Fv 704 Sandmoen - Tulluan

Transkript

1 Region midt 11. juli 2013 Revidert planprogram Fv 704 Sandmoen - Tulluan Reguleringsplan med konsekvensutredning

2 Forord Trondheim og Klæbu kommuner og Statens vegvesen Region midt har startet arbeidet med reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for fv 704 Sandmoen Tulluan. Kommunene er planmyndighet, og Statens vegvesen er tiltakshaver for planen, på vegne av vegeier Sør-Trøndelag fylkeskommune. Våren 2012 lå det ute til høring et planprogram for kommunedelplan på samme strekning, men det ble høsten 2012 bestemt at antall aktuelle alternativer skal reduseres og at plannivaaet i stedet skal være reguleringsplan. Et revidert planprogram lå ute i våren På grunnlag av innkomne merknader er det valgt å revidere planprogrammet og legge det ut på nytt. Mange merknader stilte seg kritisk til alternativ som innebærer utbedring av dagens veg på et parti forbi bebyggelsen på Tanem. Det reviderte forslaget innebærer at forbi Tanem skal det bare planlegges og utredes ett alternativ; fjelltunnel. Det ble i høringsperioden fremmet ønske om at det utredes et alternativ som følger foten av Vassfjellet. Dette alternativet er tatt inn i planprogrammet. I sørenden av Tullusmyra er det vist to ulike kryssløsninger som skal utredes videre. Planprogrammet gir en orientering om det forestående plan- og utredningsarbeidet og beskriver et program for arbeidet som skal lede fram til reguleringsplan og konsekvensutredning med anbefaling av trasé for ny fv 704. Spørsmål vedrørende planarbeidet kan rettes til: Statens vegvesen Region midt Fylkeshuset 6404 Molde E-post: firmapost-midt@vegvesen.no Statens vegvesen v/ Stein Brembu E-post: stein.brembu@vegvesen.no Tlf: Klæbu kommue v/ Geir Magne Sund E-post: geir.magne.sund@klabu.kommune.no Tlf: Trondheim kommune v/ Trond Bakke E-post: trond.bakke@trondheim.kommune.no Tlf: Etter at dette forslaget til planprogram har vært ute på høring vil Statens vegvesen kommentere innkomne merknader, og bearbeide planprogrammet. Planprogrammet, sammen med høringsuttalelsene, oversendes Trondheim og Klæbu kommuner som er ansvarlige myndigheter. De vil gjøre den endelige behandlingen av planprogrammet.

3 Innhold Innhold Lovgrunnlag og formål Lovgrunnlag Formålet med planprogrammet Prosjektets hensikt og mål Bakgrunn Dagens veg Ny veg Alternativer som skal utredes Alternativ Utbyggingsalternativ Konsekvensanalyse Metodikk Prissatte konsekvenser Metodikk Trafikant- og transportbrukernytte Operatørnytte Kostnader for det offentlige Ulykker Støy og lokal forurensning Restverdi Skattekostnad Ikke-prissatte konsekvenser Metodikk Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø Naturressurser Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse Side 2

4 5.5 Andre konsekvenser Grunnforhold Deponiområder Anleggsperioden ROS-analyse Lokal og regional utvikling Drøfting av prosjektspesifikke mål Statens vegvesens anbefaling Organisering og planprosess Organisering og framdriftsplan Informasjon og medvirkning Vedlegg Kart over planområdet med alternative traseer for ny fv Side 3

