Morgendagens medieprodusenter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Morgendagens medieprodusenter"

Transkript

1 Morgendagens medieprodusenter Om mediefagselevers produksjonspraksiser i videregående skole Ola Erstad, Øystein Gilje & Thomas de Lange

2 I «Morgendagens medieprodusenter» studeres mediefaget i den videregående skolen. Rapporten er den første nasjonale kartleggingsstudien av dette faget, og studien har to siktemål: For det første ønsker vi å belyse fagets egenart og de rammevilkår det setter for elevenes aktiviteter og bruk av digitale medier. For det andre studerer vi mediefagselevenes produksjonspraksis i og utenfor skolen. I lys av den eksplosjonen som har vært i digital innholdsproduksjon de siste årene, er mediefagselevenes produksjonspraksis interessant i en bredere mediekulturell sammenheng. Disse innovatørenes praksis kan både lære oss noe om morgendagens skole og morgendagens medieprodusenter. Ola Erstad (f. 1959), dr.polit. og førsteamanuensis ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Han har gjennom flere år arbeidet med prosjekter innen medier og pedagogikk, og har publisert en rekke bøker og artikler., bl.a. boken Digital kompetanse i skolen (2005). E-post: Øystein Gilje (f. 1967), cand. Polit og stipendiat i pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Han har tidligere både arbeidet som lærer på ulike trinn og i en årrekke i NRK som journalist. Fra før har han laget rapporten Digital sjangerlek på nye læringsarenaer (2005). E-post: Thomas de Lange (f. 1968), cand. Polit og stipendiat ved InterMedia, Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært universitetslektor ved Praktisk Pedagogisk Utdanning og faglig ansvarlig for AFEL ved Universitetet i Oslo. Har også skrevet rapporten IKT i lærerutdanningen (2004) sammen med Guri Skedsmo. E-post:

3 Morgendagens medieprodusenter Om mediefagselevers produksjonspraksiser i videregående skole Ola Erstad, Øystein Gilje & Thomas de Lange

4 Ola Erstad, Øystein Gilje & Thomas de Lange, 2007 Omslagsdesign og sats: Unipub Trykk og innbinding: AIT e-dit AS Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med andre avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk

5 Innhold Sammendrag og hovedkonklusjoner Bakgrunn for undersøkelsen Innledning Metode Datainnsamling ved spørreskjema Tematisk avgrensning, populasjon og utvalg Svarfrekvens, representativitet og validitet Rapportens oppbygning Mediebruk og medieproduksjon i det nye mediesamfunnet Medieforskning om mediebruk og produksjon Publikumsstudienes nye dilemma Ungdom som medieprodusenter tilnærminger og perspektiver Mediekompetanse og læringsprosesser Ungdoms mediebruk Norsk bruk av datateknologi i et europeisk perspektiv Ungdoms medievaner Medieproduksjon i en ny mediehverdag Tilgang til teknologien: opptaks- og redigeringsmuligheter Digital medieproduksjon blant unge Perspektiver på produksjonspraksiser i mediefaget Forfatterskap, remiksing og kopiering Sammensatte tekster...31

6 3. Faget medier og kommunikasjon: historie, læreplan og søkermasse Mediefaget i skolen Fagstruktur og læreplaner Voldsom økning i elevinteressen Hvem er mediefagselevene? Mediefagselevenes sosiale bakgrunn og relasjoner Mediebruk blant mediefagselevene Medieproduksjon og medieundervisning Medieproduksjon, prosjektarbeid og valgfag på ungdomsskolen Erfaring med medieproduksjon i skolen og på fritid Karakterer, motivasjon og intensjon hos søkerne Analyse: Organisering av undervisningen Time- og tidsstruktur i undervisningen Arbeidsmåter og undervisningsformer Opplæring Læringsutbytte Sammenlikning; organisering av undervisningen og opplevelse av læringsutbytte Problemløsning Faglig fokus og interesse Oppsummering Medieelevenes medieproduksjon Film: Sjangervalg, produksjonspraksiser og premiering Sjangervalg på skolen og i fritiden Uttrykksform og remiksing ved filmproduksjon Fra privat produksjon til offentlig deltakelse Praksiser i produksjon av nettsider Produksjon av nettsider på fritiden og på skolen Verktøybruk og remiksing i nettsideproduksjonen Publisering av nettsider laget på skolen Medieproduksjon på skolen og i fritiden Tidligere erfaringer, tilgang til og bruk av medier på fritiden Er forskjellen mer enn bare en kjønnsforskjell? Ulike publiseringspraksiser: Produsenter bare skole og Produsenter skole-fritid Fra digitale skiller til digitale produksjonsskiller?...101

7 6. Fremtidens medieprodusenter? Hovedfunn Mediefaget som møteplass Mediefaget et laboratorium for fremtidens skole? Mediefaget vår tids dannelsesfag? Litteraturliste Vedlegg: Spørreundersøkelse...119

8

9 Sammendrag og hovedkonklusjoner I denne rapporten står mediefaget i den videregående skolen i sentrum for oppmerksomheten, og spesielt elevenes produksjonspraksis. Det er flere grunner til at vi anser denne tematikken som sentral i dagens medie- og utdanningspolitiske situasjon. Produksjonselementet i mediekulturen generelt har endret seg drastisk de senere årene. Den digitale teknologien gir helt nye muligheter for innholdsproduksjon. Spesielt gjelder det de mulighetene som web 2.0 gir. Men også tilgangen til en rekke digitale verktøy gjør det enklere for ungdom å lage filmer og web-sider som de kan dele med andre gjennom bruk av Internett. Ungdom kan her sies å utgjøre en slags fortropp til fremtidig utvikling gjennom deres mediebruk og forhold til medier mer generelt. Denne rapporten er den første nasjonale kartleggingsstudien av mediefaget og mediefagenes produksjonspraksis på videregående nivå. Mediefaget er spesielt interessant for studier av nye produksjonspraksiser. Grunnen er at vi mener faget kan betraktes som et laboratorium eller et teststed for medieproduksjon elevene i dette faget konsentrerer seg om medieproduksjon og opplæring om medier. Denne undersøkelsen er gjennomført som en kartleggingsstudie på VK2-nivå, ved skoler som tilbyr studieretningen medier og kommunikasjon. Elevene svarte på et online spørreskjema. Dette tematiserte både elevenes tidligere medieerfaringer på fritiden og i skolen, samtidig som svært mange av spørsmålene ble laget for å avdekke detaljer i produksjonsprosessen i selve faget. Særlig har vi vært opptatt av digital produksjon og redigering av web-sider og film. Hensikten med denne rapporten er todelt. For det første ønsker vi å belyse de praksiser der ungdom lager medieprodukter på skolen, nærmere bestemt i det nye faget medier og kommunikasjon på yrkesfaglig studieretning. Derfor ser vi både på fremveksten av dette faget generelt og på arbeidsmåtene i faget spesielt. Men samtidig er det vår bestemte oppfatning at medieproduksjonen i mediefaget ikke 7

10 Morgendagens medieprodusenter kan sees isolert fra alle de andre arenaer der ungdom produserer digitalt innhold. Vårt andre ønske med rapporten er derfor å si noe om ungdom som medieprodusenter utover mediefaget i skolen. Hovedkonklusjoner i rapporten: Medier og kommunikasjon representerer et fagområde i vekst i dagens skole, spesielt med tanke på elevrekruttering. Søkningen til faget har økt mye de siste årene, og det tilbys nå ved godt over hundre videregående skoler. Elevene som tar medier og kommunikasjon på videregående, har et høyt karakternivå fra ungdomsskolen, siden inntakskravene er høye. I stor grad kommer de fra ressurssterke middelklassehjem. På VK2, som vi har studert, er litt over halvparten jenter. Dette indikerer at både gutter og jenter har interesse for medier, teknologi og kommunikasjon som fagområde og mulig fremtidige jobbmuligheter. Nesten alle elevene i undersøkelsen hadde dette faget som sitt førstevalg når de skulle velge fag på videregående. Mange uttrykker også ønske om å arbeide videre innen mediebransjen eller studere dette fagområdet videre på høyere nivå etter endt videregående skole. MK-elevene er storforbrukere av medier, spesielt Internett. De befester også klart et inntrykk, som vi også finner i andre undersøkelser om mediebruk i Norge, av at mediebruken i stadig sterkere grad skifter fra bruk av tradisjonelle massemedier til bruk av interaktive digitale medier. Et flertall av elevene har tidligere erfaringer med medieproduksjon før de startet på videregående nivå. Elevene rapporterer at når det er et strukturert grep om opplæringen i mediefaget og støttende strukturer, opplever de også større grad av positivt læringsutbytte. I stor grad legger elevene vekt på individuelt arbeid og det å eksperimentere på egen hånd som viktige deler av egen læringsprosess. Med tanke på ulike medier er videofilm det mest populære mediet for ungdom å uttrykke seg gjennom, både i fritiden og på skolen. Mange får vist filmen de laget på skolen, i andre sammenhenger. Det er visse kjønnsforskjeller med tanke på publisering av nettsider laget på skolen: Guttene legger i større grad ut sine nettsideproduksjoner på Internett. 62 % av jentene publiserer ikke på web; tilsvarende tall for gutter er 37 %. Re-miksing fremstår som en ny form for produksjonspraksis ved at elevene i større grad blander egne opptak og bilder med det de finner på Internett. 8

