Sanitet. Nødnett. Fagblad. Sentrale kurs Møtes vi på Høvringen? 27 ungdommer på vinterkurs. Pasientbehandling Kurs gjennomført i Årdal

Transkript

1 Fagblad Sanitet Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste Nr Norsk F Sanitet Sentrale kurs Møtes vi på Høvringen? Pasientbehandling Kurs gjennomført i Årdal 27 ungdommer på vinterkurs Nødnett Staten dekker de frivillige Norsk Folkehjelp Sanitet

2 Tidenes drømmepåske i sør uvær i nord FOTO Arnfinn Arnesen Norsk Folkehjelps opplysningssentral for påsken ble i år flyttet til Sirdal i region Sør-Vest (bildet). På Jæren sin flunkende nye vaktstasjon ble informasjon og pressemeldinger foret til media. I Sør-Norge hadde Norsk Folkehjelps vaktstasjoner minimalt med skader og ulykker. Men solen var på en skyfri himmel, hver eneste dag. I Nord-Norge ble dersverre påsken preget av nye snøsredulykker og igjen gikk liv tapt. Norsk Folkehjelps mannskaper måtte trosse tøffe forhold i sine forsøk på å redde liv og hjelpe mennesker i nød.

3 Fagblad SANITET Utgiver: Norsk Folkehjelp Nr Årgang 5 ISSN Opplag dette nummer: Trykk: Aktietrykkeriet a.s, Fetsund Postadresse: Postboks 8844 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Norsk Folkehjelp, Storgata 33 A, Oslo Telefon: Faks: Internett: Redaktør: Espen Brekke E-post: fagblad@folkehjelp.no Bidragsytere dette nummer:, Espen Brekke, Runi Putten, Ronny Frantzen, Vegard Lindbæk, Monica Lunde, Jon Halvorsen og Christian Valsvik Fagblad SANITET Nr. 2/2013 Innhold Bilder: Sondre Emil Torgersen, Espen Brekke, Christian Valsvik, Runi Putten- Rune Blikken, Arnfinn Arnesen, Bente Bekesi, Vegard Lindbæk og Krsistoffer Kleven. Forsidebildet: Norsk Folkehjelp Strand og Forsand har satt opp nytt radiosamband i Ryfylkeheiene Foto: Espen Brekke Denne siden: Norsk Folkehjelp Årdal gjennomførte kurs i pasientbehandling utenfor vei, vinterstid. Foto: Rune Blikken BAKSIDEN: Snøskred i Lyngsheia. Foto: Espen Brekke Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp jobber i hovedsak på to områder; Rettferdig fordeling av makt og ressurser, og vern om liv og helse. I Norge er det Norsk Folkehjelp Sanitet som arbeider med vern om liv og helse. Dette gjøres blant annet gjennom aktiv deltagelse i redningstjenesten og arbeid med førstehjelp. Organisasjonen har omkring 60 lokale sanitetsgrupper, og rundt 2000 autoriserte mannskaper i beredskap for samfunnet. leder når vi vokser nødnett full uttelling for frivillige eget radiosamband dekker deler av ryfylkeheiene fotokonkurranse vinnerbildene sentrale kurs og sommerleir bli med på sommerens store begivenhet samtrening med 330 skvadron helikopter og mannskaper løser i fellesskap Fagblad SANITET Nr. 1/2013 3

4 Når vi vokser TEKST Jon Halvorsen Norsk Folkehjelp Sanitet er i vekst. Stadig flere ønsker å delta i førstehjelp og redningstjenesten. I løpet av de siste tre årene er Norsk Folkehjelp blitt 40 % større. Dette er enormt. For oss handler alt om å ha enda et mannskap i søk, en flink instruktør eller en engasjert ungdom som både kan utfordre og bygge for framtiden. Både antall sanitetsgrupper og sanitetsungdomsgrupper vokser. Veksten er solid og skjer i hele landet. Hvert år er det flere nye etableringer. Vi ser også en veldig spennende tendens rundt at lokale lag rendyrker sin aktivitet. Vi har lag som i dag er tydelige på at de er en leteaksjonsressurs eller en ressurs i snøskred. Når dette bladet går i trykken skal saniteten velge ny leder. Børge har gått av og fagkonferansen skal velge en ny. Det er spennende. Utvalget har en viktig funksjon, ikke minst som faglig premissleverandør og bindeledd mellom saniteten og styret. Fantastisk utvikling Fagkonferansen er en suksess, både i år og fjor går den med variert og omfattende program og høy deltakelse. Samtidig har Sanitetsungdom sitt årsmøte. Også der skal det velges ny leder. Christian takker av etter to år med sterk utvikling av Sanitetsungdom. Dette blir også et spennende og viktig valg. Ungdom sin plass i organisasjonen og ikke minst Sanitetsungdom sitt oppheng i Saniteten er veldig viktig og i god utvikling. Lokalt i Norsk Folkehjelp ser vi flere lag som satser godt. Påsken har imponert mange med sterk redningsinnsats. Vi ser etablering av nye vaktlokaler fler steder i landet og ikke minst at lag prøver ut nytt utstyr. Det aller viktigste er at vi ser en økning av kurs og aktivitet gjennom hele organisasjonen. Ett SR kurs ett førstehjelpskurs en øvelse Alle lag må planlegge for å holde minst ett SR kurs og et førstehjelpskurs på kvalifisert nivå hvert år. Slike kurs er forutsetningen for at vi skal ha operative mannskaper og selve grunnfjellet vi står på. Vi anbefaler at man planlegger året slik at man hvert år har kvalifiserte deltakere til regionale og sentrale kurs. Dersom man jobber sammen lokalt på en god måte er et kurs også faglig utviklende for eksisterende medlemmer. I tillegg mener vi at man bør ha en øvelse som et minimum, kanskje ambisjonen må være å ha en i måneden. Vi skal mestre mange ulike typer innsats. Det krever kunnskap og trening. Ikke minst er jevnlige øvelser grunnlaget for at vi skal kjenne hverandre og kunne operere sammen og for at våre folk opplever seg selv som kompetente førstehjelpere og redningspersonell. Profil profil profil Vi ser at lagene som lykkes er åpne mot nærmiljøet. De bruker Facebook aktivt, er i lokalavisen, inviterer til kurs og forteller om det de gjør. De har mange personer lokalt som forteller med stolthet om aktiviteten og bærer logoen vår. Det er nøkkelen til suksess. Dette bør man sette inn i en plan lokalt slik at 4 Fagblad SANITET Nr. 2/2013 det er god kontinuitet i dette arbeidet. Tiden er nå inne for å ta tak i alle de problemene som har vært knyttet til vår uniformering. Nasjonale myndigheter ser våre behov og satser på frivillighet Det er ikke tvil om at politisk nivå i Norge har fått øynene opp for verdien av den jobben vi gjør. Vi opplever fantastisk god omtale og ikke minst at man nå begynner å se nærmere på praktisk tilrettelegging. Regjeringen går nå inn for at vi skal være med i nødnett i takt med den nasjonale utbyggingen og at alle kostander til drift og investering i nytt materiell dekke over statsbudsjettet. Dette forteller alle oss noe om hvor viktig vi er. Vedtaket betyr økt sikkerhet og bedre operative forutsetninger for innsats for alle dere som er i den spisse enden av våre innsatser. Men hva er vi til for Når vi vokser, satser og forplikter oss til økt innsats må vi alltid huske på at vi først og fremst må ha behovene til pasienten og de vi leter etter i fokus. Det betyr at vi må vite hvorfor vi er til og hva vi skal bety når det virkelig gjelder. Alle som tar ansvar må oppleve at jobben er viktig og lokallaget skal ha klare ambisjoner på hva vi vil levere inn mot befolkningen vi skal trygge. Vårt sertifikat er at vi skaper trygge lokalsamfunn gjennom innsats i redningstjeneste, forebyggende arbeid og førstehjelpsberedskap, gjennom vekst i antall grupper, medlemmer og styrket kompetanse fornyer vi dette sertifikatet. Lykke til med fortsatt godt arbeid i 2013 Jon Halvorsen Sanitetssjef Leder for enhet førstehjelp og redning