5 1. Lovgrunnlag og formål 1.1 Lovgrunnlag Plikten til konsekvensutredning følger av Forskrift om konsekvensutredninger ( ). Reguleringsplanen for ny fv 704 utløser plikt til konsekvensutredning etter forskriftens 4b. Tiltaket berører verdifullt naturområde på Nideng. Formålet med forskriften er å sikre hensynet til miljø, naturressurser og samfunn. Konsekvensene for disse temaene skal vektlegges når det tas stilling til om veganlegget skal bygges, og hvilket alternativ som eventuelt skal velges. Opplysninger som framkommer i utredningsarbeidet påvirker linjeføringen og utformingen av veganlegget. 1.2 Formålet med planprogrammet Formålet med planprogrammet er å: redegjøre for hensikt og mål med prosjektet redegjøre for rammer og premisser i planarbeidet beskrive alternative traseer for ny veg, som skal utredes beskrive problemstillinger som skal utredes, herunder valg av metode beskrive organisering og framdrift i planarbeidet beskrive opplegg for informasjon og medvirkning i planarbeidet 2 Prosjektets hensikt og mål Hensikten med vegprosjektet: Ny veg skal bedre atkomsten Klæbu, og spesielt til næringsområdene på Tulluan I planleggingen er det satt følgende mål for prosjektet: God trafikksikkerhet, for alle trafikantgrupper, på ny veg og bedret sikkerhet på gjenværende veger God framkommelighet for alle trafikantgrupper Begrense inngrep på dyrka mark og verdifulle naturområder Ta hensyn til eksisterende bebyggelse Ta hensyn til, og bygge opp under, kommunale og regionale planer 3 Bakgrunn 3.1. Dagens veg Fylkesveg 704 er en viktig fylkesveg som binder Trondheim og Klæbu kommune sammen. Det er 21 km fra Trondheim sentrum til Klæbu kommunesenter via fv. 704 og E6. Prosjektstrekningen mellom Sandmoen og Tulluan er om lag 9 km, hvorav 3 km i Trondheim kommune og 6 km i Klæbu kommune. Dagens veg har krappe svinger på flere delstrekninger. Vegbredden varierer mellom 6,8 m og 7,4 m, og vegen har smale vegskuldre og sidegrøfter. På strekningen er det mange avkjørsler, og på store deler mangler det gang/sykkelveg. Fv. 704 går gjennom kun et tettsted, Tanem. Side 4

6 Det er nedsatt fartsgrense på nesten hele planstrekningen. Kun ved Forset er det en kort strekning med 80 km/t. Resten av planstrekningen er skiltet med 50 km/t eller 60 km/t. 3.2 Ny veg Planleggingen er initiert av Klæbu kommune, og finansieres av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Sør-Trøndelag Fylkeskommune er vegeier og prosjekteier. Klæbu kommune er en del av et sammenhengende bolig-, arbeids- og tjenestemarked i Trondheimsregionen. Opprusting av fv. 704 vil bidra til å knytte kommunen nærmere Trondheim. For å kunne utvikle de nye næringsområdene på Tulluan må dagens veg utbedres. 4 Alternativer som skal utredes 4.1 Alternativ 0 0-alternativet brukes som referanse når effekter og konsekvenser av de ulike utbyggingsalternativene skal vurderes og sammenstilles. 0-alternativet skal være en beskrivelse og analyse av hvordan forholdene på og langs eksisterende veg vil utvikle seg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. 0-alternativet innebærer at dagens vegsystem forblir uendret innenfor planområdet. 4.2 Utbyggingsalternativ Det skal bygges en tofelts veg på hele strekningen, med parallel sykkelveg. Typisk tverrsnitt. Tofelts veg med parallell gang- og sykkelveg. Østre Rosten - Røddevegen Dagens veg utbedres med ny overbygning, nytt overvannssystem og ny belysning. På en 200 m lang strekning bygges det helt ny veg nord for dagens veg. Det bygges parallell gang- og sykkelveg i forlengelse av dagens gang- og sykkelveg. Krysset mellom Åsvegen (fv 737) og fv 704 bygges om til rundkjøring. Noen eiendommer får endret avkjørsel. Fartsgrensen på denne strekningen vil være 60 km/t Røddevegen Tanemsmyra På denne strekningen bygges det ny tofeltsveg og parallel gang- og sykkelveg. Krysset ved Skjøla pukkverk utbedres. Ved Skjølbakken flyttes vegen sørover og blir liggende i en tosidig skjæring. Ved Nideng flyttes vegen ut på fylling slik at dagens veg vil fungere som Side 5

