Introduksjon til Agrivets jordbruksprosjekt i Malawi

Transkript

1 Introduksjon til Agrivets jordbruksprosjekt i Malawi Sommeren 2008 gjorde Marit Svahn og Sigvart Byberg, sammen med Gudrun og Olav Midtbø, en rundreise i Øst Afrika. Konklusjonen på turen ble at hvis vi skulle engasjere oss i noe i Afrika, så var det beste stedet i Kande, Nkhata Bay. I flere perioder de påfølgede årene har vi arbeidet for å sette oss inn i forholdene i distriktet, og for å legge til rette for framtidig aktivitet og skape en en situasjon som øker trivselen. Utgangspunktet for arbeidet vårt har vært utdannelsessenteret Vibitac, like ved Malawisjøen. Vibitac, ledet av pastor Sydney Kasengwa, ble opprinnelig etablert for å utdanne pinsepastorer, og de sliter i dag for å overleve økonomisk som privat videregående skole. Utenlandske pinsemenigheter har vært sterkt inne i bildet for å bygge opp Vibitac til et bærekraftig sentrum for helse og utdanning. I England har waliseren Danny overtatt kallet etter en pensjonert politimann i London, og har nå fullført byggingen av en privat klinikk hvor Marit rakk å omgjøre et stort venterom til klasserom for førskolelærerutdanning før klinikken var ferdigbygd. Distriktet Nkhata dekker et areal på 4071 km², og har en befolkning på Folk lever på eksistensminimum. Naturalhushold er utbredt, og samfunnet er så godt som pengeløst. Samfunnet er uten sosial sikkerhet. Kommunale investeringer er få og beskjedne. Enten du er arbeidsløs, arbeidsufør, eldre eller foreldreløs, så ytes ingen sosialstønad. Folk står i kø å få arbeid som betales med kr 8,50 per dagsverk. Hovedmenyen som folk overlever på er kasawa. Denne planten overlever tørketidene og har jordknoller som holder seg i bakken i tre år. Næringsinnholdet kan sammenlignes med potet (vesentlig kullhydrater). Den mest brukte varianten er giftig og må skaves opp til en masse som ligger og gjærer i to dager før den tørkes, staukes og eltes til grøt. Folk generelt bærer ikke preg av å være underernært, men stormagede barn vitner om for lite protein i maten, og hjulbente smårollinger med vitamin D-mangel forekommer rett som det er. Dyrehold Moderne dyrehold slik som i Europa og USA, under forhold man finner i kommersielt jordbruk, er fraværende i området. Dyreholdet foregår på det viset som kalles pastoristisk fehold. Det vil si at eieren vet hvor dyra holder til og tar dem til vanningsplassen med visse mellomrom. Men maten må dyra finne selv. Når tørketiden varer i fem - seks måneder og all underskog er vissen, sier det seg selv at produksjonen må bli minimal. For å komme over til kommersielt jordbruk som først ble introdusert i Afrika på 1960 tallet, må de gjennom stadiet kalt agrikulturistisk dyrehold, som betyr at dyreholder dyrker noe av dyreforet selv. Verst stilt

2 er husdyr som konkurerer med mennesket i matfatet, så som grisen. Kraftfòr betyr i beste fall maiskli. Dyreholdet problematiseres også i stor grad ved at de flakkende dyreflokkene holder i live den dødelige flåttbårne storfelidelsen Teileriose (forårsaket av parasitten Teileria Parva) som angriper de hvite blodlegemene og kan betraktes som kuas malaria. Lokalt sforfe (Zebu) er delvis resistent mot sykdommen og er friske smittebærere med lav produksjonsevne, slik som BVD i Norge. Storfetuberkulose forekommer også og enkelte besetninger er gjennominfisert, men i Kandeområdet er den lite utbredt. Problemet med storfetuberkulose er at den lett smitter til menneske og kan true folkehelsa. Agrivets plan Den jordbruksaktiviteten som foregår i kandeområdet er selvberging uten andre investeringer enn hakke. Uten informasjon sammen med nyskapning, vil aktiviteten vår lett ende opp i et avhengighetsforhold. Meningen er derfor å benytte anskuelsesundervisning. Det vil da bli lagt vekt på å starte med planteproduksjon, dyrehold og fiskeoppdrett. Planteproduksjon Moringa olifera er et mellomstort tre som inneholder alle essensielle aminosyrer, kan brukes både som mat til folk og som dyrefor, er brukt som medisin for en rekke sykdommer. Pulver av frøene er et effektivt vannrensemiddel, knuste blader blandet i vann og sprayet på grønnsakplanter stimulerer veksten. Frøene inneholder den helsebringende fettsyren oleinsyre som ikke harskner og hindrer dannelse av frie radikaler. Treet er tørkesterkt, tilpasset tropiske forhold og har dype røtter slik at det ikke konkurerer om næringen med mellomkulturer.

3 Søtpotet er en tørkesterk vekst i solaneumfamilien. Den gir god avling og kan vokse hele året under forutsetning av moderat irrigasjon. Søtpotet gir større avling enn vanlig potret og kan betraktes som sikringskost siden den er så rik på vitamin A. Ved å introdusere den i førskolen vil en få bukt med en av Afrikas fire øyensykdommer som forårsaker blindhet hos barn. Plantene utvikler seg fra en avkuttet stengel plantet i jorden. Bannagras er et hybridgras der elefantgras er krysset med et annet gras, og veksten er dermed enda større. Planten er mer hardfør enn elefantgras. Det såes ikke, men må plantes som stiklinger. Passer en på å kutte opp stengelen med to knær på hver bit, vil det utvikle seg røtter fra nederste kne etter to dager og skudd fra øverste kne. Ved måling vokste skuddet 35 cm den andre uken etter at stiklingen var plantet. Avokadotrær utvikler seg fra kjerner som er plantet Ananasplanter fås ved å plante den øverste delen som kalles kronen og som skjæres bort når ananasen blir skrelt. Foreløpig er det disse planteslagene jeg har prøvd å formere opp, men flere vil komme til etter hvert som jeg kommer over dem. Storfeavl Planen er å krysse lokalt Zebufe med NRFsæd. Det foreligger importtillatelse for 2000 doser. Sæden venter ved universitetet i Morogoro, Tansania. Den planlegges tatt inn til høsten når jeg er sikker på at jeg har personale som skjønner at sæden dør når den flytende nitrogenen har fordampet. Geit Geit ser ut til å være den dyrearten som greier seg best i Malawi. Sansynligvis fordi den er best egnet til å sanke mat over alt. Det ville nok oppnås mye ved å krysse inn norsk geit, men foreløpig må dette bero siden det fra norsk hold ikke er ønskelig å eksportere sæd så lenge vi sliter med en virussjukdom på geit. Sau Litt sør for Kande er det tradisjon for sauehold. Norge er ett av få land i verden som kan levere sauesæd. Men skal vi til med å foredle sauen, må dette skje på et senere tidspunkt. Gris Griseavl er også mulig å få til, men ikke før vi har lyktes med de første forsettene.

4 Tillapia havets kylling Vi planlegger å starte fiskeproduksjon i tilslutning til den 500 mål store eiendommen vi har ervervet i Kande-området. I lang tid har karpe vært oppdrettsfisk, og er også i dag den oppdrettsfisken som det produseres mest av. På 1960-tallet vokste det fram oppdrett av laks, og på 1980 tallet skjøt tilapiaoppdrett fart. I dag produseres det omtrent like mye tilapia som laks. De største produsentene av tillapia i verden er Kina og Egypt, mens Sør-Amerika forsyner det amerikanske markedet med tillapia fra store ferskvannsanlegg. Tilapia er en hurtigvoksende tropisk ferskvannsfisk av afrikansk opprinnelse. Den vokser best i temperaturer mellom 26 og 30 gr. C. og spiser plantekost. Dette betyr at fisken kan fôres billig og vi unngår opp-akkumulering av toksiner og tungmetaller i matkjeden. På larvestadiet er den ikke avhengig av å spise plankton, og i forsøk med å erstatte 20 % av animalsk protein til fiskeyngel med moringaplanten, var tilvekst tilnærmet like god som fôring med ren animalsk protein. Fisken er velsmakende, og ved å utnytte filetene kan 30 til 37 % av fiskens vekt utnyttes som ben- og skinnfrie fileter. Fiskeproduksjonen kan kombineres med annen produksjon. Fisken settes ut i tilplantede rismarker, og før risen er moden når fisken salgbar størrelse til konsum. Ellers er det vanlig å holde fisken i dammer sammen med ender. Andemøkk bidrar da som gjødsel for plantevekst eller blir spist direkte. Det er rapportert at fisken også spiser «bakteriesuppe» på bunnen av fiskedammen. Ellers er det også vanlig å bruke konstruksjoner som slipper lyset godt til vannmassene for å stimulere plantevekst. Det tar seks måneder for at fisken skal nå en størrelse på 1 kg. Den når 2 kg i løpet av ett år. Oppdrettstilapia er foredlet slik at den får mer fyldige fileter og hurtig vekst. Mest vanlig er å holde kjønnene adskilt siden monokultur med hanfisk vokser best. Det finnes genetiske fiskelinjer der kjønnsfordelingen er 98 % hanfisk og 2 % hunfisk. Det finnes to måter å oppdrette fisk på. Den klassiske måten er ekstensiv produksjon hvor fisken holdes over store områder og det produseres ca kg fisk per dekar areal. Ved intensiv produksjon tilføres nødvendige ressurser etter behov og hvor ca. 10 % av vannmassene kan bestå av biomasse. Det er knyttet innledende kontakt med Genomar, som har bekreftet at de kan levere GIFT tilapia (genetic improved farm tillapia). Denne fisken skal vokse dobbelt så fort som annen tillapia. De reklamerer også med «fra egg til tallerken» tjenester, dvs. at de kan levere kunnskap om alle steg i produksjonen fra klekkeri til ferdig produsert fiskefileter. Det er planlagt å bygge ut tillapia-produksjonen på farmen, som nå er i rask utvikling. Vestsiden er begrenset av to elver. Den ene skal være vannførende hele året. Vanntilførsel skulle derfor ikke være

5 noen begrensende faktor. Da jordbruket også har behov for vann til irrigasjon, er det naturlig å planlegge vannforsyning slik at alle aktivitetene kan bli forsynt fra samme kilde. Naturlige forutsetninger Malawi har ideelt klima for tillapiaproduksjon. Det er rapportert at ideell temperatur for vekst er en vanntemperatur på gr. C. Denne temperaturen skulle være lett å oppnå året rundt i lukkede systemer bare ved soloppvarming. I mer tempererte land brukes plastdrivhus over dammene for å holde temperaturen oppe gjennom nettene. Malawi har et betydelig fiske som foregår i Malawisjøen. Der finnes mange fiskearter, men den mest populære fisken er den lokale tillapiaen kalt Chomba. Den er småvokst og har status som en truet fiskeart grunnet overfiske Malawis fiskeproduksjon Det produseres til sammen tonn fisk i Malawi. Regjeringa har som mål å øke produksjonen til tonn. Billigste måte å produsere fisk på er å produsere for hjemmemarkedet. En slipper da både fryselagring og lange transporter. Filetproduksjon utnytter ca. 35 % av fiskens totalvekt. Da det er stort behov for proteinfôr, må det også vurderes å produsere fiskemel av fiskeavfallet. Det finnes områder (flatbunnet dal) som kan omgjøres til oppdrettsanlegg uten store investeringer. Det er også planlagt å bygge landbaserte tresiloer foret med en plaststrømpe for å få til mer kontrollert produksjon. Symbiotisk produksjon sammen med andre dyrearter vil også bli forsøkt. Ellers vil vi dra nytte av allerede eksisterende ekspertise på området. Furnes, mai 2013 Sigvart Byberg

6 Fra stiklinger til plantefelt på farmen.