Determinisme og Frihet. ITSLP /03/2008 Erik Velldal

Transkript

1 Determinisme og Frihet ITSLP /03/2008 Erik Velldal

2 Store Spørsmål Kan en maskin utvise: Fri vilje? Ta frie valg? Bevisst tenkning? Svar på disse spørsmålene tvinger oss til også å besvare dem ovenfor oss selv. Hva er fri vilje? Hva er bevissthet? Finnes i det hele tatt noen av delene?

3 Finnes fri vilje? Hva bestemmer våre valg og handlinger? 1) Våre egne mål og preferanser 2) Sosialt miljø, gener, oppvekst, ernæring, kulturelle tradisjoner, erfaring... Men er ikke 1 også bestemt av 2? Marvin Minsky: «Fri vilje» er et konsept som ikke eksisterer utenfor vår selvopplevde og konstruerte model av oss selv. En illusjon. I dag skal vi se på flere ulike forskningsresultater som kan kaste nytt lys på det vi i det daglige omtaler som fri vilje.

4 «Bereitschaftspotenzial» Premotoriske elektriske signaler i hjernen. Først registrert via EEG av Kornhuber og Deecke i Forsøkspersonene bedt om å frivillig løfte på pekefingeren. Nevrologisk aktivitet i motoriske områder var målbart opptil 1.5 sek. forut for bevegelsen (= «beredskapspotensialet»). Benjamin Libet (1985): Målbar aktivitet opp mot 0.35 sek. forut for subjektiv bevissthet om initiering av bevegelsen. Subjektiv opplevelse av bevisst handling inntreffer kun < 0.2 sek. forut for bevegelsen. «Bevissthet ikke en primær kausal rolle. Kun som vetomekanisme for å undertrykke ubevisst initiert handling.» Har dannet utganspunktet for mye diskusjon om fri vilje.

5 Determinisme Mange mulige varianter og nivåer: Biologisk, nevrofysiologisk, kulturell, logisk, teologisk, osv... Universell kausal determinisme = enhver tilstand er fullt ut bestemt av tidligere tilstander + naturlovene. Laplaces demon (1814): Et hypotetisk intellekt med altomfattende kunnskap om alle fysiske lover og alle hendelser opp til nå, kan forutse enhver hendelse i fremtiden. Er determinisme og fri vilje forenelig?

6 «Hard» vs. «Soft» determinisme «Hard determinism» = fri vilje er en illusjon og ikke er kompatibelt med determinisme. Variant av «incompatibilism» (men inkompatibilisme kan også bety at man tror på fri vilje men utelukker determinisme). B. F. Skinner, S. Freud, R. Dawkins.. «Soft determinism» = den frie vilje er reell og er kompatibel med determinisme. Variant av «compatibilism» (men kompatibilisme betyr ikke nødvendigvis at man tror at determinsime er sant!) Hobbes (1600-tallet), Hume (1700-tallet), Dennet (1900- tallet++)..

7 Determinisme og etikk Determinisme: Menneskers valg er, som naturen ellers, årsaksbestemt. Hva skjer med ansvarsbegrepet dersom vi godtar determinisme? Er det plass til moral dersom vi forkaster fri vilje? Moralfilosofi ala Aristoteles, Kant, Hume, Ayer: Uten fri vilje ville vi ikke vært ansvarlig for våre egne handlinger. Men, husk at komptatibilistene mener at determinisme og fri vilje er forenelig. F.eks Hume, Ayer og Copeland.. Ayer («Freedom and Necessity», 1954): Det motsatte av frihet er ikke kausalitet, men tvang. Våre handlinger er like mye «årsak» som «virkning». Hvis noen handler fullstendig uforutsigbart, vil du da synes de opptrer moralskt ansvarlig?

8 Determinisme og forutsigbarhet (Jf. Copelands begrep om «predictivism») Forutsigbarhet brukes ofte som argument mot at fri vilje er forenlig med determinisme. Dette er delvis feilaktig av flere grunner. Kompatibilistene vil hevde at en handling naturligvis kan være både fri og forutsigbar på samme tid.. Perfekt forutsigbarhet impliserer strikt determinisme, men determinisme impliserer ikke nødvendigvis forutsigbarhet! Det er tenkelig at verden er.. relativt forutsigbar men likevel ikke deterministisk. deterministisk men likvel ikke særlig forutsigbar. Aspekter som mangelfull informasjon, uhåndterbar kompleksitet, osv er ikke de eneste årsaker til dette. Mere prinsipielle årsaker: kvanteteori og kaosteori.

9 Kvantemekanikk Før kvantemekanikken (1920-tallet) var «usikkerhet» innen fysikk noe som var knyttet til vår kunnskap; nå er det derimot også knyttet til årsak/virkning i seg selv. Heisenbergs uskarphetsrelasjon (= the uncertainty principle) Kvantemekansike variabler avhenger gjensidig av hverandre, slik at hvis den ene bestemmes mer presist (skarpt) blir den andre mer omtrentlig (uskarp). Eksempel: en partikkels bevegelse og posisjon. Det finnes en nedre grense for hvor nøyaktig vi kan måle fysiske størrelser: prediksjoner må uttrykkes probabilistisk. Stephen Hawking: Det er et åpent spørsmål om dette betyr at verden er et probabilistisk eller deterministisk system..

10 Kaosteori Med kaos mener vi her dynamiske systemer som er ekstremt sensitive til initielle parametere. sensitive dependence on initial conditions (SDIC) «sommerfugleffekten» Systemene er deteriministiske og ikke-tilfeldige, men likevel ikke forutsigbare over tid.

11 «Turing's randomizer» Copeland om «nil preference situations»: beslutninger må foretas v.h.a. et tilfeldig valg. Gjelder kun i situasjoner der alle mulige alternativer er like gode (eller like uønskete). Liknende mekanisme ble foreslått av Alan Turing for å gjøre valg i en ellers deterministisk datamaskin. Kan tilfeldige valg i enkelte kontekster sees som en instans av fri vilje? Motargumenter: Hjelpesløshet (f.eks Thorp) Ansvarsløshet (f.eks Ayer)

12 Libertarianisme (metafysisk) En variant av «incompatibilism» (altså at fri vilje ikke er logisk kompatibelt med determinisme). Forkaster determinisme Transcendental frihet. «Kontra-kausal». Om frie valg: betyr at vi i samme situasjon kunne ha handlet anderledes ikke tilfeldige ikke utelukkende bestemt av forutgående hendelser R. Kane, J. Thorp.. Kritikere hevder at libertarianistisk frihet forutsetter en umulig mellomting av tilfeldighet og kausalitet.

13 «The free will taxonomy» (fra wikipedia) (I tillegg finnes såkalt «hard / pessimistic incompatibilism»: Ideen om fri vilje er absurd og uavhengig av spørsmålet om determinisme.)