglig vurdering av tildeliger, da det er et bredt og tverrfaglig sammensatt beslutningsteam som avgjør tildelinger. 5.3 Samhandlingsavtaler Det har til dels vært uklare roller og ansvar i det boligsosiale arbeidet i Ørland kommune over tid. I forbindelse med overføring av tildeling av boliger for vanskeligstillte fra NAV til koordinerende enhet, så vi behovet for en samhandlingsavtale. I april 2016 ble det skrevet en samhandlingsavtale mellom koordinerende enhet, NAV Ørland, boligkontoret og vaktmestertjenesten. Denne avtalen regulerer ansvar og roller ved tildeling, innflytting, oppsigelse av leieforhold og utflytning av av leiligheten. Den inneholder i tillegg ansvarsfordeling ved frivillig husleietrekk. 5.4 Resultater sett fra Møreforskings betraktninger Når vi ser på utgangspunktet vi hadde ved prosjektets oppstart, har vi kommet et godt stykke på vei til å oppnå våre mål. Dette ses lettere ved å vise til Møreforskings tolkning av Ørland kommunes utfordringer på samordning av det boligsosiale arbeidet: - Behov for å utvikle møteplasser: Boligsosialt team er en møteplass som er opprettet og allerede innarbeidet i prosjektperioden. Der møtes beslutningstakere og fagfolk, og har klart definert mandat og oppgaver - Utvikle det boligsosiale arbeidet gjennom å endre på samhandlingsmønster mellom politikk og administrasjon: Med leder for komite helse og omsorg som fast medlem i boligsosialt team er dette godt på vei oppfylt. Leder for komite helse og velferd har også vørt med i arbeidet med den boligsosiale planen, som har gått parallellt med prosjektet en periode. - Utvikle felles forståelse for det boligsosiale arbeidet både mellom politisk nivå og administrasjon og innad i administrasjonen: Dette er også godt på vei gjennom det boligsosiale teamet. - Ansvars- og rolleavklaringer, spesielt inn mot ledelse av arbeidet: Noen ansvars og rolleavklaringer er gjennomført både gjennom samhandlingsavtale og gjennom realiseringen av boligsosialt team 6. Konklusjon Prosjektperioden er over, og prosjektet ble avsluttet den Arbeidet for å nå våre mål er imidlertid ikke avsluttet. Selv om vi er godt på vei, gjenstår det fortsatt en god del arbeid før vi kan si at vi har oppnådd hovedmålet med prosjektet: God boligsosial kompetanse i Ørland kommune for å kunne planlegge arbeidet i et langsiktig og strategisk perspektiv og god ressursutnyttelse og samhandling ved utøvelse av tjenester til brukers beste. Vi har imidlertid oppnådd høyere og bredere kompetanse i Ørland kommune gjennom prosjektet og kompetansen er fordelt på flere «hoder» enn tidligere. Resultatene fra prosjektet kan ha overføringsverdi til andre som har eller har hatt lignende utfordringer på det boligsosiale omådet. Etablering av et strategisk sammensatt boligsosialt team med mandat og oppgaver kan være nyttig for flere kommuner. Det samme gjelder å gjennomføre et godt planlagt kommunebesøk i en kommune som har jobbet systematisk for å oppnå helhetlig boligsosialt arbeid og polipolitikk. 8

9 6.1 Veien videre Selv om prosjektperioden er over vil arbeidet bli videreført gjennom boligsosialt team. Vi har fortsatt en vei å gå, og det boligsosiale teamet vil framover fokusere på prioritering og gjennomføring av tilak som allerede er planlagt. Blant annet vil det gjelde å sette tenkingen «fra leie til eie» i system. Det samme gjelder anskaffelse og gjenomstrømning av boliger. Boligsosialt team vil involvere flere nøkkelpersoner i arbeidet framover, og satse på samhandlingsavtaler og rutinebeskrivelser for ytterligere rolleavklaringer og ansvarsfordeling. Vedlegg: Boligsosial handlingsplan , Mandat boligsosialt team og Samhandlingsavtale 9

10 10

11 ØRLAND KOMMUNE Postboks 401, 7130 Brekstad Tlf: Rådhusgata 6, 7130 Brekstad 11