7 atkomstveg og gang- og sykkelveg. På Tanemsmyra bygges det rundkjøring for å koble sammen fv 704 og fv 921. På denne strekningen vil fartsgrensen være 80 km/t. Tanemsmyra Tjønnmyra Veg legges vest for boligområdet. Det bygges en ca 900 meter lang tunnel gjennom Litjmyrberget. Denne kommer ut ved Tjønnmyra, på oversiden av massetaket til Forset grus. Tunnelen vil ha fartsgrense 80 km/t. Tjønnmyra - Moen Trase som følger dagens veg Fra fjelltunnelen krysser vegen over dagens massetak og kobler seg til dagens fv 704 ved den nordligste bebyggelsen på Tulluan..Dagens veg utbedres med ny overbygning, nytt overvannsystem og ny belysning. Det bygges parallell gang- og sykkelveg på vestsiden av fylkesvegen. Krysset på Moen bygges om til rundkjøring. Noen eiendommer får endret avkjørsel. Fartsgrense: 60 km/t. Trase som følger foten av Vassfjellet Det ble i høringsperioden foreslått et alternativ som ligger langs foten av Vassfjellet fram til Tullusmyra. Vegen krysser Tullebekken på bru, mellom Bromstadtrøa og Egga. I sørenden av Tullusmyra er det to aktuelle plasseringer av rundkjøring. Den ene vegarmen kobler seg til veg til Vassfjellet, mens den andre vegarmen kobler seg til dagens fv 704 ved Lappen. Det vil ikke bli bygget parallell gang- og sykkelveg langs denne traseen. Det forutsettes at dagens fylkesveg holdes åpen og kan benyttes til lokaltrafikk og av fotgjengere og syklister. Side 6

8 Alternativer som skal utredes. Se også vedlegg bakerst Side 7

9 4.3 Forkastede alternativer I forrige høringsutkast til planprogram var det foreslått et alternativ som følger dagens vegtrase gjennom boligområdet på Tanem. Vegen senkes og det bygges planskilte kryssinger for fotgjengere og syklister. Det bygges parallelle atkomstveger. Fra krysset ved Brannåsvegen bygges det ny veg forbi Forset helt fram til den nordligste bebyggelsen på Tulluan. På denne strekningen vil 80 km/t være aktuelt. Det var mange kritiske merknader til dette alternativet. Det er derfor ikke ønske om å utrede løsningen. Forkastet trase gjennom bebyggelsen på Tanem og forbi Forsetdalen. Side 8

10 5 Konsekvensanalyse 5.1 Metodikk Konsekvensanalysen skal gjennomføres så detaljert som nødvendig for valg av trasé forbi Tanem Analysen skal utarbeides i henhold til Statens vegvesen håndbok 140 Konsekvensanalyser. På store deler av strekningen finnes det bare ett alternativ, men også denne strekningen utredes. Utredningen sikrer at vegen får en linjeføring og utforming som ivaretar samfunnsinteressene. Utredning og vegplanlegging vil foregå parallelt slik at reguleringsplanen blir best mulig. I konsekvensanalysen skal alternativene vurderes opp mot 0-alternativet. 0-alternativet er et sammenligningsalternativ og skal være en beskrivelse og analyse av hvordan forholdene på og langs eksisterende veg vil utvikle seg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. Vedtatte tiltak som vil bli gjennomført uavhengig av dette prosjektet inngår i 0-alternativet. Dette alternativet brukes også som referanse når effekter og konsekvenser av de ulike alternativene skal vurderes og sammenstilles. Det skal vurderes konsekvenser for de tema (prissatte og ikke-prissatte) som er beskrevet i kapittel 4.2. For hvert utredningstema defineres et influensområde, det vil si området som blir influert av vegbyggingen. Størrelsen på influensområdet vil variere fra tema til tema. For enkelte tema vil tiltaket kunne medføre konsekvenser utenfor reguleringsplanens avgrensning. Influensområdet blir bestemt, for hvert tema, i samarbeid med ansvarlig fagmyndighet. Influensområde og planområde For både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser skal egenskaper, effekter og konsekvenser for de ulike tema illustreres med skisser, bilder, fotomontasjer mv. der dette er hensiktsmessig. Utredningene skal være relevante i forhold til de beslutninger som skal tas. Dette gjør at utredningsnivået for de ulike temaene vil variere. Utredningen skal være mest mulig kortfattet og beslutningsrelevant og bygge på kjent kunnskap. Side 9

11 5.2 Prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser er en nytte/kostnadsanalyse. Grunnlag for nytte/kostnadsanalysen vil være framtidige trafikktall for de aktuelle alternativene. Disse beregnes med regional transportmodell (RTM). Beregningene skal inkludere trafikkvekst grunnet planlagt utbygging i Klæbu Metodikk For beregning av prissatte konsekvenser skal siste gjeldende versjon av beregningsprogrammet EFFEKT benyttes. Alternativenes nettonytte og nettonytte/kostnad beregnes i henhold til Statens vegvesen håndbok 140. Resultater presenteres i tabelloversikt og forklarende tekst. Forutsetninger for beregningene gis av Statens vegvesen Trafikant- og transportbrukernytte Det skal for alle alternativer beregnes endringer i kostnads- og nyttekomponenter for ulike trafikantgrupper. Endringer i transportkostnader for næringslivet skal også beregnes Operatørnytte Det skal for alle alternativer beregnes endringer i kostnader og inntekter for aktuelle operatørselskaper (kollektivselskaper, m.fl.) Kostnader for det offentlige Det skal utføres beregning av investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader. Kostnadsoverslaget for investeringskostnadene skal utarbeides ved hjelp av trinnvis kalkulasjon (ANSLAG). Kostnadsoverslaget skal også omfatte nødvendige tiltak på dagens veg og annet berørt vegnett. Kostnadsoverslag for de enkelte alternativene skal ligge innenfor en usikkerhet på +/- 25 pst Ulykker Samfunnskostnader av forventede trafikkulykker beregnes. Det skal gis en beskrivelse og analyse av ulykkessituasjonen for de ulike alternativene. Endringer i forventet antall ulykker beregnes og beskrives Støy og lokal forurensning Det skal gjøres en beregning og vurdering av endringer i støy og luftforurensning for alle alternativene Restverdi Restverdien for de ulike alternativene skal beregnes. Restverdien uttrykker investeringens nytte etter analyseperiodens slutt. Side 10

12 5.2.8 Skattekostnad Det skal beregnes skattekostnad for den delen av tiltaket/alternativene som finansieres over offentlige budsjett. Skattekostnaden er kostnaden ved å finansiere et tiltak over det offentlige budsjettet. 5.3 Ikke-prissatte konsekvenser Her inngår konsekvenser for miljø og samfunn, i dette tilfellet landskapsbilde, naturmiljø, kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv, og naturressurser Metodikk Metodikken for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser i Statens vegvesen håndbok 140 er bygd opp i tre trinn: VERDIER i planområdet beskrives for de ulike utredningstemaene. Det gjøres en faglig vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Vurdering av hvilket OMFANG av endringer tiltaket antas å medføre for berørte miljøer/områder KONSEKVENS er en sammenstilling av verdi og omfang Arbeidsgangen vil for temaene være som følger: 1. Definere influensområdet. Det defineres et influensområde for hvert tema. Se kap Innhente data og opplysninger. Beskrive eksisterende forhold Det gjøres en gjennomgang av tidligere registreringer og andre relevante kilder. Data og opplysninger innhentes fra eksisterende databaser. All informasjon må kvalitetssikres av fagpersoner. Det må vurderes om informasjonen skal suppleres med nykartlegging. 3. Verdivurdering av områder/miljøer Innenfor hvert temas influensområde må det gjøres en inndeling i enhetlige/funksjonelle miljøer eller områder. Hvert område kartfestes og beskrives. Det gjøres en faglig vurdering av hvor verdifulle de ulike områdene er. Kriteriene for verdivurdering er satt i håndbok 140, og er basert på nasjonale mål og retningslinjer. Det brukes en 3-delt skala: liten middels - stor 4. Beskrive omfang og konsekvenser alternativene har for området/miljøer. For hvert miljø/område beskrives tiltakets omfang; en vurdering av hvordan vegtiltaket antas å påvirke de ulike miljøene/områdene sammenlignet med 0-alternativet (kap. 4.1). Omfangsvurderingene gjøres på grunnlag av plantegninger som viser tiltakets fysiske utforming med skjæringer, fyllinger, kryss og konstruksjoner. Fysiske inngrep i anleggsperioden, samt midlertidige og varige deponiområder som er direkte relatert til tiltaket, skal også inkluderes i konsekvensanalysen. Tiltakets påvirkning kan være arealbeslag, nærføring, terrenginngrep, barrieredannelser, støy, vibrasjoner m.m. Omfanget av påvirkning beskrives i en 5-delt skala fra stort negativt til stort positivt. Konsekvensen for miljøet/området fastsettes ved å sammenholde verdi og omfang i en matrise kalt konsekvensvifte. Side 11

