Fylkesveg 717 Stadsbygd kirke - Vemundstad - Rørvik

Transkript

1 Fylkesveg 717 Stadsbygd kirke - Vemundstad - Rørvik Planprogram for ny veg langs fjorden Vedtatt planprogram Region midt Trondheim kontorsted Plan- og prosjekteringsseksjonen Dato:

2 Forord Rissa kommune og Statens vegvesen Region midt skal starte med kommunedelplan med tilhørende konsekvensutredning for Fv. 717 Stadsbygd kirke-vemundstad-rørvik i Rissa kommune (Sør-Trøndelag fylke). Kommunen er planmyndighet, og Statens vegvesen er tiltakshaver for planen. Planprogrammet gir en orientering om det forestående plan- og utredningsarbeidet og beskriver et program for arbeidet som skal lede fram til kommunedelplan og konsekvensutredning med anbefaling av trasé for ny Fv. 717 langs sjøen. Spørsmål vedrørende planarbeidet kan rettes til: Statens vegvesen Region midt Fylkeshuset 6404 Molde E-post: firmapost-midt@vegvesen.no Statens vegvesen v/ Ivar Berg E-post: ivar.j.berg@vegvesen.no Tlf Statens vegvesen v/magnhild Rømyhr E-post: magnhild.romyhr@vegvesen.no Tlf Rissa kommune v/ Siri Vannebo E-post: siri.vannebo@rissa.kommune.no Tlf Side 2 av 24

3 Innhold... 1 Innhold Lovgrunnlag og formål Lovgrunnlag Formålet med planprogrammet Prosjektets hensikt og mål Bakgrunnen for prosjektet Bompengepakken Fosenvegene Dagens veg Ny veg Forhold til annen planlegging Alternativer Alternativ Alternativ 0+ Utbedring av eksisterende veg... 8 Det er behov for bedre standard på alle tre strekningene, og de tiltakene som er aktuelle er nevnt i vedlegg 8 «Trafikksikkerhetsrevisjon». Strekningen Stadsbygd sentrum- Vemundstad har størst behov for utbedring. I rapporten fra trafikksikkerhetsinspeksjonen er dette strekning 4, og det konkluderes med at vegstrekningen vil bli meget vanskelig å utbedre. Ny veg anbefales, og da er ny veg langs sjøen et alternativ Alternativer for ny veg mellom Stadsbygd kirke-vemundstad... 9 Alternativ 1_a 9 Alternativ 1_b 9 Alternativ 1_c 9 Alternativ 2 9 Alternativ 3 9 Ny veg fra Stadsbygd kirke til Vemundstad langs eksisterende veg. Tegning C Alternativer som foreslås utredet Forkastede alternativer 10 Side 3 av 24

4 4 Vegstandard Strekningen Vemundstad-Rørvik Grunnforhold På strekningen Stadsbygd kirke-vemundstad er det foretatt en del grunnundersøkelser i forbindelse med at det tidligere har blitt laget detaljplaner for ny veg på denne strekningen. Vi vet at det er mye leire og også kvikkleire. Selv om vi ikke har full oversikt er vi ganske sikre på å kunne bygge ny veg uten store kostnader til sikringsarbeider for å bedre områdestabiliteten. Men, noen kostnader vil påløpe, og nye grunnundersøkelser vil bringe oss nærmere de reelle kostnadene Der vi planlegger tunnel er det fjell, og også veg langs eksisterende veg vil gå langs fjellet På grunnlag av tidligere grunnundersøkelser er det utarbeidet en foreløpig rapport om grunnforholdene. Det er også foretatt en ingeniørgeologisk befaring av tunneltraséene, og det er utarbeidet en foreløpig rapport. Begge rapportene vedlegges planprogrammet Metodikk Prissatte konsekvenser Metodikk Trafikant- og transportbrukernytte Operatørnytte Kostnader for det offentlige Ulykker Støy og lokal forurensning Restverdi Skattekostnad Ikke-prissatte konsekvenser Metodikk Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse Andre konsekvenser Grunnforhold Deponiområder Anleggsperioden 19 Side 4 av 24