5 Fortsatt stor aktivitet marginalt roligere vinter Norsk Folkehjelp har vært ute på 68 redningsoppdrag i årets tre første måneder. TEKST og GRAFIKK Espen Brekke januar-mars 2012 januar-mars 2013 Aksjoner fordelt på oppdragstyper fra januar til mars i 2012 og Søk Assistanse SEAO Snøskred Annet Etterlyser instruktører PU selger førstehjelpskurs Norsk Folkehjelp gleder seg over at Norsk Folkehjelp Produkt og undervisning (PU)har signert flere sentrale avtaler om leveranse av kurs og førstehjelpsutstyr. Imidlertid er det stor mangel på instruktørkrefter som har tid og anledning til å gjennomføre kurs i ukedagene. Instruktørregisteret vårt er ikke ajour i forhold til de regionale kursene som blir avholdt. Derfor mangler vi en fullstendig oversikt over alle NGF-instruktører. Kurskontoret håper at lagene eller regionene kan hjelpe oss med å få lista fullstendig. Hvis du er en godkjent NGF-instruktør eller DHLR-instruktør, som ønsker å tjene noen ekstra kroner - så ta kontakt med Norsk Folkehjelp Produkt og undervisning på telefonnummer ! Timesprisen for instruktørtjenesten er pr. i dag kr. 350,- Fullstendige lister med godkjente NGF-instruktører sendes til kurs@folkehjelp.no Fagblad SANITET Nr. 2/2013 5

6 Staten dekker nødnettet de frivillige blir fullverdige brukere Gladmeldingen til alle frivillige redningsorganisasjoner kom like før påske. Staten gir organisasjonene full tilgang til nødnettet, dekker investering av utstyr og driftsutgifter. Noe annet hadde aldri vært akseptabelt. TEKST Pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet og Norsk Folkehjelp. Espen Brekke FOTO Espen Brekke Justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap) kunne stolt kunngjøre regjeringens beslutning om full økonomisk dekning for Norsk Folkehjelp og andre frivillige redningsorganisasjoner. Kunngjøringen kom i forbindelse med fremleggingen av stortingsmeldingen om terrorberedskap. De frivillige spiller en sentral og integrert rolle i redningstjenesten og er naturlige brukere av Nødnett. I mange sammenhenger er de frivillige den eneste tilgjengelige ressursen i akuttfasen, sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo Staten tar regningen Utrullingen av nødnettutstyr for frivillige deltagere i redningstjenesten vil foregå i to trinn: Først vil Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder og Redningsselskapets Sjøredningskorps umiddelbart og på permanent basis få overta det nødnettutstyret de har hatt til låns. Det dreier seg om ca. 140 bærbare radioer i første byggetrinn. Regjeringen foreslår at staten dekker førstegangsinvesteringen i brukerutstyr, driftskostnader samt abonnementsavgiften på til sammen 5,2 mill. kroner i Når Nødnett er landsdekkende, er de totale kostnadene ved å innføre Nødnett for frivillige anslått til 51,7 mill. kroner. uttelling for lang kamp Meldingen om at regjeringen nå sørger for at de frivillige organisasjonene får bli fullverdige brukere av nødetatens nye, lukkede sambandssystem, kommer etter en lang periode med press fra frivillige organisasjoner. Tilgang til nødnettet vil gjøre det mulig for de frivillige organisasjonene å koordinere sin egen innsats og å samarbeide med andre aktører under større operasjoner, hvor ofte de frivillige er en viktig ressurs i akuttfasen. Samtidig som en jobbet for å få tilgang til Nødnettet ble det også folkusert på de økonomiske utfordringene. Kostnadene til innkjøp og drift for de frivillige organisasjonene ville ha beløpet seg til flere ti-talls millioner kroner. At staten tar hele denne regningene var helt avgjørende for for at bruk av nødnatt kan realiseres. Stor betydning for samfunnet Det er av stor betydning for redningstjenesten i Norge at ressursene kan snakke sammen, sier Tørres, og legger til: Erfaringene etter 22. juli viser at frivillige organisasjoner spiller en sentral rolle i redningsoperasjoner, og det er vik- 6 Fagblad SANITET Nr. 2/2013 ambulansen i skogen : Norsk Folkehjelp og andre frivillige er samfunnets ambulanse- og redninsgtjeneste uetnfor vei. Spesielt når det ikke er flyvær for helikopter. Nødnett vil være et viktig verktøy for effektiv innsats og kommunikasjon med helsevesenet. tig at vi har tatt læring av dette. Norsk Folkehjelp er veldig godt fornøyde med dette vedtaket. Redningstjeneste ved snøskredhendelser er et godt eksempel på en situasjon der kommunikasjonen må fungere fra første sekund. Alt handler om pasientens tid i en nødsituasjon der overlevelse reduseres minutt for minutt. Mange ressurser skal finne sammen i en krevende og av og til farlig operasjon, sier leder for førstehjelp og redningstjeneste i Norsk Folkehjelp, Jon Halvorsen.