13 Konsekvensvifte For hvert alternativ vil det være en rekke miljøer/områder som får ulik konsekvens. Disse må sammenstilles for å finne én konsekvens for hvert alternativ. Det må gjøres en faglig avveining av om f.eks mange små konfliktpunkter langs en strekning er bedre eller verre enn færre konflikter som er større. 5. Beskrive mulige avbøtende tiltak Avbøtende tiltak skal vurderes og kostnadsberegnes. Dersom effekten av eventuelle avbøtende tiltak inkluderes i konsekvensanalysen, skal også kostnadene ved disse tas med i investeringskostnadene. 6. Beskrive behov for eventuelle nærmere undersøkelser og etterundersøkelser. Det må beskrives hvilket behov det er for nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket, og eventuelle etterundersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket. Side 12

14 5.3.2 Landskapsbilde Temaet omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet, sett fra omgivelsene, og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelsen). Temaet omfatter både bebygde landskap, kulturlandskap og naturlandskap. Avgrensning mot andre temaer: Landskapets historiske innhold inngår i kulturmiljø Visuelle forhold på steder vektlegges som landskapsbilde, mens sosialt liv og bruk av stedene inngår i nærmiljø og friluftsliv Visuelle forhold knyttet til landskap og vegetasjon vektlegges som landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv vektlegges under naturmiljø Krav til utredning: Tiltaket vurderes i forhold til nær- og fjernvirkning. Fjernvirkning vurderes der det gjøres store terrenginngrep. Nærvirkning må vurderes for både fylling/skjæring, tunnelpåhugg, konstruksjoner og støyskjermer. Inngrepenes størrelse må vurderes i forhold til landskapets skala. Virkninger for landskapet skal illustreres med 3D-modell og ev. fotomontasjer Nærmiljø og friluftsliv Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft på fritid med sikte på miljøforandring, mosjon, rekreasjon og naturopplevelse. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Avgrensning mot andre temaer: Endringer i støy og lokal luftforurensing og støv/skitt fra vegtrafikken behandles som del av prissatte konsekvenser. Nærområders/friluftsområders visuelle kvaliteter behandles i landskapsbilde Innløsing av boliger inngår i kostnadsoverslaget og er en prissatt konsekvens. Betydningen av at boliger blir borte for det gjenværende nærmiljøet skal imidlertid vurderes under nærmiljø og friluftsliv. Krav til utredning: Konsekvensene ny veg gir for eksisterende boligmiljøer skal utredes. Både arealbeslag og barrierevirkninger må vurderes. Nærføring til boligområder, frittliggende eneboliger og gårdsbruk inngår også i utredningen. Det skal gjennomføres støyberegninger i henhold til T Behov for tiltak skal vurderes på grunnlag av beregningene, og eventuelle tiltaks effekt skal beregnes. Konsekvensvurderingen baseres på støysituasjonen etter at tiltak er gjennomført. Støytiltakene inngår i prosjektets byggekostnad. Konsekvenser for friluftslivet vurderes både i forhold til arealbeslag og nærføring. Det må vurderes om nye vegtraseer skaper barrierevirkninger. Side 13

15 Konsekvenser for eksisterende turløyper i planområdet må utredes. Det samme gjelder framtidig regional turskiløype til Vassfjellet. Det må vurderes hvordan det nye vegsystemet legger til rette for gang- og sykkeltrafikk. Dette gjelder gåing og sykling både for friluftsliv/rekreasjon og til jobb/skole/fritidsaktiviteter. Sykkeltraseers kvalitet må vurderes både i forhold til stigningsforhold og avstand i luftlinje mellom målpunkter. Konsekvenser for jakt og fritidsfiske må vurderes Naturmangfold Tema naturmangfold omhandler naturgrunnlaget, naturtyper ognaturens mangfold knyttet til de enkelte naturtypene. Begrepet naturmangfold omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine (brakkvann og saltvann) forekomster, og biologisk mangfold knyttet til disse. Avgrensing mot andre temaer: Naturens økonomisk utnyttbare ressurser inngår i naturressurser Aktiviteter i naturen, f.eks. jakt, inngår i nærmiljø og friluftsliv Spor i naturen etter menneskelig aktivitet inngår i kulturmiljø Estetikken i naturen behandles i landskapsbilde Krav til utredning: Eksisterende informasjon om naturmangfoldet i og inntil de planlagte vegalternativene gjennomgås og suppleres med nødvendige registreringer for å kunne vurdere konsekvensene for naturverdiene i planområdet. Utredningen knyttet til naturmangfold må gi svar på i hvilken grad de ulike utbyggingsalternativene får konsekvenser naturmiljøet. Dette gjelder både i anleggsfasen og permanent. Spesielt viktig er områdene Nideng, Tjønnmyra, Rønningsbekken og Tullbekken ved Egga. Veganlegget vil krysse to bekker; ved Nideng og Tulluan, og konsekvensene av dette må utredes. Faren for spredning av fremmede arter som følge av anleggsarbeidet skal omtales. Konsekvensene må også ses i sammenheng med annen eksisterende og planlagt arealbruk i området. Mulige avbøtende eller kompenserende tiltak, inkludert en vurdering av miljøvennlige metoder for gjennomføring, vil bli vurdert, og behov for oppfølgende undersøkelser vil bli foreslått Kulturmiljø Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner (kulturminner eldre enn 1537), nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innen planområdet. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område hvor kulturminner inngår som en del av en større enhet eller sammenheng. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. Avgrensning mot andre temaer: Side 14

16 De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges i landskapsbilde. Identiteten som en gruppe beboere eller brukere knytter til spesielle kulturminner/miljøer, landskapsrom eller naturtyper, skal behandles under temaet nærmiljø og friluftsliv. Dagens situasjon Riksantikvarens database Askeladden angir flere automatisk freda kulturminner i planområdet. Viktige områder er blant annet bosettingsområder på Torgårdsletta. Krav til utredning: Det utredes om arealbeslag og nærføring gir konsekvenser for kulturminner og kulturmiljøer. Det må vurderes om vegtraseer gir fragmentering av kulturlandskapet. Det må lages en prognose for funn av ukjente automatisk fredete kulturminner i planområdet Naturressurser Temaet omfatter blant annet jordbruk, skogbruk, reindrift, fiske, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Vurderingene av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet og både de direkte og indirekte virkninger. Vurderingen omfatter imidlertid ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen. Avgrensning mot andre temaer: Biologisk mangfold i kulturlandskap, skog og vann inngår i naturmiljø Jakt og fiske som friluftsaktiviteter inngår i nærmiljø og friluftsliv Kulturminner knytta til landbruket inngår i kulturmiljø Landbrukets kulturlandskap inngår i landskapsbilde Krav til utredning: I dette prosjektet begrenses temaet til å omfatte jord- og skogressurser, samt georessurser. Arealbeslag av produktivt skogareal og dyrka/dyrkbar jord skal beregnes. Dette gjøres på grunnlag av digitalt markslagskart og detaljerte plantegninger. Driftsmessige konsekvenser for jordbruk og skogbruk vurderes. Det skal utredes arealomfang, arealkvalitet, beitekvalitet, arronderingsmessige forhold, driftsmessige konsekvenser og indirekte konsekvenser som press mot tilliggende landbruksområder og atkomst til tilgrensende landbruksområder. Konsekvenser for utnyttelsen av georessurser skal utredes. Det skal blant annet utredes hvordan tiltaket influerer på framtidig ressursutnyttelse av nasjonalt viktig grusforekomst benevnt Forseth. Det må gjøres en vurdering av den framtidige tilgangen til råstoffer i Trondheimsregionen hvis alternativer medfører at eksisterende eller planlagte massetak ikke kan utnyttes. Det må vurderes hvilke konsekvenser alternativene har for driften av eksisterende eller planlagte massetak. Side 15

17 5.4 Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse Sammenstillingen av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser skal utføres etter prinsipper gitt i Statens vegvesen håndbok 140. Sammenstillingen er en samlet analyse av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser der fordelene ved de ulike alternativene veies opp mot ulempene de fører med seg. Sammenstillingen skal legge vekt på å synliggjøre ulike egenskaper ved alternativene på en slik måte at det er mulig å sammenligne konsekvensene både for enkelttema og samlet for alternativene. 5.5 Andre konsekvenser Grunnforhold Faregradskart for registrerte kvikkleireområder (Skrednett, NGU). Det er ikke registrert kvikkleireområder i de aktuelle vegtraseene, men det må uansett gjennomføres grunnundersøkelser i traseene på strekninger der det kan være kvikkleire eller sensitiv leire. Hvis det oppdages kvikkleire/sensitiv leire må det utredes områdestabilitet i henhold til NVEs retningslinjer. På grunnlag av utredningen skal det tegnes inn avgrensning av nyoppdagede kvikkleiresoner samt eventuelle nye grenser for eksisterende soner Deponiområder Side 16

18 Det skal utredes hvordan overskuddsmasser håndteres. Permanente og midlertidige deponiområder inngår som en del av utredningen og planen Anleggsperioden Det skal gjøres en vurdering av anleggsperioden med tanke på trafikale konsekvenser og ulemper som anleggsperioden kan påføre lokalsamfunnet. Det må vurderes om veganlegget berører forurensede masser. Hvis dette er tilfelle skal det gjennomføres miljøteknisk undersøkelser. I tillegg skal det for hvert av de ikke-prissatte temaene beskrives konsekvenser og ulemper i anleggsfasen ROS-analyse Som en del av planarbeidet skal det gjennomføres en ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse). Det skal gi oversikt over mulige hendelser som kan redusere verdi og sikkerhet med hensyn til natur, miljø og samfunn. Analysen vurderer sannsynligheten for at hendelser inntreffer og konsekvensen dersom hendelsen inntrer som igjen gir risikonivå. Uakseptabel høy risiko vil medføre vurdering av avbøtende tiltak som må identifiseres og vurderes. Analysen vil omfatte flere temaer, blant annet tunnelbrann og kvikkleireskred. Som en del av arbeidet inngår en trafikksikkerhetsanalyse. Denne avdekker risiko for alvorlig personskade eller dødsfall ved trafikkulykker. 6. Lokal og regional utvikling Dette er langsiktige indirekte virkninger for samfunnet. Det beskrives hvordan næringsliv, sysselsetting, bosetting og arealbruksmønster kan påvirkes av tiltaket. Temaer som faller inn under lokal og regional utvikling: Arbeidsmarked Næringsliv Handle- og fritidsmønster Kommunikasjonsknutepunkter og kollektivtilgjengelighet Endret arealbruk og konsekvens av tiltaket Regiondannelse og senterstruktur Utredningene skal ikke ta for seg virkninger som allerede er fanget opp i de prissatte konsekvensene, f.eks innsparinger i reisetid og dermed transportkostnader. 6.2 Drøfting av prosjektspesifikke mål Det skal redegjøres for i hvilken grad alternativene sikrer måloppnåelse i forhold til prosjektmålene (kap. 2). Ev. målkonflikter må beskrives. Dette vil fungere som en innledning til kapittel 7 Anbefaling. Side 17

19 7 Statens vegvesens anbefaling Statens vegvesen som tiltakshaver skal, med grunnlag i de utredninger som er gjennomført, komme med en anbefaling av valg av alternativer og standard. Det skal begrunnes hvorfor Statens vegvesen: - anbefaler ett alternativ - eventuelt kan godta flere alternativer - eventuelt vil fraråde noen alternativer - eventuelt vil ha innsigelse til noen alternativer Hovedregelen er at det tas utgangspunkt i den samfunnsøkonomiske vurderingen (kap. 5.4), og velges det alternativet som rangeres først der. Aktuelle grunn til å avvike fra den samfunnsøkonomiske rangeringen er at oppnåelsen av prosjektmålene (kap 2) er bedre for andre alternativer. Finansieringsmuligheter kan også påvirke anbefalingen. 8 Organisering og planprosess 8.1 Organisering og framdriftsplan Sør-Trøndelag Fylkeskommune er vegeier og prosjekteier. Planarbeidet finansieres med prosjektmidler bevilget over fylkeskommunens budsjett. For fv. 704 Sandmoen-Tulluan et det opprettet en ekstern styringsgruppe, som består av representanter fra berørte kommuner og fylkeskommunen. Styringsgruppa møtes jevnlig og har den overordnede styringen av prosjektet. Statens vegvesen er tiltakshaver og har ansvar for å utarbeide forslag til planprogram og forslag til reguleringsplan. Klæbu og Trondheim kommuner er planmyndighet og skal fastsette planprogrammet og vedta reguleringsplanen. Det er opprettet en prosjektgruppe, under ledelse av Statens vegvesens prosjektleder, som har ansvar for planutarbeidelsen. Prosjektgruppa skal forholde seg til planmyndigheten i kommunene. Prosjektgruppa består av prosjektmedarbeidere fra Statens vegvesen og kommunene. Det er aktuelt å leie inn konsulenter til selve utredningsarbeidet. Foreløpig ser en for seg at planarbeidet vil skje etter en tidsplan som vist nedenfor. Tidspunktene er meget usikre, da det på et såpass tidlig stadium i planleggingen er umulig å forutse alle forhold som senere kan medføre forskyving av tidsplanen. Høring/offentlig ettersyn av forslag til planprogram: juli/september 2013 Fastsetting av planprogram: oktober Utarbeiding av reguleringsplan m/konsekvensutredning: 2013 Høring/offentlig ettersyn av reguleringsplan/konsekvensutredning: vinter 2014 Politiske vedtak av reguleringsplan: vår 2014 Side 18

20 8.2 Informasjon og medvirkning Planprogrammet kunngjøres og sendes på høring i 6 uker. Lag og foreninger og offentlige myndigheter vil bli varslet pr. brev og gitt anledning til å komme med uttalelse til planprogrammet. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan vil det være åpen prosess med mulighet for å komme med innspill. Plan- og bygningslovens krav til medvirkning vil sikres gjennom: Varsling av oppstart Høring av planprogram Utsending av fastsatt planprogram til alle som har gitt uttalelse Høring av reguleringsplan med konsekvensutredning Åpent møte i forbindelse med høring av planprogrammet samt høring av reguleringsplan med konsekvensutredning Åpen kontordag i forbindelse med høring av planprogrammet samt høring av reguleringsplan med konsekvensutredning Informasjon om prosjektet vil finnes på Statens vegvesen hjemmesider 9 Vedlegg Kart over planområdet med alternative traseer for ny fv. 704 Side 19

21

22

23 Statens vegvesen Region midt Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen