«Lyngdal 4» Anbefaling fra styringsgruppen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Lyngdal 4» Anbefaling fra styringsgruppen 20.05.2015"

Transkript

1 «Lyngdal 4» Anbefaling fra styringsgruppen Kommunestrukturprosjektet «Lyngdal 4» består av kommunene Lindesnes Audnedal Hægebostad - Lyngdal LYNGDAL KOMMUNE

2 1 Innledning «Lyngdal 4» er et samarbeid mellom kommunene Lindesnes, Lyngdal, Audnedal og Hægebostad. Målsettingen med dette dokumentet er i første rekke å tydeliggjøre et felles utgangspunkt og gi informasjon. Kommunestyrene skal ha tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å kunne fatte et vedtak om retningsvalg for videre kommunestruktur. Samtidig skal innbyggerne ha mulighet til å vite hva en eventuell kommunesammenslåing av disse kommunene bygger på. Dokumentet inneholder derfor både en del faktiske forhold, men også visjoner og mål for et videre samarbeid som en felles kommune. Arbeidet med «Lyngdal 4» har blitt ledet av en styringsgruppe bestående av tre politikere og en tillitsvalgt fra hver av de fire kommunene. I starten var også Farsund kommune med i prosjektet som da ble kalt «Lyngdal 5», men Farsund valgte i mars 2015 å trekke seg ut av samarbeidet. Den foreliggende rapporten må sees i sammenheng med rapporten: «Lyngdal 5 Grunnlagsdokument til styringsgruppen» fra januar I tillegg til styringsgruppen har det vært etablert en prosjektgruppe bestående av kommunenes rådmenn som har tilrettelagt og gjort selve utrednings- og skrivearbeidet i prosessen. I perioden november 2014 til mai 2015 har det blitt gjennomført 7 styringsgruppemøter og 11 prosjektgruppemøter. Den ble det avholdt felles kommunestyremøte med alle de aktuelle kommunene der man kom fram til en del felles visjoner og mål for den nye kommunen. Disse ble gjennomgått og justert i felles utvidet formannskapsmøte den En viktig milepæl vedrørende framdriften for kommuneutredningen «Lyngdal 4» er følgende: «Vedtak om retningsvalg for hvilket kommunesammenslåingsprosjekt som skal prioriteres videre, skal gjøres av den enkelte kommune innen u tløpet av juni 2015». Dersom kommunestyrene i junimøtet vedtar å satse på dette kommunealternativet, vil det utover høsten bli konkrete forhandlinger med sikte på å utarbeide en formell avtale om kommunesammenslåing innen Denne avtalen vil så bli forelagt Kommunaldepartementet for endelig godkjenning. Forutsatt at alt går i orden vil man kunne påbegynne arbeidet med å bygge den nye kommunen, med sikt på at denne trer i funksjon fra

3 2 Sammendrag En kommune bestående av Lindesnes, Lyngdal, Audnedal og Hægebostad vil kunne etableres allerede fra For å få dette til må kommunestyrene fatte endelige og likelydende vedtak om dette innen Alternativt vil en kommunesammenslåing være aktuelt fra Navnet blir Lindesnes Dersom «Lyngdal 4» blir en realitet, er det ønskelig at den nye kommunen får navnet «Lindesnes». Det legges opp til at politisk og administrativ ledelse etableres i Lyngdal rådhus. For fagområder som ikke trenger en umiddelbar nærhet til kommunens toppledelse kan disse lokaliseres andre steder i kommunen. Slik sett er det mulig å bruke alle dagens rådhus til samlokalisering av fagetater uten å måtte etablere nye kontorlokaliteter utover det man allerede rår over. Tjenesteyting og samfunnsutvikling Det viktigste for en kommune er å sikre vekst og utvikling. For å lykkes med dette må man yte tjenester av god kvalitet til innbyggerne og legge til rette for næringslivet. Kommunene består i dag av ca innbyggere, og befolkningen antas å øke til bortimot i Med denne størrelsen vil vi kunne yte gode tjenester på omtrent alle områder, også på områder vi i dag har interkommunalt samarbeid om. Det er et mål at basistjenestene innen oppvekst og helse skal lokaliseres i nærheten av der folk bor. På særlig spesialiserte fagområder, for eksempel innen helse og brannvern, vil man fortsatt søke samarbeid med andre kommuner. Det framtidige interkommunale samarbeidet antas å kunne fungere enda bedre med færre og større kommuner. Pendlertallene viser at kommunene i stor grad overlapper hverandre som en felles bo- og arbeidsregion. Vi vil satse på å øke antall arbeidsplasser i egen kommune og vil i den videre næringsutvikling særlig søke å utnytte den fordelen som ligger i etablering av ny fire-felts E-39 gjennom kommunen. I tillegg til tradisjonell næring vil vi styrke posisjonen som besøkskommunen på Norges sydspiss og videreutvikle reiselivsnæringen. Økonomi Regjeringen legger opp til at alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. «Lyngdal 4» vil motta 60 mill. i samlet engangsstøtte ved sammenslåingen ved at 4 kommuner blir til en. Det viktigste økonomiske virkemiddelet i denne reformen er imidlertid det såkalte inndelingstilskuddet. For denne kommunekonstellasjonen vil inndelingstilskuddet være ca. 50 mill. kroner årlig i 15 år med en nedtrappingsperiode på ytterligere 5 år. Samlet sett representerer dette i størrelsesorden 900 mill. Dersom kommunene gjennom gode prosesser lykkes med å effektivisere driften, vil politikerne kunne kanalisere disse midlene inn i samfunnsutviklende tiltak. I tråd med den norske enhetskulturen skulle man tro at norske kommuner hadde like økonomiske rammebetingelser og driver sin tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling på lik måte. Selv om det

4 3 store bildet er at norske kommuner er relativt like, ser vi også store ulikheter selv mellom nabokommuner. Dette er et utslag av nasjonal fordelingspolitikk samt lokalpolitiske prioriteringer. I en ny kommune må man harmonisere den økonomiske politikken samt nivå og omfang på kommunale tjenester. På inntektssiden er det kanskje særlig forholdet til kommunal eiendomsskatt som skiller norske kommuner. I dag har Audnedal kommune slik skatt på næring og bolig, Lindesnes har kun på næring, mens Hægebostad og Lyngdal ikke har noen form for eiendomsskatt. En reduksjon eller bortfall av eiendomsskatt vurderes som realistisk for denne kommunen ved at beløpet som tas inn i dag er i størrelsesorden 12 mill. I tillegg må nivået på kommunale avgifter og gebyrer harmoniseres. Alt etter hvilken økonomisk politikk man legger opp til for den nye kommunen, har dette følger for utgiftssiden i budsjettet. Legger man opp til lave inntekter, vil man ikke kunne være like offensiv på investeringssiden. Det må også legges opp til en noe mer nøktern standard på tjenestene enn man ellers kan ha. Et godt kommunealternativ Oppsummert ligger mye til rette for å kunne bygge en robust og slagkraftig kommune ved å slå sammen Lindesnes, Audnedal, Hægebostad og Lyngdal til en ny kommune. Kommunen vil være godt rustet til å fortsette en positiv utvikling og være rustet for fremtiden! De viktigste målsettingene vil være: Kommunen skal vektlegge og gi et helhetlig og tverrfaglig tilbud til innbyggerne. Kommunal tjenesteyting som barnehager, skoler, omsorgstjenester osv. skal fortsatt lokaliseres i nærheten av d er folk bor. Det skal legges til rette for stor grad av innbyggermedvirkning og innbyggerdialog. Næringsutviklingen skal bygge på eksisterende satsninger og naturlige fortrinn (eksempelvis primærnæring, havn/jernbane, prosessindustri, treklynge, handel, turisme). Næringsutviklingen skal baseres på vekst i alle deler av kommunen. Besøks- og bostedsattraktiviteten skal markedsføres med fokus på å kunne tilby et variert og spennende tilbud for alle. Det arbeides for å ha lav eller ingen eiendomsskatt i den nye kommunen.