7 Dette er nødnettet store muligheter utover dagens samband TEKST og FOTO Ronny Frantzen KART DNK - Direktoratet for nødkommunikasjon Fase 5: Nord-Norge 2015 Utbyggningsplan: Stortingent har vedtatt full utbygging innen 2015 Fase 4: Midt-Norge 2014/ 2015 Fase 3: Vest 2014 Fase 1: Øst 2013 Fase 0: Oslo Utbygd Fase 2: Sør 2013/ 2014 Klokkeklart avlytningsfritt sambad Nødnettet er bygget på TETRA-standard og sikrer kommunikasjon mellom nødetatene inklusive de frivillige redningsorganisasjonene. Nødnettet gir samtaler med lydkvalitet som mobiltelefon og kan ikke avlyttes med en politiradio. Det er en rekke muligheter for gruppekommunikasjon og ved korrekt bruk kan en prate direket med HRS fra et redningsoppdrag på Moelv. Alle bruker de samme radiobasen og har samme dekning, men i forskjelleige talegrupper. Terminalene er oppsatt med talegrupper hvor en kan kommunisere med andre nødetater og frivillige organisasjoner. Det er også grupper for kommunikasjon mot Sverige og etter hvert Finland. Samt egne for sjø. Antall nødnett-terminaler Norsk Folkehjelp har meldt inn det antall VHF radioapparater som fantes i gruppene for noen år siden. Det antallet som vil bli tildelt ved utbygging er ikke helt klart, så det vil en komme tilbake til. Det som kan slås fast at alle terminalene blir oppsatt på lik måte for Norsk Folkehjelp. Det betyr at en tildeles lokale talegrupper. Alle terminaler i NFS vil bli programmert likt. Tar en f.eks. en terminal som Norsk Folkehjelp Oslo har fått tildelt, så finner en talegrupper som heter NFS-OSLO-1. Dette er talegrupper som kun NFS terminaler har og kan bruke på tjenester, trening og internt bruk. Det samme vil Røde Kors ha på sine terminaler. Det er også en regional talegruppe, som heter NFS-REG- ØST. Denne talegruppen gir mulighet for å f.eks. kjøre fra Svinesund til Agder uten å bytte talegruppe. Hvor god er dekningen til nye nødnett? Sammenlignet med radiosambandet som nødetater og beredskapsorganisasjoner har brukt frem til etableringen av Nødnettet, er det nye digitale nettet planlagt med høyere terminaler: Norsk Folkehjelp har allerede terminaler i bruk for området til fase 0 dekning på landsbasis gjennom blant annet: Dekning opp mot 79% av flatearealet i fastlands-norge, noe som tilsvarer nær 100% av befolkningen Dekning for håndholdte terminaler langs alle riks og fylkesveier I tillegg blir det kjøpt inn mobile basestasjoner som kan flys ut i fjellet der det ikke er permanent dekning på nødnett. Krav til Norks folkehjelps brukere For å kunne bruke det nye nødnettet, må brukerne gjennomgå kurs i bruk av radioterminal i Nødnett. Dette er på 4 timer og kalles «Sluttbrukerkurs». Et slikt sluttbrukerkurs omfatter blant annet: Oppbygging av nettet og hvordan dette fungerer, bruk de nye terminalene, kunne fleetmap i egen organisasjon, sambandsreglement, samhandling med andre i redningstjenesten, samt utføre enkel feilsøking og vedlikehold. Norsk Folkehjelp har som mål at alle lag skal ha minimum ett medlem på et såkalt «Superbrukerkurs». De av våre medlemmer som får en slik superbruker-status blir dermed instruktører og kan avholde det allerede nevnte suttbrukerkurset. Primært skal superbrukerne stå for videre opplæring og support / brukerstøtte innen egen organisasjon. Ordliste Terminal - en radioenhet Tetra - Terrestrial Trunked Radio - Standard for digitalt, lukket, gruppeorientert radiosamband. Talegrupper - det en tidligere benevnet som kanaler Fleetmap - kanalbestykning/ oppsett av radio Fagblad SANITET Nr. 2/2013 7

8 Sørger for radiodekning: Thor Egil Siem monterer sikringsradio langt inne i lyseheia. 8 Fagblad SANITET Nr. 2/2013

9 Monterer eget radiosamband store fjellområder sikres Fortsatt er store fjellområder uten mobildekning og radiodekning, noe som både skaper unødige redningsaksjoner og vanskeligjør innsatser. Norsk Folkehjelp Strand og Forsand bøter nå på dette i Lyseheiene i Ryfylke. TEKST, kart og FOTO Espen Brekke Store områder, mye uten mobildekning Lyseheiene dekker enorme områder innenfor Ryfylkeheiene. Her ligger Kjerag som har besøkende hvert år. Og her ligger flere av turistforeningens hytter. Området strekker seg opp til m.o.h. og har til dels utfordrende topografi. Det er både jegere, sauesankere og turfolk som bruker området, med den største utfarten utenom vintersesongen. Forøvrig grenser Lyseheia til Lyngsheia (nordsiden av Lysefjorden) og Frafjordheiene (sørsiden av Lysefjorden) hvor det er stor vinterutfart. Litt lenger ute i Lysefjorden ligger Preikestolen med besøkende. Beredskapsmessig dekker Norsk Folkehjelp alle disse områdene, men på sørsiden får en også støtte fra Øvre Sirdal Leitelag i Sirdalen og Stavanger Røde Kors som har vinterbase i Hunnedalen. To repeatere (RadiobaseR) i drift fra før Norsk Folkehjelp har allerede to repeatere i drift rundt Lysefjorden. Den ene står på sørsiden slik at den dekker området rundt Preikestolen på nordsiden av fjorden. Denne har vært i drift i snart 20 år og er et uvuderlig verktøy ved de hyppige redningsaksjonen som er i området. Repeateren er driftet på batterier og solcelle og står på fjelltoppen Tindefjell. Den andre repeateren dekker det populære utfartsområdet Lyngsheia. Her er det nesten ingen steder hvor det er dekning på mobiltelefon. Norsk Folkehjelp har vakt på sin hytte hver helg hele vinteren og selvsagt hele påsken. I 15 år har denne radiosenderen sørget for kommunikasjon mellom vakthytte og mannskaper ute på oppdrag eller patrulje. Også denne driftes med batterier og solcelle. Fagblad SANITET Nr. 2/2013 9

10 hjelp fra kraftselskap: Norsk Folkehjelp har fått plassere den ene repeateren på Lyse Energi sin mast i nærheten av kjerag 10 Fagblad SANITET Nr. 2/2013

11 To nye repeatere på plass Den enkle beskrivelsen er at det er satt opp ny repeater på Varmekroheia ved Kjerag og på Heiafjellet ved Nilsebu. På Varmekroheia har en fått plassere utstyret innendørs og låner en mast hos Lyse Energi. Det er strømforsyning med 230v, og nødstrøm dersom linjen faller ut. På Heiafjellet er det montert solcelleanlegg med batterier. Disse to repeaterene vil dekke hvert sitt aktuelle området ved lete- og redningsaksjoner. Selvsagt kan alle i redningstjenesten benytte repeaterene ved aksjoner, også om Norsk Folkehjelp ikke deltar. Sikringsradio - unngår redningsaksjoner Repeateren som stå ved Nilsebu er en sikringsradiokanal. Dette er gjort av to grunner. Da slår den ikke ut senderen ved Kjerag om begge er i bruk samtidig. Og det viktigste; sauesankere, jegere og andre kan ved nød bruke senderen til å kommunisere med hverandre eller ringe etter hjelp. Repeateren har innebygget telefonoverdrag (påkrevd for sikringsradio) slik at en ved nød kommer til 110 sentralen (brannsvesenet) i Stavanger. Det har vært flere aksjoner i området på grunn av manglende kommunikasjon mellom sauesankere med mer. Nå kan de avklare internt hvor de er i stedet for å melde hverandre savnet Avansert radiosystem Den kompliserte forklaringen på radiosambandet innbærer i tillegg til repeatere og telefonoverdrag følgende: Mannskapene er på NF-tofrekvent kanal ved Kjerag, på enfrekvent korpskanal i Lysebotn og på to-frekvent sikringskanal ved Nilsebu - og alle prater sammen. Dette er mulig ved at en har satt opp ytterligere to repeatere i systemet som sender dette på telefonlinje til Lysebotn. Med god hjelp fra Lyse Energi ble dette en mulighet. De har også gitt flere master til prosjekter. Investerer for kroner Som de fleste skjønner er dette et radiosamband for hele redningstjenesten i tillegg til private turfolk i nød. Derfor har Forsand kommune gått inn med kroner og regionsstyret i Norsk Folkehjelp med kroner. I tillegg er sikringsradioen et samarbeid med Hjelmeland sikringsradiolag som står som eier. De har også bidrat med midler. I skrivende stund er det meste av systemet operativt, mens en venter på våren for å ferdigstille de siste delene. Den lokale redningsgruppen i Norsk Folkehjelp har ikke tro på at fremtidig nødnett vil kunne erstatte dette radiosambandet så langt til fjells. Hjelp fra 330 skvadron: det tyngste utstyret ble fløyet opp med sea king redningshelikopter avansert samband: når radiosamband blandes med telefonlinjer blir det vel avansert for de fleste, men Thor Egil siem holder tråden. Fagblad SANITET Nr. 2/

12 -Bevilgningene er økt fra 6 til 19,6 millioner til den frivillige redningstjenesten. Det er bra, men langt fra nok- Liv Tørres, generalsekretær beredskap koster: Norsk Folkehjelp rykket ut på til sammen 265 redningsaksjoner i Utstyr, opplæring og øvelser koster mye tid og penger for de frivillige redningsorganisasjonene. Lyden av en snøskuter TEKST Liv Tørres, generalsekretær Norsk Folkehjelp, debattinnlegg i Aftenposten FOTO Espen Brekke Jens Stoltenberg stilte spørsmålet: Hvordan kan vi måle verdien av lyden av en snøscooter på fjellet når vi sitter værfast? Kanskje kan den ikke måles, men politikerne burde bevilge mer enn de 20 millionene den frivillige redningstjenesten avspises med i dag. Stor verdi I disse dager sender mange av oss en ekstra tanke til de frivillige på påskefjellet. Under tittelen «Frivillighetens verdi» skrev statsministeren i Dagens Næringsliv for tre år siden at man ikke kan sette tall på lettelsen man føler når hjelpen kommer. Det har han rett i, men vi vet også at frivilligheten har stor verdi. De som sitter fast på fjellet vet det. De som har en dement mor som har gått seg bort vet det. De som var der 22. juli vet det. Regjeringen har gjort betydelige løft for frivilligheten. Rett før påske ble det klart at den frivillige redningstjenesten får tilgang til nødnettet uten å påføres kostnader til drift eller investering. Den har også økt midlene fra 6 til 19,6 millioner. Det er bra, men langt fra nok. press på økonomien Det finnes ikke det parti i Norge som ikke priser frivilligheten denne våren. Men pengene de setter av til formålet gir lite rom for annet enn foreldreaktiviteter og vaffelsalg. Høyre og Frp ønsker dessuten å vurdere tak på statsstøtten til organisasjoner sånn at det blir obligatorisk å tigge penger før vi kan gå ut på aksjoner. Pengene både Røde Kors og vi fikk i kompensasjon etter at spillautomatene bortfalt, gir kritiske bidrag til den frivillige redningstjenesten. Nå varsler Kulturdepartementet at også denne ordningen skal revurderes. Bidrar når det gjelder 22. juli satte Norsk Folkehjelp på prøve. Samtidig med at vi rykket ut med ambulanser og frivillige redningsmannskaper til Oslo sentrum, var våre frivillige i livsfare på Utøya. Vår evne til å fungere på mange områder samtidig ble testet. Her så vi viktigheten av å kombinere pasientrettet arbeid, søksog redningsinnsats med evne til organisering. En evne vi har opparbeidet gjennom daglige innsatser og øvelser. Må vises i budsjettet Våre «profesjonelle frivillige» er eksperter innenfor sitt område, som bidrar med sin tid uten å forvente betaling. Men vi forventer at politikerne viser i faktiske budsjettall at de settes pris på. Politikerne kan gjøre tre ting hvis de vil vise at de tar de profesjonelle frivillige på alvor: 1. En «profesjonell frivillig» redningstjeneste er avhengig av verdsetting og penger, men også av organisering. Justisdepartementet må sørge for en bedre samordning i redningstjenesten, også for frivillige. 2. Regjeringen må øke tilskuddet til den frivillige redningstjeneste til minst 60 millioner. 3. Sist, men ikke minst, må det innføres tiltak for kompensasjon av arbeidsgivers tap slik at mannskap kan få fri med lønn og dermed kunne bidra i redningstjenesten på dagtid. Hvis redningstjenesten i Norge fortsatt skal være en nasjonal dugnad, må politikerne være med på spleiselaget. Bare slik kan vi alle være tryggere på at snøscooterlyden kommer til å høres i det fjerne når vi er værfast i påskefjellet. 12 Fagblad SANITET Nr. 2/2013

13 Mer enn medlemstall rekruttering er vår eksistens TEKST Minica Lunde og Runi Putten FOTO Espen Brekke Rekruttering et ord som vekker følelser og kanskje ikke alltid positive? Hvorfor skal laget mitt rekruttere? Vi har den aktiviteten vi har og vi synes det er greit med de folkene vi har med. Nye medlemmer er bare pes eller? Hvilken oppfatning har publikum av oss? Det har en stor betydning for vår legitimitet at andre oppfatter oss som verdifull og nyttig. Dette blir ofte målt i hva slags kvalitet vi har på vårt arbeid og på den anerkjennelsen og støtten vi får. I denne sammenheng har medlemstall en vesentlig betydning. Vi kan lett skille mellom betydning av aktive og passive medlemmer. Begge typer medlemmer har STOR betydning. Tilstede for pasientene Vi har en svært meningsfull fritidsaktivitet der vi plastrer og bandasjerer sår og søker etter folk som går seg bort. Det er verdifullt både for de vi behandler og det har stor verdi for samfunnet vi bor og lever i at folk engasjerer seg, bryr seg og bidrar til at samfunnet går rundt. Antall mannskaper på leteaksjon Når vi stiller med mannskap på en leteaksjon, så er det godt synlig hvor stor gruppa vår er. Hvis det er ønskelig at vi til enhver tid skal stille med 10 mannskaper, så bør gruppa ha 30 aktive mannskaper å ta av. Antall kvalifiserte mannskaper er viktig for gruppas legitimitet. Antall autoriserte førstehjelpere Vi har gjennom årene registrert at flere av våre grupper har tatt på seg for mange tjenester i forhold til tilgangen på autoriserte førstehjelpere. Hvis din gruppe har sanitetstjenester som hovedfokus, så er det viktig at det alltid tenkes rekruttering tilgang til nye førstehjelpere er viktig for gruppas legitimitet. Målrettet rekruttering kan gi flere hender å dele tjenestene med og flere til å stille på leteaksjon og da må vi begynne før vi er tomme for både folk og energi til å skape entusiasme for hobbyen vår. Laget som glemte å rekruttere Norsk Folkehjelp Gjøvik var tidlig på 90-tallet det største laget i distriktet Oppland. På det meste var det ca 50 aktive medlemmer i sanitetsgruppa. Laget hadde det godt, bra økonomi, bra miljø og de følte at de hadde det de trengte. Imidlertid glemte de rekruttering. Etter hvert som årene gikk, så forsvant den ene etter den andre. Plutselig var det ingen som ville sitte i styret. Dette medførte at laget etter hvert ble sammenslått med Norsk Folkehjelp Vestre Toten. Pr. i dag har det sammenslåtte laget 4 autoriserte førstehjelpere og ett mannskap til redningstjenesten. Det totale medlemstallet og dets betydning lokalt Det totale antallet medlemmer i et lokallag har en stor betydning for synlighet, annerkjennelse og den støtten laget ditt får fra interne og eksterne bidragsytere. Kommune og fylkeskommune har ulike tilskuddsordninger som alle gir tilskudd ut fra antall registrerte medlemmer. Kontingent er også en viktig inntektskilde som igjen er avhengig av medlemstall. Grasrotandelen er en velkommen tilskuddsordning til flere av våre lag imidlertid viser det seg at de største lagene, sett i antall medlemmer, er de som også får størst bidrag fra denne. Disse lagene har en større legitimitet i lokalsamfunnet enn de små lagene. Aktivitet - en viktig kjerne Kan vi verve folk når vi ikke har aktivitet? Svaret på dette er ja vi kan verve folk til Norsk Folkehjelp men det gir oss ikke flere aktive medlemmer. Samtidig som vi verver må vi sørge for at vi har jevnlig aktivitet og det må vi planlegge. Laget må spørre seg hvorfor gjør vi dette hva vil vi? Skal vi konsentrere oss om førstehjelp eller er det redningstjeneste som er hovedinteressen kanskje både og? Jobbe for å nå målene - ikke alt annet Når vi har gjort dette må vi sette oss mål. Innen 2014 skal vi ha 5 nye aktive søk- og redningsmannskap. Da må vi kanskje verve og utdanne stykker for å få dette til. Så må en se på utdanningsplan for SR og lage en plan for temakvelder der en går gjennom de ulike modulene; grunnleggende førstehjelp, trene på orientering, lære om oppbyggingen av redningstjenesten osv. Samtidig må vi se om vi kan identifisere lærekrefter i eget lag. Har vi en NGF instruktør eller må vi avtale med et nabolag. Er det noen som er god på orientering i laget eller kanskje vi kjenner noen utenfor laget som er aktive innen orientering? Hvor skal vi rekruttere? Alle som har stått på stand for å skape blest om sitt lag og sine aktiviteter vet at det kan være tungt å få folk til å stoppe opp og bli medlem. Noen mennesker er kjempegode til å gjøre dette og lykkes. Men, det er altfor mange ganger at vi står på stand 4-6 personer og snakker med hverandre. Så kanskje stand ikke skal være hovedtanken når vi skal rekruttere. Er det en høgskole eller annen opplæringsplass i nærheten med f.eks sykepleierutdanning eller lignende? Lag en liste over steder, målgrupper, lag opplegg. Start i dag Snakker vi om rekruttering eller gjør vi rekruttering? Bruker vi de riktige folkene til å rekruttere? Start i dag, det tar tid å nå målene, men det er dere som får gevinsten. Fagblad SANITET Nr. 2/

14 Pasientoppdrag kurs gjennomført i 20 minusgrader Prosjektet som startet i 2012 med pasientbehandling utenfor vei for barmarksgrupper fortsetter i 2013 med kurs for fem vintergrupper. Deltakere fra Norsk Folkehjelp Årdal brukte palmehelgen til kurs og lærte mye nytt. TEKST og FOTO Runi Putten 14 Fagblad SANITET Nr. 2/2013

15 Tynn duk gir varme: Selv i tyve minusgrader stiger raskt temepraturen under den nye behandlingsduken. Slik kan en hindre at pasienten blir ytterligere nedkjølt mens en undersøker skader og skifter til varmt tøy. Snøskuterulykke Ung mann ble skadet i scootervelt ved Tyinoset. Farten var på drøyt 50 km i timen da ulykken inntraff. Scooteren veltet over mannens høyre lår. Denne gangen var det en øvelse, men hadde situasjonen vært reell så hadde kvalifisert mannskap kommet frem til pasienten i tide. Det kommer ikke alltid et helikopter Norsk Folkehjelp bistår ordinært helsevesen (ambulanse/lege/ luftambulanse)når de ikke kommer til, har lang uttrykningstid eller har annet behov for assistanse for å transportere og/eller behandle personer som er kommet til skade eller har blitt syke. Norsk Folkehjelp ser en markant økning i antall pasientoppdrag utenfor vei. Samtidig som antall aksjoner stiger, øker også forventningene fra oppdragsgivere og publikum. Vi må ha kontinuerlig fokus på fagutvikling og kompetanse. I tråd med samfunnsutviklingen ser vi at det må arbeides med å få standardisert denne type oppdrag, slik at pasienter får god og kvalitetssikret behandling uansett hvor skaden inntreffer. Dette var utgangspunktet for Norsk Folkehjelp Sanitet Årdal sitt kurs i pasientbehandling utenfor vei. Tyin viste seg fra sitt det beste denne helga et fantastisk fjellterreng med hvite høye topper, strålende sol og nesten vindstille. Den største utfordringen var at temperaturen lå og bikket 30 minus hele helga. Allikevel satte ikke dette noen begrensninger for verken deltakere eller oss som instruktører. I løpet av helga gjennomførte vi mange øvelser i pasientbehandling og pasienttransport. Bedre rustet for morgendagens utfordringer På Tyin vil flere mennesker få raskere og bedre hjelp, slik at liv og helse kan bli spart. Gruppa har fått standardiseringer på type beredskap, utstyr, metodevalg og kompetanse innen pasientoppdrag utenfor vei. De frivillige redningsgruppene i Norsk Folkehjelp Sanitet Årdal vil være i stand til å møte morgendagens utfordringer. Det vil si økt oppdragsmengde, økte forventninger fra oppdragsgivere og publikum. Norsk Folkehjelp Årdal er en av 5 grupper som skal delta i prosjektet gjennom ekstrastiftelsen «pasientbehandling utenfor vei». De andre gruppene er Tromsø, Jæren, Korgen og Tydal. Vi gleder oss til fortsettelsen i den andre gruppene. Fagblad SANITET Nr. 2/

16 27 sanitetsungdommer på vinterkursene Kurs med mye innhold Norsk Folkehjelp gjennomførte tre vinterkurs for sanitetsungdom. I Sirdal for region Sør-Vest, i Rena for region Øst og Sør-Øst og i Tromsø for region Nord Dette var ungdommene med på: Bekledning og utsttyr Kart, orientering og GPS Snøskredvurdering og sikre veivalg Skiturer Overnattet ute i telt, noen under åpen himmel Kameratredning i snøskred Matlaging utendørs Snørekjøring skiferdigheter i bunn: På vinterkursene blir det mange skiturer kombinert med opplæring i forskjellige vinterfag underveis. 16 Fagblad SANITET Nr. 2/2013

17 TEKST Vegard Lindbæk FOTO Kristoffer Andreas Kleven, Sondre Emil Torgersen og Vegard Lindbæk alvor og morro Langhelgene i vinterferiene ble sanitetsungdom samlet tre steder i landet. Med god hjelp av lokale redningsmannskaper ble det innholdsrike kurs med flotte opplevelser. Sanitetsungdom fokuserer på grunnleggende vinterferdigheter slik at de kan klare seg ute i vinterfjellet. Da legger en grunnsteinen for å bygge på videre når en kommer over i sanitetsgruppene. På vinterkursene ser en mange dyktige ungdommer som senere bør få mulighet til å ta førerkort for snøscooter og ta fagkurs snøscooter. Det vil også være naturlig for mange av disse å delta på fagkurs snøskred og bli en del av snøskredberedskapen til Norsk Folkehjelp. Rapport fra kurset i Tromsø Vinterkurset for ungdom i Tromsø ble arrangert 28. Februar til 3. Mars på Vågnes 3 mil utenfor Tromsø. 13 Ungdommer fra Norsk Folkehjelp Harstad, Tromsø og Sør- Varanger startet ut på ski Torsdag ettermiddag på leting etter hytten som ingen før hadde vært på. Etter flittig bruk av GPS fant man hytten fort og leiren ble etablert. Dagene på leiren ble brukt til å trene på kameratredning ved skred, lære å lage le for været, gjøre opp bål, grave snøhule, sove under åpen himmel og gå på ski. Mange på leiren hadde møttes for første gang og vennskap på tvers av lagene ble etablert. Morgendagens redningsmannskaper blir skapt på ungdomskursene og dette blir robuste redningsmannskaper. Fagblad SANITET Nr. 2/

18 18 Fagblad SANITET Nr. 2/2013

19 Rune Blikken leverte det beste bildet Mange gode bilder til fotokonkurransen 1.premie Rune Blikken, Norsk Folkehjelp Årdal Fagblad SANITET Nr. 2/

20 Fotokonkurransen Fotokonkurransen gav Norsk Folkehjelp 39 nye bilder fra hele landet. Vi gratulerer de tre vinnerne med flott beredskapsutstyr som premier. Det er fortsatt mange gode bilder med folkehjelpsmotiv som ikke kommer inn, og derfor ikke kan brukes i publikasjoner. Oppfordringen er derfor fortsatt å sende inn gode Fotokonkurranse bilder. Norsk Folkehjelp trenger flere goder bilder til nettsaker, Fagblad Sanitet og andre publikasjoner. Sitter du på drømmebildet? 3.premie: Vanntett kartmappe Fagblad Sanitet takker for alle insendte bidrag og gratulerer Er klart de tre vinnerne. bilder er 1. april. Vinnere kåres i Fagblad Sanitet nr Vi liker bilder som: Vi forbeholder oss retten til å kunne bruke alle innsendte Er tatt nært til det som skjer bilder fritt uten videre avklaringer. Frist for innsending av 2/2013. Har logo, deler av logo/ profil på bildet Viser aktivitet, noen som gjør noe Er på minimum 1 MB Viser personer og ansikter De tre beste bildene får flotte premier 1.premie: Ospray 50 liter ryggsekk 2.premie: Klatrehjelm fra Petzl Oppgi navn på fotograf. Profesjonelle fotografer kan ikke delta. Deltakerne må være medlem i Norsk Folkehjelp Bilder sendes: espenb@npaid.org 2. premie: Petzl Meteor klatrehjelm, lett og moderne design, verdi mappe, verdi 200 kroner 3. premie: Ortlieb vanntett kart- 750 kroner 1. premie: Osprey Talon 44 liter. Topp beredskapssekk, verdi kroner 2.premie Bente Bekesi, Norsk Folkehjelp Stavanger 3.premie Arnfinn Arnesen, Norsk Folkehjelp Stavanger 20 Fagblad SANITET Nr. 2/2013

21 Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom Sanitetsungdom får eget temahefte Sanitetsungdom TEKST Espen Brekke TEMAHEFTE Espen Brekke og SUS Temahefte Sanitetsungdom Tema: Innhold Side Velkommen som sanitetsungdom 5 Aktivitetsplattform 6-7 Lokalt engasjement 8 Lokale aktiviteter 9-11 Oppstart og økonomi 12 Profilering 13 Turer og turplanlegging Nasjonale kurs og leirer Organisasjonskart 22 Norsk Folkehjelp Sanitet Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom 26 informasjon og tips Nå er det meste av informasjon og tips for sanitetsungdom samlet i ett hefte som kan bestilles på hovedkontoret i Oslo. Heftet skal dekke behovet for informasjon til nye medlemmer om hva Sanitetsungdom holder på med. Det sier også mye om hva som forventes for dem som går over i sanitetsgruppene og vil bli førstehjelpere og redningsmannskaper. For ungdomsledere er heftet en god veiledere i drift av lokal ungdomsgruppe med turtips og mange ideer for kveldssamlinger. Heftet er også fint for lokale lag og sanitetsgrupper som vil starte opp sanitetsungdomsgruppe. Heftet er ikke ment til å deles ut på stands med mer, til det har vi den mye rimeligere brosjyren for Sanitetsungdom. Men ungdommer som kommer til oss og vil bli med på aktiviteter skal selvsagt få heftet. 4 Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom Sanitetsungdom Orientering Sanitetsungdom Lokale aktiviteter - forslag til tema Besøke: Båresurring - Luftambulansebase Bruk av Spiderstrap - Redningshelikopterbase Kart og kompass - Politiet, lokalt eller distrikt GPS - Ambulansestasjon Norsk Grunnkurs Førstehjelp, og andre - Brann og redningsvesen førstehjelpstema: - Hovedredningssentralen - Bevisstløshet - Redningsselskapet - HLR - Andre samarbeidspartnere - Blødniger, inder og ytre - Sårbehandling - Brannskader - Brudd - Forstunig, PRICE prinsippet - Forgiftninger Go-kart - Hode-nakke-ryggskader Bowling - Nedkjøling og frostskader Sykkeltur Skadesminking Bading, basseng eller utendørs Samband Bekledning og personlig utstyr Matlaging på bål eller stormkjøkken Snøskred, teori med film og lignende Det er sikkert mange kjekke ting å finne på Andre fagfilmer - filmkveld utover denne listen, men prøv å ha fokus Tau, knuter og sikring på aktivitetsplattformen. Ikke tenk at alt skal Klatring og rappellering skje i klasserom, det blir både umulig og Friluftsliv - utstyr og bruk av dette kjedelig. La ungdommene få involvere seg Sette opp telt og lavvo og ikke vær redd for å presse litt grenser. Opplæring sjøvett - båttur Skadesminking er et spennende tema for sanitetsungdom. En lærer mye om sår og skader samtidig. Husk å ta med klær som kan skitnes til og å dekke til gulvet. 10 Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom Temaforslag til kveldsamlinger (Andre) Sosiale aktiviteter, må ikke være hovedfokus, men kan legges inn en gang i blant. Vær kreativ - la det bli spennende og kjekt Lokale aktiviteter - gjennomføring Lag en plan for en periode Lag en halvårsplan/ terminliste slik at ungdommene kan se hvilke temaer som skal Ansvarlig: Trine Solbakken tas opp. Del denne ut, legg på nettsider, del Sted: I skogholtet bak Folkehjelpshuset på FB, ha med til nye medlemmer og på Tid: 14.mai klokken 18:30, oppmøte på skolebesøk o.s.v. Folkehjelpshuset Utstyr: 2 nettingbårer, 4 ulltepper, 2 båresurringstau (trenger ikke spørre Hvem har ansvaret sanitet, kvitter ut utstyr fra depot) Hva må ungdommene ha med seg Plan for kvelden: - Type klær? - Utstyr er gjort klart før samlingen - Utstyr? - Trene dobbelt halvstikk - Mat og drikke? - Demonstrere en båresurring Klokkeslett - La ungdommene båresurre grup- Oppmøtested pevis, flere ganger Behov for at foreldre kjører - Kjøre en konkurranse (premie?) Ca. klokkeslett for avsluttet aktivitet til slutt Trenger dere hjelp fra sanitet eller andre voksne plassere utstyr på depot. - Alle blir med på rydding og Trenger dere ustyr fra sanitet eller fra Ingen behov for transport eller andre andre steder. voksne. Vokseleder er med. Må vi spørre sanitet om å bruke utstyret Ferdig ryddet senest klokken 21:00 Ringe og avtale de vi ønsker å besøke, Melding til ungdommene senest i god tid 12.mai: Dato, klokkeslett, oppmøtested, ta med uteklær. Ansvar: Thomas Bru Minne ungdommene på aktiviteten, via FB, SMS, e-post e.l. Planlegg hver aktivitet Eksempel på en plan Tema: Båresurring Båresurring er en aktiviserende aktivitet som krever trening for å bli god. Kan gjentas flere ganger og kan utvides med Spiderstrap-surring eller lignende. Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom 11 temahefte: Sanitetsungdom har fått sitt eget temahefte med informasjon til ungdomsmedlemmene og til tillitsvalgte Temahefte SANITETSUNGDOM Informasjonshefte om Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom bestilling: ring og si at dere ønsker å bestille heftene. de er gratis til gruppene, men de er kostbare å produsere så ikke bestill flere en dere trenger til å dele ut i gruppa Norsk Folkehjelp Sanitet 1 Fagblad SANITET Nr. 2/

22 SENTRALE KURS 2013 Lederkurs operativ ledelse - Instruktørkurs førstehjelp Instruktørkurs søk og redning 22. juni juni Påmelding via Informasjon: Runi Putten - sanitet@folkehjelp.no Påmeldingsfrist: 1. mai via nettsidene 22 Fagblad SANITET Nr. 2/2013

23 Møtes vi på Høvringen? sentrale kurs og sommerleir Uke 26 er fast hvert eneste år for disse arrangementene. Norsk Folkehjelp Sanitet er på jakt etter mannskaper som ønsker å bli leder eller instruktør. Sanitetsungdom jakter friske ungdommer som vil ha en utfordrende uke på leir. TEKST Runi Putten FOTO Espen Brekke Kan vi friste med en naturopplevelse av de sjeldne og samtidig gi deg faglig påfyll, kompetanseheving og selvrealisering? Høvringen og Rondane byr på variert turterreng fra skog til spennende fjelltopper på over 2000 moh, mens vi kan tilby deg et kurs du sent kommer til å glemme. Jan og Torill Vigerust er et fantastisk vertskap og bidrar til at uka blir uforglemmelig både når det gjelder måltider og opphold. Alltid uke 26 Uke 26 er en spesiell uke for oss gjennom mange tiår har det i nettopp denne uken blitt arrangert sentrale kurs, så også i år. Møtested er den norske fjellskolen på Høvringen i Rondane med ankomst den 22.juni og hjemreise den 30. juni. Norsk Folkehjelp trenger deg Vi har en formidabel økning i antall aksjoner og assistanse person, noe som viser at det stadig blir mer og mer brukt for oss. Vi er en viktig og nødvendig ressurs i redningstjenesten. En av våre ambisjoner er å levere kvalitet på de mannskapene vi tilbyr og med den økningen vi har i etterspørsel samt økningen i antall medlemmer, så har vi et stort behov for flere instruktører og ledere i Norsk Folkehjelp Sanitet. Deltakelser på kurs og konferanser de siste årene viser også at vi har en stigende tendens. Vi har siktet høyt og vi sikter enda høyere derfor vil vi gjerne ha deg som deltaker på årets sentrale kurs. som «prøvekaniner» og ungdommene får et faglig tilskudd som bidrar til at de blir enda mer engasjerte for en fremtidig frivillig innsats i Norsk Folkehjelp Sanitet. Som regel har vi også besøk fra eksterne samarbeidspartnere. Lørdag gjennomføres en felles øvelse for alle kursene og sommerleiren. Det er ikke mangel på oppdrag denne dagen, som bruker å starte med søk etter savnet. Ut over dagen inntreffer mange uheldige hendelser som gjør at de fleste får deltatt å oppleve øvelsen på nært hold. Sanitetsungdom er forøvrig ute på mange aktiviteter uten sanitetskursene. De overnatter i lavvo, går på fjellturer, fjellklatrer og prøver seg i taubane for å nevne noe. sikrer mannskapsvekst For lagene våre er det en investering i fremtiden å ha egne instruktører og ledere. Vi ser klart at de lagene som har tatt denne investeringen også har en stigende tendens i forhold til samarbeid med oppdragsgivere, opplæring av egne mannskap og rekruttering.da håper vi at du, mens du har lest denne artikkelen, har blitt overbevist om at nettopp DU skal søke på årets sentrale kurs! stort personlig utbytte Tilbakemeldinger fra tidligere deltakere er at de har hatt en fantastisk uke. Forventninger, utfordringer, opplevelser og nye bekjentskaper har fulgt som perler på en snor og dette har bidratt til at uka har vært uforglemmelig. Dette kan dere lese mer om under spalten «3 i folkehjelpa». sommerleir for sanitetsungdom Samtidig med sentrale kurs arrangeres også sommerleir for ungdom. Erfaringene fra tidligere år er at dette er en suksess. De ulike kursene benytter deltakere på sommerleir Fagblad SANITET Nr. 2/

24 SOMMERLEIR 2013 Sanitetsungdom inviterer til leir på Høvringen i Rondane Over en uke med aktiviteter, fag og mye sosialt 22. juni juni Førstehjelp - Redningstjeneste - Friluftsliv Sommerleir i 2012 ble en stor sukses. Vi har 25 plasser i år, meld på tidlig Informasjon: Espen Brekke, sanitetsungdom@folkehjelp.no, tlf: Påmeldingsfrist: 1.mai via nettsidene Dramatisk syn: Øvelsen var lagt opp på en realistisk måte, og øvelsesutbytte var godt. 24 Fagblad SANITET Nr. 2/2013

25 To deltakere på Høvringen i 2012 en fantastisk uke TEKST Runi Putten TEMAHEFTE Runi Putten Lederkurs operativ ledelse Thomas Langerud, Norsk Folkehjelp Oslo, deltaker på Lederkurs operativledelse Årsaken til at jeg søkte om deltakelse på sentrale kurs var at jeg har drevet med redningstjeneste i Norsk Folkehjelp i år nå, og har vært med på en del leteaksjoner opp gjennom årene. Jeg var på jakt etter nye utfordringer, og hadde spesielt lyst til å lære meg mer om de vurderinger og avveininger som ligger til grunn for gjennomføringen av en ettersøkning - hvilke teorier man jobber ut fra, og hvilke metodeverk som finnes. Jeg har i flere år hatt lyst til å søke på lederkurset, men det har ikke egentlig passet før i fjor. Det mest spesielle med sentrale kurs er nok at dette er kurs på øverste nivå i vår organisasjon. Derfor tiltrekker det dyktige og motiverte deltakere, samtidig som instruktørstaben er de beste fagfolkene vi har. Det gjør det veldig inspirerende. I tillegg er det en hel uke med faglig fordypning og trening i et fantastisk naturområde - bare det burde være motivasjon nok for å melde seg på! Spesielt er det også at man samler så mange folkehjelpere på ett sted, og benytter den muligheten til å øve sammen. I 2012 hadde vi blant annet flere aktiviteter sammen med sanitetsungdommen, som er utrolig morsomt. Jeg liker så absolutt å være instruktør/leder. Jeg har i etterkant av kurset fått prøve meg litt som leder under aksjoner, og det er en helt ny utfordring som jeg føler at jeg vokser masse på. Jeg er nok en sånn person som drives av utfordringer, hvis jeg ikke pusher meg selv til å gjøre nye ting så blir jeg fort lei. Og for å holde motivasjonen oppe for å drive med den utrolig viktige jobben som vi gjør i redningstjenesten, er det derfor viktig at vi gis nye utfordringer når det trengs. Jeg kan love dere at aksjonsledelse gir mange nye og alvorlige utfordringer. Det jeg liker best med ledelse, er at man nå i veldig stor grad må forholde seg til et stort spenn med ulike mennesker. Og selvfølgelig blir jeg motivert av alvoret i det vi driver med. Ikke bare er det alltid et menneske i andre enden av en leteaksjon, men det er lagledere og søksmannskaper, ledere fra politi, Forsvaret, pårørende, media og andre samarbeidspartnere i redningstjenesten som man nå skal forholde seg til. Jeg opplever også at politiet i stor grad legger vekt på våre innspill og vurderinger, selv om dette varierer noe fra innsatsleder til innsatsleder, og fra politidistrikt til politidistrikt. Det gjør at våre vurderinger direkte påvirker utfallet av en aksjon. Det ansvaret gir meg veldig mye ydmykhet, men også stor motivasjon for å bli bedre som leder. Den motivasjonen håper jeg er det som driver oss alle i redningstjenesten, og pusher oss til alltid å ville bli bedre. Ta utfordringen meld dere på sentrale kurs! Jeg kan garantere at dere vil få en flott uke med masse spennende utfordringer og hektisk læring i et flott naturområde. For ikke å snakke om faglig fordypning med de mest erfarne instruktørene og lederne vi har i organisasjonen Instruktørkurs søk og redning Margaret Elise Eidissen, Norsk Folkehjelp Midt-Troms og deltaker på instruktørkurs søk og redning. Årsaken til at jeg søkte på sentrale kurs var lysten til å lære noe nytt og få nye utfordringer. Jeg hadde året før sett bilder fra kursstedet Høvringen og ble helt fasinert av naturen. Det som jeg synes er spesielt med sentrale kurs er: at det er mange folkehjelpere i alle aldre som møtes. Vi deler opplevelser, erfaringer og lærer av hverandre. Kursstedet i seg selv, Høvringen, er jo bare helt fantastisk. En morsom historie.. Det er mange av disse, men: Vi på kurset mitt skulle holde undervisning i båresurring for Sanitetsungdommen. Vi startet ivrig opp og ungdommene var like ivrige. Ved siden av der undervisningen foregikk holdt det tre geiter til. Disse syntes tydeligvis ikke undervisningen var like underholdene, da de begynte å skalle hodet sitt i veggen i ren frustrasjon. Det er jo kjempe artig å være instruktør! Det er en fantastisk opplevelse å få lov til å lære opp nye medlemmer og se at de mestrer den nye kunnskapen. En lærer også selv ved å være instruktør. En oppfordring til potensielle deltakere: Det er ingen ting å tvile på! Sleng inn søknad nå! Trivelige mennesker og fantastisk natur, kan ikke bli bedre :o) Fagblad SANITET Nr. 2/

26 besøker lokale redningsgrupper og ungdomsgrupper: Det er imponerende hva de frivillige redningsgruppene på Island har av mannskaper og utstyr. Bildet er tatt fra et tidligere besøk da en startet dialogen om utveksling for ungdommer. Sanitetsungdom til Island september TEKST Espen Brekke FOTO Espen Brekke og Einar Eysteinsson Endelig er opplegget for utvekslingtur til redningsgrupper på Island i boks. Turen gjennomføres fra september, fra torsdag til søndag. En må altså ha fri fra skole/ jobb torsdag og fredag. Sentralt Ungdomsutvalg Sanitet (SUS) bruker en del utvekslingsmidler på turen slik at utgiftene for hver enkelt blir så lave som mulig. SUS ønsker at alle som er interessert i å være med på denne turen om å melde seg via skjema på nettsidene. Det blir en gruppe på totalt 10 personer som reiser over til Island. På Island skal en besøke lokale redningsgrupper og deres redningsstasjoner. De fleste redningsgruppene har ungdomsgrupper med samme målgruppe og fokus som Sanitetsungdom. Hovedmålet med turen er derfor å møte ungdommene på Island for å utveksle erfaringer og lære av hverandre. Det blir lagt opp til en del felles aktiviteter. Ønsker DU å være med? Alder: år Aktiv i sanitetsungdomsgruppe Må avholde en temakveld om oppholdet etterpå Skriftlig søknad via nettsidene til sanitetsungdom Innen 15.mai Pris: kroner Bindende påmelding, egenandel må være betalt innen 1.juni 26 Fagblad SANITET Nr. 2/2013

27 QUANTUM varmesøkende kamera PULSAR Quantum varmesøkende kamera er en ny profesjonell serie med følgende funksjoner: Må prøves! Samme bilde natt som dag Se gjennom tåke og røyk Lang rekkevidde opptil 900m Høy oppløsning i display 640x480 p Samme oppløsning i hele bildet Frostsikker høykontrast OLED skjerm Germaniumlinse med intern fokus Microbolometer sensor fra ULIS Rask oppstart (under 10 sekunder) Kalibrering under 2 sekunder Valgfritt mellom White Hot eller Black Hot Uttak for video PAL/NTSC Kompakt og lett, karbonfiberhus, ca 50gr. Innstilling for lysstyrke og kontrast Digital zoom 2x, Stativfest Bruksområde temperatur -30 /+ 50gr.C Drives av 4 stk AA batterier og leveres med ekstra batterimagasin. Mulighet for tilkobling av ekstern strømkilde Oppfriskningsfrekvens 9Hz eller 30 Hz v.nr. modell Oppløsning Sensor pix. Rekkevidde Oppfrisknings frekvens Forstørrelse (uten zoom) Pris. Veil Kr HD38 384x m 30Hz 2,1x , LD38 384x m 9Hz 2,1x , HS19 160x m 30Hz 2,5x , LS19 160x m 9Hz 2,5x ,- Spesialpriser til Norsk Folkehjelp og Røde Kors. Send oss og få prisliste! Industriveien 8b 6517 Kristiansund N Tlf fax teno@tenoastro.no Fagblad SANITET Nr. 2/