11 Sammendrag og hovedkonklusjoner På bakgrunn av de resultatene som har fremkommet i vårt materiale, og sett i lys av forholdet mellom medieproduksjon i og utenfor skolen, kan vi dele elevene inn i to grupper. Den første gruppen, som har fått forkortelsen PBS ( Produsenter Bare Skole ), er de elevene som kun produserer film og web på skolen. Den andre gruppen, PSF ( Produsenter Skole-Fritid ), har erfaring med slik produksjon både på skolen og på fritiden. Den sistnevnte gruppen skiller seg fra den foregående på en rekke måter, spesielt når det gjelder tilgang til ulike medier hjemme. De har i større grad hatt erfaringer med medieproduksjon før de begynte på videregående nivå, generelt sett bruker de Internett mer, og de publiserer i større grad de medieproduktene de lager på skolen. 9

12

13 1. Bakgrunn for undersøkelsen 1.1 Innledning Mediekulturen har endret seg drastisk de senere årene. Spesielt kommer dette til uttrykk ved den nye generasjonen av sosiale og interaktive nettverkstjenester i Web 2.0-formatet. Rimelig og lett tilgjengelig digital teknologi har åpnet mange nye muligheter for både innholdsrik og variert produksjon av ulike medieuttrykk. I lys av denne utviklingen utgjør elever i det yrkesrettede faget medier og kommunikasjon (heretter MK) i videregående opplæring en spesielt interessant gruppe. De kan på mange måter betraktes som en slags fortropp for ungdom generelt, både med hensyn til å lære om bruk og produksjon av digitale medier og skolens utfordringer i denne sammenheng. Derav også tittelen på denne rapporten: «Morgendagens medieprodusenter». Denne rapporten er basert på en undersøkelse hvor vi har søkt å belyse hvordan elever i det yrkesrettede MK-faget forholder seg til medieproduksjon. Det er to hovedspørsmål i rapporten: 1. Hvordan opplever denne elevgruppen sin skolehverdag? Og: 2. Hva særpreger deres praksis i produksjonen av medier, både i og utenfor skolen? Det er flere grunner til at vi har lagt hovedtyngden her. For det første er det interessant å se på MK-faget fordi medieproduksjon utgjør en sentral del av faget. Dermed kan vi betrakte det som et laboratorium eller et teststed for medieproduksjon blant unge mer generelt. For det andre har medieproduksjon lenge blitt debattert i faglitteraturen som en sentral del av den mediepedagogiske virksomheten og av den spirende mediekulturen utenfor skolen. Mediefagselevene som gruppe er interessant fordi de nettopp gjennom å søke seg til et fag som har medieproduksjon som en av sine hovedmålsettinger, derfor trolig har en særlig interesse av mediekultur og medieproduksjon. Denne rapporten er den første nasjonale kartleggingen av mediefaget og av mediefagenes produksjonspraksis på videregående nivå. Det vi ønsker er å se på den utvalgte elevgruppen som mediebrukere, og å undersøke hva som særpreger 11

14 Morgendagens medieprodusenter deres produksjonspraksis når de lager medieuttrykk. Undersøkelsen viser hvordan denne elevgruppen brukte medier før videregående opplæring, og hvordan de bruker og uttrykker seg ved hjelp av ulike medier både på MK-linjen og utenom skolesammenheng. Undersøkelsen er av generell mediefaglig interesse for lærere, skoleledere, departementale instanser og for medie- og utdanningsforskning. Undersøkelsen har fått finansiell støtte fra Rådet for anvendt medieforskning / Medietilsynet. 1.2 Metode Metodiske spørsmål knyttet til forskning dreier seg i første rekke om valg av innfallsvinkel, fremgangsmåte for innhenting, og analyse av datagrunnlag (Ringdal 2001). Primærkilde for undersøkelsen er data fra en egen spørreundersøkelse. Sekundære kilder er dokumentanalyse av læreplaner, nasjonale rapporter og evalueringer, i tillegg til at faglige kilder og begreper er hentet fra forskning omkring medier og læring. Analyse og drøfting av funn fra spørreundersøkelsen veies opp mot de sekundære kildene. På den måten mener vi å oppnå en troverdig og balansert analyse av vår egen empiriske undersøkelse Datainnsamling ved spørreskjema Primærdataene i denne undersøkelsen er basert på et spørreskjema utformet spesielt med MK-elevene for øyet. Spørreskjemaet dreier seg i stor grad om hvordan disse elevene bruker medier, hvordan de oppfatter mediefaget og hvordan de går fram når de produserer nettsider og film. Ettersom studien retter seg mot produksjonspraksiser, har vi i spørreskjemaet lagt stor vekt på å kartlegge hvordan elevene arbeider når de produserer film og web-sider. Det er lagt vekt på å sette sammen spørsmålssett som gjenspeiler både hvordan digital teknologi inngår i produksjon, og hvilke typer medier som settes sammen og kombineres i produktene som lages. Videre inneholder skjemaet spørsmål om hvordan elevene opplever at lærere tilrettelegger undervisning og opplæring. Det endelige spørreskjemaet omfatter noe over 70 spørsmål og er delt inn etter følgende hovedkategorier (se også vedlegg 1): Mediefaglig bakgrunn før videregående opplæring, og fremtidsutsikter Medieproduksjon på MK-faget (avgrenset til web- og filmproduksjon) Organisering av undervisning Mediebruk og medievaner generelt i hverdagen Generell bakgrunnsinformasjon

15 1. Bakgrunn for undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av det nettbaserte datainnsamlingsverktøyet Questback. Denne måten å samle inn data på ble vurdert som både tidsbesparende og kostnadseffektiv. Samtidig anså vi MK-elevene som spesielt egnet til en effektiv gjennomføring av undersøkelsen, ettersom den elektroniske infrastrukturen i dette faget er godt utviklet. Vi må understreke at undersøkelsen har vært avhengig av praktisk støtte blant MK-lærerne, som har tatt av skoletiden for at elevene skulle få besvare spørreskjemaet. God støtte og velvillighet fra lærere og skoleledelse har vært avgjørende i gjennomføringen av denne studien. Når vi utformet spørreskjemaet, la vi vekt på å bruke betegnelser som er meningsfulle for elevene. Vi har brukt formuleringer som tilsvarer de erfaringene elevene har fra sin medierelaterte hverdag i og utenfor skolen. Spørsmålene er basert på formuleringer av konkrete forhold, for eksempel hva de har gjort i siste skoleprosjekt, hvilken programvare de brukte, osv. Vi bruker også konkrete typebetegnelser på for eksempel produksjonsverktøy som er gjenkjennelige for elevene og relevante i undervisningssammenheng. For å kvalitetssikre disse formuleringene har vi rådspurt mediefagslærere i den videregående skolen, og vi har gjennomført en pilotundersøkelse på to ulike videregående skoler. Pilotundersøkelsene har vært en viktig utprøving, og innspill fra elevene har bidratt til å heve kvaliteten på hele studien. Totalt sett anser vi at svarprosenten og spørreskjemaets konkrete og kontekstnære utforming til sammen bidrar til at undersøkelsen har en solid troverdighet Tematisk avgrensning, populasjon og utvalg Denne undersøkelsen er basert på en konkret tematisk avgrensning hvor vi primært fokuserer på produksjon av nettsider og film. En slik avgrensning gjør studien tidsmessig overkommelig, men bygger i tillegg på noen viktige faglige vurderinger: For det førte representerer film og web forholdsvis ulike vinklinger til medieproduksjon. De dekker slik sett en viss bredde i mediefaget og medieproduksjon. Videre representerer disse to mediene et viktig historisk skille. Film har eksistert en god stund både som samfunnsfenomen og i mediefaget. Produksjon av internettsider har derimot en kortere historikk som voksende medium under kontinuerlig endring. Et annet argument for denne todelingen er at de to mediene representerer ulike representasjonsformer: film er i det vesentligste et lineært og audiovisuelt uttrykk, mens websider, eller nettsteder, er multilineære (Liestøl og Rasmussen 2003). Ut fra denne avgrensningen, til film og web-sider, retter undersøkelsen seg i sin helhet mot elever på den yrkesrettede mediefagslinjen i videregående opplæring. Basert på oversiktstall fra årskullet i 2006 omfatter dette faget totalt 6203 elever. Følgende tabell gir en oversikt over hvordan dette elevtallet er fordelt etter trinn: 13