5 4 Tjenesteyting I en kommuneutredningsprosess er det viktig å vite om hvordan kommunene slik de framstår i dag har organisert og planlagt videre drift dersom de fortsetter som egen kommune. De enkelte kommunenes ståsted og prioriteringer vil være forskjellig både med bakgrunn i politiske føringer, men også befolkningens sammensetning og behov. Tjenestetilbud og investeringer i kommunene fram mot år 2020 I økonomiplanene for finner man de viktigste investeringene som er planlagt i nær framtid. Her følger en kort oversikt for hver kommune innenfor de største sektorene: Lyngdal Barnehage Skole Helse Infrastruktur Audnedal Barnehage Skole Fra 1.august 2015 vil Lyngdal ha 2 kommunale barnehager og 7 private barnehager. Det betyr 45 % kommunale plasser og 55 % private. Det går 494 barn i barnehagene. De kommunale barnehagene skal bygges ut og renoveres i Kostnadsramme på 30 mill. kroner. Utover dette er det ingen utbyggingsplaner. Lyngdal har 4 barneskoler og 1 ungdomsskole. Disse har et elevtall på 733. I tillegg finnes Lyngdal Kristne Grunnskole trinn med 179 elever. Lyngdals ungdomsskole ble bygget helt ny i Barneskolene er fra år gamle og har en del etterslep på vedlikehold. Å skole vil bli prioritert først og der er vedlikeholdsutgiftene beregnet til 5 mill. på kort sikt. Berge barneskole har for liten kapasitet og man planlegger å løse dette med modulbygg med pris 6,5 mill. Lyngdal bo- og servicesenter har i dag 105 plasser. Det pågår et stort prosjekteringsarbeid for å utvide og bygge nye boliger tilknyttet dette senteret. Det er foreløpig beregnet 20 nye boliger, ferdigstilt i 2017 og med en kostnadsramme på 50 mill. Innenfor psykisk helse og habilitering er det planlagt å rive eksisterende omsorgsboliger og bygge nytt. Dette er ikke beregnet å ha kostnader fra kommunens budsjett, men finansieres gjennom husbanken og husleie. Effektivisering gjør at dette ikke skal medføre økte utgifter. Lyngdal kommune har ca. 165 km kommunale veier og gater, inkludert ca. 7 km sykkelsti. Ca. 53 km er asfaltert. Grusveiene holder en rimelig bra standard, mens forfallet på asfalterte veiere er stort. Årlige netto driftsutgifter i 2014 er ifølge Kostra-tall kroner pr km, noe som tilsvarer kroner per innbygger.i økonomiplanen er det lagt inn g/s stier og rundkjøring for 20 mill. Kommunen har 33 registrerte broer, hvorav ca. 1/3 er store broer som krysser elv. Det er gjort en del store investeringer i disse største broene de siste årene, men det gjenstår en estimert utbedringskostnad på ca. 4,2 mill. Gebyrnivået innenfor vann og avløp er lavt og har vært det over en lang periode. Audnedal kommune har to kommunale barnehager. En fire-avdelings barnehage på henholdsvis Byremo og Konsmo. I løpet av 2015 vil Konsmo barnehage blir bygd ut med to nye avdelinger. Kostnadsramme er på kr. 6,0 mill. Audnedal kommune har en barneskole på Konsmo og en på Byremo. I tillegg er det interkommunal ungdomsskole på Byremo for Audnedal og Hægebostad. Ca 50% (75 elever) ved ungdomsskolen er fra Hægebostad. Til sammen er det ca 330 elever ved de tre skolene. Barneskolene ble bygget på 50- og 60- tallet og trenger å moderniseres og utbygges noe. I kommunens handlingsplan for er det satt av midler på til sammen kr. 23,5 mill til utbedringer/nybygg. Kr. 12,0 mill av disse er knyttet til nytt folkebibliotek/samlingsplass ved Byremo barneskole og er et samarbeid med fylkeskommunen. Fylkeskommunen bidrar med inntil 1/3 av kostnadene på kr. 12,0 mill. Ungdomsskolen er fra 1970 og ble utbygd for fem år siden. Her er det noe etterslep på diverse vedlikehold og det er satt av midler innen driftsbudsjettet til dette i handlingsplanperioden.

6 5 Helse/omsorg Nytt Sykehjem, Audnedal omsorgssenter, på Byremo ble ferdig utbygd høsten Audnedal omsorgssenter har 8 plasser på skjermet avdeling, 11 langtidsplasser og 4 korttidsplasser. Audnedal Helsesenter, på Konsmo, står ferdig våren Her blir NAV, psykisk helse, hjemmesykepleie, fysioterapi, helsestasjon, legekontor og frivilligsentral lokalisert. Det er for øvrig ingen planer om utbygginger eller investeringer innen denne sektoren i årene framover. Infrastruktur Hægebostad Barnehage Skole I handlingsplanen for 2015 til 2018 er det satt av til sammen kr. 23,0 mill. Pengene er tenkt å gå til utbedring av kommunale veier, tiltak i sentrumsområdene på Byremo og Konsmo, tilrettelegging nye tomtefelt, opparbeidelse av industriområder på Byremo og Konsmo. Kommunestyret vil senere ta stilling til prioritering av prosjekter innen vedtatt ramme Kommunevegnettet består av ca 60 km veier. En del av veiene er asfaltert, mens de lengste strekningene har grusdekke. Flere av de lengste veistrekningene er i områder i kommunen med svært spredt bebyggelse. Kommunen har også veier i sentrumsområdene og boligfelt. Disse er stort sett asfaltert. Kommunestyret har i 2015 vedtatt en egen handlingsplan for kommunale veier der de viktigste strekningene er vurdert. Kommunestyret vil senere ta stilling til hvilke strekninger det er økonomisk handlingsrom til å utbedre innenfor samlet pott til infrastrukturtiltak. Kommunestyret vurderer også prosjekt med utbygging av fiber til hele kommunen. Kommunen holder p.t. på med å innhente tilbud. Det anslås at dette vil ligge i størrelsesorden kr. 5 7 mill. dette er beløp som kommer i tillegg til det som er vedtatt i handlingsplanen. Det er ikke behov for utbygginger av kommunens vann- og renseanlegg. Det er behov for noe rehabilitering av ledningsnett. I handlingsplanperioden er det satt av kr. 2,0 mill til dette. Det er 2 kommunale barnehager i Hægebostad kommune med ca 96 barn i Eiken barnehage skal utvidet for å kunne ta imot flere barn. Budsjettert byggekostnad er anslått til ca kr ,-. Hægebostad barnehage er bygningsmessig i god stand og trenger kun løpende vedlikehold. Det er 2 barneskoler i Hægebostad kommune. Det er felles ungdomsskole med Audnedal. Totalt elevtall inkl. ungdomsskolen på Byremo er ca 216 elever. Begge skolene er i god bygningsmessig stand og trenger kun løpende vedlikehold. Det er ikke behov i nærmeste fremtid å utvide skolene pga. økt elevtall. Det er ikke budsjettert med påbygg eller nybygg innenfor skolesektoren. Helse Hægebostad kommune har et relativt nytt bu- og omsorgssenter på Eiken med 24 institusjonsplasser. Kommunen har 13 omsorgsboliger fordelt med 8 på Eiken, som er omtrent nye, og 5 på Snartemo. Omsorgsboligene på Snartemo er i relativ god stand. Det er budsjettert med utvidelse av ambulansegarasjene på Eiken til en kostnad av kr ,-.På Snartemo er det et aktivitetssenter med ca 20 brukere. Bygningsmessig er bygget i god stand. Det er ikke budsjettert med påbygg eller nybygg innenfor helse- og sosialsektoren. Infrastruktur Hægebostad har ca 42 km med kommunale veier hvorav mesteparten (2/3) er asfaltert. Kommunen har ca 18 bruer. Det ca 0,5 km med sykkel og gangsti. Kommunen har budsjetter med ca 0,5 mill til drift av lysmaster langs veier i kommunen, og pr. d.d drifter og vedlikeholder kommunen totalt ca 540 lysmaster langs fylkes- og kommunale veier. Mye av veinettet fremstår som relativt nedslitt, med store behov for oppgraderinger / reasfaltering. Det er budsjettert med nytt kunstgressanlegg på Kollemo med en kostnadsramme på kr 3,3 mill. Det er budsjettert med nytt renseanlegg på Eiken v/skeie med kostnadsramme ca mill avhengig av anbud.

7 6 Lindesnes Barnehage Skole Helse Infrastruktur Pr. dags dato har Lindesnes 3 kommunale barnehager og 5 private barnehager. Det betyr 52,3 % kom. plasser og 47,7 % private. Alle de private barnehagene har vedtak om tilskuddsplasser utenom en privat barnehage som har tre heltidsplasser som ikke de får tilskudd til. Pr går det 284 barn i barnehagene. De siste to årene har alle barn med og uten rett fått tilbud om barnehageplass ved hovedopptak. Pr. dags dato er det ingen utbyggingsplaner. Kommunale barnehager: Hestehaven ble bygd ny i 2005 Vigmostad ble påbygd + noe renovering i Har små garderober og ønsker utvidet uteområde. Har SFO i tilknytting til barnehagen Båly er i leide lokaler og arbeider for opparbeidelse av mer uteareal. En privat barnehage tilbyr SFO Lindesnes har 2 barneskoler og 1 ungdomsskole. Disse har et elevtall på 578 (GSI oktober 2014). I tillegg finnes Vigmostad privatskole trinn med 37 elever. Lindesnes ungdomsskole ble bygget i 1964/1965 og er under renovering for 13 mill. eks. mva. Nyplass barneskole er bygd ut og renovert i ulike etapper. Deler av skolebygningen er gammel og treng renovering etterhvert. Spangereid skole var helt ny og renovert i Begge barneskolene tilbyr SFO. Elevtallene har vært rimelig forutsigbare over tid. Spangereid skole er bygd som en enparallell skole, men opplever et økende elevtall. På Vigeland er det et stort omsorgssenter med 44 omsorgsleiligheter, 8 korttidsplasser, 14 institusjonsplasser for demente, og en rekke andre funksjoner. På Vigeland er det også avlastningsenhet for unge funksjonshemmede, frittstående omsorgsleiligheter og et tilrettelagt arbeidstilbud. På Spangereid er det et bygg med 9 boenheter for eldre. Alt dette er i kommunal eie. En del av bygningsmassen trenger renovering. Det er vedtatt at videre utbygging skal skje sentralt på Vigeland, og det skal nedsettes ei gruppe for å planlegge bygging av nye omsorgsleiligheter og plasser for dagtilbud. Etter over to års arbeid med ny Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes ble denne vedtatt av kommunestyret Planen er tenkt å være retningsgivende for arbeidet innen hele området helse, sosial og omsorg framover. Lindesnes kommune har 113 km kommunale veier og gater, samt ca 10 km med gang- /sykkelstier. Ca 40 km vei har fast dekke. Flere av grusveiene har en relativt dårlig standard og er kostbare å vedlikeholde, det prioriteres derfor å få lagt asfalt på en større andel. Årlige driftsutgifter pr km kommunal vei er var i kroner, og driftsutgifter målt pr. innbygger kr Kommunen har 29 registrerte broer. De største er i rimelig god forfatning, men for flere av de øvrige vil det være påkrevd med en del utbedringsarbeider for at de fullt ut skal kunne godkjennes av brokontrollen. Lindesnes kommune har 3 vannverk og forsyner nær halvparten av kommunens innbyggere med vann. Kommunen er videre gjennom forskrift pålagt fullrensing av avløpsvann fra Mandal grense til Lindesnes Fyr. I den anledning pågår nå utbygging av nytt sentralt renseanlegg med en kostnad rundt kr. 60 mill. Denne kostnaden skal fordeles mellom våre nær 2000 abonnenter, og gebyrene vil derfor få en markant økning fra Ellers har kommunen en ISPS-godkjent dypvannskai på Båly.

8 7 Visjoner og målsettinger innen tjenesteyting En hovedmålsetting for den nye kommunen er at den skal tilby gode tjenester og service til alle innbyggere. Slik situasjonen er i dag er det både en del likheter, men også forskjeller i hvordan kommunene prioriterer ulike tjenester. Organiseringen av tilbudene er heller ikke alltid like. Slike faktorer kan gi kvalitetsmessige utslag og det er derfor ønskelig å lære av beste praksis kommunene imellom og dernest harmonisere tjenestenivået rundt omkring i den nye kommunen. Kommunesammenslåingen innebærer å samle noen viktige funksjoner for å spare ressurser og bidra til større effektivitet. Dette vil også være med å sikre likhet for kommunens innbyggere. Med dette som utgangspunkt er man enig om følgende: Lyngdal blir administrasjonssenter i den nye kommunen som får navnet Lindesnes. Dette innebærer at kommunens ledergruppe, ordfører og politisk sekretariat samles her. Det skal være ett kommunestyre i kommunen. Lindesnes er en merkevare som det er naturlig å bringe videre inn i den nye kommunen. Lyngdal peker seg ut som et naturlig valg for å plassere de mest sentrale funksjonene som administrativ og politisk ledelse. Kommunen er i dag den største og i aksen mellom Alléen og Rom bor det mange mennesker. Lyngdal rådhus anses også for å ha tilstrekkelig areal og kapasitet til å kunne håndtere en slik samling av ressurser. Det kan være behov for noe oppgradering i enkelte deler av rådhuset, og ved behov er det også muligheter for å bygge på en ekstra etasje. Samtidig innebærer dette at tjenester som i dag er lokalisert på rådhuset, for eksempel revisjon eller tekniske tjenester må ha andre lokaliteter. Slik det framkommer av punktet under er det muligheter for at slike tjenester kan være lokalisert andre steder i kommunen: Kommunale støttetjenester som regnskap, lønn, ikt osv. skal samles i fagmiljøer, men kan desentraliseres. I den nye kommunen er det ønskelig å samle og lokalisere enkelte fagområder på samme sted. Hvilke fagområder dette gjelder for er ikke bestemt, men alt fra planleggingskompetanse til IKT vil måtte vurderes i denne sammenhengen. Kommunen skal vektlegge og gi et helhetlig og tverrfaglig tilbud til innbyggerne. Kommunal tjenesteyting som barnehager, skoler, omsorgstjenester osv. skal fortsatt lokaliseres i nærheten av der folk bor. Det er et siktemål å gi innbyggerne i kommunen et så godt tjenestetilbud som mulig. Det blir stadig viktigere å kunne tilby tjenester som er tilpasset den enkelte innbyggers behov og som innebærer bruk av flere integrerte tjenester. I et slikt perspektiv blir det viktig å jobbe stadig mer tverrfaglig og utnytte ressurser på tvers av sektorer. Tjenestenivået i den nye kommunen må harmoniseres og det må derfor gjøres tilpasninger på tvers. For å få dette til må det utarbeides tjenestebeskrivelser som er like for hele kommunen. Når det gjelder lokalisering av tjenester som for eksempel barnehager, skoler og institusjonsplasser, så ser man ikke for seg store endringer på plasseringen av slike tjenester i alle fall ikke med det første. De offentlige tjenestilbudene skal fortsette med å være lokalisert i nærheten av der folk er

9 8 bosatt. Samtidig kan det være at nye kommunegrenser gjør det formålstjenlig å se med et nytt blikk på hvor for eksempel skolekretsgrenser skal være i framtida. Nye kommunegrenser vil nødvendigvis medføre en grundig gjennomgang av alle interkommunale samarbeid. Imidlertid er det enkelte samarbeid det vil være naturlig å videreføre uansett kommunestruktur. Dette gjelder eksempelvis Brannvesenet Sør og samarbeid om legevakt og lokalmedisinske sentra. Andre interkommunale samarbeid, som for eksempel innenfor barnevern og PPT, vil man anta at kommunen om ønskelig kan håndtere på en faglig forsvarlig og kvalitetsmessig god måte innenfor egen ny storkommune. Det er også sannsynlig at enkelte nåværende interkommunale samarbeid oppløses og etableres på nytt igjen basert på nye geografiske grenser. I en ny storkommune skal man fortsatt ha tilgang til en døgnåpen legevakt med kort responstid for innbyggerne. Slik situasjonen er i dag mottar Audnedal og Lindesnes dette i Mandal, mens Hægebostad og Lyngdal er tilknyttet Flekkefjord sykehus. Dette er blant de sakene som må gjennomgås for å eventuelt vurdere om kommunens innbyggere skal sokne til en felles legevakt. Publikumsrettede tjenester skal være desentraliserte tilbud. Dette betyr at for eksempel kulturskoletilbud og helsestasjonstilbud skal være lokalisert i mange deler av kommunen og ikke plasseres et sted. Nærheten til publikumsrettede tilbud skal styrkes snarere enn svekkes. Samtidig er noe av fordelen med å bli flere innbyggere at man kan ansette folk i større stillinger selv i spesialiserte oppgaver som for eksempel en gitarlærer, jordmor eller lignende. Kommunen skal opprettholde kommunale veier der det er fast bosetting. Kommunen skal starte opp et arbeid der nyskapende metoder tas i bruk, og der utgangspunktet er å etablere en politisk og administrativ organ isasjon som møter framtida på en offensiv måte. Den nye kommunen skal være svært åpen for innovasjon. Det er ønskelig å etablere både en administrativ og politisk organisasjon som er løsrevet fra slik det ser ut i kommunene i dag. Det betyr at man legger opp til en prosess for å etablere en organisasjon som både er tilpasset framtidens oppgaveløsning og fremtidens forventninger fra innbyggerne. Lovverket utfordrer kommunene på å være i tettere dialog med innbyggerne for å få til gode prosesser. Det skal legges til rette for stor grad av innbyggermedvirkning og innbyggerdialog. Virkemidler for å få dette til igangsettes som e t eget utviklingsprosjekt. Det blir derfor viktig å tilrettelegge for et systematisk opplegg for innbyggerdialog og brukermedvirkning som er i tråd med nasjonale og lokale forventninger. Den nye kommunen bør eksempelvis ha som målsetting å etablere et eget ungdomsråd som har reell medvirkning.

10 9 Samfunnsutvikling Befolkning, arbeidsmarked og infrastruktur i kommunen Kommunene som deltar i «Lyngdal 4» prosjektet er alle innenfor kategoriene små/mellomstore. Selv etter en sammenslåing vil den nye kommunen bli definert som en mellomstor kommune. Samtidig er det utviklingstrekk som gjør at det er grunn til optimisme knyttet til å vokse seg større. Lyngdal kommune har hatt både sterk befolkningsvekst og sterk næringsvekst de siste årene, og som den største kommunen i dette samarbeidet kan dette gi ringvirkninger til et større geografisk område. Kommunene slik de fremstår i dag har både mange likhetstrekk - for eksempel som landbrukskommuner, viktige turistreisemål og satsinger innenfor industrien. Samtidig kan ulikheter i geografi ved at Lyngdal og Lindesnes er kystkommuner, mens Audnedal og Hægebostad er innlandskommuner utfylle hverandre. Dette gir eksempelvis store muligheter innenfor infrastruktur ved at både havn og jernbane kan benyttes som transportårer. Befolkningsframskrivning Ifølge Statistisk Sentralbyrå sine prognoser vil den nye kommunen i 2040 ha bortimot innbyggere en økning på fra i dag. Samtidig med økningen i folketallet vil det bli en endring i den aldersmessige sammensetningen. Det vil bli stadig færre yrkesaktive i forhold til pensjonister. Denne samfunnsutviklingen må den nye kommunen forberede seg på samtidig med økningen i folketallet.

11 10 Felles bo- og arbeidsmarked Tabellene under viser i hvilken grad kommunene i «Lyngdal 4» deler et felles bo- og arbeidsmarked. Den første tabellen viser utpendlingen fra en kommune til en annen: Utpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall arbeidstakere bosatt i kommunen. Kolonne to fra venstre viser antall arbeidstakere som arbeider i kommunen og er bosatt i kommunen (hvor mange av de fra kolonne 1 som jobber i samme kommune som de er bosatt i). De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til, og den siste kolonnen viser summen av antall pendlerne til andre kommuner. Tabellen viser innpendlingen fra en kommune til en annen: Innpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall sysselsatte i kommunen, kolonne 2 viser antall personer som er bosatt og arbeider i kommunen (samme som kolonne 2 i utpendlingstabellen). De neste fem kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler fra, og siste kolonne er summen av de som pendler fra andre kommuner. Tabellene viser at kommunene i «Lyngdal 4» i stor grad overlapper hverandre som en felles bo- og arbeidsregion. Samtidig er det en del kommuner som også er viktige arbeidssteder dette gjelder særlig Kristiansand, Mandal og Farsund.

12 11 Visjoner og mål innen samfunnsutvikling Kommunens beliggenhet vil være et fortrinn som kan brukes positivt, og den nye kommunen skal sette seg høye ambisjoner for vekst. Ved å bli en større befolkning og geografisk enhet, vil man kunne ha en sterkere stemme både i den fylkeskommunale og nasjonale debatten. Kommunen skal framstå som et naturlig regionsenter mellom Kristiansand og Stavanger. Befolkningsveksten skal være høyest i Agder og over landsgjennomsnittet. De to ovenstående målsettingene er ambisiøse. Hvorvidt den nye kommunen lykkes i å bli et regionsenter mellom Kristiansand og Stavanger med sterk befolkningsvekst er både avhengig av i hvilke grad man får til å skape vekst med økning i arbeidsplasser og skape bo- og besøksattraktivitet lokalt, men også i hvilken grad vår landsdel og våre nabokommuner lykkes. Det blir grunnleggende viktig å få positive synergier ut av ny E-39. Kommunen skal utnytte ny E-39 som en mulighet for vekst. Det må prioriteres å bygge ut tilførselsveiene tilknyttet E-39. Kommunen skal være en attraktiv kommune for etablering av offentlige (statlige og fylkeskommunale) arbeidsplasser. God infrastruktur som gjelder både vei, havn og jernbane er en viktig grunnstamme i «Lyngdal 4» samarbeidet. Særlig tilførselsveiene til E-39 skal prioriteres, men også Fv42. Et annet viktig infrastrukturtiltak som det har blitt snakket en del om er tilgjengelighet for fibertilknytning for alle husstander. Dette er et tiltak som vil kunne trygge bosettingen i alle deler av kommunen, og også muliggjøre flere næringsetableringer utover de mest sentrale strøk. Næringsutviklingen skal bygge på eksisterende satsninger og naturli ge fortrinn (eksempelvis primærnæring, havn/jernbane, prosessindustri, treklynge, handel, turisme). Næringsutviklingen skal baseres på vekst i alle deler av kommunen. Næringsstrukturen i den nye kommunen anses som mangfoldig og bærekraftig på mange vis. Det er ønskelig å gjøre mer av det man allerede er gode på. Næringsareal til ulike formål må være tilgjengelige i mange deler av kommunen. I tillegg til å være en svært næringsvennlig kommune, så er det viktig at kommunen framstår som spennende å besøke og god å bo i. Besøks- og bostedsattraktiviteten skal markedsføres med fokus på å kunne tilby et variert og spennende tilbud for alle. Den nye kommunen har allerede i dag sterke merkevarer innenfor turistnæringen eksempelvis Lindesnes fyr, Hekkfjell, Barnevandrersenter, Sjølingstad Uldvarefabrikk, Sørlandsbadet, Laksetrapp og lakseelver. Alle disse vil kunne utvikles og gi livskvalitet til innbyggerne og bidra til å trekke besøkende til kommunen. I tillegg vet man at det er under planlegging en fornøyelsespark (Knertenparken) som har en investeringsramme på 230 millioner. En slik etablering har småbarnsfamilier som målgruppe, mens andre turistmål henvender seg i første rekke til andre aldersgrupper.

13 12 Kommunen erkjenner at for å kunne lykkes med sitt samfunnsoppdrag, er man både i dag og i kanskje enda større grad i fremtiden avhengig av samarbeid og bidrag fra frivillig sektor. Fra kommunens side er det viktig både med mer formell tilrettelegging for at enkeltmennesker kan bidra med frivillig innsats, slik som for eksempel gjennom Frivilligsentralene. I tillegg har kommunen en rolle med å yte tilskudd til ulike former for frivillige lag og foreninger som drives i privat regi. Det er utarbeidet en oversikt over hva de ulike kommunene i dag bruker av midler innen frivillig sektor: Betalt til Formål Sum* Kulturmidler Idrettsanlegg (Kun driftsbidrag) Lindesnes + Lyngdal har kapitalkost i tillegg. Kirkelig Fellesråd Dissentermenighet Frivillig sentral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Som det fremgår av oversikten er det et rimelig likt nivå på slik støtte, kommunestørrelsen tatt i betraktning. En sterk kultursektor med gode vilkår er et prioritert område i den nye kommunen. I dag er det noen ulikheter i måten kultursektoren blir drevet på og strategi rundt dette samtidig viser oversikten at dette allerede i dag er et prioritertområde, men at denne satsingen skal fortsette. Om den nye kommunen blir det derfor sagt: Kommunen vil fortsette dagens satsning på frivillig sektor. I likhet med de fleste andre kommunene i Agder har kommunene i «Lyngdal 4» levekårsutfordringer. Flere av disse utfordringene blir behandlet i ny strategisk plan for Agderfylkene og kan derfor benyttes som felles plattform i opprettelsen av ny kommune. Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder ( ) legges til grunn for arbeid med levekårsutfordringer. Kommunen skal framstå som en moderne arbeidsgiver.

14 13 Hvor ungdommen i den nye kommunen skal gå på videregående skole i framtiden er viktig. I dag er Vest-Agder delt inn i fire politisk vedtatte inntaksregioner: Hvis du bor i Vest-Agder skal du søke skoler/studiesteder som er i din egen inntaksregion, så lenge det programområdet du ønsker tilbys der. Disse inntaksregionene styrer inntak til Vg1, mens for Vg2 og Vg3 er det karakterbasert inntak i hele fylkeskommunen. Dette innebærer at en søker står fritt til å søke seg inn på Vg2 og Vg3 på alle skoler i hele Vest-Agder uavhengig av bosted, mens dette ikke gjelder vg1. Slik situasjonen er i dag, så går primært Lyngdalselevene til Lister, mens ungdom i Audnedal, Hægebostad og Lindesnes gjennomfører i Lindesnesregionen. På henvendelse fra prosjektgruppen om hvordan fylkeskommunen ser for seg å løse dette dersom kommuner som i dag tilhører ulike inntaksregioner slår seg sammen, svarer utdanningsavdelingen i fylkeskommunen: «Det blir ikke endringer her, bare nye muligheter. Elever fra Lindesnes vil fortsatt kunne velge Mandal videregående skole». Både Audnedal og Lyngdal tilbyr videregående opplæring lokalt. I Lyngdal finnes i tillegg til det offentlige tilbudet en privat videregående skole - KVS med cirka 300 elever. I den nye kommunen ønsker man å styrke disse opplæringsstedene og følgende mål er derfor uttalt: Byremo og Lyngdal skal være sentre for offentlig videregående opplæring i kommunen. Det skal legges til rette for at elever fra Lindesnes fortsatt skal kunne gå på skole i Mandal.

15 14 Økonomi Økonomiske virkemidler i kommunereformen Engangsstøtte / reformtilskudd For å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen, vil regjeringen benytte økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslåing i reformperioden. Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåing etter en standardisert modell. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til ny kommune, og dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, dvs. sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner med vedtak i reformperioden, med et minstebeløp på 5 mill. kroner per sammenslåing. Støtten er differensiert etter innbyggertall. Maksimalt beløp er 30 mill. kroner for de mest folkerike sammenslåingene. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Modell for reformstøtte i reformperioden: Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere 5 mill innbyggere 20 mill innbyggere 25 mill. Over innbyggere 30 mill. En ny kommune bestående av Lyngdal, Lindesnes, Audnedal og Hægebostad med sine innbyggere vil motta en reformstøtte på 20 mill. kroner som en engangsutbetaling. Kommunal- og Moderniseringsdepartementet vil i tillegg dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Denne modellen baserer seg på hvor mange kommuner og hvor mange innbyggere som skal være under felles paraply etter sammenslåingen. Denne reformstøtten vil gi «Lyngdal 4» alternativet utbetalt 40 mill i engangsutbetaling: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbygger 2 kommuner 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill. 3 kommuner 30 mill. 35 mill. 40 mill. 45 mill. 4 kommuner 40 mill. 45 mill. 50 mill. 55 mill. 5 eller flere kommuner 50 mill. 55 mill. 60 mill. 65 mill.

16 Kr 50 mill. per år 15 Inndelingstilskudd For å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger, er det innført et særskilt inndelingstilskudd som en del av inntektssystemet. Denne ordningen skal sikre at kommuner ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av en sammenslåing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistilskuddet (basistillegget) og en eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd for oss vil dette gjelde småkommunetilskuddet. Dagens inndelingstilskudd videreføres, det vil si at en ny, sammenslått kommune får beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over fem år. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Hvordan omfanget og innretningen på ordningen skal være, vil bli vurdert. Det er viktig å være oppmerksom på at inntektssystemet er under stadig endring, og at langsiktige konsekvenser derfor er høyst usikre. Når det gjelder beregning av inndelingstilskuddet, er det inntektssystemet på sammenslåingstidspunktet som skal legges til grunn. Disponering av inndelingstilskuddet Inndelingstilskuddet representerer de virkelig store beløpene over tid i kommunereformen. Derfor blir dette en viktig del av den politiske debatten når man skal vurdere kommunesammenslåinger. I 15 års perioden fra sammenslåingstidspunktet utgjør dette cirka 750 millioner kroner. I tillegg vil det være en nedtrappingsperiode i 5 år der man inndelingstilskuddet gradvis vil bli redusert slik at inndelingstilskuddet tilsammen utgjør 900 mill. kroner for «Lyngdal 4»: 5 år 5 år 5 år 5 år Totalt 900 mill. Hva inndelingstilskuddet baserer seg på for «Lyngdal 4» (basisitilskudd og småkommunetilskudd) finnes det mer detaljer om på neste side i dette dokumentet. Det er imidlertid veldig viktig å være klar over at inndelingstilskuddet ikke er ekstra tilskudd som en samlet kommune vil få, men midler som kommunene allerede får i dag - altså en videreføring av eksisterende midler. Velger kommunene å stå alene er det signaler fra statlig hold som tyder på at de minste kommunene kan bli fratatt noen av de tilskuddene de får i dag. Blant annet de ekstraordinære skjønnsmidlene som det står mer om på neste side.

17 16 Status økonomisk situasjon i kommunene Inntekter Vesentlige elementer i dagens inntektssystem for kommunene Innbyggertilskuddet: Dette er basert på innbyggertall gjeldende år, og er et likt beløp per innbygger for alle landets innbyggere. I 2015 er dette beregnet til. kr per innbygger. Utgiftsutjevningen: Dette er en omfordeling av innbyggertilskuddet da det kan bli noe urettferdig å fordele midlene med et likt beløp per innbygger. Utgiftsutjevningen tar utgangspunkt i en indeks for utgiftsbehov for hver kommune. Denne skal vise hvor dyr eller billig kommunene er å drive, basert på en rekke indikatorer (eks. befolkningssammensetning, antall uføre, antall skilte, utdanningsnivå med mer)formålet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. En kostnadsindeks på 1,0 sier at en kommune er helt gjennomsnittlig å drive Audnedal Hægebostad Lindesnes Lyngdal Kostnadsindeks 1,28 1,23 1,11 1,08 En indeks på over 1,0 viser at kommunen er gjennomsnittlig dyrere å drive enn landsgjennomsnittet. Tabellen over viser at dette gjelder for alle kommunene i dette prosjektet (henholdsvis 28 % dyrere i Audnedal, 23 % i Hægebostad, 11 % i Lindesnes og 8 % i Lyngdal), som således får tilført midler gjennom utgiftsutjevningen. Smådriftsulemper knyttet til kommunestørrelse fanges i dag opp av basiskriteriet. Basiskriteriet er likt for alle kommuner, og gjennom dette kriteriet får alle kommuner samme beløp per kommune gjennom utgiftsutjevningen. Basistilskuddet: som følge av dette kriteriet får hver kommune mill. i støtte per år.. Småkommunestilskuddet: Gis til kommuner med under innbyggere, og utgjorde for 2014 kr per kommune. Hægebostad og Audnedal mottar dette tilskuddet i Dette kan oppsummeres i følgende tabell: Tilskudd 2015 Audnedal Hægebostad Lindesnes Lyngdal Basistilskudd Småkommunestilskudd Tilsammen utgjør disse tilskuddene kroner årlig. Dersom kommunene slår seg sammen vil et basistilskudd ( kroner) bli fratrukket. Inndelingstilskuddet vil således utgjøre kroner per år. Ordinært skjønn: Fordeles av fylkesmannen i hvert fylke. Det har inntil 2014 blitt kompensert endring av arbeidsgiveravgiftssone. Dette er under endring. Det er usikkert hvor mye kommunene får kompensert av dette tapet ved tildeling av skjønnsmidler i årene fremover. For 2014 varierte dette fra 1,7 mill. til 2,2 mill.

18 17 Inntektsutjevning: Kommuner som har skatteinntekter under et gitt nivå i forhold til landsgjennomsnittet ("referansenivået") mottar en bestemt andel ("kompensasjonsgraden") av differansen mellom eget nivå og referansenivået gjennom inntektsutjevningen. Samtidig trekkes kommuner som har skatteinntekt over et gitt nivå i forhold til landsgjennomsnittet ( trekknivå ) en viss andel ("trekkgraden") av skatteinntektene som overstiger dette nivået Audnedal Hægebostad Lindesnes Lyngdal Andel skatteinntekter av landssnitt 74,8% 80,5% 72,3 % 78,0% Inntektsutjevning 8,1 mill. 6,6 mill. 26,5 mill. 35,1 mill. Skatteinntekter i 2014: 2014 Audnedal Hægebostad Lindesnes Lyngdal Anslag skatteinntekter 33,2 mill. 34,7 mill. 89,4 mill. 157,5 mill. Gjeld Innkl.VAR og START-lån Ekskl.VAR og START-lån Langsiktig gjeld i mill.. kr* Langsiktig gjeld per innbygger Gjeld i % av brutto driftsinntekte r Langsiktig gjeld i mill.. kr** Langsiktig gjeld per innbygger Audnedal 103, ,60 % 77, Hægebostad 102, ,77 % 97, Lindesnes 309, ,63 % 172, Lyngdal 496, ,61 % 334, *Gjeld til investeringer, også til VAR-sektoren. ** Sum langsiktig gjeld uten pensjonsforpliktelser. I beløpet som vi beregner gjeld pr. innbygger ut i fra, er det gjort fradrag for selvkostinvesteringer, husbankens rente- og avdragskompensasjon og husbankens startlån. Gjeld per innbygger varierer lite mellom de ulike kommunene dersom man inkluderer VAR og STARTlån, men forskjellene blir større dersom dette ikke tas med. Når vi ser gjeld i forhold til brutto driftsinntekter ser vi at kommunene har et noe ulikt gjeldsnivå. Audnedal og Hægebostad ligger relativt lavt. Lyngdal og Lindesnes noe over landsgjennomsnittet.

19 18 Aksjer i Agder Energi Alle kommunene har eierandeler i Agder energi. De balanseførte verdiene på aksjene ble beregna i forbindelse med salget i 2002, og kommunene vurderte da selskapet til å være verd ca. 8 milliarder kr. Hvor mye selskapet er verd i dag, er avhengig av etterspørsel i markedet. I tabellen nedenfor er det likevel lagt inn et usikkert anslag på verdi av selskapet, på 14,5 milliarder for å se hvordan dette hadde sett ut i regnskapene. Aksjer i Agder Energi Eierandel Bokført verdi Anslått verdi Utbytte 2013 Bokført verdi - Per innbygger Anslått verdi - Per innbygger Utbytte Per innbygger Audnedal 0,39 % 31 mill. 56,7 mill. 2,7 mill Hægebostad 1,36 % 109 mill. 197,1 mill. 9,6 mill Lindesnes 1,49 % 119 mill. 215,7 mill. 10,4 mill Lyngdal 2,35 % 188 mill. 340,7 mill. 14,6 mill Sum storkommune 447 mill. 810,2 mill 37,3 mill. Audnedal solgte 80% av eierandelene og Hægebostad 35%. Audnedal har satt av midlene i et kraftfond. Hægebostad har betalt ned gjeld og investert for beløpet. Lindesnes har solgt 33,3 % av aksjene, mens Lyngdal har beholdt alle sine aksjer i Agder Energi. Den ovenstående tabellen må derfor ses i sammenheng med tabellen under. Fondsmidler Pr i mill. kr Ubundne driftsfond Bundne driftsfond Ubundne investerings fond Bundne investerings fond Sum fond Sum fond - Per innbygger Audnedal 46, ,4 1,3 222, Hægebostad 6,7 7 13,5 0,2 27, Lindesnes 18,8 13,7 17,6 25,3 75, Lyngdal 30,3 15, , Sum storkommune 101,9 39,3 225,5 33,8 400,5 Til denne utredningen er det også laget en oversikt som viser dagens avgiftsnivå. Hvordan dette vil utvikle seg avhenger av investeringsnivå og politiske prioriteringer framover, men uansett vil måtte legge opp til en harmonisering dersom kommunene i «Lyngdal 4» slår seg sammen til en. Gebyrnivå Gebyrer per Audnedal Hægebostad Lindesnes Lyngdal Årsgebyr vannforsyning Årsgebyr avløpstjenester Årsgebyr renovasjon Eiendomsskatt boliger Sum Årsgebyr er grunnavgift som er lik for alle + forbruk beregnet til et gjennomsnitt på 200m 3, inkludert mva. 2 Gjennomsnitt for boliger og fritidseiendommer (takst eller formuesverdi)

20 19 Detaljert oversikt over kommunens resultater i Tall i hele Audnedal Hægebostad Lindesnes Lyngdal Driftsinntekter: Driftsutgifter: Brutto driftsresultat: (Iflg. Regnskap) Brutto driftsresultat i % av driftsinntekter -7,0 % -10,27 % -3,84% -2,0 % Korreksjoner av brutto driftsresultat Premieavvik pensjon - netto Konsesjonsavgift. - netto virkning Brutto driftsresultat KORR Korr brutto Driftsres i % av driftsinnt. -9,21 % -11,48 % -4,37% -3,75 % Avskrivinger Brutto driftsresultat KORR Korr. Br. driftsres. eks avskr. i % av br. driftsinnt. -4,36 % -6,54 % 1,28-0,4 % Netto driftsresultat - Korrigert : Brutto driftsresultat - KORR. (eks. avskr.) Res. ekst. Finanstransaksjoner Netto driftsresultat - KORR Korr netto Driftsres. i % av driftsinnt. -3,06% -3,98 % 0,46% -1,8%

21 20 Visjoner og målsettinger innen økonomi Kommunene i «Lyngdal 4» prosjektet mener det er viktig å gjøre organisatoriske omprioriteringer allerede i den første fasen. Dette vil både gjelde det administrative nivået med eksempelvis en felles rådmann og en skolefaglig ansvarlig for hele kommunen. Samtidig er det viktig å understreke at også kommunenes skoletilbud relatert til lærertetthet, terskelen for hva som skal til for å få hjemmehjelp, eller brøytestandarder har økonomiske konsekvenser og at det er formålstjenlig å få et effektivt tilbud. Det gjennomføres effektiviseringstiltak fra første stund etter at valget om kommunesammenslåing er vedtatt. Frigjorte midler ønskes ikke benyttet til ordinær drift, men avsettes til utviklingsfond/-tiltak. Det er et uttalt mål for den nye kommunen å være innovativ og framtidsrettet. Det blir derfor viktig å få synliggjort gevinstene fra gjennomførte effektiviseringstiltak og få avsatt disse ressursene på et eget utviklingsfond. Kommunen vil ha stort behov for arbeidskraft i framtida. Det gis en ansettelsesgaranti som følge av omstruktureringsprosessen - jobbinnhold vil imidlertid måtte vurderes/endres. Effektiviseringstiltak gjennomføres i størst mulig omfang ved naturlig avgang. Det etableres et partssammensatt utvalg som tar seg av dette i tråd med retningslinjer fra KS, lover og avtaleverk. Kommunen vil bli den største arbeidsgiveren i ny kommune med over ansatte. Det er viktig at prosessen med kommunesammenslåing ivaretar disse på en god måte. Kommunene vil i framtida ha stort behov for folk og kompetanse og det er viktig å legge forholdene til rette slik at arbeidstakerne ønsker å fortsette å jobbe i den nye kommuneorganisasjonen. Imidlertid vil det i arbeidet med å utvikle en ny felles kommuneorganisasjon bli en del stillinger der det ikke vil være hensiktsmessig å ha flere ansatte av i samme funksjon. Det vil også være oppgaver som vil måtte endre seg på bakgrunn av ny organisering. I denne prosessen blir det svært viktig at man finner gode løsninger og et nært samarbeid med de tillitsvalgte er avgjørende. Et viktig spørsmål når det kommer til økonomi i denne kommuneutredningsprosessen er vurderinger omkring bruk av eiendomsskatt. Hvorvidt en kommune innehar eiendomsskatt er en avgjørelse som ligger til kommunestyret og som oftest behandles i forbindelse med budsjettbehandlingen høsten før skatteåret (kalenderåret). Det må være lik eiendomsskatt i hele den nye kommunen. De fire kommunene i denne utredningen har ulik praksis på eiendomsskatt: Audnedal kommune: Skattesatsene for 2014 i Audnedal kommune er på 2 promille for hus, fritidseiendommer og ubebygd eiendom. 7 promille for næring, verk og bruk. Lindesnes kommune: Ingen eiendomsskatt på hus, fritidseiendommer og ubebygd eiendom. 5 promille for næring, verker og bruk Hægebostad og Lyngdal kommune: Ingen eiendomsskatt

22 21 Samlet inntekt av eiendomsskatt i 2014 er ca. 12,5 mill. Det vil være viktig for innbyggere og næringsliv å signalisere hvilke holdninger det vil være til eiendomsskatt i den nye kommunen. Dersom man velger ikke å ha noen form for eiendomsskatt, vil man måtte foreta effektiviseringer eller kutt tilsvarende dagens inntekter på ca. 12,5 mill. Det vil være mulig å drifte kommunens basistjenester på et nøkternt nivå uten eiendomsskatt. Et slikt valg vil imidlertid legge begrensninger på investeringsnivået til kommunen. En vil også møte utfordringer i å vedlikeholde realkapitalen som ligger i bygninger og infrastruktur. Dersom man velger å innføre eiendomsskatt med en lav sats i den nye kommunen, vil man kunne lette den kommunale driften. I «Lyngdal 4» ønsker man å ha følgende målsetting: Det arbeides for å ha lav eller ingen eiendomsskatt i den nye kommunen. Veien videre Styringsgruppen i «Lyngdal 4» har gjennom prosjektperioden ytret at «Løp 1» er ønskelig i forhold til framdrift. Det vil si at vedtak om en kommunesammenslåing gjøres av de fire kommunestyrene innen utløpet av For å få dette til ble det i mars satt en målsetting om følgende: «Vedtak om retningsvalg for hvilket kommunesammenslåingsprosjekt som skal prioriteres videre, skal gjøres av den enkelte kommune innen utløpet av juni 2015». Dersom utfallet av et slikt retningsvalg er at «Lyngdal 4» fortsatt er aktuelt, må det utarbeides et dokument som tydeliggjør avtalen mellom kommunene mer detaljert. Det er på bakgrunn av dette forhandlingsdokumentet kommunestyrene til slutt vil treffe sine beslutninger. Det bør også nevnes at enkelte av kommunene har bestemt at det skal være en folkeavstemning i forbindelse med en eventuell kommunesammenslåing.

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 SIDE 2 BYGGING AV NY KOMMUNE BESTÅENDE AV AUDNEDAL, HÆGEBOSTAD

Detaljer

«Lyngdal 4» Anbefaling fra styringsgruppen 30.04.2015. Kommunestrukturprosjektet «Lyngdal 4» består av kommunene Lindesnes Audnedal Hægebostad Lyngdal

«Lyngdal 4» Anbefaling fra styringsgruppen 30.04.2015. Kommunestrukturprosjektet «Lyngdal 4» består av kommunene Lindesnes Audnedal Hægebostad Lyngdal 30.04.2015 «Lyngdal 4» Anbefaling fra styringsgruppen Kommunestrukturprosjektet «Lyngdal 4» består av kommunene Lindesnes Audnedal Hægebostad Lyngdal 1 Innledning «Lyngdal 4» er et samarbeid mellom kommunene

Detaljer

Intensjonsavtale Sist revidert

Intensjonsavtale Sist revidert Kommunereformprosjektet «Lyngdal 3» Intensjonsavtale Sist revidert 7.9-15 Kommunesammenslåing av Audnedal, Lyngdal og Hægebostad kommune Innledning Lyngdal kommune er en sammenslåing av de tre kommunene

Detaljer

Bygging av ny kommune bestående av Audnedal og Lyngdal kommuner

Bygging av ny kommune bestående av Audnedal og Lyngdal kommuner Kommunereformprosjektet «Lyngdal 2» Intensjonsavtale Bygging av ny kommune bestående av Audnedal og Lyngdal kommuner Innledning Kommunene Audnedal og Lyngdal danner én kommune fra 1.1.2020. Den nye kommunens

Detaljer

Tema 1: Tjenesteyting

Tema 1: Tjenesteyting 1 Tema 1: Tjenesteyting I oversikten er det utelatt kommentarer der det bare er blitt sagt «enig», «bra», «ja» eller «ok». Lyngdal blir administrasjonssenter i den nye kommunen som får navnet Lindesnes.

Detaljer

Intensjonsavtale Sist revidert 17.9-15

Intensjonsavtale Sist revidert 17.9-15 Kommunereformprosjektet «Lyngdal 3» Intensjonsavtale Sist revidert 17.9-15 Bygging av ny kommune bestående av Audnedal, Hægebostad og Lyngdal kommuner Innledning Kommunene Audnedal, Hægebostad og Lyngdal

Detaljer

Utkast intensjonsavtale

Utkast intensjonsavtale Kommunereformprosjektet «Audnedal og Hægebostad» Utkast intensjonsavtale Bygging av ny kommune bestående av Audnedal og Hægebostad kommuner Innledning Kommunene Audnedal og Hægebostad danner én kommune

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...

Detaljer

Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland

Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland Agenda Velkommen v/ Jan Kristensen Valg av leder og nesteleder i styringsgruppen Valg av leder og nesteleder i prosjektgruppen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Framtidens kommunealternativ for Audnedal? Hvilket alternativ sikrer innbyggerne i Audnedal kommune best mulig tjenester i framtida? De neste 50 år?

Framtidens kommunealternativ for Audnedal? Hvilket alternativ sikrer innbyggerne i Audnedal kommune best mulig tjenester i framtida? De neste 50 år? KOMMUNEREFORMEN Framtidens kommunealternativ for Audnedal? Hvilket alternativ sikrer innbyggerne i Audnedal kommune best mulig tjenester i framtida? De neste 50 år? Framtidens utfordringer for Audnedal?

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Hvilke reelle valg har vi?

Hvilke reelle valg har vi? Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Økonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal)

Økonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal) Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal) 1 Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Aktuelle problemstillinger: Hvordan vil rammeoverføringene

Detaljer

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Sammenslåing av kommunene Selbu og Tydal

Sammenslåing av kommunene Selbu og Tydal Selbu kommunes utredning i forbindelse med Kommunereformen: Sammenslåing av kommunene Selbu og Tydal ephorte sak nr. 2014/78 117 1 Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Demografi... 3 3. Økonomiske

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE

FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE HVEM ER VI og HVA KAN VI BLI? Innbyggere areal kystlinje Flekkefjord 9096 482 km2 77 km Kvinesdal 5981 887 km2 37 km Farsund 9705 263 km2 237 km LISTER kommune 24782 1632 km2 351

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Forslag til nytt inntektssystem Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Oppsummering av effektberegninger Illustrasjonsberegningene viser en effekt av nytt inntektssystem på -18,5 mill. kr for de tre

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 4. september 2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 4. september 2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 4. september 2015 Nytt inntektssystem for kommunene: Regjeringen har varslet at de vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene som legges

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Hva skal vi velge? KOMMUNE - REFORM. Folkemøte i Lindesnes kommune

Hva skal vi velge? KOMMUNE - REFORM. Folkemøte i Lindesnes kommune Hva skal vi velge? KOMMUNE - REFORM Folkemøte i Lindesnes kommune 1964 Sør-Audnedal kommune Vigmostad kommune Spangereid kommune Lindesnes kommune Vi har fått et oppdrag av Stortingets flertall KS og

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland

Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland Folkemøte i Iveland 30. mai 2016 Prosessveileder Dag Petter Sødal 1 3 Disposisjon 1. Om inntektssystemet for kommunene 2. Endringene som vedtas

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal Agenda 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal 1. Innhold 2. Simulering ny www.nykommune.no 3. Engangsstøtte

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Audnedal kommune SAKSFRAMLEGG. Kommunestyret 26.03.2015

Audnedal kommune SAKSFRAMLEGG. Kommunestyret 26.03.2015 Audnedal kommune Arkivsak: 2013/583-50 Arkiv: 020 Dato: 11.03.2015 Saksbeh.: Kjell Olav Hæåk SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret 26.03.2015 Kommunereformen - første retningsvalg Vedlegg:

Detaljer

K2 Hurdal Ullensaker

K2 Hurdal Ullensaker K2 NOTAT TIL FORHANDLINGSUTVALGET HURDAL/ULLENSAKER VURDERING AV ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED EVENTUELL SAMMENSLÅING Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 GENERELT... 2 3 FRIE INNTEKTER... 2 4 UTGIFTER TIL ADMINISTRASJON

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Fræna + Eide Utarbeidet av Audun Thorstensen Oppsummering av effektberegninger Oppsummering av effektberegninger. Eide og Fræna. I mill. kr og

Detaljer

RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING

RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING Torsdag 2. juni 2016 Terje Haugen Skal vi ha de samme kommunegrensene som før eller slå oss sammen med Alta og eventuelt Kvænangen? STØRRE KOMMUNER Loppa, Alta og eventuelt Kvænangen.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02. Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Intensjonsavtale for Rjukan kommune

Intensjonsavtale for Rjukan kommune Intensjonsavtale for Rjukan kommune Foto: Trond Stegarud Innledning Hjartdal og Tinn kommuner har som ledd i kommunereformen som Stortinget har vedtatt, gjennomført en naboprat og forhandlinger om denne

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2017

Kommuneproposisjonen 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Agder 12.mai 2016 2 2015 - beste driftsresultat siden 2006 Prosent av driftsinntektene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: -2016/147

Ørland kommune Arkiv: -2016/147 Ørland kommune Arkiv: -2016/147 Dato: 28.01.2016 Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet - Ørland kommune Forslag til nytt inntektssystem fra 2017 - høring

Detaljer

Kommunereform 6K eller 4K eller Marker?

Kommunereform 6K eller 4K eller Marker? Kommunereform 6K eller 4K eller Marker? Hvorfor vil Stortinget og regjeringen ha større kommuner? Kommunene har i de siste femti årene fått flere oppgaver og et mye større ansvar. I hovedtrekk er kommunestrukturen

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Status på kommunereformen på Agder Forslag til nytt inntektssystem. Lyngdal kommunestyre Norman Udland - rådmann

Status på kommunereformen på Agder Forslag til nytt inntektssystem. Lyngdal kommunestyre Norman Udland - rådmann Status på kommunereformen på Agder Forslag til nytt inntektssystem Lyngdal kommunestyre 21.1.2016 Norman Udland - rådmann Stortingets forventninger til reformarbeidet i kommunene Ta aktivt del i reformen

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Kommunesammenslåing? Status og utviklingstrekk. Folkemøte i Horisonten

Kommunesammenslåing? Status og utviklingstrekk. Folkemøte i Horisonten Kommunesammenslåing? Status og utviklingstrekk Folkemøte i Horisonten 04.04.2016 Tema Arealer, geografi og befolkning Økonomi Tjenesteområdene Lokaldemokrati Kjennetegn «Midtre Namdal +» Flatanger, Namdalseid,

Detaljer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder Felles formannskapsmøte i K5, 12. november 2015 KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder ass. fylkesmann Tom Egerhei Fylkesmannen i Vest-Agder Disposisjon 1. Selve reformen roller og rammer

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016

Detaljer

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til

Detaljer

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Høringssvar Bodø kommune vedrørende Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt forslag til nytt inntektssystem for kommunene.

Høringssvar Bodø kommune vedrørende Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.01.2016 2304/2016 2016/263 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 28.01.2016 Bystyret 11.02.2016 Høringssvar Bodø kommune vedrørende Kommunal-

Detaljer

Ny kommune 2020 Fræna og Eide

Ny kommune 2020 Fræna og Eide Ny kommune 2020 Fræna og Eide Seniorrådgiver Sissel Hol 8. november 2016 Tema Økonomiske virkemiddel Budsjett og økonomiplan Basistilskuddet Basistilskuddet differensiering etter strukturkriteriet Kostnadsnøkkelen

Detaljer

MÅLSETTINGER FRA PROSJEKTBESKRIVELSEN

MÅLSETTINGER FRA PROSJEKTBESKRIVELSEN MÅLSETTINGER FRA PROSJEKTBESKRIVELSEN Vi ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt i en grunnleggende

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/4548-5 Arknr.: 233 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 23/16 02.03.2016 Kommunestyret 31/16 09.03.2016 HØRING - FORSLAG TIIL NYTT

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Att. Karen N Byrhagen Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato.: 24.02.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/11098- Toril V Sakshaug 6266/2016

Detaljer

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet. ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/986 Arkivkode: 024 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Formannskapet Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Detaljer

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT M ål for forprosjektet: Prosjektet ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2017

Kommuneproposisjonen 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Departementsråd Eivind Dale 2015 - beste driftsresultat for kommunene siden 2006 Prosent av driftsinntektene 6 5 4 3 2 1 0-1 2004 2005

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2015/11098-3273/2016 Arkiv: 103 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2017 RNB 2016

Kommuneproposisjonen 2017 RNB 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 RNB 2016 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 11. mai 2016 2 2015 - beste driftsresultat siden 2006 Prosent av driftsinntektene

Detaljer

Salten regionråd Mulighetsstudier. Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015

Salten regionråd Mulighetsstudier. Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015 Salten regionråd Mulighetsstudier Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015 Denne presentasjonen er kun ment som støtte til fremleggelse av prosjektets arbeid, og er ikke ment som selvstendig dokument

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Høring nytt inntektssystem fra 1. januar 2017 Folk og samfunn

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 16/85 Kommunestyret Intensjonsavtale om sammenslåing av Roan, Åfjord og Bjugn kommuner

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 16/85 Kommunestyret Intensjonsavtale om sammenslåing av Roan, Åfjord og Bjugn kommuner SAKSFRAMLEGG Arkiv: 020 Dato: 20.09.2016 Saksnr Utvalg Møtedato 16/85 Kommunestyret 22.09.2016 Saksbehandler: Emil Raaen Intensjonsavtale om sammenslåing av Roan, Åfjord og Bjugn kommuner Vedlegg: 1 Forslag

Detaljer