5 6.5.4 ROS-analyse Drøfting av prosjektspesifikke mål Statens vegvesens anbefaling Organisering og planprosess Organisering og framdriftsplan Informasjon og medvirkning Vedlegg Vedlegg 1: Alternativ 1a, tegning B101a 23 Tunnel med lengde ca. 860 m gjør ny vegen bare blir liggende inntil «gammel veg/atkomstveg» over en strekning på ca. 800 m. Tunnelen vil ha positive konsekvenser for de ikke-prissatte konsekvensene. 23 Vedlegg 2: Alternativ 1 b, tegning B101 b 23 Likt med alternativ 1a fra vest til og med tunnelen. Videre østover mot Vemundstad går ny veg langs eksiterende veg 23 Vedlegg 3: Alternativ 1 c, tegning B101 c 23 Likt med alternativ 1a fra vest til og med tunnelen. Videre østover mot Vemundstad går ny veg langs eksiterende veg fram til Trongan. Videre mot øst går alternativet ned mot sjøen og videre inn på alternativ 1_a fram til Vemundstad 23 Vedlegg 3: Alternativ 2, tegning B Tunnel med lengde ca m gjør ny veg bare blir liggende inntil «gammel veg» over en strekning på ca. 400 m. Tunnelen vil også ha positive konsekvenser for de ikke-prissatte konsekvensene. 23 Vedlegg 4: Alternativ 3, tegning B Alternativet går langs eksisterende «gammel veg/atkomstveg» på midtpartiet og det vil bli vanskelig å opprettholde en parallell atkomstveg. Alternativet vil føre til større terrenginngrep og det vil komme nært enkelte gravminner. Men, det vil ikke berøre kjente kulturminner. 23 Vedlegg 5: Notat om grunnforholdene 23 Vedlegg 6: Ingeniørgeologisk vurdering og konklusjon 23 Vedlegg 7: Rapport som vurderer konsekvensene av ny veg Stadsbygd kirke-venundstad 23 Dokument som beskriver kulturminner, naturmiljø, naturressurser, etc. på strekningen der ny veg planlegges. Dokumentet heter «Valg av veitrasé fra Stadsbygd kirke til Rørvik» og det ble utarbeidet i mars 2012 av Arne Reitan, Amund Rein og Per Johan Trangmyr. 23 Vedlegg 8: Utbedring av dagens veg 23 Privat innsendt forslag fra Geir Solem på utbedring av eksisterende fylkesveg, slik at den kan beholdes som hovedveg gjennom Stadsbygd sentrum 23 Vedlegg 9: Rapport «Trafikksikkerhetsinspeksjon» 23 Vedlegg 10: Oversiktstegning med veglinjene mellom Stadsbygd kirke-vemundstad: B Sluttbehandling i Rissa kommunestyre Side 5 av 24

6 1. Lovgrunnlag og formål 1.1 Lovgrunnlag Forskrift for konsekvensutredninger av 1. april 2005 krever at kommunedelplanen skal behandles etter forskriften, og at det skal utarbeides et planprogram. Planen kommer inn under forskriftens 2 Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. Formålet med forskriften er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen skal gjennomføres. 1.2 Formålet med planprogrammet Formålet med planprogrammet er å: redegjøre for hensikt og mål med prosjektet redegjøre for rammer og premisser i planarbeidet beskrive alternative traseer for ny veg, som skal utredes beskrive problemstillinger som skal utredes, herunder valg av metode beskrive organisering og framdrift i planarbeidet beskrive opplegg for informasjon og medvirkning i planarbeidet 1.3 Prosjektets hensikt og mål Hensikten med vegprosjektet: Ny veg langs fjorden fra Stadsbygd kirke til Vemundstad og videre østover vil gi god vegstandard for trafikk på strekningen Rissa-Rørvik. Dagens veg er meget vanskelig å utbedre, i og med at stigningene ikke kan fjernes, og ny veg kan derfor være en god løsning. I planleggingen er det satt følgende mål for prosjektet: God trafikksikkerhet på ny veg og gjenværende veger God framkommelighet på vegnettet for alle trafikantgrupper. Mindre bratte bakker vil være positivt for framkommeligheten Begrense inngrep i kulturmiljøet langs ny veg Begrense inngrep på dyrka jord Begrense inngrep i strandsonen Ta hensyn til eksisterende bebyggelse 2 Bakgrunnen for prosjektet 2.1 Bompengepakken Fosenvegene Fv. 717 fra Rørvik til Stadsbygd har ikke tilfredsstillende standard på grunn av bratte bakker, og Fosenvegene ønsker derfor å få utredet en veg langs sjøen. Mer informasjon om Fosenvegene finnes her; Kommunestyret i Rissa kommune vedtok i møte å be «Fosenvegene» om: Side 6 av 24

7 Å starte kommunedelplan Fv.717 Stadsbygd kirke-rørvik, med trasé langs sjøen. 2.2 Dagens veg Fv. 717 er hovedveg fra Rørvik via Stadsbygd til Rissa. Eksisterende veg på planstrekningen går i bratt stigning opp og ned mellom Vemundstad og Stadsbygd. I november 2011 ble det gjennomført en trafikksikkerhetsinspeksjon som konkluderte slik: Strekning 4: Stadsbygd sentrum-vemundstad Hp 2 fra km 1,8 til km 6,5 (4,7 km) med fartsgrense 60 km/t Denne strekningen er smal, har dårlig vertikal- og horisontalkurvatur, stigning over minimumskravet, dårlig bæreevne, for mange avkjørsler og vegen vil bli meget vanskelig å utbedre. Denne vegstrekningen anbefales ombygd til ny veg med fullgod H2 standard 2.3 Ny veg En ny veg langs sjøen mellom Stadsbygd kirke og Vemundstad vil gi kortere kjørelengder og dermed kortere reisetid for trafikk mellom Rissa og Rørvik. Planstrekningen blir ny veg fra eksisterende rundkjøring på Fv.717 v/stadsbygd kirke til Vemundstad, og utbedring av eksisterende veg fra Vemundstad til Rørvik. Side 7 av 24

8 2.4 Forhold til annen planlegging Her er vist en oversikt over planer og retningslinjer som har betydning for tiltaket. Kommuneplanens arealdel Der det kan komme nye veger er det i dag landbruk og friluftsområder. Reguleringsplaner Vedtatte reguleringsplaner på strekningen Stadsbygd kirke-vemundstad- Rørvik: Reguleringsplan for Prestelva, vedtatt 1990, endret 1997 Reguleringsplan for Rørvikområdet, vedtatt 1987/88(?) I tillegg er det flere vedtatte planer i området Stadsbygd sentrum; som 0-alternativet og 0+alternativet kommer i berøring med. 3 Alternativer 3.1 Alternativ 0 0-alternativet brukes som referanse når effekter og konsekvenser av de ulike utbyggingsalternativene skal vurderes og sammenstilles. 0-alternativet skal være en beskrivelse og analyse av hvordan forholdene på og langs eksisterende veg vil utvikle seg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. 0-alternativet innebærer at dagens vegsystem forblir uendret innenfor planområdet. 3.2 Alternativ 0+ Utbedring av eksisterende veg Fra Stadsbygd kirke til Stadsbygd og videre til Vemundstad er fylkesvegen delt inn i 3 vegstrekninger: 1. Stadsbygd kirke-stadsbygd 1,0 km 2. Stadsbygd sentrum 0,8 km 3. Stadsbygd sentrum-vemundstad 4,7 km Det er behov for bedre standard på alle tre strekningene, og de tiltakene som er aktuelle er nevnt i vedlegg 8 «Trafikksikkerhetsrevisjon». Strekningen Stadsbygd sentrum-vemundstad har størst behov for utbedring. I rapporten fra trafikksikkerhetsinspeksjonen er dette strekning 4, og det konkluderes med at vegstrekningen vil bli meget vanskelig å utbedre. Ny veg anbefales, og da er ny veg langs sjøen et alternativ. Alternativ 0+ vil bli beskrevet i det videre arbeidet med konsekvensutredningen, etter en nærmere vurdering av «Trafikksikkerhetsinspeksjonens» anbefalinger. Selv om det er behov for utbedring av alle 3 vegstrekningene, anbefales det at en utbedring av strekningen Stadsbygd sentrum-vemundstad beskrives og tas inn som alternativ 0+. De tiltakene som anbefales gjennomført er: Breddeutvidelse av vegen Økning av bæreevnen Samle avkjørsler i vegkryss Utretting av kurver og forbedring av kryss i Stadsbygd sentrum. Side 8 av 24

9 3.3 Alternativer for ny veg mellom Stadsbygd kirke-vemundstad Alternativ 1_a Ny veg fra Stadsbygd kirke til Vemundstad til med en ca. 860 m lang tunnel. Tegning B101_a. Øst for tunnelen går vegen langs eksisterende veg fram mot helleristningene før den går ned mot sjøen og videre fram mot Vemundstad. Tegning B101_a Alternativ 1_b Likt med 1_a fra Stadsbygd kirke til og med tunnelen. Ny veg fra Stadsbygd kirke til Vemundstad til med en ca. 860 m lang tunnel. Øst for tunnelen østover går alternativet på nordsiden av helleristningene og langs eksisterende atkomstveg fram til Vemundstad. Tegning B101_b. Alternativ 1_c Likt med 1_a fra Stadsbygd kirke til og med tunnelen. Deretter likt med alternativ 1_b fram til Trongan. Deretter skrår vegen ned mot sjøen, kommer sammen med alternativ 1_a og fortsetter videre mot Vemundstad. Ny veg fra Stadsbygd kirke til Vemundstad til med en ca. 860 m lang tunnel. Øst for tunnelen østover går alternativet på nordsiden av helleristningene og langs eksisterende atkomstveg fram til Vemundstad. Tegning B101_c. Alternativ 2 Ny veg fra Stadsbygd kirke til Vemundstad til med en ca.1250 m lang tunnel. Tegning C201. Alternativ 3 Ny veg fra Stadsbygd kirke til Vemundstad langs eksisterende veg. Tegning C Alternativer som foreslås utredet 1. Alternativ 0 2. Alternativ 0+ På strekningen Stadsbygd kirke-vemundstad økes vegbredden og bæreevnen. Avkjørsler vurderes samlet i kryss. I Stadsbygd sentrum vurderes det å gjennomføre de tiltakene som trafikksikkerhetsinspeksjonen beskriver. 3. Alternativ 1_a Tegning B101_a 4. Alternativ 1_b Tegning B101_b 5. Alternativ 1_c Tegning B101_c 6. Alternativ 3 Tegning B301 Side 9 av 24

10 3.5 Forkastede alternativer Alternativ 2 med tunnel 1250 m forkastes med begrunnelse fra foreløpig ingeniørgeologisk rapport: «Til Alternativ 2 ser man at det ved planlagt østre påhugg v/stykket er sammenfall mellom orienteringen på traseen og orienteringen på to av svakhetssonene i området. Dette ville kunne medføre driving i oppknust fjell og med stort vanninnsig. I tillegg vil bergoverdekningen bli for liten langs store deler av østre Dragdalen. For vestre påhuggsområdet gjelder at det er ugunstig plassert med tanke på egnet påhuggsområde, det er sidebratt og har relativt lite bergoverdekning de første 200 meterne.» Det har kommet et privat forslag på utbedring av dagens fylkesveg fra Stadsbygd til Vemundstad. Det vises til vedlegg 7: Forslaget omfatter. 1. Utretting av kurver og forbedring av kryss i Stadsbygd sentrum. 2. Videre mot Vemundstad vurderes forbikjøringsfelt på grunn av bratt stigning og omlegging av dagens veg for å få mindre stigning 3. Fra Vemundstad mot Stadsbygd vurderes flere vegomlegginger for å få bort den bratteste delen av Vemundstadbakkene Kommentarer til forslaget 1. Trafikksikkerhetsinspeksjonen foreslår at kryssene i Stadsbygd sentrum strammes opp og bygges om for å få en naturlig videreføring av forkjørsvegen. Det bygges gang- og sykkelveg gjennom sentrum og det anbefales et trangere vegprofil med kantstein. 2. Etter våre retningslinjer er det er for liten trafikk til at det bør bygges forbikjøringsfelt, og en omlegging av vegen vil heller ikke vil heller ikke føre til vesentlig mindre stigning. 3. Ny veg i tunnel for å få mindre bratt stigning i Vemundstadbakken vil bli en kostbar løsning, og fortsatt vil vegen gå over høydedraget mellom Stadsbygd sentrum og Vemundstad. Stigningsforholdene blir ikke vesentlig forbedret. Pkt. 2 og 3 forkastes, men pkt. 1. (utbedringer i Stadsbygd sentrum) tas med i alternativ 0+ med de anbefalinger som trafikksikkerhetsinspeksjonen kommer med. 4 Vegstandard Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming, skal legges til grunn for vegutforming og for tunnel legges håndbok 021 Vegtunneler til grunn. Vegen planlegges etter dimensjoneringsklasse H2 (Andre hovedveger). H2 har vegbredde 7,5* meter og fartsgrense 80 km/t. * Vegnormalene er for tiden under revisjon Side 10 av 24

11 Tverrprofil H2, 7,5 m vegbredde Tunnel forutsettes å være i tunnelklasse B med et 9,5 m bredt tunnelprofil. Tunnelprofil T8,5 kan vurderes dersom ÅDT <= Tverrprofil for tunnelklasse B med 9,5 m bredt profil Som en del av planarbeidet skal det også planlegges tilknytning til tilstøtende veger, avkjørselssanering, gang- og sykkelveger og støyskjerming. * 3.3 Strekningen Vemundstad-Rørvik Bygges det ny veg mellom Stadsbygd kirke og Vemundstad vil det, slik det ser ut i dag, være lite penger igjen til opprusting av Fv. 717 mellom Vemundstad og Rørvik. Men, det vil være behov både breddeutvidelse og forsterkning. Side 11 av 24

12 5 Grunnforhold På strekningen Stadsbygd kirke-vemundstad er det foretatt en del grunnundersøkelser i forbindelse med at det tidligere har blitt laget detaljplaner for ny veg på denne strekningen. Vi vet at det er mye leire og også kvikkleire. Selv om vi ikke har full oversikt er vi ganske sikre på å kunne bygge ny veg uten store kostnader til sikringsarbeider for å bedre områdestabiliteten. Men, noen kostnader vil påløpe, og nye grunnundersøkelser vil bringe oss nærmere de reelle kostnadene. Der vi planlegger tunnel er det fjell, og også veg langs eksisterende veg vil gå langs fjellet. På grunnlag av tidligere grunnundersøkelser er det utarbeidet en foreløpig rapport om grunnforholdene. Det er også foretatt en ingeniørgeologisk befaring av tunneltraséene, og det er utarbeidet en foreløpig rapport. Begge rapportene vedlegges planprogrammet. Side 12 av 24

13 6 Konsekvensanalyse 6.1 Metodikk Konsekvensanalysen skal gjennomføres så detaljert som nødvendig for valg av trasé. Den skal utarbeides i henhold til Statens vegvesen håndbok 140 Konsekvensanalyser. Konsekvensene av tiltaket deles inn i prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. I konsekvensanalysen skal alle alternativer vurderes opp mot 0-alternativet. 0-alternativet er et sammenligningsalternativ og skal være en beskrivelse og analyse av hvordan forholdene på og langs eksisterende veg vil utvikle seg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. Vedtatte tiltak som vil bli gjennomført uavhengig av dette prosjektet inngår i 0-alternativet. Dette alternativet brukes også som referanse når effekter og konsekvenser av de ulike alternativene skal vurderes og sammenstilles. Det skal vurderes konsekvenser for de tema (prissatte og ikke-prissatte) som er beskrevet i kapittel 4.2 og 4.3. For hvert utredningstema defineres et influensområde, det vil si området som blir influert av vegbyggingen. Størrelsen på influensområdet vil variere fra tema til tema. For enkelte tema vil tiltaket kunne medføre konsekvenser utenfor kommunedelplanens avgrensning. Influensområdet blir bestemt, for hvert tema, i samarbeid med ansvarlig fagmyndighet. Influensområde og planområde For både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser skal egenskaper, effekter og konsekvenser for de ulike tema illustreres med skisser, bilder, fotomontasjer mv. der dette er hensiktsmessig. Utredningene skal være relevante i forhold til de beslutninger som skal tas. Dette gjør at utredningsnivået for de ulike temaene vil variere. Utredningen skal være mest mulig kortfattet og beslutningsrelevant og bygge på kjent kunnskap. Side 13 av 24

14 6.2 Prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser er en nytte/kostnadsanalyse Metodikk For beregning av prissatte konsekvenser skal siste gjeldende versjon av beregningsprogrammet EFFEKT benyttes. Alternativenes nettonytte og nettonytte/kostnads beregnes i henhold til Statens vegvesen håndbok 140. Resultater presenteres i tabelloversikt og forklarende tekst. Forutsetninger for beregningene gis av Statens vegvesen Trafikant- og transportbrukernytte Det skal for alle alternativer beregnes endringer i kostnads- og nyttekomponenter for ulike trafikantgrupper. Endringer i transportkostnader for næringslivet skal også beregnes Operatørnytte Det skal for alle alternativer beregnes endringer i kostnader og inntekter for aktuelle operatørselskaper (kollektivselskaper, m.fl.) Kostnader for det offentlige Det skal utføres beregning av investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader. Kostnadsoverslaget for investeringskostnadene skal utarbeides ved hjelp av ANSLAG. Kostnadsoverslaget skal også omfatte nødvendige tiltak på dagens veg og annet berørt vegnett. Kostnadsoverslag for de enkelte alternativene skal ligge innenfor en usikkerhet på +/- 25 pst Ulykker Samfunnskostnader av forventede trafikkulykker beregnes. Det skal gis en beskrivelse og analyse av ulykkessituasjonen for de ulike alternativene. Endringer i forventet antall ulykker beregnes og beskrives Støy og lokal forurensning Det skal gjøres en beregning og vurdering av endringer i støy og luftforurensning for alle alternativene Restverdi Restverdien for de ulike alternativene skal beregnes. Restverdien uttrykker investeringens nytte etter analyseperiodens slutt. Side 14 av 24

15 6.2.7 Skattekostnad Det skal beregnes skattekostnad for den delen av tiltaket/alternativene som finansieres over offentlige budsjett. Skattekostnaden er kostnaden ved å finansiere et tiltak over det offentlige budsjettet. 6.3 Ikke-prissatte konsekvenser Her inngår konsekvenser for miljø og samfunn, i dette tilfellet landskapsbilde, naturmiljø, kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv, og naturressurser Metodikk Metodikken for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser i Statens vegvesen håndbok 140 er bygd opp i tre trinn: VERDIER i planområdet beskrives for de ulike utredningstemaene. Det gjøres en faglig vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Vurdering av hvilket OMFANG av endringer tiltaket antas å medføre for berørte miljøer/områder KONSEKVENS er en sammenstilling av verdi og omfang Arbeidsgangen vil for temaene være som følger: 1. Definere influensområdet. Det defineres et influensområde for hvert tema. Se kap Innhente data og opplysninger. Beskrive eksisterende forhold Det gjøres en gjennomgang av tidligere registreringer og andre relevante kilder. Data og opplysninger innhentes fra eksisterende databaser. All informasjon må kvalitetssikres av fagpersoner. Det må vurderes om informasjonen skal suppleres med nykartlegging. 3. Verdivurdering av områder/miljøer Innenfor hvert temas influensområde må det gjøres en inndeling i enhetlige/funksjonelle miljøer eller områder. Hvert område kartfestes og beskrives. Det gjøres en faglig vurdering av hvor verdifulle de ulike områdene er. Kriteriene for verdivurdering er satt i håndbok 140, og er basert på nasjonale mål og retningslinjer. Det brukes en 3-delt skala: liten middels - stor 4. Beskrive omfang og konsekvenser alternativene har for området/miljøer. For hvert miljø/område beskrives tiltakets omfang; en vurdering av hvordan vegtiltaket antas å påvirke de ulike miljøene/områdene sammenlignet med 0-alternativet (kap. 4.1). Omfangsvurderingene gjøres på grunnlag av plantegninger som viser tiltakets fysiske utforming med skjæringer, fyllinger, kryss og konstruksjoner. Fysiske inngrep i anleggsperioden, samt midlertidige og varige deponiområder som er direkte relatert til tiltaket, skal også inkluderes i konsekvensanalysen. Tiltakets påvirkning kan være arealbeslag, nærføring, terrenginngrep, barrieredannelser, støy, vibrasjoner m.m. Omfanget av påvirkning beskrives i en 5-delt skala fra stort negativt til Side 15 av 24

16 stort positivt. Konsekvensen for miljøet/området fastsettes ved å sammenholde verdi og omfang i en matrise kalt konsekvensvifte. Konsekvensvifte For hvert alternativ vil det være en rekke miljøer/områder som får ulik konsekvens. Disse må sammenstilles for å finne én konsekvens for hvert alternativ. Det må gjøres en faglig avveining av om f.eks mange små konfliktpunkter langs en strekning er bedre eller verre enn færre konflikter som er større. 5. Beskrive mulige avbøtende tiltak Avbøtende tiltak skal vurderes og kostnadsberegnes. Dersom effekten av eventuelle avbøtende tiltak inkluderes i konsekvensanalysen, skal også kostnadene ved disse tas med i investeringskostnadene. 6. Beskrive behov for eventuelle nærmere undersøkelser og etterundersøkelser. Det må beskrives hvilket behov det er for nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket, og eventuelle etterundersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket. Side 16 av 24

17 6.3.2 Landskapsbilde Temaet omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet, sett fra omgivelsene, og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelsen). Temaet omfatter både bebygde landskap, kulturlandskap og naturlandskap. Avgrensning mot andre temaer: Landskapets historiske innhold inngår i kulturmiljø Visuelle forhold på steder vektlegges som landskapsbilde, mens sosialt liv og bruk av stedene inngår i nærmiljø og friluftsliv Visuelle forhold knyttet til landskap og vegetasjon vektlegges som landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv vektlegges under naturmiljø Krav til utredning: Tiltaket vurderes i forhold til nær- og fjernvirkning Reiseopplevelsen vurderes for hvert alternativ som en helhet. Reiseopplevelsen vurderes blant annet i forhold til vegens linjeføring og utsikt/referansepunkter Nærmiljø og friluftsliv Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft på fritid med sikte på miljøforandring, mosjon, rekreasjon og naturopplevelse. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Avgrensning mot andre temaer: Endringer i støy og lokal luftforurensing og støv/skitt fra vegtrafikken behandles som del av prissatte konsekvenser. Nærområders/friluftsområders visuelle kvaliteter behandles i landskapsbilde Innløsing av boliger inngår i kostnadsoverslaget og er en prissatt konsekvens. Betydningen av at boliger blir borte for det gjenværende nærmiljøet skal imidlertid vurderes under nærmiljø og friluftsliv. Krav til utredning: Både arealbeslag og barrierevirkninger må vurderes. Nærføring til frittliggende boliger og gårdsbruk inngår også i utredningen. Konsekvenser for friluftslivet vurderes både i forhold til arealbeslag og nærføring. Det må vurderes om nye vegtraseer skaper barrierevirkninger. Spesielt viktige friluftsområder er mellom Rein og Stykket. Det må vurderes hvordan det nye vegsystemet legger til rette for gang- og sykkeltrafikk. Dette gjelder gåing og sykling både for friluftsliv/rekreasjon og til jobb/skole/fritidsaktiviteter. Side 17 av 24

18 6.3.4 Naturmiljø Tema naturmiljø omhandler naturgrunnlaget, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til de enkelte naturtypene. Begrepet omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine (brakkvann og saltvann) forekomster. Avgrensing mot andre temaer: Naturens økonomisk utnyttbare ressurser inngår i naturressurser Aktiviteter i naturen, f.eks jakt, inngår i nærmiljø og friluftsliv Spor i naturen etter menneskelig aktivitet inngår i kulturmiljø Estetikken i naturen behandles i landskapsbilde Krav til utredning: Det må utredes om arealbeslag og nærføring gir konsekvenser for biologisk rike områder, i både anleggs- og driftsfasen. Det skal undersøkes om veganlegget skaper barrierer i forhold til trekkveger Kulturmiljø Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner (kulturminner eldre enn 1537), nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innen planområdet. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område hvor kulturminner inngår som en del av en større enhet eller sammenheng. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. Krav til utredning: Det utredes hvilke konsekvenser arealbeslag og nærføring har for kulturminner og kulturmiljøer Naturressurser Temaet omfatter blant annet jordbruk, skogbruk, reindrift, fiske, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Vurderingene av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet og både de direkte og indirekte virkninger. Vurderingen omfatter imidlertid ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen. Avgrensning mot andre temaer: Biologisk mangfold i kulturlandskap, skog og vann inngår i naturmiljø Jakt og fiske som friluftsaktiviteter inngår i nærmiljø og friluftsliv Kulturminner knytta til landbruket inngår i kulturmiljø Landbrukets kulturlandskap inngår i landskapsbilde Krav til utredning: I dette prosjektet begrenses temaet til å omfatte jord- og skogressurser, samt geo- og vannressurser. Arealbeslag av produktivt skogareal og dyrka/dyrkbar jord skal beregnes. Dette gjøres på grunnlag av digitalt markslagskart og detaljerte plantegninger. Side 18 av 24

19 Når det gjelder geo- og vannressurser så er konsekvensene av en utbygging så små at det ikke er behov for nye, detaljerte utredninger. Disse temaene blir omtalt kort i konsekvensutredningen. 6.4 Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse Sammenstillingen av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser skal utføres etter prinsipper gitt i Statens vegvesen håndbok 140. Sammenstillingen er en samlet analyse av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser der fordelene ved de ulike alternativene veies opp mot ulempene de fører med seg. Sammenstillingen skal legge vekt på å synliggjøre ulike egenskaper ved alternativene på en slik måte at det er mulig å sammenligne konsekvensene både for enkelttema og samlet for alternativene Andre konsekvenser Grunnforhold Innenfor planområdet er det grunnboret og det er funnet kvikkleire. Så langt vi har oversikt tyder alt på at nye veglinjer kan bygges, eventuelt etter tiltak for å bedre områdestabiliteten Deponiområder Mulige deponiområder inngår som en del av utredningen og analysen dersom det fra kommunen er mulig å finne slike områder allerede på dette plannivået Anleggsperioden Det skal gjøres en vurdering av anleggsperioden med tanke på trafikale konsekvenser og ulemper som anleggsperioden kan påføre lokalsamfunnet. I tillegg skal det for hvert av de ikke-prissatte temaene beskrives konsekvenser og ulemper i anleggsfasen ROS-analyse Som en del av planarbeidet skal det gjennomføres en ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse) for det valgte alternativet. Det skal gi oversikt over mulige hendelser som kan redusere verdi og sikkerhet med hensyn til natur, miljø og samfunn. Analysen vurderer sannsynligheten for at hendelser inntreffer og konsekvensen dersom hendelsen inntrer som igjen gir risikonivå. Uakseptabel høy risiko vil medføre vurdering av avbøtende tiltak som må identifiseres og vurderes Lokal og regional utvikling Temaet handler om å synliggjøre hvordan tilgjengelighetsforbedringer eller endrede forutsetninger for å utnytte arealer kan gi nye muligheter eller begrensninger for befolkning og næringsliv. Konsekvenser for lokal utvikling som ikke fanges opp av den samfunnsøkonomiske analysen. Drøftingen vil ikke gi eksakte svar, og målet er å synliggjøre nye muligheter, og hva som kan bli en sannsynlig utvikling som følge av tiltaket. Det er aktuelt å vurdere hvordan tiltaket berører følgende forhold: Arbeidsmarked og pendling Side 19 av 24

20 Regional og lokal utvikling synergier Tettstedutvikling Mernytte Transport og markedsmuligheter 6.6 Drøfting av prosjektspesifikke mål Det skal redegjøres for i hvilken grad alternativene sikrer måloppnåelse i forhold til prosjektmålene (kap. 1.3). Ev. målkonflikter må beskrives. Dette vil fungere som en innledning til kapittel 7 Anbefaling. 7. Statens vegvesens anbefaling Statens vegvesen som tiltakshaver skal, med grunnlag i de utredninger som er gjennomført, komme med en anbefaling av valg av alternativer og standard. Det skal begrunnes hvorfor Statens vegvesen: - anbefaler ett alternativ - eventuelt kan godta flere alternativer - eventuelt vil fraråde noen alternativer - eventuelt vil ha innsigelse til noen alternativer Hovedregelen er at det tas utgangspunkt i den samfunnsøkonomiske vurderingen (kap. 4.4), og velges det alternativet som rangeres først der. Aktuelle grunn til å avvike fra den samfunnsøkonomiske rangeringen er at oppnåelsen av prosjektmålene (kap 1.3) er bedre for andre alternativer. Finansieringsmuligheter kan også påvirke anbefalingen. 8 Organisering og planprosess 8.1 Organisering og framdriftsplan Statens vegvesen er tiltakshaver og har ansvar for å utarbeide forslag til planprogram og forslag til kommunedelplan. Rissa kommuner er planmyndighet og skal fastsette planprogrammet og godkjenne kommunedelplanen. Det opprettes en prosjektgruppe, under ledelse av Statens vegvesens prosjektleder, som har ansvar for planutarbeidelsen. Prosjektgruppa skal forholde seg til planmyndigheten, som er Det faste utvalget for plansaker i kommunen. Prosjektgruppa består av prosjektmedarbeidere fra Statens vegvesen og konsulenter. Det er i tillegg opprettet en samrådsgruppe med høringsetatene. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (miljø, naturressurser, landbruk, etc.) Sør-Trøndelag fylkeskommune (vegeier, kulturmiljø) Tidsplan for planarbeidet: Høring/offentlig ettersyn av forslag til planprogram: november 2012 Fastsetting av planprogram: januar 2012 Side 20 av 24

21 Utarbeiding av kommunedelplan/konsekvensutredning: Januar 2012-september 2013 Høring/offentlig ettersyn av kommunedelplan/konsekvensutredning: september 2013 oktober 2013 Godkjenning av kommunedelplan/konsekvensutredning og vedtak: desember Informasjon og medvirkning Planprogrammet kunngjøres og sendes på høring i 6 uker. Lag og foreninger og offentlige myndigheter vil bli varslet pr. brev og gitt anledning til å komme med uttalelse til planprogrammet. Det vil bli arrangert åpent møte i høringsperioden. Også i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan vil det være åpen prosess med mulighet for å komme med innspill. Enkeltpersoner og organisasjoner skal ha mulighet til å komme med innspill og få info om planarbeidet i hele prosessen. Plan- og bygningslovens krav til medvirkning vil sikres gjennom: Varsling av oppstart Høring av planprogram Utsending av fastsatt planprogram til alle som har gitt uttalelse Høring av kommunedelplan med konsekvensutredning Åpent møte i forbindelse med høring av planprogrammet samt høring av kommunedelplan med konsekvensutredning Åpen kontordag i forbindelse med høring av planprogrammet samt høring av kommunedelplan med konsekvensutredning Samarbeid om utarbeidelsen av konsekvensutredningen Statens vegvesen vil ha møter med sentrale etater som Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør- Trøndelag fylkeskommune, NVE og Rissa kommune under utarbeidelsen av konsekvensutredningen. Organisering Prosjekteier Kjell Morten Haavet ST-fylkesenhet Planprosessledere Ivar Berg Eksterne samarbeidspartnere Rissa kommune v/siri Vannebo STFK FMST NVE Grunneiere Andre etter behov Arbeidsgruppe Fagansvarlige og prosjektmedarbeidere på Ressurs (Statens vegvesen) Rissa kommune Konsulenter Side 21 av 24

22 Ivar Berg vil styre prosessen og vil stå for kontakten med konsulent. Alle eksterne henvendelser skal videresendes til Berg. Informasjon om prosjektet vil finnes på Statens vegvesen hjemmesider Side 22 av 24

23 9 Vedlegg Vedlegg 1: Alternativ 1a, tegning B101a Tunnel med lengde ca. 860 m gjør ny vegen bare blir liggende inntil «gammel veg/atkomstveg» over en strekning på ca. 800 m. Tunnelen vil ha positive konsekvenser for de ikke-prissatte konsekvensene. Vedlegg 2: Alternativ 1 b, tegning B101 b Likt med alternativ 1a fra vest til og med tunnelen. Videre østover mot Vemundstad går ny veg langs eksiterende veg Vedlegg 3: Alternativ 1 c, tegning B101 c Likt med alternativ 1a fra vest til og med tunnelen. Videre østover mot Vemundstad går ny veg langs eksiterende veg fram til Trongan. Videre mot øst går alternativet ned mot sjøen og videre inn på alternativ 1_a fram til Vemundstad Vedlegg 3: Alternativ 2, tegning B201 Tunnel med lengde ca m gjør ny veg bare blir liggende inntil «gammel veg» over en strekning på ca. 400 m. Tunnelen vil også ha positive konsekvenser for de ikke-prissatte konsekvensene. Vedlegg 4: Alternativ 3, tegning B301 Alternativet går langs eksisterende «gammel veg/atkomstveg» på midtpartiet og det vil bli vanskelig å opprettholde en parallell atkomstveg. Alternativet vil føre til større terrenginngrep og det vil komme nært enkelte gravminner. Men, det vil ikke berøre kjente kulturminner. Vedlegg 5: Notat om grunnforholdene Vedlegg 6: Ingeniørgeologisk vurdering og konklusjon Vedlegg 7: Rapport som vurderer konsekvensene av ny veg Stadsbygd kirke-venundstad Dokument som beskriver kulturminner, naturmiljø, naturressurser, etc. på strekningen der ny veg planlegges. Dokumentet heter «Valg av veitrasé fra Stadsbygd kirke til Rørvik» og det ble utarbeidet i mars 2012 av Arne Reitan, Amund Rein og Per Johan Trangmyr. Vedlegg 8: Utbedring av dagens veg Privat innsendt forslag fra Geir Solem på utbedring av eksisterende fylkesveg, slik at den kan beholdes som hovedveg gjennom Stadsbygd sentrum Vedlegg 9: Rapport «Trafikksikkerhetsinspeksjon» Vedlegg 10: Oversiktstegning med veglinjene mellom Stadsbygd kirke-vemundstad: B001 Side 23 av 24

24 10 Sluttbehandling i Rissa kommunestyre Oppsummering av alternativer langs sjøen: Statens vegvesen anbefaler at alternativ 1 revidert med lengre tunnel velges. Begrunnelsen er at den sparer både naturmiljøet og gammelvegen i ca. 280 m lengde. Stigningen i tunnelen senkes fra 6 % til 5 %. Øst for tunnelen mot Vemundstad foreslås det 3 alternativer: Alternativ 1_a som går sør for helleristningene og ned mot sjøen. Fortsetter i Strandsonen over en lengde på ca. 1,6 km Alternativ 1_b. Dette alternativet er flyttet lenger unna helleristningene. Det er også justert ned mot sjøen når det nærmere seg Vemundstad Alternativ 1_c er flyttet lenger unna helleristningene (som 1_a) før det skrår ned mot sjøen og kobles ti 1_a Endelig vedtak: Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø fremmer følgende forslag til vedtak for kommunestyret: 2. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-3 fastsetter kommunestyret planprogram for ny fv 717 Stadsbygd-Vemundstad-Rørvik Trasealternativer som skal utredes gjennom konsekvensutredning er: - 0-alternativet - 0+-alternativet - Alternativ B101_a (jf. kart datert ) - Alternativ 1B fra kart datert utredes forbi Stykket til Trang (gbnr 6/5), derfra alternativ 1_b fra kart datert fra Trang og videre østover. - Alternativ B101_c (jf. kart datert ) Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø vurderer alternativ 0+ eller 1B/1_b som de mest sannsynlige trasevalg. Vedlegg Oversiktskart med vedtatte vegtraséer revidert Alternativ 1_b revidert Side 24 av 24

25 Side 25 av 24