16 Morgendagens medieprodusenter Årskull 2006 Antall elever Videregående trinn Videregående trinn Videregående kurs Totalt 6203 Tabell 1.1: Tall fra Utdanningsdirektoratets offentlige nettpublikasjoner. 1 Tabell 1.1 viser elevfordelingen i årskullet Ut fra denne populasjonen har vi avgrenset undersøkelsen til VK2-trinnet, som til sammen omfatter 1361 elever. Antallet skoler som hadde MK-klasser på VK2-trinnet, omfattet dette året totalt 69 skoler, hvorav samtlige ble trukket med i undersøkelsen. Utvalget er videre avgrenset til kun å gjelde A-klassene på disse skolene. Dette siste utvalgskriteriet innebærer en avgrensning hvor samtlige 69 skoler blir inkludert på en innskrenket måte og uten fare for systematiske skjevheter. Avgrensningen til kun VK2-trinnene avskjærer oss fra noen trinnspesifikke forskjeller, som for eksempel innsyn i årsaker til frafall på lavere trinn. Avveiningen som talte til fordel for denne avgrensningen, var at det ble praktisk og ressursmessig mulig å gjennomføre undersøkelsen innen de gitte prosjektrammene og uten at studien mister nevneverdig metodisk troverdighet Svarfrekvens, representativitet og validitet Spørreundersøkelsen ble foretatt skoleåret 2006/07. Elevene som deltok i undersøkelsen, ble selektert på basis av kriterier for representativitet, det vil si at elevene i størst mulig grad skal likne den totale populasjonen av mediefagselever. Spørreundersøkelsen danner dermed et utgangspunkt for å si noe om bakgrunn, holdninger, interesser og atferdsmønstre i mediebruk og medieproduksjon hos alle mediefagselever i videregående opplæring, en såkalt Tverrsnittsundersøkelse. Vårt utvalg begrenser seg for det første til kun å omfatte VK2 elever i årskullet 2006/07. Denne elevgruppen omfatter totalt 1361 elever. Fra dette utvalget har vi igjen avgrenset til samtlige A klasser på VK2, noe som utgjør 915 elever. 2 Samtlige A-klasser representerer her et tilfeldig utvalg hvor vi unngår skjevheter i forhold til den generelle elevpopulasjonen på VK2 trinnet. Totalt sett har vi fra dette utvalget fått inn nøyaktig n=735 besvarelser, noe som innebærer en svarrate på 80,3 %. 1 %2F %3A80%2Fobj%2FfCatalog%2FCatalog7&top=yes 2 Enkelte skoler har latt flere elever enn bare de i A-klassen svare på spørreskjemaet. Men denne misforståelsen har bare tilfeldig vært knyttet til noen skoler. Det gir altså ikke helt rene data, men samtidig er det ingen systematikk over de skoler som har latt flere enn bare elever i A-klassen svare. 14

17 1. Bakgrunn for undersøkelsen Årskull 2006 Skolenivå Elevnivå Antall i populasjonen Antall i utvalget N=69 1 N=915 Antall respondenter N=60 N=735 %vis svarrate 86,96 % 80,3 % Tabell 1.2: Tall fra Utdanningsdirektoratets offentlige nettpublikasjoner. Som vi ser av tabellen over er den prosentvise svarraten på over 80 % av elevutvalget. Dette er en meget høy respons, noe som gjør undersøkelsen svært troverdig og representativ på elevnivå. Videre ser vi at også den institusjonelle representativiteten er meget høy; 60 av totalt 69 skoler har deltatt, noe som gir en svarrate på bortimot 87 %. Responsraten på elevnivå sikrer at studien er troverdig på vegne av selve elevpopulasjonen, mens den institusjonelle svarraten gir høy troverdighet med hensyn til å dekke for skolemessige og demografiske variasjoner. 1.3 Rapportens oppbygning Rapporten har seks kapittel. Etter innledningen gir vi i kapittel 2 en gjennomgang av bakgrunnsfaktorer om medieutviklingen i samfunnet. Hvilken rolle spiller ungdommer generelt i medieutviklingen i samfunnet? Og, spesielt: Hvilke produksjonspraksiser kjennetegner denne utviklingen? Kapittelet trekker opp en del viktige prinsipper omkring medieproduksjonen innenfor utdanning og utenfor skolesammenheng. Her baserer vi oss hovedsaklig på internasjonal forskning på både skolekontekst og medieutviklingen i samfunnet. Kapittel 3 beskriver fremvekten av den yrkesrettede MK-linjen i norsk videregående opplæring. Etter en kort beskrivelse av skolefaget presenteres konkrete resultater fra vår egen undersøkelse. Slik representerer kapittel 3 en overgang i rapporten, mellom innledende perspektiver og våre egne data. Vi ser på bakgrunnsfaktorer og erfaringer elevene har med mediefag og medieproduksjon av film og web-sider før de begynte på videregående skole, og hva som er deres motivasjon for å søke seg til MK-linjen. I kapittel 4 gjennomgår vi hvordan undervisningen er strukturert, hvordan elevene tilnærmer seg problemer som dukker opp under produksjonsprosesser i klasserommet, og hvordan de oppfatter læringsutbyttet av undervisningen. Kapittelet avrundes med en kort drøfting av trekk ved dette faget sammenliknet med andre fag og linjer i den videregående skole. Kapittel 5 fokuserer på selve produksjonspraksisen og hva elevene produserer av medier i skolen. Her følger vi hovedstrukturen som er lagt i spørreskjemaet, som 15

18 Morgendagens medieprodusenter er avgrenset til produksjon av og film. Kapittel 5 avrundes med en drøfting der vi belyser våre resultater med de perspektivene som vi trakk opp i kapittel 2. I kapittel 6 avrunder vi med en kort drøfting av våre resultater og funn og hvordan disse står i en sammenheng med aktuelle tema og utfordringer i dagens norske skole. Spesielt gjelder det hvordan skolen forholder seg til elevenes medieproduksjon. Vi vil også trekke inn hvordan praksiser og kompetanse som blir oppøvd i MK-faget, også er en del av de endringene som skjer i skolen generelt. I Kunnskapsløftet er begrepene digital kompetanse og sammensatte tekster nye begreper fra høsten Vi mener produksjonspraksisene til MK-elevene på videregående skole viser hvordan alle elever i større eller mindre grad kommer til å jobbe i skolen om år. 16

19 2. Mediebruk og medieproduksjon i det nye mediesamfunnet Med de nye, digitale mediene har vi fått verktøy som har forenklet medieproduksjonen og skapt nye tekstformer. Særlig ser vi en voldsom økning av mediebrukernes muligheter til å publisere eget materiale. I løpet av få år har spesielt tilrettelagte steder på Internett blitt utrolig populære blant unge. Dermed har medieproduksjon utviklet seg til å bli en sentral kulturell praksis som inngår i våre hverdagsrutiner, og som langt flere er involvert i enn for bare få år siden. Vi har fått en deltagende mediekultur der ungdom er blitt de dominerende medieprodusenter. Generelt har mediebruken blant alle endret seg mye de siste årene. I løpet av ti år har bruken av Internett blitt helt vanlig blant så å si alle under 65 år, 3 og siden sommeren 2006 bruker ungdom mer tid på nett enn framfor TV-skjermen. Denne endringen representerer noe grunnleggende nytt i brukermønstrene, ved å gå fra resepsjon av et lineært medium til interaktivitet på Internett. Det er særlig ungdom og unge voksne som har økt sin bruk av Internett betydelig, og som i større grad slår av TV-en. 4 Og det er denne gruppen av mediebrukere vi er interessert i, og blant disse spesielt mediefagselevene. Disse er trolig en særegen gruppe gjennom sin tilgang til og sitt arbeid med avansert medieproduksjon på skolen. Medieutviklingen får altså konsekvenser for vår mediebruk både på fritiden og i skolen. Men den påvirker også hvordan vi skal forske på det å være mediebruker/- produsent. Slik legger medieutviklingen og barn og unges mediebruk nye premisser 3 I 2006 brukte tre av fem personer i alderen 9 79 år Internett i gjennomsnitt 53 minutter hver dag. For dette store aldersspennet er det likevel langt igjen til tidsbruken foran fjernsynet. 4 Bildet som er skapt av en befolkning som er i ferd med å skru av TV, er mildt sagt en stor overdrivelse. Noe mer enn fire av fem nordmenn ser fjernsyn i 2 timer og 28 minutter på en gjennomsnittsdag (Vaage 2007). Blant folk flest er Internett fremdeles et medium som konkurrer med TV, papiravis og radio om tiden og plassen. 17

20 Morgendagens medieprodusenter for medieundervisning generelt i skolen. Denne medieutviklingen ønsker vi innledningsvis å diskutere ved å se på nye perspektiver innen medieforskningen. Kapittelet har fire deler. I den første delen diskuterer vi medieforskningen og endringer i studier av mediebruk. I denne delen kommer vi også inn på begrepet mediekompetanse, slik det har vært forstått innenfor det mediepedagogiske feltet. I den andre delen ser vi på hva som skiller ungdoms mediebruk fra hvordan andre grupper i samfunnet bruker medier. I de to siste punktene diskuterer vi hvordan vi kan forstå, nye produksjonspraksiser ved å se på begrepsparene forfatterskap vs remiksing og multimodal vs monomodale tekster. Disse to begrepsparene sammen med publiseringspraksiser legger i så måte grunnlaget for våre analyser av elevenes medieproduksjon, som vi tar opp i kapittel Medieforskning om mediebruk og produksjon For å kunne si noe om medieproduksjon og MK-elevene i skolen, mener vi det er viktig å se nærmere på hvilke utfordringer den tradisjonelle medieforskningen står overfor møte med de nye produksjonspraksisene som vi er opptatt av i denne rapporten Publikumsstudienes nye dilemma Publikumsstudier, som særlig er opptatt av hvordan folk bruker og oppfatter budskap i mediene, representerer en viktig del av medieforskningens historie. Likevel har forskningsområdet stagnert i tradisjonelle posisjoner og metodiske tilnærminger. 5 Mye av forskningen har vært orientert mot konsum av medier, med forestillingen om familien som samlet rundt fjernsynsapparatet. I dagens situasjon ser man på publikum som en mer fragmentert størrelse, som er både brukere og konsumenter, men også deltakere og produsenter av ulike typer tekster. Det klassiske historiske skillet i medieforskningen mellom effektforskningen og bruksforskningen 6 kan illustreres ved henholdsvis: hva media gjør med publikum, og hva publikum gjør med media (Jensen og Rosengren 1990). Jensen og Rosengren gjør et analytisk skille mellom fem ulike forskningstradisjoner, der effektforskningen er den første tradisjonen som fokuserer på hva media gjør med publikum. Deretter nyanserer de den senere publikumsforskningen i fire ulike tradisjoner: 1. bruksstudier, 2. «literary criticism», 3. «cultural studies» og 4. resepsjonsanalyse. 5 Jf. den internasjonale konferansen som arrangeres september 2007 ved University of Westminster med tittelen «Transforming audiences», der utgangspunktet for konferansen er at: «Audiences is now widely recognised as a concept in crisis.» 6 Jf. for eksempel den omfattende Media Panel studien i Sverige, ledet av Karl Erik Rosengren, som pågikk over flere tiår fra midten av 1970-tallet til midten av 1990-tallet. 18

21 2. Mediebruk og medieproduksjon i det nye mediesamfunnet Gjennom disse tradisjonene ønsket man å få bedre innsikt i hvordan publikum forholder seg til ulike medier. Samtidig utviklet forskningen seg fra primært kvantitativt orienterte studier til mer kvalitative studier. Medieforskeren Barbara Gentikow gir en annen inndeling, og mindre historisk forankret, for å illustrere overgangen fra å betrakte publikum som mediekonsumenter til å se på dem som medieprodusenter. I boka Hvordan utforske medieerfaringer (Gentikow 2005) deler hun forskningsfeltet i tre og skaper et skille mellom: konsum av medier, representasjon i medier og over mot et tydeligere produsentperspektiv, som hun mener ligger utenfor rammen av et overordnet brukerperspektiv. Brukerperspektivet er skapt for å tilsvare den økende gruppen mediebrukere som også besitter produsenterfaringer. Denne produsentrollen knytter hun så til to områder som er interessante i vår sammenheng: brukeren som produsent og barn og unge som mediebrukere. Vår undersøkelse kombinerer disse to områdene ved å se på ungdom som medieprodusenter og hvilken rolle mediefaget spiller i denne sammenheng. I dette faget er ungdommene medieprodusenter, ikke bare aktive mediebrukere. Et skille som også Gentikow påpeker som et særtrekk i omgang med de nye mediene. Hennes beskrivelse av denne prosessen passer godt på de elevene vi fokuserer på i denne undersøkelsen: Å lage en hjemmeside er et både teknologisk og estetisk stykke arbeid som inkluderer overveielser om målgruppe, brukervennlighet og andre mulige mottakerreaksjoner. Her må brukeren både ha evner som grafiker og journalist og helst også vite noe om retoriske appellformer. (Gentikow 2005:180) Tidligere medieforskning har altså både metodisk og teoretisk vært lite opptatt av barn og unges medieproduksjon. En grunn kan nok være at medieproduksjonen blant ungdom har vært knyttet til en liten gruppe, ofte organisert som alternative fritidstilbud. Videoverkstedene på 1990 tallet og ulike medietilbud på fritidsklubber er typiske eksempler på produksjonsmiljøer for ti år siden. En annen grunn kan være at medieprodukter laget av unge gir lav status i forskningssammenheng; der har en i større grad har konsentrert seg om profesjonelle medieuttrykk (Tingstad 2006). Likevel er det, særlig innenfor en skolekontekst, gjort enkelte studier knyttet til barn og unges medieproduksjon. Disse skal vi nå se nærmere på Ungdom som medieprodusenter tilnærminger og perspektiver En av de mest innflytelsesrike tilnærminger til ungdom som medieprodusenter kommer fra David Buckingham og Julian Sefton-Green i England. Særlig det at de 19

22 Morgendagens medieprodusenter koblet kulturstudier til medieproduksjon i skolen (1994) har vært en viktig inspirasjonskilde for en rekke studier innenfor feltet. Gjennom sine arbeider etablerte de en tilnærming til populærkulturens rolle og funksjon i skolen. Samtidig retter de oppmerksomheten mot å redusere skillene mellom det å være konsument og produsent: 20 From this perspective, the media are seen not as all-powerful forces of socialisation but as symbolic resources which young people use in making sense of their experiences, in relating to others and in organising their daily lives. ( ) In effect, we are looking at students not merely as consumers, but also as producers of popular culture, and we want to pay attention to the differences between these two roles, rather than simply collapsing them together. (Buckingham & Sefton-Green 1994:10) I denne undersøkelsen ønsker vi å bygge på de innsikter som er skapt innenfor dette forskningsfeltet de siste 15 årene (Buckingham & Sefton-Green 1994, Drotner 1991 og 2001, Livingstone & Bovill 2001, Livingstone 2002, Buckingham 2003, Burn & Durran 2007). Ikke minst er vi opptatt av hvilken rolle digitaliseringen spiller for barn og unges produksjonspraksiser i hverdagslivet og på skolen. Som forskeren Ito Mizuko beskriver det: While implications of peer-to-peer exchange for the media industries have attracted considerable public attention, there has been much less consideration of how these exchanges operate in the everyday practices of individuals. (Ito 2005:1) Samtidig som vi mener at denne tradisjonen for å forstå unges medieproduksjon i skolen er fruktbar, er vi særlig opptatt av nye perspektiver for å kunne analysere de tekstlige dimensjonene i denne produksjonen. Vi ser derfor på web-sider og korte filmer som tekster, og følger med det et multimodalt perspektiv som fokuserer på at slike medier er satt sammen av ulike uttrykksformer som lyd, bilde, tekst og levende bilder. Ved å spørre ungdommene eksplisitt om hvilke elementer (uttrykksformer) som er med i deres produksjonspraksiser knyttet til film og web, mener vi å kunne si noe om selve produksjonen av disse to mediene i skolen. Vi ser altså tekstproduksjon som semiotiske prosesser der flere uttrykksformer blir tatt i bruk. For å knytte multimodale perspektiver til tidligere forskning som kulturstudiene representerer, mener vi utdannings- og medieforsker Andrew Burn og mediefagslærer James Durran har gitt et viktig bidrag (2007). Tabellen nedenfor viser

23 2. Mediebruk og medieproduksjon i det nye mediesamfunnet deres inndeling mellom kulturelle kontekster (cultural contexts), sosiale funksjoner (social functions) og semiotiske prosesser (semiotic processes). Slike oversikter blir selvfølgelig en forenkling, 7 men tjener i denne sammenheng til å forstå sammenhengen mellom de ulike perspektivene. Cultural contexts Social functions Semiotic processes Lived Cultural Discourse Selective Creative Design/production Recorded Critical Distribution/Interpretation Modell 2.1: Oversikt over semiotiske prosesser (Burn and Durran 2007:8) De kulturelle kontekstene kan i denne sammenheng forstås som de arenaer der ungdom skaper medieprodukter for å forstå seg selv. I vår undersøkelse har vi fokusert både på skolen som arena og på fritiden. Den sosiale funksjonen fokuserer primært på de kritiske og kreative prosessene ungdom bruker til å representere seg selv på ulike arenaer. Disse sosiale funksjonene berører vi lite i vår studie. Men den siste dimensjonen i Burn & Durrans oversikt bygger på innsiktene fra sosialsemiotikken og multimodale perspektiver (Hodge & Kress 1988, Kress & van Leeuwen 2001, Kress 2003) og er særlig viktig for å forstå hvilke verktøy vi bruker for å forstå og representere oss selv på ulike arenaer. Sosialsemiotikken er opptatt av at vi bruker tegn fra en rekke ulike uttrykksformer/kilder (skrift, bilde, lyd, levende bilder) for å gi den informasjonen eller kunnskapen vi har en form. Ved å spørre mediefagselevene i vår undersøkelse eksplisitt om deres bruk av uttrykksformer (tegn fra ulike tegnsystemer) i web og filmproduksjon, mener vi å kunne danne et bilde av disse praksisene på et mikro-nivå. Ved å spørre eksplisitt om hvilke ulike bilder, lyd og tekst ungdommen bruker i sin medieproduksjon på skolen, kan vi få særlig god innsikt på dette nivået i design- og produksjonsprosessen. Dette semiotiske nivået i produksjonsprosessen knytter vi til ulike kulturelle kontekster, fritid og skole. Forhåpentligvis kan denne kunnskapen bidra til å skape mer forskning omkring ungdoms medieproduksjon på ulike arenaer Mediekompetanse og læringsprosesser Et kjernebegrep i mange av de nevnte studiene er begrepet media literacy, som i en nordisk kontekst ofte har fått oversettelsen mediekompetanse (Erstad 1997, 2004, Gilje 2002) eller mediedannelse (Drotner 1995, 2001). Begrepet fokuserer på læringsaspektet i publikums forhold til medier. Internasjonalt har begrepet mediekompetanse inngått i en rekke ulike debatter (Hobbs 1998), ofte knyttet til en politiske ønsker 7 «Needless to say, this model looks a lot neater than the ragged messiness of actual practice» (Burn & Durran (2007:8). 21

24 Morgendagens medieprodusenter for mer bevisst mediebruk blant barn og unge. 8 Det er også viktig å være klar over et skille mellom Europa (og England spesielt) og USA innenfor dette feltet. I USA vektlegger man i større grad ferdigheter og kompetanse; de har en mer kognitiv tilnærming til mediekompetanse (Potter 2004). 9 Der den amerikanske forskningen har bygd på effektstudier og kognitiv teori, har den europeiske i større grad bygd på innsikter fra kulturstudier, (sosial)semiotikk og sosiokulturell teori (Tyner 1998). Delvis henger dette sammen med en lengre tradisjon for slike studier i Europa. 10 Men skillet er også knyttet til hvilke teoretiske inspirasjonskilder som preger medieforskningen generelt, og her har amerikanerne i større grad beholdt variasjoner av effekt- og bruksforskningen, mens europeisk forskning i større grad knytter an til nyere forskningstradisjoner innenfor medieforskningen nevnt ovenfor (Drotner mfl. 2000, Tingstad 2004, Hagen 1998). Innenfor både den amerikanske og den europeiske forskningen på dette området blir det vektlagt at det må være en sterk kobling mellom teori og medieproduksjon for å utvikle mediekompetanse (Erstad 1997, Buckingham 2003, Potter 2004, Tyner 1998). Perspektivet er uttrykk for en spesiell sosial praksis: «student production is inherently and necessarily social, both in the sense that it is generally collaborative and in the sense that it uses socially available resources ( languages and genres) for making meaning» (Buckingham 2003:137). Mediekompetanse, slik vi forstår det i denne rapporten, blir da elevenes evne til å bruke ulike semiotiske ressurser (og teknologiske verktøy) i produksjonen av web og film innenfor rammene av mediefaget og på fritiden. En slik forståelse følger de perspektivene som man har i den engelske tradisjonen for slike studier, jf avsnitt Ungdoms mediebruk Tidligere har vi påpekt hvordan ungdoms medievaner i dag skiller seg fra medievanene til andre grupper i samfunnet. Dette er ikke noe nytt fenomen. Betegnelser som innovatører (Frønes 1985) er også tidligere blitt brukt for å fremheve ungdommens fremskutte posisjon i mediekulturen (Drotner 1999, Seip Tønnesen 8 På grunn av denne policy-tradisjonen mener mange at media literacy som analytisk begrep ikke fungerer særlig godt, fordi det er et slags paraplybegrep: «At present media literacy is still an umbrella concept, with a wide spectrum of different educational philosophies, theories, frameworks, practices, settings, methods, goals, and outcomes» (Hobbs 1998). 9 Media literacy education er nylig etablert i USA, men er preget av en rekke ulike tilnærminger. «Despite the difficultius, there has been a boom of youth production classes and projects that include media literacy instruction» (Federov 2006). I Norge er den mer koginitivt orienterte retningen til en viss grad ivaretatt i arbeidene til Gudmund Gjelsten og Asbjørn Simonnes (2007) 10 «Individual teachers still practice media education in the United States, but their efforts have yet to add up to a coherent critical mass that can be called a media literacy movement. Media education efforts remains isolated, sporadic, and disjointed» (Tyner 1998:153). 22

25 2. Mediebruk og medieproduksjon i det nye mediesamfunnet 2007). De er rakst ute med å orientere seg mot nye medier som kommer på markedet. Mediene fyller både sosiale behov og inngår som «livsstilsindustrier» (Rosengren 1994, Bjurström 2005) i forhold til deres identitetsutvikling. Det nye i denne situasjonen er at de mediene ungdom nå søker mot, i mye større grad enn tidligere gir en mulighet for å presentere og iscenesette seg selv for andre (Lüders et al. 2007). Deres omgang med og etter hvert kompetanse i disse mediene gir dem muligheter for å forstå og iscenesette seg selv i verden på en måte andre generasjoner ikke har mulighet til. Sentralt blant disse nye interaktive mediene er «personlige medier» (Liestøl & Rasmussen 2005, Lüders et al. 2007). Derfor er vi også interessert i om disse spiller noen rolle, og i tilfelle hvilken, i produksjonen av mer avanserte (sammensatte) medietekster. Ungdom i Norge og Norden lever generelt sett svært teknologiske liv sammenliknet med andre grupper i Europa (Castells & Himanen 2003). I et europeisk perspektiv er de innovatører i en teknologisk kultur. Dette skal vi se nærmere på. Senere kommer vi tilbake til hvilken posisjon vi mener norske mediefagselever har i forhold til andre ungdommer i Norge Norsk bruk av datateknologi i et europeisk perspektiv Det er åpenbart at Norge, og Norden, stiller i en særklasse når det gjelder tilgang til Internett og avansert bruk av teknologi. En studie som viser dette, er rapporten Patterns of media use among Citizens in Europe - User groups and user communities in countries hosting CITIZEN MEDIA Testbed. På bakgrunn av informanter i tre land (Norge, Tyskland og Østerrike) viser denne SINTEF-rapporten (Brandtzæg & Heim 2007) hvordan personer i aldersgruppen 16 til 69 år bruker datateknologi i hverdagen. Den er ikke rettet mot ungdom spesielt, men er likevel interessant fordi den viser i hvor ulik grad mennesker tar i bruk Internett i ulike land. I rapporten foretas det dessuten en kategorisering av fem ulike grupper: Non-users Kjennetegnet for disse brukerne er at IKT så å si er fraværende i alle hverdagens gjøremål. Dette er den største gruppen i utvalget, men den er i mindre grad representert i Norge enn i Tyskland og Østerrike. Avarage users Disse brukerne skiller seg ikke særlig ut fra instrumental users og entertainment users, bortsett fra at de bruker Internett noe mindre enn disse gruppene. 23

26 Morgendagens medieprodusenter 24 Instrumental users Denne gruppen bruker i stor grad Internett til offentlige tjenester, men skiller seg fra entertainment users ved å bruke Internett og PC lite til underholdning og spill. Entertainment users I denne gruppen er det stor variasjon i utdanningsnivå og inntekt. Disse brukerne er opptatt av ulike online-muligheter på Internett og deltar i fellesskap på nett. Advanced users Gruppen kjennetegnes ved at de i svært stor grad har tilgang på bredbånd (ca 87 %) og at de i overveiende grad er menn som bor i urbane områder. De bruker Internett og PC avansert, laster ned mye digitalt innhold. I materialet var denne gruppen bare signifikant i Norge. Det er særlig kjennetegnene ved utvalget i de to siste gruppene som er interessant i vår sammenheng. Gjennomsnittsalderen i de to siste gruppene er litt over 30 år, nesten 15 år lavere enn i de andre gruppene. Vår antakelse er at mediefagselever i stor grad er entertainment users og advanced users. Norske mediefagselever kan dermed sies å operere innenfor en teknologisk kultur som allerede har noen av de mest avanserte brukerne i hele Europa. Med dette som utgangspunkt skal vi nå se nærmere på hva som kjennetegner ungdoms mediebruk i Norge i dag Ungdoms medievaner Som vi har påpekt tidligere skiller ungdoms mediebruk seg fra andre gruppers mediebruk. Derfor vil vi her bare fokusere på deres endrede medievaner de siste ti årene. Det er særlig bruken av Internett som har endret seg betydelig i aldersgruppen Samtidig ser ungdom i disse aldersgruppene mindre på TV hver dag, men her er endringene svært små og målingene spriker. 12 I aldersgruppen år beholdt fjernsynskanalene ungdommenes interesse, og antall som så fjernsyn hver dag, holdt seg stabilt. Sammenliknet med 1997 er det like mange ungdommer i dag som ser TV på en gjennomsnittsdag som for ti år siden. Og de bruker også mer tid på TV. Samtidig bruker de altså Internett, noe nesten ingen gjorde for drøye ti år 11 I 1997 brukte én av ti ungdommer i denne aldersgruppen Internett daglig, mens åtte av ti brukte Internett daglig i 2006 (Vaage 2007). Også TNS Gallup sine tall viser mye av den samme endringen for ungdom i alderen år. I 1997 brukte én av fem ungdommer Internett daglig, i 2006 var det fire av fem (TNS Gallup 2007). 12 Ifølge TNS Gallup falt seertiden fra 113 minutter i 2000 til 88 minutter i Brukerundersøkelsen til SSB (Vaage 2007), som operer med gruppen 9 15 år, hadde et fall i seertid fra 129 til 123 minutter i samme periode.

27 2. Mediebruk og medieproduksjon i det nye mediesamfunnet siden. 13 Tiden brukt på dette mediet ble ikke registrert for vår målgruppe i SSBs undersøkelse før i I denne målingen ble tidsbruken blant åringer anslått til 32 minutter pr. gjennomsnittsdag som viste seg å ligge klart høyere enn alle andre alderskategorier. I 2006 var den steget til 89 minutter på en gjennomsnittsdag for samme gruppe. Altså en tredobling i tid på seks år. Vi kan altså med rette si at norsk ungdom i dag bruker gamle og nye medier i svært stor grad i de våkne timene av døgnet. Sammen med Internett er mobiltelefonen i dag blitt det viktigste mediet for ungdom. Mobilen blir primært brukt til samtaler og tekstmeldinger, men de siste årene har de fleste mobiler også et digitalt kamera som både tar stillbilder og som man kan produsere enkle videosnutter med (Holen 2007). Forskningen til nå viser at disse nye funksjonene i stor grad bare blir brukt for å dokumentere hendelser i hverdagen eller til å ta bilder av hverandre (Prøitz 2007). Sending av MMS er langt mindre utbredt enn SMS, noe modellen fra Telenor nedenfor viser: Percent of Norwegians who use on a daily basis Landline Mobile voice SMS IP telephony IM MMS WAP* over 67 Age group Diagram 2.1: Daglige brukere av ulike teknologier på hverdager. (Kilde: Telenor) Ungdom bruker mobiltelefonen først og fremst til SMS, men også til samtaler, slik også vanlig telefon har blitt brukt av ungdom så lenge mediet har eksistert. Ungdoms 13 Sigurd Høsts innfallsvinkel til dette nye mediet er altså at det representerer noe nytt med tanke på hvem brukerne er, samtidig fanget man ikke opp hvem det var som brukte dette mediet. Tilgang til Internett for ungdom på midten av 1990-tallet synes derfor å være et ikke-tema, og det er vanskelig å finne tallmateriale på det som er sammenliknbart med det vi har i dag. Det er likevel all grunn til å tro at familier med ungdom boende hjemme har vært av de første til å skaffe seg Internett-tilgang. 25

28 Morgendagens medieprodusenter mediebruk er altså annerledes enn resten av befolkningens. 14 Oppsummert kan vi si om de siste ti årene: I daglig bruk er Internett blitt det raskest voksende mediet regnet i tidsbruk for ungdom, selv om fjernsyn fremdeles er det mediet det brukes mest tid på. Omtrent like mange ungdommer ser TV en gjennomsnittsdag sammenliknet med for ti år siden, og de bruker mer tid i dag på dette mediet. Ser vi på utviklingen fra 2000 til i dag, har antall minutter brukt på fjernsyn pr. dag gått ned. Radio og papiravis taper terreng blant ungdom. Både antallet ungdommer som bruker disse mediene på en gjennomsnittsdag, og tiden de bruker på hvert medium, har gått mye ned på ti år. Mobiltelefonen er ungdoms mest personlige medium. I 2006 eier i praksis alle ungdommer i aldersgruppen år sin egen mobiltelefon, og de bruker den hver dag. I 1997 hadde bare % av ungdommer i denne aldersgruppen sin egen mobiltelefon. 2.3 Medieproduksjon i en ny mediehverdag De nye mediene som ungdom bruker i mye større grad enn andre generasjoner, har noen helt særegne egenskaper. I større eller mindre grad åpner de opp for deltagende medieproduksjon på ulike måter. Enten i form av multimediemeldinger sendt med mobiltelefonen, eller avanserte kortfilmer lastet opp på YouTube. I dette punktet skal vi se på to viktige faktorer som ligger til grunn for denne medieproduksjon: tilgang til teknologien, og motivasjon og interesse hos den enkelte ungdom for i ulik grad å produsere produktene. Disse faktorene styrer trolig det vi kan kalle et digitalt produksjonsskille, the digital production divide (Nathan et al. 2006, Tapscott & Williamsen 2007), og dette kommer vi tilbake til i punkt I hovedsak er det trykte aviser som ikke lenger når fram til ungdom. I et tiårs perspektiv har begge tabloidavisene (VG og Dagbladet) fått betydelig færre lesere i aldersgruppen år (TNS Gallup). Dette er ikke spesielt for ungdom, men del av en generell trend. Derfor står VG og Dagbladet fremdeles relativt sterkt blant ungdom sammenliknet med resten av befolkningen (TNS Gallup 2006). Også andelen som hører på radio og tiden de bruker på dette mediet, har gått betydelig ned fra 1997 til 2006 (Vaage 2007). Om lag sju av ti ungdommer lytter på radio daglig (TNS Gallup 2006). Ifølge Vaage (2007) brukte åringene nå over en halv time mindre tid på radiolytting enn for ti år siden. På dette området er de mest motstrøms sammenliknet med godt voksne (45+) i befolkningen, som bruker mer tid på radiolytting i dag enn for ti år siden. 26

29 2. Mediebruk og medieproduksjon i det nye mediesamfunnet Tilgang til teknologien: opptaks- og redigeringsmuligheter Mulighetene for å skape digitale, sammensatte tekster (se avsnitt og punkt 2.4) er avhengig av utviklingen av tre ulike faktorer som er tett vevet i hverandre. For det første må man ha tilgang til teknologi som kan lagre en uttrykksform (modi) digitalt. Det kan være et digitalt kamera, et DV-kamera, en skanner eller en lydopptaker. Det siste året har mobiltelefonen i stadig større grad gitt oss mulighet til å ta opp lyd, filme video og ikke minst bruke den som digitalkamera. For det andre har elevene behov for en pc eller Mac med egnet software for å kunne redigere ulike tekstformer. Slike programmer, i sine enkleste utgaver, følger med de fleste nye maskiner. Ikke minst gjelder dette Macintosh-maskiner og deres ilife-pakke, men de fleste PC-er leveres nå med enkle redigeringsprogrammer for bilder, lyd og levende bilder. Å sette sammen digitale sammensatte tekster med relevant programvare er en helt essensiell del av det nye MK-faget, men samtidig en prosess alle med tilgang til PC eller Mac kan ta del i. For det tredje er Internett en ressurs uten grenser, både som ressurs i selve den digitale redigeringssituasjonen og ikke minst som et sted der medieproduktene kan publiseres. Slik publisering krever bredbåndstilknytning til Internett for å fungere optimalt. Alle disse tre aspektene er svært viktige, og vi vil komme tilbake til dette. Men først kort om tilgangen til Internett i Norge. SSBs tall fra 1997 viser at om lag 20 % av husstandene hadde hjemme-pc tilknyttet Internett. 15 Tilsvarende tall for 2006 er 79 %. Ser vi videre på de i aldersgruppen som oppgir at de har tilgang til Internett hjemme i dag, er tallet i praksis 100 %. Det er derfor grunn til å tro at ungdoms tilgang til Internett hjemme har steget fra rundt 30 % på midten av 1990-tallet til nærmere 100 % i dag. 16 Bredbåndstilgangen er også svært endret de siste fem årene, noe som er viktig ved publisering av mer avanserte medietekster på nett. Ifølge SSB (Vaage 2007) har bredbåndstilgangen til Internett økt betydelig fra Dette året hadde 29 % av 15 Å finne relevante tall for ungdoms tilgang til Internett i 1997 er ingen enkel oppave. I Sigurd Høst: Daglig mediebruk (1998) er det et eget kapittel om mediebruk blant barn og unge. Der er TV-spill og PC nevnt, men Internett er nærmest ikke-eksisterende i kapittelet (!). Temaet Internett er nevnt i fire setninger i boka som er på nærmere 200 sider. Til tross for denne mangelen på fokus på dette nye mediet, er Høst opptatt av at Internett-bruk representerer noe nytt: «I dag er utbredelsen av hjemme-pc og Internett-tilknytning den viktigste spredningsprosessen på medieområdet. Denne spredningsprosessen kombinerer de to sosiale mønstrene ( ), ved at det både er de høyt utdannede og de unge som ligger foran i utviklingen. Dette er en uvanlig kombinasjon» (1998:55). På et tidlig stadium er dette en god iaktakelse som vi mener å finne igjen i den omtalte SINTEF-rapporten innledningsvis i dette kapittelet. 16 Dette tallet er vanskelig å anslå helt eksakt, og ikke minst varierer det stort med variasjonen i inntekt. SSB opererer med kategoriene husholdninger med barn og husholdninger uten barn. I husholdningene med barn hadde 86 % tilgang til Internett i 2. kvartal I husholdninger med inntekt under er tallet 46 %, mens i husstander med inntekt over kroner er tallet 96 %. Det synes altså i begynnelsen av 2006 å være store sosioøkonomiske variasjoner i tilgangen på Internett i barnefamilier. Om dette også gjelder familier med ungdommer og lav husstandsinntekt er vanskelig å vite (Norstat 2007) 27

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2008

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2008 Noen hovedresultater Sju av ti på Internett i løpet av en dag 71 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2008. Dette var en økning fra 66 prosent i 2007. Tiden

Detaljer

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2009

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2009 Noen hovedresultater Tre av fire på Internett i løpet av en dag I 2009 var det 73 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år som hadde brukt Internett en gjennomsnittsdag, en økning fra 71 prosent i 2008.

Detaljer

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? Sist oppdatert 21.01.13/LM Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? SSBs mediebarometeret 2011 (Vaage): 92% har tilgang til Internett Medietilsynets rapport 70% av barna har tilgang

Detaljer

Wilberg, Erik Associate Professor GØY PÅ LANDET. Mediekilder og -utvikling i bykommuner og landkommuner fra 2011 til 2016

Wilberg, Erik Associate Professor GØY PÅ LANDET. Mediekilder og -utvikling i bykommuner og landkommuner fra 2011 til 2016 Wilberg, Erik Associate Professor GØY PÅ LANDET Mediekilder og -utvikling i bykommuner og landkommuner fra 2011 til 2016 Rapport februar 2017 Innhold Innledning... 2 Metoder og datagrunnlag... 3 Nyhetskilder...

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2010

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2010 Noen hovedresultater Økende bruk av Internett I 2010 var det 77 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år som hadde brukt Internett en gjennomsnittsdag, en økning fra 73 prosent i 2009. Tiden vi bruker

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Vedlegg 2 Læreplan i - felles programfag i utdanningsprogram for medier og Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

5. Lesevaner i endring

5. Lesevaner i endring 5. Lesing er en tradisjonell del av fritida. Nesten hvor vi snur og vender oss er det en tekst som retter seg mot oss og får oss til å lese. Også fjernsynsseing er i stor grad lesing, på samme måte som

Detaljer

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2007

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2007 Noen hovedresultater En time per dag på Internett 66 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2007. Dette var en økning fra 60 prosent i 2006. Tiden vi bruker på

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Framtidens arbeidstakere

Framtidens arbeidstakere Framtidens arbeidstakere Hvem er de unge, og for hvilke digitale behov må vi planlegge bedre? Ola Erstad Professor/Instituttleder ola.erstad@iped.uio.no Fremtidsorienteringer Normative spekulasjoner eller

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer

Nye nettfenomener - staten og delekulturen

Nye nettfenomener - staten og delekulturen Nye nettfenomener - staten og delekulturen NOKIOS 17. oktober 2008 Tanja Storsul, Institutt for medier og kommunikasjon, UiO Prosjekt finansiert av FAD Rapport på web: www.media.uio.no/nettfenomener 2

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

Hvordan nå ungdom via sosiale medier?

Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Colt Kommunikasjon AS Stiftet 03.12.2006 - Helena Makhotlova -Kommunikasjonsrådgiver i Norges første PRbyrå med spesialisering i sosiale medier - I dag er vi 5 heltidsrådgivere

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul 2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Digitale kompetanse et begrep i endring

Digitale kompetanse et begrep i endring Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2014 Seksjon for digital kompetanse Monica Johannesen og Tonje Hilde Giæver Hva vet vi om bruk av digitale

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler. skolelederkonferansen skolen i digital utvikling

ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler. skolelederkonferansen skolen i digital utvikling ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler skolelederkonferansen skolen i digital utvikling Øystein Gilje Universitetet i Oslo #ark_app // @ogilje Vurdere ulike ideologiers betydning

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Brita Bjørkelo, UiB Aslaug Grov Almås, HSH Presentasjon 1 Bakgrunn for prosjektet 2 Forskningsspørsmål 3 Metodisk tilnærming 4 Teoretisk bakteppe 5 Status og framdrift

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 1/2016 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtall

Detaljer

Når. Kompetansemål Arbeidsform Vurdering. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst

Når. Kompetansemål Arbeidsform Vurdering. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst Når Årsplan - Engelsk fordypning 2017-2018 Faglærer: Gjermund Frøland Læreverk: Oppgåver i, Searching 10, https://www.learnenglishfeelgood.com/ + anna ad hoc NB: Kompetansemål gjelder etter 10.trinn Faget

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Mer Internett-bruk og boklesing

Mer Internett-bruk og boklesing Mediebarometeret 2005 Mer Internett-bruk og boklesing Hele 55 prosent av befolkningen brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2005. Dette er 11 prosentpoeng mer enn i 2004. Stadig flere har blitt tilknyttet

Detaljer

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til Det Kongelige Kunnskapsdepartement Dato:18.01.2017 Antall sider, inkl. denne: 5 Deres ref: 16/7240 Vår ref: 16/00128 Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Senter

Detaljer

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Vedlegg 1 Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september

Detaljer

Hvordan nå ungdom via sosiale medier?

Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Colt Kommunikasjon AS Stiftet 03.12.2006 Helena Makhotlova Kommunikasjonsrådgiver i Norges første PRbyrå med spesialisering i sosiale medier I dag er vi 5 heltidsrådgivere

Detaljer

Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk?

Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk? Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk? Multiaden 2017 22. september Øystein Gilje Universitetet i Oslo @ogilje LÆREMIDLER OG IKT I MATEMATIKK HVA ER LÆREMIDLER

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Streaming Q4 2011. Kathrine Ytterdal Sørum Twitter: @kathriys

Streaming Q4 2011. Kathrine Ytterdal Sørum Twitter: @kathriys Streaming Q4 11 Kathrine Ytterdal Sørum Twitter: @kathriys Oppsummering Daglig ser 7 % av internettbefolkningen TV og film på Internett (InterBuss Q4 11). Av disse er 9 % menn og % kvinner. Andelen som

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 1 Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 Vennskap og kjærlighet på mobil og nett. Utviklet av Telemuseet i samarbeid med Redd Barna Samtale om publisering av tekst og bildet på internett med utgangspunkt i

Detaljer

Vurdering. Kompetansemål Arbeidsfor m. Når. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst

Vurdering. Kompetansemål Arbeidsfor m. Når. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst Årsplan - Engelsk fordypning 2017-2018 Faglærer: Gjermund Frøland Læreverk: Searching 8 Searching 9 Read and Write NB: Kompetansemål gjelder etter 10.trinn Faget består av to hovedområder: Utforsking av

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Barn og unges mediebruk en arena for læring? Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim - et nytt fagområde Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim Refleksjonsnotat etter 30 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus Juni

Detaljer

9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter

9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter 9. Menn bruker litt mer tid på fritidsaktiviteter enn kvinner I løpet av de siste 20 til 30 år har vi fått mer fritid. Mange unge utsetter familieetablering, vi har kortere arbeidstid og nedsatt pensjonsalder.

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Marte Blikstad-Balas Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Ambisjon: -studere tekstpraksiser på tvers av fag i skolen (vgs) Sosiokulturelle literacy-teorier (Barton 2007; Gee

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent

Detaljer

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2004

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2004 Noen hovedresultater Økt bruk av Internett Andelen av befolkningen i alderen 9-79 år som bruker PC hjemme en gjennomsnittsdag var i 2004 på 36 prosent, det samme som i 2003. Andelen Internettbrukere per

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon

Kvalitative intervju og observasjon Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 13. mars 2012 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway Samarbeidsprosjekt mellom Gamlebyen skole, Oslo/Norge Yüce school, Ankara/Tyrkia Al Hanane school, Agadir/Marokko Juelsminde

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord Forord Dette er sluttresultatet av hovedoppgaven i emnet «Sosiale medier», en artikkel som omhandler barn og unges mediebruk og hvordan det kan være en god læringsarena. Etter to gode forelesinger om sosiale

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Notat

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 15. mars 2011 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler

Detaljer

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3 ÅRSPLAN Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3 FORDYPNING I ENGELSK Formål med faget Fordypning i engelsk bygger på det samme faglige grunnlaget

Detaljer

Noen hovedresultater. kassetter, plater og MP3-spillere, har sunket litt. I 2004 var andelen brukere per dag på 47 prosent. Dette sank til 45 prosent

Noen hovedresultater. kassetter, plater og MP3-spillere, har sunket litt. I 2004 var andelen brukere per dag på 47 prosent. Dette sank til 45 prosent Noen hovedresultater Internett-bruken øker 55 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2005. Dette var en økning fra 44 prosent i 2004. Tiden vi bruker på Internett

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Notat

Detaljer

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at: Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare

Detaljer

"Barn og unges mediebruk - late og fete eller sosiale og aktive?

Barn og unges mediebruk - late og fete eller sosiale og aktive? "Barn og unges mediebruk - late og fete eller sosiale og aktive? Universitetet i Agder, Kristiansand Seminar om digitale læremidler for små barn 18.11.09 Petter Bae Brandtzæg, forsker og stipendiat ved

Detaljer

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

MEDIER OG KOMMUNIKASJON

MEDIER OG KOMMUNIKASJON Hvilke positive forandringer ser vi i endringen til studieforberedende? - Fagene (fellesfagene og programfagene) er jevnere fordelt over tre år. - Vi unngår det teoritunge Vg3-året som medier og kommunikasjon

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

Små sosiale skiller i barn og unges mediebruk

Små sosiale skiller i barn og unges mediebruk Små sosiale skiller i barn og unges mediebruk Det er ingen klare indikasjoner på at mediebruken blant barn og unge er sterkt medvirkende til å opprettholde sosial ulikhet. Likevel er det slik at barn av

Detaljer

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen 11.05.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske og norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 015/016 Hege B. Knudsen fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer

Detaljer

TIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO

TIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO TIMSS Advanced 2008 Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober 2010 Carl Angell Svein Lie UiO Hva er TIMSS Advanced? TIMSS Advanced 2008 (Trends in International Mathematics and Science

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1 UB-året Medier og kommunikasjon Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne og vurdere

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Kartlegging av digital sikkerhetskultur Våre erfaringer

Kartlegging av digital sikkerhetskultur Våre erfaringer Kartlegging av digital sikkerhetskultur Våre erfaringer Norsk Senter for Informasjonssikring NorSIS er en ideell og uavhengig organisasjon som arbeider for at alle skal ha en trygg digital hverdag Vi fremmer

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Skolerapport Antall besvarelser: 1 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars 2016, og

Detaljer

Medierikets tilstand. Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016. Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup

Medierikets tilstand. Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016. Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup Medierikets tilstand Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016 Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup TNS Gallups medieundersøkelser 2 3 Personlige mediehus 4 Eventisering 5 Podkast 6

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 94 BRUKERUNDERSØKELSEN 206 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen Brukerundersøkelsen 206 OM UNDERSØKELSEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar

Detaljer

Differensiering og valgfrihet i og utenfor fellesskapet. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Differensiering og valgfrihet i og utenfor fellesskapet. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Differensiering og valgfrihet i og utenfor fellesskapet. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning 04.05.11 Tidstypiske oppfatnings- og handlingskriser hos ungdom (Ziehe 2011) For over

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer